PS.
Tjenestegutten rømte visst til Gøteborg med sin kjæreste, (fra Romerike 5. oktober 1916):
https://www.nb.no/items/23633fd784f11a6dbea707c2dbb214a8?page=1&searchText=d%C3%B8rumsgaard~1
Sommeren 1997, (var det vel).
Så dro min mor Karen med min yngre søster Pia, hennes unge mulattsønn Daniel og meg, til Nevlunghavn.
For det var bestemor Ingeborg sin 80 års-dag.
Og da spanderte min mor overnatting, på gestgiveriet, nede ved havna, (i Nevlunghavn), husker jeg.
Og på avreisedagen, så skulle vi en tur, på stranda, (i Gurvika hvor selskapet var), husker jeg.
Og da ville min søster Pia, at jeg skulle stikke innom butikken overfor, og kjøpe med, en halv kylling.
(Eller om det var en hel kylling).
Og da stod det bare ei ung tenåringsjente, bad ferskvaredisken, (husker jeg).
Og jeg bestilte en halv kylling, (eller om det var en hel kylling).
Men hu jenta bare stod der.
Så jeg måtte ta ut kyllingen selv, av grillen, (husker jeg).
(Men jeg hadde jobba på ferskvareavdelingen til OBS Triaden, noen år tidligere.
Så det huska jeg hvordan man gjorde.
For å si det sånn).
Men at de hadde ei jente der, som ikke klarte å gjøre noen ting.
Det var litt rart.
(Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Dette bildet er fra dagen før den nevnte ‘kylling-handleturen’, (min yngre kusine Rahel, (fra Sveits), har også sneket seg med på bildet):
PS 3.
Jeg jobbet som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, på den tida, (som bildet overfor er tatt).
Og butikksjefen, (Kristian Kvehaugen), hadde ferie.
Og min assistent-kollega Irene Ottesen hadde slutta.
Så hu som hadde leder-vakt, den lørdagen, som bildet overfor er tatt, det var hu ‘Gokk-Hilde’.
(Hilde H. Berg Sørum f. Larsen).
Og hu klarte ikke å ta bestillinger.
Så jeg måtte dra innom Rimi Bjørndal, dagen etter, (etter å ha tatt buss og tog tilbake til Oslo).
Og så tok jeg melk og brød-bestillingene.
Sånn at hu Hilde, (som egentlig ikke ønsket å ha ekstra ansvar), kunne lese opp disse bestillingene, på mandag morgen, (når meieriet og de ringte).
Og da ble det til, at jeg kjøpte meg en kebab, på Stortovet, (på vei hjem fra Bjørndal igjen), husker jeg.
For jeg hadde ikke spist stort den dagen.
For den nevnte kyllingen, var vel omtrent det eneste vi åt.
(Det var ikke sånn at min mor kjøpte middag til oss, for eksempel.
Hu hadde kanskje lite penger igjen, etter å ha betalt gjestgiveri-regninga.
Noe sånt.
Og min mormor serverte vel heller ikke noe middag.
Sånn som jeg husker det.
Og det nevnte gjestgiveriet, var ikke noe å skryte av, (de hadde ikke ordentlige låser, på doene, (som var på gangen), husker jeg).
Så det var ikke sånn at vi spiste der.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Kylling-grillen var visst fra 70-tallet, (fra Østlands-Posten 11. mai 1978):
PS 5.
Butikken i Nevlunghavn hadde visst 25 ansatte om sommeren, (mot normal 3-4).
(På 70-tallet).
Og bestemor Ingeborg hadde bursdag, helt på begynnelsen av sommeren, (14. juni hvis jeg husker riktig).
Så det kan ha vært sånn, at hu tenåringsjenta, (som ikke skjønte grillen), kan ha vært på opplæring, (som sommer-ekstrahjelp).
Og at de bare hadde plassert henne, i ferskvaredisken, uten å ha lært henne opp ordentlig.
(Noe sånt).
Men hvorfor hu ikke ropte på noen, (som kunne hjelpe henne med å ta ut kylling).
Det kan man kanskje lure på.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Jeg husker forresten en gang, et par år, (eller noe), før jeg flytta fra min mor, (i Larvik), til min far, (på Berger).
(Noe jeg gjorde høsten 1979).
Da bodde jeg, (en helg eller noe), hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, (i Blombakken), i Nevlunghavn.
(Av en eller annen grunn).
Og da var bestefar Johannes veldig kjedelig.
Han sovna i TV-stua, (om ettermiddagen).
Eller hva man skal si).
(Hu var bare inne på kjøkkenet.
For å si det sånn).
Og da dristet jeg meg til å spørre bestefar Johannes, om jeg kunne få noe lørdagsgodt.
Eller: ‘Barnetime-godt’, (som min lillesøster Pia pleide å si)).
Pia og jeg fikk bare godteri på lørdager.
Og det hendte at vi klagde, hvis min mor og stefar glemte denne tradisjonen.
Og da dro bestefar Johannes meg med, ned til en butikk, som lå rett over gata, for den nederste delen av Blombakken.
Og så fikk jeg velge en sjokolade, da.
(Var det vel).
Selv om jeg nok heller hadde sett for meg.
At bestefar Johannes kanskje ga meg noen mynter.
Og at jeg så gikk og kjøpte noe lørdagsgodt selv, for disse pengene.
(For å si det sånn).
Så det var flere butikker, i Nevlunghavn, på 70-tallet.
(Sånn som jeg husker det).
Selv om det muligens bare var Fredrik i Havna som hadde selvbetjening.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om dette:
PS 8.
Jeg må forresten innrømme, at jeg bare handla, i butikken overfor, en gang.
(Selv om vi ofte gikk søndagstur forbi den.
For å si det sånn).
Så det er mulig, at den butikken, var mer som en slags krambod eller storkiosk.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
På 70-tallet, så åt jeg ofte søndagsmiddag, (kanskje noe sånt som 20-30 ganger), hos min mormor Ingeborg og min morfar Johannes, i Nevlunghavn.
(Min mor dro med min lillesøster Pia og meg dit, hver søndag, i en periode.
Mens vi bodde på en hytte i Hvattum/Brunlanes, hvor vi ikke hadde dusj/badekar.
For å si det sånn).
Og det var vel aldri sånn, at min mormor snakket om å faste.
(Sånn som jeg husker det).
Så hvor hu har det fra, det veit jeg ikke.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Som jeg vel har blogget om tidligere, så tjente ikke bestemor Ingeborg, noe særlig med penger, på sin kunstmaling-hobby.
Hu fortalte ihvertfall en gang, at hu tok betalt cirka 1.000 kroner, per bilde.
Men det var cirka det det kostet, for maling og lerret osv., (per bilde), fortalte bestemor Ingeborg.
Så det med malingen var ikke noe hu tjente noe særlig penger på.
Men hu var jo enke, (min morfar Johannes døde på midten av 80-tallet).
Så hu fikk noe å drive med, på fritida, da.
(Når hu ikke var ute og reiste).
Og det må vel ha vært sosialt.
Siden at hu hele tida, hadde kunst-utstillinger, her og der, (hvor hu nok møtte en del folk).
(For å si det sånn).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
https://www.nb.no/items/fc64c00f5dcc59e15a8b7520a71bfff9?page=15&searchText=”christell%20humblen”
Her ser vi ‘Lille Gullet’, (som hennes mor Haldis pleide å kalle henne, da hu var liten), med blondt hår:
(Samme link som overfor).
PS 3.
Det her er vel Gullet som trener:
(Samme link som overfor).
PS 4.
Hvis jeg skal ta litt sånn: ‘Mer fra Nittedal’, liksom.
(Hvor min morfar Johannes Ribsskog forresten jobbet som kontorsjef/rådmann, i sin tid.
Så hva Christell gjorde der, det kan man kanskje lure på.
For å si det sånn).
Så ser den ambulansen i PS 2., litt møkkete ut, (hvis ikke det er frost).
Men vindusviskerne virka ihvertfall.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Margit Høie var visst forresten redd for linerler.
(Står det i John H. Stamnes sin bok, om min morfars onkel Bernhof Ribsskog.
For å si det sånn).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Fler matoppskrifter fra Margit Ribsskog f. Høie, (fra Telemark Arbeiderblad 9. mars 1928):
https://www.nb.no/items/85538d2177bf8ec9148d811fd740e0fd?page=5&searchText=ribsskog~1
PS 3.
I påsken slo man på storetromma, og styrte unna den evinnelige innmaten, (fra Telemark Arbeiderblad 30. mars 1929):
https://www.nb.no/items/6cc7b787a04cad9a2b1b071ba88499c9?page=5&searchText=ribsskog~1
PS 4.
Nåde den som stakk innom i februar, da var det fisk og atter fisk, (fra Telemark Arbeiderblad 28. februar 1929):
https://www.nb.no/items/2626947a53c83bd9b194de2e4d033a75?page=5&searchText=ribsskog~1
PS 5.
Margit Ribsskog f. Høie skrev visst også, i Indre Smaalenenes Avis, før hu ble gift, (fra Indre Smaalenenes Avis 15. desember 1949):
