
https://www.myheritage.no/profile-67419522-1000074/ellen-louise-ripsen-ribsskog#biography
PS.
Her er vedlegget:


PS.
Hvis det var sånn, som det står, i artikkelen overfor.
At det var snakk om, at en Beichmann, skulle få jobben, som dommer, i ‘verdens høyesterett’, (som folkedomstolen i Haag ble kalt).
Så var det kanskje litt rart.
Det at tante Ellen, hadde hippie-bryllup, med Diderik Beichmann, i bestemor Ingeborg sitt 90 års-selskap, i 2007.
Hm.
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:

PS 3.
Brevet overfor, er fra 2008.
Og det var året før bestemor Ingeborg døde.
(For å si det sånn).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Ekskona, (mora til hans sønn Joakim Nikolai), heter visst Nirvåg:
PS 2.
Norvåg skal det visst være:
PS 3.
Det var visst også feil, det riktige skal visst være Marit Nørvåg, (og hu døde visst i 2004):
https://www.myheritage.no/search-records?action=person&siteId=163977261&indId=4046200&origin=profile
PS 4.
Diderik Beichmann sin sønn Joakim Nicolai, er visst oppkalt etter sin morfar, (noe som kanskje er litt rart, siden at Beichmann vel, er en kjent general-slekt):
https://www.myheritage.com/names/joakim_nørvåg
PS 5.
Tante Ellen har/hadde jo også en sønn, som heter Joakim.
(Som var født, i 1969.
Og som var mongolid, (som min mor vel sa, på 70-tallet)).
Så det ble kanskje litt forviklinger.
Men Joakim var visst død, sa tante Ellen, (da jeg spurte), rundt årtusenskiftet.
Og Joakim bodde forresten, på institusjon, i Sveits.
(Sånn som jeg husker det, fra sommeren 1987.
Da min lillesøster Pia og jeg, besøkte tante Ellen og dem, i Sveits).
Men de sa kanskje Joakim, (om Ellen sin sønn), og Joakim Nikolai, (om Diderik sin sønn).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 6.
Mer om Beichmann-slekten:
PS 7.
Når det gjelder hvordan man skal forklare Ellen sin sønn Joakim, (min et år eldre fetter).
Så husker jeg han, fra den første ferie-dagen, (var det vel), i Sveits, sommeren 1987.
(De hadde Joakim der, den første dagen.
Men dagen etter, så var han visst tilbake på institusjonen igjen, (sa Ellen noe lignende av).
Noe sånt).
Og Joakim kunne gå.
(Han løp rundt, som en villmann, inne i stua.
Sammen med Rahel og Pia.
Husker jeg).
Men Joakim kunne ikke snakke.
(For han var så hjerneskadet/tilbakestående, da.
For å si det sånn).
Så Joakim var på et års-stadiet, (og knapt nok det), hele livet.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Men fysisk sett, så var Joakim, (sommeren 1987), som en voksen mann nesten.
Han kunne minne litt, om onkel Martin, (eller sin far Reto Savoldelli), med sitt halvlange, brune/svarte hår.
(Joakim hadde vel pasjeklipp, (det vil vel si en slags dame-frisyre), mener jeg å huske.
Noe sånt).
Men Joakim kunne ikke snakke, (og heller ikke så mye annet), for å si det sånn.
Så man kan tenke seg, en baby, som nettopp har lært seg å gå/løpe.
Men i kroppen til en voksen/halvvoksen mann, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det var vel sånn, (i Sveits).
At Pia og Rahel, liksom skulle passe Joakim.
(Eller om de lekte med han).
Men de hadde skikkelig problemer, med å styre Joakim, (husker jeg).
Og Pia skrålte og smilte, (hun frydet seg), av nærkontakten med Joakim/det motsatte kjønn, (kunne det virke som).
Pia strålte.
Og Joakim var mye kraftigere, enn Pia og Rahel.
Så de hadde en slags vill kamp, (i stua til Ellen), da.
(Noe sånt).
Og jeg var ikke så glad, i fysisk kontakt, (med gutter/menn/’mongoer’), som Pia og Rahel.
