PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
Stikkord: John Sawtell (husvert Mandeville Street)
-
Mer fra Facebook
-
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Det kan virke som at husvertene (fra Mandeville Street) ‘J’ og ‘K’ har to sønner, som heter John (oppkalt etter faren) og Sean, og at disse også har en søster:
https://www.mybuilder.com/competitions/britains-worst-bathroom-2017/entries/4991PS 3.
Mer om den andre broren (Sean):
https://www.thefreelibrary.com/Man+in+court+for+threats.-a0179722916PS 4.
Artikkelen overfor.
Den blander alderen, på faren John aka. ‘J’ og sønnen John.
(Noe sånt).
For det står at faren var 22.
(I 2008).
Og så hadde sønnen (Sean) blitt dømt til samfunns-straff.
Så her har pressen (Daily Post) surra.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 5.
Her kan man se litt av den pene dattera (ved siden av mora, som nå er død):
PS 6.Husvert-firmaet het: ‘J. K. R. S’:
https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002342013034&set=pb.1059338080.-2207520000.&type=3PS 7.
Hvis ‘J’ er faren (John).
Og så er ‘K’ mora (som har dødd av kreft).
Og ‘S’-en står vel for Sean.
Men hvem er da ‘R’?
Og hva med sønnen som også heter John (får ikke han lov å være med).
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Det finnes visst en Ryan Sawtell, som har profil-bilde hvor han står ved siden av ‘K’.
Så det er nok sønnen til ‘K’ og ‘J’.
Så ingen av sønnen heter John.
Så det i PS 2 er tull.
(Kan det nesten virke som).
Hvis ikke de har tre sønner.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
På et skjema (fra HR-avdelingen) som jeg måtte vedlegge, da jeg søkte om forfremmelse (til leder) på Arvato/Microsoft (i Liverpool).
(Hvor jeg jobba fra høsten 2005 til høsten 2006).
Så stod det, at jeg hadde kommet for seint, to ganger, (iløpet av det snaue året, som jeg hadde jobba der).
Men hvis jeg kom for seint, så var det en grunn til det (må jeg si).
(Jeg ringte politiet i Norge to ganger (på vei til jobb).
Og begge gangene kom jeg da to-tre minutter for seint på jobb.
For å si det sånn).
Det var for eksempel sånn, at selv om Melissa (fra skjermbildene overfor) fløy rundt i trusa (på morningen) og viste fram puppa sine.
(Noe hu gjorde ihvertfall en gang der.
Husker jeg).
Så dro jeg likevel rett på jobb (husker jeg).
Så det var ikke sånn at jeg dreiv med noe tull/fanteri der.
(Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Her kan man se mer om Mel Brownsugar aka. Melissa M’Betsa og meg sin husvert John Sawtell (som eide ‘bofellesskap-huset’ i Mandeville Street):
-
Enda mer fra Facebook
PS.Her er mer om dette:
Min Bok 10 – Kapittel 45
Det var også sånn, på Arvato MSPA, at det jobba ei fra Færøyene der, (mener jeg å huske), den første tida, som jeg jobba der.
(Jeg begynte der, i august 2005, var det vel).
Og hu færøyiske, ville de norske damene der, at jeg skulle hilse på da, (sånn som jeg husker det).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Judith Godwin, (fra Skottland), sommeren 2006, hadde fått høre, at jeg hadde flytta, og fått noe for meg selv, (i Leather Lane).
Og da, så sa Judith Godwin, (til meg), på jobben, (husker jeg), at: ‘You’ve waited soooo long for that, haven’t you’.
(Noe sånt).
Men det syntes jeg, at ble, som noe dumt, (for å si det sånn).
For jeg har jo bodd aleine, siden jeg var ni år, (som jeg har skrevet om, i Min Bok).
Så at jeg skulle ha venta, så lenge/mye, på å bo aleine.
Nei, det ble som noe veldig dumt, (må man vel si).
(Noe sånt).
For det var jo ikke sånn, at jeg hadde bodd, sammen med andre folk, hele livet, (sånn som det kanskje kunne virke som, på denne kommentaren, fra Judith Godwin), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når det gjaldt visningen, i Leather Lane.
Så var det sånn, at jeg ringte, til Imperial Properties/T. J. Thomas.
(For dette eiendomsfirmaet hadde visst to navn, av en eller annen grunn, da).
Og da, så ble jeg bedt om, å bare dukke opp, like ved Rigbys Pub, i Dale Street.
(En pub som lå cirka fem minutter, å gå, fra Cunard-bygningen, hvor jeg jobba).
Og dit gikk jeg, i en lunsj-pause, (husker jeg).
Og en kar, i 30/40-årene, (i dress og med mørkt hår, i en slags litt ‘kråkereir-aktig’ frisyre), dukka opp.
Dette var Kieron Grimes, som jobba, for Imperial Properties/T. J. Thomas, da.
Og det var også en brite, (i 20/30-årene vel), som skulle være med, på denne visningen, (av en eller annen grunn), husker jeg.
Leiligheten, (som lå i andre etasje), var litt rotete, vel.
Det lå noen planker, (var det vel), i gangen, osv.
(Noe sånt).
Og Mr. Grimes fortalte, at det var en del støy, fra utesteder der.
Og han sammenlignet bygården, med en annen bygård, (i Hope Street vel), som Imperial Properties/T. J. Thomas hadde.
Men den bygården, (som lå i en annen del, av Liverpool sentrum), var mest for studenter, (sa Kieron Grimes).
(Noe sånt).
Og jeg hadde ikke hørt om den bygården før.
(Den bygården, (i Hope Street), stod vel ikke nevnt, i den annonsen, som var, i den utgaven av Liverpool Echo, som jeg hadde lest).
Og å begynne, å ‘surre’, med en ny leilighet, på denne tida.
(Etter at jeg først, hadde kommet meg, på en visning).
Det ble litt rart, det og.
Og det var også sånn, at Marianne Høksaas, (og hennes samboer Kjell Ove Knutsen), og Katarina Murie, (og hennes samboer vel), også bodde, i Liverpool sentrum, (sånn som jeg forstod det).
Eller Marianne Høksaas, (og Kjell Ove Knutsen), hadde jo flytt hjem, til Norge.
Men Katarina Murie bodde fortsatt i Liverpool sentrum, da.
Så jeg ønsket vel kanskje ikke, å bo, like ved, der de bodde/hadde bodd.
(Uten at jeg visste nøyaktig, hvor de bodde/hadde bodd.
Men Marianne Høksaas pleide å gå rett fram, (i retning av Hanover Street).
Når hu gikk hjem, (til der hu og Kjell Ove Knutsen og Katarina Murie bodde), etter jobb, (de gangene, som vi gikk sammen, til/mot Tesco), husker jeg.
Så jeg ville vel helst bo, på den andre siden, av Hanover Street, enn der Katarine Murie og dem bodde, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og disse opplysningene, (om den bygården, i Hope Street), kan ha vært myntet på, han briten, som også var, på denne visningen, da.
Men det endte med, at jeg fikk leie, denne leiligheten, (i et bygg som ble kalt Hope Chambers), da.
Etter at jeg kontaktet min første husvert.
Og kona hans, skrev en attest, (som jeg henta, en fridag vel, i brukt-møbel-butikken deres, i Anfield/Breck Road, vel).
(Etter å først, ha tatt en taxi, til 6 Priory Road vel, (som var adressen, på visitkortet deres).
Men der forklarte en svær brite, (som så ut cirka som Skippern, eller om han var enda større), at jeg måtte dra, til butikken deres, (som lå, (ikke så langt unna vel), i 68 Breck Road), da).
Og da, (etter at jeg tok den samme drosjen videre, til kontoret, til Imperial Properties/T. J. Thomas), så ville Kieron Grimes, (av en eller annen grunn), ha originalen, av denne attesten, (som forresten var full av skrivefeil/dårlig engelsk), husker jeg.
Og så fikk jeg vel nøklene, til Flat 3, 5 Leather Lane, da.
(Og jeg fikk fritak, for cirka en ukes husleie, (sånn som jeg husker det).
Siden at det var ganske møkkete der, da.
Selv om de vel hadde fjernet, de nevnte plankene).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det var ikke strøm der, (i Leather Lane), da jeg flytta inn, (husker jeg).
Så jeg måtte ringe Scottish Power, for å få et slags ‘strøm-kort’, i posten, (noe man trengte, for å kjøpe ‘strøm-billetter’, som ble solgt, i enkelte matbutikker/kiosker).
Og det tok en del dager, å få dette ‘strøm-kortet’, i posten, så de første dagene, i Leather Lane, så hadde jeg ikke strøm/varme da, (for å si det sånn), husker jeg.
Og jeg husker, at jeg liksom ikke var meg selv, på jobb heller, (på denne tida).
For jeg følte meg, litt ‘tufs’ da, (må man vel si).
(Muligens på grunn av, at jeg ikke hadde strøm/varme hjemme, (i Leather Lane).
Og derfor gikk, og småfrøys en del osv., (i denne dårlig isolerte leiligheten).
Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Da jeg flytta, fra Mandeville Street til Leather Lane.
Så gjorde jeg det, uten å si hadet, til de folka, som jeg bodde sammen med, (husker jeg).
Jeg bare pakka tingene mine, i søppel-sekker.
Og så fikk jeg en drosje, til å vente utafor 72 Mandeville Street.
Mens jeg bar ned de nevnte søppel-sekkene, (og TV-en osv.), da.
Og så kjørte drosjen, til Leather Lane.
Den stoppet ikke, i Dale Street.Men den kjørte i Tithebarn Street, vel.
Og så slapp den meg av, i motsatt ende, av Leather Lane, enn der Dale Street ligger, da.
Og så fikk jeg såvidt lov til, å hive ut tingene mine, av drosjen.
(Drosjesjåføren ville ikke vente, mens jeg bar inn tingene mine, virka det som).
Og så måtte jeg la tingene mine ligge, i/ved smuget/gaten.
Mens jeg bar tingene mine, inn hovedinngangen, til Hope Chambers, (i etapper liksom), da.
Og så bar jeg tingene mine, opp til Flat 3 etterhvert, da.
(For å si det sånn).Så denne flyttingen, ble rimelig slitsom da, (må jeg si).
(Siden at drosjesjåføren, ikke ville vente, (og passe på tingene mine liksom), mens jeg bar de inn.
Selv om jeg selvfølgelig, hadde tenkt til, å betale ekstra, for den tida, som drosjesjåføren måtte vente.
Men men).
Og noen homser, (mistenkte jeg, at det var, ihvertfall), spilte kjempehøy musikk, (av en eller annen grunn), fra Flat 4, (eller noe sånt), den dagen, som jeg dreiv og flytta inn, (var det vel), husker jeg.(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Det var også sånn, en gang, (sommeren 2006), på Arvato.
At Team Leader Line Sletvold, (av en eller annen grunn), spurte meg, om hvor jeg skulle flytte.(Noe sånt).
Og da svarte jeg: ‘Leather Lane’, (husker jeg).
(Noe sånt).
Og da, så visste hu Line Sletvold, hvor dette var, (husker jeg).
(Hu kalte det: ‘Rigby’s Buildings’, (som mer eller mindre, er samme bygning, (og som har samme husvert-firma), må man vel si), vel.Noe sånt).
For hu og den britiske kjæresten hennes, hadde vært, og sett på bolig, akkurat der, (forklarte Line Slettvold).
Men de hadde bestemt seg for, å ikke flytte inn der, (forklarte Line Sletvold).
Men hvorfor Line Sletvold og kjæresten hennes, ikke ønsket, å bo, i Hope Chambers/Leather Lane/Rigby’s Buildings.
Det forklarte hu ikke noe om.
(Selv om jeg vel prøvde, å lirke det ut av henne, liksom.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Husverten min, (John Sawtell), fra Mandeville Street, har visst blitt dømt til fengsel, (etter å ha blitt utsatt, for lignende ‘tulling’, som jeg selv har blitt utsatt for, de siste årene, i England og Norge):
http://www.liverpoolecho.co.uk/news/liverpool-news/city-bistro-boss-jailed-attack-3507690PS 4.
Her kan man se, at jeg egentlig ikke likte, denne husverten, noe særlig, (for jeg sendte tilbake nøklene, til Mandeville Street, per post, for å slippe, å ha noe mer, med de å gjøre):
PS 5.
Husverten hadde to sønner, (som jeg noen ganger, ble bedt om, å levere husleie-pengene til):
http://www.thefreelibrary.com/Man+in+court+for+threats.-a0179722916
Min Bok 10 – Kapittel 4
I 72 Mandeville Street, så hadde de, både gass og strøm.
Man måtte gå, til ‘the Corner Shop’, (en liten butikk, på et hjørne, noen kvartaler unna), for å kjøpe: ‘Lecky’, (som de kalte det).
Lecky var ‘Scouser-slang’ for: ‘Electricity’, (altså strøm).
(Og ‘Scouser’, det kommer fra ordet scouse, som betyr lapskaus.
Ettersom at folk i Liverpool, lærte av noen seilere, å spise lapskaus, i gamle dager.
(Noe sånt).
Så blir de kalt scousere, da.
Og man får fortsatt kjøpt scouse, (som er en slags lapskaus-suppe), i noen kafeer, i Liverpool sentrum, (husker jeg)).
Og gassen, brukte de bare, for å varme opp, en ‘boiler’, (en varmtvannsbereder), som så varmet opp noen radiator-ovner, (som vel stod, i alle rommene, i huset).
(Dusjen var elektrisk, hvis jeg ikke tar helt feil).
Og da, (etter at Steven Norris, hadde kjøpt litt gass, (som måtte kjøpes, (nesten som mobil-kontantkort), i Coop-butikker, var det vel)).
Så kom jeg, hjem fra jobben, da.
Og jeg hadde jo, hatt på varmeovnen, (en elektrisk ovn, av olje-radiator-typen, blir de vel kalt).
(For jeg er jo fra Norge.
Og er oppvokst, på 70-tallet.
Så jeg er jo vant med, at strøm, er nesten gratis, liksom.
For å si det sånn).
Og da, så var det nesten, som å komme inn, i en badstu, (å gå inn, på rommet mitt), husker jeg.
(Siden at gass-en hadde blitt skrudd på, mens jeg var på jobb.
Og gass-ovnen, (som ikke hadde blitt brukt, siden forrige vinter vel, (da Taru bodde der), var skrudd, på fullt, (må det vel ha vært), da).
Og Janine klikka, (hu stod utafor døra, til rommet mitt, da jeg kom hjem, fra jobb), og sa, at det kosta fem pund, å ha på ovnen, hver dag.
(Noe sånt).
Og så sa hu, at hu ikke, hadde råd til, å betale, for at jeg, skulle ha på ovnen.
(Men det var jo gass-radiatoren, som nettopp hadde blitt skrudd på, (mens jeg var på jobben), og som jeg ikke hadde brukt før, (som var grunnen til, at det var så varmt, på rommet mitt).
Og Janine hadde også laget, en plakat, som hu hadde festa, på døra, til rommet mitt.
Hvor hu skreiv, at jeg brukte, for mye penger, på varme.
(Noe sånt).
Så jeg kan ikke anbefale nordmenn, å bo i bofelleskap, (med briter), i England.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter dette, så kom en gang husverten, (en som het John vel, og som drev ‘dødsbo-butikk’, i bydelen Anfield, var det vel), inn på rommet mitt, og henta varmovnen.
Og så sa han, at varmovnene skulle inn, for ‘refurbishment’.
(Noe sånt).
Men de varmovnene, kom aldri tilbake.
(Og hvis man kjøpte gass, for 30-40 pund, så var det borte, etter noen timer/dager, liksom.
Så det hadde jeg ikke råd til, å kjøpe, (med min lønn fra Arvato, som var cirka britisk minstelønn), for å si det sånn).
Så fra høsten 2005 til sommeren 2006, så hadde jeg ikke varme, på rommet mitt.
Så jeg husker, at jeg lå i senga der, (en dobbeltseng), på rommet mitt, med laptop-en min, (som jeg kjøpte, på nyttårsaften, i 2005), inntil meg, for å holde varmen.
(Siden at den laptop-en, avga litt varme, da).
Så da jeg fikk penger, våren 2006, etter min avdøde grandonkel Otto Bergstø, (fra Holmsbu).
Så leide jeg meg, (sommeren 2006), min egen leilighet, i Leather Lane, (i Liverpool sentrum), istedet for å bli boende, i dette bofelleskapet, fra helvete, (må man vel kalle det), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det var også sånn, at varmovnen, på rommet mitt, må ha blitt hentet to ganger.
For en gang, som jeg kom hjem, fra jobb.
Så var varmovnen borte, da.
Men så hadde jeg lagt merke til, at det stod, en varmovn, i en krok liksom, i gangen, i andre etasje, (like ved døra, til rommet mitt).
Og så henta jeg, den ovnen, (siden at ‘min’ ovn var borte), da.
(Eller om dette var samme ovn.
Og at husverten, hadde flyttet den, fra rommet mitt, til den kroken.
En gang, mens jeg var, på jobb).
Så ovnen, på rommet mitt, ble hentet to ganger, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Det var også sånn, at jeg ikke, kunne låse døra, til rommet mitt.
For Steven sa til meg, (en gang), at de andre som bodde der, var vant med, at hu Taru, ikke låste døra si, (når hu var på jobb).
Siden at hu Taru, hadde en PC, på rommet sitt.
Som de andre, (som bodde der), fikk bruke, da.
(Noe sånt).
Så de regnet med, (sa Steven), at jeg heller ikke, ville låse døra, (til rommet mitt), siden at hu Taru, ikke hadde pleid, å gjøre det, da.
(Så da kunne jeg nesten ikke, låse døra, syntes jeg.
For da hadde muligens Steven, (og kanskje enda fler folk der), klikka.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var også sånn, at like etter, at jeg flytta inn, i Mandeville Street.
Så gikk husleia opp, fra 220 pund til 240 pund, (i måneden).
Og da lurte jeg på, (husker jeg), om jeg ble fakturert, for internett-et der.
(Siden at PC-en til Taru, stod på mitt rom).
Men jeg gadd ikke, å klage, på dette.
(For 240 pund, var fortsatt, ganske billig, da.
Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er kortet, til han husverten, (som gikk inn, på rommet mitt, og henta varmovnen), i 72 Mandeville Street:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/12/jeg-ringte-ogsa-den-tidligere-husverten.html
PS 5.
Her er mer om dette:
PS 6.
Husverten, (John Sawtell), er visst Facebook-venn, med Steven Gerrard, (og Steven Gerrard, var også, på en fest, i 72 Mandeville Street, mens jeg bodde der, (og var, inne på rommet mitt), hørtes det ut som, (for meg), på det Melissa og Steven Norris sa, da de prata sammen, på gangen, utafor rommet mitt, under festen):
https://www.facebook.com/john.sawtell1?ref=br_rs
PS 7.
Dette er ‘K’, (eller ‘Kay’), som husvert-John kalte kona si, (som var med, på ihvertfall, et møte der, husker jeg), og disse hadde tre tenåringsbarn, (to gutter og en jente), på den tida, som jeg leide av dem, (fra høsten 2005 til sommeren 2006), sånn som jeg forstod det:
PS 8.
‘K’ har visst fått kreft, (det visste jeg ikke):
https://www.facebook.com/kay.sawtell?fref=photo
PS 9.Her er nettstedet til ‘J & K’:
