johncons

Stikkord: Jon Bekkevoll

  • Jeg sende en Facebook-melding til Hanna Østberg fra Rimi Bjørndal

    facebook melding hanna østberg rimi bjørndal

    PS.

    Her er mer om dette:



    Erik Ribsskog

    for 2 sekunder siden

    Erik Ribsskog


    • Hei Hanna,

      det er jeg som var sjefen, på vaktene du jobba, (seinvaktene), på Rimi Bjørndal, fra 1996 til 1998.

      (Eller om du begynte der i 1997).

      Jeg husker du fortalte det, at du også jobba noen seinvakter, på Rimi Ryen, hos hu 'gamla' Kjersti vel.

      Men du jobba sammen med en ung assistent.

      Og dere bare tulla og det var ikke så alvorlig der, som på Rimi Bjørndal, når jeg var sjef, sa du.

      Du klagde litt da.

      Men, hu ringte jo meg, hu Kjersti, og ville at jeg skulle hjelpe henne med butikken, for hu sleit fælt, med assistenter osv. vel, etter mange år i Rimi, og enda butikken ikke var så stor.

      Det ble vel mye forrandringer kanskje.

      Jeg hjalp henne på en vakt, men jeg hadde jo min egen butikk og drive, jeg synes ikke det ble riktig, å drive to butikker.

      Og jeg var på møte, på Oslo Plaza, hvor Rimi-Hagen holdt tale, i forbindelse med 25 års jubileet for Rimi, eller hva det var igjen.

      Og da kommenterte han, i den talen om hu fra Rimi Ryen, hu litt eldre dama.

      Noe hadde skjedd, hu måtte pensjonere seg, eller hadde blitt sjuk eller død, eller noe.

      (Jeg hørte ikke helt, for det var ikke høytaler der vel).

      Regionsjef Jon Bekkevoll, stod opp, under talen til Rimi-Hagen, og sa 'hu er ikke det nå lenger', (eller noe), ut i lufta, mot Rimi-Hagen, da Rimi-Hagen sa at hu Kjersti hadde vært butikksjef i mange år.

      Så det var 'krig' mellom Bekkevoll og Rimi-Hagen virka det som for meg.

      Hva het hu Rimi Ryen-dama og hva skjedde med henne, veit du det?

      Dere hadde det visst bare morsomt der, så hu fikk vel masse slit da, siden dere ikke gjorde jobben deres?

      Og til slutt så tok hu sjælmord.

      Var det dette som skjedde?

      Bare lurte.

      Har sent til Therese og, for en del dager siden.

      Fant dere på vår kollega Karl Henrik Burud vel, sin Facebook-side.

      Håper du kan svare, det er ikke meninga å kjefte, er bare nysgjerrig på hva som foregikk i Rimi.

      Jeg hørte en gang Bekkevoll si at jeg var like sær som hu Rimi-Ryen dama.

      Så jeg har kanskje blitt angrepet av han, for jeg har arbeidssak mot Rimi, etter å ha vært butikksjef, på Rimi Kalbakken, etter Rimi Nylænde, og på Kalbakken så ble jeg lurt opp i stry, av sjefene oppover i systemet, i Rimi, vil jeg si.

      Har siden hørt, i 2003 og 2004, at jeg er forfulgt av 'mafian', (hvem nå de er), og ble forsøkt myrdet, i Kvelde, i 2005.

      Politiet gir ingen hjelp, vil ikke etterforske mordforsøk og vil ikke si hvem denne 'mafian' er.

      Så jeg lever som flyktning i England da, siden 2004 først og siden fra 2005 igjen.

      Mvh.

      Erik Ribsskog








  • Jeg sendte en ny e-post til ICA







    Gmail – Problemer med personalarkiv







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Problemer med personalarkiv





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Jun 30, 2011 at 10:27 PM





    To:

    ica@ica.se


    Cc:

    post@arbeidstilsynet.no


    Bcc:

    Juss Buss – Daglig leder <leder@jussbuss.no>, bjorn.kolby@lo.no



    Hei,

    jeg ser i Aftenposten.no at mange på ICA's hovedkontor, i Norge, på Sinsen, har fått sparken:

    Kanskje de som tuller med meg der, har fått sparken, tenker jeg nå.
    Så jeg prøver igjen.
    Kan dere være så snill å sende meg fra min mappe i personalarkivet:


    – Kopi av brev fra Stein Erik Hagen, som jeg fikk da jeg vant Rimi Gullårer, som butikksjef, Rimi Langhus, andre halvår 2001.
    – Kopi av kursbevis, (som f.eks. kurs i praktisk butikkledelse og arbeidsrett for butikksjefer holdt av Jon Bekkevoll i 2001 vel).

    – Attest for at jeg har jobbet fire år som butikksjef i Rimi, på Rimi Nylænde, (1998 til 2000), Rimi Kalbakken, (2000 til 2001) og Rimi Langhus (2001 og 2002). Og at jeg jobbet seks år som assistent og aspirant/låseansvarlig, og at jeg jobbet til sammen fra jula 1992 til høsten 2004, i Rimi, i en rekke forskjellige stillinger og butikker, i Oslo og Follo.

    Driver også å prøver å få LO til å ta arbeidssaken min mot ICA, for jeg ble tullet med av distriktsjef Fjellhøy, med flere, som butikksjef, så mye at jeg måtte slutte, syntes jeg.

    Så sender kopi til LO.
    Og til Arbeidstilsynet, som Jussbuss har anbefalt meg å kontakte, for å få dere til å sende disse papirene, (men som ikke svarer).
    Håper dette er i orden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Oppdatering om nettbutikkene

    Nå har jeg endelig blitt ferdig med Godtebutikken.net:

    http://www.godtebutikken.net/index.php?language=no

    Så nå kan jeg kanskje begynne å annonsere litt igjen, med Google Ads, for den butikken.

    Vi får se.

    Jeg driver også med prøvesalg, av brusbokser, (som man ikke har i land som f.eks. Norge), som Cherry Cola og Dr. Pepper, på Kongen av Danmark, (siden den webbutikken stod tom for øyeblikket, siden jeg selger godteriet på Godtebutikken.net).

    Her er en link til Kongen av Danmark, (som nå selger brusbokser, (det kommer flere slag, jeg tenkte på Dr. Pepper og Irn-Bru, hvis jeg finner de boksene noe sted, og muligens flere).

    Men den butikken må nok flytte over til Brusbutikken.net, eller noe, etterhvert.

    Vi får se når jeg får kjøpt det domenet.

