Stikkord: Jobling House (på the Forge)
-
Noen (som Detroit-politiet som nektet meg å komme inn i USA) henger seg kanskje opp i, at jeg skylder University of Sunderland penger. Men jeg har også en erstatningssak mot de. For hver kveld (til det ble nesten som en vane) så starta noen brann-alarmen, og det var i et bolig-kompleks, som universitetet tvang meg til å bo i, ettersom at de ikke ville gi meg egen leilighet der (noe de hadde skrytt av i et brev, at man kunne få)
(Samme link som overfor)PS 2.Det var også sånn, at halvveis i studieåret (når jeg endelig hadde blitt kjent med de jeg bodde sammen med) så forlangte universitetet, at jeg/vi skulle flytte, til noen andres leilighet (og da syntes jeg, at det bli litt for mye av det gode (når det gjaldt det sosiale) så da flytta jeg heller til London, noe jeg har skrevet mer om i Min Bok 7):
(Samme link som overfor)PS 3.
Det var også flere grunner til, at jeg valgte, å flytte til London.
Og det har jeg forklart mer om, i Min Bok 6, da.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Min Bok 6 – Kapittel 52: Mer fra den første tiden i Sunderland
En av de første ukene i Sunderland.
(Mener jeg at det må ha vært).
Så hendte det en rar episode, (husker jeg).
Jeg kom gående, fra Metro-stasjonen i Millfield, i retning av the Forge, (eller forelesningene), da.
Og akkurat da jeg kunne se the Forge, (etter å ha rundet en sving, i ‘student-veien’).
Så så jeg det, at det brant, i en søppelkasse, i ‘student-veien’, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Først så tenkte jeg det, at denne søppelkasse-brannen, ikke var noe alvorlig.
Siden den søppelkassa stod ved siden av en mur, som gikk langs veien, da.
(Noe sånt).
Men så så jeg det, at rett over muren.
Så var det et slag påbygg, av tre, på et murhus, da.
Så jeg lurte på det, om flammene fra søppelkassa.
Kunne tenkes å antenne huset, da.
(Noe sånt).
Så jeg husker at jeg lurte på om jeg skulle ringe brannvesenet.
Men jeg tenkte det, at brannen vokste så raskt.
At det nok ikke ville være noe poeng, i å ringe, til brannvesenet.
For den søppelkassa ville nok da ha vært brent opp, før brannvesenet hadde kommet fram.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg hadde vært innom Tesco, i Bridges-senteret, i Sunderland sentrum, på vei hjem, fra St. Peter’s Campus.
Og der hadde jeg blant annet kjøpt meg en halvannen liter-flaske, med vann, (av merke Highland Spring, eller noe sånt, vel).
(Noe sånt).
Så jeg reagerte raskt, da.
Og åpnet den vannflasken.
Og klarte akkurat å slukke flammene.
Ved å helle vannet i flasken, mot der flammene hadde fått tak, liksom.
Et stykke ned i søppelkassa, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En student, som hadde gått en del meter foran meg.
Han kom bort til meg, omtrent da jeg var ferdig med å slukke brannen, vel.
(Noe sånt).
Og jeg tenkte liksom høyt da, om jeg skulle ringe brannvesenet.
(Etter at jeg hadde slukket brannen).
Men ble så enig, med han andre studenten.
I at brannen var ordentlig slukket, da.
Så vi syntes ikke at det virka som, at det var noen vits i, å ringe brannvesenet, da.
(Og det dukket også et par kvinnelige studenter opp, som liksom kom traskende, noen meter bak oss, da.
For de hadde også etterhvert rundet den svingen, i ‘student-veien’, da.
Og disse skjønte vel kanskje ikke helt, hva som hadde foregått.
Så det var nok antagelig ‘like smart’, å komme seg bort, fra der brannen hadde vært.
Før disse utenlandske student-damene, (med dårlig engelsk), liksom begynte å misforstå et eller annet, (eller bli urolige), da.
Noe sånt).
Og jeg husker at jeg tenkte høyt.
Og klagde over det, at jeg måtte drikke ‘tap-water’, (siden jeg hadde helt ut drikkevannet mitt), da.
(For vannet i springen, det hadde jo Federica anbefalt meg, å ikke drikke, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også det, at det satt en britisk student, (må han vel ha vært), i et vindu, i en av de øverste etasjene, i Jobling House, (på the Forge).
