 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Spørsmål til Tor Lersbryggen
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sat, May 14, 2011 at 4:49 AM | |
|
To: norway@nissan-services.eu | ||
| ||
Stikkord: Jordet til Lersbryggen
-
Jeg sendte en e-post til Nissan
Gmail – Spørsmål til Tor Lersbryggen
-
Jeg sendte en ny e-post til Statens Kartverk
Gmail – Sv:(Referansenummer: 34377) Fwd: Problemer med Drammen Tingrett
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sv:(Referansenummer: 34377) Fwd: Problemer med Drammen Tingrett
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Fri, May 13, 2011 at 9:07 AM
To:
tinglysing@statkart.no
Hei,nå sendte jeg en oppdatering, en kopi av e-post fra Svelvik Kommune, fra ifjor, med målebrev og matrikkel, (heter det visst), for eiendommene.Huset til farmora mi heter visst 4/30 og verkstedet 4/31.(Jeg mener jeg har hevd på begge).Jordet til Lersbryggen/Bråtan er visst relativt nylig tinglyst.Jeg mener jeg har hevd på det jordet og.Og at dette er samme eiendom egentlig, huset, jordet og verkstedet.Så Jensen Møbler har bygget på jordet mitt, mener jeg.Og de har gjort om på Kjelleråsveien.(Og jeg lurer også på om det er bygget for fortettet).Det skjemmer ihvertfall fælt også, sånn som jeg kan forstå det.Jeg vil gjerne ha alle papirer for eiendommen(e), og prøve å få realisert min bruksrett og hevd da.Sånn som jeg tenker nå, så er jo da også Jensen Møbler mitt nå.Så da er jeg jo mangemillionær, så det kan jo komme bra med.Kommunenummer for Svelvik er visst 0711, ifølge Norge.no:(Da tror jeg dere skal ha fått alle nødvendige opplysninger, ihvertfall mesteparten).Håper dette er i orden!Erik Ribsskog2011/5/13 <tinglysing@statkart.no>
Hei.Bestillingen din mangler en del opplysninger.
Vi kan ikke finne en eiendom på bekgrunn av navn på eiendom.
Opplysningene som må være med på en bestilling:
– Navn, fødselsnummer (11 siffer), eventuelt organisasjonsnummer og returadresse til bestilleren
– Kommunenr., gårdsnr., bruksnr., eventuelt også festenr., seksjonsnr.
– Bestillerens underskrift
Når du ønsker kopi av tinglyst dokument må du også ha med:
– Hvilke type dokument som ønskes bestilt, dokumentnummer og tinglysingsdato (opplysningene får du ved å ringe 32 11 88 00)
Bestilling som gjelder fast eiendom sendes til:Statens kartverk tinglysing
3507 Hønefoss
Faks 32118801
Det koster kr. 172,- for hver kopi og faktura blir sendt til rekvirenten etter at bestillingen er behandlet. Saksbehandlingstiden er ca. en uke.
Dokumenter som ble tinglyst før 1950 oppbevares hos Statsarkivet. Disse dokumentene blir digitalisert og tilgjengeliggjort på internett gjennom inngangen ”pantebok” på Arkivverkets tjeneste ”Skannede tinglysningsdokumenter”. Her kan du vederlagsfritt kopiere bildet av dokumentet til din PC og eventuelt skrive det ut.
Om dokumentet du ønsker kopi av ikke er tilgjengelig på internett, er Statsarkivene behjelpelig med å sende deg kopi. Standard kopipris hos Statsarkivet er kr. 4,- pr. kopi samt administrasjonsgebyr (kr. 25,-).
Før du henvender deg til statsarkivet bør du ta kontakt med Statens kartverk Tinglysingen på tlf. 32 11 88 00 for å få oppgitt dagboknummer, tinglyst dato, panteboknummer og eventuelt sidetall og stedsnavn som statsarkivet bruker for å finne frem til riktig informasjon/dokument.
Les mer om bestilling på vår nettside www.tinglysing.no.
Med vennlig hilsenKundesenteret
Statens kartverk Tinglysingen
Hei,
ja, men dere skriver jo at 'bruk gjerne skjema'.Så det er vel formelt selv om bestillingen ikke er på skjema, mener jeg.
Jeg mener det burde være mulig å skjønne sånn som det er nå, og ser ikke helt poenget med å skrive den bestillingen en tredje gang.(Det blir litt feil at det skal bli så mye dobbelt og trippel-arbeid, mener jeg).Håper dette er i orden!Mvh.
Erik Ribsskog
2011/5/13 <tinglysing@statkart.no>Hei.Bestillingsskjema for bestilling for Grunnboksutskrift, historisk utskrift og utskrift fra gammel grunnbok finner du på denne lenken: Bestillingsskjema
Skjemaet for bestilling av av kopi av tinglyste dokument finner du på denne lenken: Bestillingsskjema for kopi av tinglyst dokument
Med vennlig hilsen
Kundesenteret
Statens kartverk Tinglysingen
Hei,
nå fant jeg ikke skjemaet deres, på websiden deres, for det var så mange skjema der.Men jeg har skrevet en bestilling i forsøksvis norsk standard, som jeg legger ved som PDF-fil, (som dere etterspurte at formatet skulle være i).Når det gjelder fødselsnummeret mitt, så glemte jeg å skrive det der, men det skal være 250770 30568.
Disse eiendommene ligger i Kjelleråsveien, på Sand, så dere får bare gjøre så godt dere kan, og bruke skjønn/hue deres, siden jeg mangler tomtenummer og lignende informasjon, og kun bruker navnene jeg kjenner, på de aktuelle eiendommene.Forresten, når det gjelder Kjelleråsveien, så kikka jeg på Google Maps, og da går den på kartet til Google, rett gjennom (nye) Jensen Møbler.
Mens de har flytta veien, på satelittbilde, etter å ha bygget på 'Jordet til Lersbryggen', som Svelvik kommune kaller 'Bråtan'.
(Som jeg mener jeg har hevd på, siden jeg mener det hører til Råkksvoll-eiendommen, som jeg har hevd på da.Og jeg husker også at faren min brente bråte, (av en eller annen grunn), på det jordet til Lersbryggen aka. Bråtan.
Men farfaren min, Øivind Olsen, gikk kun spasertur en gang, hele livet hans, tror jeg, og det var bort på det jordet, (Bråtan), husker jeg.Så det er nok noe med det jordet).
Og Svelvik Kommune har slutta å svare på e-postene mine, så jeg mistenker litt 'urent trav' her, (for å sladre litt på de).Så sånn er det.
På forhånd takk for eventuell hjelp!Mvh.Erik Ribsskog
2011/5/12 <tinglysing@statkart.no>Hei.Dersom du ønsker å bestille en kopi et tinglyst dokument, må du sende en skriftlig henvendelse til Statens kartverk.
Bestillingen må sendes inn via ordinær postgang eller på faks, ettersom bestillingen må være underskrevet av bestilleren for å kunne faktureres.
Dersom du ikke har tilgang til faks, kan du sende bestillingen som et scannet vedlegg (pdf) til e-post.
Bruk gjerne vårt bestillingsskjema slik at alle nødvendige opplysninger kommer med. Skjemaet finner du på vår nettside www.tinglysing.no.
Dersom du ikke bruker vårt bestillingsskjema må du huske å ha med følgende opplysninger:
– Navn, fødselsnummer (11 siffer), eventuelt organisasjonsnummer og returadresse til bestilleren
– Kommunenr., gårdsnr., bruksnr., eventuelt også festenr., seksjonsnr.
– Bestillerens underskrift
– Hvilke type dokument som ønskes bestilt, dokumentnummer og tinglysingsdato (opplysningene får du ved å ringe 32 11 88 00)
Grunnboksutskrift, historisk utskrift og utskrift fra gammel grunnbok kan også bestilles ved å sende en skriftlig henvendelse til Statens kartverk.
Bestillingen må sendes inn via oridinær postgang eller på faks, ettersom bestillingen må være underskrevet av bestilleren for å kunne faktureres.
Dersom du ikke har tilgang til faks, kan du sende bestillingen som et scannet vedlegg (pdf) til e-post.
Vennligst fyll ut vårt bestillingsskjema, slik at alle nødvendige opplysninger kommer med. Skjemaet finner du på vår nettside www.tinglysing.no.
Dersom du ikke bruker vårt bestillingsskjema må du huske å ha med følgende opplysninger:
– Navn, fødselsnummer (11 siffer), eventuelt organisasjonsnummer og returadresse til bestilleren
– Kommunenr., gårdsnr., bruksnr., eventuelt også festenr., seksjonsnr.
– Bestillerens underskrift
Manuell bestilling av grunnboksutskrift koster kr. 172,- og faktura blir sendt til rekvirenten etter at bestillingen er behandlet. Saksbehandlingstiden er ca. en uke.
Bestilling som gjelder fast eiendom sendes til:
Statens kartverk tinglysing
3507 Hønefoss
Faks 32118801
Kopien koster kr. 172,- og faktura blir sendt til rekvirenten etter at bestillingen er behandlet. Saksbehandlingstiden er ca. en uke.
Les mer om bestilling på vår nettside www.tinglysing.no.
Med vennlig hilsenKundesenteret
Statens kartverk Tinglysingen
Hei,
ok, da vil jeg gjerne bestille kopi av grunnboka, kopi av gammel grunnbok, kopi av historisk grunnbok og kopi av tinglyste dokumenter, for eiendommene Råkksvoll og Bråtan, på Sand, i Svelvik, (nabo til Jensen Møbler og en gård antagelig tidligere eiet av en Lersbryggen på Høyen).Dette er spesielt interessant hvis det inneholder navnene Øivind Olsen, (min farfar), eller Lersbryggen, (en som visstnok eier tomta), eller Jensen Møbler.
Men jeg tar de gjerne med uansett likevel, siden jeg synes historien til eiendommen er interessant.
(Råkksvoll er kanskje et navn fra vikingtiden, eller noe, mener jeg.
Hvem vet).
Igjen mange takk for svar!
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.Dette kan sendes til:
Erik Ribsskog
Flat 35 Leather LaneLiverpoolGB-L2 2AEStorbritannia2011/5/11 <tinglysing@statkart.no>Hei.Vi kan dessverre ikke opplyse om hva som er tinglyst i Grunnboka for fast eiendom per e-post.
Vennligst ta kontakt med vårt kundesenter på tlf 32 11 88 00, hvor du kan få opplysninger fra grunnboken opplest.
Alternativt kan du bestille en grunnbokutskrift for den eiendom eller borettslagsandelen det gjelder. En grunnboksutskrift gir en kort oversikt over hjemmelsopplysninger, pengeheftelser, servitutter og grunndata for den aktuelle eiendommen eller borettslagsandelen. Utskriften viser ikke detaljer omkring de heftelser som er tinglyst, men tinglyste dokumenter kan bestilles i kopi fra vårt arkiv. Informasjon og bestillingsskjema finnes på vår hjemmeside, www.tinglysing.no
Når det gjelder hevd, kan du lese mer om dette på våre nettsider www.tinglysing.no, i artikkelen Hva er hevd?
Med vennlig hilsen
Kundesenteret
Statens kartverk Tinglysingen
Med vennlig hilsenKundesenteret
Statens kartverk Tinglysingen
Hei,
jeg mener at jeg har bruksretten, for eiendommen Råkksvoll, på Sand, (ved siden av og nord for Jensen Møbler), i Svelvik.Jeg mener også at jeg har hevd på et jorde, som Jensen Møbler har bygd på, som vi kalte 'Jordet til Lersbryggen', og Svelvik kommune kalte 'Bråtan'.For jeg pleide å leike der som guttunge.Jeg har hørt at Lersbryggen eier tomta, til Råkksvoll, av min farmor, på 80-tallet, og jeg disponerte noen skuffer i reolen, hos min farmor og farfar, så jeg mener jeg har bruksretten, og hevd på huset, og at dette må være som en gård, og at jeg også har hevd på verkstedet, og jordet til Lersbryggen, (som vi kalte det).Så jeg lurer fælt på hvordan dette ligger an, for disse eiendommene hos dere.
Og vil gjerne opprette min hevd på disse eiendommene.
Mvh.
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-From: Nordre Vestfold tingrett (postmottak) <novepost@domstol.no>
Date: 2011/5/10
Subject: SV: Problemer med Drammen Tingrett
To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Hei! Det er riktig at Drammen tingrett er rette verneting for saker for personer som bor i Sande og Svelvik kommuner. Her ser det ut som det gjelder tinglysing, eventuelt hva som er tinglyst på fast eiendom. Statens Kartverk på Hønefoss overtok all tinglysing for hele landet i 2005 så de er rette vedkommende til å besvare henvendelser vedr. fast eiendom, tlf. dit: 32 11 88 00.MvHNordre Vestfold tingrettSissel Baardsenkonsulent—–Opprinnelig melding—–Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: 10. mai 2011 09:13
Til: Nordre Vestfold tingrett (postmottak)
Emne: Problemer med Drammen Tingrett
Hei,
når det gjelder en eiendom, som jeg har hevd på, på Sand, i Svelvik, etter mine besteforeldre, Ågot og Øivind Olsen.Så svarer ikke Tingretten i Drammen meg, enda jeg har sendt veldig mange e-poster.
Jeg lurte på, kan dere i Tingretten for Nordre Vestfold ta det eller?
Jeg mener, Svelvik ligger jo i Nordre Vestfold, hvis man ser fylkesmessig på det.
Det er kanskje bedre at dere tar det da, siden de ikke svarer i Drammen.På forhånd takk for eventuell hjelp!
Mvh.Erik Ribsskog
-
Jeg sendte en e-post til hu Gøril, fra Høyen, som var ei av de, som farmora mi Ågot, kalte for ‘jentene på gården’, om dem kjøpte av Lersbryggen
Gmail – CC Storkjøp og Lersbryggen
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
CC Storkjøp og Lersbryggen
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Tue, Apr 26, 2011 at 6:24 PM
To:
gkm@rekrutteringshusetmork.no
Hei Gøril,var det du som jobba på CC Storkjøp, sommeren 1989, og som var en av de, som farmora mi Ågot Mogan Olsen, på Sand, kalte 'jentene på gården'?(Nærmeste nabo nede på Høyen der?).Jeg prøver å få til noe virksomhet, der hvor farfaren min hadde snekkerverksted.Jeg disponerte jo noen skuffer i reolen i stua til Ågot og Øivind, så jeg regner det som at jeg har bruksretten.Og det var jo nesten som en gård, så da regner jeg med at jeg må få ha bruksretten til verkstedet og.Og tomta eies visst av Lersbryggen, så da regner jeg at eiendomsretten må følge bruksretten, siden det er tull med tomta.Og jeg lurer på om jeg sitter med rettighetene til å produsere innmaten i madrassene til Jensen, (eller elementer, som farfaren min kalte det).Jeg har også tenkt på å starte en matforretning der, på tidligere Strømm Trevare.Bare noen planer jeg sysler med.Var det ikke du som jobba på CC Storkjøp, i Drammen, hvor jeg selv jobba, sommeren 1989.(Når jeg var litt klønete og klarte å gå inn i garderoben, mens du skifta osv.Og jeg pleide å få sitte på med deg og typen din, og noen ganger lillesøstera di, hjem fra Drammen, til Sand, for jeg bodde jo hos Ågot, i noen måneder, sommeren 1989, etter at faren min solgte leiligheten jeg bodde i, på Bergeråsen, i mai 1989.Takk for den skyssen igjen forresten!).Jeg leste om deg i Svelvikposten.no, var det vel, at dere kjøpte gården på Høyen, (som du kaller Krok?), midt på 70-tallet?Kjøpte dere av Lersbryggen da, lurer jeg.Hvem er det som sitter på tomta til verkstedet til farfaren min nå, lurer jeg.Jeg har ikke noe kontakt med faren min, etter at søstera mi, Pia, beskyldte han for å ha misbrukt henne som ungjente osv.Og lærte jo heller ikke opp meg til å jobbe på verkstedet, og han lot meg også bo aleine, som barn, mens han bodde hos Haldis Humblen.(De hadde jo vannsengbutikk, på Strømsø, ved brannstasjonen der, osv.).Håper du har mulighet til å svare, og at jeg ikke har blanda deg med noen andre som heter Gøril, eventuelt.Du gikk jo på skole i Svelvik, og jeg på Berger, (grensa gikk vel midt mellom eiendommene deres og vår vel, mellom hvilken skole man skulle gå på, fram til ungdomsskolen osv. Hvis jeg ikke husker helt feil).Håper dette er i orden!Mvh.
Erik Ribsskog
-
Hva sier bestemor Ågot i luke 22?
PS.
Og hvor vi stod og så på han Lersbryggen, da han var på jordet sitt?
(Det var vel meg og bestemor Ågot, og faren min, Arne Mogan Olsen).
Jo, det var i kjøkkenvinduet til Ågot, nesten som vanlig.
(Jeg skriver nesten som vanlig, for en gang, også på 80-tallet, så stod bestemor Ågot, og faren min, også i det samme vinduet, og så på farfaren min, Øivind, som alltid satt i stua.
Untatt denne ene gangen, når dem stod og så på, i kjøkkenvinduet, for da gikk bestefar Øivind rundt på jordet til Lersbryggen, helt alene, av en eller annen grunn.
Og da lurte farmora mi og faren min fælt.
Og jeg kikka også.
Men dette var kanskje litt seinere, så jeg kikka da heller ut av et av stuevinduene, og så at farfaren min, Øivind Olsen, gikk rundt på det jordet til Lersbryggen da.
For Ågot ble opprørt, må man vel nesten si, da hu så at Øivind gikk bortpå jordet til Lersbryggen, og det tror jeg at faren min også ble.
Og jeg lurte litt på hvorfor de skulle blande seg i, hvor Øivind gikk, og hvorfor det var så nøye, så da kikka jeg heller ut av stuevinduet gitt, siden jeg syntes dem var sånn, at dem kanskje fulgte med for mye, på bestefar Øivind, farmor mi og faren min, og at de ble sjokka liksom, bare fordi han gikk litt rundt på det jordet, som faren min noen ganger brant bråte på og sånn da.
Så det var vel mer sånn, at ihvertfall jeg ganske ofte var på det jordet.
Vi ble oppmuntra til å fange humler, en sommerferie på 70-tallet, av bestemor Ågot og bestefar Øivind, og onkel Håkon og/eller faren vår vel, på det jordet, som barn, jeg og søstera mi, Pia Ribsskog, mens vi fortsatt egentlig bodde hos mora vår, Karen Ribsskog, i Larvik, men var på feriebesøk, på Sand/Bergeråsen da, hos vår fars familie, (noe vi, eller ihvertfall jeg, syntes var ganske gjevt, for da pleide vi å få mye godteri, og vi slapp skrikinga, til mora vår, som kunne være veldig slitsom/anspent, syntes jeg. Men men).
Ågot fulgte alltid med på hvem som kom til eiendommen, og ‘kringkasta’ det da.
(Bestemor Ågot var oppvokst på gård, i Rollag, i Numedal, så det var kanskje derfra hu var vant til å følge med sånn, på hvem som dukka opp.
Hvem vet).
Og Ågot var veldig ‘var’, så jeg tror ikke det var sånn, at hu noen gang gikk glipp av hvem det var, som besøkte ‘vår’ eiendom, (eller noen naboeiendommene, for å tulle litt).
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Traktor’n på tunet
Jeg har tidligere skrevet om på bloggen, at snekkerverkstedet, som min farfar, Øivind Olsen, bygget.
Det verkstedet, det kunne nesten se ut om en låve utenfra, (bortsett fra at det var en murbygning).
Og ‘Ågot-huset’, like ved siden av, kunne nesten minne om hovedbygningen på en bondegård da.
Bortsett fra at det var grønt på 70-tallet.
Før det ble hvitt på 80-tallet.
Men verkstedet var aldri rødt, sånn som låvene på de fleste gårdene jeg har sett, oftest var.
(Verkstedet var hvitt, fra noe murpuss, eller noe, tror jeg.
Noe sånt).
Men men.
Men hva kaller man området rundt og mellom huset til Ågot og verkstedet da?
Jo, det må vel bli ‘tunet’ det da.
(Selv om jeg ikke kan huske at noen av dem brukte det ordet.
Men men).
Og på det tunet, så stod det også en traktor.
Og det her var på 80-tallet, før det kom internett osv.
Og faren min hadde advart meg mot en gutt på Sand, som het Geir Arne Jørgensen, og han var med i gjengen på Sand der, må man vel si.
Så jeg hadde ingen kamerater på Sand.
Men men.
Så det hendte jeg kjeda meg, for jeg var borte hos Ågot hver dag, (fram til et godt stykke ut på 80-tallet), for å spise middag, og for å sjekke om jeg hadde fått noe post, og for å lese aviser, osv.
Men men.
Så det hendte at jeg kjeda meg, etter at jeg hadde spist og lest avisa, osv.
Og da kunne jeg noen ganger gå ut i skogen med luftpistol eller luftgevær.
Eller hvis jeg var lei av det, (jeg kunne liksom ikke drive med det for mye heller, for noen hyttefolk osv., likte kanskje ikke det).
Så kunne jeg kanskje kjøre litt med den traktoren som stod utafor der da, f.eks.
Og den var det masse knapper og greier på da.
Som jeg ikke skjønte halvparten av, egentlig.
Men faren min sa at jeg kunne kjøre med den traktoren da.
Og da kjørte jeg vel en gang ihvertfall, litt utafor det tunet der også, tror jeg.
Dette var vel da jeg var sånn 15-16 år kanskje.
Så da hadde jeg kanskje lov til å kjøre traktor?
Det var en blå traktor, mener jeg å huske.
Det er mulig at faren min brukte den som jekk?
For jeg tror den hadde jekk bakpå muligens?
Men det skal jeg ikke si sikkert.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
For jeg har jo skrevet om det, at bygningene til farfaren min, de bygningene ble nesten som en gård, mener jeg.
Og med Jordet til Lersbryggen, (som jeg har skrevet om på bloggen tidligere), så ble det nesten som en bondegård der, vil jeg si.
Det var selvstendig og uavhengig og sånn.
Og bestemor Ågot skreik ut, hver gang noen dukka opp på tunet, enten til fots eller med bil.
Det fulgte hu med på.
“Nå er hu dattera til Moen her for å hente sagflis til kanin’ sin igjen”.
Sånne ting.
Så der hadde dem/vi kontrollen.
Det er helt sikkert.
Men dem luska sånn på farfaren min og faktisk.
“Hva skal’n bortpå Jordet til Lersbryggen?”, sa farmora mi Ågot, til faren min, den eneste gangen vel, som farfaren min kom seg opp fra plassen i sofa’n sin, og gikk ut for å gå litt.
Så da fulgte dem med fælt, og ble urolige vel.
Det husker jeg godt enda.
At dem stod å kikka i kjøkkenvinduet da, og jeg måtte nesten se litt i det ene stuevinduet jeg da.
For å prøve å skjønne hva det var som var så viktig.
Men det skjønte jeg vel ikke egentlig helt.
Det var som at farmora og faren min var nesten ‘på lag’, mot han farfaren min da, vil jeg nesten si.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Og trematerialene, (råvarene), dem ble lagra utendørs, med grønn presenning over.
Og det var ganske mye råvarer, for dem produserte ganske mye da.
Og det lønte seg vel, å kjøpe et trailerlass, eller lastebillass, av gangen, når det gjaldt ‘bord’ da, som dem kalte det, dvs. treplanker.
Og de treplankene, (med grønn, tjukk plastpresenning over da), de mener jeg må ha stått ihvertfall delvis på den eiendommen, som Jensen Møbler har bygget ut på nå, (som jeg har skrevet om på bloggen).
Så jeg mener at vi nok hadde litt hevd, på det Jordet til Lersbryggen også.
Hvor Jensen Møbler nå har bygget en svær og skjemmende mur-koloss del av sin store fabrikk da, på Sand, i Svelvik kommune.
Så det er litt ergerlig, synes jeg, når sånt skjer.
Men men.
Det er kanskje ikke så mye jeg kan får gjort med det nå.
Men jeg kan vel prøve ihvertfall.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
