johncons

Stikkord: Jon Bekkevold Regionsjef Rimi

  • Rimi assisterende butikksjef-båttur, på Oslofjorden, fra Aker Brygge, i 1998. (In Norwegian).

    Nå kom jeg på, for ca. 10 år siden.

    Så skulle jeg og Merethe, som var butikksjef-assistenter, på Rimi Bjørndal.

    Vi skulle sammen med David Hjort, bl.a., som vel da hadde begynt som Rimi Butikksjef-assistent, på Rimi Ljabru, eller noe sånt.

    Og Alex fra Rimi Sinsen, mener jeg å huske var der osv.

    Og også Rimi regionsjef, Jon Bekkevold.

    Dette her var noen måneder, før jeg begynte som butikksjef, på Rimi Nylænde, høsten 1998.

    Så var vi først på møte, på Rimi’s hovedkontor, eller Hakon-gruppen, eller Ica-gruppen, som det vel heter nå, sitt hovedkontor, i Sinsenveien, i Oslo, ikke så langt fra Aker Sykehus og Sinsenkrysset osv.

    Så tok vi buss samlet, i en eller to busser, ned til Aker Brygge.

    Så stod vi der, hele gjengen.

    Og venta på at båten skulle bli klar for adgang, på brygga utenfor Aker Brygge da.

    Det var vel tredje assisterende butikksjef-turen, med Rimi, som jeg var med på.

    Det var alltid båttur på Oslofjorden, med mat, og da kunne man enten spise kylling, eller reker.

    Og man fikk noen ølbonger, så kunne man drikke øl underveis, under dekk osv, pleide det å være noe slags pub.

    Så vi pleide å spise på dekk, og så gå ned under dekk, for å drikke øl osv.

    De turene pleide vel å vare et par timer.

    Så pleide vi å dra på pub etterpå, året før, var det vel, hvis det ikke var i 1995, eller 1996, så dro Jon Bekkevold, med hele eller halve gjengen, på en pub som het The Dubliner, etter båtturen, og da la han kreditkortet i baren, tror jeg.

    Men jeg drakk på mine egne penger, jeg var ikke sikker på om det var noe snusk, eller ikke.

    Så sånn var det.

    Så står vi der og venter på båten da.

    Så begynner hun Merethe, fra Rimi Bjørndal da.

    En stor dame, på kanskje 150 kg., som jeg slåss med en gang.

    Hun spente bein på meg, da hun satt og røyka.

    Hun satt på en bruskasse.

    Så gikk butikksjef Kristian Kvehaugen forbi, så jeg var litt anspent, for vi var ikke på så god fot.

    Så ble jeg irritert da, på hun Merethe, siden hun dreiv å kødda.

    Så jeg spente til kassa hu satt på.

    En bruskasse, som var satt opp/ned.

    Da klikka det for hu gitt, da ble hu rød i trynet, og begynte å dra i Rimi-slipset mitt, og skulle kvæle meg.

    Men jeg hadde trent litt på treningstudio, og hadde vært i infanteriet, og hjulpet broren min å trent noe karate osv., da jeg bodde hos dem et år, på Furuset, på begynnelsen av 90-tallet.

    Så selv om hun veide noe sånt som 150 kg, så klarte jeg da å få vekk de pailabbene hennes, som noen sier, vekk fra det kvælingsforsøket sitt, med slipset osv.

    Så hu måtte gi seg gitt.

    Jeg gadd ikke å begynne å kline til hu, eller noe, for hun var jo tross alt dame, selv om hun veide noe sånt som 150 kg.

    Og vanligvis, så var vi ikke så uvenner, men vi pleide å kødde litt med hverandre da.

    En gang hadde noen kødda med brusen hennes.

    Så trodde hu det var meg.

    Så helte hu noe greier i Cola-en, eller Sprite, var det vel jeg drakk da.

    Sånne ting.

    Og på Aker Brygge der, mens alle Rimi-assistentene stod der, og regionsjef Bekkevold.

    Dette var vel i juni 1998, fotball-VM i Frankrike, hadde nettopp startet.

    Norge var med, med Drillo osv., og huet mitt var vel like mye i fotball-VM, som på Rimi assistent-møte.

    Noe sånt.

    Det var sol osv. da.

    Og jeg har veldig mørkt blondt hår.

    Og da brukte jeg vel noe sånn hårgele-greier, eller noe, som en eller annen frisør hadde prakka på meg.

    Noe sånt.

    Men da smallt det fra hu Merethe da.

    At vet du at du har blondt hår osv.

    Så hun til meg.

    Og begynte å mobbe meg, for at jeg hadde blondt hår, og at det ikke var det som var idealet osv.

    Og kallte meg vel blondie, eller noe.

    Så jeg bare tuppa til henne i fleskeræva hennes, mens alle Rimi-assistentene, og regionsjef Jon Bekkevold så på.

    Da tilta ikke hu Merethe, da synes hu det var artig, virka det i hvertfall som.

    David Hjort, han hadde nettopp jobba på Rimi Bjørndal, og han pleide å dra på byen hele tida, og spurte meg, om jeg skulle være med osv.

    For vi pleide å jobbe mye samme vakter osv.

    Og det var så stressende butikk, å få kontroll på, så jeg måtte nesten være på god fot, med folka som jobba der, hvis vi skulle ha sjangs å få kontroll på butikken osv.

    Det kunne ikke være sånn, at noen bare gikk og dassa, eller var misfornøyd, og lagde konflikter, for da ville vi mista kontrollen, på butikken.

    At varer ville ha hopa seg opp, uten å bli satt i hyllene, og standarden på butikken ville gått ned da.

    Og jeg var ambisiøs, og prøvde å bli butikksjef i Rimi osv., så jeg ville ikke at det skulle være mye problemer, i butikkene jeg jobba da.

    Så jeg ble med ut med David og også Toro, en del ganger.

    Så jeg ble vel nesten som kamerat, med David da, siden vi jobba sammen, og gikk på fester osv.

    Men jeg hadde jo det i bakhodet, hele tida, at det var i forbindelse med jobb, egentlig.

    Så jeg var litt reservert, og ikke helt meg selv, må jeg si.

    Men hadde det i bakhodet, at jeg måtte oppføre meg, og ikke snakke om alt mulig f.eks., siden det var knytta til Rimi på en måte, når jeg festa sammen med de her folka fra Rimi da.

    Så det ble ikke som med vanlige venner.

    Men dem hadde jeg ikke så mange av.

    Så jeg spillte vel en rolle da, som en Rimi-sjef, som gikk på fester og på byen og sånn da.

    Omtrent, hvis det lager noe mening.

    Det var David som hele tida sa fra, og skulle ha meg med på fest der og der, og da og da.

    Og jeg synes vel det var artig, å gå litt ut på byen og.

    Da festa jeg jo med Erik Dahl, som var kameraten til David, og Linn, som jobba på Rimi Nylænde.

    Og Roger og Bjørn Erik, og de kameratene til David.

    Det var jo ganske kule folk, så det var artig å ikke bare feste med bruttern heller.

    Selv om jeg hele tida prøvde å ha det i bakhue, at det her var egentlig i forbindelse med Rimi, så jeg passa på at jeg ikke sa for mye dumt, eller gjorde for mye dumt osv.

    Selv om jeg kanskje skjeia ut litt noen ganger, og ble med og skulle være sosial, og tok et trekk av en rev osv.

    Men som hovedregel, så hadde jeg vel stort sett kontrollen, selv om jeg ble med dem på masse legale og illegale techno-partier osv.

    Men det var ikke sånn at jeg begynte å skulle ta e-er, eller pepper, som dem sa, eller hva dem kallte det, amfetamin osv.

    Og jeg tror ikke David og dem dreiv og tok e-er heller.

    Men det er mulig dem gjorde det, uten at jeg visste det.

    David, tok nok noe amfetamin, eller noe, noen ganger.

    Jeg husker på en fest, hos meg, så plutselig, på slutten av festen, så kommer David, og spørr om det er noe som trengs å ryddes osv., og er helt hyper, sånn i 3-4 tida, om natta.

    Så da lurer jeg på om han ikke hadde fått i seg noe amfetamin, eller noe.

    Men jeg skal ikke si det sikkert.

    Men men.

    Men på den turen, på Oslofjorden da.

    Så bare ville ikke David, være kamerat, med meg.

    Han skulle bare sitte sammen med Alex, fra Rimi Sinsen, og dem.

    Så jeg måtte stå der, sammen med hu Merethe.

    Og hu kjente ei lyshåra dame, som vel også da var assistent i Rimi, og som var med på båtturen.

    Og da måtte jeg stå, og prate voksent til dem to da.

    Mens David og Alex fra Rimi Sinsen, og dem, satt noen meter unna, og var kule og oppførte seg som kamerater osv.

    Jeg synes det ble så dumt jeg.

    Jeg hadde jo nettopp tuppa hu Merethe i ræva og, fordi hu hadde mobba meg, fordi jeg hadde blondt hår.

    Hu virka helt fin, hun lyshåra venninna hennes da.

    Men det virka for meg, som at noe var galt.

    For hu virka ikke som en sånn dame, som man bare kommer til dekket bord til.

    Hu Merethe, bare dro meg bort til henne, så var det liksom fritt fram, for meg, til å sjekke opp henne.

    Og David, skulle plutselig ikke være kjent med meg og Merethe lengre, enda vi hadde jobba sammen, alle tre, på Rimi Bjørndal, i et års tid vel, like før det her.

    Og var ganske bra kjente derfra.

    Så det her var litt rart.

    Jeg skulle liksom stå der, og være voksen da, og prate med de her to damene.

    Og det var greit det, det var ikke sånn at jeg ikke klarte å oppføre meg voksent f.eks.

    Men så satt det en gjeng med kamerater da, som jeg kjente noen av, David Hjort, og Alex fra Sinsen osv.

    Så skulle dem sitte der, og være tøffe kamerater, som drakk osv.

    Og David lata som at han ikke kjente vårs, altså meg og Merethe.

    Da synes jeg både hu Merethe, og han David, hadde oppført seg uhøflig mot meg.

    Og jeg synes det virka litt rart, at jeg kom så lett til hun fine, lyshåra dama, som hun Merethe kjente og.

    Så jeg bare droppa hele turen.

    For båten hadde ikke gått fra kaia enda.

    Så jeg bare forklarte det, at jeg var så fotball-fan.

    Så jeg hadde kommet på at det var fotball-VM, på TV.

    Jeg bodde jo på St. Hanshaugen, så det var ikke så langt å gå fra Aker Brygge.

    Og det var en fin juni dag osv.

    Så jeg bare stakk, og gikk heller hjem for å se på fotball.

    Så sånn var det.

  • Tull med bonus på Rimi, for år 2000? (In Norwegian).

    Jeg husker for år 2000, så jobba jeg og Stian Eriksen, assistent, på Rimi Nylænde.

    Stian begynte vel som assistent, i 1999, hvis jeg ikke husker helt feil.

    Han kom da rett fra militæret, men han jobba veldig bra, så jeg var veldig fornøyd med hvordan han jobba, i forhold til de forrige assistentene, selv om mye av det var min feil og, som ikke var vant til å være butikksjef, og nok var for sjefete, antagelig.

    Men Stian, han jobba veldig bra, og tok mye ting som frukta, legge opp frysevarer, sette opp brød om morgenen, og telle safen.

    Stian, hadde alle tidligvaktene, og jeg hadde alle seinvaktene.

    Jeg tok det meste av kronglete bestillinger, og ansvar for svinn-reduserings programmet osv.

    Jeg begynte på Nylænde, høsten 1998, som butikksjef.

    Og det året, så var Anne Kathrine Skodvin distriktsjef, for vår butikk.

    I 1999, så var det Jan Graarud, som var distriksjef for Rimi Nylænde.

    Mens på slutten av 1999, så sa Jan Graarud, at neste år, så skulle han og PØF, bytte distrikt, var det bestemt sentralt.

    Så i år 2000, så var det PØF, Per Øivind Fjellhøy, som var distriktsjefen for vår butikk.

    Jeg hadde også Anne Neteland, som distriktsjef i Rimi, da jeg jobbet på Kalbakken, og vi hadde våre problemer der, jeg startet der senere i år 2000.

    Men PØF, han startet med svinn-reduserings program, på Rimi Nylænde, og fikk vi kontroll på resultatene, med en gang.

    Vi hadde bra kontroll på butikken, siden jeg jobba alle seinvaktene, og Stian alle tidligvaktene, (untatt lørdag da, jeg jobba alle seinvaktene lørdag forresten, men Stian hadde fri da i hvertfall, og jeg hadde vel fri noen fredager, når Khaldoon osv. jobba, hvis jeg husker riktig).

    Men men.

    Så det som skjedde, var at vi bare sjonglerte litt på arbeidsoppgavene, det var ikke så vanskelig.

    Stian var vant til å være i militæret, og stå på og gjøre jobben sin ordentlig, og det var vel jeg og, selv om jeg hadde jobbet som en slag slave, i Rimi i 5 år ca., etter militæret, for Falkenberg på Rimi Nylænde, og Kvehaugen, på Rimi Bjørndal, som assistent da.

    Men vi fikk alle tallene helt bra på Rimi Nylænde i år 2000.

    Butikken var på LIS-brutto nøyaktig, mener jeg å huske, og det var ganske bra, for en såpass liten butikk, som hadde ca. 300′ i omsetning i uka osv.

    Og vi lå nøyaktig på budsjett vel på omsetning, og snitthandel lå vel høyere.

    Vi var litt dårlige på lønnsbudsjettet, men på resultater osv., så tror jeg vi lå på budsjett, hvis jeg ikke tar helt feil.

    Det var i hvertfall veldig bra på brutto.

    Det vil si, at svinnet var veldig lite.

    Vi hadde full kontroll på svinnet, både varer som ble dårlige pga. utgått dato, og svinn pga. tyveri, i butikken.

    Og alle resultatene var fine, untatt lønn, som var litt høyt, men ikke så mye, og vi hadde aldri ambulerende butikksjef, til å hjelpe i butikken, selv om vi betalte en del av lønna hans.

    Og vi hadde nesten aldri PØF i butikken heller, og i hvertfall ikke lenge av gangen.

    Så det var egentlig greit om vi lå litt over på lønn, vil jeg si, vi kunne i hvertfall forklare det.

    Men det var ikke så mange tusen vi lå over på lønn, og det tror jeg ikke gjorde så mye på resultatet, for jeg tror vi hadde spart på noen andre utgifter, og også svinnet da selvfølgelig.

    Høsten 2000, så spurte PØF, om jeg var interessert, i å starte, i en større butikk.

    Det vil si, Rimi Kalbakken.

    Jeg hadde hørt, at Kenneth, som jobba der før meg, som butikksjef, at han hadde 300′ i året, pluss frynsegoder.

    Jeg lå på 260′ i året, på Rimi Nylænde.

    (Eller Rimi Lambertseter, ble butikken også kallt, den lå i Lambertseterveien, altså i veien ned fra Lambertseter, mot Abildsø, og hadde vært matbutikk, siden Lambertseter ble drabantby, vil jeg tro, med en kolonial, som var veldig kjent der, før det ble Spar og Rimi osv., så butikken hadde mange kunder som hadde handla der, siden Lambertseter ble drabantby omtrent, vil jeg tro, kanskje siden 50-tallet).

    Og de butikksjefene, som fikk best resultat, de fikk også bonus.

    Jeg begynte som butikksjef på Kalbakken, i Oktober eller November 2000.

    Men vi hadde vareopptelling, før jeg slutta, så de tallene var egentlig mine tall, som butikksjef.

    Og Stians som assistent da, selvfølgelig.

    Men det som skjedde, var at det var så mye å gjøre på Kalbakken.

    Jeg fulgte det PØF sa, og prøvde å drive Kalbakken (det er der det var kino på kalbakken før, jeg husker jeg så James Bond der, engang, på 90-tallet, i romjula en gang, med bruttern. Hvis ikke så var det ved siden av der.).

    PØF sa jeg skulle drive Kalbakken på samme måte som Nylænde.

    Så jeg havnet i en del problemer, på Kalbakken.

    Så det ble mye konflikter, og dette gikk ofte ut over arbeidet, så jeg hadde mye å gjøre på jobben.

    Da bonusmiddagen, for år 2000 var.

    Det må ha vært på begynnelsen av 2001.

    Så dukket det opp en butikksjefdame fra en annen butikk, i sentrum, eller noe, og skulle jobbe noen dager hos oss, og hjelpe Carolina, i ferskvaren, eller noe.

    Dette var vel noe Anne Neteland, hadde satt istand, hvis jeg husker riktig, og jeg lot selvfølgelig gjøre det hun skulle i butikken.

    Jeg mener Bekkevold, den gamle regionsjefen for regionen, sendte noen invitasjoner, og purringer, om jeg skulle på bonusmiddagen.

    Jeg lurer på om noen ringte og jeg.

    Men det var ganske mye å gjøre på jobben, og jeg jobba vel den kvelden, tror jeg, så jeg droppa den middagen.

    Jeg var ikke noe glad i sånne rimi sentrale møter osv.

    Eller møtene var greie, men de sosiale greiene, de var jeg ikke så glad i.

    Hvis det var noe greier på Plaza og sånn, og man måtte kle seg opp og sånn, så synes ikke jeg det var så artig, med masse direktører, og regionsjefer, og andre butikksjefer, som målte en opp og ned, noen ganger, virka det som.

    Jeg hadde jo vært student, værnepliktig, og på lav rimi assistent-lønn i de 8-9 årene før jeg ble butikksjef, så det var ikke sånn at jeg hadde ti dresser i garderoben, eller noe.

    Det var vel en dress som var slitt, og en smoking vel, som jeg hadde kjøpt da jeg skulle være forlover i bryllupet til Magne Winnem osv.

    Og jeg hadde ikke så mye klær til å gå ut med, og da var vel de klærna ganske kule kanskje, og det passa vel bedre med klær som var mer klassiske, på sånne Rimi-møter, så jeg hadde ikke så mye klær, som passa å brukes på sånne møter.

    Jeg hadde egentlig ikke så mye klær, for jeg var jo vant til å gå i Rimi klær på jobben, nesten hver dag, og da bare tok jeg på meg en t-skjorte osv., når jeg kom hjem.

    Og man kunne jo ikke gå med t-skjorte, på viktig Rimi-møte på plaza.

    Og jeg hadde noen gamle flanell-skjorter, fra begynnelsen av 90-tallet vel, men dem hadde jeg slutta å gå med da, for dem virka litt gammeldagse osv.

    Så da hadde jeg bare et par gensere osv, og man kunne vel ikke gå med samme genser hele tida.

    Så da jeg ble butikksjef, da måtte jeg kjøpe masse klær osv., og jeg var ikke så flink til å finne klær osv., i Oslo alltid, som var brukbare, eller hva man skal si.

    Og frakk hadde jeg jo ikke fra før, så det måtte jeg kjøpe.

    Og ny dress kjøpte jeg.

    Osv.

    Men det var mye stress den første tida som butikksjef, for det var mye problemer med bilen og, så penga fløy, som dem sier.

    Men jeg var altså ikke så glad i sånne formelle tilstelninger, med Rimi.

    Jeg likte bedre mer uformelle fester osv.

    Men hvis jeg hadde hatt masse penger og tid, og fått kjøpt meg en del mer klær osv., så kunne det vel vært greit, men mye av garderoben, som jeg hadde de første årene i Oslo, da jeg gikk på juleball med NHI osv., den var slitt ut, og jeg hadde ikke hatt så bra lønn i militæret og i Rimi osv., så det var vel mest t-skjorter i skapene mine, og et par gensere og et par skjorter.

    Så sånn var det.

    Men jeg ba hun som var butikksjef, fra en annen butikk, om å ta med bonus-sjekken min, hvis jeg fikk bonus da.

    Men det fikk jeg da ikke.

    Så jeg lurer på nå, om det kan ha vært noe lureri her.

    Siden resultatene var veldig bra på Rimi Nylænde, så skulle man kanskje tro at jeg burde fått bonus.

    Så om det har skjedd noe lureri her.

    Jeg sier ikke at det var noe lureri, men at det kan ha vært noe.

    For resultatene var såpass bra, så jeg hadde forventa at jeg skulle få litt bonus i hvertfall.

    Og det var jo så mye annet rart i forbindelse med det, at jeg ble overført til Rimi Kalbakken, så jeg lurer på om det kan ha vært noe tull med bonustildelingen også.

    Uten at jeg skal si det for sikkert.

    Men det var bare noe jeg kom på nå.

    Så får vi se hva som skjer.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg ser jo at jeg blir tulla med, på stort sett alt som heter debattforum osv. i Norge, om det kan være folk fra Rimi f.eks., som har gjort noe fanteri, eller hva man skal kalle det, og som prøver å sabotere at jeg skal få kontroll f.eks.

    Igjen så sier jeg ikke at det er sånn.

    Men man kan begynne å lure.

    Det gjør i hvertfall jeg.