johncons

Stikkord: Jordet til Lersbryggen

  • Disse sengene/madrassene (Jensen) var det at min farfar hadde en enerett, til å produsere elementene/’skjelettene’ for

    PS.

    Så det er mulig, at jeg har et gydlig erstatnings-krav, mot min far og/eller Jensen Møbler (som nå eies av det svenske firmaet Hilding Anders).

    (For å si det sånn).

    Siden at man vel må si, at jeg har blitt ranet, for denne eneretten.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette (fra DT/BB 5. juli 1968):

    https://www.nb.no/items/3ac4261b4e0aa48c1b3a9054ace8d12b?page=7&searchText=%22str%C3%B8mm%20trevareindustri%22~1

    PS 3.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så ble min far stjålet, av en slags ‘tater-familie’ (Humblen/Snoghøj/Brekke-familien) som brukte min far, som en slave (eller noe lignende) i en vannseng-butikk, i Drammen.

    Og Jensen/Hilding Anders, har tatt over mer og mer (med sine stadige utbygginger) av mitt ‘gromgutt-territorium’ (som jeg voktet for rampegutter osv., under oppveksen) på Sand.

    (Det var blant annet et jorde (eller humlehage) der (som min farmor mente at var vårt) som gjorde at min farmors hus, nesten var noe lignende, av huset på prærien.

    Og der har Jensen/Hilding Anders nå bygget.

    Og min fars yngste bror Runar, solgte min farmors hus ut av slekta (på andre halvdel av 90-tallet).

    Selv om jeg hadde en slags hevd/hjemmel/bruksrett, for det huset.

    Må jeg si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jensen Møbler er nevnt tretten ganger i ‘Min Bok’ (det var min far som hadde mest med Jensen å gjøre (på 70-tallet så pleide min far å snakke med Jensen om de nevnte madrass-skjelettene og på 80-tallet så pleide min far å dra innom Jensen Møbler, på vei til taterne sin vannsengbutikk (i Drammen) for å kjøpe en og en vannseng-madrass, etterhvert som at de solgte senger)):

    https://johncons.net/minbok_jub3.pdf

    PS 5.

    Man kan kanskje si.

    At min farfar sin enerett, på å produsere madrass-skjeletter, for Jensen Møbler.

    Ble bytta bort, i en ny-ordning, som gikk ut på, av taterne sin vannseng-butikk (i Drammen) fikk kjøpe billige vannseng-madrasser, av Jensen Møbler (som en periode var en konkurrent, av min slekt sitt firma Strømm Trevare, på vannseng-markedet) da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det er mulig, at ‘Haldis-heksa’ sin vannsengbutikk (i Drammen) også solgte Jensen sine vannsenger.

    Det er jeg ikke helt sikker på.

    Men de solgte ihvertfall Jensen sine vannseng-madrasser (til å ha i senger, som de kjøpte, fra min fars yngre bror Håkon (som delvis fortsatte driften på Sand) eller fra andre leverandører, som lagde mer sofistikerte senger, med innebygd radio, osv.).

    (Husker jeg).

    Og dette var ikke snakk om madrasser, som Jensen hadde produsert selv.

    Men Jensen imporerte disse vannseng-madrassene, fra Amerika, osv.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Oppi all vannseng-madrass-kjøpinga til min far (og onkel Håkon).

    (På begynnelsen av 90-tallet).

    Så var det sånn, at Jensen Møbler (som på begynnelsen av 80-tallet, flytta fra Svelvik til Sand) sin alarm, gikk hver natt.

    Så min farmor Ågot (og lillesøster Pia) ble etterhvert som noen vrak, på grunn av søvn-mangel, osv.

    Og min lillesøster Pia, fikk visst aldri artium (selv om hu gikk tre år på allmenn (på Sande videregående og Drammen Gym)).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

  • Mer om de tullingene som rappa jordet mitt på Sand (og som også jagde min farmor og lillesøster fra Sand, ved å ha en alarm, som ulte hver natt)



    PS.

