johncons

Stikkord: John Ellingsen (Fra OBS Triaden)

  • Min Bok 2 – Kapittel 57: Mer fra OBS Triaden

    Knut Hauge og Lene, de var liksom ‘på’ meg, når jeg begynte på OBS Triaden der, husker jeg.

    De ville liksom ha meg med, i en ‘gjeng’ med dem nesten da, fikk jeg inntrykk av.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Og ofte, etter jobben, så ville de tilby meg, å få sitte på hjem.

    Nå var det ikke sånn, at det var så veldig langt, for meg å dra, til Furuset.

    Det var bare 5-10 minutter med bussen.

    Men det var vanskelig å si nei da, når kolleger spurte sånn, om man ville sitte på hjem da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den måneden som jeg jobba så mye overtid, forresten, på OBS Triaden.

    Nemlig i desember 1990.

    Så var det sånn en gang, husker jeg, (som jeg dagen etter fortalte, til Knut Hauge og muligens også Lene vel).

    At jeg var så trøtt, sliten og stressa, etter å ha sitti mange timer i kassa, med lang kø, hele tida.

    At jeg først klarte å gå inn i feil oppgang, i Høybråtenveien 25 der, husker jeg.

    så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Andre ganger, mens jeg satt på med Knut og Lene hjem, etter jobben.

    Så skulle de gjerne til Strømmen, (eller noe sånt).

    Eller de skulle hjem til mora til Lene, som bodde i Rælingen.

    (Og hadde noen ganske lave bikkjer, tror jeg).

    Eller de skulle hjem til leiligheten sin, som var i en svær, litt sånn konkav-formet blokk vel, på Ammerud.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    Så da kjørte de til over Furuset/Alnabru der da, når de skulle hjem, for både Furuset og Ammerud ligger jo i Groruddalen.

    Og Furuset, det ligger jo ved siden av Høybråten som ligger ved siden av Lørenskog.

    Så Lørenskog og de østlige delene av Groruddalen de er nesten det samme stedet da.

    Jeg har ihvertfall lest det, en gang, mener jeg, i Akers Avis, eller noe, kanskje.

    At Furuset/Ellingsrudåsen/Høybråten-området, i Oslo, det ‘sogner’ liksom litt til Lørenskog da.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang var jo også med Lene og Knut inn i leiligheten deres, på Ammerud, husker jeg.

    Uten at det skjedde så mye der.

    Det var vel en helt vanlig leilighet, sånn som jeg husker det.

    Dette var kanskje etter at Knut og Lene skulle noen ærend, i Strømmen først.

    Hvor de ganske ofte var, for å kjøpe noe, fikk jeg inntrykk av.

    Hvis jeg satt på med Knut og Lene, så ville de ofte høre på en eller annen nærradio da.

    Radio NERO, (Nedre Romerike), var det vel, som de pleide å høre på.

    Og Lene og Knut, de hadde jo gått på folkehøgskole, i Drammen.

    Og studert media der.

    Så de, de ville da sitte og kommentere, husker jeg, alt det som programlederne sa da.

    Og høre på dette, som ble sagt, med kritiske medie-bransje ører, (må man vel si), og kritisere fælt da, hva den og den programlederen sa, under nærradio-programmet da.

    Så jeg lurer på om de holdt på sånn, når de satt hjemme i stua og så på TV også.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men denne kritiske holdningen, til Lene og Knut, ovenfor det nærradioprogrammet, som de hørte på.

    Denne holdingen og kritikken deres, den fikk meg vel kanskje til å begynne å tenke litt selv da.

    Og fikk meg kanskje til å begynne å være litt mer kritisk, til det som ble presentert, av programmer, på radio og TV da.

    Jeg var ikke vant med det, at folk var så kritiske, til det som ble kringkastet i media, (husker jeg).

    Ikke engang farfaren min Øivind Olsen, var halvparten så kritisk, til media, (sånn som jeg husker det, ihvertfall), som det mediefolkene Knut og Lene var da.

    Så etter å ha sitti på med dem, i bilen deres, og hørt på radio Nero, en to-tre ganger kanskje.

    Så fikk jeg vel kanskje også selv, etterhvert, en mer kritisk holdning, til media, vil jeg vel kanskje si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg pleide å se mye på MTV, på den her tida.

    Og jeg skilte ikke på for eksempel Hip-Hop-programmer og andre programmer.

    Alt var bare MTV for meg liksom.

    Så det var ikke sånn, at jeg pleide å skru av MTV hvis det var en musikk-type, som jeg ikke likte der.

    Nei, jeg var vant til 80-tallet, da ‘alt’ var ‘main-stream’ liksom, i nærradioene, osv. da.

    Så dette med at MTV etterhvert fikk litt ‘sære’ hip-hop og heavy-programmer, osv., det var nok et 90-talls-fenomen mye, vil jeg si.

    På 80-tallet, så var det vel omtrent bare mainstream-musikk, som ble spilt, til alle døgnets tider, på MTV, mener jeg.

    Og noen ganger, så har det hendt, at jeg har savna den 80-tallstida, når du kunne sette på Radio 1, for eksempel, og all musikk, ville være den nyeste mainstream-sangene da.

    Noen ganger, så har jeg undret meg over, hvorfor MTV ikke har vært sånn lenger.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Men jeg begynte jo da også å si ‘Yo’, innmellom.

    Kanskje fordi jeg hadde sett for mye på programmet ‘Yo MTV Raps’, på MTV da.

    Det er mulig.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Jeg husker at hu Lene da, hu gjorde et poeng av det, at jeg ofte sa ‘Yo’ da.

    Og sa at det gjorde også broren hennes.

    Og en gang, (eller kanskje to), så satt også broren til Lene på med oss.

    Og han så nesten litt ut som Martin Gore, i Depeche Mode, vil jeg si.

    Med lyshåret høy frisyre, med hårspray, (eller noe), i da.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I lokalet ovenfor OBS Triaden, så lå det en hamburger-restaurant, husker jeg.

    Dette var ikke Burger King, eller en annen kjent kjede.

    Men de hadde gode hamburgere, og milk-shake, og sånne ting, som vanlige gatekjøkken/hamburgerrestauranter, kunne ha, på 70 og 80-tallet og sånn da.

    Og noen ganger, så hendte det, at Knut og jeg, (og også muligens også Lene), tok matpausen vår, på den hamburgerrestauranten da.

    For jeg hadde vel kanskje sagt det, til Knut og Lene da, at jeg likte burgere da.

    Og da ville de seinere foreslå, at vi spiste burger, i lunsjen da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ellers, så var det jo ikke vanskelig, å finne seg noe god mat, på OBS Triaden heller, i lunsjpausen.

    Det var jo 10.000 forskjellige varer der, minst vel, (hvis jeg skulle tippe), og også en veldig bra ferskvareavdeling da.

    Hvor man kunne kjøpe grillet kylling, kyllingvinger, eller roastbiff da, (som Svein Martinsen pleide å kjøpe, til katta, ifølge Axel, ihvertfall).

    Og noen ganger, så hadde de også skinkesalat der vel.

    (Som jeg syntes at var godt, siden de minte om den kyllingsalaten vel, som jeg hadde pleid å kjøp, på Oluf Lorentzen, på Oslo City, det året jeg bodde på Abildsø da.

    Det er mulig at OBS Triaden også hadde kyllingsalat, det husker jeg ikke helt).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Det var forresten også ei dame, som satt i kassa, på deltid vel, som het Hanne, (eller noe vel), og som var et år eldre enn meg vel, som også ville spise burger ved samme bord som meg en gang, i en lunsjpause, på den hamburgerrestauranten, husker jeg.

    Og etter det, så var det en kar, på OBS Triaden, (en som jobba på gulvet der, muligens som en slags leder, eller noe), som sa at hu Hanne, (eller hva hu het), hu var sånn at hu dro på Danmarkstur en gang, med bare gutter vel, så hu var ikke så fin da, (eller noe).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu Hanne det var ei med lyst hår, husker jeg.