    (Det blir nok om et par uker, når jeg får mer penger, tenker jeg.

    Hvis jeg ikke har råd til det allerede denne uka.

    Det må jeg nesten se an litt.

    Vi får se).

    Her er en link til Kongen av Danmark igjen:

    http://kongenavdanmark.net/

    Jeg har også planer om en snacksbutikk.

    Og en (fotball)-magasin-butikk.

    Og også litt for tull vel, en ‘Profeten Muhammeds kakebutikk’, siden jeg fant ut at jeg er direkte etterkommer etter Odin, profeten Muhammed og Kong David av Israel, osv.

    Og også johncons-kiosken.

    Men der tenker jeg, at jeg skal prøve å ha alle varene.

    Men da må jeg finne emballasje og sånt, som kan passe først.

    Så johncons-kiosken kommer nok til å drøye litt.

    Hvis ikke så kan jeg kanskje lage en butikk, som er lik Godtebutikken.net, og bare skifte navn på den, til johncons-kiosken.

    Jeg må tenke litt på det, og se an salget osv.

    Jeg har jo egentlig lovt, at den butikken skal hete johncons-kiosken.

    Så jeg får vel flytte Godtebutikken.net over til johncons-kiosken, tenker jeg.

    Da blir vel det bra.

    Det får kanskje bli det neste prosjektet det da.

    Etter brusbutikken vel.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg tenker litt nå.

    Kanskje brusbutikken kan hete Batsebas Brusbutikk?

    (Siden jeg er etter Kong David av Israel og Batseba, mener jeg).

    Det navnet har vel en ganske bra klang(?)

    Vi får se hva jeg bestemmer meg for.

    Vi får se.

    PS 2.

    Jeg tror nok at det er derfor, at PØF og dem, (distriktsjef Per Øivind Fjellhøy), i Rimi.

    At han satt opp ‘Rimi-fella’, for meg, på Rimi Kalbakken.

    (Nok sammen med andre ledere i Rimi, men det skal jeg ikke si sikkert, hvem Fjellhøy mente, når han sa ‘vi’.

    Men jeg trodde da dette skjedde, at han mente regionsjefen osv.

    Hva het han.

    Jon Bekkevoll ja).

    Så sånn var det.

    Men PØF ga meg jo en slags jobb, som var en ‘Rimi-felle’, har jeg kalt det.

    Rimi Kalbakken, var en felle for meg, vil jeg si.

    Den var ikke som en vanlig Rimi.

    For butikken skulle ha mye svinn, ifølge regionsjefen.

    Siden den lå ved siden av en Meny-butikk, var det vel.

    Men jeg fikk kjeft på møter med distriktsjefen, siden butikken hadde mye svinn.

    Distriktsjef Neteland, hun brydde seg ikke om det regionsjef Bekkevoll sa.

    Men assistenten min, Prestegarden, han sa at Bekkevoll hadde sagt det før jeg begynte der, at butikken skulle ha høyt svinn, og være pakket av ferskvarer da, for å ‘tyne’ Meny litt da.

    Og vi skulle også gjøre andre ting, for å ‘presse’ Meny.

    Som å ha tilbud på grillet kylling, til 29,90, en gang iblant.

    Det sa assistenten min Prestegarden, og også ferskvareansvarlig Carolina, at Rimi Kalbakken hadde pleid å hatt.

    Og det hadde ingen andre Rimi-butikker, som jeg veit om.

    Og Rimi Kalbakken hadde vært ICA Kalbakken, i mange år vel, og var ikke som en vanlig Rimi.

    Og jeg hadde bare erfaring, i å drive en vanlig Rimi, (Rimi Nylænde, på Lambertseter).

    Så jeg sleit litt på Kalbakken.

    Og Anne Neteland, hadde ikke møte med meg, før jeg begynte der.

    Så det startet veldig dårlig, mellom meg og distriktsjef Neteland.

    Og, jeg hadde hørt av tidligere kollega, i Rimi, David Hjort, at butikksjef Kenneth, (jeg husker ikke etternavnet hans nå, men han var også butikksjef på Rimi Ljabru vel, og hadde også jobbet på Rimi Bogerud, tror jeg).

    Han hadde 300.000 i lønn, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

    Og han var yngre enn meg, og hadde jobbet færre år i Rimi.

    Mens jeg hadde 260.000 i lønn, som butikksjef, på Rimi Nylænde.

    Men jeg hadde gått gradene sakte, i Rimi.

    Så når jeg ble forfremmet, fra assisterende butikksjef, i en liten butikk, (Rimi Nylænde).

    Til assisterende butikksjef, i en stor butikk, (Rimi Bjørndal).

    Så gikk jeg opp 10.000 i lønn.

    Og det sa min daværende distriktsjef, Anne Katrine Skodvin, at det var vanlig, at når jeg ble forfremmet, på den måten at jeg hadde samme yrkestittel, men gikk over til en større butikk, så var det vanlig å gå opp i lønn.

    Så når jeg visste det, at Kenneth hadde 300.000 i årslønn, på Rimi Kalbakken.

    Og jeg ble spurt av PØF, om jeg ville overta den butikken.

    (Jeg kjeda meg litt på Rimi Nylænde, for jeg hadde rydda og fått hele butikken strukturert og enkel å drive.

    Og jobba med å få gode rutiner, og svinnreduseringsprogram, osv).

    Så høsten år 2000, så gikk alt på skinner, vil jeg si, på Rimi Nylænde.

    Så jeg begynte å kjede meg litt der.

    For jeg var vant til at det var mye å gjøre, av prosjekter der.

    Vi flytta fruktdisken til inngangen.

    Vi startet med tipping/lotto.

    Vi byttet frysediskene.

    Vi hadde svinnreduseringsprogram.

    Sånne ting.

    Og jeg var også vant til at det var mange ran der.

    (Det var en ransbølge i Oslo og på Lambertseter, i 1999).

    Og jeg begynte å bli varm i trøya, som butikksjef.

    Og jeg sa nei, til distriktsjef Jan Grårud, da han ville at jeg skulle bli butikksjef, på en veldig stor Rimi, som heter Rimi Manglerud, allerede våren 1999, var det vel, etter at jeg bare hadde jobbet som butikksjef, i ca. et halvt år vel.

    For jeg hadde lyst til å gjøre meg ferdig, på Rimi Nylænde først.

    Og jeg hadde ikke noe mål, om å jobbe resten av livet i Rimi.

    Rimi var ikke plan A for meg, som yrkesvalg.

    Data var plan A.

    Kontor var plan B.

    Butikk var plan C.