    Da jeg jobba for Norsk Hagetidend (i Oslo) høsten 1990, så ble jeg litt frika ut, da de ansatte der, plutselig begynte å bable om Jensen Møbler (som var naboer med mitt ‘gromgutt-sted’ Roksvold (på Sand) og som også var en tidligere forretningsforbindelse av min farfar, som en tid hadde eneretten til å produsere trevare-elementer/halvfabrikata for Jensen sine varer):



  • Jensen Møbler hadde visst også en trevirke-underleverandør på Møre, (i tillegg til min farfars bedrift Strømm Trevareindustri). Fra Tønsbergs Blad 12. februar 1972

    krøllhår folk

    https://www.nb.no/items/01905bd70e6c5700a9bf7669dc9c7732?page=9&searchText=”strømm%20trevareindustri”~2

    PS.

    I artikkelen overfor, så kan man se, at Jensen holdt til, i sjølve Svelvik, (en snau mil nord for Sand/Berger, hvor min farfar hadde møbelfabrikk).

    Men så ble en del av Høyen/Sand regulert til industriområde, på begynnelsen av 80-tallet.

    Og da ble Jensen nabo med min farmor og farfar, (som hadde hus og fabrikk, på Roksvoll), samt med en kar som het Havre, som ikke drev med industri, men som bygde butikken Sandbu Tepper, der kiosken til a Liv, (som min farmor sa), hadde stått, (langs riksveien/fylkesveien).

    Og omtrent samtidig, så sa min far, (i en pause fra arbeidet på vår møbelfabrikk, som han endra navn på til Strømm Trevare), at han var lei av disse: ‘Elementene til Jensen’, (som han kalte de).

    Og så begynte min far, (og de), å heller produsere flere køyesenger og vannsenger.

    (Og han/de dreiv etterhvert også, med et par hus-bygge-prosjekter.

    I Son og på Sand).

    Og så starta min far vannsengbutikk i Drammen, (sammen med Haldis Humblen), på midten av 80-tallet.

    (Samt en vannsengbutikk til, på Billingstadsletta).

    Og da pleide min far å dra innom Jensen, på starten av dagen, og kjøpe vannseng-madrasser, (en eller to av gangen), istedet for å importere disse selv, (noe han gjorde i starten).

    Og min far dro meg også med, inn til Jensen, på den tida de holdt til i Svelvik.

    (Dette var på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet).

    Og min far stod og skravla, med en leder/overordnet der, i ‘år og dag’, (husker jeg).

    Så hva min far og Jensen-folka snakka om, det veit jeg ikke.

    Jeg var da 9-10 år gammel, og gikk heller rundt og kikka, (dette kan godt ha vært i den gamle krøllhårfabrikken, for alt hva jeg vet), istedet for å stå å skravle/hviske, med disse for meg fremmede Jensen-folka, (jeg bodde jo hos min mor i Larvik, fra 1973 til 1979, (etter at hu rømte fra min far), så det meste var nytt for meg, på Berger/Sand).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    På ‘Bokhylla’, så har jeg ganske nylig lest, at min farfar, var ‘eneleverandør’, av behandlede trematerialer, til Jensen.

    Men hva dette eneleverandør, vil si.

    Dette var ikke noe min farfar, (og far), prata med meg om.

    Så om det forelå en avtale, med Jensen, om at min farfar hadde retten til å produsere alt av trevirke, til de.

    Det veit jeg ikke.

    Det står jo noe annet i artikkelen overfor.

    Så hvordan dette ordet ‘eneleverandør’ skal tolkes.

    Det kan man kanskje lure på, (for å si det sånn).

    Min farfar sa en gang, at han hadde blitt intervjua, i en avis.

    Og så hadde han ikke kjent igjen det han sa etterpå.

