Jeg har tidligere blogget om, at Norge visst ikke har noen reservister (mob-hær) lenger.
(Etter at vi hadde en mob-hær på flere hundre tusen soldater.
Under den kalde krigen).
Og det kan virke som.
(Fra skjermbildet overfor).
At Forsvaret har gitt bort/solgt innholdet, i mange av depotene, som vi hadde (her og der) rundt omkring i landet.
(Blant annet så hadde de noe de kalte Østerdalsdepotet (som seinere har brent) på Terningmoen (i Elverum) husker jeg.
Fra da jeg var streifvakt der, under førstegangstjenesten.
Som jeg avtjente fra juli 1992 til juni 1993).
Så da er det muligens ikke bare-bare, å bygge opp en ny mob-hær (nå som Putin (og de) rasler med sablene).
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 6.
Han som sitter bak min fars kusine (Signe Mogan) på dette bildet (som har blitt overført via MyHeritage sin Photo Discovery-funksjon) er muligens Karl Dag Åsly:
Det er kanskje noen som tror, at jeg har vært hos Signe, og tatt bilde, men MyHeritage har noe som kalles Photo Discovery (så bildene flyr liksom fram og tilbake, på MyHeritage, må man vel si):
MyHeritage har også en funksjon som heter Cousin Finder (så jeg nå) og da fant jeg (blant annet) en ny firemenning (i Asker):
PS 9.
Jeg visste ikke at jeg er i slekt med Lersbryggen:
PS 10.
Min tidligere klassekamerat Linda Moen har en søster som heter Edel (kan det virke som):
PS 11.
Jeg er visst også i slekt med Wallum (gjennom min mor):
PS 12.
Jeg har lurt på om min tipptippoldefar Ludolph Fog (øvest til venstre) var faren til den siste tsaren:
PS 13.
Min femmenning Maria Christensen er etterkommer av Harald Hårfagre (gjennom Hagerup/Falkener) som min mor:
PS 14.
Da jeg bodde i Liverpool sentrum (noe jeg gjorde fra 2006 til 2011) så ringte jeg min grandonkel Idar Sandersen (om slektsforskning) og han var forbanna på ei budeie fra Eggedal (hans oldemor Gunnhild Olsdatter) for hu hadde gifta seg med en annen (Carl Johan Gabrielsen) og det er hu her sin tipptipptippoldefar:
PS 15.
Flere etterkommere etter hu budeia fra Eggedal (Gunnhild Olsdatter):
PS 16.
En av mine tipptipptipptipptippoldeforeldre het visst Fliflet (som den første sivilombudsmannen, som begynte å tulle med meg):
Det kan virke som at jeg er i slekt med han (John H. Stamnes) som har skrevet bøker om min morfars onkler Bernhof Ribsskog og Ole Konrad Ribsskog:
PS 18.
Bodil Holbøll sin tippoldefar var Carl Petter Holbøll (som var inspektør for Grønland):
PS 19.
Ellen Gjedde er kanskje sur, siden at min mormor (i 2004) ga meg et sølvølkrus, som det (blant annet) stod Gedde/Gjedde på (og som City Self-Storage nå nekter å la meg få tilbake):
PS 20.
En av Marie Gjedde sine etterkommere (ved navn Castenskiold) ble gift med en dansk prinsesse (som het Dagmar):
PS 21.
Jeg er muligens i slekt med en tidligere Rimi-butikksjef-kollega (som jeg har nevnt i Min Bok 5) ved navn Thomas Bruun:
PS 22.
Min mor var visst også i slekt med Nerdrum:
PS 23.
Det med de svenske adelige (i min fars slekt) var visst feil (for det var snakk om en navnebror, ifølge en slektsforsker på nettstedet Rötter):
Det er nok snakk om min morfars fetter Asbjørn Ribsskog, for han bodde i mange år ute i Drøbak/Frogn (fra Aftenposten 14. april 1993):
PS 3.
Asbjørn Ribsskog var farfaren til den svenske politikeren Jenny Ribsskog (min firemenning) som kontaktet meg på Facebook, mens jeg bodde i England (fra Bjørn Ribsskog sin slektsforskning):
Det rare var, at min mor Karen Ribsskog (som hadde far fra Romerike og mor fra Danmark) også ville bo i Drøbak.
(Noe jeg har skrevet om, i Min Bok 5).
Dette var i 1996 deromkring.
Og min mor ville, at jeg skulle kjøre henne (som da bodde i/ved Tønsberg) på visningen.
(Det er mulig at jeg plukka henne opp, hos min lillesøster Pia ‘Heksesista’ Ribsskog (som hadde flytta etter meg til Oslo, fra min fars hjemsted Berger).
Noe sånt.
Det var ihvertfall ikke sånn, at jeg henta min mor i Tønsberg.
Husker jeg).
Men jeg visste ikke da, at det bodde noen andre Ribsskog-folk, i/ved Drøbak.
Og Ribsskog-slekten (min mors slekt) er jo egentlig fra Flatanger/Trøndelag.
Det er egentlig min fars slekt (min Filtvet-tipptippoldefar Sander Madsen sine forfedre) som er fra Drøbak/Frogn.
Jenny Ribsskog har blitt driti ut av Schibsted-eide Aftonbladet (i 2017) siden at hu var med på å bruke opp skattebetalernes penger, på tull og tøys (drinkskole og massasje, på luksushotell):
Man kan kanskje lure på, hva grunnen var til, at min morfars fetter Asbjørn Ribsskog, kun skrev den første bokstaven, i sitt fornavn, når han skrev leserbrevet i PS 2.
Og det er også sånn, at jeg har gått handel og kontor.
Så jeg vet at norsk standard er sånn, at det er mellomrom etter punktum.
Men det har ikke Aftenposten brukt.
(Når det gjelder signaturen til min morfars fetter.
Det er ikke mellomrom mellom punktumet og min morfars fetter sitt etternavn (Ribsskog)).
Så derfor er ikke det leserinnlegget noe særlig søkbart (hvis man søker på: ‘Ribsskog’).
Så dette er litt underlig, fra Aftenposten (som også er Schibsted-eiet).
(Må man vel muligens si).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Når det gjelder de som liksom gikk i klinsj med min morfars fetter Asbjørn Ribsskog.
(Eller om de har gått i klinsj, med hele Ribsskog-slekten.
Siden at de ikke har hatt oversikten.
Hm).
De er vel såkalte gammel-nazister (fra krigens dager).
Og de finnes det kanskje ikke så mange igjen av.
Men noen finnes det kanskje.
Hvis en i Hitler-Jugend (eller hva det het i Norge) var ti år, da krigen sluttet (i 1945).
Så ville vedkommende vært født, i 1935.
Så vedkommende ville da vært 89 år gammel nå.
(Noe sånt).
Og det (89 år) er jo ingen rekord.
Så det er mulig at det finnes en del gammel-nazister enda.
(Selv om bladet deres (‘Folk og Land’) har blitt lagt ned.
For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så var det sånn, at min morfars onkel Ole Konrad Ribsskog.
(Som var en av landets første Arbeiderparti-ordførere (da han ble ordfører i Trondheim).
Og han var også på Stortinget.
Hvor han blant annet var leder for kirke-komiteen.
Noe sånt).
Han var visst såkalt: ‘Høyre-sosialist’.
(For å si det sånn).
Og det er visst det samme (har jeg lest et sted) som nazist.
(Noe sånt).
Og han Ole Konrad Ribsskog ble overkjørt, av trikken, og døde, i Trondheim, under krigen.
(For trikken kjørte uten lys.
For de var redd for bombefly, fra England).
Og han var visst da på vei til sin svigersønn Bleken (faren til kunstneren Håkon Bleken) for å høre på (de ulovlige) radio-sendingene fra London.
Men hvis Ole Konrad Ribsskog var nazist, så ble vel det som en vits.
Det er mulig at Ole Konrad Ribsskog ble deprimert av dette.
(At ingen skjønte at høyre-sosialistene egentlig var nazister.
Og at han muligens måtte angi sine slektninger.
Siden at de hørte på radio fra London.
For å si det sånn).
Og så har han derfor kanskje vært litt uoppmerksom.
Og så ble han overkjørt av trikken (i Trondheim) da.
(Eller om han egentlig tok selvmord.
Eller om han ble myrdet, av noen som skjønte, at han egentlig var nazist (eller noe lignende).
Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer om dette (fra Nordlandsposten 27. januar 1941):
Det stedet hvor min morfars onkel (Ole Konrad Ribsskog) ble drept av trikken (under krigen) ligger visst like ved Nidarosdomen:
PS 20.
Jødisk Museum (på kartet overfor) var visst egentlig den første jernbanestasjonen i Trondheim.
Og så ble det synagoge.
Og det var synagoge der, fram til april 1941.
Så hvis min morfars onkel (Ole Konrad Ribsskog) var høyre-sosialist/nazist.
Så hata han kanskje jøder.
Og så har han glant på synagogen (over skulderen) når han gikk over fotgjenger-feltet (for å se om jødene dreiv med noe faenskap).
Og så kom trikken, da.
(Noe sånt).
Og trikken hadde visst ikke lys.
Og min morfars onkel hadde visst dårlig hørsel.
Så det er mulig, at min morfars onkel, hverken så eller hørte trikken.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Det var visst sånn.
(Kan det virke som).
At både Bleken-familien og min morfars onkel (Ole Konrad Ribsskog) bodde i/ved bydelen Øya (en halvøy) i Trondheim.
Så de bodde visst, på den andre sida av elva, fra Nidarosdomen.
Så hva min morfars onkel gjorde borte ved Nidarosdomen.
(Hvor han ble overkjørt av trikken).
Det kan man kanskje lure på.
(Hvis ikke det var sånn, at han flytta en del rundt, i Trondheim.
Hm).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
Min morfars onkel (Ole Konrad Ribsskog) hadde også uflaks i 2003, da hans portrett-maleri (malt av Einar Bothner) ble delvis ødelagt (fra Adresseavisen 6. juni 2003):
Stamnes skriver at Bjarne Ribsskog (oldefaren til Sophie Ribsskog Johansson (og Gorm Ribsskog Johansson) som kontakter meg nå og da, på Facebook osv.) var en raring, som ikke trivdes i vanlige folks selskap:
(Samme link som overfor)
PS 26.
Min morfars onkel (Ole Konrad Ribsskog) bodde visst i Sverres gate (i 1941).
Og så har han gått over veien, for å slippe å glane inn vinduene i synagogen (på hjørnet) eller noe.
(Han ville heller gå på det fortauet, som var nærmest Nidarosdomen (på vei til Elgsæter bru).
Kan det virke som).
Hvis ikke nazistene hadde en sperring (eller noe lignende) utafor synagogen.
Sånn at man ikke kunne gå på det fortauet.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 27.
Håkon Bleken (den kjente kunstneren) og søskene, besøkte visst min morfars onkel (Ole Konrad Ribsskog) hver dag (og de har da muligens tulla litt med synagogen, som lå på halvveien):
Sophie Ribsskog Johansson (datteren til min avdøde firemenning Kari Ribsskog) innrømte å være i slekt, med den merkelige/folkeskye Bjarne Ribsskog, i 2012:
Ribsskog-ekspert John H. Stamnes ‘knøler’ om Klæbu seminar, i sine skrifter, (men det er mulig at de Ribsskog-kjærringene som han har hørt med, har vært litt oppi åra/senile):
Det kan jo ha vært, at Villiam Konrad og de, kjøpte gården, av amtskole-eleven og de.
Og så fortsatte amtskole-eleven å kalle seg Ribsskog, selv etter at de flytta.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Store-Ribsskog var visst bare en husmannsplass, (mens Lille-Ribsskog var en ordentlig gård, (skilt ut fra Høstlandet), med et eget matrikkelnummer, (som det vel heter)):
Her, (i avisen Nidaros, fra 17. desember 1926), så forklares det, at den ene ‘revolusjonsmannen’, seinere ble skoleinspektør i Trondheim, og det passer jo med min morfars onkel Ole Konrad Ribsskog, (for å si det sånn):
John H. Stamnes nevner også dette, i en rapport, (Bernhof Ribsskog (1883-1963) Et forarbeid til en biografi), om min morfars onkel, (så det er klart at dette gjelder Bernhof Ribsskog og ikke Bernhard, som det står, på Fanger.no):
Det står i PS-et ovenfor at Margit Ribsskog f. Høie, var redd for linerler.
Og jeg fanga faktisk en linerle en gang, (skoleåret 1988/89), husker jeg.
(Jeg fanga kanskje ti fugler, (som jeg som oftest slapp fri vel).
Ved å bruke min farmors handlevogn-tralle sin handlekurv, (som kunne minne om et bur opp-ned), som felle, (nesten som dyrefeller som man kan se i Donald, bare at jeg ikke hadde pinne under, men en hyssing, som jeg satt og holdt i, inne på min farmors kjøkken, på Roksvollshøgda)).
Men jeg turte ikke å rappe min farmors handlekurv, (og bruke den, som bur).
Så jeg hadde bare linerla, inne på rommet mitt, (husker jeg).
(Mitt andre rom, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen.
Et rom min onde stemor Haldis mente at var min fars rom, (selv om han aldri sov der).
En gang som min yngre fetter Tommy og jeg lekte cowboy og indianer, (eller noe lignende), inne på det rommet.
Antagelig i 1981 eller 1982.
Eller noe sånt).
Og noen folk, (som skulle låne videofilmer av meg), la merke til dette.
Og min stesøster Christell kom opp for å se på fuglen, (var det vel).
Og min yngre søster Pia flytta så inn hos meg.
(Hu bodde nede hos min fars samboer Haldis, til vanlig.
Og de som bodde der, var bare oppe i Leirfaret 4B, hvert skuddår liksom.
For å si det sånn).
Og jeg glemte da bort fuglen, (det ble litt mye for meg med både Pia og kamerater).
Og fuglen døde.
(Jeg fant den død bak vannsenga en dag.
Husker jeg).
Så Pia må ha flytta inn hos meg, (i Leirfaret 4B), før snøen kom, høsten 1988.
(Noe sånt).
Og den linerla jeg fanga, må ha vært en, som ikke hadde flydd tilbake til Afrika/Sør-Europa, (den høsten).
(Det var en nokså ung linerle, (tror jeg).
Og den var bare glad for å bli fanga, (kunne det virke som).
Asmund Ribsskog/Fwd: Festskrift til Bernhof Ribsskog/Fwd:
Erik Ribsskog
20. oktober 2019 kl. 02:27
Til: john.stamnes@namsos.kommune.no
Kopi: she , Bjørn Ribsskog , Nord-Trøndelag Bondelag
Hei,
jeg har dessverre fortsatt ikke fått kjøpt bøkene dine, om min oldefars brødre.
For jeg har vært arbeidsledig, siden finanskrisen.
Men jeg har funnet ut at den yngste broren, (Asmund, også kalt
Osmund), bodde i en del år, hos min oldefar Johan og dem, på Romerike,
(i Asak kommune, i Skedsmo).
Dette var før Amsund/Osmund dro på lærerskole, i Elverum.
Har du hørt noe om dette, i forbindelse med at du har skrevet bøker om
min oldefars slektninger, (og intervjuet ‘halve slekta’).
Jobbet Asmund som lærer på Asak skole, (hvor min oldefar Johan
Ribsskog var lærer).
Jeg blir tullet med av britiske og norske myndigheter, og har ikke mer
enn noen få pence for øyeblikket, så det blir nok en stund til.
Men hvis jeg får bedre kontroll etterhvert så er det ikke umulig.
Jeg har sett at festskriv til Bernhof Ribsskogs 70 årsdag, (var det
vel), har vært mulig å kjøpe, på nettet, fra et antikvariat.
Men har ikke hatt råd til å kjøpe dette.
Heller ikke min grandonkel Øivin Ribsskogs bok om taterspråk osv., har
jeg hatt råd til å kjøpe.
Og ikke en bok som nevner en slektning av min mormor Ingeborg
Ribsskog, i USA, (en bok på engelsk).
Og heller ikke et bokmerke etter min danske tippoldefar Anders Gjedde
Nyholm, (forsvarssjefen), sin bror, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, har
jeg hatt råd til å kjøpe.
Didrik Galtrup Gjedde Nyholm var dommer i Egypt og folkedomstolen i Haag.
På slutten av 80-tallet, så fikk jeg noen memoarer etter han, fra min
søster Pia, som min mormor Ingeborg hadde sendt med til meg.
Men disse tok Ingeborg tilbake, (ifølge min far), på begynnelsen av 90-tallet.
(Før jeg klarte å lese de ordentlig, for det var en sirlig skrift, som
ble brukt).
Jeg har også skrevet memoarer selv, som er på Judu og blogg:
Det er mulig at min tante Ellen, eller onkel Martin, har memoarene til
Nyholm, (for de har alt i boet, etter bestemor Ingeborg, for de fikk
dette, av Larvik Tingrett, og jeg har ikke fått noe, enda min mor, som
var eldst, er død, og jeg er hennes eldste sønn/avkom.
Men jeg syntes det var interessant lesning, om Ole Konrad Ribsskog
også, (det jeg har fått lest hittil).
Og hvis jeg får tid, så skal jeg lese bøkene, og eventuelt komme med
en mer gjennomtenkt tilbakemelding da.
Jeg ble litt skuffet, siden at Bernhof Ribsskog ikke var nevnt, blant
de hundre viktigste personer, i Norge, siden grunnloven ble skrevet.
Så jeg var kanskje litt vel negativ, i min første kritikk, etter å ha
liksom skumlest litt i Bernhof Ribsskog-biografien.
Det er egentlig veldig bra at du og Høyskolen i Nord-Trøndelag, får
gitt ut så store og bra bøker, om disse sønnenen, til mine
tippoldeforeldre, (Johannes Olsen Ribsskog og Martha Maria
Klemetsdatter Høstland).
Og det er også artig, at det går an å laste ned forarbeid-rapporter
osv., fra den høyskolen sine nettsider.
Ikke dårlig.
Jeg sender kopi til noen andre i slekten, som jeg har e-post-adressen til.
I tilfelle disse kan bidra med evntuelle tilbakemeldinger.
(Jeg vet ikke om det skal skrives enda mer, om disse Ribsskog-brødrene
etterhvert, eventuelt.
Han tredje kjente het jo Adolf til fornavn, (tvillingbror av min
oldefar Johan Ribsskog).
Og Adolf er kanskje et litt stigmatisert navn, etter andre verdenskrig, osv.
Men.men).
Tante Ellen har en tysk e-post-adresse, siden hu har bodd i Sveits/Tyskland.
Steffen Heegaard, (i Top Danmark), er min mors danske fetter, som
kanskje vet mer om memoarene til sin oldfars bror Didrik Galtrup
Gjedde Nyholm, (siden vi er inne på temaet biografier, osv).
Igjen mange takk for e-post, og for bra og innholdsrike
‘Ribsskog-bøker’, må man vel si.
Mvh.
Erik Ribsskog
2014-02-22 5:26 GMT+00:00 John H Stamnes <john.stamnes@namsos.kommune.no>:
> Hei!
>
>
>
> Håper du vil kjøpe boken / biografien om skolemannen og skoleforskeren
> Bernhof Ribsskog som ble utgitt av Flatanger historielag nå sist høst. Her
> vil du finne noe om oppvekstsvilkår for de som vokste opp på den veiløse og
> øde plassen i Flatanger. Blir også glad om du kommer med en grundig og
> kritisk bedømmelse av arbeidet. Gleder meg til å høre din vurdering.
>
>
>
> Mvh
>
> John H. Stamnes
>
>