    Så mitt mål, på 90-tallet i Rimi, var å bli butikksjef.

    Og så bytte beite, til f.eks. data, når tiden var riktig for det.

    Men jeg ville gjerne klare å først bli butikksjef, siden det var lærerikt, og så imponerende ut på CV-en, fortalte min kamerat, fra Gjerdes VGS., (russe-året), i Drammen, Magne Winnem, meg.

    Så sånn var det.

    Så derfor var ikke jeg så lysten til å jobbe tett under Jan Grårud, som ‘læregutt-butikksjef, i en stor Rimi’, i 1999.

    Nei, jeg syntes ikke jeg hadde fått det sånn jeg ville, på Rimi Nylænde.

    Rimi Nylænde gikk ikke akkurat på skinner, våren 1999.

    Det var gnisninger mellom meg og assistent Wenche Berntsen, for eksempel.

    Og lageret så vel ofte bomba ut osv.

    Og svinnet var vel høyt.

    (Jeg hadde ikke lært butikkøkonomi ordentlig, for i min forrige stilling, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, så lærte butikksjef Kristian Kvehaugen der, mest sånne ting til Irene Ottesen, den andre assistenten der).

    Så distriktsjef Jan Grårud, var oppgitt over meg, husker jeg, på starten av 1999, (han tok over etter Anne Kathrine Skodvin, som distriktsjef, for det distriktet, i 1999, og så tok PØF over det distriktet igjen, i år 2000, så jeg hadde tre distriktsjefer, fra desember 1998 til januar år 2000 da, på et år og en måned. Så det var hektisk og mye som skjedde, da jeg begynte som butikksjef i Rimi, fra 1998).

    Rimi kuttet også ut leverandør-hjelp i butikkene, så det ble mer varer å stable og.

    Så det var jo masse utfordringer for meg, som butikksjef, på Rimi Nylænde.

    Og jeg likte å jobbe uavhengig.

    Så jeg ringte sjelden distriktsjefene og maste.

    Det var sånn at de ringte meg.

    Og da hadde jeg en huskeliste med spørsmål klar til dem da.

    Og jeg fikk vel aldri ambulerende, til å jobbe i min butikk.

    For ambulerende butikksjef, han/hun, var oftest i ‘problem-butikkene’.

    Men jeg hadde jo jobbet som leder i Rimi, siden 1994, så jeg var jo ganske erfaren som butikkleder, i 1998, så jeg hadde stort sett god kontroll.

    Jeg fikk ihverfall aldri ha ambulerende butikksjef, til å jobbe, i min butikk.

    Selv om jeg betalte en del av lønna, til ambulerende, hver måned, på min butikk sitt regnskap.

    Så derfor brukte jeg heller litt mer på lønn til medarbeiderne, sånn at jeg ansatte kanskje en ryddehjelp, på en vakt, til å rydde hyllene, selv om jeg ikke hadde rom for det, på lønnsbudsjettet.

    Som en slags protest, på at jeg aldri fikk ambulerende til å jobbe for min butikk.

    Enda jeg betalte kanskje 10% av lønnen til ambulerende hver måned.

    Så jeg lå høyt på lønnsbudsjettet, (litt over), men hadde kontrollen.

    Men jeg ble jo da snytt for bonus.

    For året 2000, så var alle tallene på Rimi Nylænde bra.

    (Untatt lønna, som var litt over).

    Men jeg fikk ikke bonus.

    Så sånn var det.

    Men jeg var ikke noe sånn Rimi-hele livet-kar.

    Jeg merka det, f.eks. hvis jeg sjekka damer på byen, og sa jeg jobba på Rimi, så ble de sjelden særlig imponert.

    Og jeg trodde også at jeg kunne bruke mine evner, (jeg var ofte den beste eleven i klassen, (eller ihvertfall en av de beste), under oppveksten), bedre, i andre yrker, som f.eks. data, eller annet.

    Så jeg slo ikke til på det, å begynne som butikksjef, tett under Jan Grårud, tidlig i 1999.

    Det ble litt for ‘svett’ for meg, syntes jeg.

    For Jan Grårud, han er kanskje litt sånn ‘fascist-aktig’.

    Han spionerte på meg, mellom potetgull-eskene, i snackshylla, på det første butikkbesøket han hadde, etter at han ble min distriktsjef, i 1999, husker jeg.

    Og seinere, da jeg var butikksjef på Rimi Langhus, i år 2001, var det vel.

    Så tok han Jan Grårud, en sånn ‘takling’ på meg, på et møte for butikksjefer, på Rimi’s hovedkontor, på Sinsen.

    Et møte om markedføring vel, av ei som sa hu kjørte Skoda, husker jeg.

    Jeg skulle vel legge fra meg noe kursmateriell.

    Også bare stramma Grårud brystkassa, og liksom dytta til meg, brystkasse mot brystkasse da.

    Så han Jan Grårud, han vil jeg si at jeg mistenker er en litt usivilisert/militant person.

    Antagelig fascist, vil jeg gjette på.

    Grårud-navnet er vel også litt synonymt med nazister fra 2. verdenskrig, i Nasjonal Samling osv., mener jeg å ha lest på internett, ihvertfall.

    Jeg skal se om jeg finner mer om dette.

    Ihvertfall, så syntes jeg ikke, at jeg kunne nekte da, å begynne på Rimi Kalbakken, i år 2000, da PØF spurte om jeg ville det.

    Jeg visste jo at butikksjef Kenneth, hadde 300.000 i året.

    Så jeg regnet med som garantert, at den lønnen fulgte den butikken.

    At butikken var spesiell.

    Men det var noe regionsjef Bekkevoll hadde bestemt, sa distriksjef Neteland til meg, seinere.

    Så Rimi Kalbakken, den butikken var egentlig veldig dumt organisert.

    For den butikken, (Rimi Kalbakken), den var både direkte under regionsjef Bekkevoll, og også direkte under distriktsjef Neteland, (ihverfall mer eller mindre), vil jeg si.

    Det må man vel nesten si.

    Og Rimi Kalbakken lå også i Groruddalen, med mye muslimer osv.

    Som kanskje ville ta over kontrollen, i de ‘norske’ butikkene(?)

    (Kanskje Anne Neteland var/er litt som en muslim, tenker jeg f.eks. litt for meg selv nå).

    Men men.

    Hvem vet.

    Så den jobben jeg fikk på Rimi Kalbakken, som PØF spurte om jeg ville ta, i år 2000.