    Så det er mulig at han da refererte til dette med leveransene til Jensen.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette, (fra Østlands-Posten 10. juli 1968):

    eneleverandør østlands posten

    https://www.nb.no/items/cdaf720ec5a5f2c3986684ef52c11a07?page=7&searchText=”strømm%20trevareindustri”~5

    PS 4.

    Det min farfar lagde for Jensen Møbler, var visst ting som trerammer og understell, (fra Tønsbergs Blad 29. mars 1968):

    trerammer understell

    https://www.nb.no/items/f48eba6d28feee4cfda6584e3670dd5f?page=5&searchText=”strømm%20trevare”~5

    PS 5.

    I artikkelen overfor.

    Så står det, at min farfars fabrikk, var delt inn, i to lokaler, (et produksjons-lokale og et lager-lokale).

    Men det var ikke sånn, at det var noen dører mellom avdelingene, (annet enn inn til kontoret), i denne fabrikken.

    Det var en åpen løsning, mellom disse lokalene.

    (Mellom lager-delen og produksjons-delen).

    Og det stod også en kappsag, i lager-delen.

    (Så det var ikke åpenbart for meg.

    At de hadde en lager-del og en produksjon-del.

    Må jeg si.

    Og når de drev med vannsenger, så stod det også en ‘selv-laget’ maskin, for å presse sammen senge-sider der, (i lager-delen).

    Husker jeg).

    Og i lager-lokalet, så hadde de også, veldig mye emballasje, fra Sarpsborg Papp, (blant annet), husker jeg.

    (Da jeg bodde på Abildsø, (studieåret 1989/90).

    Så skøya ei Anne-Lene der, (utafor Abildsø-kiosken), om at hu hadde vært i Sarpsborg.

    Så folk i Oslo, (hvor vi leverte mye køyesenger/vannsenger), trodde kanskje at vi var fra Sarpsborg, siden at firmanavnet, (Strømm Trevare), ikke stod på eskene.

    Men det var vel sånn, at logoen/navnet til Sarpsborg Papp, stod på eskene.

    For ellers så hadde jeg nok ikke visst/huska, at det var derfra, som vi fikk emballasjen.

    For å si det sånn).

    Så tre-materialene ble likevel stående utendørs, (under noen grønne presenninger).

    Så det var kanskje litt latterlig, (må man vel si).

    Men det var bare en lagerport der, og den var i lager-delen.

    Så råvarene/emballasjen kom inn den samme porten, som de ferdige produktene kom ut fra.

    Så det ble kanskje litt kaos der.

    Sånn at det ikke var plass til å lagre trematerialer der likevel.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her står det at materialene skulle lagres innendørs, men dette sklei ut fælt, sånn som jeg husker det, (fra DT/BB 5. juli 1968):

    materialer innendørs

    https://www.nb.no/items/3ac4261b4e0aa48c1b3a9054ace8d12b?page=7&searchText=”strømm%20trevareindustri”~5

    PS 7.

    Her ser man Sandbu Tepper foran og Jensen Møbler bak, (før Jensen Møbler ‘slukte’ Sandbu Tepper, i en av sine mange utbygginger, etter at Sandbu Tepper fikk dårlig økonomi, etter at de hadde bygget ut, samtidig med at de skyldte Jensen penger, siden at de hadde kjøpt en ‘tomte-lapp’, av han):

    jensen og sandbu tepper

    https://www.nb.no/items/ca836dcd822fd2f2bca9266f08909ffb?page=231&searchText=”jensen%20møbler”

    PS 8.

    Den grønne flekken, som man ser i venstre kant, på bildet overfor.

    Det er Jordet til Lersbryggen, (som min farmor kalte det).

    (En eiendom/tomt, som jeg mener at jeg har hevd på, (for dette var liksom vårt jorde, sånn som jeg forstod min farmor).

    Og før Jensen og Sandbu Tepper bygde, så var alt man ser på bildet, (minus hytte-feltene, fjorden/sjøen, Mølen, Hurumlandet og veiene), egentlig vårt.

    For min farfars første snekker-bedrift, (som min farmor kalte Saga), lå der hvor Jensen Møbler ligger, på bildet overfor, (selv om Saga var en del mindre, må jeg innrømme)).

    Og min farmors hus, ligger litt til venstre liksom, for bildet.

    (Og det samme med min farfars møbelfabrikk.

    Selv om den lå/ligger litt mer skjult, (nede i en helling), i landskapet.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Det er disse som har bygget på et jorde, (som min farmor kalte: ‘Jordet til Lersbryggen’), som jeg mener at jeg har bruksretten til, (eller hevd på)

    bygget på jorde

    https://www.dt.no/jensen-helt-uforstaelig/s/5-57-1804974

    PS.

    Denne utbyggingen, fant jeg ut om, da jeg kikka på Google Maps, mens jeg bodde i Liverpool sentrum, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).

    Og det er ikke bare det jordet, som jeg har hevd på.

    Det er også huset til min farmor, og min farfars møbel-fabrikk.

    Og muligens også jordet på nordsida av de nevnte bygningene, (hvor min farmor mente at jeg burde gå på ski, på begynnelsen av 80-tallet).

    Jeg disponerte noen skuffer, i reolen, (som stod i stua), til min farmor.

    Og da mener jeg at jeg har bruksretten, til det huset.

    Og verkstedet og de nevnte jordene, (hvor min farmor mente at min lillesøster Pia og jeg burde fange humler, på midten av 70-tallet), følger med, (må man vel si)).

    (Humlene lot seg gladelig fange, av Pia og meg, (sånn som jeg husker det).

    Og fuglene på hele Sand/Krok/Baskomti/Kjelleråsen, (inkludert noen flotte ugler), lot seg gladelig skyte/fange, av meg, (og Ulf Havmo), på 80-tallet, (husker jeg).

    Og det sammen med noen ekorn, osv.

    Så disse dyrene/fuglene/insektene, skjønte kanskje, at dette stedet var mitt/vårt.

    For å si det sånn.

    Det var blant annet sånn, at den siste fuglen jeg fanga, (en linerle), var helt rolig, når jeg tok den ut av fella.

    (Dette var vel høsten 1988.

    Noe sånt).

    Og den linerla fløy rundt på rommet mitt, (på Bergeråsen), i et par dager, (og kvitra muligens).

    Og den prøvde ikke å rømme, (eller noe lignende).

    Sånn som jeg husker det).

    Jeg har prøvd å klage, til Svelvik kommune, på dette.

    Men de har bare lagt ned, og blitt del av Drammen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det er også sånn, at min farfar, hadde en enerett, på å produsere innmaten, (treverket), til Jensen sine madrasser.

    Og disse madrassene har nå blitt verdenskjente.

    (De selges blant annet på Harrods, i London.

    Hvis jeg har forstått det riktig).

    Så en sånn rettighet, kan være verdt mange penger.

    Så hva har skjedd her, lurer jeg.

    Jeg har ihvertfall ikke fått noen kompansasjon, for denne rettigheten.

    Og jeg er eldste sønn av eldste sønn, etter min farfar.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette, (Jensen holdt tidligere ikke til på Berger/Sand, men de holdt til i sjølve Svelvik, en snau mil lenger nord, (før de ble naboer med min farmor og farfar, på 80-tallet)):

    eneleverandør

    https://johncons-blogg.net/2020/03/mer-om-min-farfar-ivind-olsen-fra-dtbb.html

    PS 4.

    Det var også sånn.

    At min farmor Ågot, hu klagde på sin nye nabo Jensen, på 80/90-tallet.

    For Jensen hadde en alarm, (på sin fabrikk, som ble bygget ut, cirka hvert skuddår, eller noe i den duren).

