Gmail – Spørsmål om bestemor Ågot som døde i år 2001 vel
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Spørsmål om bestemor Ågot som døde i år 2001 vel
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Wed, Sep 15, 2010 at 8:59 PM
To:
maertha@slottet.no
Hei,
bestemor Ågot, (som var nesten som en mor for meg, under oppveksten), hu nevnte/trua en gang, om svarteboka.
Hvorfor prata bestemor Ågot om svarteboka, når hu var kristen, og stemte KRF osv?
På forhånd takk for svar!
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg sendte også en om mora mi:
Gmail – Spørsmål om min mor, Karen Margrethe Elisabeth Ribsskog, som døde i 1999
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Spørsmål om min mor, Karen Margrethe Elisabeth Ribsskog, som døde i 1999
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Wed, Sep 15, 2010 at 11:09 PM
To:
maertha@slottet.no
Kjære Märtha,
jeg sender også om min mor, Karen Ribsskog, som døde i 1999.
Kan du spørre henne, om hvorfor hun var så uhygenisk?
Der hun bodde da hun døde, i Drøbak, så brukte hun ikke oppvaskmiddel.
Det var et tjukt lag med fett, på glass og tallerkner, (så jeg ble nesten kvalm av å tenke på å dra dit).
Kan du være så snill å spørre henne om dette?
Kan du også spørre om hvorfor søstera mi, (Pia Ribsskog, som var arbeidsledig da, og derfor hadde tid å ordne med begravelsen, i motsetning til meg, som var travel Rimi-butikksjef), bare kjøpte en gråstein, (må jeg vel kalle det), til gravstein, til mora vår, og om hvorfor hu valgte kremering og ikke kiste, for mora vår.
På forhånd takk for eventuelt svar.
Jeg kommer også til å sende en e-post til, om min mormor, men av respekt for de døde, så må vi vel bare sende om en avdød i hver e-post.
Synes ikke du også det, (av respekt for de døde, mener jeg)?
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg måtte nesten sende en e-post om bestemor Ingeborg og:
Gmail – Spørsmål om min mormor, Ingeborg Ankerita Ribsskog f. Heegaard, som døde ifjor sommer
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Spørsmål om min mormor, Ingeborg Ankerita Ribsskog f. Heegaard, som døde ifjor sommer
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Wed, Sep 15, 2010 at 11:23 PM
To:
maertha@slottet.no
Hei igjen,
jeg sender e-post med spørsmål om min mormor, Ingeborg Ribsskog, som nevnte i forrige e-post.
Hvorfor ga min mormor meg skylden for at min søster Pia fikk en farget/svart unge?
Jeg var jo i militæret da Pia traff Keyton fra Somalia.
Bare spør Løvenskiold, som var i samme tropp som meg, i Elverum.
Jeg satt på med Løvenskiod og Øverland og de, var det vel, ned til Oslo en gang, og gikk av ved Furuset senter, for jeg bodde på Ellingsrudåsen, på Ungbo der.
Hvordan kunne jeg da ha kontroll, på hva søstera mi gjorde, på Øvre Grunerløkka, i Christies gate, hvor hu bodde det året?
Bare spør Løvenskiold om han tror jeg kunne ha klart det, fra Elverum og Ellingsrudåsen.
(Han Løvenskiold som er ca. 39-40 år, med svart hår, vil jeg si, ca. 1.75 høy kanskje.
Han var 12-7 ener, som det het, i miltæret.
Men men).
Det er greit at jeg lot søstera mi bo på rommet mitt, på Ungbo, etter militæret.
Men det var jo bare fordi at jeg var redd for at hu skulle havne på Plata, eller noe, for foreldrene våres var så uansvarlige.
Og venninnene hennes flytta tilbake fra Christies gate, til Røyken, og søstera mi måtte også flytte.
Vi er fra Svelvik kommune, hvor broren din og svigerinna di hadde sånn øvelses-bryllup.
(Så du veit kanskje hvor det er).
Men men.
Vi er fra Strømm da, og ikke fra Svelvik.
Men men.
Kan du være så snill å spørre bestemor Ingeborg om hvordan hun tenker når hun gir meg skylden, for at søstera mi fikk en sort unge.
Jeg fikk også sjokk, da søstera mi fortalte meg, at hu var gravid med Keyton fra Somalia.
Så jeg tenkte på bestemor Ågot, osv., og ba søstera mi om å ta abort.
Men til ingen nytte.
Så hvorfor skylder bestemor Ingeborg på meg, for dette, lurer jeg.
Kan du også høre med bestemor Ingeborg, (som er fra fine danske adelsfamilier, som Gjedde, og hun arvet Holger baron Adeler, i 1980 vel), om hva synes om at jeg ikke får min del av arven, etter henne, fra tante Ellen og onkel Martin, som har flytta ned i Larviks-området, etter å ha vært hippier osv., i Sveits og Ås og Oslo, osv.
Men men.
For mora mi er jo død, så jeg skulle jo hatt en tredel av hennes de.
Hva synes bestemor Ingeborg om at de tuller med min arv etter henne?
Kan du også spørre henne, om hvor hun gjorde av de memoarene etter den kjente dommeren, (hennes grandonkel), Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, og bildene av hennes morfar Anders Gjedde Nyholm og danskekongen, osv.
For jeg fikk disse av min mormor i 18-års gave, eller noe.
Men så ville hun plutselig ha tilbake denne gaven, noen år senere.
Kan du spørre henne om hvorfor hun ville ha tilbake gaven.
Og om den gaven, (som vel fortsatt må regnes som min da), er del av boet etter henne.
Og om hva hun synes om at tante Ellen tuller sånn med arven min osv.
Du kan jo spørre bestefar Johannes og, (de var jo gift mener jeg), om det er sant som min farfar Øivind vel sa, (hvis jeg husker riktig), at han, (Johannes), fikk grått hår, av å gå å leite etter tante Ellen i Oslo, når hu forsvant i dagevis, var det vel, fra forsøksgym, i Oslo, på slutten av 60-tallet, da de bodde på Hurum.
Så det er ikke alltid jeg får dykket så mye ned i den haugen.
Men men.
Fordi, jeg tror litt, at det nok er for å gjøre narr av meg, det da.
Så det er jeg ikke så helt begeistret for, må jeg innrømme.
For det andre, så er det trykket, på den t-skjorta, (som jeg har sett på en video, som noen sendte).
Det trykket er jo tatt fra et bilde, som jeg har copyright til.
Og jeg har vel copyright til mitt eget ansikt også, får jeg håpe.
Så dette er jeg ikke så begeistret for.
Her sitter jeg nesten 24 timer i døgnet, og skriver blogg.
Om problemer med mangel på rettigheter i Norge osv.
Og er arbeidsledig, og må spise sånne bokser med bønner og nudler osv., (og noen ganger bare ris, selv om det er en stund siden), innimellom, ihverfall.
Også skal noen rappe mine copy-rettigheter, å lage t-skjorter, og andre ting, med trynet mitt og sånn på.
Nei, da blir jeg litt ‘irriterings’.
Selv om denne bloggen først og fremst er om, å kjempe for at folk skal få rettighetene, som de har krav på, i Norge, (og også litt i utlandet, som nordmann i EØS-området og i USA, osv).
Så jeg er ikke helt sikker på egentlig, hvordan jeg skal gjøre det med sånne ting.
Men jeg er også blåruss, så instinktene mine, de sier at jeg må klage.
Og hvis det bare er for å gjøre narr, så er ikke det noe morsomt, synes jeg.
Men jeg får se om klarer å få klagd noe mer på det her.
Jeg har en ganske tjukk bunke, med ark, over ting jeg skulle ha gjort.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er den haugen jeg har, med papirer, om ting jeg burde fått gjort.
Som jeg får se om jeg klarer å få redusert litt på, etterhvert.
Jeg skal prøve ihvertfall.
Vi får se jeg om jeg klarer det.
Vi får se.
Her er mer om dette:
PS 3.
Og når jeg tenker mer på det nå.
Så hadde det kanskje vært bra, å hatt kontroll på sånt.
For jeg vil jo ikke det, at noen kanskje litt halvveis ‘lugubre’ personer, skal tjene penger, på å trykke trynet mitt, på noen t-skjorter osv.
Nei, jeg får tenke litt mer, på hvordan jeg skal gjøre dette.
De som jeg savner, at skriver osv.
Det er avisene i Norge.
Hvor er de?
Hva driver de med?
Vi får se hva som skjer.
Jeg kommer nok kanskje til å trenge en assistent, eller to, til å drive med det her, hvis det her tar av.
Og da må jeg jo ha noen inntekter og, til å betale lønninger og sånt av.
Så derfor er det dårlig, at dette foregår, utenfor avisenes verden, av en eller annen rar grunn, synes jeg.
Det virker som at det bare er ‘elitister’, som avisene ønsker å skrive om.
Og ikke om vanlige folk.
Altså at vi lever i en elitistisk verden da, hvor andre folk blir tullet med.
Det kan kanskje virke litt sånn, at det er dette som foregår, synes jeg.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Og jeg er forresten fra Berger i Vestfold, og ikke fra Bergen.
Så hvorfor noen går rundt med t-skjorter, med mitt ansikt på, i Bergen, (hvis det stemmer), det skjønner jeg ikke helt.
Men, da jeg jobba som butikkleder, i Rimi, på 90-tallet, så hadde jeg jo internett, fra 1996.
Og, det var sånn, at jeg ga ganske mye på jobben, (mye fordi jeg måtte det, men også fordi jeg syntes det var artig, å være leder, og også fordi jeg prøvde å få meg en karriære da).
Så jeg jobba ofte hardt, og ble sliten da.
Så på fritida, så var det ikke sånn, at utelivet på byen, frista så mye, alltid.
(Ihverfall ikke midt i uka.
Men jeg gikk noen ganger ut på byen, på lørdagskvelder, f.eks.
Men men).
Så da ble det sånn, at jeg satt foran PC-en om kveldene, og spiste masse mat, som pizza og kebab og burger osv.
Siden jeg trengte mye mat, siden jeg jobba hardt, og siden jeg ikke fikk til å spise så mye på jobben, i hvertfall ikke de siste årene jeg var leder i Rimi.
For da, så er det alltid noe som hefter og avbryter.
Så en butikksjef i Rimi, han kan sjelden sitte ned en halvtime, og ha lunch, sånn som kontorfolk kan, f.eks.
(Magne Winnem, husker jeg, han prøvde å løse det problemet der, ved å sende noen unge kassadamer, inn på spiserommet, for å smøre brødmat til seg.
Men det, det fikk han kjeft for da, av noen assistent-damer, som var litt feminister kanskje.
Så det kan man ikke gjøre, som mannlig butikksjef, i Norge.
Men det er mulig at man kan gjøre det i andre land.
Hvem vet.
Jeg skjønte automatisk det, at jeg ikke kunne sette ei kassadame, til å smøre mat for meg, sånn at jeg kunne få spise i fred.
Da ville det bare blitt bråk.
For det var ikke jobben deres da.
Det skjønte jeg helt av meg selv, uten problemer, at der gikk det en grense.
Men det skjønte ikke Magne Winnem da.
Kanskje fordi han er fra en kristen familie, hvor man er ganske patriarkiske osv. da.
Hva vet jeg.
Men, jeg ville ikke heller ha gjort det sånn.
Hvis det var ei kassadame der da, som av en eller annen grunn.
(Som kanskje virka som en bagatell for meg, som var i ‘Rimi-leder verdenen’, en god del av den tida, et sted som kunne være litt spesielt, avhengig av kolleger osv., for vi var jo et leder-team, i butikkene, ihvertfall i de butikkene jeg var assistent).
Så kanskje kassadama ville ha tulla med brødskivene, og spytta under pålegget, for eksempel.
Hvis man hadde satt ei kassadame, som ikke likte en, til å smøre mat for en.
Så det tenkte jeg aldri på, som en realistisk mulighet engang, å be ei kassadame smøre brødskiver for meg, som butikkleder, siden butikkledere ofte ble avbrutt, av retur i kassa og kunder og selgere osv.
Men Magne Winnem, han regna med at det ville være uproblematisk.
Så her kan man se, at det var en kulturforskjell, (eller hva man skal kalle det), mellom meg og Magne Winnem.
Kanskje fordi at jeg vokste opp med masse, mer eller mindre, feministiske søstre/stesøstre og kusiner og at mora mi nok kanskje var, mer eller mindre, feministisk.
Mens Magne Winnem kanskje vokste opp i en mer kristen og bibeltro familie-verden, i Røyken, (et sted ganske langt fra Berger, hvor jeg bodde, så jeg hadde opprinnelig ikke noe oversikt, (da jeg begynte på skole i Drammen, det året jeg var russ), over hvordan forholdene var ute i Røyken osv., og i de forskjellige familiene osv., der da), hvor ting mer fulgte kristendommens og bibelens regler om dette?
Det er mulig.
Noe sånt var det nok ihvertfall.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men).
Så jeg spiste mye etter jobben da.
Og var på irc.
For jeg var også op, (det betyr operatør, dvs. en slags administrator/sjef da), på den norske irc-kanalen #quiz-show, på EF-net.
Jeg var fast der, i noen år, for det var en av de få norske irc-kanalene, hvor det skjedde noe.
Og jeg hadde ikke så mange gode venner, i Oslo.
Mine søsken og Magne Winnem osv., de var litt sånn strenge og alvorlige, alltid nesten.
Mens på irc, så hendte det at jeg kunne chatte med folk som var litt mer ‘laid back’ da.
Og det var en befrielse for meg.
For det var nesten klaustrofobisk, for meg, syntes jeg, rundt 1995, i Oslo.
For jeg kjente ingen, som hadde et behagelig vesen, som jeg kunne prate med om forskjellig da, syntes jeg.
Men irc løste delvis dette problemet for meg, vil jeg si.
For på #quiz-show og #Oslo og #Norge og #Sol.20ognoe, osv. på undernet, så kunne man noen ganger treffe på hyggelige norske folk.
Og jeg startet også en irc-kanal selv, #blablabla.
For David Hjort fra jobben, og Glenn Hesler, som jeg kjente gjennom tremenningen min Øystein Andersen, i Lørenskog, de fikk også seg internett.
Så da chatta vi på irc-kanalen min da, (eller ihvertfall som jeg startet), #blablabla da.
Og der dukka det også opp, mer eller mindre tilfeldig nesten.
Folk som jeg tilfeldigvis hadde chatta med andre steder da, og som jeg syntes var joviale og sosiale og kanskje hyggelige eller trivelige da.
Eller ihvertfall interessante kanskje.
Eller hva man skal si.
Folk med irc-nick som Tosh, (Torstein Bjørnstad, fra Trondheim), Cilla, (Janniche Fjellhaug, fra Nattlandsfjellet, i Bergen), Zera, (Linda Wold, fra Halden).
Og også en kar, fra ‘Strile-landet’, (det vil vel si ‘bonde-landet’, på vanlig norsk, og ikke Bergensdialekt), rundt Bergen, som kalte seg ‘Wasted’ vel, eller ‘Wazted’, eller noe sånt.
(Pluss at folk som var bekjente av enten David Hjort eller Øystein Andersen/Glenn Hesler, de kunne også stikke innom den kanalen, noen ganger, og bare si ‘hei’ kanskje.
Noe sånt).
Han var fra et sted som het Ågotnes.
Og han syntes jeg da, at jeg nesten burde oppføre meg litt høflig mot da.
Siden farmora mi het Ågot, nemlig.
Han, og noen kompiser, de kjørte også inn til hun Cilla, i Bergen.
Husker jeg at de prata om, på #blablabla, at de skulle gjøre en dag.
Uten at jeg fikk med meg, hva som skjedde i detalj da.
Men men.
Så kanskje det er de folka i Ågotnes, som driver å tuller meg meg nå, tenker jeg.
Hvem vet.
Jeg vet ikke helt hvor jeg har de folka, så jeg vet ikke helt hva jeg skal synes om det.
Men men.
Han Wazted, han hadde forresten kutta av ledningene til de elektriske kirkeklokkene, til kirka i Ågotnes.
Og var litt som en legende der, (skjønte jeg), på grunn av det.
For det var en søndag morgen da, som han var fyllesyk osv.
Og da hadde han blitt irritert på kirka, (som var like ved huset dems da, var det vel), og kutta av ledningene til kirkeklokkene der da.
Så det var en litt artig historie, fra 90-tallet vel, husker jeg at jeg syntes da.
(Det var litt artig for meg, å høre om hva som skjedde på et sted som het Ågotnes, (husker jeg at jeg syntes), siden farmora mi het Ågot, og var nesten som en mor for meg, ihvertfall noen år, under oppveksten min, på 70 og 80-tallet da.
Siden min egen mor, kanskje var litt kald, som person, så var det litt artig syntes jeg, å ha en ganske snill, (vel), farmor, som het Ågot da.
Så derfor syntes jeg det var artig, med det navnet, Ågotnes, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på).
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Her kan man se det, at Ågotnes, det ligger ganske fint til, (må man vel si), på en øy, like utenfor Bergen:
PS 6.
Jeg lurer på om han ‘Wazted’ egentlig het Ove.
(Det samme som fetteren min, Ove Olsen, fra Son).
Lurte jeg på såvidt nå.
(Jeg mener å huske det, at hu Cilla, en gang nevnte det, ihvertfall.
Men men).
Bare noe som plutselig dukket opp i underbevisstheten her nå.
Mer eller mindre tilfeldig vel.
Så da er det kanskje mulig å spore opp han, hvis det er riktig.
Vi får se om det er mulig.
Vi får se.
PS 7.
Man kan også se det, at øverst til høyre, på kartet over Bergen.
Der ligger Ytre Arna, hvor de har en kopi av Berger kirke.
Siden Jebsen-slekten, hadde to ‘fabrikk-byer’.
Både på Berger på Østlandet, og i Ytre Arna, på Vestlandet.
Faren min, han likte ikke Jebsen-kirka, på Berger.
Antagelig siden han het Arne.
Og siden Jebsen-kirka hadde en kopi, i Ytre Arna?
Kanskje det finnes en dame der, som heter Arna, som er litt som min fars tvilling?
Det skulle vel kanskje ikke forrundre meg, nå i vår moderne og kanskje noen ganger litt overnaturlige verden(?)
Hvem vet.
Vi får se.
PS 8.
Nå er jeg ute på Ågotnes der, og leiter etter han Tor-Ove Angeltveit, som jeg lurer på om er han ‘Wazted’, fra #blablabla, på irc.
Vi får se om jeg klarer å finne han, der ute.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
Her er mer om dette:
PS 9.
Jeg lurer på om det her er ‘kyrkja’ til ‘n Wazted.
Vi får se.
Her er mer om dette:
PS 10.
Er det her ute i Ågotnes/Fjell der, på Sotra, (ved Bergen), lurer jeg:
Jeg synes det virker som at det er noe alvorlig, som foregår rundt meg, (og vel kanskje også i Norge), for tiden.
Så last gjerne ned en sikkerhetskopi av bloggen, og ta vare på den, hvis du vil hjelpe til, med å finne ut av hva som egentlig foregår.
(Sånn at ikke alt som er publisert plutselig forsvinner, i tilfelle noen finner ut, at de ikke ønsker, at det som jeg har skrevet om, på bloggen osv., skal bli alt for kjent).