    Som ‘vi’ ville jeg skulle ta, som han sa, (uten å forklare nøyaktig hvem ‘vi’ var. Men jeg kjente ikke PØF så bra, for han hadde bare vært min distriktsjef i et drøyt halvt år, og han var mye på Rimi Oppsal f.eks., og hjalp hun som var sjef der. Noe sånt).

    Så jeg spurte ikke PØF om så mye, for jeg visste ikke helt hvor jeg hadde han heller, for å være helt ærlig.

    Jeg hadde aldri sett PØF før, før han plutselig ble min distriktsjef i Rimi.

    Eller like før han ble distriktsjef, for mitt distrikt.

    Noe sånt.

    Så jeg fikk vel egentlig en ‘Uria-post’ av PØF, og hvem nå han mente med ‘vi’?

    Det kan man vel kunne si, synes jeg nok, at den Rimi Kalbakken-stillingen, som jeg har kalt ‘Rimi-fella’.

    At det kanskje var en ‘Urias-post’.

    Og da kan vi gå tilbake til Kong David av Israel og Batseba, (som er mine direkte forferdre, over 100 generasjoner tilbake vel).

    For Kong David ga Uria en Urias-post, (sånn at han ble drept).

    For å få Batseba.

    Så jeg har nok blitt gitt, (av norske folk?, som ikke liker at jeg stammer fra Kong David av Israel, som jeg ikke har visst om, men som jeg fant om på nettet, for en uke eller to siden vel).

    At norske folk har gitt meg en Urias-post, på Rimi Kalbakken.

    Og også gjort min jobb på Arvato’s Microsoft-aktivering kanskje.

    Også til en Urias-post?

    For å tulle med jødene?

    (Altså nordmenn som er i undergrunnen da, og har snappet opp dette, som jeg selv ikke visste, at jeg var etter Kong David av Israel og Odin og Profeten Muhammed og Karl den Store og Gange-Rolf, osv).

    Men jeg er altså bare en vanlig nordmann.

    Jeg er egentlig mest stolt av at jeg er etter Odin, skal jeg være ærlig.

    Og jeg har lyst til å dra til vikingfestivalen i Chester, (som pågår nå), som er om norske vikinger mye, som bodde i dette området, i Nord-Vest England, hvor jeg bor nå).

    Så her har norsk undergrunn tulla med meg, siden jeg er etter Kong David av Israel og Batseba, mener jeg.

    Eller om det er russisk mafia, eller hva det er.

    PØF, (Per Øivind Fjellhøy), er nok ihvertfall direkte involvert.

    Det er jeg nok ganske så sikker på.

    Og Norge tuller og tuller med meg.

    Som kun er en vanlig nordmann, og ikke noe mer eller mindre enn det.

    Ihvertfall har ingen fortalt meg noe særlig om mine fine stamfedre, annet enn at min tippoldefar var dansk general osv.

    Så jeg synes ikke det er noe artig, å få livet mitt ødelagt, på denne måten.

    Av folk som terroriserer meg, og prøver å få meg drept, i en Urias-post, bak ryggen min, (som Kong David gjorde med Uria, for mange tusen år siden), på den her måten.

    Så sånn er det.

    Så nå er dere avslørt, dere terrorister og drapsfolk i Norge.

    Så nå kan dere starte en landssvikersak og dra på landssviker-stevne osv.

    Jeg er også veteran fra Geværkompaniet/Oppland Regiment, mob-hæren og Støtteområdet i Oslo HV, som var forløperen til innsatsstyrken Derby, (hvis jeg har skjønt det riktig).

    Og jeg har vært butikksjef og har en grad i IT, osv.

    Så jeg har lyst til å ha et vanlig liv, uten å bli tullet med hele tiden.

    Som alle andre.

    Så det her synes jeg ikke er noe artig, å bli sviktet sånn, av folk i mitt eget hjemland.

    Som nok har prøvd å få muslimene til å kverke meg, f.eks.

    Noe sånt.

    Så det her får dere stoppe med nå, synes jeg veldig sterkt.

    Også får dere ha en ny sånn landssviker-prosess, (synes jeg), som min morfar, Johannes Ribsskog, blant annet, var med på å arrangere, etter 2. verdenskrig.

    Så får vi i våre dager også muligheten til å oppleve dette litt kanskje artige vel, som min besteforeldre-generasjon, ofte har nevnt og ofte kan prate om da, sånn at de har sluppet å kjede seg.

    Så kan de ‘tullebukkene’ som kanskje kjeder seg litt, og derfor tuller med meg, kanskje heller følge med på, (eller være med på), en sånn landssviker-prosess, f.eks., og dermed unngå å kjede seg så mye.

    Det hadde vel kanskje vært noe?

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Her kan man se at Graarud, (som jeg skrev om i PS-et ovenfor), ikke bare er kjent som et Rimi-leder navn, men også som et NS-navn, (og også fra Holmestrand, som bare er noen kilometer med båt, fra Berger hvor jeg vokste opp. Og Graarud er også et opera-navn, ser jeg, og min morfars fetter, Arne Dørumsgaard, var jo kjent komponist, og kjent samler av opera da bl.a., bare for å også relatere dette til ting jeg har skrevet om på johncons-blogg tidligere):

    graarud ns navn

    http://mediabase1.uib.no/krigslex/g/g3.html

    PS 4.

    Men selv om Jan Graarud, har vært distriksjefen min, i Rimi, i et år, nemlig i 1999, (da jeg var butikksjef på Rimi Nylænde).

    Så kan jeg ikke si noe om, om Jan Graarud er fra Holmestrand.

    For vi prata nesten aldri.

    Det eneste av personlige ting, som jeg kan huske, at han spurte om.

    Det var om mora mi, Karen Ribsskog, som døde, (av brystkreft), samme året, (høsten 1999).

    Jan Graarud spurte, (under et butikk-besøk, på Rimi Nylænde, på slutten av 1999 vel).

    Han sa det, at mora hans hadde fått brystkreft.

    Og spurte meg om det var fælt.

    Siden han visste at mora mi hadde dødd av brystkreft.

    Men da syntes jeg synd på Graarud, husker jeg.

    For jeg husker at mora mi så så fæl ut, da jeg og søstera mi dro til Moss Sykehus, for å se på den døde, dagen etter at hun døde, i 1999.

    Så sånn var det.

    Var det nazistene som drepte mora mi, Karen Ribsskog, ved å tulle med cellegiften, lurer jeg på nå.

    Siden jeg har funnet ut at mora mi var etter Kong Salomon, og Kong David osv.

    Og siden mora mi ikke mista håret, av cellegiften, fra Radiumhospitalet.

    (Som jeg har skrevet om på bloggen før).

    Men bare fikk grått hår.

    Hvem vet.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Mangel på gjennomsiktighet i det norske samfunnet

    I Norge, og på Rimi, så er det sånn, at butikksjefene, som ansetter folk, de får beskjed av regionsjefen, (en som het Jon Bekkevoll, men sikkert også av andre), om å ringe politiet, ved ansettelser.

    Så vi fikk beskjed om å ringe og spørre politiet, ‘synes dere at vi bør ansette den og den personen?’.

    Også svarer politiet enten ‘ja’ eller ‘nei’.

    Men det blir ikke gjennomsiktig, synes jeg.

    I England, så er det sånn, at noen firma, forlanger å se rullebladet ditt, eller at du får en attest fra et privat sikkerhetsfirma, som sjekker rullebladet ditt.

    Dette er vel kanskje et mer gjennomsiktig system, enn i Norge?

    Jeg mener, hva hvis politiet er korrupte?

    Da finner vel aldri N.N. ut av hvorfor han ikke får noen jobber?

    Nei, dette virker som noe Stasi-opplegg, når jeg tenker tilbake på det.

    En gang, like etter at jeg ble butikksjef.

    Så stod jeg tilfeldigvis ved siden av to halv-kriminelle folk, eller hva de var, i baren, i over-etasjen, på So What.

    Og da hørte jeg tilfeldigvis, at han ene sa til han andre, at det var umulig å få seg jobb for han, for det hadde blitt helt ekstremt.

    Han hadde en liten plett på rullebladet, og kunne ikke få seg jobb på Rimi engang, sa han til kameraten.

    Jeg fortalte at jeg var butikksjef i Rimi, og lurte på hva det var.

    Men han fortalte bare det samme da.

    Så blir ikke dette noen form for dobbelt straff?

    Får ikke politiet for mye makt i Norge?

    I USA og England, så sier de at samfunnet skal være gjennomsiktig.

    Dette hører man sjelden at noen snakker om i Norge.

    Er det mer grums i det norske byråkratiet, enn i andre land?

    Er Norge en politistat?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Men når jeg tenker mer på det, så er jo Rimi(/ICA) et privat firma.

    Så de kan vel gjøre som de vil, når det gjelder ansettelser.

    Eller kanskje ikke som de vil, men de trenger vel ikke å ha gjennomsiktighet, mener jeg.

    (Som myndighetene vel er ment å ha, ihverfall i England og USA, osv.).

    Selv om ICA jo er et stort firma.

    Jeg får prøve å tenke litt mer på det her.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

  • Prøvde også å ringe Arne Risvåg, butikksjef Rimi Karlsrud, i år 2000

    Nå prøvde jeg også å ringe Arne Risvåg, som var butikksjef, Rimi Karlsrud, i år 2000.

    Det var også angående et kursbevis.

    For jeg hadde vært på et sånt butikksjefkurs, på Rimis hovedkontor, i 1999, eller noe.

    Og da havnet det kursbeviset hos Rimi Karlsrud, av en eller annen grunn.

    Enda jeg jobbet på Rimi Nylænde.

    Kanskje fordi begge butikkene lå på Lambertseter, (Karlsrud ligger vel også på Lambertseter?).

    Og da sa jeg til han Risvåg, at det var ikke så nøye.

    For jeg hadde ikke tenkt å få meg noe særlig karriære i Rimi, på det tidspunktet, uansett.

    Jeg hadde det fortsatt i bakhodet, at jeg ville få meg en data-karriære.

    Men, jeg ville gjerne ha det på CV-en, at jeg hadde jobba som butikksjef, siden det så bedre ut, (og det var også lærerikt), enn å ha jobbet i Rimi i mange år, og bare blitt assisterende butikksjef.

    Så sånn var det.

    Så jeg sa at det var ikke så farlig, med det kursbeviset.

    (For dette var ikke de ‘bra’ kursene, som Rimi hadde for butikksjefer, i år 2002, og som jeg ble imponert av.

    Det var kurs i arbeidsrett og praktisk ledelse for butikksjefer vel.

    Noe sånt het vel de kursene.

    Altså videregående kurs for butikksjefer.

    Holdt av han Jon Bekkevoll).

    Men de kursene, i 1999, var det vel, (eller om det var i år 2000).

    De var ikke så imponerende, syntes jeg.

    Så jeg tok ikke det så nøye, om jeg fikk det kursbeviset, for jeg regna med at jeg skulle få mye annen dokumentasjon, (som attester osv.), fra Rimi, (og regna med at jeg kom til å havne innen data/økonomi-jobber seinere uansett.

    Jeg hadde ikke som mål å bli distriktsjef i Rimi, f.eks.

    For jeg syntes det var for stress på hovedkontoret, og det var liksom for lite ‘laid back’, syntes jeg.

    Det var liksom veldig ‘strengt’, strengere enn jeg forestilte meg at det var ellers i næringslivet.

    (Og de kursene i 2002, de fikk jeg heller ikke noe kursbevis for.

    Kanskje de også ble sendt til Rimi Karlsrud?).

    Men nå, så synes jeg det hadde vært greit, hvis han Arne Risvåg kunne ha sendt meg det kursbeviset, fra 1999, eller noe.

    For nå har jeg _ingen_ papirer fra Rimi, (for de papirene ligger hos onkelen min i Kvelde, hvor jeg ble forsøkt drept, og familien min vil ikke sende meg tingene mine, og Rimi sier at de ikke finner noen papirer, i arkivet sitt, av kursbevis osv., for meg), så nå hadde det eventuelt kommet bra med.

    Så kunne folk som leste bloggen sett det selv, at det ikke er noe jeg har funnet på, at jeg har jobbet i fire år som butikksjef i Rimi, (i tre forskjellige butikker, i Oslo og Langhus).

    Så vi får se om det er mulig å få tak i han Arne Risvåg.

    Jeg sendte en SMS og, men jeg har ikke fått noe svar.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Det her er regionsjef Jon Bekkevoll fra Rimi, som hadde en egen sang, som regionsjef

    jon bekkevoll rimi

    http://no.linkedin.com/pub/jon-bekkevoll/17/151/765

    PS.

    Jeg husker Bekkevoll som veldig brysk og aggresiv.

    Han forskjellsbehandla også butikksjefer og ga enkelte spesialavtaler.

    (F.eks. Kenneth på Rimi Kalbakken, som var butikksjef der før meg).

    Det er jo kanskje et lite sammentreff, at han nå jobber i Binders, som er i Tybring-Gjedde familien, når mormora mi var fra Gjedde-familien i Danmark(?)

    Han hadde liksom en klikk med Rimi-assistenter, som fikk drikke på Visa-kortet hans, mm., på the Dubliner, i Oslo husker jeg, etter en assisterende butikksjef-tur, i 1995, var det kanskje.

    Vi fikk jo noen øl på båten, (båttur i Oslofjorden, fra Aker Brygge), så jeg ble med, til the Dubliner, da Thomas Sanne, som jeg kjente fra Rimi Nylænde spurte.

    (Men jeg drakk ikke på Bekkevolls kredittkort, for det vet jeg ikke hvordan man gjør, egentlig.

    Jeg er så vant med å betale selv, på byen, så det gikk automatisk, at jeg gjorde det).

    Jeg traff en irsk dame der, som spilte folkemusikk, på fløyte, med et irsk band da, og satt ned og prata litt med dem.

    For jeg følte meg ikke så hjemme blant de rølpete Rimi-assistentene.

    (For jeg hadde jo vært mye i England, på språkreise, osv., så jeg prata vel greit engelsk).

    Så sa Thomas Sanne og de at de skulle til Thors Hammer, og da ville ikke hu irske dama prate med meg lenger.

    Den sangen, som Rimi-assistentene sang for Jon Bekkevoll, var denne:

    ‘Hvem er denne karen med sekk og lue på.

    Han ligner litt på nissen igrunn.

    Det er ikke han det er Jon Bekkevoll.

    Han besøker store og små. (butikker)’.

    Så det blei litt rølpete for meg, syntes jeg, jeg var også ny som leder i Rimi.

    Så sånn var det.

    Så kanskje noen ble fornærma, siden jeg ble med på the Dubliner, men ikke ble med på å synge den sangen, (siden jeg ikke hadde hørt den før, for eksempel)?

    Sånn var kanskje det.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Han Jon Bekkevoll, han tolka jeg som å være mer som en bølle, enn som en forretningsmann.

    Og distriktsjefen min PØF, var også litt i samme stilen, med stygge, uklipte negler, og han gikk i t-skjorte på butikksjefseminaret på Storefjell, og han kommanderte butikksjef-damer opp i boblebadet sammen med han vel, på butikksjef-tur med distriktet hans, hvor det ikke mankerte på gratis røyk, sprit, vin eller øl.

    (Som jeg innrømmer at jeg drakk og røyka min del av.

    Men men).

    Men, jeg ville ikke tilbringe resten av livet mitt, med å bli trampa på, på jobben, av sånne uskolerte, litt uhøflige og bøllete sjefer.

    Nei, jeg ville jobbe sammen med mer ordentlige folk, og få noe ut av livet mitt, istedet for å bli mobba og trampa på, på jobben, resten av livet.

    Sånn som jeg syntes jeg ble, av sjefene oppover i systemet, da jeg jobbet som butikksjef på Rimi Kalbakken, i år 2000 og 2001.

    Og hun distriktsjefen der, Anne Neteland, hun var litt som en lita jente omtrent, syntes jeg, og virka ikke moden nok for jobben som distriktsjef.

    (Jeg overhørte at noen, (en butikksjef-kollega i et annet distrikt da), sa at hu hadde sex på jobbfester og seminarer, selv om hu var over 30 og hadde også blitt distriktsjef.

    Så hu gikk for å være en veldig kul distriktsjef, ettersom hva jeg hørte på Storefjell-seminaret, år 2000, var det vel.

    Men å ha henne som sjef, var som å være inne i et rom, hvor det var veldig lavt under taket.

    Man ble veldig detaljstyrt, og man lengtet etter å komme seg ut i frisk luft, så og si, vil jeg si, at jeg syntes det var som, å jobbe under Anne Neteland.

    Pluss at jeg syntes hun virka litt sleip, og ville lure folk osv.

    Som at hun ikke ordna et møte med meg, før jeg begynte under henne, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

    Hvor vi kunne ha diskutert lønn osv., i fred og ro.

    Hu bare sa i ettertid, at ‘det er ikke noe automatikk i at man går opp i lønn, når man begynner i en større butikk’.

    Nei, det er mulig, men det var jeg vant til, ihvertfall, så jeg følte meg lurt.

    Jeg synes det virker logisk, at man burde gå opp i lønn, når man begynner i en dobbelt så stor butikk.

    Og jeg synes også det virker logisk, at man har et møte, før man ansetter en butikksjef, (noe Neteland ikke hadde, da hun ansatte meg, vi hadde bare en kort telefonsamtale, hvor lønn ikke var noe tema).

    Så jeg følte meg litt såret og lurt, av Rimi, da jeg ikke gikk opp i lønn, da jeg begynte på Rimi Kalbakken, en butikk som var dobbelt så stor, som min forrige butikk, Rimi Nylænde.

    Særlig med tanke på at min tidligere kollega i Rimi, David Hjort, hadde fortalt meg at butikksjefen der, Kenneth, hadde 300.000 i året.

    Og Kenneth var yngre enn meg, og hadde jobbet færre år i Rimi.

    Også skulle jeg bli stående på 260.000, (uten noe lønnsøkning), når jeg begynte i den samme jobben.

    Det syntes jeg var veldig flaut og ydmykende og sårende, vil jeg si.

    Da syntes jeg det, at de åtte årene jeg hadde sliti og stått på i Rimi, bare gikk for lut og kaldt vann.

    Så da skjønte jeg at Rimi ikke var en takknemmelig arbeidsgiver.

    Du måtte passe ryggen din, hvert sekund, selv om du hadde jobba i firma, i 8-10 år.

    Ellers kom noen til å lure deg.

    Det syntes jeg var litt som noe sånt barnslig og umodent ‘ædda-bædda’ opplegg, fra hun Neteland.

    Og sånt er kanskje greit, når man er 20-30 år.

    Men jeg orka ikke å bli tulla med sånn, når jeg var kanskje 50-60 år.

    Det ble litt for uverdig.

    Så derfor ville jeg ut av Rimi.

    For det var litt for umodent og barnslig og cowboy-aktig der, noen ganger.

    og det var også mye tull fra PØF, som jeg har skrevet om og kalt ‘Rimi-fella’, tidligere.

    Så etterhvert, mens jeg jobbet på Rimi Kalbakken, så oppstod det et ønske, fra meg, om å komme meg ut av Rimi.

    For jeg var lei av å bli lurt.

    For å si det sånn.

    Så sånn var det).

    Og driftsdirektøren Rune Hestenes, og den nye regionsjefen, (som jeg ikke husker hva heter i farta), ville ikke prate med meg om problemene som hadde vært.

    Så problemene ble bare feiet under teppet, vil jeg si.

    Så jeg ville ikke fortsette i det firmaet, fordi det var jo mange ledd med ledere over meg.

    Mange distriktsjefer, mange regionsjefer, driftsdirektør, kjedesjef, administrerende direktør, stabsdirektører og leder og Rimi-Hagen osv.

    Og jeg visste jo ikke hvor mange av dem, som var like jævlige, som de som hadde tulla med meg, (som PØF hadde omtalt som ‘vi’).

    Så derfor ville jeg få meg en grad, og få kontroll på livet mitt.

    Fordi jeg ble bare bølla med i Rimi, vil jeg si.

    Og det var ikke noe jeg hadde forestilt meg, at jeg bare skulle bli bølla med hele livet.

    Da er det bedre å gjøre noe med det, og heller finne seg noe annet å gjøre, mener jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 3.

    Jeg skreiv om hu distriktsjefen jeg hadde, på Rimi Kalbakken, Anne Neteland.

    At hu gikk for å være litt ‘vill i trusa’ og ‘laus’ og lett å be med på et eventyr, blant sine ‘undersåtter’, Rimi-butikksjefene.

    (Ihvertfall sånn jeg skjønte det, fra en kommentar jeg fikk, fra en butikksjef-kollega, på Rimi butikksjef-seminar, på Storefjell, høsten år 2000, like før jeg fikk hun Anne Neteland, som distriksjef, ei jeg aldri hadde jobba sammen med i Rimi før, men visste hvem var, for hu jobba på Rimi Mortensrud, som butikksjef, mens jeg jobba på den nærmeste butikken vel, Rimi Bjørndal, som assistent, fra 1996 til 1998.

    Så sånn var det.

    Selv om hu hadde passert 30 og blitt distriktsjef, ble det sagt i den kommentaren da, som vel var på fredagen, etter et vorspiel, mener jeg å huske).

    Og jeg kom på det, at noe av det første jeg la merke til, på Rimi Kalbakken, det var at porten i kassa nærmest kontoret, ikke rakk fram til kontor-veggen, var det vel.

    Noe sånt.

    Altså at porten var for kort.

    Og da forklarte jeg det, i det første møtet vel, at jeg ville få den porten fikset.

    (For ellers så kunne kunder passere ut der, (i mellomrommet, mellom porten og veggen), uten å bli stoppet av noen port).

    Og da smilte hun Neteland, når jeg viste henne det, og sa navnet mitt og flørta litt vel.

    Da trodde hun nok at jeg flørtet, husker jeg at jeg tenkte.

    Så Anne Neteland, hu tenkte nok for mye koffert, vil jeg si.

    Bare noe jeg kom på.

    Så sånn er nok det.

    (Og uten at jeg skjønner hvordan de kunne ha sånne kassaporter der.

    Kanskje det var derfor de hadde så mye svinn?

    At butikktyver bare gikk gjennom det mellomrommet, i den porten, med varer de hadde stjålet.

    Hvem vet.

    Vi får se).

  • Her kommer ‘Dagens grøss’. Og dette er noe jeg kom på, som jeg har sett på StatCounter, at Jon Bekkevoll, som pleide å være min regionsjef i Rimi..

    binders

    PS.

    Den samme Jon Bekkevoll, som var min regionsjef, da jeg var butikksjef, på Rimi Nylænde, på Lambertseter, da det var ransbølge der, og som var ganske brysk mot meg, omtrent alltid.

    Den samme Bekkevoll, er visst nå regionsjef i Binders(!), (som jeg først så på StatCounter, på hva folk søkte om på Google, men kom på nå da, ettersom jeg skrev til Statsadvokaten i Hedmark og Oppland, om Bekkevoll).

    Og hva er spesielt med Binders?

    Jo, her kommer ‘Dagens grøss’.

    Binders het tidligere Tybring-Gjedde, og Gjedde-delen av det navnet, det er ingen ringere enn ‘de falske Gjeddene’, som jeg har skrevet om på bloggen, hvis jeg ikke tar helt feil.

    Og det mener jeg at jeg ikke gjør, for en som heter Bartholdy, ved Rigsarkivet i Danmark, han har skrevet det, at den danske adelslekten Gjedde er utdødd.

    Så sånn er det.

    Så her er det noe link, mellom problemene i Rimi og ‘de falske Gjeddene’, som nok antagelig er i Malteserordenen, siden mormora mi, (barnebarn av den kjente danske general Anders Gjedde Nyholm), nok var i Malteserordenen, hun pratet ihvertfall lurt om hvordan Danebrog falt ned fra himmelen og ble Danmarks flagg, og det var i baltikum, da Danmark samarbeidet med Malteserordenen, om å vinne et slag mot noen finner eller baltere eller russere da, og hvis man ser på Malteserorden-flagget, øverst på skjermen, så ser man det, at det ser nesten helt likt ut, som det danske flagget, så det var nok et Malteserorden-flagg, som falt ned fra fjellet.

    Så Malteserordenen kriget kanskje oppå fjellet da, mens danskekongen stod under og så på.

    Eller om de gjemte seg på fjellet.

    Hvem vet.

    Men det er tydelig, eller ihvertfall ganske sannsynlig, at Danmark nok må ha vært under kontroll av denne ordenen, vil jeg si.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her var det jeg var butikksjef, fra høsten 2000 til våren 2001. Rimi Kalbakken, en av Oslos største Rimi-er, hvor det har vært ICA Supermarked før

    rimi kalbakken

    http://www.groruddalen.no/matkrig-paa-kalbakken.523966-17469.html

    PS.

    Som man ser, så var det en Meny-forretning, som nærmeste nabo.

    Så derfor hadde vi fått beskjed, av Rimi regionsjef, Jon Bekkevoll, om at vi skulle ha tilbud på grillet kylling og sånn, en helg nå og da, for å kapre kunder fra Meny.

    Og vi skulle ha mye svinn, siden vi skulle kapre kunder fra Meny da, så skulle vi ikke tenke på at butikken skulle ha resultater som en vanlig Rimi.

    Rimi Kalbakken var ment å tape penger, fortalte assistent Prestegarden meg, at Bekkevoll hadde sagt, for å legge press på Meny.

    Så vår butikk skulle vi drive med underskudd, for Rimi ønsket å skvise Meny da.