    Og den alarmen starta bortimot hver natt da, (og skapte søvn-problemer for min farmor).

    (Fortalte hu meg.

    En gang jeg var på helgebesøk på Sand, etter at jeg hadde flytta til Oslo for å studere/jobbe, høsten 1989).

    Og Jensen sjøl, bodde kanskje en mil unna, (i tettstedet/byen Svelvik).

    Så han ga visst fanken i, at det ulte, (i mange timer).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra YouTube

    PS.

    Jeg lurer på om min stesøster Christell ’13’ Humblen var på den konserten, (i sin mors heimbygd):

    https://www.instagram.com/13christell/?hl=en

    PS 2.

    Denne sangen var med i TV-programmet: ‘Hver gang vi møtes’ i går, (ellers så kjenner jeg bare sangen ‘Tir Na Noir’ av Vamp, (fra Idol i 2004)):

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    PS 4.

    Det var også sånn.

    (Som jeg muligens har skrevet om i Min Bok).

    At på midten av 70-tallet.

    (Da jeg var 4-5 år gammel).

    Så ble min lillesøster Pia og jeg.

    Satt til å fange humler, i tomme syltetøyglass.

    Av min farmor Ågot og onkel Håkon, (var det vel).

    (På mitt ‘gromgutt-sted’ Roksvollhøgda.

    Eller nabostedet ‘Jordet til Lersbryggen’, (som også var vårt, mer eller mindre), var det vel.

    For å være mer nøyaktig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 5.

    Jeg må også gi ros, til humlene, på Sand.

    Jeg tror ikke at Pia og jeg, ble brent, en eneste gang.

    (Sånn som jeg husker det).

    De humlene, (på jordet til Lersbryggen), lot seg lett fange.

    (For å si det sånn).

    Og onkel Håkon, (var det vel), foreslo at Pia og jeg, skulle bruke en spiker, (og enten en stein eller en hammer), for å slå hull i lokkene, til syltetøyglassene, (sånn som jeg husker det).

    (Noe sånt).

    For at humlene skulle få frisk luft, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Enda mer fra Facebook

    facebook heidi havre 10

    PS.

    Her er mer om dette:

    facebook heidi havre 11

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    facebook heidi havre 12

  • Jensen har visst bygget for mye, i Svelvik sentrum og, (og ikke bare på Roksvoll/Sand, hvor jeg liksom er gromgutten)

    jensen bygget for mye

    https://www.svelviksposten.no/leserbrev/bolig-og-eiendom/politikk/svelvik-kommune-taper-byggesak-i-tingretten-og-i-lagmannsretten/o/5-74-38902

    PS.

    Det i Svelvik var visst forresten en Morten Jensen:

    jensen morten jensen

    https://www.purehelp.no/company/details/jenseneiendomsutviklingas/989159356

    PS 2.

    Mens det på Sand visst er en Jan Trygve Jensen:

    jan trygve jensen

    https://www.purehelp.no/company/details/hildingandersnorwayas/951898139

    PS 3.

    Det har vært mye i media, om at Jebsen, kom over isen, og kjøpte Berger gård, på 1800-tallet.

    Men hvor kom Jensen fra, (før han starta Jensen Møbler, i Svelvik sentrum), liksom.

    Det er det vel ingen som vet.

    (For å fleipe litt.

    Men likevel).

    Så det hadde kanskje vært artig, om det hadde vært mer, om Jensen, i aviser, osv.

    For han er vel nå muligens, snart like stor, som Jebsen var, på 1800/1900-tallet.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jensen har forresten solgt, til et svensk firma, som heter Anders Hilding.

    (For noen år tilbake).

    Men de selger fortsatt, under Jensen-navnet.

    Så dette er kanskje ikke like morsomt, (for NRK osv.), som ‘Jebsen-greiene’.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    mer om jensen hilding

    https://no.wikipedia.org/wiki/Jensen_Møbler