Så jeg trakk meg litt unna, denne ‘seansen’, da.
(Husker jeg).
Og jeg holdt meg litt, i døråpninga til stua.
Og så på Pia, Rahel og Joakim, (som fløy rundt som gærne der).
(Og så gikk jeg vel i en av butikkene, i Aesch, og kjøpte Pepsi osv., (noe Ellen seinere ble fornærma av).
Noe sånt.
Eller om det var sånn, at jeg var i butikken.
Og så kom jeg tilbake.
Og så hadde institusjonen vært der med Joakim.
Og så drev Joakim, Pia og Rahel, med noe slags ville/’kaute’ leker.
Som de hadde holdt på med, en stund, da jeg kom tilbake fra butikken.
Noe sånt.
Og Ellen ville visst, at det skulle være, som en slags ‘all inclusive-ferie’, å besøke henne.
Så hu nekta meg, å handle mer, i butikkene, i Aesch, (av mat og drikke).
Og så kjøpte hu først en kasse store kildevann, til Rahel, Pia og meg, (som delte et rom, på loftet).
Og så kjøpte hu noen dager seinere, en kasse store selters, til oss.
Og Ellen fortalte, at det var viktig, å drikke mye vann, (i Sør/Mellom-Europa).
Og hu fortalte, at vi ikke burde drikke vann fra springen.
(Var det vel).
Men vi kunne ta hver vår store flaske kildevann/selters, hver dag, (og drasse rundt på den), da.
Noe sånt).
For Joakim, (som fylte atten, dette året), var mye kraftigere enn meg.
Og han virka også litt vill, (husker jeg, at jeg syntes).
Så jeg tenkte, at det var best, å holde seg litt på avstand, (fra denne ‘mongoen’), da.
(For å si det sånn).
For å få ‘mongo-lus’, det var liksom ikke, det helt store.
(For å si det sånn).
Selv om Pia og Rahel, tilsynelatende nøt, å få disse ‘mongo-lusene’, (kunne det virke som).
Og dagen etter, så sa Ellen, (da jeg spurte), at Joakim ikke skulle være der, den dagen, (eller fler dager).
Og jeg kan ikke si, at jeg ble lei meg da.
(For det var jo som et mareritt, når Joakim var der.
Må man vel si).
Men meningen var vel først, at Joakim skulle der, i flere dager.
Så jeg husker at jeg tenkte, at det kanskje hadde skjedd noe.
(Med Pia eller Rahel.
For eksempel).
Siden at Joakim måtte så raskt tilbake, til institusjonen sin.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Når det gjelder Joakim.
Så var det også sånn.
At tante Ellen fikk sin datter Rahel, (med Reto Savoldelli), for hun håpet, at da ville Joakim bli normal.
Joakim var jo på et års-stadiet, (som jeg har skrevet ovenfor), hele livet.
Og Ellen trodde da, (ifølge min fars slekt, i 1979), at Joakim, (som egentlig var ni år eldre enn Rahel), da ville bli som en to-åring, når Rahel ble to år.
Osv., osv.
Så når Rahel ble myndig, så ville også Joakim være voksen, da.
Men det skjedde ikke, (som man kanskje kunne mistenke).
Og jeg husker at min farfar Øivind, var skeptisk til dette opplegget, (med et barn #2, som skulle brukes for å få barn #1 til å bli normalt).
Øivind mente, at dette ikke var etisk greit.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Man kan kanskje si, at Joakim, var som en grønnsak, som kunne gå.
(Eller at han var nesten som en grønnsak).
Min farfar Øivind, fortalte meg vel, (mener jeg vagt å huske).
(I 1979 eller 1980.
Like etter at jeg flytta tilbake til min far på Berger).
At søskenbarn ikke kunne/burde få barn.
For da kunne de få sykdommer, (som hadde med genene å gjøre).
(Noe sånt).
Og man kan kanskje forestille seg, at hvis Ellen fikk en sønn, enten med sin yngre bror Martin eller med sin far Johannes.
Så ville den ungen, kanskje blitt, som Joakim.