    Så det var jo helt ‘tulleruskt’, for min distriktsjef, Neteland, hun vurderte jo min butikk, som en vanlig butikk.

    Så det var ikke noe samstemthet, mellom distriktsjefen(e) og regionsjefen osv.

    Så alt var bare kaos, vil jeg si.

    Og det var betjent ferskvaredisk der og, så det var ikke så lett, å få lave lønnsutgifter, for den butikken.

    Og Neteland og Prestegarden, de samarbeidet, og mobbet eller frøys meg ut da, så jeg var egentlig ikke som en vanlig butikksjef der.

    Så jeg måtte jobbe og slite da, for å holde butikken ok.

    Så jeg holdt inngangspartiet og frukta ok da, så omsetninga holdt seg greit og økte litt, tross alle problemene.

    Så sånn var det.

    Men jeg fikk ihvertfall vært butikksjef i en av Oslos største Rimi-er på papiret.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Når jeg tenker på det nå, så burde den butikken, Rimi Kalbakken, den burde ha vært direkte under regionsjefen den, siden den var en sånn spesiell butikk, som skulle ha mye svinn og ekstra fulle disker og skvise Meny da.

    For da passa ikke den butikken inn, sammen med de andre ‘vanlige’ butikkene, til distriktsjefen.

    For på butikksjefmøter og når det gjaldt svinnreduserings-program osv., så ble denne butikken behandlet som en vanlig Rimi.

    Men det måtte jo gå dårlig, når regionsjefen sier en ting, og distriktsjefen, behandler butikken, som en vanlig butikk, og ikke reflekterer over dette, som regionsjefen har sagt.

    Nei, så dette var bare noe alvorlig tull.

    Så Rimi har ikke helt visst hva de har drevet med, vil jeg si.

    Og det var det jeg som butikksjef, som fikk skylden for.

    Og jeg fikk også noen rare instrukser, før jeg begynte der, om å drive den butikken som den forrige butikken, hvor jeg jobbet, Rimi Nylænde.

    Fra distriktsjefen der, Per Øivind Fjellhøy.

    Så her er det klart at det var et plott mot meg, vil jeg si.

    For de butikkene var jo helt forskjellige, og Rimi Kalbakken, var også ledet på en moderne måte, før jeg begynte der, så det var en oppskrift på katastrofe, når det gjaldt at jeg skulle få suksess på den butikken, det Fjellhøy sa.

    Så her har det vært plott og urent trav så det holder, fra Rimi, mot meg, vil jeg si.

    En felle, rett og slett.

    Så sånn var det.

  • Flashback til Rimi butikksjefmøte, i 1999 eller år 2000, med regionsjef Jon Bekkevoll, på Sinsen

    Nå fikk jeg flashback til et butikksjefmøte, med regionsjef Jon Bekkevoll, på Rimis hovedkontor, på Sinsen, i 1999 eller år 2000.

    Da husker jeg at Bekkevoll sa det, at vi butikksjefene burde prøve å gjemme Pizza Grandiosaen, bak en søyle, eller noe, i frysedisken, for den solgte for mye.

    Og Rimi tapte penger på den da.

    Vi gjorde om frysediskene ikke lenge etter det møtet, og da gjorde jeg som Bekkevoll sa, og da begynte de andre pizzaene å selge mer.

    Vi gjorde vel ikke akkurat om fryserne forresten, men det var sånn, at vi fikk nye frysere i butikken, høsten 1999.

    Så det møtet har nok vært i 1999 det da.

    Så sånn var det.

    Men nå lurer jeg på, om det var sånn, at dette var for at de som var ‘in the know’, om at Pizza Grandiosa inneholdt et eller annet ‘svineri’, som gjorde at den måtte trekkes tilbake fra markedet, i Sverige, ikke skulle miste appetitten, når de var på Rimi og handla.

    Så dette driver jeg å tenker på nå da, for det er nok et eller annet med inneholdet i de pizzaene.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her er han Thomas Sanne, som Morgan Lunde fikk jobb på Rimi gjennom. Thomas begynte som ass. butikksjef, på Rimi Nordstrand, og senere i Spis

    thomas sanne

    PS.

    Thomas Sanne og jeg, vi var assisterende butikksjefer, i Rimi, på samme tida.

    Det vil si på midten av 90-tallet.

    Og, høsten 1995, tror jeg det her kan ha vært, så var vi begge med på Rimis årlige assisterende butikksjeftur, i Oslofjorden.

    Med avgang fra Aker Brygge, med en eller annen stor båt da, som Rimi hadde leid.

    Sanne, han var med i ‘fancluben’, til Jon Bekkevoll.

    Så prata jeg litt med Sanne, på båtturen, (for jeg kjente ingen andre der, enn Sanne, som hadde jobba på Rimi Nylænde, siden 1991 ihvertfall, tror jeg, jeg mener jeg så Sanne en gang, da jeg var innom å handla på Rimi Nylænde, for en kamerat av meg, Magne Winnem, han leide leilighet, av Rimi, i etasjen over Rimi Nylænde), og vi fikk noen øl og sånn da.

    Så kvelden var ennå ung, når vi kom i land.

    Så jeg ble med Jon Bekkevoll og Thomas Sanne og dem, på the Dubliner.

    Der la Bekkevoll kreditkortet sitt i baren, og de av butikkassistentene, som var med, de sang Jon Bekkevoll-sangen, på the Dubliner.

    Den gikk sånn:

    ‘Hvem er denne karen, med sekk og lue på.

    Det ligner litt på nissen igrunn.

    Det er ikke han, det er Jon Bekkevoll.

    Han besøker store og små’.

    Jeg var ikke med på den synginga, men jeg regner med at han Thomas Sanne antagelig var det.

    Og jeg drakk heller ikke på Bekkevolls kredittkort.

    Nei, jeg hadde vel en hundrelapp, eller to, i lommeboka, som jeg heller drakk på.

    (Jeg vet heller ikke hvordan man skal bestille i en bar, på noens kredittkort).

    Men men.

    Men jeg begynte å prate med en ung irsk dame der da.

    Som var med i folkemusikkbandet, som underholdte, og spilte fløyte, viste det seg, hu måtte plutselig spille fløyte, mens vi prata.

    Men men.

    Men så skulle Thomas og dem dra.

    Så kom de bort til meg og hun irske dama.

    Også sa de, at de stakk på Tors Hammer.

    Og da jeg sa det til hu irske dama, så ville ikke hu være med.

    Så gikk jeg ned til Tors Hammer da.

    Men da var ikke Thomas og dem der.

    Så her skjedde det nok noe ‘lurings’.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog