johncons

Stikkord: Jon Bekkevold Regionsjef Rimi

  • Min tremenning Stine Mogan Olsen har visst blitt butikksjef på Europris Liertoppen

    https://www.facebook.com/reel/1177337376626148

    PS.

    Jeg må si at hu Stine (som jeg aldri har møtt i RL) er litt hermegås.

    For hu har visst gått på NHI etter meg.

    Og nå har hu visst blitt butikksjef etter meg.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg husker at på 70-tallet, så fikk jeg en konto, i Svelvik-banken.

    (Min far (som stod bak dette) kjørte meg inn til Svelvik, før han satt seg på Teriaen med en halvliter.

    Var det vel).

    Og den kontoen, var på navnet Erik Mogan Olsen.

    (Husker jeg).

    For min far heter Arne Mogan Olsen.

    (Det er min mor som hadde etternavnet Ribsskog.

    For å si det sånn).

    Så man må vel muligens si, at hu Stine (og de) også har rappa etternavnet mitt.

    (Ved at hennes Mogan-mor har funnet seg en Olsen-ektemann.

    X antall år/tiår etter at min farmor Ågot Mogan ble gift med min farfar Øivind Olsen.

    For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette (fra Lierposten 16. mai 2024):

    PS 4.

    Det er kanskje litt rart/klamt at hennes samboer (briten Robert McCormick Berresford) er assisterende butikksjef der (fra Lierposten 16. mai 2024):

    PS 5.

    Min tremenning Stine Mogan Olsen og jeg, har forresten hatt samme sjef/overordnede.

    Da jeg jobba som Rimi-leder (fra 1994 til 2004) så var Rune Hestenes driftsdirektør (det meste av tiden).

    (Han pleide å komme innom butikken (i vanlige klær) på 16. mai og lille julaften.

    For å sjekke at butikk-standarden var bra.

    Noe sånt).

    Og Rune Hestenes har visst også seinere vært Stine Mogan Olsen sin distriktssjef, i Europris.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette (fra Dagligvarehandelen 25/2008):

    PS 7.

    Enda mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2009/11/jeg-sendte-en-ny-facebook-melding-til-23/

    PS 8.

    Her står det at Rune Hestenes var driftssjef i Rimi (i 1997).

    (Da jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal (noe jeg jobba som fra 1996 til 1998).

    Det var fra den tida, at jeg husker, at Rune Hestenes dukka opp i butikken, på 16. mai og/eller lille julaften.

    Men jeg har seinere funnet ut, at Rune Hestenes visst bor/bodde på Bjørndal sitt nabosted Mortensrud.

    (I Gamle Bygdevei).

    Og der var Rimi-butikken stengt en periode (de la ned Rimi Klemetsrud, i forbindelse med at de rev/bygget om senteret, og den nye butikken fikk navnet Rimi Mortensrud).

    Så det er mulig at Rimi Bjørndal, rett og slett var Rune Hestenes sin nærbutikk (i 1997/1998).

    Og at det var derfor, at han var innom butikken (for butikksjef Kristian Kvehaugen forklarte meg (inne på lageret/kontoret) at han stressa/’maniske’ fyren i skjorte/dressjakke, var driftssjef/driftsansvarlig Rune Hestenes, husker jeg).

    Hm).

    Rune Hestenes hadde vel da kjede-direktøren og konsern-direktøren (pluss Rimi-eier Stein Erik Hagen) over seg.

    Og mellom Rune Hestenes og meg.

    Så var det (mens jeg jobba som butikksjef (noe jeg gjorde fra 1998 til 2002)).

    En distriktssjef (som det var fire av, de fire årene jeg jobbet som butikksjef, nemlig Anne Kathrine Skodvin, Jan Graarud, Per Øivind Fjellhøj og Anne Neteland).

    Og det var også sånn, at regionsjefen (først Jon Bekkevoll og siden Steinar Ohr) var mellom distriktssjefen og driftssjefen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    https://www.nb.no/items/dc7186b11b10b8304dbcd97c05c45631?page=9&searchText=%22rune%20hestenes%22

  • Mer fra Norge

    Angående det jeg skrev om på bloggen i en bloggpost i går, (https://johncons-blogg.net/2019/05/mer-fra-norge.html).

    Om at Kiwi har tomme esker, på topphyllene, (for å skape selgende varetrykk).

    (Noe Rimi også hadde, rundt årtusenskiftet).

    Så er det vel sånn, at kundene nok ser, at disse eskene, er tomme.

    Og de synes nok da, at dette, (med tomme esker), er litt tacky/lugubert/humbug.

    (For å si det sånn).

    For dette er mye snakk om engangs-esker som egentlig skulle gått i papp-pressa, (les: søpla).

    Så man må vel si, at dette, blir som, en slags devaluering, av varemerket Kiwi.

    (Noe sånt).

    Og dette er muligens et Oslo/Østlandet-fenomen.

    (Uten at jeg har vært så mye i distriktene, (annet enn i ‘Rema/Bunnpris-land’/Trondheim), de siste årene).

    For eskene som brukes, blir funnet i butikkene.

    Det er ikke noe som sendes, fra hovedkontoret.

    (For å si det sånn).

    Og det kan være på grunn av at nordlendingene for eksempel, ikke henger med.

    For jeg husker fra da jeg jobba som butikkleder, (i Rimi).

    (Noe jeg jobba som fra 1994 til 2004).

    Og da var det ofte mye varer, på topphyllene.

    (De første årene).

    Bestillingene ble kanskje tatt, i hui og hast.

    Sånn at man bestilte for lite av den varen, og for mye av den varen.

    (Noe sånt.

    Man hadde kanskje ikke lært seg, hvor mye varene solgte.

    Og man bestilte kanskje da, litt for mye.

    Av redsel for å bestille for lite.

    For da ville kundene klage, på at det var utsolgt).

    Og da ville resultatet bli, at det ble en del varer, på topphyllene, (som ikke fikk plass i hyllene).

    Men så rundt årtusenskiftet, så ble det kanskje sånn, at de som bestilte, ble flinkere/roligere, (og hadde lært seg mer om, hvor mye varene solgte).

    (Noe sånt.

    Og man fikk også automatisk vare-bestilling).

    Så dette med å ha tomme esker, (eller om man skal si ‘dummy-esker’/’dummy-varer’), på topphyllene.

    Det er kanskje noe, som ikke hele landet henger med på.

    Og derfor er dette muligens noe, som kun regionkontorene, for Oslo/Østlandet, hos Kiwi, (og tidligere Rimi), driver med.

    Noe som vel er litt snodig.

    Her kunne man kanskje forvente, at kjededirektøren, (for eksempel), ville be Oslo/Østlandet-regionsjefen, om å slutte, med ‘kjede-devaluerende’ tom-esker/skrot, på topphyllene.

    Men Norgesgruppen synes kanskje at dette er greit, (siden at det er snakk om Kiwi, som er en budsjett-butikk).

    For ‘kremen’, i Oslo-gryta/på Østlandet.

    De handler nok i andre butikker, enn Kiwi, (for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    De handler vel på Meny, osv.

    (Meny er jo en konvensjonell/fullsortiment supermarked-kjede.

    Hvis jeg ikke tar helt feil.

    Og de har litt høyere priser enn Kiwi, (selv om de har mye av de samme ‘basis-varene’/grunnsortimentet).

    For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    I Rimi, så var jeg kanskje ikke, av de, som satt mest på kontoret.

    Jeg lærte butikkdrift, fra ‘smilekurs’/møter og fra opplæring i butikken, fra sjefer/kolleger, (i årenes løp), må jeg si.

    (Og jeg lærte jo om ledelse osv., på handel og kontor og NHI).

    Men Rimi hadde en driftshåndbok og en profilhåndbok, i alle butikkene.

    Og jeg kom aldri så langt, (det er ikke så lett, i en hektisk butikk), at jeg pugget profilhåndboka, fra perm til perm, liksom.

    Men i profilhåndboka, (til Rimi), så stod det nok ikke, at man skulle ha ‘dummy-esker’/’dummy-varer’, på topphyllene.

    Men dette var nok ikke nevnt spesielt.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Region-sjef Jon Bekkevold skremte med at nederlandske Ahold, (en av Rimi sine eiere rundt årtusenskiftet), var så strenge, når det gjaldt å få fortjeneste, på sin Rimi-investering.

    Så ingen av butikksjefene turte vel, å nevne driftshåndboka og/eller profilhåndboka.

    Når Bekkevold ville ha ‘dummy-esker’/’dummy-varer’, på topphyllene, (for å få selgende varetrykk, og dermed høyere fortjeneste).

    For dette med Ahold var da noe helt nytt, (for oss Rimi-butikksjefene).

    (Det stod i avisene at Ahold hadde butikker i USA, for eksempel).

    Og det med Rimi sine profilhåndbøker og driftshåndbøker, ble kanskje litt traust/kjedelig, å nevne, i samme setninger, som Ahold, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Etter å ha vært på Kiwi Lambertseter Senter, (på tirsdag), så gikk jeg, til Rema Lamberseter, (noen hundre meter unna).

    For å handle resten av det som stod på handlelappen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    For å slippe, å gå gjennom de trange ‘mongo-katakombene’ igjen.

    Så gikk jeg heller forbi Lambertseter gård.

    Hvor noen Rimi Nylænde-kunder skulle ha bryllup, da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, (noe jeg jobba som fra 1998 til 2000).

    Og jeg lot de få ha bryllupskaka på melkekjøla, (til butikken), husker jeg.

    For butikken skal liksom være en del av nabolaget/lokalsamfunnet, da.

    (Het det seg.

    I Rimi sitt opplærings-materiale for butikksjefer, osv.

    Var det vel).

    Men de glemte det bort.

    Så jeg måtte sende kaka bort dit, med en taxi.

    (Ved stengetid.

    Etter at vi hadde telt kassene, osv.).

    Uten at jeg vet hvordan det gikk.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    PS 5.

    Det kunne se ut som, at tennis-banene, var borte.

    (De tennis-banene som Magne Winnem dro meg med til, høsten 1992.

    Var det vel).

    Hvor jeg spilte mye tennis, sammen med min yngre halvbror Axel Thomassen og Glenn Hesler, (og Magne Winnem).

    Fra 1992/1993 til 1996/1997.

    Og hvor Axel og jeg, en gang møtte Terje Sjølie, (den kjente nazisten), som var en Magne Winnem sine ansatte, fra begynnelsen av 90-tallet.

    Sjølie spilte fotball på en grus-bane, (bak tennisbanene), med sin yngre bror, (var det vel).

    Og Axel og jeg spilte tennis.

    Dette var kanskje i 1994 eller 1995.

    (Noe sånt).

    Selv om jeg ikke gikk rundt der så mye nå.

    For det var masse unger, som spilte fotball, på en merket fotballbane, (hvor de tidligere spilte løkke-fotball og cricket osv.).

    Og jeg drassa jo, på en del varer, fra Kiwi, osv.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Jeg søkte litt på nettet nå.

    Og tennisbanene, (på Lambertseter), har visst fått seg hall, (kunne det virke som).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Til og med ekornene husker meg, fra da jeg var butikksjef, i strøket:

    PS 8.

    På Rema Lambertseter, så var begge flaskeautomatene fulle:

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    PS 10.

    Enda mer om dette:

    PS 11.

    Butikken var så full av varer og kunder, (selv om det var kanskje en kunde, på Kiwi), at det ble like trangt/klamt, som i en Brustad-bu nesten, å handle der:

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    PS 13.

    Det stod masse kjølevarer, her og der.

    Men da jeg skulle finne Idun ketsjup.

    Så var det tre ansatte, som lagde propp, (sammen med noen paller), i en midtgang.

    Men to av de, (to karer), stakk av, da jeg tok fram mobilen/kameraet.

    Og så begynte de, å snakke/rope, på vestlands-dialekt, (var det vel).

    Mens de gikk, på hver sin side av meg.

    (For å si det sånn).

    Så de ansatte la opp tørrvarene først, og så kjølevarene, (kunne det virke som).

    Så det ble jo litt bakvendt-land, (siden at kjølevarene skal ha mest mulig ubrutt kjølekjede, som det het seg, i Rimi).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Det var vel forresten først sånn.

    At siden det var propp der.

    (Ved ketsjupen).

    Så kjørte jeg handlevogna ‘borti der’.

    Og da var det sånn, at når jeg skulle rundt et hjørne.

    Så gikk det pluselig, en unge der, (i 2-3 års-alderen), i nabo-midtgangen.

    Som jeg ikke hadde sett, på grunn av at ungen var lavere, enn en kjøledisk, som stod, mellom midtgangene.

    Og mora/bestemora stod, med ryggen til, og skravla, med to andre kjærringer, (var det vel).

    Så jeg lurte på, om noen av de, var i Johanitterordenen, (eller noe lignende), for å si det sånn.

    (Noe sånt).

    For dette var rimelig skummelt, da.

    Siden at vogna, vel var litt tungstyrt, siden at den stod utendørs, (og ikke var så veldig vedlikeholdt/oljet), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Da jeg skulle finne potetgull, så var det, ei dame, som ‘elget’, sånn at jeg nesten ble presset, inn i dip-displayene, (med den tungstyrte handlevogna):

    PS 16.

    Ved hygiene-hylla, så var det, ei dame, som dreiv med prisjakt, (med sin mobil), virka det som.

    Og sånne prisjegere, er vel et særnorsk fenomen, (hvis jeg skulle tippe).

    Så dette ‘annerledeslandet-fenomenet’, er kanskje noe ‘merksnodig’/degenerert, (for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Her er mer om dette:

    PS 18.

    Både da jeg skulle gå inn i butikken, og ut fra butikken.

    Så stod det vogner, med ti-kroner i, ved handlevognene.

    (Og det var ei dame som tok den vogna, husker jeg.

    Jeg lurte på om det var noe lureri, (ala skjult kamera, eller noe lignende).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Her er mer om dette:

    PS 20.

    Det var også sånn, da jeg gikk inn på Rema.

    At en ropende neger, (i Rema-uniform vel), gikk ut av butikken, og inn en annen dør, i bygget.

    (Noe sånt).

    Noe som virka litt spesielt, (må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Det var også sånn.

    At da jeg tok t-banen tilbake til sentrum.

    Så var det sånn, at ei gammel dame.

    (Ei som minna litt, om hu på Abildsø gård, som jeg var på visning hos, høsten 1989).

    Hu satt på skrå, liksom.

    (Istedet for å sitte/se rett fram).

    Dette var i de klappsetene, som er, i enden av vognene, (på vår tids t-bane-vogner).

    Og hu dama satt da, og så, mot meg, hele reisen.

    Noe som virka litt spesielt, (må man vel si).

    Og da hu endelig reiste seg, for å gå av t-banen, (på Jernbanetorget, var det vel).

    Så la jeg tilfeldigvis merke til, (jeg fulgte med litt på henne, siden at hu satt og glante).

    At hu hadde legger, som armene, til Skippern.

    (Noe sånt).

    Noe som var litt spesielt, (må man vel si).

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • En kunde på Rimi Nylænde, (hvor jeg jobbet som butikksjef), stoppet ransbølgen i Oslo, i 1999

    en kunde på rimi nylænde

    PS.

    Spørsmålet er hvorfor han kunden ikke kom i avisa.

    Og hvorfor ikke Rimi Nylænde fikk et lite bilde engang.

    Det er kanskje litt merkelig.

    Jeg tror ikke at han kunden fikk noe premie heller, og jeg vet ikke om politiet engang kontaktet han.

    Kunden kontaktet meg, og sa at han hadde fått skrevet ned bilnummeret, på ransbilen.

    Så, noen minutter senere, så dukket det opp noen høye herrer, (eller en mann og en dame, i 50-60 årene vel), fra Oslo-politiet.

    (Det var litt kaos i butikken, siden det nettopp hadde vært ran).

    Jeg ba da politi-etterforskeren, (som var i sivil), å prate med den kunden, som nettopp hadde fortalt meg, at han fikk skrevet ned bilnummeret.

    (For han kunden kunne kanskje være litt sånn at han ikke likte meg så bra, siden jeg ikke var fra Lambertseter, eller Oslo, egentlig.

    Men jeg tenkte at han kunden nok ville gi bilnummeret til politiet.

    Siden jeg regna med at begge de var fra Oslo.

    Og at han kunden nok syntes det var gjevere, å få prate med en politietterforsker, enn med meg, som bare var en litt kjedelig butikksjef).

    Men politi-etterforskeren, reagerte, så jeg, på at han måtte snakke med kunden, som så litt ‘harry’ ut.

    (For han politietterforskeren var vel litt snobbete da, virka det som for meg).

    Kunden var vel i 60-70 åra, tror jeg.

    Men politietterforskeren, fant etterhvert raneren, og ransbølgen ble stoppet.

    Men han ‘harry’ kunden fra Lambertseter, han fikk vel ikke engang navnet i avisa, tror jeg.

    Og jeg lurer på om han politietterforskeren, tok æren for dette, og derfor tuller med meg.

    For jeg vet hvordan det egentlig var.

    Jeg leste et sted, at han etterforskeren, sa at han satt i timesvis, for å pusle sammen bilnummeret.

    Men kanskje det bilnummeret til han kunden, egentlig var riktig skrevet.

    Men så ville han høye politietterforskeren gjerne ha hele æren selv da.

    Og derfor tuller Politiet i Oslo, med meg, siden jeg vet hvordan det egentlig hang sammen.

    Er det dette som foregår?

    Hvem vet.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    mer om ransbølgen i oslo

    PS 3.

    I artikkelen over, så står det forresten presentert sånn, som at Rimi Nylænde kun hadde et ran.

    Men, jeg husker det sånn, som at det var to ran på Rimi Nylænde den høsten.

    Og et ran, på Rimi Langbølgen.

    Så Aftenposten har rota, mener jeg.

    PS 4.

    Han regionsjefen, Jon Bekkevoll, sendte meg også denne artikkelen i posten, mener jeg å huske, noen måneder seinere.

    Og da visste ikke jeg, at ranene var oppklarte.

    For jeg hadde ikke sett det i avisa.

    Og ingen hadde sagt fra til meg om det.

    Så sånn var det.

    Men det var ganske ofte ran der.

    Det var vel også et ran i år 2000.

    Og også et ransforsøk, i den perioden der, som jeg oppdaget, husker jeg.

    Så det ble veldig mye, med tre ran og et ransforsøk.

    Fordi etter det første ranet, på Rimi Langbølgen, så ringte han Thomas Kvehaugen meg, som var butikksjef der.

    Og klagde på at personalet ble skremt, og sånn, av det ranet.

    Så ble det like etter, 2-3 ran, på Rimi Nylænde.

    Så jeg begynte jo å sitte i kassa, på seinvaktene på lørdager osv.

    For å roe ned bemanningen.

    Så jeg jobba seks dager i uka, i den perioden der, som det var så mange ran.

    Aftenposten, presenterer det, sånn at man nesten synes synd, på han som var raneren.

    For han hadde gjeld osv.

    Men for oss i butikkene, som ble rana, så var dette her et helvete, som gjorde jobben vår mye mer slitsom.

    Sånn var det ihvertfall for meg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Ranene ble etterhvert nesten en del av hverdagen, i den jobben jeg hadde der, som butikksjef på Rimi Nylænde.

    Det var ranskurs og sånn hele tiden og.

    Vi butikksjefene ble opplært til å se på alle kundene som var i butikken.

    Å la kundene legge merke til, at vi observerte de.

    Så den vanen la jeg til meg da.

    Siden jeg ville at ranene skulle slutte, for jeg var redd for at medarbeiderne der, kom til å slutte, pga. alle ranene.

    Så det var en tung tid for meg.

    Og moren min døde også i denne perioden.

    Og farmoren min døde vel også i denne perioden.

    Så jeg tenkte nesten nå, at hele den ransbølgen må ha vært noe mafia-angrep på meg.

    Med Kristian Kvehaugen, (min sjef i den forrige jobben, som assistent på Rimi Bjørndal, som kanskje ikke likte det, at jeg ikke ville være ‘slaven’ hans lengre, men heller bli butikksjef selv).

    Og min far, som kanskje kan ha hatt en finger med i spillet.

    Han ville nok ikke at jeg skulle bli butikksjef osv.

    For han kontaktet butikksjefen, da jeg jobbet som assistent, på Rimi Nylænde, noen år før.

    Elisabeth Falkenberg, het hun.

    (Og Magne Winnem sa en gang, at hun var i ‘mafian’).

    Faren min kontaktet Falkenberg, over hodet på meg.

    Og Falkenberg ga meg en brosjyre, som faren min hadde sendt eller levert.

    Om flyvelederutdanning i Sveits, eller noe.

    Men det var ikke noe jeg ønsket å jobbe som.

    For jeg var så flink til å spille dataspill, mente faren min, så han mente at jeg burde jobbe som flyveleder.

    Sa Falkenberg.

    Men det var ikke noe som fristet meg.

    Sitte der hele dagen, foran en skjerm.

    Og hvis man gjorde en feil, så døde 500 mennesker.

    Nei, det syntes jeg ikke var noe fristende å jobbe med, dessverre.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Den her ‘mafian’ var nok bak hele det greiene her.

    Hvem nå de egentlig er.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    PS 5.

    Og det at Rimi, (på ranskurs for butikksjefer), fikk meg til å legge meg til den vanen, å observere alle kundene i butikken, og la de merke at de ble observert.

    Det tror jeg fikk meg inn i problemer, på Rimi Langhus.

    For jeg mener at jeg overhørte der, at Sølvi Berget og Kjetil Furuset, prata om meg, bak ryggen min, men sånn at jeg hørte det.

    At jeg så på damer og jenter, i butikken.

    Men det var altså noe Rimi hadde lært meg til, på et ranskurs, et par år før, at man skulle se på alle kundene i butikken.

    Så da så jeg på alle kundene i butikken, som en vane, uansett om det var menn eller damer, eller hva de var.

    Men det kan jo være at jeg reagerte mer på damene da.

    Hvis de gikk sånn lettkledde, som damene og tenåringsjentene ofte gjorde ute på Langhus.

    De gikk mer lettkledde der, enn damene inne i Oslo gjorde, hadde jeg inntrykk av.

    Men jeg var opplært til å se på alle kundene i butikken.

    Så kanskje noen trodde jeg var pervers, siden jeg så på alle damene, når de gikk forbi meg, når jeg stod og satt opp varer i hyllene osv.

    Men det var altså noe jeg hadde lært på Rimi ranskurs for butikksjefer, et par år før, etter den ransbølgen i Oslo, i 1999.

    For hvis folk merket at de ble sett på inne i butikken, så var det sånn, at de ofte avbrøt ransforsøket osv., lærte vi.

    Og kundene stjal også mindre da, var det vel.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

  • Det her er regionsjef Jon Bekkevoll fra Rimi, som hadde en egen sang, som regionsjef

    jon bekkevoll rimi

    http://no.linkedin.com/pub/jon-bekkevoll/17/151/765

    PS.

    Jeg husker Bekkevoll som veldig brysk og aggresiv.

    Han forskjellsbehandla også butikksjefer og ga enkelte spesialavtaler.

    (F.eks. Kenneth på Rimi Kalbakken, som var butikksjef der før meg).

    Det er jo kanskje et lite sammentreff, at han nå jobber i Binders, som er i Tybring-Gjedde familien, når mormora mi var fra Gjedde-familien i Danmark(?)

    Han hadde liksom en klikk med Rimi-assistenter, som fikk drikke på Visa-kortet hans, mm., på the Dubliner, i Oslo husker jeg, etter en assisterende butikksjef-tur, i 1995, var det kanskje.

    Vi fikk jo noen øl på båten, (båttur i Oslofjorden, fra Aker Brygge), så jeg ble med, til the Dubliner, da Thomas Sanne, som jeg kjente fra Rimi Nylænde spurte.

    (Men jeg drakk ikke på Bekkevolls kredittkort, for det vet jeg ikke hvordan man gjør, egentlig.

    Jeg er så vant med å betale selv, på byen, så det gikk automatisk, at jeg gjorde det).

    Jeg traff en irsk dame der, som spilte folkemusikk, på fløyte, med et irsk band da, og satt ned og prata litt med dem.

    For jeg følte meg ikke så hjemme blant de rølpete Rimi-assistentene.

    (For jeg hadde jo vært mye i England, på språkreise, osv., så jeg prata vel greit engelsk).

    Så sa Thomas Sanne og de at de skulle til Thors Hammer, og da ville ikke hu irske dama prate med meg lenger.

    Den sangen, som Rimi-assistentene sang for Jon Bekkevoll, var denne:

    ‘Hvem er denne karen med sekk og lue på.

    Han ligner litt på nissen igrunn.

    Det er ikke han det er Jon Bekkevoll.

    Han besøker store og små. (butikker)’.

    Så det blei litt rølpete for meg, syntes jeg, jeg var også ny som leder i Rimi.

    Så sånn var det.

    Så kanskje noen ble fornærma, siden jeg ble med på the Dubliner, men ikke ble med på å synge den sangen, (siden jeg ikke hadde hørt den før, for eksempel)?

    Sånn var kanskje det.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Han Jon Bekkevoll, han tolka jeg som å være mer som en bølle, enn som en forretningsmann.

    Og distriktsjefen min PØF, var også litt i samme stilen, med stygge, uklipte negler, og han gikk i t-skjorte på butikksjefseminaret på Storefjell, og han kommanderte butikksjef-damer opp i boblebadet sammen med han vel, på butikksjef-tur med distriktet hans, hvor det ikke mankerte på gratis røyk, sprit, vin eller øl.

    (Som jeg innrømmer at jeg drakk og røyka min del av.

    Men men).

    Men, jeg ville ikke tilbringe resten av livet mitt, med å bli trampa på, på jobben, av sånne uskolerte, litt uhøflige og bøllete sjefer.

    Nei, jeg ville jobbe sammen med mer ordentlige folk, og få noe ut av livet mitt, istedet for å bli mobba og trampa på, på jobben, resten av livet.

    Sånn som jeg syntes jeg ble, av sjefene oppover i systemet, da jeg jobbet som butikksjef på Rimi Kalbakken, i år 2000 og 2001.

    Og hun distriktsjefen der, Anne Neteland, hun var litt som en lita jente omtrent, syntes jeg, og virka ikke moden nok for jobben som distriktsjef.

    (Jeg overhørte at noen, (en butikksjef-kollega i et annet distrikt da), sa at hu hadde sex på jobbfester og seminarer, selv om hu var over 30 og hadde også blitt distriktsjef.

    Så hu gikk for å være en veldig kul distriktsjef, ettersom hva jeg hørte på Storefjell-seminaret, år 2000, var det vel.

    Men å ha henne som sjef, var som å være inne i et rom, hvor det var veldig lavt under taket.

    Man ble veldig detaljstyrt, og man lengtet etter å komme seg ut i frisk luft, så og si, vil jeg si, at jeg syntes det var som, å jobbe under Anne Neteland.

    Pluss at jeg syntes hun virka litt sleip, og ville lure folk osv.

    Som at hun ikke ordna et møte med meg, før jeg begynte under henne, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

    Hvor vi kunne ha diskutert lønn osv., i fred og ro.

    Hu bare sa i ettertid, at ‘det er ikke noe automatikk i at man går opp i lønn, når man begynner i en større butikk’.

    Nei, det er mulig, men det var jeg vant til, ihvertfall, så jeg følte meg lurt.

    Jeg synes det virker logisk, at man burde gå opp i lønn, når man begynner i en dobbelt så stor butikk.

    Og jeg synes også det virker logisk, at man har et møte, før man ansetter en butikksjef, (noe Neteland ikke hadde, da hun ansatte meg, vi hadde bare en kort telefonsamtale, hvor lønn ikke var noe tema).

    Så jeg følte meg litt såret og lurt, av Rimi, da jeg ikke gikk opp i lønn, da jeg begynte på Rimi Kalbakken, en butikk som var dobbelt så stor, som min forrige butikk, Rimi Nylænde.

    Særlig med tanke på at min tidligere kollega i Rimi, David Hjort, hadde fortalt meg at butikksjefen der, Kenneth, hadde 300.000 i året.

    Og Kenneth var yngre enn meg, og hadde jobbet færre år i Rimi.

    Også skulle jeg bli stående på 260.000, (uten noe lønnsøkning), når jeg begynte i den samme jobben.

    Det syntes jeg var veldig flaut og ydmykende og sårende, vil jeg si.

    Da syntes jeg det, at de åtte årene jeg hadde sliti og stått på i Rimi, bare gikk for lut og kaldt vann.

    Så da skjønte jeg at Rimi ikke var en takknemmelig arbeidsgiver.

    Du måtte passe ryggen din, hvert sekund, selv om du hadde jobba i firma, i 8-10 år.

    Ellers kom noen til å lure deg.

    Det syntes jeg var litt som noe sånt barnslig og umodent ‘ædda-bædda’ opplegg, fra hun Neteland.

    Og sånt er kanskje greit, når man er 20-30 år.

    Men jeg orka ikke å bli tulla med sånn, når jeg var kanskje 50-60 år.

    Det ble litt for uverdig.

    Så derfor ville jeg ut av Rimi.

    For det var litt for umodent og barnslig og cowboy-aktig der, noen ganger.

    og det var også mye tull fra PØF, som jeg har skrevet om og kalt ‘Rimi-fella’, tidligere.

    Så etterhvert, mens jeg jobbet på Rimi Kalbakken, så oppstod det et ønske, fra meg, om å komme meg ut av Rimi.

    For jeg var lei av å bli lurt.

    For å si det sånn.

    Så sånn var det).

    Og driftsdirektøren Rune Hestenes, og den nye regionsjefen, (som jeg ikke husker hva heter i farta), ville ikke prate med meg om problemene som hadde vært.

    Så problemene ble bare feiet under teppet, vil jeg si.

    Så jeg ville ikke fortsette i det firmaet, fordi det var jo mange ledd med ledere over meg.

    Mange distriktsjefer, mange regionsjefer, driftsdirektør, kjedesjef, administrerende direktør, stabsdirektører og leder og Rimi-Hagen osv.

    Og jeg visste jo ikke hvor mange av dem, som var like jævlige, som de som hadde tulla med meg, (som PØF hadde omtalt som ‘vi’).

    Så derfor ville jeg få meg en grad, og få kontroll på livet mitt.

    Fordi jeg ble bare bølla med i Rimi, vil jeg si.

    Og det var ikke noe jeg hadde forestilt meg, at jeg bare skulle bli bølla med hele livet.

    Da er det bedre å gjøre noe med det, og heller finne seg noe annet å gjøre, mener jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 3.

    Jeg skreiv om hu distriktsjefen jeg hadde, på Rimi Kalbakken, Anne Neteland.

    At hu gikk for å være litt ‘vill i trusa’ og ‘laus’ og lett å be med på et eventyr, blant sine ‘undersåtter’, Rimi-butikksjefene.

    (Ihvertfall sånn jeg skjønte det, fra en kommentar jeg fikk, fra en butikksjef-kollega, på Rimi butikksjef-seminar, på Storefjell, høsten år 2000, like før jeg fikk hun Anne Neteland, som distriksjef, ei jeg aldri hadde jobba sammen med i Rimi før, men visste hvem var, for hu jobba på Rimi Mortensrud, som butikksjef, mens jeg jobba på den nærmeste butikken vel, Rimi Bjørndal, som assistent, fra 1996 til 1998.

    Så sånn var det.

    Selv om hu hadde passert 30 og blitt distriktsjef, ble det sagt i den kommentaren da, som vel var på fredagen, etter et vorspiel, mener jeg å huske).

    Og jeg kom på det, at noe av det første jeg la merke til, på Rimi Kalbakken, det var at porten i kassa nærmest kontoret, ikke rakk fram til kontor-veggen, var det vel.

    Noe sånt.

    Altså at porten var for kort.

    Og da forklarte jeg det, i det første møtet vel, at jeg ville få den porten fikset.

    (For ellers så kunne kunder passere ut der, (i mellomrommet, mellom porten og veggen), uten å bli stoppet av noen port).

    Og da smilte hun Neteland, når jeg viste henne det, og sa navnet mitt og flørta litt vel.

    Da trodde hun nok at jeg flørtet, husker jeg at jeg tenkte.

    Så Anne Neteland, hu tenkte nok for mye koffert, vil jeg si.

    Bare noe jeg kom på.

    Så sånn er nok det.

    (Og uten at jeg skjønner hvordan de kunne ha sånne kassaporter der.

    Kanskje det var derfor de hadde så mye svinn?

    At butikktyver bare gikk gjennom det mellomrommet, i den porten, med varer de hadde stjålet.

    Hvem vet.

    Vi får se).

  • Det her er nok han Erik Thorhallsson, som tulla med faren min i Son. Han tjener bra, er det han som er adm. dir. i Binders tro?

    tulla med faren min i son

    http://skattelister.no/skatt/profil/erik-thorhallsson-17952774/

    PS.

    I såfall så er det en link mellom faren min og Jon Bekkevoll i Rimi, som nå jobber i Binders vel.

    Og Binders het tidligere Tybring-Gjedde, så da er det en link til Gjedde-familien, i Danmark, som min mormor var fra.

    Men akkurat hvordan det her henger sammen, det er vanskelig å si.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg lurer på om det her er samme Erik Thorhallsson?

    Jeg husker første året jeg bodde i Oslo, og studerte på NHI.

    Skoleåret 1989/90.

    Da kom ‘Erik the Viking’, på kino, så dro jeg på Eldorado, og så på den.

    Og der var Erik Thorhallsson også, og en kar som var i 50-åra vel, og som jeg innbilte meg var faren hans.

    Så han har kontakter i Oslo, så kanskje det er han som er adm. dir.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Her er mer om dette:

    thorhallsson gjedde

    https://www.stocktalk.no/Msg.asp?GroupID=1&Group=in+the+pit+-+oslo+b%F8rs&TopicID=20200&Topic=Bedre+tider+for+CTG%3F&Keyword=CTG&Pos=25

    PS 3.

    Erik Thorhallsson har kanskje lagt meg for hat, siden jeg intervjua han, for skoleavisa, på Berger skole, da han hadde vært med i Donald Duck-lekene, i kulestøt.

    Det er mulig.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    PS 4.

    Når Tybring-ene kan bli Tybring-Gjedde, pga. inngifte av en etter Ove Gjedde.

    Da kan jeg kanskje bli Ribsskog-Adeler, pga. inngifte av en etter Cort Adeler.

    Det vil jeg si er logisk, og jeg har lest litt til forberedende ved UIO.

    Så sånn er nok det.

    Vi får se.

    PS 5.

    Nå jobber visst Erik Thorhallsson, som adm. dir. i Kontorspar:

    erik thorhallsson kontorspar

    http://www.kontorspar.no/innhold/kontakt-kontorspar/cKS_CONTENT-cKS_CONTACT-p1.html

    PS 6.

    Jeg får sende en e-post da:







    Google Mail – Erik Thorhallsson fra Berger?







    Google Mail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Erik Thorhallsson fra Berger?




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Sun, Mar 14, 2010 at 6:00 AM





    To:

    erik.thorhallsson@kontorspar.no



    Hei,

    jeg vet ikke om du husker meg, sønn til Arne Mogan Olsen, som du jobba for, på Strømm Trevare, på 80-tallet.
    Vi var på dansketur en gang, med Strømm Trevare, når ei jente fra Svelvik, møtte noen gutter og hoppa ut av bilen til faren min, i Oslo, og du var vel med når Viggo vant bodybuildermesterskap i København, og dere henta meg på Barnas gård, i 6. klasse.

    Du spilte 'Arne Belinda' for faren min, i Son, hvorfor gjorde du det da, Prima Vera-sangen?
    Du sa du fikk nøkkelen til Hege Rønjom, da begge vi lå over hos Jan Snoghøj på Gulskogen, etter en russekro, det året jeg var russ i Drammen, og Hege Rønjom spanderte en halvliter på meg, av en eller annen grunn.

    Du sa til Jan, det samme skoleåret, 1988/89, at når han skulle på lang juleferie, så kunne det hende at en av dere, deg, Tom Bråten vel, og en fra Drammen med lyst hår, tok jomruhinna til Christell Humblen, stedatteren til faren min.

    (Uten at jeg vet hva som skjedde, jeg mistenker at faren min tok den, i Jugoslavia, sommeren 1980, da hu var 7-8 år, ettersom hva jeg har skjønt litt mer av, de siste par åra, når jeg har tenkt så det knaker).

    Kameraten din Tom Bråten tulla med meg, i bryllupet til Jan og Hege Snoghøj, og råflørta med søstra mi, og trua meg, da jeg påpekte flørtinga, bare sånn ganske jovialt.
    Men men.

    Mer da.
    Jo, husker du da vi møttes på Eldorado kino, det første året jeg bodde i Oslo, skoleåret 1989/90?
    Var det faren din du var på kino med, han i 50-åra forresten?
    Bare nysgjerrig, siden jeg så du har vært adm. dir. i Binders osv.

    Kjenner du Jon Bekkevoll da, som har vært regionsjef i Rimi, som forskjellsbehandla meg osv., og var brysk og aggressiv, vil jeg si, han ble vel distriktsjef i Binders.
    Mormora mi sa da hu levde, (hu døde ifjor sommer), at hu var fra Gjedde-familien i Danmark, etter en Anders Christensen Gjedde og hans datter Maren Gjedde, men jeg klarer ikke å spore de tilbake til Ove Gjedde, og Rigsarkivet i Danmark sier at den slekten er utdødd.

    Så min mormor var kanskje etter noen falske Gjedder?
    Kanskje Tybring-Gjedde har tulla med meg, pga. noe med dette?
    Du fabla jo om å dra til Las Vegas med faren min, og dere skulle ha hvite dresser, sa du.

    Er dette Svelvik-mafian, med hvite hus og kristen mafia/ku klux klan/korsfarere/johanitterordenen?
    Hvem vet.
    Mer da.
    Jo, på den russekroa, i Drammen, hvor du sa du hadde fått nøkkelen til Hege Rønjom, så satt alle Svelvik-folka inne på et rom, og jeg ble bedt inn der.

    Line Nilsen osv. satt der.
    Hvorfor ble jeg bedt inn der da, ingen sa noe der mener jeg.
    Men men.
    Mer da.
    Jo, hu dama di da, Monika Nebel, hu fikk jo livmorsbetennelse, samtidig som du fikk vridning i pungen, sa du i bilen til faren min.

    Hu gikk jo på samme skole som meg, og jeg så henne sittende på en pute, på Cafe Risto, og jeg spurte hva som var galt.
    Hva dreiv dere med egentlig da?
    Det her var skoleåret 1988/89.

    Men men.
    Det var sikkert mer og.
    Jo, jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe dem kaller 'mafian', i Oslo, er det noe med deg eller?
    Hm.

    Mer da.
    Jo, du får unnskylde at det blir mye spørsmål.
    Jeg har en blogg jeg skriver noe lignende av memarer på, for å prøve å finne ut hva som foregår.
    Dere hadde ei jente i Sande som dere pulte i rompa, sa søstra mi, skoleåret 1988/89.
    Hvem var det da?
    Mer da.
    Jo, dere var ikke noe snille mot henne sa søstra mi.

    Du kjøpte six-pack med øl, for søstra mi, som var 17 det skoleåret vel.
    Haldis har noe johanitterorden i slekta, er Pia det og, er dere i noe korsfarer-mafia?
    Hm.

    Jeg mener, er min mormor noe lignende, vet du noe om det.
    Og søstra mi?
    Men men.
    Du ble kanskje sur, siden jeg intervjua deg for skoleavisa, da jeg gikk i 3. eller 4. klasse vel?

    Om Donald Duck-lekene, som du var med i.
    Kula i kulestøt veide 3 kg, var det ikke det?
    Men men.
    Så du tuller kanskje med meg, pga. det intervjuet?

    Er det noe sånt som foregår, lurte jeg.
    Gratulerer med direktør-karriære uansett.
    Beklager at det ble mye spørsmål
    Mvh.
    Erik Ribsskog





  • Jan Graarud og Jon Bekkevoll ødela Rimi Nylænde

    Hvorfor skriver jeg det?

    Jo, fordi han distriktsjef Jan Graarud, han brukte ikke hue, når han bytta ut fryserne i butikken.

    Butikken hadde, da jeg begynte som butikksjef der, i 1998, to store frysere, som lakk frysevæske, så Norild måtte dra å fikse på de fryserne, hele tida, noe som var dyrt.

    Så planla Graarud og Rimi hovedkontor.

    De planla et prosjekt, mens jeg hadde sommerferie, sommeren 1999.

    Da hadde de fortalt assistent Jan Henrik, at de ikke skulle ringe meg, for Erik måtte få ferie og fri.

    (Det var vel den eneste ganger, i løpet av ti år, som leder i Rimi, at en distriksjef gjorde et poeng av, at jeg måtte få koble av i ferien min, og slippe Rimi-telefoner og Rimi-arbeid, som hendte støtt og stadig, i andre sommerferier).

    Og da jeg kom tilbake fra sommerferie, så hadde de laget ferdig et prosjekt, over hodet på meg.

    Jan Graarud og Rimi.

    Og det var å bytte frysediskene i nye disker.

    De bygde et stort aggregat-rom, på lageret i kjelleren, som tok svær plass.

    Og de diskene var svinedyre.

    Og dette var jeg, som butikksjef ikke involvert i planleggingen for.

    De spurte ikke meg noe om råd, hverken Graarud, eller regionsjef Jon Bekkevoll, som nå jobber i Binders.

    Og de diskene kosta vel kanskje en million, så det var en veldig stor investering.

    Og jeg kjente butikken bra, for jeg hadde jobba der fra 1993 til 1996, som vanlig ansatt og assistent, og i et år som butikksjef da, fra oktober 1998.

    Så sånn var det.

    Og de gamle fryserne, de var nok satt der, når butikken hadde høyere omsetning.

    Samtidig, så skulle de gjøre om Rimi Nylænde, til mellomsortement.

    Men, Graarud og Bekkevoll, de tenkte ikke på å samkjøre prosjektene.

    De fant ikke nok hylleplass, til å lage mellomsortement.

    Og de kjøpte to store, nye, frysere.

    Som tok like stor plass, som de gamle.

    Men, butikken hadde nok klart seg med en stor fryser, som f.eks. Rimi Nordstrand.

    Så kunne vi flytta inn mellomsortementet, for da hadde vi fått plass til fler hyller.

    Så måtte man bare vært litt kreativ med fryseren, men det hadde nok latt seg ordne, for omsetninga var ikke så høy, den var på ca. 350.000 i uka vel.

    For det som skjedde da, var at butikken ble til ICA Nær, med høye priser, for de lokale folka.

    Men, hvis de hadde vært litt smarte, når vi fikk nye frysere, så kunne butikken ha forblitt Rimi, som Rimi mellomsortement, med lavere priser for folka som bodde i Nylænde osv.

    Så her var det rot fra Graarud og Bekkevoll.

    Men, de kjørte det fryser-prosjektet over hue på meg.

    Også spurte Graarud noen månender senere, hvordan de skulle få inn mellomsortementet.

    (Noe han også hadde spurt om før, men jeg var ikke vant til å sjekke sånt, så jeg visste ikke hvordan jeg skulle finne ut det.

    Og jeg visste ikke det, at Rimi grunnsortement var på vei ut.

    Hvis de hadde forklart det, så hadde jeg leita mye mer ivrig, etter plass til mellomsortementet.

    Men vi hadde jo nettopp flytta frukta og begynt med tipping, så vi hadde jo hatt mer forranding på noen måneder, enn på de siste 50 år før omtrent.

    Så sånn var det).

    Men da måtte jeg tilslutt si, til Jan Graarud, at den eneste måten jeg klarte å finne, på å få inn mellomsortementet, det var å fjerne den ene av de nye fryserne, til en halv million stykket.

    Da svarte vel ikke Graarud.

    Men hvis de hadde tenkt litt kreativt, så hadde de samkjørt de to prosjektene, å bytte frysere pluss å fått inn mellomsortementet.

    Så hadde det gått ann å fått til en løsning der, vil jeg si.

    Men den sjangsen gikk i vasken, for Graarud og Bekkevoll brukte ikke hue skikkelig, og tenkte litt kort, og litt for fort kanskje, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom til å tenke på nå her, tilfeldigvis.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg kommenterte noe som en fjern slektning av meg, FRP-politikeren Christian Tybring-Gjedde skrev, på Aftenposten.no

    som gerhardsen

    http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=10&ThreadID=283414&page=1#item4492215

  • Her er forresten mer om han Jon Bekkevoll, regionsjef i Rimi, som jeg har nevnt på bloggen, som ofte pleide å oppføre seg veldig aggresivt, som leder

    jon bekkevoll

  • Mer om hvordan det var å jobbe i Rimi

    Erik Ribsskog sa, 3 minutter siden:
    RE: Blod på milliardene til Hagen?
    Jeg vet ikke helt hvor ‘råttenskapen’ i Rimi var.

    Men Rimi var mer som en forvokst familiebedrift, enn som et konsern.

    Det var sånn, da jeg ringte om parkeringsplasser i kjelleren, for Rimi-leilighetene i W. Thr. gt., så var det ei dame som virka litt kuet, som sa at ‘Stein Erik hadde lovet to gutter (jeg husker ikke navna), å ha parkeringsplass i kjelleren’.

    Så Rimi var mer som en familiebedrift mer streng kontroll, enn som et konsern.

    Det har jeg også lest om i avisene, at det ble holdt så streng kontroll på alt fra bruk av kulepenner og diverse, i butikkene.

    At butikkene var detaljstyrt.

    Det som telte, var heller ikke hvor dyktig man var, eller hvilke resultater man fikk, det som telte, for ens karriære, var trynefaktoren, altså hvor godt man kom overens med regionsjefen og distriktsjefen osv.

    Og hvis man ønsket å ta opp noen problemer i firmaet, så var det ingen som var interessert i å høre, uansett om man kontaktet driftsdirektøre, regionsjefen eller distriktsjefen.

    Så Rimi var ikke drevet som et profesjonelt konsern ihvertfall, og jeg havnet i en felle.

    En distriktsjef sa at jeg skulle drive Rimi Kalbakken, en stor Rimi-forretning i Oslo, med ca. 800.000 i omsetning i uka, hvor jeg begynte som butikksjef i år 2000.

    Distriktsjef Per Øivind Fjellhøy, fra det gamle distriktet sa at jeg skulle drive den butikken, som den forrige butikken jeg drev, Rimi Nylænde.

    Men den nye distriktsjefen, Anne Neteland, hun hadde ikke noe møte med meg, før jeg begynte i jobben.

    En viktig jobb, må man vel si, som butikksjef på Rimi Kalbakken, en stor Rimi, som pleide å være ICA supermarked.

    Der hvor kinoen på Kalbakken pleide å være, Symra eller hva den het igjen.

    Og Neteland prøvde også å lure meg på lønna, jeg gikk fra en liten Rimi, Rimi Nylænde, hvor jeg hadde 260.000 i året, som butikksjef i år 2000.

    Jeg hadde gode resultater, så jeg ble spurt om jeg ville prøve meg på en stor butikk, Rimi Kalbakken, med dobbelt så høy omsetning, som Rimi Nylænde.

    Men distriktsjefen, Neteland, ville ikke ha noe møte med meg, før jeg begynte der.

    Så lønnsøkning, var ikke et tema, enda jeg begynte i en dobbelt så stor butikk.

    ‘Det er ikke noe automatikk i det, at man går opp i lønn, selv om man bytter butikk’, sa Neteland.

    Nei, det var kanskje ikke det, men når man begynte i en dobbelt så stor butikk, så burde det ha vært selvfølge, at dette temaet ble tatt opp, mener jeg.

    Så jeg ble forsøkt lurt på lønn, og inget møte ble holdt, om hvordan jeg skulle lede Rimi Kalbakken.

    Så etter to måneder, så sier plutselig Neteland, at jeg var dårlig til å nullstille meg, når jeg begynte i en ny butikk.

    Men Fjellhøy hadde jo bedt meg om å _ikke_ nullstille meg.

    Og Neteland, ville ikke ha noe møte, når jeg begynte i den store butikken, kanskje en av de ti største Rimi-butikkene i Oslo.

    Så her var det noe felle, for da kom jeg helt galt ut, og da Neteland begynner å si hvordan jeg skulle lede butikken, etter to måneder, så var det for sent, for da hadde jeg fulgt Fjellhøys direktiver.

    Så det var så elendig ledelse, fra distriktssjefene, at det bare kan kalles en felle, mener jeg.

    Så prøver jeg å ta opp dette da, med driftsdirektøren osv., men han ville ikke engang høre hva som hadde foregått.

    Jeg kunne sikkert fortsatt hele kvelden, men det er tydelig at han Jon Bekkevoll, ihvertfall, regionsjefen, var noe mafia, vil jeg si.

    Da Hagen holdt minnetale, for butikksjefen på Rimi Ryen, på Oslo Plaza, så stod han Bekkevoll opp og prata høyt midt i talen, om at hu var ikke butikksjef nå lengre.

    Og jeg hadde overhørt, at Bekkevoll ikke likte henne.

    Det samme sa distriktsjefene Skodvin og Grårud, rett ut til meg, i 1998, på Rimi Nylænde, da jeg var fersk som butikksjef, at hun på Rimi Ryen, ei eldre dame, med navn Kjersti, eller noe, var så vanskelig.

    Jeg lurer på om Bekkevoll & Co., kvitta seg med henne, på noen måte.

    Jeg har mye annet på han Bekkevoll og.

    Han oppførte seg truende, på butikksjefmøter, da han ønska oss velkommen, merkelig nok, i gangen utenfor møterommet, på Sinsen, med hardt håndtrykk og truende blikk.

    Jo, og han lot også en gjeng butikksjef-aspiranter, drikke på hans kredittkort, (ikke alle som var med på møte, men en del av de), på en pub som het the Dubliner, i Oslo, i 1996, var vel det her.

    Og da sang hele den gjengen, ‘Hvem er denne karen med sekk og lue på, han ligner litt på nissen igrunn, det er ikke han det er Jon Bekkevoll, han besøker store og små’.

    Så jeg vet ikke helt jeg.

    Jeg sjekka opp ei dame som spilte på the Dubliner, fløyte, eller noe.

    Så dukka Thomas Sanne og de andre aspirantene opp da, og sa at de skulle på Thors Hammer, og om jeg skulle være med dit.

    Og da ville ikke hu dama snakke med meg mer, for hu likte ikke Thors Hammer da.

    Så gikk jeg til Thors Hammer, men da var ikke Thomas Sanne og de der.

    Så her var det nok noe ‘lurings’, mot meg, vil jeg si.

    Men jeg tok med det her som noen anektoder, mens jeg skrev her.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    http://www.dagbladet.no/2009/07/23/nyheter/fremskrittspartiet/innenriks/politikk/stein_erik_hagen/7331193/#comments_container

  • Mer om problemene i Rimi og Stein Erik Hagen. (In Norwegian)

    Erik Ribsskog sa, få sekunder siden:
    RE: Hvem skal kjøpe hester til de kongelige nå?
    Hei,

    jeg er ikke rød-grønn jeg.

    Jeg er liberal konservativ jeg.

    Men jeg har jobba i Rimi i 12 år, hvorav 10 år som leder, og vært utsatt for litt av hvert, av tjuvtriks og røverstreker der, fra ledere oppover i systemet.

    Jeg vant en stor Rimi-konkurranse, som butikksjef, ‘Rimi Gullårer’, og fikk en kulepenn i premie, av Rimi-Hagen.

    Jeg fikk bra resultater, på Rimi Nylænde, på Lambertseter, i år 2000, men ble snytt for bonusen av regionsjef Jon Bekkevoll & Co.

    Jeg ble lurt i en felle av distriktsjefene, da jeg begynte på Rimi Kalbakken, i år 2000, og da jeg prøvde å ta opp dette med driftsdirektøren, våren 2001, så nekta han å høre om hva som hadde skjedd.

    Så problemene ble bare feid under teppet.

    Og jeg jobba også mange år, med mye overtid, som assistent, med 140-150.000 i året.

    Noe som var mye under det de andre kjedene betalte.

    Det var til og med førstesideoppslag i VG og Dagbladet om dette.

    Andre ledere, som har sluttet i Rimi, har ikke turt å si noe, pga. redsel for Rimi-Hagen.

    Jeg bodde i Rimi-leilighetene i W. Thr. gt, på St. Hanshaugen før.

    (Nå bor jeg i England, jeg har nemlig overhørt at jeg er forfulgt av noe som de kalte ‘mafian’, uten at jeg vet om det har noe med Rimi-Hagen å gjøre, men jeg har aldri vært noe kriminell eller noe, så det kan vel nesten virke sånn).

    Og jeg ringte om parkeringsplass, i kjelleren, i 1998, og da sa en dame på hovedkontoret, at Stein Erik hadde lovet ‘to guttenavn’, å ha parkeringsplass der.

    Jeg leste også noe rykte i Natt og Dag på 90-tallet, at Rimi-Hagen holdt to unggutter, med leilighet og bil, i Oslo.

    Jeg så også noen sånne femi unggutter som stod ved postkassene der, en 17. mai, så hvem vet, om disse ryktene var riktige, at han noen slags slaver.

    Jeg måtte ihvertfall jobbe som en slave, vil jeg si, som assistent i RImi, og på lav betaling.

    Med mye hardt arbeid, jeg fikk alle de tyngste oppgavene, men jeg hadde vært i infanteriet, så jeg hadde et bra grunnlag for å jobbe hardt.

    Men, da ble det jo mye utgifter til mat da, så etter mat og husleie, så var det ikke mye igjen av de 140.000 kronene i året, etter at rundt 30% skatt var trukket.

    Så jeg det var flere år, som jeg jobbet som leder i Rimi, at jeg ikke dro på ferie.

    Sommeren 1994 og 95 ihvertfall vel.

    Men men.

    Men har Rimi-Hagen skapt verdier, lurer jeg på.

    De butikkene var jo der fra før.

    Han lagde et system for å klare å utnytte folk som jobba som ledere, med markedets laveste lønninger, kan man kanskje si, og tynte så mye ut av de, at han fikk fyllt lommene sine med milliarder.

    Pluss at han fikk mer rabatter fra leverandører da, siden han hadde flere hundre butikker.

    Så han har nok utnytta en del tusen folk, vil jeg tippe, før han solgte Rimi-butikkene til Nedeland og Sverige, og kjøpesenterne til utlandet, og stappa milliardene i sin egen lomme.

    Men det er mulig at det ble billigere pris på maten i Norge da, det er mulig.

    Noen varer ble jo solgt med tap husker jeg.

    Ofte varer fra Stabburet/Orkla osv.

    Nå skal jeg ikke spekulere på hva de varene inneholder, men jeg gjør oppmerksom på, at storselgeren Pizza Grandiosa Original, ble trukket tilbake fra markedet i Sverige.

    Så kan man lure på hva grunnen til dette var.

    Fant svenskene noe greier i den norskproduserte Grandiosaen?

    Hvem vet.

    Lureri tror jeg det er nok av Rimi, på flere fronter, det er jeg ikke i tvil om, etter å ha jobbet i Rimi i 12 år selv, og fulgt med litt i avisene osv.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    http://www.dagbladet.no/2009/07/23/nyheter/fremskrittspartiet/innenriks/politikk/stein_erik_hagen/7331193/#comments_container