johncons

Stikkord: Johannes Ribsskog

  • Slemme foreldre da jeg bodde i Larvik

    De klassekameratenen mine, i Larvik, de kødda med meg en del, noen av de ihvertfall.

    Vi pleide å spille fotball, i alle friminuttene.

    Og en gang jeg scorte, så begynte dem på nytt!

    Så jeg fikk liksom ikke lov til å score!

    Jeg fortalte det her til morfaren min, Johannes Ribsskog, (han som hadde vært rådmann i Haldsel).

    Så spurte han meg hvorfor de begynte på nytt, og da sa jeg at jeg visste ikke.

    Dette var kanskje da mora mi var på sykehuset, for å føde Axel.

    Da var jeg hos morfaren min og mormoren min i Nevlunghavn da, så da prata jeg med bestefar Johannes etter skolen.

    Noe sånt.

    Men men.

    Eller om det var noen uker etter, bestefar Johannes spurte meg ihvertfall om hvordan det gikk på skolen og hva jeg drev med på fritiden osv.

    Noe sånt.

    Men det denne ‘tullinga’ kan ha kommet fra, det var kanskje på grunn av det, at jeg hadde bodd noen år, på Halsen, like vel Larvik.

    Jeg bodde der fra 1976 til 1978 vel, i Mellomhagen, og fra 1973 til 1974, tror jeg, i Storgata, på Østre Halsen der.

    Ikke langt unna resturant ‘Hvalen’, som vel er ganske kjent.

    (Den er visst nedlagt nå, ser jeg).

    Og da jeg gikk i første klasse, på Østre Halsen skole, så fikk jeg ‘Halsen IF’ gymbag, av et slag de hadde på 70-tallet.

    Enda jeg ikke spilte for Halsen.

    Og jeg var egentlig fra Berger, regnet jeg vel meg som.

    Jeg likte meg ihvertfall bedre hos faren min og dem, enn hos mora mi og vår nye stefar, Arne Thomassen, så jeg får vel si at jeg var fra Berger.

    Det gikk greit å ha Halsen-bag, da jeg bodde på Østre Halsen.

    Men året etter, så flytta jeg jo til Larvik sentrum, siden mora mi flytta dit da.

    Og da hadde jeg fortsatt ‘Halsen’-bag.

    Jeg spurte om jeg kunne få ‘Fram’-bag.

    Men det kunne jeg ikke.

    Jeg måtte gå med Halsen-bag, i Larvik, i et år.

    Så det var slemme foreldre, må man vel si.

    Så det var kanskje derfor jeg ble tulla med av folka i klassen osv?

    Det som skjedde, var at det ble slåsskamp, mellom to i parallellklassen min.

    En som pleide å være bestekameraten min, som het Frode Kølner.

    Og en fra Torstrand, i noen blokker der, med rødt hår, som bodde like ved Fram-banen da.

    Og da skulle jeg hjelpe Frode da, for det var mest for morro skyld, virka det som.

    Men de her folka, de var tjukkere og større enn meg, som var rimelig tynn, siden mora mi ikke var så god til å lage mat.

    Så jeg fikk et par blåveiser, enda jeg satt oppå han i klassen til Frode.

    For jeg ville ikke slå han, når jeg satt oppå han, men han slo meg i trynet, mens han lå på bakken.

    Og så tok han gymbagen min, og kasta oppå huskestativet, på Torstrand skole der.

    (Det her skjedde like utafor fengselet, som var vegg i vegg med skolen der, så noen ganger hadde vi snøballkrig, mot fengselet).

    Men men.

    Og han var så vill og gal, han med det røde håret.

    Og han som liksom skulle være bestekameraten min, han Frode Kølner, han hjalp ikke da.

    Og jeg var bare med for morro skyld, egentlig, trodde jeg, så jeg var ikke så sinna.

    Mens han med det røde håret, han ble plutselig drit-sinna.

    Så sånn var det.

    Så det her var nok noe ‘lurings’ fra Frode og de, antagelig.

    Mora mi synes ihvertfall det her var rart, husker jeg, at store og litt tjukke Frode, bare stod og så på, mens jeg måtte slåss for han.

    Så sånn var det.

    Men han fra like ved Fram-banen der, han var litt gæern, og jeg klarte ikke å klatre, i sånne høye huskestativ, laget av tømmerstokker.

    Så jeg blåste i gymbagen.

    Og på mandagen etter, (det her var vel en fredag), så var gymbagen borte.

    Så da hadde jeg ikke noe Halsen-bag lenger.

    Og det var vel ikke så mye jeg kunne gjøre med det.

    Det var vel egentlig greit å ikke ha Halsen bag også, når man bodde i Larvik.

    Men men.

    Men om ‘tullinga’ mot meg, fra de andre klassen, kan ha vært på grunn av det at jeg var ny i klassen, og flytta dit fra Halsen da.

    Hvem vet.

    Slemme foreldre hadde jeg vel ihvertfall, for jeg husker at jeg ba om å få en ny bag, sånn at jeg slapp å gå med Halsen-bag, i Larvik, men det fikk jeg ikke.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Berger var nesten som et religiøst sted det, for meg, de årene jeg bodde i Larvik, fra jeg var tre år til jeg var ni år, under oppveksten.

    Det var fordi, at på Berger, (og Sand da, hvor besteforeldrene mine bodde), det var det eneste stedet, som jeg fikk noe særlig fred og ro.

    For mora mi og stefaren min, Arne Thomassen, de var så strenge og slemme, mot meg, så det var som en krig nesten, å bo der.

    Så dette tæret på meg, daglig, og det var aldri noe hyggelig å bo sammen med mora mi og Arne Thomassen, i Larvik og på Halsen og i Brunlandnes, vil jeg si.

    For det var alltid konflikter og hyling og skriking og slitsomt da.

    Noe som tæret på en.

    Det som holdt meg oppe, var at jeg var hos besteforeldrene mine på Sand da, i ferier osv.

    Jeg ville egentlig ikke flytte fra Berger, da mora mi flytta defra.

    Så jeg klagde, husker jeg, i bilen, da jeg var tre år.

    Men mora mi hørte ikke på meg.

    Men da lengta jeg tilbake til Berger da, etter at vi flytta til Larvik.

    Ikke fordi det var så fælt i Larvik, men fordi mora mi og stefaren min, vel må sies å ha vært ganske slemme.

    Så jeg likte aldri at vi flytta fra Bergeråsen da, og tilga vel aldri mora mi for det, at hu dro med meg og søstra mi, og flytta derfra, da vi var små.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 2.

    Det var også en annen episode, som skjedde, da jeg gikk på Torstrand skole, enten en stund før eller etter den slåsskamp-episoden.

    Antagelig litt før vel.

    Det var en morgen, som vi begynte til andre time kanskje, så hadde jeg ikke våkna helt.

    Så stod det en gutt, fra en klasse over meg, eller fra parallellklassen.

    Ved fengselet der, som jeg gikk forbi, (jeg gikk ned den bakken, forbi Herregården der, og fengselet og skolen var like ved Herregården da).

    Og det var en slags hekk, av trær vel, som det var en port i, som var inngangen til skolegården da, fra sletta utenfor fengselet.

    Og den morgenen, så stod det en gutt, og sperret den inngangen.

    Så jeg kom meg ikke inn på skolegården.

    Han stod og holdt med en arm i et tre på hver side av porten da, eller noe.

    Siden det var bare en ganske smal port eller inngang i hekken, eller tre-rekken.

    Så jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, for jeg var ganske trøtt og, og jeg tror han gikk i en klasse over meg.

    Så jeg bare gikk hjem igjen.

    Og da var mora mi der, og morfaren min, Johannes, han var også der.

    Og da fikk mora mi, faren sin, Johannes, til å kjøre meg ned til skolen igjen, og kjefte på lærerne.

    Så det ble jo fullt sirkus, nede på skolen da.

    I friminuttet etter, så ville noen lærere eller inspektører, at jeg skulle bli med dem, og se om jeg fant han som sperra veien da.

    Men jeg syntes det ble litt for mye sirkus.

    For jeg kunne jo egentlig ha gått rundt, og inn en annen port.

    Men jeg var så trøtt.

    Så det var litt på grunn av at jeg ikke hadde våkna helt også, dette her.

    Så jeg syntes det tok av litt vel mye.

    For lærerne, de hørte tydligvis på morfaren min.

    Han nevnte kanskje at han var i familie med den kjente skolereformator, Bernhof Ribsskog, som kanskje var tremenningen hans, eller fetteren hans, eller noe sånt.

    Noe sånt.

    Men da dukka han gutten opp igjen da, og trygla om at jeg ikke skulle si til lærerne at det var han.

    Jeg svarte ikke noe, så han bare gikk bort.

    Og jeg snakka ikke mer med lærerne om det her heller.

    Men det er tydelig at dette ble det nok spurt om i alle klasserom da, eller noe, siden han gutten visste om det.

    Så de lærerne hadde vel nesten et sånn ‘terrorvelde’ på den skolen, Torstrand skole.

    Det var strengere der, enn på Østre Halsen, hvor jeg gikk i første klasse, husker jeg.

    Det var liksom en morskere tone, fra frøken osv., på Torstrand.

    Og det kjennetegnet nesten hele skolen, vil jeg si, at det var en ganske myndig og streng tone, fra lærerne.

    Og det var mye strengere, enn på Berger skole, hvor jeg begynte midt i tredje klasse.

    På Torstrand, så måtte vi gå ut i friminuttene, og det tror jeg ikke vi måtte på Berger.

    Og vi måtte gå på to rekker, i gangen, når vi for eksempel gikk til videorommet, i tredje klasse, husker jeg.

    Og jeg måtte gå bakerst.

    For i første klasse, på Østre Halsen skole, og i andre klasse, så var jeg flinkest i klassen.

    Men det skjedde noe i tredje klasse.

    Da fikk vi ny lærererinne, og hu var så ekkel mot meg da, og ville ha det til at jeg var sånn ugangs-person, og ikke flink da.

    Så det var også en grunn til at jeg ville flytte til Berger i tredje klasse, det var forbi at hu nye frøkna på Torstrand skole, i tredje klasse, var så ekkel mot meg.

    Så sånn var det.

    Jeg tror de fikk hu andre tilbake igjen.

    For 17. mai, i fjerde klasse, da var jeg på besøk hos Frode Kølner og dem, som hadde gått i parallellklassen min.

    Og da fikk jeg en ekstra fridag, på Berger.

    Og da, så var jeg med Frode på skolen, i Larvik.

    På Torstrand skole da.

    Da hadde mora mi og søstra mi flytta til Stenseth Terrasse, så søstra mi gikk ikke der da.

    Men jeg kunne nesten ikke være med i Frode og dem sin klasse, for det var parallellklassen min.

    Så jeg var med klassen min, på en time da.

    Nei, ikke en time, men en skoledag.

    Og det ble jo bare tull og tøys da.

    For Berger skole var ikke halvparten så streng, som Torstrand skole.

    På Torstrand skole, så måtte vi vel stille opp i gangen osv., før vi gikk inn i klasserommet, etter friminuttet.

    Og alle satt pent ved hver sin pult, på Torstrand.

    Mens på Berger skole, så satt elevene i grupper på 1, 2, eller 3 elever da, hulter til bulter, i klasserommet.

    Så det var veldig stor forskjell, på Berger skole og Torstrand skole, vil jeg si, enda begge skolene var kommunale skoler, i det samme fylket, Vestfold, på den samme tiden, (slutten av 70-tallet).

    Så sånn var det.

    Og den 16. mai, var det vel, som jeg var i Larvik, og var på Torstrand skole, i 1981, må vel det ha vært, i fjerde klasse.

    Da mener jeg at hu frøkna fra andre klasse, var tilbake.

    Hvis jeg ikke husker helt feil.

    Så i andre klasse, på Torstrand skole, da var jeg best i klassen, husker jeg.

    Mens i tredje klasse, da var jeg en sånn ugangs-person, skjønte jeg på frøken, som helt klart viste at hun ikke likte meg da.

    Jeg lurer på om det kan ha hatt med, at søstra mi, hu begynte jo i første klasse, på Torstrand skole, da jeg gikk i tredje klasse.

    Hu skulle jo egentlig ha begynt der et år før, men ble sendt hjem igjen.

    Så hu begynte i første klasse to år på rad da.

    Så sånn var det.

    Men da fulgte jeg litt med på søstra mi, og leika litt med henne og venninnene hennes, noen ganger i friminuttene, på begynnelsen av 3. klasse.

    Og da var det en gang vi lekte sisten.

    Så var det en gutt som var med å lekte.

    Han stod midt i mellom oss som lekte sisten.

    Men han lot seinere som om at han ikke hadde vært med å leke da.

    Det var jeg og søstra mi, og noen venninner av søstra mi.

    Så ga jeg sisten til han gutten, etter å ha fått sisten, av ei venninne av søstra mi da.

    Og da datt han gutten ned, og brillene gikk i stykker da.

    Og da hadde jeg plutselig gjort noe galt da, for da begynte de venninnene til søstra mi, å skrike og kjefte på meg.

    Men han gutten stod jo midt blant oss som lekte sisten.

    Så her var det noe galt, mener jeg.

    Han må jo ha visst at vi lekte sisten.

    Hvis han ikke var med å leke, så burde han jo ha flytta seg da.

    Men jeg fikk skylda for det her da, og mora hans dukka opp på skolen, dagen etter, eller noe, og kjefta da.

    Så om søstra mi kan ha vært smart nok, i første klasse, (hu skulle jo egentlig ha gått i andre), til å planlegge det her da?

    Jeg ble ihvertfall sett på som en ugangsperson, av den frøkna i klassen vår, kanskje pga. den her episoden da.

    Så det var ikke noe hyggelig, å gå på skolen der, i tredje klasse, for jeg fikk aldri noe ros, og måtte gå bakerst, når vi gikk til videorommet osv., (den ene gangen da), for jeg var liksom sånn ugangsperson da, plutselig, etter å ha vært best i klassen, i første og andre klasse.

    Enda jeg var jo egentlig den samme personen, vil jeg si.

    Så det her var litt rart da.

    Så det var også en grunn, til at jeg ikke hadde noe imot å flytte til faren min, på Berger, da mora mi ville det, i tredje klasse, fordi hu nye frøkna, hadde sett seg ut meg da, som å være noe slags ugangsperson da, tydeligvis.

    Så da lå alle bøkene igjen etter meg, i hylla der osv.

    For jeg var ikke sikker på, om mora mi tulla, eller ikke.

    For man kunne ikke alltid stole på henne.

    Så jeg hadde ikke tatt med alle tingene mine, som lå i hylla, i klasserommet, på Torstrand skole da.

    Og det var fordi jeg ikke var sikker på om mora mi tulla, når hun sa at jeg skulle flytte til faren min.

    Og fordi jeg ville tulle litt tilbake med hu frøkna da, sånn at hu skulle skjønne det, at jeg ikke likte den måten hu hadde behandla meg på.

    Så derfor lot jeg bare tingene mine ligge i hylla der, i klasserommet, på Torstrand skole.

    Jeg tok de ikke med meg til Berger da.

    Fordi jeg likte meg ikke der, på Torstrand skole, i tredje klasse, med hu nye frøkna da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 3.

    Så da jeg bodde i Larvik, hos mora mi, så var jeg nok litt nærmere morfaren min, Johannes Ribsskog, enn jeg var stefaren min, Arne Thormod Thomassen.

    Morfaren min, han kunne være artig, og fortelle eventyr, (som han hadde skrevet selv), om ‘Mannen i skogen’, osv., og han lærte meg og søstra mi å spille sjakk og kinasjakk, og sånne ting.

    Og han kunne også leke sisten, i hagen til han og mormoren min, i Nevlunghavn.

    Dette var vel i 1975 kanskje, at han pleide å leike sisten med meg, i hagen i Nevlunghavn, og når vi gikk tur i Nevlunhavn.

    Så da var vel bestefar Johannes, i 60-årene, og alikevel så var han sprek, og flink til å leke sisten.

    Mens stefaren min, Arne Thormod Thomassen, han lekte aldri med meg og søstra mi, på den måten.

    Han spilte aldri fotball, eller noe.

    Han var alltid myndig, og streng da, men kunne til nød ta oss med på sykkeltur, eller båttur, eller til travbanen da, som han pleide å dra med meg på, i helgene.

    For mora mi ville at han skulle ta med meg til travbanen da.

    (Det var Klosterskogen, Jarlsberg, Drammen og Bjerke).

    Av uklare grunner, for meg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 4.

    Denne sangen minner meg om Torstrand skole:

  • Ligner jeg noe på sånn jeg så ut da jeg var sånn 12-13 år da? Ligner jeg noe på morfaren min?

    ligner

    PS.

    Jeg lurer på om bestemor Ingeborg, (som skrev med mellomnavnet Ankerita, i Aftenposten), må ha tulla med bestefar Johannes.

    På det bildet der, da jeg var sånn 12-13 år vel, så var jeg nesten på gråten, mener jeg å huske.

    For hu bestemor Ingeborg var så forfærdelig, til å mase på folk og være slitsom da.

    Og vi var der i mange dager, en uke minst vel, jeg og søstra mi.

    Jeg bodde egentlig på Berger da, men var der i sommerferien, i Nevlunghavn.

    Og grunnen til at jeg lurer på om bestemor Ingeborg, tulla med bestefar Johannes, det var det, at en gang, da jeg gikk på Torstrand skole, i Larvik, i skoleåret 1978/79, i 2. klasse, det skoleåret jeg var åtte år.

    Da kjørte bestefaren min, Johannes, forbi meg, med en blå Mazda, som han hadde, mens jeg gikk de få hundre meterne hjem fra skolen, siden vi bodde i Larvik sentrum, i Jegersborggate.

    Jeg gikk opp Herregårdsbakken, i Larvik, heter vel den bakken.

    Der hvor de hogger inn i fjellet, tekst, når kongen har vært på besøk i Larvik.

    Så så jeg bilen til morfaren min da, kjøre opp bakken.

    Og morfaren min var vel ikke noen racer-sjåfør akkurat vel.

    Han var vel mer sånn mann med hatt, tror jeg.

    Så sånn var det.

    Så den bilen var ganske daukjørt, tror jeg.

    Så da gikk det ikke så raskt oppover Herregårdsbakken, med bestefar Johannes, i Mazdaen.

    Så jeg så jo han, lenge før han nådde opp til der jeg var, for jeg var ganske langt oppe i bakken da.

    Og sånn bil, med den fargen, var det bare han som hadde vel.

    Så jeg stoppa han bestefar Johannes, midt i Herregårdsbakken da.

    Og så sa jeg at han måtte kjøre meg hjem da, for jeg var vant til at han henta meg, en sjelden gang.

    Så jeg regna med at han ikke kjørte forbi, hvis han så at jeg gikk på fortauet.

    Så kjørte bestefar Johannes meg de få hundre meterne hjem da, til Jegersborggate.

    Han skulle til Nanset Marked, et supermarked like ved der Nordbyen er nå, og handle for bestemor Ingeborg da.

    Like ved der det var travbane, på 60-tallet vel, i Larvik.

    Men men.

    Men da var bestefar Johannes så deppa.

    Han var ikke helt seg selv.

    Så han hadde noen sånne perioder hvor han var nedfor og tankefull og dypt deprimert og også ganske kuet tror jeg, vil jeg si.

    Så jeg tror at bestemor Ingeborg kan ha tulla med bestefar Johannes.

    Jeg kan nesten tenke meg hvordan dette kan ha vært.

    For, da jeg fikk lappen og bil, i 1996, så skulle jeg dra på sommerferie, til Danmark.

    (For jeg hadde begynt i ny jobb, på Rimi Bjørndal, som assistent i Rimi.

    Jeg hadde bytta butikk, fra Rimi Nylænde, hvor jeg også var assistent.

    Men, på Rimi Bjørndal, så var vi tre ledere, og de andre to, det var butikksjef Kristian Kvehaugen, og assistent Irene Ottesen.

    Og de var så tunge å samarbeide med og jobbe med.

    Ihvertfall for meg.

    Så jeg bare måtte komme meg bort, selv om jeg ikke hadde så god råd den sommeren, husker jeg).

    Så jeg dro på bilferie til Danmark.

    Og da dro jeg innom mora mi, på Nøtterøy, og bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn.

    Søstra mi må vel ha bedt meg dra innom dem, for hu hadde mer kontakt med Ribsskog-delen av familien, for hu bodde i Larvik lengre enn meg.

    Så dro jeg til bestemor Ingeborg da.

    Og traff onkel Håkon, fra den andre delen av familien min, og tante Tone, i Nevlunghavn, på campingplassen, blant annet.

    Bare noe jeg kom på.

    For jeg var hos bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, et par dager da, for jeg hadde jo tre uker ferie, må det vel ha vært.

    Så den dagen jeg skulle kjøre til Larvik, og ta ferga til Danmark.

    Da, så hadde jeg veldig god tid.

    Men bestemor Ingeborg, hun ville sitte på inn til Larvik.

    Og jeg har jo ferie, så jeg vil jo ikke stresse, det var jo timevis, til ferga kjørte.

    (Så jeg måtte dra ut til Østre Halsen der, og se hvordan det så ut der, hvor jeg vokste opp, fra jeg var 3 til jeg var 4 år, og så igjen fra jeg var 5, vel, til jeg var nesten 8 år vel.

    Så på Østre Halsen, så bodde jeg i nesten fire år tilsammen vel, og jeg husker mye av det enda.

    Så jeg bodde egentlig mer på Østre Halsen, enn i Larvik.

    Men i Jegersborggate, der skjedde det mye mer, og vi hadde større hage og sånn, så jeg husker at jeg og søstra mi, vi syntes det var veldig artig å bo i Jegersborggate i Larvik.

    Jeg var glad, for i Mellomhagen, på Østre Halsen, så bodde det tre nabogutter, som jeg krangla med og gikk dårlig overens med da.

    Så det var mye mer avslappende for meg, å bo i Larvik sentrum, vil jeg si.

    Hvor jeg bodde et og et halvt år ca., hvor mye skjedde hele tiden.

    Blant annet ble broren vår Axel, født der, da vi hadde bodd der ca. et halvt år vel.

    Så sånn var det).

    Men men.

    Men bestemor Ingeborg, hun begynte å stresse og mase, på en måte, som jeg aldri kan huske å ha opplevd et menneske stresse og mase før.

    Hva var det hun skulle i Larvik, som hastet sånn, og var så viktig.

    Nei, det vet ikke jeg, for hun var pensjonist, og skulle vel bare i noen butikker.

    Men hun ville gå av bilen, ved Larvik Jernbanestasjon, som er like ved ferjekaia da.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, så jeg synes oppriktig synd på bestefar Johannes, som måtte bo sammen med bestemor Ingeborg.

    En annen ting som var rart, det var soverommene deres.

    Bestemor Ingeborg, hun sov i himmelseng, på et eget soveværelse, med et pikekammers, innenfor, og med masse sminkebord, osv.

    Bestefar Johannes, han sov på et rom, som var like ved siden av der bestemor Ingeborg sov.

    Og bestefar Johannes, han hadde dobbeltseng, for seg selv da.

    En ganske enkel dobbeltseng.

    Ikke noe sånn der himmelseng på han.

    Så hvorfor de hadde det sånn, det syntes jeg var rart.

    De hadde også bidet, på badet, så det var vel litt rart det og.

    Det var det ingen av oss som hadde sett før.

    Det var visst en gal fyrvokter som hadde bodd i det huset der før, sa bestemor Ingeborg.

    Som hadde russiske kamera på loftet, husker jeg vi fant, i den ferien, som det bildet er fra.

    Så det var litt merkelig det greiene der, med bestemor Ingeborg osv., at hun maste så mye.

    Så det kan nok ha vært litt som et helvete, å være bestefar Johannes, noen ganger, vil jeg tippe på.

    Men jeg flytta som sagt til faren min, da jeg var ni år, i 1979.

    Og etter det, så var det vel omtrent bare i den ferien der, som det bildet er tatt fra, at jeg så bestefar Johannes igjen.

    Og de var så spesielle, vi måtte dra til Stavern, til fotobutikken der, og få film, til et russisk kamera hver, (som lå på loftet der), i den ferien.

    Og da våkna de opp begge to, vil jeg si, både bestefar Johannes, og bestemor Ingeborg, når de snakket med mannen i fotobutikken da.

    Så sånn var det.

    Så da ble de plutselig fulle av liv, og virka 20 år yngre, begge to, vil jeg si, plutselig.

    Da var de liksom sånn verdensvante osv.

    Når de skulle prate med han fotohandleren i Stavern der.

    Det var bare noe jeg kom på, det siste her.

    Men det fantes nok ikke mange kvinnfolk, vil jeg tippe, som var vanskeligere å leve sammen med, enn bestemor Ingeborg, for bestefar Johannes, vil jeg nok tippe, hvis jeg skal være ærlig.

    Så sånn var nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg angriper Fremskrittspartiet litt, på Dagbladets kommentarsystem

    frp fornyer norge

    http://www.dagbladet.no/2009/08/29/nyheter/innenriks/valg_2009/7868105/#comments

    PS.

    Her er mer om dette, (fra samme link som ovenfor):

    statlige selskaper 1

    statlige selskaper 2

    PS 2.

    De folka nede i Tønsberg, de forstår ikke helt det her med øyer osv.

    De tror at øyer er noe skal drives, og man må leie rom der.

    I gamle dager, der hvor jeg er fra ihvertfall, Berger, så kunne man bare sette opp et telt på sånne steder, men da blir man vel jaget nå for tiden?

    Her er ihvertfall mer om dette:

    Fakta om Østre Bolærne

    Vestfold fylkeskommune kjøpte forsvarsanlegget Østre Bolærne i 2004 for å sikre allmennhetens tilgang til kystperlen. I 2005 kom også Nøtterøy kommune inn på eiersiden med 10%.
    1/1-08 overtok Torp Cafe & Catering AS driften av Østre Bolærne.

    http://www.vfk.no/default.aspx?sc_itemid={04343766-350D-418E-80F5-7A47E7C2065B}

    PS 3.

    Like ved der jeg vokste opp, Berger, så var det en fin øy, som var fuglereservat.

    Og det var omtrent det eneste jeg og faren min og Haldis og Christell, kunne gjøre, som alle syntes var greit omtrent, å det var å dra ut med båten.

    Det var før søstra mi flytta dit, for det meste, så det her var helt på begynnelsen av 80-tallet.

    Og faren min klagde nesten ikke, eller kødda nesten ikke, untatt at jeg kjørte feil mot bølgene, en gang vi kjørte ut til Møren, som jeg tror den øya heter.

    Jeg blander det litt med Mølen, som bestemor Ingeborg var så glad i, nede ved Nevlunghavn, som visstnok bare er noen steiner, så stranda ser ikke fin ut engang.

    Mens Møren, (hvis det ikke het Mølen, den øya og), den er veldig fin, på den måten, at det er ingen mennesker som bor der, og det er masse måker og sjeldne planter, på den øya.

    Kanskje ikke så fine strender, men det er mulig at det var noen strender der og, men mest fjell vel.

    Men men.

    Og masse måkereir og sånn da, men de fleste oppfører seg vel ordentlig der.

    Det er ca. en halvtime med båt, fra Berger.

    Og den øya, som ikke engang har et navn på Google Maps, så jeg, den ligger visst i Buskerud, så jeg nå.

    Så all ære til Buskerud, for at de tar så bra vare på en øy, hvis det er riktig øy jeg har funnet da.

    De har vel kanskje ikke så mange øyer i Buskerud, som jo går langt opp i innlandet.

    Men men.

    Vi var også med klassen dit, på Møren, (eller om det er Mølen), en gang, med ungdomsskolen, og klasseforstander Aakvåg, husker jeg.

    Her er mer om dette:

    møren 1

    møren 2

    http://maps.google.no/maps?f=s&utm_campaign=no&utm_source=no-ha-emea-no-google-gm&utm_medium=ha&utm_term=google%20maps

    PS 4.

    Jeg flytta jo til Berger, da jeg var ni år, fra Larvik.

    Men jeg var vel allerede da, ganske vant med sjøen.

    For jeg og søstra mi, vi hadde vært med faren vår, på båtferie, en eller to ganger, nedover mot Tønsberg da, sammen med Eastwood-familien, fra Berger, blant annet, i 1977 tror jeg det her var.

    Det var da faren min lot meg og søstra mi være igjen i båten, i Holmestrand, mens han gikk på fylla, på en pub der, første kvelden.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, stefaren vår i Larvik, Arne Thormod Thomassen, han hadde også en båt, som jeg og søstra mi pleide å være med ut i, fra vi var sånn tre-fire år gamle vel.

    Den båten hadde båtplass i Østre Halsen, hvor vi også bodde et par år.

    Så sånn var det.

    Og en gang, da jeg var fire-fem år vel, så holdt søstra mi, Pia, på å dette ut i vannet.

    Men jeg klarte akkurat å holde henne igjen.

    Det var mens båten lå ved brygga det her, men Arne Thormod, kunne ikke svømme, og jeg hadde ikke begynt på skolen ennå, så jeg kunne ikke svømme jeg heller, men søstra mi skulle se ut over rekka av båten, ned i vannet da, og hu var bare tre-fire år, eller noe, vel, og tyngdepunktet hennes tippa sakte over rekka av båten da.

    Men jeg fulgte med på henne, så jeg rakk akkurat og stoppe det, at hun tippa over rekka da.

    For hun tippa ikke så kjempefort, så det gikk akkurat ann å stoppe tippinga.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så vi pleide å kjøre ut til en del øyer, som lå utafor Østre Halsen der da, som også var veldig fine, og som alle kunne dra til, med strender og sånn og vel.

    Og en gang så kjørte bestefaren vår, Johannes, han kjørte meg og søstra mi og mora vår, ut til en øy, på St. Hansaften, i 1975 kanskje.

    En øy utafor Nevlunghavn da, hvor folk samla seg for å feire St. Hans.

    Så hadde vi med mat og sånn da.

    Så var vi ute på den øya, til det begynte å bli lyst igjen vel, til 3-4 om morgenen, eller noe.

    Men bestemor Ingeborg, hun var ikke med.

    Bestefar Johannes, fortalte eventyr, som han hadde laget selv, som het ‘Mannen i skogen’, som han senere skrev en hel bok om, som jeg renskrev, på maskin, da jeg var 16 år, og som bestemor Ingeborg sendte til flere forlag, men de sa det var for gammeldags.

    Men men.

    Og neste St. Hansaften, så måtte jeg og søstra mi, legge oss, klokka 20.

    Da var vi også i Nevlunghavn, og da hadde nok bestemor Ingeborg fått kontrollen, for da var det ikke noe St. Hansfeiring, men vi måtte ligge i timesvis, og prøve å sove, mens vi hørte på at de andre ungene, fra campingplassen osv., gikk sammen med familiene sine, ned til Havna, for å feire St. Hans da.

    Så den St. Hansaftenen, den tror jeg aldri at jeg kommer til å glemme.

    Og det var sånne ting, som gjorde at jeg hadde lyst til å flytte til faren min, på Berger, istedet for å bo sammen med hun halvgale mora og bestemora mi, må man vel nesten kalle dem.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 5.

    Den heter visst Mølen den øya i nærheten av Berger og, akkurat som den stranda ved Nevlunghavn, som også heter Mølen.

    Det var derfor jeg ble litt forrvirra noen ganger, når bestemor Ingeborg, på sitt sprudlende dansk-norsk, som Påneset.no, kalte det, begynte å prate om Mølen, og at vi skulle gå dit.

    Da var det ikke alltid jeg var helt med, for man måtte også passe på å ha litt distanse, til bestemor Ingeborg, sånn at man ikke tok henne for alvorlig, for hun kunne være veldig slem og sårende, på sitt værste, og skikkelig gå inn for å såre en, når hun var i det riktige, eller gale, humøret.

    Så sånn var det.

    Her er mer om dette:

    mølen øy

    http://no.wikipedia.org/wiki/Mølen_(øy)

    PS 6.

    Og her er bestemor Ingeborgs Mølen, som er en steinstrand, eller morene fra istiden, nede ved Nevlunghavn.

    Jeg kan huske at bestemor Ingeborg, alltid pratet om at det var så fint å gå ut mot Mølen.

    Og vi gikk så godt som alltid tur, etter søndagsmiddagene, som jeg og søstra mi var på en del av, der ute.

    Men, når jeg var med, så gikk vi aldri til Mølen, for jeg kan ikke kjenne igjen den stranda, og gravhaugene, fra Wikipedia.

    Når jeg var med, så gikk vi som oftest, andre veien, ut mot Stavern blir vel det.

    Og ikke mot Helgeroa.

    Så sånn var det.

    Hvis jeg skulle gjette, så ble kanskje asken etter bestemor Ingeborg, spredd ute på Mølen da, siden hun var så begeistret for den stranda, og pleide å male der ute osv?

    Hva vet jeg.

    Her er ihvertfall mer om Mølen, ved Nevlunghavn:

    mølen nevlunghavn

    http://no.wikipedia.org/wiki/Mølen

    PS 7.

    Og fra sommeren 1981, må vel det her ha vært.

    Da hadde jeg nettopp flytta inn i den nye leiligheten til faren min, i Leirfaret.

    Og faren min bodde hos Haldis.

    Så skulle vi ta båten til Haldis, til Mølen da.

    Jeg og faren min og Haldis og Christell.

    Og jeg gikk opp og henta masse Grans brus, som faren min hadde kjøpt, enda jeg var mest glad i Coca-cola.

    Tre flasker til meg vel, og tre flasker til Christell vel.

    Noe sånt.

    For vi skulle møte regnskapsføreren, til faren min, en som bodde i Olleveien, egentlig, på Bergeråsen.

    Men, om sommeren, så bodde han visst på Mølen da.

    I et telt der, sammen med familien.

    Og han regnskapsføreren, han hadde to unger, som var litt yngre enn meg og Christell vel.

    Og de ungene, de var så vant til å være ute på øya der, på Mølen.

    Og så vant til å gå på steinene der, at dem gikk like raskt, på steinene, barbeint, som andre gjorde med sko.

    Så jeg sleit med å gå like raskt.

    For på Mølen, så var det bare stein, og ikke noe sand, såvidt jeg kan huske.

    Så sånn var det.

    Så det var kanskje ikke stedet man ville dratt til akkurat, for jeg tror han regnskapsføreren, og familien hans, de bodde omtrent der hele sommeren, hvis jeg skulle gjette.

    Så det var bedre å dra til et sånt svaberg da, på Hurumlandet, f.eks.

    Så derfor er det viktig, at det ikke blir lov å bygge i strandsonen, hvis ikke så er det ikke noen særlig steder å dra til igjen vel, etterhvert.

    Vi får se.

    PS 8.

    Og han sønnen til regnskapsføreren, (som var så flink til å gå barbeint på steinene ute på Mølen), han og lillesøstra til ‘Lille-Oddis’, var det vel det her, tror jeg, de var visst veldig tidlig frampå, husker jeg at onkelen min Håkon sa, var det vel.

    Så de fikk visst unge, når de var 15-16 år gamle.

    Hvis jeg skjønte det riktig, fra onkelen min.

    Noe sånt.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

  • Aftenposten, de var ute hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, i Nevlunghavn, stort sett hver sommer, tror jeg, men arkivet går bare til 1983

    hver sommer

    PS.

    Bestemor Ingeborg, viste meg et utklipp, sommeren 2004, kan det kanskje ha vært.

    Og da var tittelen på Aftenpostens artikkel, vel ‘Den fineste haven i Nevlunghavn’.

    Og der begynner Johannes å ymte frampå, om at de må selge noen antikviteter osv., pga. dårlig råd.

    Så det må ha vært en annen artikkel, fra en eller to somre tidligere.

    Så hva Aftenposten, gjorde ute hos dem, hver sommer, bare for å ta bilder av hagen, det vet jeg ikke.

    Men jeg tror at bestemor Ingeborg, hadde et slags nettverk, (illuminati?), som gjorde at hun kunne få til sånt da.

    Noe sånt.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her er det bestemor Ingeborg (Ankerita Ribsskog), som skrev i Aftenposten, i 1984, like før Johannes døde, må det ha vært, i Spania, den vinteren vel

    bestemor ingeborg ankerita

    PS.

    Jeg kan ikke huske at mora mi sa, at Ingeborg og Johannes burde få seg et mindre hus, nærmere Oslo.

    Så hvem som har sagt det, det vet jeg ikke.

    Men man kan ikke vite alt.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg lurer på om Johannes kan ha skrevet noe av den artikkelen jeg, for jeg synes ikke at alt ligner så mye på bestemor Ingeborgs skrivestil.

    (Hun skrev jo alltid på rent dansk, vil jeg si, hvis jeg ikke husker feil).

    Men det er mulig jeg tar feil.

    Bestefar Johannes, han skrev en bok, som het ‘Mannen i skogen’, som jeg skrev på skrivemaskin, fra Johanness sin kladd eller håndskrift, skoleåret 1986/87, var det vel, første året jeg gikk på Handel og Kontor.

    Dette var et par år etter at Johannes døde da.

    Og bestemor sendte det jeg skrev, til fler forlag da, som ikke syntes det var moderne nok, så ingen ville trykke det da.

    Men jeg kopierte det opp, så det ble fem hefter ihvertfall av den boka da.

    Selv om jeg ikke vet helt hvor min kopi har blitt av nå, jeg var fremdeles bare 16 år, da jeg dreiv med den her maskinskrivinga.

    Så sånn var det.

    Så fikk jeg noen penger av bestemor Ingeborg, om vel ikke så veldig mye.

    Hun bodde da i Stavern, forresten.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 3.

    Bestemor Ingeborg, klagde på at kvinnenavnene der ute, ble ‘eksesserert’.

    Hun gjorde altså narr av folka som bodde der ute da.

    For eksesserert, det ordet måtte jeg tenkte litt på, men det betyr nok at navnene ble overdrevet.

    INXS, betyr jo i overkant av.

    Hvor XS, betyr exess, eller exces, (eller hvordan det staves), altså det samme ordet, som bestemor Ingeborg brukte.

    Så sånn er det.

  • Det er ikke bare jeg, i Ribsskog-slekten, som har drevet med debatt. Her er det A. Ribsskog, som er med i debatt, i 1993. Jeg tror han var forfatter

    debatt

    PS.

    Asbjørn Ribsskog, døde visst i 1998.

    Det kan ha vært fordi at han bodde i Drøbak, at mora mi flytta dit, rundt 1996.

    Mora mi fikk kreft, høsten 1998, og døde høsten 1999.

    Selv om håret ble grått av cellegiften, og ikke falt av, så jeg vet ikke helt om det har foregått noe som ikke var helt bra.

    Hvem vet.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om han Asbjørn Ribsskog, som vel kan kanskje ha vært en tremenning, av min morfar, Johannes Ribsskog, eller noe sånt:

    asbjørn ribsskog

  • Her ser vi at min morfar, Johannes Ribsskog, var på radio, i 1946, angående en diskusjon om idrett. Han var politi, for jusstudenter, måtte være det

    johannes ribsskog politi

    PS.

    Etter ferdige jusstudier, så var min morfar, ansatt av staten, som anklager, eller aktor, under landsvikprosessen, etter krigen.

    I Lillehammer, mener jeg min mormor sa, på telefon ifjor.

    De bodde også i Nittedal, så det kan ha vært noe av det samme der.

    Så ble han Rådmann i Hadsel, i Vesterålen, og de flyttet opp dit, hvor bl.a. min mor vokste opp da, før de flyttet ned til Hurum, på 60-tallet.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    NRK hadde både en Rinnan og en Adolf, med i diskusjonen, som min morfar var med på.

    Så jeg vet ikke helt hva de drev med, i kringkastingen, året etter krigen.

    Men men.

  • I 1967, så søkte min morfar Johannes Ribsskog, seg vekk fra kontorsjefstillingen i Sætre, og ville bli kontorsjef i Statens ungdoms- og idrettskontor

    kontorsjef

    PS.

    Dette var da antagelig, for at da kunne han holde et øye på tante Ellen, som gikk på forsøksgym, inne i Oslo, for bestefar Johannes, han måtte inn til Oslo, hele tiden, likevel, for å lete etter tante Ellen, som hele tiden ble borte fra forsøksgym, for å røyke hasj i Slottsparken og sånne hippeting da sikkert.

    Men denne jobben fikk ikke min morfar, ellers så ville jeg nok ha hørt det tidligere.

    Og i 1969, så fødte min tante Ellen, min et år eldre fetter, (som var født på samme dag som meg, 25. juli, bare et år tidligere), Joakim, som var mongloid, heter det vel.

    Dette var antagelig pga. for mye narkotikabruk og lignende, fra tante Ellen.

    Min fetter Joakim, døde i Sveits, på 90-tallet vel, uten at jeg helt skjønner hvordan det kunne ha skjedd, for da jeg og søstra mi, var nede i Sveits, på besøk, hos tante Ellen, i 1987, så var fetter Joakim, helt frisk og sunn, og det var vanskelig for søstra mi og kusina mi, å kontrollere han, for han var så sunn og sterk, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Så her var det nok muligens noe muffens.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Min morfar, var forresten en veldig sportslig kar, sammen med min mormor, så gikk de milelange turer, på ski, hver vinter, og spaserturer, i skog og mark, i Nevlunghavn, om sommeren.

    Jeg husker en hyttetur, i en juleferie, på 70-tallet, da jeg var sånn 6-7 år kanskje, da hadde bestefar Johannes fått lånt en hytte oppe i en eller annen dal da, jeg tror det kan ha vært i Telemark.

    Og da arrangerte han skirenn-konkurranse, for meg og søstra mi.

    Det var sånn av vi måtte koke snø, for å få vann.

    Og hytta var veldig kald, så mora mi tok på meg to gensere, utapå hverandre, da vi kom til hytta.

    Så sånn var det.

    Det var utedo og.

    Og mora mi tulla.

    Noen sa at vi kunne ikke parkere der, for det var noen hester som ripa i lakken.

    Og da spurte mora mi han gutten i huset vel, om det var noen gjester som ripa i lakken.

    Men men.

    Mer da.

    Mora mi hadde visst absolutt ville hatt noen glassfiberski, som hun fikk av bestefar Johannes, like før vi dro, da de vel var i en sportsbutikk i Larvik, tror jeg, siden vi ikke hadde god råd da, antagelig, hva vet jeg.

    Det var kanskje julegave på forskudd muligens.

    Men bestefar Johannes, kjøpte også et hus til oss, i Jegersborggate, i Larvik, hvis jeg skjønte det riktig, i 1978, som forskudd på arv(?)

    Noe sånt.

    Og da stod jeg og bestefar Johannes, og så på, at mora mi kom i full fart ned en bakke da.

    Og da tryna mora mi nederst i bakken.

    Og da kjefta bestefar Johannes litt, for mora mi ville absolutt ha noen dyre ski da.

    Og da hadde vel bestefar Johannes foreslått treski da.

    Så da sa han fra til mora mi, når hu lå i en haug der, nederst i bakken.

    Men mora mi var egentlig ganske flink til å gå på ski, må jeg si, det var vel bare at hu var uvant med sånne glassfiberski da, som vel var nye da, og som var kanskje tynnere, enn vanlige ski.

    Så den hytteturen, husker jeg ennå.

    Jeg syntes det ble litt mye skikonkurranser.

    Så under en skikonkurranse, så gikk jeg og satt meg på utedoen der, i en halvtime.

    Så var konkurransen ferdig, da jeg kom tilbake.

    Det var liksom som at bestefar gikk litt for nær, og heia litt for mye, jeg var ikke så glad i å gå på snørra, i den skibakken jeg, skal jeg være ærlig.

    Og i den hytta, med både mora mi og mormora mi, så ble det litt slitsomt noen ganger, så da var det bra å ha utedoen, hvor det var en slags lås da, så man kunne få være litt i fred, for å ikke miste sinnets fred, eller hva man skal kalle det.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Min morfar hadde forresten veldig problem med å finne den hytta, i Telemark, var det vel.

    Og vi kjørte feil, en del.

    Men vi kom fram til en hytte, etterhvert.

    Hvor altså han gutten på eiendommen, advarte om de hestene som kunne skade bilene da.

    Så sånn var det.

    Jeg lurer på om de folka kanskje bare lot oss få låne en hytte.

    Det var nesten den stilen der.

    For bestefar Johannes hadde ikke helt oversikten nei.

    Vi kjørte i to biler oppover da, hvis jeg husker riktig.

    Johannes kjørte en bil, og mora vår en annen.

    Det var en butikk der, som vi pleide å gå til.

    Og de solgte gamle Donald-blader.

    Det hadde jeg ikke sett før, at de hadde gamle Donald-blader i hylla.

    Selv om det kanskje bare var et blad, som det var snakk om.

    Sånn at de hadde faktisk to forskjellige utgaver av Donald Duck, i bladhylla, samtidig.

    Forstå det den som kan.

    Men men, jeg prata med et par damer, som ihvertfall en av dem jobba der, om det, og det var sånn, at de pleide å ha gamle Donald der, så det var sånn dem pleide å ha i bladhylla det.

    Så sånn var det.

    PS 4.

    På veien til den hytta, så kom mora vår, vekk fra Johannes sin bil.

    Det var i en by.

    Skien?

    Så dro mora vår til politistasjonen, og fikk hjelp til å finne Johannes og Ingeborg da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så det var stressende før vi kom fram til hytta, til og med.

    Ikke dårlig.