For Ellen giftet seg visst ikke, med Reto Savoldelli, før cirka tre år etter at Joakim ble født.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Her er mer om dette, (oversatt fra tysk Wikipedia):
PS 13.
Det står også, på tysk Wikipedia, (https://de.wikipedia.org/wiki/Reto_Andrea_Savoldelli).
At Ellen og Reto skilte seg, i 1986.
(Noe som stemmer, med det jeg husker.
For Reto bodde, på en slags middelalder-borg, (med mange koner/venner), sommeren 1987.
Dette var et sted, en halvtime cirka, med buss, (Rahel visste veien), fra Aech.
Og Ellen bodde i lag, med en afrikaner/neger, som het Dieter, sommeren 1987.
Husker jeg).
Så Ellen bodde, i Sveits, i mer enn 30 år.
Først fra 1972 til 1986, (i fjorten år), som kona til Reto Savoldelli.
Og så bodde hu der, som ungkarskvinne/’divorcee’, fra 1986 til 2007.
(Noe sånt).
Så hu bodde i Sveits.
(Hu bodde i den tysktalende delen av Sveits.
Rett utafor Basel).
Fra 1972 til cirka 2007.
Det vil si, i cirka 35 år, da.
Så Ellen kan man kanskje si om, at har blitt tysk, etter at alle disse årene, i/ved Basel.
(Hennes datter Rahel, trives visst, som plomma i egget, i Berlin, (hvor hu har bodd, i mer enn 20 år nå vel).
Så det kan tyde på, at disse, (Rahel og Ellen), liksom er tyske, (mer enn sveitsiske/norske).
Og Rahel har ikke norsk som førstespråk.
Hun snakker knapt norsk, (sånn som jeg husker det).
Men hu snakker sveitsertysk, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Basel ligger visst, nesten på grensa, mellom Frankrike, Tyskland og Sveits.
(Ifølge Wikipedia).
Og Rahel snakka ikke reint sveitsertysk, (sånn som jeg husker det).
Hu brukte også franske ord, (som ‘salute’), når hu hilste på naboene, (om kvelden), på nasjonaldagen, (etter at Ellen og dem hadde henta Pia og meg på flyplassen), sommeren 1987.
Og Basel sin flyplass, ligger i Frankrike.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Det står også, i artikkelen, fra tysk Wikipedia.
At Reto sine foreldre, var italienske immigranter, (i Sveits).
Men jeg trodde, at Reto, også var litt sveitsisk.
Men det er mulig, at jeg blander, med noe jeg lærte, på Berger skole, (av klasseforstander Allum vel), på begynnelsen av 80-tallet.
Nemlig at språket i Sveits, (et av fire offisielle språk), heter reto-romansk.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
| Erik Ribsskog |
| Kondolerer |
PS.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2010/02/dette-var-vel-det-siste-brevet-jeg-fikk.html
PS 2.
Det var vel sånn, (hvis jeg husker riktig), at bestemor Ingeborg kalte det et ‘hippie-bryllup’, det som tante Ellen og Diderik Beichmann hadde, (i bestemor Ingeborg sitt 90 års-selskap), i 2007.
Men det har muligens også vært, en slags ‘hippie-skilsmisse’, etter at bestemor Ingeborg, (som døde i 2009), skrev brevet ovenfor, (i 2008).
For tante Ellen nevnes ikke, i (Johan) Didrik Beichmann sin dødsannonse, øverst i bloggposten.
(For å si det sånn).
Og da er de vel ‘hippie-skilt’, (må man vel gå ut fra).
Så om tante Ellen er ‘hippie-enke’, (eller ikke).
Det kan man kanskje lure på.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Når det gjelder Diderik Beichmann.
Så snakket jeg muligens litt med han, på telefonen.
Etter at bestemor Ingeborg døde, (i 2009).
(Dette var mens jeg bodde, i Leather Lane, i Liverpool.
Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
For da var jeg i skikkelig ‘kladdeføre-forhold’, i England, (for å si det sånn).
Og jeg lurte vel på, hvor det ble av, min del av arven, etter bestemor Ingeborg, (siden at min mor døde i 1999).