    Og han som advarte mot henne, det var broren til ei som jobba i frukta, på deltid, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var to pene, unge jenter, som jobba deltid i frukta.

    De jobba på lørdagene, var det vel.

    Og jeg mener at jeg en gang overhørte, at butikksjef John Ellingsen, sa at han syntes det var bra, å ha to unge, pene jenter, som stelte i frukta, i helgene.

    At det tok seg bra ut da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Disse to frukt-jentene, de var et par år yngre enn meg vel.

    Og det var ei blond og ei mørkhåra.

    Hu lyshåra, det var søstera, til han som advarte meg, mot hu Hanne, (mener jeg å huske).

    Jeg husker ikke hva hu heter.

    Men jeg husker litt mer om hu mørkhåra, og hu mener jeg at heter Cathrine Løvdahl.

    Og at hu studerte juss, (etterhvert ihvertfall).

    Og at hu hadde en onkel, (eller noe), som var butikksjef, på Rimi Klemtesrud, (Rune Løvdahl vel, mener jeg), og som etter det igjen, ble selger, for et import-øl-firma, som jeg mener importerer det merket, som heter Newcastle Brown Ale, osv., (hvis jeg har skjønt det riktig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Han ‘advareren’, han pleide også å kjøre meg hjem, noen ganger, etter at jeg hadde flytta, til Ellingsrudåsen da, (husker jeg).

    Han satt på David Bowie, ‘Ashes to Ashes’, i bilen sin en gang, mens han kjørte meg hjem husker jeg.

    Mens han gjorde et poeng, av at han satt på den sangen da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu lillesøstera hans, (som var ei sånn lita, pen og lyshåra fruktjente, må man vel si).

    Hu skulle plutselig slutte der, husker jeg.

    Og da hadde jeg jobba der, en stund.

    Så jeg visste hvordan garderobeskapene der var.

    Så da hu fortalte meg og en annen kar, som satt på spiserommet der vel.

    At hu skulle slutte, men ikke fikk låst opp garderobeskapet sitt.

    For å få med seg tingene sine.

    Så hadde jeg noen ganger, chatta med henne og hu Cathrine Løvdahl, hvis de satt på spiserommet, når jeg hadde lunsjpause eller fem-minutt-pause da.

    Så jeg tenkte da, at jeg måtte nesten trå til.

    Så da fant jeg en brødkniv, (eller noe), i bestikkskuffen, på spiserommet, på OBS Triaden der da.

    Også brukte jeg knivbladet, på den brødkniven, til å liksom bikke ut blikk-døra, (var det vel), til garderobeskapet, til hu pene frukt-jenta litt da.

    Sånn at jeg kunne få fingertuppene mine, mellom blikkdøra og selve garderobeskapet da.

    (Inne på dame-garderoben der, hvor jeg aldri hadde vært før, for å si det sånn).

    Og når jeg fikk fingertuppene mine mellom skapdøra og skapet, så brukte jeg den ene hånda, for å bikke opp skapdøra enda mer da.

    Helt til jeg fikk hele hånda, mellom skapdøra og skapet, til hu her lille, blonde frukt-dama da.

    Og så bare røska jeg litt til, sånn at låsen, i døra, til garderobeskapet, ble bøyd utover da.

    Sånn at skapet åpnet seg, og hu OBS Triaden-jenta kunne få tak i tinga sine da.

    Mens han kollegaen min, som hadde pause samtidig, (Frank muligens), så rart på meg vel.

    Men jeg hadde vel hørt det, at John Ellingsen sa det, en gang, når jeg gikk forbi kontoret der.

    At han ikke hadde tid, til å skrive ordentlige attester, til alle som slutta der.

    Så jeg syntes vel kanskje det, at holdningen, til han John Ellingsen, ovenfor de ansatte der, var litt dårlig da.

    Så det var nok kanskje derfor, at jeg med en gang bestemte meg for det, at jeg ville hjelpe hu lyshåra fruktjenta da.

    Når hu ville ha tak i tingene, i skapet sitt.

    Fordi jeg hadde inntrykk av da, at butikksjef John Ellingsen, liksom ga faen da, i de medarbeidere, som skulle slutte da.

    (Etter det jeg hadde overhørt, den gangen, som jeg gikk forbi kontoret der da, på vei til spiserommet vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Butikksjef John Ellingsen, (mener jeg at det var), han satt forresten inn en brus-beger-maskin, på spiserommet, husker jeg.

    Og etter det, så ble det ikke lov, (mener jeg), å kjøpe brus, i butikken.

    Jeg var jo en ‘coca-coliker’, så jeg ville ofte ha cola da.

    Men den nye automaten, den var det ofte noe galt med da.

    Og da måtte man gå inn på kontoret, for å hente selveste butikksjefen da, for at han skulle fylle på med cola-konsentrat, (eller hva det var), da.

    Så hvis OBS Triaden gikk dårlig, så skjønner jeg det.

    For han øverste sjefen, han måtte jo være ekspert på ‘restaurant-brusautomater’ og, (må man vel kalle den automaten).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som skjedde, dette andre året, som jeg bodde i Oslo.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Jeg sendte en Facebook-melding, til Njål Stokkenes, i Coop

    njål stokkenes coop

  • Min Bok 2 – Kapittel 56: Unge Høyre

    Etter at jeg hadde jobba på OBS Triaden, i seks måneder.

    (Altså våren 1991 da).

    Så gikk mitt seks måneders vikariat ut da.

    Men jeg merka nesten ikke noe til det.

    Det eneste var at jeg fikk en god del andre vakter da.

    Så jeg ble satt opp til å jobbe, mye på kveldsvakter og lørdagsvakter, etter at vikariatet mitt gikk ut da.

    Og jeg skulle jo uansett begynne å studere igjen, på NHI, høsten etter, (kanskje 3-4 måneder, etter det her).

    Og det skulle jo også være sommerferie, like etter at vikariatet mitt gikk ut.

    Så etter at vikariatet mitt gikk ut, så jobba jeg litt mindre regelmessig da.

    Men jeg jobba fortsatt ganske mye.

    Og det var ikke så mange uker, mellom at vikariatet mitt gikk ut og sommerferien begynte.

    Og i sommerferien, så var det jo ferieavvikling.

    (Så da fikk jeg jo jobbe en god del, mener jeg.

    For da brukte de meg som ferievikar da, mener jeg å huske, ihvertfall).

    Så hvis man ser stort på det.

    Så var det omtrent sånn, at jeg ikke merka noe omtrent, til at vikariatet mitt var ferdig da.

    For jeg ble bare satt opp på nye vakter da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens jeg jobba på OBS Triaden, så var det en gang sånn.

    At en mandag, (var det vel), som jeg dukka opp på jobben.

    Så var OBS Triaden stengt.

    Jeg prata med Assisterende Butikksjef Claus, (var det vel), gjennom gitteret der da, som var utafor matbutikken.

    Og han sa at jeg nok kom til å få ny jobb da.

    Noe sånt.

    Og det som hadde skjedd da.

    Det var at OBS Lillestrøm, (eller Forbrukersamvirket i Lillestrøm), hadde tatt over OBS Triaden.

    Og at disponenten hadde fått sparken da.

    Sånn at Butikksjef John Ellingsen ble den høyeste leder, på OBS Triaden, etter det her.

    Og at han jobbet under en disponent, (eller noe), i Lillestrøm da.

    (Han disponenten som fikk sparken, det var en med et ganske norrønt navn vel.

    Et navn som jeg blander med Skjalg, eller noe, vel.

    Men Skjalg, det var han første kjørelæreren min, i Drammen, (mener jeg).

    Som jeg har skrevet om i Min Bok.

    Så hva han disponenten, (som fikk sparken), het igjen.

    Det husker jeg ikke nå).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Og da fikk jeg ny kontrakt, av butikksjef John Ellingsen, (etter en stund), husker jeg.

    På deltid, var det vel.

    Så dette var nok etter at jeg hadde begynt å studere igjen, på NHI, tror jeg.

    Og da, så skulle man liksom skrive på kontrakten, hvis man var med i noen forening/organisasjon da.

    Og da syntes jeg at det ble litt dumt, å ikke skrive noe.

    Så da skrev jeg opp ‘Unge Høyre’, på den kontrakten, som John Ellingsen ga meg, husker jeg.

    Men egentlig, så var jeg vel ikke ‘ordentlig’ medlem, i Unge Høyre, (tror jeg ihvertfall).

    For det hadde vært noe surr, (rundt det her), for å være ærlig.

    For Magne Winnem han ble jo ferdig med militæret, rundt årsskiftet 1990/91 vel.

    Og så fikk han seg jobb, som Assisterende Butikksjef, på en Rimi, som lå i en sidegate av Karl Johan, ned mot Rådhuset.

    Rosenkrantzgate, mener jeg at det var.

    (Det var i den butikken, som Siri Rognli Olsen, venninna og jeg, hadde handla, da dem besøkte meg, på Abildsø, påsken før Winnem begynte å jobbe der da.

    Som jeg har skrevet om tidligere i Min Bok 2).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Winnem ville så ha meg med, på Unge Høyre-møter, husker jeg.

    Våren/sommeren 1991.

    Og dette var et kurs i konservativ politikk, (sånn som jeg skjønte det).

    Men jeg vet ikke om jeg fikk være med, på det kurset, fra starten av.

    Men jeg husker at jeg var på en kurskveld der, (ihvertfall), på Høires Hus der da, i Stortingsgata.

    Og da ble det forklart om konservativ politikk, fra en sånn ‘ideolog’ da, som ligna litt på Fritjof Arngren, (på håret osv.), sånn som jeg husker det, ihvertfall.

    Og han hadde også en assistent, (eller noe), husker jeg, som var litt mer stille og ‘anonym’ da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vi lærte om konservativ politikk.

    Og at Høyre ikke mente at man skulle gi penger til ‘de som hadde to bein’, for da, så ‘ble det ikke noe penger igjen til de som bare hadde et bein’.

    Så Høyre var mot ungdomsklubber og sånn da.

    Som var for ‘vanlige’ folk da.

    Høyre ville at vanlige folk, skulle klare seg selv, uten støtte fra myndighetene.

    Men at de som virkelig trengte hjelp, de kunne få støtte.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det ble også forklart, på det kurset jeg var på, hva konservativ politikk var.

    (Eller om det var, hva ‘konservatisme’ betydde, som ble forklart.

    Noe sånt).

    Å være konservativ, det betydde at man ikke likte revolusjoner da.

    (Fikk vi forklart).

    Under revolusjoner, så blir mye forandret, på en gang.

    Mens konservative, de liker best, at kun en og en ting, blir forandret, av gangen.

    (Lærte vi da).

    For da ble ting mer stabile og sånn, i samfunnet da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så konservative, de er ikke imot forandring, men de vil foreta eventuelle forandringer sakte og sikkert da.

    Og ikke som under en revolusjon, hvor mye blir forandret samtidig da.

    For at folk skal kunne følge med litt på hva som skjer da, antagelig.

    Noe sånt.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På det samme kursmøtet, som Magne Winnem mer eller mindre hadde smuglet inn meg på vel.

    (Eller hvordan han forklarte det, at jeg var med, til de andre Unge Høyre-folka der.

    For Winnem hadde vært på den god del møter der da, (tror jeg ihvertfall), i Høires Hus, før jeg ble med han på et møte eller to da, våren/sommeren 1991).

    Så var det også ei pen blondinne, som het Cathrine Huitfeldt, husker jeg.

    Hu skilte seg klart ut, blant damene der, husker jeg at jeg syntes.

    Så jeg spurte Winnem om hvem hu var da.

    I en pause der da, (var det vel).

    ‘Det der er datteren til byråd, (eller om det var byrådsleder), Huitfeldt, og hu er også søsteren til Anniken Huitfeldt, i Arbeiderpartiet’, svarte Winnem da.

    (Noe sånt).

    Så da fikk jeg litt bakoversveis, må jeg innrømme.

    For Annikken Huitfeldt, hu hadde vel nettopp vært innblandet, i en stor medlemsskandale, i AUF, (mener jeg å huske).

    Så hu visste jeg jo hvem var, fra avisene, osv.

    Men jeg visste ikke at en ganske kjent Høyre-byråd, (eller byrådsleder), var faren hennes.

    Og at søstera hennes også var i Høyre.

    Dette syntes jeg at ble litt rart, for å si det sånn.

    At hu ene søstera var i Arbeiderpartiet, mens faren og hu andre søstera var i Høyre.

    Så da reagerte jeg vel kanskje litt, da jeg hørte det her da.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Seinere, så har jeg funnet ut det da, at Winnem rota.

    Annikken og Cathrine Huitfeldt, de var ikke søstre.

    Men de var kusiner, mener jeg å ha lest.

    (Eller jeg har vel lest at Høyre-byrådsleder Fritz Huitfeldt, var onkelen til Annikken Huitfeldt da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu Cathrine Huitfeldt, hu har jeg forresten aldri lest noe noe om, seinere, i aviser, eller lignende.

    Så hu slutta vel antagelig, i politikken, ikke så lenge etter at jeg var med på et eller to møter i Høires Hus der, våren/sommeren 1991 da, hvis jeg skulle tippe.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men jeg fikk aldri noen kontingent-slipp, (eller lignende), i posten, fra Unge Høyre.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så om jeg egentlig var medlem, eller ikke, i Unge Høyre.

    Det er ikke helt klart for meg, for å si det sånn.

    (Hvis jeg skal være ærlig).

    Men jeg var vel antagelig det da, siden jeg var med på møter der, osv.

    Kan man vel si, ihvertfall.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Under dette kurset, i Høires Hus, så ble også vi deltagerne der, stilt spørsmål, fra de to kurslederne da.

    Vi måtte forklare om hva vi syntes, at Norge som land, skulle gjøre, for å stå sterkere rustet, for fremtiden.

    Da sa jeg noe, som jeg egentlig hadde hørt, av sos-øk-læreren vår, det andre året mitt, på Sande Videregående.

    For han gjentok ofte, at Norge burde satse på forskning og utdanning, for å stå sterkere rustet, som land, for fremtiden da.

    Og dette gjentok jeg da, når det var min tur til å svare for meg, på denne kurskvelden da.

    Men dette var ikke ting, som jeg hadde tenkt så mye på, til vanlig.

    Så dette kom litt sånn bardus på meg da, at jeg skulle bli spurt om sånne her ting da.

    Så jeg bare svarte det jeg hadde i hue da.

    Men jeg var jo vant til det, som jeg har skrevet tidligere i Min Bok 2.

    Å være et ‘konkurranse-menneske’ liksom.

    Jeg pleide jo alltid å være en av de beste i klassen, og på OBS Triaden, så ville jeg jo være den, som fikk mest penger i kassa, og minst diff., og sånn, da.

    Og sånn var det delvis også på det Unge Høyre-kurset da.

    At jeg liksom ville være den flinkeste kursdeltageren da.

    Så da prøvde jeg nok å hevde meg og imponere litt og sånn da.

    (Når det var min tur til å svare).

    Selv om dette kanskje ikke var tema som jeg var så veldig ekspert på da.

    Men jeg sa ting som jeg hadde lært av sos-øk-læreren min og sånn da.

    Og var glad for at jeg klarte å huske på hva han pleide å si.

    (Dette var forresten ikke han han sos-øk-læreren fra Gjerdes Videregående, nemlig Herbjørnsen, for han pleide å si ting som at ‘løgn trenger mange ord’.

    Men det var ikke det jeg sa, hos Unge Høyre der liksom.

    Da sa jeg heller det som han sos-øk-læreren, som jeg hadde hatt på Sande Videregående, året før jeg gikk på Gjerdes Videregående, sa.

    (En ganske lav kar med med mørkt hår og skjegg vel).

    Nemlig at Norge burde satse på forskning og utdanning, i fremtiden da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etter denne kurs-kvelden, så ble faktisk Winnem og jeg, vi ble holdt igjen.

    (Kanskje fordi vi hadde imponert under spørsmålene.

    Og jeg var vel kanskje den, som hadde sagt mest vel, av Winnem og meg.

    Det var ihvertfall jeg som sa mest av oss, seinere på det ‘ekstra-møtet’, mener jeg å huske, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    For da, (etter at det egentlige kurset var ferdig), så skulle Winnem og jeg, vi skulle få være med, på å jobbe med finpussingen, av Unge Høyre sitt program, før skolevalgkampen, (var det vel), høsten 1991 da.

    Og jeg syntes at mye av det som det programmet gikk på, var veldig ‘spisst’ da.

    Og veldig ‘Holmenkollåsen’, kanskje.

    Så jeg gjorde nok det programmet rimelig rundere da.

    Jeg tenkte kanskje litt feil.

    For jeg hadde jo en søster som var sosialist.

    Og som jeg hadde bodd på samme rom som, til og med, hos bestemor Ågot, to somre, før det her.

    Og hu hadde en plakat fra Sosialistisk Ungdom, (mener jeg å huske), på rommet sitt, hos bestemor Ågot, på den her tida, som jeg var på et eller to møter, hos Unge Høyre da.

    Så jeg tenkte litt sånn, (må jeg være ærlig).

    At dette punktet, det ville fått unge sosialist-damer, som søstera mi og venninnene hennes, til å begynne å skrike liksom.

    Eller folk fra Sande/Svelvik kanskje.

    At de også ville ha begynt å skrike.

    Damer som tidligere hadde gått i klassen min, osv.

    Jeg tror at det var noe sånt, som jeg tenkte på da.

    For jeg var jo egentlig helt uforberedt, på at jeg liksom måtte være ‘politiker’ også, på denne kurskvelden da.

    Jeg trodde at jeg bare skulle høre på noe greier, jeg da.

    Men jeg ble faktisk behandla som en politiker der da, hos de Unge Høyre-lederne, i Høires Hus der da.

    (Må man vel si).

    Så hvis jeg skjønte dette riktig.

    Så var det faktisk meg, som var en av hovedpersonene, bak Unge Høyre sitt program, før valget/skolevalget, i 1991 da.

    (Hvis jeg skjønte dette riktig da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter det her andre møtet, (nemlig valgkampprogram-møtet, eller hva man skal kalle det).

    Så dro Winnem og jeg bort til McDonalds, som lå i den gata, som skifta navn, da Kong Olav døde.

    Og som het Roald Amundsens gate, før Kong Olav døde da.

    For vi, (eller mest Winnem da, som kjente de her folka), hadde avtalt, å møte noen av de andre Unge Høyre-folka, (inkludert hu Cathrine Huitfeldt), der da.

    (Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall.

    Jeg tror dette må ha vært den samme kursdagen.

    Jeg var nok maks på to kursdager, i Høires Hus der.

    Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I Roald Amundsens gate der.

    Så tok vi igjen en Unge Høyre-kursdeltager, med ganske høyt hår vel.

    Som spurte om Winnem og jeg, skulle være med, på Unge Høyre-leir, i Oslofjorden.

    Vi bare svarte ‘nei’, for Winnem, Øystein Andersen, Glenn Hesler, Kjetil Holshagen og meg, vi hadde allerede avtalt, å dra på campingferie, til Gøteborg, denne sommeren.

    (Siden jeg var litt lei av å dra til Brighton, i sommerferiene da.

    Siden det hadde vært så mye ‘tull’ der, sommeren før, da Øystein Andersen og jeg, hadde vært på sommerferie, hos den tidligere vertsfamilien vår, i Brighton, under fotball-VM, osv.

    Som jeg har skrevet om tidligere, i Min Bok 2).

    Så gikk vi ned i kjelleren, på McDonalds, i Roald Amundsens gate der da.

    Og der satt hu Cathrine Huitfeldt, og ei venninne vel.

    Og sikkert noen andre Unge Høyre-folk og.

    Dem hadde vel spist og sånn.

    Siden dem ikke hadde blitt holdt igjen da.

    Og hu Cathrine Huitfeldt, hu spurte vel også Winnem og meg, om vi skulle være med på Unge Høyre sin camping-leir, på en øy, ute i Oslofjorden da.

    Men det skulle vi ikke, forklarte vi igjen da.

    For vi skulle på ferie til Gøteborg da.

    Og var kanskje litt opptatt vel, med å forberede oss, til den ferieturen vel.

    Som muligens kræsja, (ihvertfall mer eller mindre), med denne sommerleieren, til Unge Høyre, (som jeg heller ikke hadde hørt om tidligere da. Men det er mulig at Magne Winnem hadde hørt om den. Hva vet jeg).

    (Eller egentlig, så hadde vi kanskje ikke lyst, til å være med, på leir i Oslofjorden, med Unge Høyre.

    Det er mulig at vi syntes at det var litt barnslig kanskje, å dra på en sånn leir, med ledere, osv.

    Det er mulig.

    Winnem hadde jo nettopp vært Hovedtillitsvalgt, under Førstegangstjenesten, osv.

    Og jeg hadde jo vært student, ved NHI og også lest til forberedende, ved UIO, så vi syntes kanskje at det hørtes litt barnslig, (eller ‘speidern-aktig’), ut da, med en sånn leir-camping-tur, ute på en øy i Oslofjorden da.

    Det er mulig.

    Noe sånt kanskje).

    Etter dette, (eller om det var etter at jeg var på maks et kursmøte til, hos Unge Høyre, i Høires Hus), så maste Magne Winnem, om at jeg måtte være med, på fler møter, hos Unge Høyre der da.

    Men jeg hadde ikke lyst da.

    Jeg syntes vel at det var rart, med hu Huitfeldt-dama, som hadde en far som var byråd/byrådsleder, og var søster, av hu Annikken Huitfeldt, i Arbeiderpartiet, da.

    Jeg syntes vel at det var rart, at to søstre, skulle være politikere, i to forskjellige partier da, kanskje.

    Og jeg syntes også at den øy-camping-leieren, til Unge Høyre, hørtes litt ‘svett’ ut kanskje da.

    Jeg kjente jo ikke noe av de folka, i Unge Høyre.

    Og jeg følte meg ikke helt hjemme der, siden jeg regna med, at de fleste folka der, var fra Oslo Vest og Holmenkollåsen, (og sånn), da.

    Og jeg bodde jo på Furuset, og hadde ikke fast jobb engang, på OBS Triaden, og tenkte vel ærlig talt mer på damer og sånn.

    Enn på politikk og sånn vel.

    På den her tida.

    Jeg var jo seint i puberteten, og hadde liksom ikke fått ‘frest’ fra meg ordentlig, med damer, på den her tida, som 20-åring da.

    Og jeg syntes vel også det, at jeg hadde fått ansvar der, i Unge Høyre, for raskt.

    Hvis jeg hadde gått på et møte til, så hadde jeg vel blitt statsminister omtrent.

    (For å prøve å forklare da.

    At jeg syntes at det her Unge Høyre-greiene gikk litt for raskt fram).

    Hvis det skulle fortsette sånn da.

    Jeg hadde jo omtrent ikke fått gått inn døra der, før jeg fikk ansvaret for å utforme valgkampprogrammet, til Unge Høyre, foran valget i 1991 da.

    Så jeg fikk litt bakoversveis omtrent.

    Jeg var ikke vant til å få suksess så enkelt liksom.

    Så jeg trodde kanskje at noe var feil da, siden jeg fikk såpass mye ansvar, etter å bare ha vært der, på et kursmøte da.

    Og jeg tenkte vel kanskje det, at de andre kursdeltagerne, kanskje ble litt sure på meg da.

    (Siden jeg fikk så mye ansvar så raskt).

    Noe sånt.

    Dette ga meg ihvertfall litt bakoversveis, husker jeg.

    Jeg jobba vel ikke heltid, etter at vikariatet mitt var ferdig.

    Så jeg hadde vel ikke så god råd heller, på den her tiden da.

    Og en god penger, brukte jeg opp, på Biljardhallen, hvor jeg vanka, med Øystein Andersen og Glenn Hesler, etter jobben da.

    Så det ble litt rart, syntes jeg, at jeg kom så raskt, nesten til toppen da, (eller hva man skal kalle det), i Unge Høyre da.

    Jeg syntes ikke selv, at jeg var så utrolig ekspert liksom, på de tingene, som jeg uttalte meg om da.

    Og jeg ble kanskje litt skremt av, at de Unge Høyre-lederne, hørte så mye på meg da.

    Jeg var kanskje litt redd for at jeg var litt vel dominerende, som person.

    Og at andre, (som kanskje var mer kompetente enn meg), bare ville la meg overkjøre dem da.

    Siden jeg kanskje kunne være litt dominerende, og kanskje kunne være litt sånn god til å overtale da.

    Noe sånt tenkte jeg kanskje.

    Og det syntes jeg ikke at var riktig da.

    For jeg ville jo ikke ødelegge for Høyre heller.

    For jeg var jo Høyre-mann egentlig.

    Men jeg var redd for at de andre der, kanskje ville høre litt for mye på meg da.

    Siden jeg ikke var så ekspert, på økonomi og politikk da.

    Men kanskje var en litt dominerende type personlighet, som var flink til å overtale andre og sånn da.

    Så jeg var kanskje litt redd for, at dette kunne gå litt skeis, hvis dette fortsatte, at jeg fikk så mye ansvar, i Unge Høyre.

    Og at lederne der fortsatte å høre så mye på meg.

    Så etter det ene møtet, (eller om det var to møter), så hadde jeg ikke noe lyst, til å være med Winnem, på Unge Høyre-møter igjen, husker jeg.

    Jeg husker også at det var sånn.

    At en gang, så gikk jeg opp trappa der, i Høires Hus.

    (Vi var en hel Unge Høyre-gjeng da).

    Sikkert når den nevnte, første kurskvelden begynte.

    (Eller om dette var en eventuell kurskveld nummer to, som jeg muligens var på der.

    Det husker jeg ikke helt sikkert).

    Vi hadde kanskje venta utafor der.

    Og da hadde jeg ikke noen hel olabukse husker jeg.

    For jeg hadde kjøpt meg en svart olabukse vel.

    Når jeg kjøpte meg den siste olabuksa.

    Kanskje siden at hu kusina til Øystein Andersen, (nemlig Anita), hadde klart å farge olabuksa mi rosa, sommeren før det her.

    Så jeg var kanskje lei av blå olabukser da.

    Og da sa Mette Holter til meg, husker jeg.

    Etter at jeg hadde kjøpt meg svart olabukse.

    At, ‘den satt bra den’.

    Så etterhvert, så var jeg ikke helt sikker, på den svarte olabuksa, tror jeg.

    Så jeg slutta nok å bruke den, kanskje.

    Samtidig, så hadde jeg klart å slite hull, (husker jeg), i den svarte bomullsbuksa mi da.

    (Som jeg hadde kjøpt, mens jeg fortsatt bodde på Abildsø, i den klesbutikken, på Oslo City, hvor jeg også hadde kjøpt den Levis-genseren, med amerikansk flagg på da).

    Men jeg likte kanskje ikke den svarte olabuksa mi så godt da, etterhvert.

    (Noe sånt).

    Så da hadde jeg kanskje ikke så mange bukser.

    For jeg likte bedre å kjøpe klær, i Oslo Sentrum.

    Men jeg jobba jo på Triaden, hvor jeg ikke hadde noen favoritt-klesbutikker, for å si det sånn.

    Så jeg husker at jeg gikk med den svarte bomullsbuksa mi, på Unge Høyre-møte der, i Høires Hus.

    Og den var det slitt hull, i baken på da, husker jeg.

    Og jeg husker det.

    At mens jeg gikk oppover trappa der, i Høires Hus, ved siden av Magne Winnem cirka vel.

    Så gikk hu Cathrine Huitfeldt, og ei venninne, de gikk bak oss da.

    (Var det vel).

    Og jeg husker det sånn, at de kommenterte det, at jeg hadde fått slitt hull, i buksa mi da.

    Og at dem sa noe om, at dem ‘kunne se rett inn’, eller noe sånt.

    Så etter det, så ble det litt flaut, husker jeg, å gå på sånne Unge Høyre-møter da.

    Så da kjøpte jeg meg vel en ny vanlig, (altså blå), olabukse, etterhvert, tror jeg.

    Så det var vel en blanding av disse tingene, (som jeg skrev om ovenfor), som var grunnen til, at jeg ikke hadde så lyst til å bli med Magne Winnem, på Unge Høyre-møter, igjen.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som skjedde, dette andre året, som jeg bodde, i Oslo.

    Og det tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Nå kom jeg forresten på hva navnet på han disponenten, som fikk sparken, etter at jeg hadde jobba cirka et år, på Matland/OBS Triaden, var igjen.

    Og det tror jeg var Njål, som han het.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Noen søker på om min butikksjef, fra OBS Triaden, John Ellingsen, er frimurer. Det var litt spesielt. Hm

    butikksjef john ellingsen

  • Er det Lørenskog/Romerike som tuller?

    Da jeg våkna nå, så lurte jeg på om det kan være Lørenskog/Romerike, som tuller med meg.

    Siden de skal ha det til, at det var min feil, at ei lita jente falt og slo seg hardt mot gulvet, utafor OBS Triaden, i 1992 vel.

    Da jeg rydda vogner, så kom det et ektepar i 30-40 årene vel, bak meg.

    Så ga jeg de en vogn.

    Men de bare ‘frøys’ eller dramatiserte.

    På en kunstig måte muligens.

    Og ville ikke ta vogna.

    Så løper dattera dems på 3-4-5 år kanskje.

    Hu løper mot vogna, og skråler og hopper opp, og griper håndtaket på vogna.

    Og vogna får overvekt, og hu faller og slår seg hardt mot gulvet.

    Og seinere så spurte butikksjefen, John Ellingsen om noen hadde sett dette.

    Men jeg var litt i sjokk osv., så jeg bare holdt kjeft.

    Men det var foreldra, som oppførte seg umodent, mener jeg.

    Var dette et plott, fra djeveldyrkere, eller lignende?

    Hvem vet.

    Også kødder hele Romerike med meg, pga. dette?

    Og har starta ‘senti la Vendetta’ mot meg?

    Det blir mange hoder på et fat tror jeg.

    Får vel bli oljefat, eller noe, tror jeg.

    Jeg tror dette må ha vært konstruert, fra noen ‘djeveldyrkers’, eller noe, for å være ærlig.

    Men men.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Erik Ribsskog

  • Det her er John Ellingsen, som var butikksjef, da jeg jobbet på OBS Triaden. De hadde også en disponent, men han måtte slutte, da det ble ny eier

    john ellingsen butikksjef obs

    http://www.byen-var.no/filarkiv/kongsvingerguiden-desember-2010-web.pdf

    PS.

    Han John Ellingsen, han var det noe krøll med, da jeg jobba på OBS Triaden.

    Jeg fikk jo et halvt års vikariat der, det året jeg hadde et friår fra studier, ved NHI, siden jeg prøvde å spare opp, til 2. året, på NHI, siden det var en privat høgskole, hvor det kostet 15.000 mer i halvåret, å studere, enn f.eks. på universitetet.

    Så sånn var det.

    Så var det et julebord.

    Det må vel ha vært det julebordet, som var jula 1991, tenker jeg.

    Så sa hu Brit, fra Trøndelag, (ei med mørkt, vel nesten helt svart hår), som også hadde vært kollega av meg, den tida jeg jobba heltid der, sammen med sin storesøster Elin, (som også var litt ‘på’ meg, vil jeg vel si, og som ville kalle opp sønnen sin etter meg, husker jeg at hu sa, en eller to ganger. Det syntes jeg at ble litt vel mye, selv om vi vel hadde en ganske god/hyggelig tone, på jobben. Men men).

    (Alle oss tre, (Brit, Elin og meg), jobba som heltidsmedarbeidere i kassa.

    Jeg fikk jobben på OBS Triaden, siden jeg hadde jobbet som kassamedarbeider, på CC Storkjøp, i Drammen, det året jeg var russ, på Gjerdes VGS).

    Hu Brit sa, til meg, mens også noen av dem som jobba på gølvet i den butikken, OBS Triaden, (som fortsatt het Matland, de første månedene jeg jobba der, når butikken var eiet av en som het Paulsen, som jeg vel aldri prata med, men som ofte ble nevnt, og som seinere startet Rema Furuset).

    Hu Brit sa det, (mens hu satt og hadde spisepause, en av dagene før julebordet), at på det julebordet, så skulle jeg og henne bare sitte i et hjørne av festlokalet og kline.

    (For på julebordet, året før, så hadde jeg nemlig klint ganske mye, med ei som het Beate, fra Rasta, som var borddama mi, på det julebordet.

    Så kanskje det var derfor det var, at hu Brit ble så ‘kaut’, (eller hva man skal kalle det), og skulle kline hu og, på julebordet året etter.

    Hvem vet).

    Jeg svarte ikke noe, for jeg syntes kanskje det ble litt spesielt, siden vi var ganske kjente kolleger.

    (Hu Beate, hu visste jeg ikke hvem var engang, når jeg klinte med hu i fylla, på julebordet året før.

    For det var en stor butikk, med veldig mange ansatte, og hu Beate, fra Rasta, jobba bare deltid i kassa der, og hverken hu eller jeg, hadde jobba mer enn en måned eller to, på Matland, (som det fortsatt het da), når den klininga her skjedde, sånn som jeg husker det).

    Men, kanskje, kanskje, hvis jeg hadde vært veldig drita.

    Hvem vet.

    Men etter det julebordet, så fikk jeg høre, fra Knut Hauge, fra Haugesund, (mannen bak serien Mille i Pondus), og Lene fra Rælingen vel, (som var et par, som også jobba i kassa, sånn som meg og Brit og Elin og vel Fanney og en som het Kenneth fra Høybråten vel, som seinere fikk sparken, for å ha tulla med pengeposene, og stjålet penger da, sånn som jeg husker det).

    Etter det julebordet, så fikk jeg høre det, av Knut og Lene, at Brit og butikksjef John Ellingsen hadde knulla.

    Så hu Brit, hu gikk bort fra det hu sa, på spiserommet, noen dager tidligere, om at hu skulle råkline med meg, i et hjørne, på julebordet.

    Istedet så hadde hu visst liggi med butikksjef John Ellingsen.

    Så det syntes ikke jeg var så gildt, husker jeg.

    Og de ble vel som et par, etter dette, sånn som jeg husker det.

    Og Brit ble senere kassaleder der, mens John Ellingsen fremdeles var butikksjef der, noen år senere, husker jeg, for jeg var tilfeldigvis innom der, mens jeg jobba på Rimi, og så at hu Brit stod ved kassene der, og da nevnte jeg tilfeldigvis det at jeg ikke fikk noen ‘ordentlig’ attest, fra John Ellingsen. Og da svarte hu Brit, at han John var på kontoret, hvis jeg ville “ta’n”. Men da ville ikke jeg gå mellom han John Ellingsen og hu Brit liksom. Det ble nesten litt ‘klamt’, syntes jeg, så da gikk jeg bare videre ut av butikken, OBS Triaden, husker jeg, uten å vel si noe særlig mer. Men men.

    Og noe annet som skjedde der, på omtrent samme tiden.

    Det var at han disponenten, Skjalg, som var kanskje i begynnelsen av 40-åra da.

    Han ble sammen med ei slank og sexy lyshåra dame, som satt i kassa der, var det vel, som var på min alder, (altså rundt 20 år vel).

    Så både disponenten og butikksjefen der, var sammen med damer som var halvparten så gamle som dem cirka, og som de også var sjefer for.

    Så det ble litt spesielt og ‘klamt’ å jobbe der på slutten, (på vareopptellinger osv.), husker jeg, på OBS Triaden.

    Så det kan man kanskje si at var en medvirkende årsak, til at jeg slutta der.

    Men men.

    Hu Elin, (Brits storesøster), kom også bort til meg en gang, og spurte meg: ‘Jobber du her enda’.

    Uten at jeg skjønte akkurat hvorfor hu sa det.

    Men jeg må si at hu Elin fryste meg ut da.

    Og det var den helomvendingen, fra at hu noen måneder tidligere, sa at hu skulle kalle opp sønnen sin etter meg, osv.

    Så de trønderdamene der, Brit og Elin, og de sjefene der, Skjalg og John Ellingsen, de var veldig useriøse, syntes jeg.

    De var ikke sånn, at de ikke blandet ‘business and pleasure’.

    De blandet og tullet og stod i, alle de fire.

    Så det gikk nok litt ut over arbeidsmiljøet for oss andre der.

    Det var greit at jeg klinte med hu Beate, fra Rasta, på julebordet, i 1990.

    Men det var noe som bare skjedde.

    Og jeg bare lot henne være ifred, etter dette.

    For hu hadde visst spydd på dassen der og sånn, og det ble visst noe dramatikk der, siden vi hadde klina.

    Jeg ble dratt med i en bil, av Knut Hauge, og noen andre, og jeg måtte be han som kjørte, om å stoppe bilen, for jeg var ganske drita, og måtte spy på et jorde da, av den bilkjøringa.

    Så hvorfor jeg ble dratt med i en bil av Knut Hauge, det kan man lure på.

    Jeg var så full da, så jeg tenkte ikke så mye på det.

    Men nå lurer jeg ihvertfall.

    Det julebordet i 1990, det var skikkelig bra.

    Det var gratis drinker og sigaretter, til og med.

    De fra ferskvaren, de hadde kanskje sitt eget julebord, vil jeg tippe på.

    Så de jobba som bartendere, og så videre, på vårt julebord.

    Så vi kunne bare gå i en bar de hadde lagd der, og bestille ‘Tom Collins’-drinker, og sånn, som han Kenneth og/eller hu Beate, likte vel.

    Men vi var jo unge, og skulle egentlig studere og sånn, så det ble ikke det samme, som at to høye butikkleder fant seg så unge butikkdamer, som de råflørta med på jobben osv.

    Skjalg og hu unge blonde, hadde visst blitt tatt på fersken, mens han tok henne på rumpa, på spiserommet, og han hadde visst sagt noen erotiske, eller opphissede/desperate ord, eller noe, samtidig, sa ei i ferskvaren vel.

    Så det var ikke bare jobb som folk tenkte på, når dem jobba i den butikken der, OBS Triaden, det er helt sikkert.

    Men jeg har vel kanskje prøvd å lære litt fra det som skjedde der, når jeg selv jobba som butikksjef i Rimi, seinere, og har prøvd å holde meg unna de unge damene, som jeg har jobba i samme butikk som.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og han John Ellingsen, han har ikke akkurat gått oppover i gradene.

    Fordi, at OBS Triaden, er en større butikk og kjede, enn Mega på Kongsvinger, vil jeg si.

    Så han har heller gått nedover, karriæremessing, (kan det virke som for meg), enn oppover, i Forbrukersamvirket, siden jeg jobba på OBS Triaden, på begynnelsen av 90-tallet, (altså for snart 20 år siden).

    Enda OBS Triaden, hadde veldig bra rykte, for å være en veldig profesjonelt drevet butikk.

    De var en veldig bra arbeidsmoral der, vil jeg si.

    Og det var bra sosialt der, vil jeg si.

    Det var nesten sånn at de som jobba der, hadde det som livsstil, ihvertfall de som jobba på gølvet.

    Det var nesten bare unge folk som jobba der.

    Men det var nok noen uærlige sjeler der, som henta røyk i kassa, (noen fra ferskvaren), og skulle betale seinere, men glemte det.

    Men det var så hektisk der, så dem kunne komme seg unna med det, noen ganger.

    Før jeg ble litt brysk mot dem, (og ropte ut når jeg så dem på spiserommet da. Et spiserom, hvor det kunne være opp til kanskje ti ansatte, som spiste samtidig, siden det var mange ansatte som jobba der, opp til 15 folk bare i kassene vel, noen ganger, på de travleste dagene).

    Jeg var jo bare 20 år, da jeg jobba der og, og kunne ikke alle triksene i boka, når det gjaldt å gjennomskue uærlige medarbeidere heller.

    Men men.

    Og det var høy omsetning der.

    Det var ikke sjelden av jeg hadde over 100.000 i kassa der.

    Det skjedde kanskje en 5-6 ganger, eller noe.

    Den butikken var vel inne på lista over Norges 10-20 største matbutikker, vil jeg tro, ihvertfall på begynnelsen av 90-tallet, da jeg jobba der.

    Så sånn var vel det.

    Så John Ellingsen har vel ikke akkurat gått oppover i gradene, siden han var min butikksjef, på begynnelsen av 90-tallet.

    Hvis han ikke har blitt franchise-tager nå da, det er kanskje mulig.

    Hvem vet.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Og annet lureri, som skjedde der, som jeg også har skrevet om før.

    Det var Jon Ole, het han vel, som stod på flaskerommet.

    Han kom ganske ofte i kassa, med pantelapper, som var skrevet på OBS Triaden, manuelt.

    Det var litt på kanten, husker jeg.

    Så det nevnte jeg høyt en gang, husker jeg.

    Men det var ikke så lett for meg, som var fra Berger.

    For alle de andre folka var fra Lørenskog.

    Men jeg kjente jo tremenningen min da, Øystein Andersen, som jeg hang mye med, på Biljardhallen, til Bengt Rune og dem, rett ovenfor Triaden-senteret, etter jobben.

    Så jeg følte meg ganske hjemme der da, på Skårer, men men.

    Og de i ferskvareavdelingen, de kunne komme, rundt stengetid, (en som trente mye, og spiste mye Cottage Cheese), og kjøpe en grillpose med lever, eller hva det stod.

    Men jeg tipper det nok heller var indrefilet og sånn, i de posene.

    Men men.

    De hadde visst gjort det samme trikset, og fått sparken for det, på kjøpesenteret Metro, var det vel.

    Hvis det ikke var Maxi.

    Var det ei som jobba på OBS Triaden der som sa.

    Men jeg husker ikke alle navna, for det her begynner å bli 20 år sida nå vel.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    PS 4.

    Nei, nå så jeg det, at han John Ellingsen, har gått ut av Forbrukersamvirket, og nå jobber i Meny.

    Meny er vel i Norgesgruppen.

    En kjede som jeg aldri har jobbet i, så den kjenner jeg ikke så bra.

    Men vi hadde en Meny nesten vegg i vegg, da jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Kalbakken, i fra høsten 2000 til våren 2001.

    Så det er mulig at John Ellingsen ikke har gått ned i gradene da.

    For Meny, de har vel ganske bra rykte.

    Det er vel noen av de beste butikkene i Norge, når det gjelder å presentere varene og ha fine ferskvaredisker osv.

    Men jeg syntes det stod Mega, på den jakka til John Ellingsen, på bildet ovenfor, med en gang.

    Men Meny, de har nok en mye høyere kvalitetsprofil, (heter det kanskje), enn Mega.

    Så John Ellingsen har altså gått over fra Forbrukersamvirket, til Norgesgruppen, kan det virke som.

    Så beklager at jeg skrev feil om det, i PS-et ovenfor.

    Og hvis Meny Kongsvinger er den beste butikken i Kongsvinger, så er det kanskje ikke sånn, at han har gått ned i gradene likevel.

    Kongsvinger er jo også nærme Sverige, så da må de vel ha dyktige butikksjefer der, for å klare å konkurrere mot svenske butikker, like ved, som har mye lavere priser.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    Men jeg ble også satt til å jobbe en del, i ferskvaren, på lørdager, og så videre, på OBS Triaden.

    Og da husker jeg det, at han som trente mye, han sa til en annen der, med mørkt hår.

    Han snitta opp et snitt, i noe kjøtt.

    Også sa han det, at det blei som ei fitte.

    (Så spurte jeg hva dem drei med.

    Så bare gliste han med mørkt hår, og sa at jeg ikke måtte blande meg opp i det her.

    Jeg var ny i ferskvaren, og jobba vanligvis i kassa, så jeg var ikke helt hjemme i ferskvaren.

    Men men).

    Så det kan også ha vært sånn, han med de grillposene, rundt stengetid.

    At det kan godt å ha vært noe lever.

    Som han dreiv og snitta i, når han kom hjem, (sånn som han viste, til han kollegaen min, i ferskvaren der).

    Og som han da brukte som noe sånn kopi av fitte, eller noe, som noe slags sex-leketøy da, tenkte jeg på nå.

    Så sånn kan det også ha vært.

    For jeg bare slo inn de grillposene, og tenkte ikke noe mer på det, akkurat da, for det var på slutten av en hektisk dag, når jeg var sliten.

    Men hu kassaleder Helene, hu husker jeg, at lurte på noe rundt det der.

    (Ei fra Finland som snakka svensk vel).

    Men jeg skjønte ikke helt hvor hu ville hen.

    Og jeg syntes ikke han virka nervøs han som kjøpte de grillposene med lever heller.

    Så det kan også ha vært sånn, at han bare skulle kjøpe noe lever for å ha rundt pikken når han kom hjem fra jobben, det er mulig.

    Og at det ikke var sånn, at det var indrefilet, som han ville rappe, i de lever-, eller ‘lever’-, grillposene.

    Det er mulig.

    Det skal ikke jeg si noe helt sikkert om.

    Men det var vel kanskje sånn at han ikke stjal da.

    For det virka ikke som om han var nervøs.

    Men men.

    Selv om hu Helene, kassalederen, lurte fælt på hva som skjedde, husker jeg.

    Hu begynte forresten ikke lenge etterpå, på Rema Furuset, for å jobbe for han Paulsen, som tidligere hadde drevet/eiet Matland da.

    Og hu ble sur på meg, en gang hu satt i kassa der.

    For jeg hadde jo ikke så bra råd, etter militæret, osv.

    Så jeg handla mye på Rema og Rimi osv.

    Men Helene ble sur, fordi jeg bare kjøpte grandisa og cola og tortilla-chips hver dag.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    Ja, jeg så nå på Google, at han John Ellingsen, han er visst 50 år.

    Så han er ti år eldre enn meg og også cirka ti år eldre enn hu Brit da, fra Trøndelag, som jobba på OBS Triaden.

    Så det var ikke sånn, at han var dobbelt så gammel som hu Brit, fra Trøndelag, (som jeg skreiv ovenfor), men han var visst 10-12 år eldre da.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    mer om john ellingsen 50 år

    PS 7.

    Jeg sendte en tilbakemelding til Meny:

    tilbakemelding til meny

  • Jeg kontakta OBS, om referanser osv., fra da jeg jobba på OBS Triaden, på begynnelsen av 90-tallet







    Google Mail – Referanse fra OBS Triaden







    Google Mail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Referanse fra OBS Triaden




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Tue, Dec 8, 2009 at 2:56 PM





    To:

    info@coop.no



    Hei,

    jeg jobba på OBS Triaden, på begynnelsen av 90-tallet, fra høsten 1990 til høsten 1992, først heltid, vikariat, (ansatt av Klara), og jeg jobbet der med John Ellingsen, som butikksjef, (han som ble sammen med hu Brit fra Trøndelag, som satt i kassa, som kollega av meg, men som senere ble kassaleder der vel).

    Jeg fikk jobben, for jeg hadde jobba på CC Storkjøp, i Drammen, ved siden av videregående, i skoleåret 1988/89.
    Så sånn var det.
    Så slutta kassaleder Helene, og begynte på Rema Furuset, (hos en som het Paulsen vel).

    Så begynte det ei ny kassaleder der, fra OBS Lillestrøm vel, da de kjøpte opp OBS Triaden.
    Men hu nye kassalederen der, hu tulla med meg, da jeg var i militæret, og ville knapt gi meg vakter, når jeg hadde høstperm, enda vi hadde en avtale om dette.

    Så da begynte jeg i Rimi, hvor jeg jobba i 12 år, blant annet fire år som butikksjef, (for jeg kjente en fra skolen i Drammen, da jeg jobba på CC, som var butikksjef i Rimi, Magne Winnem, som var sjef på Rimi Munkelia).

    For jeg var i infanteriet, i militæret, og da gikk det mye penger, til myggservietter, og sjokolade og røyk og varmeposer og det som var, på øvelsene.
    For jeg var så tynn, for jeg bodde alene fra jeg var ni år nemlig, for faren min Arne M. Olsen, tulla med meg, så det var slitsomt for meg i infanteriet, siden jeg var så tynn.

    Så da trengte jeg penger, sånn at jeg skulle holde humøret oppe, med sjokolade og røyk og varmeposer osv., på øvelser.
    For militæret betalte ikke så mye, så derfor ville jeg gjerne jobbe når jeg hadde ferie fra militæret.

    Og det hadde jeg en muntlig avtalte med hu kassalederen der om.
    Men når jeg kom for å få vakter, så avviste hun meg.
    Så ringte ei og sa hu var syk, mens jeg stod der.
    Så da fikk jeg jobbe likevel.

    Men det var jo egentlig et løftebrudd, sånn som jeg så det, for det var jo bare fordi ei ringte og var syk det, ellers måtte jeg gått hjem, uten å få jobbe.
    Så etter den høstferien, så fikk jeg jobb på Rimi Munkelia, i Oslo, hvor jeg begynte å jobbe, juleferien 1992.

    Jeg sendte brev fra militæret, i Elverum, til John Ellingsen, butikksjef, OBS Triaden, om referanse, men han skrev ikke noe ordentlig brev til meg, enda jeg purret, jeg fikk bare et enkelt skjema.

    Og en gang, noen år seinere på 90-tallet, så var jeg innom OBS Triaden, og da var hu Brit, som ble dama til Ellingsen, mens jeg jobba der, da var hu noe slags sjef der.
    Så klagde jeg, på at jeg ikke fikk ordentlig referanse, fra Ellingsen, og da sa hu Brit, at jeg kunne gå inn og 'ta'n', hvis jeg ville.

    Men det syntes jeg ble for dumt, at kona sendte meg inn på kontoret for å ta nærmest 'ektemannen', så det droppa jeg.
    Så dere burde ikke ha ektefolk som ledere, eller samboere, det blir tull på arbeidsplassen, mener jeg!

    Men men.
    Og hu Helene, fra Finland vel, hu var ikke hyggelig mot meg, når jeg handla på REMA Furuset, da jeg var i militæret og seinere, kanskje fordi hu satt i kassa.
    Hu mobba meg fordi jeg alltid spiste det samme, (pizza grandiosa, cola og tortilla chips).

    Men militæret var jo tøft for meg, så jeg trøstespiste litt da, og ble mobbet av hu Helene i kassa, på REMA Furuset.
    (For jeg bodde i Skansen Terrasse, på Ellingsrudåsen, så jeg bare gikk i ti minutter, fra Furuset, langs Gamle Strømsveien vel, så var jeg på Ellingsrudåsen, for jeg bodde helt Øst på Ellingsrudåsen, mot grensa til Furuset nesten).

    Så sånn var det.
    Men kanskje hu Liss, som var kassaleder, deltid, kunne vært referanse, lurte jeg.
    For jeg har en arbeidssak mot Rimi, i Norge, og mot Bertelsmann/Microsoft i England, så jeg må gå langt tilbake.

    Og Ellingsen og hu Helene har jeg ikke så bra inntrykk av lengre.
    Men jeg kan ikke huske at hu Liss gjorde noe galt vel.
    Og hu fra Østen, hu begynte også å jobbe på Rema Furuset, så hu blir som å ha Helene som referanse nesten, synes jeg.

    Men men.
    Men kanskje han høye fra Spesialvaren, hva het han da, Lars-Erik(?), for jeg jobba i de fleste avdelingene, og hadde ansvaret for sommer-spesialvareavdelingen, på noen vakter, sommeren 91 eller 92.

    Kanskje han kunne vært referanse?
    Enten han, eller hu Liss, vil jeg si.
    Noe sånt.
    Men ikke Claus, for han var litt sånn useriøs, og bare ga konfektesker til kunder, uten å føre de opp som svinn osv., noe som sikkert kundene var glad for, hvis de klagde, så kundene ble jo fornøyde da.

    Men jeg vet ikke om det var riktig å gjøre det sånn.
    Vi får se.
    Jeg har prøvd å kontakte Knut Hauge, som også jobba i kassa heltid, på OBS Triaden, det året jeg jobba heltid.

    Det er fordi at han var sammen med hu Lene fra Rælingen, som også jobba heltid der.
    Så det var mye par, vil jeg klage på, på OBS Triaden.
    Det var Knut Hauge og hu Lene, i kassa.

    Det var søstrene Britt og Elin, fra Trøndelag, i kassa.

    Det var John Ellingsen og hu Britt, som ble et par, og jobba der i mange år, vel som et par, tror jeg.
    Og til og med han som var disponent der, før OBS Lillestrøm tok over, han fant seg ei kassadame, på knapt 20 år vel, og de hadde visst hatt hete omfavnelser på spiserommet, noe personalet prata om.

    Så det var ikke helt bra det som foregikk på OBS Triaden.
    Men men.
    Jeg prøver å få tak i hu Lene fra Rælingen, (som seinere begynte i Se og Hør), for han Knut Hauge, ville ikke si hva hu het til etternavn, (de er ikke sammen lengre nå), enda de var samboere, i Groruddalen, på Ammerud, eller noe sånt.

    Det husker jeg, for jeg pleide å sitte på med de hjem fra jobben, og noen ganger ble jeg med på omveier da.
    Men men.
    Mer da.
    Jo, så dro hu Lene oss andre i kassa, med til LO, i Oslo, av en eller annen grunn, i 1991 eller 92.

    I Storgata, i Oslo, var vel det.
    Og nå har jeg en sak, som jeg nevnte, mot Rimi og Bertelsmann/Microsoft, som jeg tar bl.a. med LO.
    Og da skulle jeg likt å visst hva det LO-møte var igjen som hu Lene dro oss med på.

    For jeg husker ikke hva det var om, for jeg var ikke sånn da, som 20-22 åring, at jeg var veldig engasjert i sånne LO-saker og sånn.
    Dette var bare en jobb jeg hadde, til jeg fikk utdannelsen min ferdig, jobben min på OBS, for jeg tok meg et friår, etter at jeg hadde gått et år på NHI, en datahøyskole, for å spare opp litt penger, og få pause fra kjedelige studier, siden jeg hadde gått på skole i 13 år, og det var en privat høyskole, så vanlig studielån strakk ikke til, så jeg kunne ikke ha tatt det på to år, uten jobb.

    Jeg måtte bedre økonomien min, for jeg helt på bånn økonomisk, så derfor hadde jeg et jobbeår, i skoleåret 1990/91, og fikk et halvt års vikariat av Klara, på OBS Triaden, (som het Matland de første månedene jeg jobba der).

    Så jobba jeg også mye det neste et og et halvt året, etter at vikariatet utløp, også etter at jeg begynte å studere heltid, høsten 1991.
    Så jeg prøver å få tak i referanse, og jeg prøver å finne ut om det LO-greiene, så jeg håper dere kan hjelpe meg med ihverfall etternavna på Liss og Lene, og han høye, som var leder for Spesialvareavdelinga, på OBS Triaden, i 1991 og 92, ihvertfall.

    På forhånd takk for eventuell hjelp!
    Mvh.

    Erik Ribsskog