Stikkord: Johan Jørgen Holst
-
Min Bok 4 – Kapittel 6: Enda mer fra Rimi
En gang, som jeg møtte hu Sophie, på T-banen, på vei til jobb, (må det vel ha vært).
Så prata vi om studier og sånn, da.
Og jeg fortalte vel det, at jeg hadde gått to år, på NHI, men mangla sju vekttall da, på å få en grad.
(Jeg hadde 33 av 40 vekttall, da).
Men jeg fortalte vel også det, at jeg lurte på, om jeg skulle prøve å få meg en karriere, i Rimi.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var jo nedgangstider, på begynnelsen, av 90-tallet.
Og vi fikk jo høre det, det første året, på NHI.
(Av en elevrådsformann, eller noe).
At det ikke var lett, å få jobb, etter kun to år, på NHI.
Så det frista ikke så mye, husker jeg, å fortsette med studier.
For jeg var jo ikke garantert jobb, uansett, selv om jeg fikk med den kandidat-graden, fra NHI.
Og en ting som ihvertfall ikke fristet.
Det var å få mer gjeld.
For jeg syntes vel at jeg hadde nok studielån.
Den regningen, på 5-6.000, som jeg fikk fra Lånekassa, mens jeg var i militæret.
Den ga litt avsmak, på å ta opp mer lån, må jeg si.
Siden jeg jo fikk den regninga, mens jeg avtjente førstegangstjenesten.
Noe som jeg nesten syntes, at var som å få et slag på trynet.
Hvordan forestilte Lånekassa seg det, at en som tjente 900 kroner hver fjortende dag, skulle klare å betale en sånn regning?
Nei, det ble bare dumt, syntes jeg.
Så jeg bestemte meg for det da, (i 1993), at jeg ikke ønsket å ha mer studielån, da.
Og istedet så satset jeg bare på å få meg en karriere, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det var ikke sånn, at det å jobbe i butikk, var plan A.
Nei, det jeg egentlig ønsket, etter at jeg var ferdig med militæret.
Det var å få meg en kontorjobb, som ikke var så slitsom, sånn at jeg kunne drive med programutvikling, (sånn som å for eksempel fortsette med kryssordprogrammet mitt), på fritida.
(Noe jeg vel også fortalte om, til Glenn Hesler og muligens søstera mi vel.
At jeg ville prøve å få til.
Og jeg prata vel også om det her, med han jeg haika med, fra ved Ilseng der, mens jeg var i Geværkompaniet, (innimellom EU-diskuteringa).
(Dagen før jeg møtte Nina Monsen, for siste gang, på Stovner Senter, våren 1993).
At jeg syntes at det var artigere, å jobbe med programutvikling, enn i kassa, i en butikk, for når man drev med programutvikling, så fikk man liksom se et resultat, av alt arbeidet, da.
Mens når man jobbet i kassa, i en butikk, så var det liksom ganske hardt arbeid, hele tiden, uten at man fikk se noen særlig resultater av det, da.
Ihvertfall ikke som en vanlig kassamedarbeider).
Så jeg søkte masse kontorjobber da, etter militæret.
Men jeg fikk ingen av dem.
(Av en eller annen grunn).
Så man kan si det, at å få en datajobb, det var plan A.
Men sjansen for å få det, trodde jeg var liten, etter at jeg ikke fikk en datajobb, i Forsvaret.
Så da gikk jeg for plan B, som var å få meg en enkel kontorjobb, mens jeg drev med programutvikling, som selvstendig næringsdrivende, på fritiden.
Men det gikk også i vasken, siden jeg ikke fikk meg en kontorjobb.
Så da gikk jeg for plan C, som var å få meg en karriere i Rimi.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og søstera mi bodde jo også hos meg.
Så studier var egentlig lite aktuelt.
For søstera mi var også arbeidsledig, og hu hadde enda mindre penger enn meg.
Og vi hadde felles økonomi, (må jeg vel si).
(Eller egentlig min økonomi, må jeg vel si.
For søstera mi var vel treig, med å registrere seg som arbeidsledig, (eller noe sånt)).
For jeg husker det, at etter at jeg fikk de tre vaktene i uka, på Rimi Nylænde.
Så tenkte jeg jo sånn, at stormen var ridd av liksom, (når det gjaldt økonomien min).
Men da var det en siste regning igjen da, å betale.
Husker jeg, at søstera mi gjorde meg oppmerksom på.
Også satt søstera mi meg liksom på prøve da, og spurte hvordan jeg skulle få betalt den regningen, da.
(Som jeg ikke husker akkurat hva var nå).
Og da sa jeg det, (siden jeg jo visste at jeg hadde kontroll, jeg hadde jo tre vakter i uka, på Rimi Nylænde, og en vakt hver fjortende dag, på Rimi Munkelia, så med ekstrajobbing på Rimi Karlsrud, (når noen var syke der), så ble det nesten som heltid, og husleia på Ungbo, den var jo bare 1600 kroner, i måneden, eller noe, så da klarte jeg meg jo greit, for å si det sånn), at jeg får ringe faren min, og høre om jeg kan låne noe penger av han.
For jeg måtte jo svare noe til Pia da, syntes jeg.
Og da fikk jeg låne tusen kroner, av faren min, husker jeg.
Som han satte inn på kontoen min, eller noe.
Når skal du ha tilbake de pengene, spurte jeg.
Det skal jeg si fra til deg om, svarte faren min, da.
Og det hørte jeg aldri noe mer om.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men da var jeg/vi egentlig over kneika.
For da hadde jeg jo fått en god del faste vakter og sånn.
Men Pia maste litt da, om en regning.
Nå husker jeg ikke hvilken regning, som det kan ha vært, igjen.
Men om den regningen hadde ligget, i en ukes tid, så hadde vel ikke det vært verdens undergang, kanskje.
(Uten at jeg husker nøyaktig hvordan regning det her var, igjen).
Men søstera mi maste da, så jeg måtte nesten svare noe da, syntes jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg hadde jobbet noen måneder, på Rimi Nylænde, så skulle jeg på jobbintervju, som assistent, på Rimi Klemetsrud, (der hvor det heter Rimi Mortensrud nå).
Distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, hu hadde jeg hatt et eller to møter med.
Og til henne, så hadde jeg sagt det, at målet mitt, det var å bli assisterende butikksjef eller butikksjef.
(Så målet mitt var ikke å jobbe i Rimi, resten av livet.
Men Magne Winnem han sa det til meg.
At når man først hadde begynt å jobbe i Rimi, så så det bra ut, på CV-en, at man hadde vært butikksjef.
Så jeg satsa på å først bli assisterende butikksjef eller butikksjef da.
Og så kanskje fortsette innen data, som var mitt egentlig felt, da.
Når jeg hadde fått mer kontroll på økonomien, osv).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette jobbintervjuet, det var samme dag, som utenriksminister Johan Jørgen Holst døde, husker jeg.
(Og det var 13. januar 1994, så jeg på Wikipedia nå).
Dette dødsfallet, det hørte jeg om, på en radio, som stod på, på pauserommet, hvor jeg satt og venta, før jobbintervjuet.
Så jeg var litt nedfor, i jobbintervjuet, da.
Fordi Holst var nesten som en helt, i Norge, på denne tiden, siden han var en av hovedpersonene, bak Oslo-avtalen, i Midt-Østen, (mener jeg å huske).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Butikksjef på Rimi Klemetsrud, det var Rune Løvdahl, (mener jeg at han het).
Det viste seg at han hadde jobbet på OBS Triaden, (eller om det var Matland).
Ihvertfall så var han onkelen, til hu Cathrine Løvdahl, som jobba i frukta, på OBS Triaden, (og som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).
Jeg fortalte at jeg visste hvem hu var da.
For jeg hadde jo prata med henne, på spiserommet noen ganger, på OBS Triaden, om at hu studerte juss, osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Løvdahl likte ikke OBS Triaden.
Men jeg hadde lest det et sted, at man ikke burde prate ‘dritt’, om sine tidligere arbeidsgivere, i jobbintervju.
Så jeg sa ikke noe dritt om OBS Triaden, da.
Før dette jobbintervjuet, så hadde jeg fått et tips, av Magne Winnem, forresten.
For distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, hu var også med på dette jobbintervjuet, da.
(Hu heiv ut en far, av en ansatt, som satt på spiserommet der, forresten, husker jeg.
Før jobbintervjuet begynte).
Og Winnem hadde sagt til meg det, at Skodvin, hu likte å prate, om alt som hadde med ‘supermarked’, å gjøre, da.
Så det var kanskje derfor, at jeg begynte å prate om OBS Triaden da, (og at det var et stort supermarked, eller noe), da.
Det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi tre gikk litt rundt, på Rimi Klemetsrud der, da.
Og jeg forklarte det, at når jeg rydda hyller, så rydda jeg sånn, at facingen, på varene, stod samme vei.
(Nemlig rett mot kundene da).
For sånn var det nemlig ikke, i de hyllene, som vi gikk forbi, på Rimi Klemetsrud, da.
Men jeg ville forklare det, at jeg prøvde å få butikken til å se bra ut, og sånn, på Rimi Nylænde, da.
Og at jeg var en perfeksjonist da, (må man vel nesten si).
Og da begynte han Løvdahl, å prate om det, at han trengte noen til å ta melkerommet.
Og da forklarte jeg vel det, at jeg var vant til å ta melkerommet, da.
(For det hadde jeg jo pleid å ta, på både Rimi Munkelia og Rimi Nylænde, da).
Uansett, så var Løvdahl og jeg, litt uenige, om ting, som hvordan OBS Triaden var og facing av hyller, (må man vel kanskje si).
Så det endte med at jeg ikke fikk den jobben, da.
Men Anne-Katrine Skodvin, hu fortalte meg det, at hu ville heller satse på meg, på Rimi Nylænde, da.
Så når våren kom, i 1994, så begynte jeg å få opplæring, som leder, på Rimi Nylænde, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, de årene, som jeg jobba, i Rimi.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Her kan man se det, at min tidligere distriktsjef, Anne Neteland, fra Rimi Kalbakken, (hvor jeg ble tullet med så mye), nå har begynt i Jernia
PS.
Her er mer om dette:
http://www.linkedin.com/pub/anne-neteland/30/18a/4a1
PS 2.
Man kan se det, (i PS-et ovenfor), at Anne Neteland, hun begynte i Rimi, _en måned_ før meg.
Hun begynte i Rimi, i _november_ 1992, og jeg begynte i _desember_ 1992, (selv om vel dette var avtalt med Magne Winnem, før den tid. Men jeg var i militæret, og skulle jobbe i julepermen da. Så sånn var det).
Likevel, så var Anne Neteland, allerede blitt distriktsjef, (om enn en rimelig ‘fersk’ en), da jeg begynte som butikksjef, (i min andre butikk, og min første, (og eneste), store Rimi-butikk), Rimi Kalbakken, i år 2000.
(Enda jeg hadde gått handel og kontor, med gode karakterer, og hadde jobbet i tre år, til sammen, på OBS Triaden og CC Storkjøp, (i kassa og på gulvet og i ferskvaren på OBS Triaden osv., som het Matland, da jeg begynte der, og var et hyper-marked, heter det vel, så den ferskvaredisken var veldig fin, med salater, fisk og kylling, og kjøttpålegg, mm.).
Og jeg hadde også hatt ledelse, organisasjon, økonomi og markedføring, mm., fra NHI, (Norges Høyskole for Informasjonsteknologi, en privat høgskole, hvor jeg gikk på et to-årig NHI-kandidat-studie, i Informasjonsbehandling, og altså også hadde mye økonomifag, mm., i tillegg til data).
Så jeg stod ganske sterkt, (mener jeg), da jeg begynte i Rimi.
Likevel, så gikk karrieren til Anne Neteland, (og andre som Kenneth, som var butikksjef på Rimi Kalbakken før meg), i ekspressfart, (må man vel si), i forhold til min karriere.
Så jeg ble nok kanskje litt forbigått, mistenker jeg nå, i min tid i Rimi.
Det begynte dårlig, for en butikksjef Løvdahl, (som hadde jobbet på Matland/OBS Triaden vel, han var ihvertfall onkelen, mener jeg, til ei ung dame, Cathrine Løvdahl vel, som studerte juss på UIO, mener jeg å huske, og som jobba i frukta, på OBS Triaden, på samme tida, som jeg jobba i kassa der. Men men), på Rimi Klemetsrud, (der hvor Rimi Mortensrud er nå), han ville ikke ansette meg, som aspirant, eller assistent, i den butikken, etter et jobbintervju, som jeg hadde der, den dagen den norske utenriksministeren Johan Jørgen Holst døde, husker jeg, (for radioen stod på, på pauserommet der, før jobbintervjuet, hvor en far, til ei dame som jobba der, også satt, og kanskje hadde satt på radioen da.
En kar som distriktssjef Anne Katrine Skodvin, kasta ut, når hu dukka opp der, husker jeg.
Så der var ikke alt ‘i henhold’ kanskje.
Var det så ille, at Holst ble drept, for å få meg i ulage, i jobbintervjuet, (siden jeg er etter Gjedde og Adeler og Løvenbalk og Odin, osv., som ledd i en slags ære/maktkamp?.
Det er kanskje litt usannsynlig, men det var kanskje noe slags ‘plott’?
Hvorfor satt han Rimi-faren der, i spiserommet, før jeg skulle ha det jobbintervjuet, og hørte på radio, for eksempel?
Hvem vet).
Jeg hadde aldri vært på Klemetsrud før, og jeg ble litt nedstemt, av den meldingen om at Johan Jørgen Holst, var død, for han var veldig høyt ansett, på den tiden, som en kjent fredsmegler, var det vel, i Midt-Østen.
Og jeg var jo norsk patriot.
Så selv om han vel var fra Arbeiderpartiet, så gjorde den nyheten meg litt nedstemt.
For jeg er vel norsk først, vil jeg si, og så Høyre-mann, (på den tiden var jeg jo mer eller mindre medlem av Unge Høyre, ihvertfall, som jeg jo har skrevet om på bloggen tidligere).
Men jeg er ikke sånn, at jeg blir hatsk, ovenfor folk som stemmer på andre partier, enn meg selv.
Kanskje jeg kunne bli det litt, på den tiden jeg gikk på ungdomsskolen, men ikke seinere vel.
Ikke i noen særlig stor grad, ihvertfall.
Man må vel tåle det, at andre har andre meninger enn seg selv, uten at man skal bli usiviliserte, av den grunn, mener jeg.
Men da sa Anne Kathrine Skodvin, at jeg istedet skulle få lov til å få litt ansvar, på Rimi Nylænde, på Lambertseter, (hvor jeg jobbet tilnærmet heltid, ihvertfall, hvis man tar med det jeg jobbet, i andre butikker, som Rimi Munkelia og Rimi Karlsrud, på den samme tida), sommeren 2004, (når butikksjefen og assistenten, skulle på sommerferie).
Og da ble jeg låseansvarlig da, og ble lært opp av butikksjef Elisabeth Falkenberg der, (og assisten Hilde, (hun som begynte i Rema, og tok med seg Rimi sin varebok, husker jeg, som jeg har skrevet om på bloggen), tidligere fra Jehovas Vitner vel, og fra rundt Furuset/Haugerud der vel, i Groruddalen).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg skal se om jeg klarer å finne ut hvilken dato, som det jobbintervjuet var igjen, på Rimi Klemetsrud, (dagen da han Johan Jørgen Holst døde).
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Den dagen, som jeg var på jobbintervju, (for jobb som aspirant, eller om det var assisterende butikksjef), hos butikksjef Løvdahl vel, på Rimi Klemetsrud, (som var samme dag, som Johan Jørgen Holst døde), det var 13. januar 1994.
(Det står på Wikipedia, at Johan Jørgen Holst døde på Nesodden.
Men jeg mener at det var mer dramatisk, og at han døde, etter å ha fått et plutselig illebefinnende, under en flyreise, midt oppi arbeidet med Oslo-avtalen, eller hva det var, nede i Midt-Østen.
Så det var en ganske dramatisk nyhet, da det skjedde, for han var vel også utenriksminister, på det tidspunktet, som han døde, hvis jeg ikke husker helt feil.
Så det burde kanskje Wikipedia ha skrevet litt mer om, uten at det kanskje er min business men.
Men men).
PS 4.
Her er mer om dette:
http://no.wikipedia.org/wiki/Johan_J%C3%B8rgen_Holst
PS 5.
Jeg må nok korrigere meg selv litt.
Den datoen, som jeg var på jobbintervju, på Rimi Klemetsrud.
Det må nok ha vært 16. desember 1993.
(Altså like før jul, det året).
For det var den dagen som Johan Jørgen Holst fikk slag.
Og jeg husker at de sa det på nyhetene, (på den nevnte transistorradioen, på pauserommet, på Rimi Klemetsrud), noe om at det skjedde Holst noe, på en flyreise.
Så jeg tror nok at 16. desember 1993, må være riktig dato, for det nevnte jobbintervjuet, (ved nærmere ettertanke).
Beklager at jeg blanda litt om dette, (som jo snart er 18 år siden nå vel).
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette, (fra Riksavisen, som vel også synes at dette dødsfallet, til Johan Jørgen Holst, kan ha vært litt mistenkelig vel. Men men):
http://www.riksavisen.no/?p=512
PS 7.
Det her tror jeg må være hu Cathrine Løvdahl, som jobba i frukta på Matland/OBS Triaden, da jeg jobba der.
(Hu som vel er niese da, til han butikksjefen, som ikke ville ansette meg, som assistent, i desember 1993, på Rimi Klemetsrud. Men men).
PS 8.
Her er mer om dette:
http://www.proff.no/rolle///591940/
PS 9.
Jeg lurer på om det her er han butikksjefen, (nevnt ovenfor), fra Rimi Klemetsrud:
http://www.facebook.com/profile.php?id=100000926322374
PS 10.
Og han jobber nå, med å selge importert boksøl, kan man vel se ovenfor, (i Brewery International, eller noe, står det vel på Facebook).
Og det som skjedde, etter at jeg begynte som butikksjef, på Rimi Kalbakken, høsten 2000.
(En butikk som er større enn det Rimi Klemetsrud var, (når det gjelder omsetning og areal), vil jeg nok tippe på, ihvertfall.
Selv om Rimi Mortensrud, (som ble bygget som del av det nye Mortensrud-senteret, der hvor Rimi Klemetsrud stod før, på slutten av 90-tallet), var mye større i omsetning, enn Rimi Kalbakken, igjen, (Rimi Mortensrud hadde vel 1.2 – 1.4 millioner i ukentlig omsetning, eller noe, mener jeg å huske, og var vel den største Rimi-butikken, i Oslo, sånn sett, (jeg kan ikke huske at noen andre Rimi-butikker hadde høyere omsetning, ihvertfall), mens Rimi Kalbakken vel lå på rundt cirka 850.000 i ukentlig omsetning, da jeg var butikksjef der. Noe sånt).
Det var at på _lille julaften_, i år 2000.
(Den travleste handledagen i året!
Hvor alle butikksjefer vel har nok med å holde oversikten over butikken.
For hvis du har en dårlig butikk, i jula, så kan man miste gode kunder, osv).
Så dukka det plutselig opp en ‘filur’, som skulle selge importert boksøl, på Rimi Kalbakken.
Så det var jo helt surrealistisk nesten, (må man vel kalle det).
Jeg hadde aldri forventa at en sånn selger, skulle dukke opp, på lille julaften, og vel ‘hefte’ butikksjefen, må man vel si.
Så det kan kanskje ha vært fordi jeg var på jobbintervju, i ‘hans’ butikk, på Rimi Klemetsrud, 16. desemeber 1993.
Og så skulle han Løvdahl da kanskje ‘hevne’ noe, i forbindelse med det?
Kanskje han ikke likte at distriktsjef Anne Kathrine Skodvin, satt møtedatoen, til midt i julestria?
Også er han kanskje ‘muslimsk’, og da kan han ikke hevne seg på damer liksom?
Er det sånn det henger sammen?
Også skal han tulle med meg, som bare jobba som vanlig medarbeier, og ikke engang hadde kontrakt på full heltidsstilling i Rimi, (på den tida, som det her møtet var).
Er det dette som foregår?
Hva vet jeg.
Men kan vel begynne å lure ihvertfall, mener jeg.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 11.
Jeg prøvde å sende en melding til Cathrine Løvdahl:
http://www.finnalle.no/level_2_trading_cathrine_l%C3%B8vdahl_licht/73423440982.html
PS 12.
Her er mer om dette:
PS 13.
Enda mer om dette:
Hei,
er det Cathrine Løvdahl fra frukta, på OBS Triaden?
Jeg jobba i kassa.
Begynte i Rimi, for hu nye kassalederen, på Lillestrøm, hu var ikke så behjelpelig, vil jeg si, til å skaffe meg vakter, når jeg hadde perm, mens jeg var i militæret.
Etter militæret så prøvde jeg å bli assisterende butikksjef, i Rimi, og var på jobbintervju, hos din onkel vel, Rune Løvdahl, på Rimi Klemetsrud, i desember 1993 vel.
Han ville ikke ansatte meg av en eller annen grunn.
Men tilslutt ble jeg selv butikksjef, på Rimi Nylænde, på Lambertseter.
Og da jeg hadde vært butikksjef der i to år, så ble jeg spurt om å begynne som butikksjef, på en større butikk, på Rimi Kalbakken.
Og da dukka han onkelen din, som var butikksjef på Rimi Klemetsrud, opp som ‘plagsom selger’ vel, på lille julaften!, (som jo er hektisk nok fra før av, skulle man tro), av en eller annen grunn.
Så regner med at det er greit å dukke opp hos dere i jula, (for jeg har kutta ut familien min).
Bare fleiper.
Men har han onkelen din noe vendetta mot meg eller noe, eller.
Hvorfor dukka han opp på lille julaften, etter det som skjedde i 1993, med at han ikke ville ansatte meg?
Den ansettelsen ble vel nesten regna som å være i boks vel.
Men men.
Hva het hu lyshåra venninna di igjen, som jobba sammen med deg i frukta.
Jeg måtte bryte opp skapet hennes, da hu slutta.
Hu var sur kanskje, siden hu ville ha noen til å bryte opp skapet?
Hvem vet.
Jobba broren din, (en høy mørk kar), på Rema på Furuset, hos Paulsen, (som eide Matland), sammen med de tidligere Matland/OBS Triaden-kassalederne Helene, (fra Finland, som snakka svensk), og ei fra Filipinene vel, som jeg har glemt navnet på, (Carmen, var det kanskje?).
Jeg fikk kjøpt en dårlig Pizza Grandiosa der engang, som noen hadde tukla med, og som så hjemmelaga ut.
Broren din kommenterte at jeg kjøpte Grandiosa der, husker jeg.
Jeg bodde på Ellingsrudåsen, men da jeg begynte på Matland, så leide jeg rom av min halvbrors far og stemor, i Høybråtenveien, på Furuset, så jeg var vant til å handle på Furuset-senteret, og det var jo ikke Rimi der, så da ble det heller til at jeg handla på Rema enn Mega, for å si det sånn.
Men men.
Du får svare hvis du har mulighet til å hjelpe en tidligere kollega med noen svar på noen spørsmål.
Mvh.
Erik Ribsskog
(Jeg jobba i kassa og også litt på gulvet og i ferskvaren, på lørdagene, på slutten av tida jeg jobba der, før jeg måtte i militæret, sommeren 1993, først vikar, heltid, og så senere deltid, ved siden av studier, andre året, på NHI, på Helsfyr).
Du studerte vel Juss, hvis jeg husker riktig, (for jeg spurte deg vel en gang, på spiserommet, om du skulle bli jurist?).
Noe sånt.
Håper du har muligheten til å svare!
-
Leserundersøkelsen viste at mange av leserne ville ha mer StatCounter. Her er det noen i Kongsberg, som søker om at Johan Jørgen Holst ble drept
VISITOR ANALYSIS
Referring Link
http://www.google.com/search?hl=en&safe=off&q=johan j%C3%B8rgen holst drept&aq=f&oq=&aqi=
Host Name
98.84-48-230.nextgentel.com
IP Address
84.48.230.98 [Label IP Address]
Country
Norway
Region
Buskerud
City
Kongsberg
ISP
Xdsl Access And Service Provider In Norway
Returning Visits
0
Visit Length
0 seconds
VISITOR SYSTEM SPECS
Browser
Opera 9.80
Operating System
Windows Vista
Resolution
Unknown
Javascript
EnabledNavigation Path
Date
Time
WebPage
6th November 2009
10:23:02
www.google.com/search?hl=en&safe=off&q=johan j%C3%B8rgen holst drept&aq=f&oq=&aqi= johncons-mirror.blogspot.com/
2009/08/vi-kan-se-at-politiet- ikke-gjr-jobben.html
http://www.google.com/search?hl=en&safe=off&q=johan%20j%C3%B8rgen%20holst%20drept&aq=f&oq=&aqi=
-
Vi kan se at politiet ikke gjør jobben sin. Orderud-drapene var antagelig iscenesatt av Mossad, (eller ihvertfall antagelig av sionistene)
Hvorfor ville så Mossad, (eller ihvertfall antagelig sionistene da), bry seg om noe som skjedde på landsbygda i Norge?
Jo, flere ting peker på at det lå noe bak Anne Orderud Pausts død der, og at det var henne som var hovedmålet og ikke foreldrene hennes, som også ble drept.
– Noen hadde prøvd å sprenge bilen hennes, i Oslo.
– Det hadde visst vært et drapsforsøk til, på Anne Orderud Paust, husker jeg fra hukommelsen.
Og hvorfor ville noen drepe en dame som bodde i Oslo, ved navn Anne Orderud Paust?
Jo, fordi hun var assistent for Johan Jørgen Holst, som døde, (eller ble myrdet), på midten av 90-tallet, mens han var utenriksminister, og var veldig kjent for å ha vært med på å snekre sammen Oslo-avtalen, fredsforhandlingene mellom Israel og Libanon.
(Dette har vel ikke avisene skrevet noe særlig om, at hun var Johan Jørgen Holst sin assistent, og visste mye om hva som hadde foregått rundt forhandlingene om Oslo-avtalen og kanskje om omstendighetene rundt Holsts dødsfall?)
Riksavisen, (som også kaller seg Bevisste Borgere av Norge), de lister opp en rekke personer, som nok har blitt drept av Mossad, (eller ihvertfall antagelig av sionistene da), Olof Palme, Anna Lindh, Johan Jørgen Holst som sagt, Dag Hammarskjöld, Knut Frydenlund, med flere:
Alt kan skje, i et land hvor “I et land hvor hjerneblødning kan fremstå som en nærmest politisk epidemi etter krigen.”, sier Norulv Øvrebotten, statssekretær for Holst (AP) og kollega av Anne Orderud Paust.
http://www.oevrebotten.com/Etblikkoverskulderen.html
Øvrebotten bekrefter at Anne Orderud Paust ville vite mye som Holsts sekretær og stenograf, og at derav således er der et sterkt motiv for å ta henne ned sammen med Øvrebotten og Holst selv. Selv Henry Kissinger hadde berømmet Holst for hans evne til å tenke stort og analytisk. Han tenkte nok FOR godt denne gang, og inntok et litt for stort pro-palestinsk standpunkt i fredsforhandlingene (Osloavtalen). Det straffet seg for dem alle tre.
Industri terrorisme
Noen mener at oljeplattformen Alexander Kielland, hvor 123 mennesker døde, ble utsatt for terrorisme, for å true våre politiske ledere til å gjøre som disse krefter ville. De har ingen hemninger. Privatfolk som skriver om dem, tas ut, i tusentals, se http://www.dissident-net.info/Du skal tie, eller dø
I 2006 døde Aaron Russo av hurtig ekspanderende kreft. Det tok bare noen måneder etter at filmen kom ut at han var borte. En veldig populær jødisk filmskaper var død. Han hadde laget filmen “Amerika – fra Frihet til Fascisme“. Et sterkt dokument imot disse krefter, og hvordan de finansierer sine aktiviteter (Federal Reserve System). Disse krefter har strålevåpen som kan gi hvem som helst kreft som står dem imot.Merkverdig hvor voldsomt fort og brutalt de dør alle som har en annen mening enn dette internasjonale terrornettverket; Stern – Irgun – Mossad – CIA – av samme ulla hele gjengen. Et utall av eksempler her; http://www.dissident-net.info
Så våre ledere har det ikke så greitt om de har forstått disse saker, som jeg tror de har. Mordene er like mye et varsko til de andre om ikke å blande seg i det internasjonale kartells saker; terror er deres middel.
Dere får studere videre karer, og finne at jeg har rett. Hvilken stilling vi inntar til disse store viktige spørsmål, er hvordan vi definerer oss selv. Ingenting betyr mer. Ikke nødvendigvis hva vi gjør og ikke gjør, men hva vi mener og tror om dette, det utgjør forskjellen, for oss selv, og for vår egen sjels velvære.
Lyset fra Norden
Denne fredens ideologi vil ikke komme fra høyresiden. De er mer en del av problemet, enn løsningen, det ser vi på spesielt Bilderberger Siv som har lært sin lekse på Bilderbergmøte i Kanada, hva som er god tone blant de rike og mektige der; Israel Uber Alles. Men det vil ikke hjelpe oss – om hun får sette de sinnsyke ideologier uti livet; PÅ VÅRE VEGNE !‘Lyset fra Norden’ har brent i mange år. Det utbrer seg via sentrum i politikken (krysningspunktet mellom høyre og venstre). En vakker dag i ikke all for fjern fremtid vil der atter reise seg en person med sine meningers mot innen vårt lederskap, innen regjering eller Storting, som vil igjen sette dette på plass, fryktløst og vakkert. I tradisjonen til vår egen Fridtjof Nansen, Dag Hammarskjöld, Folke Bernadotte, Olof Palme, Anna Lindh, Jens Frydenlund, Johan Jørgen Holst – og personlig synest jeg Støre har slike kvaliteter som disse tidligere store menn og kvinner har stått for; på våre vegne.
Vi som ikke har makt og myndighet kan bare holde pusten, – og håpe og tro.
Anbefalingen står !
J.Johansen