(Noe sånt).
En morsarv, som jeg fortsatt ikke har fått.
Og det var tante Ellen og onkel Martin som hadde fått i oppdrag, av Larvik tingrett, å fordele arven.
(For å si det sånn).
Og da snakka jeg muligens litt, med Diderik Beichmann, på telefonen, (fra England).
(Mener jeg vagt å huske).
Men det var vel bare noen slags formaliteter, (mens vi venta på at tante Ellen skulle dukke opp ved telefonen), sånn som jeg husker det.
(Noe sånt).
Og jeg møtte vel aldri Diderik Beichmann.
Hvis ikke det var sånn, at det var Diderik Becihmann, som hadde, en fest, (i forbindelse med at tante Ellen var på Norgesbesøk), på Grunerløkka, høsten 1992.
(Mens jeg avtjente førstegangstjenesten i infanteriet).
Hm.
Og Diderik Beichmann likte isåfall blant annet Aldeous Huxley sine bøker, (‘Vidunderlige nye verden’ osv.), sånn som jeg husker det.
Eller, han ble skremt av disse bøkene.
(Han ville ikke ha det på seg, at han likte denne fremtidsverdenen til Huxley.
Mener jeg å huske.
Da jeg tok opp dette temaet.
Siden at jeg hadde lånt, denne samme boka selv, på Hoved-Deichmann, noen år tidligere.
Var det vel).
Men ellers har jeg ikke hatt noe med Diderik Beichmann å gjøre.
Selv om det var sånn, sommeren 1989.
At tante Ellen, (som var på et av sine cirka årlige Norgesbesøk), hos bestemor Ingeborg, (som da bodde i Stavern), ga meg telefonnummeret, til en av sine ‘hippe-venner’, i Oslo.
(Av en eller annen grunn).
Og det kan muligens ha vært Diderik Beichmann, som hu ga meg telefonnummeret til.
(Hvis jeg skulle tippe).
Men dette, (å oppsøke tante Ellen sine ‘hippie-venner’).
Det droppa jeg.
(Jeg dro heller på sosialen.
For å si det sånn.
Da jeg sleit, siden at NHI/Lånekassa hadde dårlig studiefinansiering).
Og det var fordi at blant annet onkel Håkon, (som er min fars yngre bror).
Han fortalte om, (på 70/80-tallet), at tante Ellen hadde hatt mye narkotika-problemer, (og vært i et belastet miljø), da hu gikk på forsøksgym, i Oslo, på 60-tallet.
Og å oppsøke et belastet miljø.
Hvem ønsker å gjøre det, liksom.
Nei, det ønsket ikke jeg ihvertfall.
(For å si det sånn).
Selv om min søster Pia klarte å lure meg med, på en fest, hos tante Ellen sin venn, (på Grunerløkka), mens jeg var i militæret.
Men da skulle også min yngre halvbror Axel, (og min yngre kusine Rahel), være med.
(For å si det sånn).
Så da var det litt vanskelig, å ikke være med, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Mer om begravelsen til Diderik Beichmann:
PS 5.
Her er mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
PS 6.
Enda mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
PS 7.
Diderik Beichmann var jo litt kjent, for å ha vunnet Dagbladet sin Dylan-oversettelses-konkurranse.
(En litt sær/søkt konkurranse.
Kan man vel kanskje si).
For noen år tilbake.
Men det var visst kjemisk fritt, for Dylan-låter, i hans begravelse, (kan det se ut som, fra bildene ovenfor).
Og det var istedet en Leonard Cohen-sang.
Og da må jeg nesten si Cohen meg her og Cohen meg der.
For Leonard Cohen var jo samboer, i mange år, med Marianne Ihlen.
(Noe jeg ganske nylig har blogget om).
Og hu hadde jo samme etternavn, som statsråd Ihlen.
Og han hadde min oldefar Johan Ribsskog, en skattesak mot, (som herredskasserer i Skedsmo).
For drøye hundre år siden, (var det vel).
Så: ‘Small world’, (er det vel man si da).
(Noe sånt).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Mer om søstera til Diderik Beichmann: