![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
RE: Påminnelse/Fwd: Til UD, angående baron (Adeler)-tittel
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Jan 12, 2010 at 2:23 PM | |
|
To: Størsrud Bernt <bernt.storsrud@mfa.no> | ||
| ||
PS.
Det stedet der er faktisk nesten som en slags hjemby for meg, enda vi var der mindre enn to uker.
Man kan se at huset lå like ved en ganske rolig, liten elv.
Der pleide jeg å sykle langs, med en hund som het Moses.
Man kan se tennisklubben, øverst på bildet.
Der jobba tante Ellen, og lagde iste, til meg og Pia.
Jeg mener det var svømmebasseng der, men det er det ikke nå.
De hadde vel bordtennis, tror jeg, men Pia ville ikke spille.
(Som vanlig).
Pia ville bare ligge og slappe av i en solseng, eller noe.
Så sånn var det.
Man kan se togstasjonen, hvor de hadde røykautomat.
Jeg betalte for Marlboro, og vi røyka, jeg og søstra mi og visstnok kusina vår Rahel, som var alt for ung til å røyke.
Vi ble plassert på loftet sammen der, i samme rom.
Jeg hadde aldri røyka før, men søstra mi røyka, (uten at jeg visste om det), og ville sitte på røykeplass, på flya til Basel.
Så jeg måtte liksom være voksen da, og røyke jeg og.
Men det var Pia som fikk Rahel til å røyke, siden de var jenter.
Men Rahel hadde visst rappa av Ellens indiske sigaretter tidligere.
Enda Rahel var vel bare 9-10 år.
Men men.
Derfra tok jeg og Pia også toget til Basel, og jeg dro aleine noen ganger til Basel.
For å se etter videofilmer til min tremenning, Øystein Andersen.
Jeg fant ‘Big trouble in little China’, som han ville ha, men den var for dyr, over tusen norske vel.
Noe sånt.
Men men.
Hvis man følger veien nordover, forbi tennisklubben og videre en kilometer, eller noe, så kommer man til nabolandsbyen(e), hvor det var marked, dvs. tivoli med salgsboder, karuseller og skytebane osv.
Rahel sin far, bodde sørover fra bildet, mener jeg.
(Eller sørvestover muligens, opp noen dalsider og noe sånn vel).
Og jeg hadde med hunden Moses, og gikk tur i byen.
Og slakteren prata til meg.
Og ei dame som var ute med hunden prata med meg, når jeg gikk tur langs elva.
Og da jeg skøyt på skytebanen, på tivoli, så prata en kar til meg.
Men jeg skjønte ikke så mye, skal jeg være ærlig, siden jeg ikke hadde hatt tysk på skolen.
Så jeg så bare litt rart på dem, for det meste.
Så sånn var det.
Men det var en fin ferie, det er helt sikkert.
Så sånn var det.
Sommeren 1987, var det her forresten.
Bare noe jeg kom på nå.
Så sånn var det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
De hadde ikke hele huset.
Naboen hadde en geit, tror jeg det var, forresten.
Og Rahel, hun gikk rundt og sa ‘saly’, til alle naboer osv., når jeg og Pia dukket opp der.
Noe som jeg tror var det franske ‘salut’.
Så det var kanskje litt uhøflig av Rahel, å bruke et latinsk hilseord, når hennes nordiske fetter og kusine kom på besøk.
Det er mulig.
Hun kunne kanskje ha sagt noe tysk da.
Eller det hadde kanskje vært feil det og.
Hvem vet.
PS 3.
Her spilte vi badminton da.
Tante Ellen hadde en afrikansk venn.
Han forkarte at han spilte like bra med venstre som med høyre.
Han hadde trent på strender i Brasil osv., tror jeg det var, og vært strandløve der da.
Men det skjønte jeg ikke, den sommeren jeg fylte 17, at han da kanskje mente at han var bifil.
Men det mistenker jeg nå da.
Så det var kanskje også et sånt Johanitterorden setup, at jeg skulle spille badminton med han afrikaneren, for å tenne han, siden han var bifil, eller noe.
Hvem vet.
Så det er mye rart.
Vi får se hva som skjer.
Og sånn er hun tante Inger til onkel Runar og, mistenker jeg nå.
Hu skal plutselig ha meg med å spille badminton og sånn.
Hm.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Basel ligger midt mellom Frankrike og Tyskland.
Tante Ellen skulle absolutt ha oss med på en sånn elvebåt.
Det hadde nok blitt krøll å finne oss, hvis vi hadde falt i vannet, siden flere land har grense midt i elva.
Jeg hadde ihvertfall ikke noe lyst til å kjøre den gammeldagse elvebåten, men det var vel noe tante Ellen syntes var hyggelig da.
Hvem vet.
Men men.
http://home.online.no/~stsamuel/slekt/NAVN/d0001/g0000043.html#I565
PS.
De ‘innavla’ folka i familien til Christell, de har jeg aldri møtt, forresten.
Men jeg lurer på hvem av de som begynte med å ha sånne innavla tommelfingre, som kan bøyes nitti grader, sånn som Christell har.
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Vi ser at Haldis er født i 1938, så hun er 72 år nå vel, eller noe.
Og hun er vel da altså 6 år eldre enn faren min, som er født i 1944, var det vel.
Så sånn er det.
Hm.
Vanligvis er jo mannen eldre, så det er kanskje Haldis som har kontroll her da, over faren min.
Hvem vet.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Christell har en oldemor som het Anna Mikkelsdatter, det var et fint navn vel.
Så Christell må nok sies å være norsk, for de brukte den gamle nordiske skikken, (som fortsatt brukes på Island), nemlig å navngi barna etter fedrene.
Så hvis faren heter Mikkel, så heter sønnen Mikkelsen og datteren Mikkelsdatter da.
Så det er en gammel norrøn tradisjon da.
Og det kan man også nesten se på Christell, synes jeg, at hun er ganske nordisk med lyst hår osv.
Selv om hun har fregner da, det passer kanskje ikke så bra.
Det er mulig.
Vi får se.
Så sånn er det.
Selv om Mikkel kanskje er mer et sånt same-navn(?)
Så det er kanskje derfra hun har fregnene da.
Hvem vet.
Hm.
Vi får se hva som skjer.
Bare fleiper.
PS 4.
Men det som er verre, er jo at faren til Haldis, (Christells morfar), heter Hans Martin Brekke.
Og Hans, det er jo det samme navnet, som Johannes.
(St. Hans er jo til minne om Johannes døperen).
Så Johannes som i Johanitterordenen.
En i klassen til Christell på Bergeråsen het også Hans Martin, forresten, lillebroren til Karl Fredrik Fallan i klassen min.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så det er mye rart.
Så jeg tenker vi sier Johanitter-Christell fra nå.
Vi får se.
Så sånn er nok det.
PS 5.
Så Hans Martin, det betyr Johannes Martin.
Og da har vi Hans Martin Brekke, Christells morfar, og Hans Martin Fallan, Christells tidligere klassekamerat.
Men, vi har også i slekta mi, Johan Martin Ribsskog, min onkel, som jeg jobba på gården til, i Larvik, i 2005.
Og Johan Martin, det betyr jo også Johannes Martin.
Og vi har også Johan Martin Beichmann, tante Ellens nye mann, som hun ble forlovet med ifjor vel.
Så vi kan si, at i slekta mi, så har vi tre Johannes Martin, som jeg mistenker at kan være/har vært i Johanitterordenen.
Pluss Hans Martin Fallan, fra Bergeråsen da, som alltid skulle utfordre meg til slåsskamp, av ukjent grunn for meg.
Så her har vi fire stk. Johannes Martin, vil jeg si, i familien min og i nabolaget på Bergeråsen.
Er ikke det litt mange Johannes Martin-er?
Eller er det bare jeg som overdriver, og at Johannes Martin er verdens vanligste navnekombinasjon?
Hvem vet.
Jeg sier ikke mer ihvertfall.
Ihvertfall ikke akkurat nå.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS.
Hvis søstra mi dør før meg.
(Noe som vel ikke er umulig, siden vi er omtrent like gamle, men søstra mi røyker sigaretter og hasj).
Da skal jeg sende en saks.
Så kan de begrave den med henne, hvis de vil.
Så slipper hun å tenke på det, etter døden, at hun ikke har noe saks.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og hvis broren min Axel dør før meg.
Noe som vel ikke er umulig, siden han lever et ‘helt om dagen, helt om natta’-liv.
Eller ‘brenner sitt lys i begge ender’, som det også kalles.
At han jobber hardt på jobben, og at han fester hardt, med kokke og utelivs-kollegaer osv., på kveldene og i helgene.
Og vel bruker opp tusenlappene like fort som han tjener dem.
Men men.
Hvis Axel dør før meg, så skal jeg sende en kvittering fra Studenten, (et utested i Oslo).
(Hvis de holder på enda, på den tiden da).
Som de kan begrave med han, hvis de vil.
Siden han var så frekk en gang, og brukte meg som søppelbøtte, og krølla sammen en kvittering fra Studenten, og kasta den innenfor t-skjorta og genseren min.
Så sånn er det.
På toppen av andre ting han har gjort da.
Og det er det samme med søstra mi, hu har gjort mer tull hun og.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Det er kanskje litt dumt å dra helt til Studenten, hvis broren min dør før meg.
Og de har kanskje stengt ned, før den tid.
Men jeg kan jo dra på en bar, og kjøpe to drinker, en for meg og en for broren min.
Hvis han dør før meg.
Så kan jeg drikke en drink for meg, og en drink for broren min.
Så kan jeg sende kvitteringa, til de som skal begrave han.
Det er egentlig mer enn han fortjener.
Men men.
Vi får se hva som skjer.
Nå ringte jeg RBS, (på 0845 724 2424).
For jeg tenkte jeg skulle sende en ‘johncons-klage’.
På e-post da.
For jeg har hatt problemer med å sende klager fra deres nettsted tidligere, såkalt ‘web-skjema’-klager vel.
For de har jeg ikke fått svar på.
Så spurte jeg om de hadde en ‘general enquiry e-mail address’.
(en generell e-post adresse, ala ‘info@rbs.no’, som den vel ville ha kanskje blitt kalt i Norge).
Men det hadde de ikke.
Hun som svarte hadde ikke noe informasjon om noen e-post adresser.
Så ting skal ikke være så lett alltid.
Men men.
Hun ba meg ringe 0845 600 8212, og høre med de, om de hadde noen e-post adresse.
Det var ‘online banking’-avdelingen.
Vi får se hva som skjer.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg kunne ha sendt en klage på sånt her, til the Financial Ombudsman, men de er jo helt sinnsyke.
(Enten det, ellers så er det kanskje noe ‘skotsk rite’ frimurer-bevegelse, (f.eks. johannes-losjene, siden jeg har johanitter-ordenen i slekta), som tuller med meg, tenkte jeg såvidt på nå.
Det heter jo ‘Royal Bank of Scotland‘.
Hm).
PS 2.
Her er mer om hvordan the Financial Ombudsman tuller med meg, (de sender meg e-poster klokka 6 om morgenen, på søndager, når jeg har vært ute på byen en sjelden gang, for å feire at jeg klarte et kurs, eller noe, kanskje):
PS 3.
Hun Line Nilsen, fra Svelvik Ungdomsskole og Sande Videregående, hun var også sånn ‘skotsk’ og spilte ‘Scotch’ da, i formings-timene, på Svelvik Ungdomsskole.
Driver hun også med noe ‘tullings’?
(De tuller visst med folk på sykehusene, de her johanitter-ordenen, og skotsk rite johannes-losjene, mistenker jeg ihvertfall.
Den johanitter-ordenen blir vel også kalt hospital-ordenen, mener jeg):