Og liksom fulgte med, på det som foregikk, (rundt den søppelkasse-brannen), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
-
Min Bok 6 – Kapittel 42: Mer fra Pia og dem sitt besøk på the Forge
Det var ikke sånn at det bare gikk med en eske med billig Carlsberg-øl, under dette julebesøket, til Pia og dem.
Nei, vi kjøpte vel ihvertfall et par sånne esker til, (mener jeg å huske).
Og Pia begynte å få et slags sentimentalt anfall, (i fylla da), husker jeg.
Og sa noe sånt som at: ‘Jeg er så glad i broren min jeg’.
(Noe sånt).
Men dette kan jo ha vært at Pia kødda også, (vil jeg si).
For hu har jo hatt drama, som valgfag, på barneskolen, (mener jeg å huske).
Så det kan godt være at Pia bare lot som at hu var glad i broren sin, (nemlig meg), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og når disse ‘kjærringene’ skulle dra tilbake igjen, til Norge.
Så bestilte de en taxi, (husker jeg).
Og da den taxien stod på plassen mellom Jobling House og Marr House.
Og jeg skulle si ‘hadet’.
Så satt Pia lenge inne i drosjen, og sa til meg, at: ‘Bli med tilbake igjen til Norge da’.
(Noe sånt).
I flere minutter, da.
Så det var jo som noe helt absurd, (må jeg si).
Det var jo en helt merkelig og umoden oppførsel, må jeg si.
(Som han Iwo også stod og så på, husker jeg.
For han ville også være der, når Pia og de skulle dra hjem, (husker jeg).
Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia og dem begynte etterhvert å spise mer og mer inne i leiligheten til Julian, (mener jeg å huske).
(Av en eller annen grunn).
Og den siste kvelden, så dukka plutselig Pia opp, i ‘min’ leilighet, (mener jeg å huske).
(Etter å ha spist middag, sammen med Siv og Julian, vel).
Og så spurte Pia om jeg hadde noe mat, som de kunne spise, som kveldsmat.
(Noe sånt).
Og jeg svarte at jeg hadde en pakke kylling-nuggets, (fra Aldi), som lå i fryseren, da.
(Noe sånt).
Og dagen etter, så hadde Pia med den pakken, med kylling-nuggets, inn igjen, i ‘min’ leilighet, da.
Og sa at det ikke ble til, at de spiste den, likevel.
(Noe sånt).
Og da var de kyling-nuggetsene rimelig ekle, (må man vel si).
De var ikke frosne lenger da, (for å si det sånn).
De var liksom halvtinte da, (må man vel si).
Så jeg vet ikke hvor disse kylling-nuggetsene kan ha vært hen, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 6 – Kapittel 33: Mer fra the American Party
Etterhvert, så fikk jeg nok, av den amerikanske festen.
Og gikk ut av Marr House.
For å gå de få titalls meterne, bort til Jobling House, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og akkurat da, så dukket Dominika, (som heter Teske til etternavn, tror jeg, og som Magnar Skorven, fra University of Sunderland, har fortalt meg, (nå, høsten 2013), at jobber som sports-reporter, for en polsk TV-kanal), opp der, (på plassen mellom Marr House og Jobling House), i en taxi, da.
Jeg sa ikke noe, til Dominika.
For jeg regnet med at hu hadde blitt med en eller annen student, (eller ihvertfall en som hadde vært på the American Party), som bodde i en annen del av Sunderland, da.
Og så tatt en taxi tilbake, til the Forge.
Etter å ha hatt denne sex-en, da. (som Dominika og venninnene hennes prata om, noen timer tidligere, inne på den nevnte festen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter å ha sett det, at Dominika sannsynligvis hadde hatt sex, da.
Så følte jeg meg litt mislykka, (husker jeg).
Så jeg fant den vodka-flaska, som jeg blant annet hadde gitt en drink fra, til Anja, på festen på rommet til Iwo, (mens Federica og Rosario, hadde fest, i lounge-en, i leiligheten ‘vår’).
For den vodka-flaska, den var nesten halvfull, da.
(Eller en tredel full, ihvertfall.
Noe sånt).
Og det var en 0.7-liters flaske, vel.
Så det var forsatt en del ‘moro’, i den flaska, da.
(For å si det sånn).
Og så dro jeg tilbake, til the American Party igjen, (husker jeg).
For å se om jeg klarte å være like heldig, som Dominika, når det gjaldt å finne noen passende partner, av det motsatte kjønn, å ha sex med, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Tilbake i ‘fest-leiligheten’, så var Stephanie Madonna fortsatt der da, (husker jeg).
Hu prata med noen andre amerikanske studinner, (mens de satt på gulvet vel), og sa det, at hu pleide å dra på Broadway, (for å se teaterstykker), når hu bodde, hjemme i USA, da.
Og da spurte jeg henne, om hu bodde i New England, (husker jeg).
For jeg hadde vel lest om den delen, av USA, på nettet, (eller noe sånt), da.
Og det gjorde hu da, svarte hu.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Like etter det her, så så jeg plutselig det, at det lå en hasjklump, (på cirka et eller to gram vel), på gulvet, husker jeg.
Og jeg kjeda meg litt.
(Og hadde kanskje drikki opp vodkaen).
Så jeg spurte Stephanie Madonna, (og venninnene hennes), om vi skulle røyke den hasjen, da.
(Kanskje bare for å ha noe å si, jeg og.
Siden jeg var den eneste, som var der, som ikke hadde engelsk, som førstespråk, vel.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men når jeg spurte Stephanie Madonna, (og venninnene hennes), om vi skulle røyke, den hasjen, (som var innpakket i plastfolie, husker jeg).
Så svarte ikke Stephanie Madonna noe, (husker jeg).
Men hu begyngte bare å prate om meg, (om at det var første gangen, som hu hadde lagt merke til noe ved meg, eller noe sånt), til en av venninnene sine, (husker jeg).
(Og hvor det blei av den hasjklumpen, til slutt, det veit jeg ikke).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Stepanie Madonna dro meg også med, ut av Marr House.
(Hu leide meg, vel.
Så jeg trodde nok kanskje at hu ville kline, eller noe sånt, da).
Og så dro hu meg inn, på en fest, (var det vel), som var i første etasje, i en annen blokk, (enn der jeg bodde), i Jobling House, da.
(Av en eller annen grunn).
Og da må vel klokka ha vært rundt 4-5 om natta, (hvis ikke enda seinere), tror jeg.
(Og vi var bare inne på festen der, (som var i en slags stor stue vel), en kort stund.
Mens hu Stephanie Madonna, ga en eller annen beskjed vel, (eller noe sånt), til en ganske voksen kar der, vel.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Stephanie Madonna sa også det, (denne kvelden), at hu skulle invitere meg, på en nyttårsfest, som hu skulle ha, dette året da, (husker jeg).
(Men det ble ikke noe av, husker jeg.
Så hu tulla kanskje bare.
Hva vet jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det satt også en gjeng britiske ungdommer, ute på gangen, på denne festen, husker jeg.
(Etter at jeg kom tilbake, med vodka-flaska).
Og de, (en ganske kraftig gutt i begynnelsen av 20-åra vel), mener jeg at jeg overhørte, at sa om meg, at jeg virka skummel, (eller noe sånt), siden jeg hadde både Dr. Martens-sko, (jeg hadde noen lave Dr. Martens sko, (uten vernetupper), som jeg likte, fordi at de hadde luftsåler da, som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4), og vodkaflaske, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det dukket også opp en annen britisk gutt, på denne festen, (eller nachspielet), husker jeg.
Og det var en femi, (eller transvestitt), husker jeg.
(Hvis jeg skjønte det riktig, ihvertfall).
Og da begynte jeg å lure på, hvordan folk, som disse amerikanske studinene var, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På begynnelsen av denne kvelden.
Så husker jeg forresten at jeg nevnte det.
Mens jeg chattet, med en av de amerikanske studinene.
At tenåringsjentene i Sunderland, kalte sigaretter for ‘tabs’ da, (hvis det ikke var ‘tubs’), husker jeg.
(Som jeg har skrevet om, i et av de første kapitlene, i denne boken).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter festen, så satt jeg meg, i the lounge, (husker jeg), i ‘min’ leilighet, da.
Og spiste noen peanøtter, (eller noe sånt), som jeg hadde hatt, på rommet mitt, da.
(Noe sånt).
Og Iwo la vel merke til det, (at jeg satt i lounge-en), på morgenkvisten, da.
Da han stod opp, (eller om han bare skulle på do, eller noe sånt), i 6-7-tida, kanskje.
(Noe sånt).
For han åpnet vel da døra, til the lounge, og sa hei til meg, (eller noe sånt), vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 6 – Kapittel 15: Mer fra the Forge
Det var ikke sånn, at det kun var utvekslingsstudenter, som bodde, på the Forge, (husker jeg).
Nei, da.
I blokk 3, så bodde utvekslingsstudentene, i de to leilighetene, som var, i første etasje.
Mens i etasjene ovenfor.
(Det var vel kanskje fire-fem etasjer, tilsammen, på the Forge.
Noe sånt).
Så var det britiske studenter, som bodde da, (husker jeg).Og disse syntes jo at brannalarmen var så morsom, da.
Så de første ukene, (eller om man skal si de første månedene), så startet jo brannalarmen, i gjennomsnitt en gang, hver kveld, (må det vel ha vært).(Noe sånt).
Så sånn var det.Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og når brannalarmen, (som var veldig høy), startet.
Så måtte alle gå ut, av leilighetene, da.
Og så skulle vi møtes, på plenen, som var utafor vinduet, fra loungen, i vår leilighet, da.
Og en gang, som jeg gikk ut, av døra, av vår leilighet.
Så husker jeg det, at en av de britiske studinenne, som samtidig kom ‘travende’ ned trappa, på grunn av brannalarmen.
Det var en lyshåret skjønnhet, i 18-19-års alderen, da.
Som kom gående, i bare undertøyet.
Og med en tynn neglisje, (eller noe sånt), over skuldrene, da.
Så hu kunne jo nesten like gjerne, ha gått naken.
(Må man vel si).
Men dette var kanskje den andre eller tredje brannalarmen, da.
Iløpet av like mange kvelder.
Så folk begynte jo selvfølgelig, å bli lei av det, at brannalarmen startet, så ofte, da.
(Uten at det noen gang egentlig var brann, da).
Og etterhvert, (etter noen uker, eller måneder), så begynte folk bare å bli i leilighetene, (ihvertfall vi, i vår leilighet), mens brannalarmen gikk, da.
Det gjaldt bare å ligge i senga, med en pute over hodet.
Og vente på det, at brannalarmen, skulle bli slått av, da.
For det ble så kjedelig, med alle disse brannalarmene da, etterhvert.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det er mulig at det kan ha vært, på en av disse ‘brann-øvelsene’, at de tyske damene, i leiligheten min, introduserte meg, for Brusk, (som jo hadde gått på samme skole som meg, nemlig HiO IU, studieåret før).
Det er mulig.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det bodde forresten også en annen nordmann, på the Forge.
Og det var en som het Magnar, husker jeg.
(Etter at jeg fikk Facebook, i 2007, (var det vel), så har jeg funnet ut det, at hans fulle navn var Magnar Skorven, da.
Noe sånt).
Og han Magnar, han møtte jeg, på den sida av Jobling House, som vender ut, mot det andre bolig-komplekset, på the Forge.
Og dette var i forbindelse med, at en gjeng, av oss ‘Jobling House-folka’, skulle på Manor Quay, (eller noe sånt), tror jeg.
(Noe sånt).
Og han Magnar, han bare stod der liksom, i en gruppe, av utvekslingsstudenter, da.
Og jeg fikk ikke så bra kontakt med han Magnar, (husker jeg).
Muligens fordi at Magnar er vestlending, og kanskje litt nedlatende eller sjenert, ovenfor østlendinger, da.
Hva vet jeg.
Magnar studerte forresten til å bli sykepleier.
Og studiestedet hans, det var vel sykehuset, som lå kanskje en kilometer, (eller noe sånt), nærmere Sunderland sentrum, da.
Og å være sykepleier, det syntes vel kanskje ikke jeg, at hørtes så karslig ut, da.
Så det ble vel med denne ene ‘fylle-praten’, mellom han Magnar og meg, tror jeg.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
For det var sjelden, at jeg var i andre oppganger, enn blokk 3 sin, i Jobling House, (på the Forge), da.
(Av en eller annen grunn).
Og der bodde ikke han Magnar.
Han bodde kanskje i blokk 1, (eller noe sånt), i Jobling House, (da).
(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Og der var vel jeg kun en eller to ganger, vel.
(Noe sånt).
På et ‘Greek party’, osv.
Men til daglig, så var jeg aldri, i noen andre leiligheter, enn de to som lå, i første etasje, i blokk 3, i Jobling House der, da.
Det bare ble sånn, liksom.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
