(Hu har visst to sønner, som spiller/har spilt hockey).
Sist jeg så Anita, var vel på 90-tallet.
(Før disse sønnen ble født).
Og sist jeg prata med Anita, var vel på 80-tallet.
(Eller begynnelsen av 90-tallet).
Det som skjedde.
Det var at Anita sin tante (moster) Reidun sin adoptivsønn Øystein ‘Koreagutten’ Anderesen.
Han ville ha meg som kamerat/storebror.
(Vinteren/våren 1990.
Etter at vi vel ble litt lei av hverandre, da vi var på språkreise, i Brighton (med EF Språkreiser).
Sommeren 1988).
Og så pleide Øystein å dra innom jobben min (OBS Triaden) hver dag (mer eller mindre) og avtale med meg, om å møte han, etter jobben (fra høsten 1990).
(For å spille på spilleautomater, osv.
I Lørenskog).
Og etterhvert, så begynte Øystein å dra med Glenn Hesler (sin skolekamerat) hele tida, når vi skulle spille på spilleautomater, osv.
Og sommeren 1991.
Så lå det vel litt i kortene, at Øystein og jeg, skulle dra til Brighton igjen (og besøke vår tidligere vertsfamilie der) som i 1988 og 1990.
Men så var det sånn, at det var så mye opptøyer, i Brighton, sommeren 1990.
(I forbindelse med at England var med i fotball-VM.
Og jeg hadde også havna i bråk, med en gjeng gategutter (var det vel muligens) på diskoteket Top Rank (det var noen som rappa røykpakka mi, osv.).
Mens Øystein surra rundt der).
Og derfor så foreslo jeg, at vi heller skulle dra til Gøteborg, den sommeren (sommeren 1991).
(Dette var egentlig en ide, fra min yngre fetter Ove.
Han ville at vi to og vår yngre fetter Tommy, skulle dra på raggen, til Sverige (som våre fedre pleide å gjøre).
Men jeg planla allerede på den tida (mer eller mindre) å begynne med omsorgssvikt-sak, mot min far (som tvang meg til å bo aleine, fra jeg var ni år).
Så jeg prøvde å roe ned det ‘slekts-greiene’ litt).
Og da (når Øystein og jeg skulle til Gøteborg) så passa det, å dra en hel gjeng.
(Må man vel si).
Så Øystein sin kamerat Glenn (som jeg også hadde blitt kjent med) ble med til Gøteborg.
Og også Kjetil Holshagen (som var kamerat med både Øystein og meg).
Og Magne Winnem (som var min tidligere klassekamerat, fra russeåret, på Gjerdes videregående, i Drammen).
Og etter denne Sverige-turen, så var jeg jo kamerat med Glenn og.
(Må man vel si).
Men sommeren 1993.
(Etter militæret).
Så ville ikke Øystein være kamerat med meg lenger.
(Av en vag/uklar ‘drama-queen-grunn’.
Må man vel si).
Men jeg kjente da fortsatt Glenn Hesler.
(Fra den Sverige-turen, osv.).
Og Glenn ville bo der jeg bodde.
(Det var et ledig rom, på Ungbo Skansen Terrasse.
Hvor jeg bodde fra 1991 til 1996.
Og det var også sånn, at min lillesøster Pia bodde der.
Etter å ha først bodd noen måneder, på mitt rom.
For hu hadde ikke ting oppe og kjøre, med Arbeidsformidlingen (etter å ha jobba i barnehage, på/ved Slemdal).
Så hu var pengelens.
For å si det sånn).
Og dette (med Øystein) ødela vel for det med Anita og.
(Må man vel si).
Hvis ikke det var omvendt.
At det var noe med Anita, som ødela for det med Øystein.
For jeg husker at jeg spurte Anita, en gang i 1990 (eller om det var i 1991).
Om hvordan det hadde vært, å jobbe på cruise-skip.
(Noe hu hadde fortalt meg om, at hu skulle.
Noen måneder tidligere).
Og da var hu litt sur/negativ, da hu prata.
(Sånn som jeg husker det).
Men på 80-tallet, så var hu helt chill.
Da var det sånn, at jeg noen ganger fikk burgere av henne.
(Husker jeg).
For Øystein dro meg med, til Robsrudjordet Grill.
Hvor hu jobba.
Så etter den cruiseskip-praten (i 1990 eller 1991) så har jeg ikke snakka noe med Anita.
(Sånn som jeg husker det).
Men Glenn pleide å dra meg med, på fotballsparking (arrangert av Tom Gulbrandsen, som etterhvert ble butikksjef/butikkleder, på Kiwi St. Hanshaugen).
Og da pleide Øystein og Anita, og også noen ganger være med.
(Husker jeg).
Og da var det sånn, at jeg ikke veksla et ord, med noen av dem.
(Sånn som jeg husker det).
Og sånn har det vært, i alle år, etter 90-tallet og.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var forresten sånn.
At Øystein og Anita, var naboer, i Marcus Thranes vei (på Hanaborg).
(Et steinkast unna der hvor hu milliardær-fruen (Anne-Lise Hagen) forsvant fra, før pandemien.
For å si det sånn).
Så de (Øystein og Anita) var muligens som søsken under oppveksten.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Den røde nålen er der hvor Anne-Lise Hagen forsvant fra (i 2018) og det røde krysset, er der hvor Øystein og Anita vokste opp (i Marcus Thranes vei 29A og det huset som lå noen få meter nærmere Lørenskog stasjon (disse delte vel mer eller mindre hage, sånn som jeg husker det)):
PS 4.
Den grønne sletta, som er rett over vannet, for der hu Anne-Lise Hagen forsvant fra.
Det var sånn, at Øystein lurte meg, til å gå dit, en gang.
(Muligens etter at vi hadde vært i Brighton.
Sommeren 1988).
For der samla masse Lørenskog-ungdommer seg, på sommer-kveldene (i helgene).
(Husker jeg).
Og jeg lurer på om Øystein sendte meg dit, for at jeg skulle havne i stry, med hans bekjente (min navnebror) Erik aka. Psycho.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Sommeren 2016, så dro jeg forresten en tur, til Lørenskog, for å handle.
(Var det vel).
Og da gikk jeg en tur innom Marcus Thranes vei.
(For jeg mente å ha lest (på nettet) at Øystein uansett hadde flytta til Sand.
Noe sånt).
Og da tok jeg noen bilder (til bloggen).
Og på de bildene, så kan jeg se, at Øystein (og de) bodde i Marcus Thranes vei 29C.
(Og ikke 29A, som det står, på ‘Bokhylla’.
I forbindelse med Øystein sitt firma Arcade Action).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
PS 7.
Og så var det sånn, at Anita (og de) bodde i det hvite huset, ved siden av huset til Øystein og de.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Nå har jeg zooma på bildet (sånn at man kan se hus-nummeret):
PS 9.
Det hvite huset foran (29B) er vel det tidligere huset til Anita og de (og så har de visst bygget to grå bygninger, på den tidligere tomta til Øystein og de (kan det virke som, fra Google Maps)):
PS 10.
Det var visst en som tapte mye penger på dette byggeprosjektet (fra Romerikes Blad 27. november 2021):
Artikkelen overfor, sier at huset til Øystein og dem, var: ‘Lite’.
Men det var egentlig ikke _så_ lite.
(Vil jeg si).
Jeg husker det huset sånn cirka enda.
Og det var vindfang, gang, kjøkken, do, to soverom og stue, i første etasje.
(Og muligens en bod.
Hm).
Og i kjelleren var det kjellerstue og minst et soverom.
Hvor de dusja/bada husker jeg ikke.
Men det var kanskje bad i kjelleren, da.
Og sikker noen boder.
(Eller noe lignende).
På bildet i PS 6.
Så ser man et lite kjellervindu.
Og jeg lurer på om det var det rommet, som jeg pleide å ha der.
(For Øystein ville (sommeren 1990 etter Brighton-ferie, og muligens sommeren 1991) at jeg skulle bo hos han/de litt (mens foreldrene hans var på ferie).
Noe sånt.
Sommeren 1991, så var det sånn, at vår språkreise-kamerat (fra sommeren 1988) Per Håkon aka. Perky, fra Nord-Norge (muligens Mo i Rana) besøkte Øystein.
Og da ville Øystein (og Perky) at jeg skulle bo/henge litt der (husker jeg).
Da var det muligens sånn, at jeg sov på sofaen i kjellerstua.
Og så hadde Perky det nevnte soverommet (hvor det forresten stod en bokhylle, med blant annet en bok, som het: ‘Åtte glass’ (eller noe) som Øystein anbefalte meg å lese).
Ellers abonnerte disse på Svelviksposten.
Så den avisa (som jeg sjelden leste, mens jeg bodde i Oslo) pleide jeg noen ganger å bla i der (husker jeg)).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Det er forresten mulig, at det nevnte kjellervinduet, er vinduet til badet.
Og så var det rommet jeg sov på der, noen meter lenger vekk fra der jeg tok bildet.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Mer om denne eiendommen (fra Romerikes Blad 20. april 2018):
Jeg har blogget om, at min farmor Ågot en gang sa (på 70/80-tallet) at hu/de/vi egentlig var fra Canada (før noen andre hvite bodde der).
(Noe sånt).
Og da har jeg lurt på om min farmor mente Gnomedal (i Amerika).
(Eller Markland).
Og Anita sin mor Grethe f. Zachariassen.
Hu er min farmor Ågot (som døde i 2001) sin niese.
Men hu ser kanskje ikke så canadisk ut.
Hm.
Jeg har prøvd å skrive, til Anita (blant annet) om det med Canada.
Men hu/de har ikke svart.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Hu Martha Haugen (i hvitt).
Hu er egentlig mer fra Berger, enn fra Sand.
(Vil jeg si).
Og jeg mener å huske, at hu er et (eller to) år eldre enn meg.
Og jeg syntes at hu var veldig pen/slank som ung.
(Husker jeg).
Men nå har hu muligens lagt på seg litt.
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 20.
Harald Inge Sand.
Det er vel han, som jeg prøvde å holde følge med, i jordbær-åkeren en gang.
(Før mora hans (bondekona Sand) begynte å kjefte på meg.
For det var ikke det som var poenget, å være raskest ferdig (med en rad).
Poenget var, at man måtte få med seg alle bæra.
Noe sånt).
Og det var også sånn, at jeg intervjua Harald Sand, for Skoleavisa (til Berger skole) en gang.
(Jeg hadde skoleavis som valgfag, i fjerde klasse.
Var det vel).
Og da hadde Harald Sand vært med på Donald Duck-lekene.
Og kommet et stykke opp på lista.
(Sånn som jeg husker det).
Det er mulig at han løp 800-meter (eller noe).
(Noe sånt).
Og det var vel valgfag-læreren Joakim ‘Namibia’ Winters sin sønn Jørn, som tipset meg om dette (og at Erik Thorhallsson (som nå er direktør for Bladcentralen) også hadde gjort det cirka like bra, i kulestøt).
Det var forresten fru Sand som lærte meg å plukke jordbær.
(Sånn som jeg husker det).
Hu brukte et minutt (eller to) på å forklare meg, hvordan man skulle plukke.
(Noe sånt).
Og så var det sånn, at fru Sand kom tilbake igjen (for å sjekke) etter noen minutter.
Og da forklarte hu, at jeg ikke måtte prøve, å holde følge med sønnen (i nabo-rekken) som var et par år eldre enn meg.
For sønnen var allerede veldig dreven, innen jordbær-plukking.
(Fortalte fru Sand).
Jeg måtte ikke se på de andre, men bare konsentrere meg om hva jeg sjølv dreiv med.
(Mente hu).
Og da ble det til, at jeg ikke plukka like mye som de andre.
(For eksempel Carl Fredrik Fallan (og Ulf Havmo).
Som var de som dro meg med dit, på jobb-intervju.
Noen måneder tidligere).
Men da fikk jeg jo skryt, for at jeg var den som plukka finest kurver.
Og det var jo sånn, at jeg ble tvunget til å bo aleine (av min far) fra jeg var ni år gammel (i Hellinga 7B og Leirfaret 4B).
Så jeg fikk husholdningspenger, av min farmor (på Roksvold, like ved).
Så jeg var egentlig ikke så hypp på, å ha sommerjobb.
Men når Carl og Ulf maste.
(De ville absolutt ha med meg.
Av en eller annen grunn).
Så ble det til, at jeg hadde jordbærplukking-sommerjobb likevel (et par somre).
Og jeg hadde også ekstra-jobb, for min far og farfar (og onkel) sitt firma Strømm Trevare.
Så jeg var vant til å pakke skruer (til køyesenger og vannsenger osv.).
(I tillegg til at jeg hjalp min far, med å levere senger.
I Vestfold, Buskerud, Oslo og Akershus).
Så det var kanskje derfor, at jeg var nøye, når det gjaldt å plukke jordbær (at jeg lot de dårlige bærene ligge igjen).
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Før jeg plukka jordbær, for Sand gård.
Så hadde jeg plukka selvplukk-jordbær, et par steder.
Min mor (og stefar Arne Thomassen) leide en hytte, i/ved Kristiansand, sommeren 1979 (må det vel ha vært).
Og den hytta, hørte til en gård.
Og de hadde også en jordbæråker.
Og min lillesøster Pia og jeg, ble sendt for å plukke, et par kurver, i den åkeren.
(Husker jeg).
Og vi ble også sendt for å hente vann (i en bekk) husker jeg.
For hytta hadde hverken vann eller strøm.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det andre stedet jeg plukka selvplukk-jordbær.
(Før jeg fikk meg jordbærplukking-sommerjobb).
Det var hos min farmor Ågot sin niese Marit Bruserud f. Zachariassen.
Han som hu Marit er gift med, har en gård, i Sande (et steinkast opp fra riksveien/fylkesveien, ved Kommersøya).
Og den jordbæråkeren deres, måtte jeg nesten le av.
Den kunne ikke nevnes, sammen med den jordbæråkeren i Kristiansand (som var mye mer frodig og uten helling).
(Må man vel si).
Det var mye vanskeligere å finne bærene, i Sande.
(Sånn som jeg husker det).
Det var muligens sånn, at de hadde en del ugrass i åkeren, osv.
Noe sånt.
Og bærene var vel mye mindre (sånn som jeg husker det).
Sånn som jeg husker det.
Kristiansand ligger jo en del mil sør for Sande.
Men på Sand gård, så hadde jo greie jordbær.
Og Sand ligger litt lenger nord enn Sande/Bruserud.
For å si det sånn).
Min farmor forsvant inn i huset til Bruserud, mens vi plukka (husker jeg).
Og det ble til, at jeg måtte plukke aleine.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Da min lillesøster Pia og jeg, plukka jordbær, i Kristiansand, sommeren 1979.
Så var det ingen som forklarte oss, hvordan vi skulle gjøre det.
(Vi ble bare sendt bort til åkeren, av vår mor.
Og det var ingen andre der.
Selv om det var en flott solskinnsdag (og åkeren var full av bær).
Sånn som jeg husker det.
Men det kan forresten ha vært sånn, at Pia og jeg plukka der, litt utpå ettermiddagen/kvelden (etter at vi hadde vært med min mor og Arne Thomassen, i Dyreparken (eller Kristiansand sentrum) eller noe)).
Så vi bare plukka noen bær (de største/fineste) her og der, til kurven var full.
Mens på Sand gård, så lærte fru Sand meg, at man måtte plukke _alle_ bærene (unntatt de dårlige) på en plante.
Før man gikk videre til neste plante.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Mer om min slekt sin møbelfabrikk Strømm Trevare (også på Sand) hvor jeg pleide å pakke skruer (som nevnt overfor):
Så hadde jeg intervjua Harald Sand, for Skoleavisa, på Berger skole.
(Dette var mens jeg gikk i fjerde klasse, eller noe.
Så dette var muligens skoleåret 1980/81.
Som bildet overfor er fra).
Og det (at jeg intervjua Harald Sand og Erik Thorhallsson).
Det var fordi at noen i skolegården.
(Jeg lurer på om det var min fetter Tommy sin kamerat Jørn Winters.
Som forresten er sønnen til skoleavis-valgfag-lærer Joakim ‘Namibia’ Winters).
Jørn sa, at Harald Sand og Erik Thorhallsson hadde gjort det så bra, i Donald Duck-lekene.
(Erik Thorhallsson dreiv med kulestøt.
Og Harald Sand dreiv med 800 meter-løping.
Eller om det var 1.500 meter-løping.
Noe sånt).
Og dette var muligens noe tull, fra Jørn Winters.
For det var vel sånn, at Erik Thorhallsson og Harald Sand ikke vant (eller kom på pallen).
Men de kom bare på tiende plass.
(Eller noe lignende).
Så i ‘våre dager’, så ville de nok ikke disse ha endt opp i skoleavisa.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Jeg lurer på om det er sånn, at faren til Harald (som jeg intervjua for Skoleavisa) heter Dag Harald Sand.
Så ‘Gamle-Harald’ (som skrøyt av jordbærene mine) var muligens Harald sin farfar.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det var forresten noen (muligens Per Furuheim) som tiska til meg, i åkeren.
Om at man kunne få fortgang i plukkinga.
Ved å legge de dårlige bærene nederst i kurven (istedet for å kaste/skrote de).
(Noe sånt).
Men da hadde allerede fru Sand klagd på meg (at jeg plukka for raskt, og ikke tok med alle bæra).
Så derfor prøvde jeg bare å plukke, på den måten, som fru Sand hadde forklart.
(Jeg fikk jo uansett husholdningspenger, av min farmor (som nevnt overfor).
Så det var ikke så nøye for meg.
Om jeg fikk 1.000 kroner i lønn (for all plukkinga) eller 800, liksom.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Den hytta, i Kristiansand, som min mor og stefar leide, sommeren 1979.
Det kan ha vært en sånn hytte, hvor det har bodd jordbærjenter (i gamle dager).
(Tenker jeg nå).
Og så var det vel sånn, at gården hadde gått over, til selvplukk.
(Noe sånt).
Og det var vel sånn, at bonden viste oss hytta (den første dagen der).
Og da lå det en død fugleunge, på trappa (husker jeg).
(Det var et fuglerede, over døra, da.
For å si det sånn).
Og jeg hadde fått en veldig tung fotball, i bursdaggave.
(En fotball som Arne Thomassen, fant et eller annet sted, i en landhandel/butikk, på veien.
For å si det sånn.
Og når jeg har drevet med slektsforskning, så har jeg nokså nylig funnet ut, at Arne Thomassen visst bodde i Kristiansand (Kvadraturen) etter at han rømte fra foreldrene i Nord-Norge (før han ble konfirmert).
Så dette (ferien på Sørlandet) var på Arne Thomassen sin hjemmebane, da.
Må man vel si).
Og den fotballen (som Arne Thomassen fant i butikken, og ikke jeg).
Den kasta min lillesøster Pia, mot huet til vår yngre halvbror Axel (som var født noen måneder tidligere) husker jeg.
Og det var såvidt at jeg klarte, å bokse/slå bort ballen.
(Husker jeg).
Og da skreik min mor (på en nervøs/overdrevet/forpint/anspent måte).
Ikke var på grunn av, at den nevnte fotballen, kom rullende (på en helt ufarlig måte) et par meter, fra min mor.
Men min mors skrik, kan kanskje ha vært på grunn av, at hennes (og Arne Thomassen) sin plan, om å muligens myrde Axel, slo feil.
For det kunne kanskje virke som, at disse, prøvde å programmere min lillesøster Pia (som muligens må sies å være litt mongo) til å prøve å drepe Axel.
Ved å bruke tung fotball og død fugleunge, for å liksom programmere Pia, da.
(Noe sånt).
Og når planen til min mor (og Arne Thomassen) slo feil.
(Siden at jeg klarte å slå ballen bort.
Selv om det var sånn, at Pia og jeg lekte/spilte, en slags keeper-lek, som vi pleide å noen ganger leke, i hagen vår, hjemme i Jegersborggate (i Larvik sentrum).
Da var det liksom sånn, at vi spilte med en ‘usynlige’ tverrligger.
(I hagen vår i Larvik).
Og på Sørlandet, så spilte vi også, med ‘usynlige’ stolper.
(For å si det sånn).
Så vi tok det litt på feelingen.
Og hvis Pia kasta ballen for høyt, eller for langt til siden.
Så var ballen utafor (eller over).
Og jeg (som keeper) behøvde ikke, å prøve å redde.
Og akkurat sånn var det, like før min mor skrek.
Pia kasta ballen, både over og til sida for mål.
(Må man vel si).
Så jeg gadd ikke å prøve å redde (for det ble som latterlig, må man vel si).
Men så skjønte jeg plutselig, at den ballen (som Pia hadde kasta) var jo på vei, rett mot huet til Axel (som da var cirka et halvt år gammel).
Og da klarte jeg, ved å reagere raskt (når alvoret i situasjonen gikk opp for meg) å slå/bokse bort ballen (som var en ekstremt tung lærball, må man vel si) da.
Sånn at den ballen, ikke landa i huet på Axel.
(Sånn at han liksom, muligens ville ha slått følge, med den nevnte fugleungen.
Opp til St. Peter.
Som de sier).
Men ballen rulla istedet (på en ikke måte, som ikke var noe dramatisk, vil jeg si) bort mot der min mor stod (litt for seg selv, delvis rundt hjørnet på hytta).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Det var jo sånn (som jeg har blogget om tidligere).
At min mor hadde et eventyr (delte seng) med min far (han overnatta hos oss i Jegersborggate i Larvik) våren/sommeren 1978 (flere år etter at de ble skilt).
(Dette var noen måneder før min yngre halvbror Axel ble født.
For å si det sånn).
Dette var mens Arne Thomassen jobba i Oslo (eller noe).
(Arne Thomassen leide en hybel, av noen folk på Ulvøya, på den her tida, husker jeg.
For han kjørte ut (og tok en snarvei over en slags åker) etter å ha henta tingene sine der (i 1979 eller 1980).
Og da satt min lillesøster Pia og jeg i bilen (en HiAce eller noe lignende, hvor det var plass til tre foran)).
Og det kan jo være, at min far hadde et eventyr med min mor, også noen måneder tidligere.
(Mens vi bodde i Mellomhagen på Østre Halsen).
Og der (mens vi bodde i Mellomhagen) så hadde min mor ganske ofte eventyr (blant annet piknik-stevnemøter) med de lokale tenåringsguttene/ungkarene.
(Husker jeg).
Jeg husker spesielt en som kan ha vært Tom Erik Oxholm (dette var snakk om nokså velfødd tenåringsgutt med lyst hår) som min mor chattet opp, på Hvittensand-stranda, sommeren 1977.
Så det er mulig at han ‘Tom Erik Oxholm’, var faren til Axel.
(For han Tom Erik Oxholm (eller om det var en som ligna) besøkte min mor (og Pia) et par ganger (i Mellomhagen).
Mens Arne Thomassen var på jobb, eller noe.
Og da måtte jeg være ute i hagen (og trille rundt på en fotball, som jeg hadde fått av min morfar).
Husker jeg).
Det er mulig, at Axel sin far Arne Thomassen, ikke kunne ha barn.
For min mor var jo samboer med Arne Thomassen (selv om han i perioder var uke/måneds-pendler) fra 1974.
Men min mor ble ikke på tjukka (med Arne Thomassen) før i 1978.
Og ved å drive slektsforskning, så har jeg funnet ut, at Arne Thomassen var forlovet, med ei Anne Edvardsen (fra Hadeland) på 50-tallet.
Men de ble visst ikke gift.
Så her ligger det kanskje en hund begravet.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Her er mer om dette (fra Hadeland 2. oktober 1954):
At Arne Thomassen ikke fikk sin siste samboer Mette Holter, på tjukka.
Arne Thomassen og Mette Holter, ble samboere, i 1981 eller 1982.
(Mener jeg).
Og noen vil kanskje si (for å skøye litt) at Mette Holter allerede da, var ei gammal kjærring (som ikke kunne få barn).
Og jeg søkte på ‘Mette Karin Holter’ på ‘Bokhylla’ nå.
Og Mette Holter fylte visst 80 år, i 2019.
Så Mette Holter er visst født, i 1939.
(Tre år etter Arne Thomassen).
Så da var Mette cirka 42 år, da hu ble samboer med Arne Thomassen.
(Noe sånt).
Så det er mulig, at Mette Holter allerede da, hadde vært gjennom overgangsalderen (og ikke kunne få barn).
Men dette kan jo likevel taes med, som en slags kuriositet.
(Eller hva man skal kalle det).
Mysteriet her, er jo ikke angående Mette Holter (som hadde tre barn fra før, med en italiener (som vel var amerikansk statsborger) ved navn Peter Ancona).
Men mysteriet er angående, om Arne Thormod Thomassen (min mors samboer fra 1974 til 1981) kunne få barn (eller ikke).
(Må man vel si).
Min mor hadde seinere (mens jeg gikk på ungdomsskolen (i Svelvik) noe jeg gjorde fra 1983 til 1986) en leieboer (som vel het Steinar).
(Dette var mens min mor bodde på Tagtvedt.
Hvor hu bodde fra 1981 til 1985.
Var det vel).
Og det var sånn, at min mor en gang ville (under et av mine helge/feriebesøk) at jeg skulle gå opp på rommet til Steinar (dette var min lillesøster Pia sitt tidligere rom, som hu hadde rømt fra, for hu bodde hos min far og hans samboer Haldis (på Bergeråsen) fra våren/sommeren 1982).
Og da fortalte Steinar (eller hva han het) sin historie.
(Husker jeg).
Og Steinar hadde blitt skåret i, med en flaske (under en slåsskamp).
(Fortalte han).
Og Steinar (som minnet om vaktmesteren på Narverud Høvik) okket seg over, at dommeren hadde sagt (under rettsaken) at dette ikke kunne kalles et drapsforsøk.
(Noe sånt).
Siden at våpenet kun var, en knust flaske.
(For å si det sånn).
Så det er mulig, at Steinar (som hadde begynt å hekle/brodere på sine middelaldrende/eldre dager) hadde fått skåret bort sine edle deler, under denne voldshandlingen (som Steinar fortalte meg litt om rettsaken angående).
Og at min mor da trodde, at jeg ville forstå, at Arne Thomassen var evenukk (hadelendingene hadde kanskje kastrert han, eller om noen kinesere, eller noe lignende, hadde vært slemme mot min stefar, under hans sjømann-karriere).
Siden at Steinar var evenukk.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Mer om den irriterende ‘Hvittensand-tenåringsgutten’ (fra ‘Min Bok’):
Min kamerat Christian Grønli, likte bedre, å se på Ivanhoe i jula, (sånn som jeg husker det).
(Hvis ikke det var Jørn Winters eller Stefan Berger).
Og på 70-tallet, så var det Putti Plutti Pott som var morsomt.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Så da er det kanskje litt rart, at de heller lager en ny/norsk versjon, av den tsjekkisk/øst-tyske filmen Tři oříšky pro Popelku/Tre nøtter til Askepott.
(Som visstnok skal være den store julefilmen/jule-TV-programmet, her i landet).
Den filmen kan ikke jeg huske å ha sett engang.
Men det er kanskje bra, at folk har forskjellig smak.
Lillesøstera Tone Kalsaas, (som er et år eldre enn meg vel).
Hu er forresten serveringsdame, hos ‘gutteklubben’ Det Norske Selskap, (eller noe i den duren).
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var forresten sånn, en gang jeg var 10-11 år.
At onkel Håkon dro meg med, til noen svaberg, nedenfor landstedet til foreldrene til min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen, (på Sand/Bergeråsen).
Og da var Håkon sin kone Tone med.
Og Håkon sin datter Lene, (min cirka et halvt år yngre kusine), som er døv.
(Og muligens Håkon sin sønn Tommy, (som er cirka fem år yngre enn meg)).
Og Lene sin venninne Tone Kalsaas, var også med.
(Hu fra Det Norske Selskap.
Ei ‘rødhette’, for å si det sånn).
Og hu var kanskje 11-12 år gammel da.
Dette var vel enten sommeren 1980 eller sommeren 1981.
(Noe sånt).
Og onkel Håkon fikk Tone Kalsaas, til å ta av seg bikinioverdelen, og sole sine ‘pubertets-pupper’, (som var større enn min kusine Lene sine men), toppløs, (husker jeg).
(Og min filletante Tone lå vel også der toppløs.
Hvis jeg ikke tar helt feil).
Men det høres vel litt rart ut, i våre dager, at en onkel tar med en nevø, for å sole seg.
Så det var kanskje noe tull, fra onkel Håkon, (for å si det sånn).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Jeg gikk jo bort til min farmor og farfar, (på Sand), hver dag etter skolen, (på 80-tallet).
(For å jobbe på vår ‘slekts-møbelfabrikk’ Strømm Trevare.
Og for å spise middag, osv.).
Og Kalsaas-familien, (min far nevnte Ivar en gang i blant, og besøkte han noen ganger, men da måtte jeg sitte i bilen, sånn som jeg husker det).
Og kona i familien, (Anni står det at hu heter, i dødsannonsen til sønnen).
Hu møtte jeg ganske ofte, når jeg skulle gå bort til Sand.
For hu pleide å handle, i butikken, på Sand.
Og hu gikk da opp en sti, som gikk fra nederst i Havnehagen, (hvor de bodde), og opp til Gamlehjemmet, (Strømm Gamlehjem), som ligger litt nedafor riksveien/fylkesveien.
Og hu Anni, pleide nesten alltid, å ha blåmerker, (i trynet), husker jeg.
Og at han har trodd, at o-gruppa, fra BOS, (som var letemannskap), var en gjeng, som jagde Kalsaas-gutten.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Blant min yngre søster Pia sine ‘frike-venner’ i Drammen.
(Jeg gikk jo på en sånn krem/elite-skoleplass, i Drammen, russeåret, (skoleåret 1988/89).
Og da fikk jeg også ekstrajobb, på CC Storkjøp, på Brakerøya.
Og derfor pleide jeg noen ganger, å spise lunsj, på Cafe Lyche osv., etter skole og før jobb, (etter en episode på ‘Gjerde videregående-konditoriet’, (hvor de ofte hadde noen Vakttårnet-distributører/Jehovas Vitner-folk utafor), høsten 1988, så begynte jeg noen ganger, å bare spise en sjokolade osv., i midttimen, noe klasseforstander Arne Karlsen en gang gjorde et poeng av).
Og etterhvert, så var det sånn, at jeg traff min søster Pia, (og resten av Depeche/Lyche-gjengen), på Cafe Lyche, (eller i Gågata utafor).
Og da ville jeg noen ganger sitte og spise lunsj, med Pia sine ‘raring-venner’ rundt meg.
(De ville da si, (til kafe-lederne), at de kjente meg, og at de derfor kunne ha fritidsklubben sin der, (mens jeg åt), liksom.
Siden at jeg var en betalende kunde, (mens de, (som kanskje var litt arbeidsskye), ofte var blakke).
For å si det sånn).
Og han ‘Markør-Glenn’, (som jeg skrev om, i en annen bloggpost, (om en Facebook-melding til broren til onkel Martin sitt trafikkoffer), her om dagen).
Han, (og muligens Cecilie Hyde), ville vel da begynne, å noen ganger, si ting, om Ku Klux Klan.
Firmaet som laget Marlboro-sigarettene var eiet av Ku Klux Klan, (ville de si).
(Våpenskjoldet på sigarettpakken var noe med Ku Klux Klan.
Noe sånt).
Og Cecilie Hyde sa vel at det var Ku Klux Klan på Berger.
(Noe sånt).
Berger-folk sier ikke for eksempel ‘Holmsbu’ rett fram.
Men de sier istedet ‘Hårnsbu’.
(Det sier jeg faktisk selv, den dag i dag.
For å si det sånn).
Og min farfars grandtante Ragnhild Olsdatter sin ektemann Alexander Andresen.
Han ble visst kalt ‘Alik’, (fordi at Berger-folk uttaler navnet Alex sånn).
(Ifølge en Berger-gruppe på Facebook).
Så de snakker liksom litt som norsk-amerikanere, på Berger, (kan man kanskje si).
Og Jørn Winters virka preget/oppriktig/seriøs/alvorlig/sjokkert, da han fortalte meg, om dødsfallet, til Tor Ivar Kalsaas.
(Nederst i Havnehagen, (mellom huset til ‘Teskjekjærringa’ og huset til Kalsaas-familien), var vel dette.
Noe sånt).
Så det er mulig at Ku Klux Klan sin hemmelige Berger-avdeling drepte Kalsaas-sønnen.
Selv om det vel ville vært rimelig ‘far out’, (for å si det sånn).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Den språkreise-vertsfamilien i Shoreham, (utafor Brighton).
Den andre vertsfamilien, på EF-språkreisen, sommeren 1988, (da min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen var med).
De ville si, (faren i familien, nå avdøde Rick Hudson), at det var: ‘Camel-shit’, i Marlboro-sigarettene.
Det sa de vel, når jeg fortalte det, som Markør-Glenn hadde sagt, (om at Marlboro-firmaet var eiet av Ku Klux Klan).
Så det med Ku Klux Klan-linken, til Marlboro-firmaet, var visst ikke så kjent, i England.
(For å si det sånn).
Så det var visst forskjellige teorier, om Marlboro-sigarettene, ute og gikk, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Grunnen til at jeg begynte å røyke Marlboro, (istedet for Prince), i utlandet.
Det var fordi, at Marlboro, var det eneste vestlige/kjente merket, i Sveits, (i sigarettautomaten på jernbanestasjonen i Aesch, (hvor jeg gikk til med Pia og vår yngre kusine Rahel på slep), hvor tante Ellen bodde), sommeren 1987.
(Jeg pleide å se mye på TV, da jeg bodde aleine, i Leirfaret, (under oppveksten).
Og på Monaco Grand Prix, (et formel 1-løp), så var det så mye Marlboro-reklame.
At man nesten skulle tro, at de kjørte forbi Marlboro-fabrikken.
For å si det sånn).
Det å røyke, var egentlig min lillesøster Pia sin ting.
Siden at jeg bodde aleine, i Leirfaret 4B, (et steinkast unna Havnehagen XX, hvor min fars samboer Haldis bodde, og hun adopterte liksom, min far og Pia).
(Jeg har gått ned til Haldis og de, (huset ligger innerst i en liten blindvei), kanskje hundre ganger, (eller tusen ganger), for å besøke min far og/eller lillesøster.
Men jeg har aldri sendt brev dit.
Så jeg husker ikke veinummeret i huet.
Men det er vel enten 28, 30 eller 32.
Mener jeg å ha funnet ut tidligere, på nettet.
For å si det sånn).
Så viste jeg ikke, at Pia hadde begynt å røyke.
Jeg kjente knapt Pia, sommeren 1987, (må jeg si).
Vi skulle på ferie sammen, til tante Ellen, (i Sveits).
(Arrangert av min far).
Men det kunne nesten like gjerne ha vært, en hvilken som helst annen tenårings-jente, (fra Bergeråsen), som jeg skulle reise sammen med.
(Må man vel nesten si.
Siden at jeg ble tvunget til å bo aleine, fra jeg var ni år.
Og besøkene mine, hos Haldis og de, var mest på begynnelsen av 80-tallet, (før jeg ble tenåring osv.).
For å si det sånn).
Så jeg fikk litt bakoversveis, på Fornebu.
Når Pia ville, at vi skulle sitte, på ‘Smoking’.
Samtidig er jeg, halvannet år eldre, enn Pia.
Så jeg likte ikke, å liksom bli tatt innersvingen på, av min lillesøster, (som liksom skulle være så voksen, (hu var vel bare femten og et halvt), for å si det sånn).
Og jeg begynte derfor, (nede i Sveits), å røyke sigaretter, (ikke fast de første månedene/årene), for å liksom få litt momentum, rundt det, at min yngre søster, hadde begynt å røyke.
(En uvane som min far, (som jeg så veldig opp til, under oppveksten), hatet sterkt, (sånn som jeg husker det).
Jeg lurer på, om det som Petter og Christian Grønli dro meg med på, på Berger skole, (et par ganger i 1980), kan ha vært Sofus.
(For det mener jeg å ha sett, i et avisarkiv, (eller noe lignende).
At foregikk, på Berger skole.
På den tida).
Og så var det Tirsdagsklubben, (med ishockey-spill, kurong og bordtennis), som Jørn Winters, (var det vel), hypet, (og hvor jeg etterhvert var, en del titalls ganger, for å spille bordtennis osv., i gymsalen, (og jeg spilte også en del kurong og ishockey/fotball-spill der, mener jeg å huske)).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Dette var i tillegg til at jeg var med på, et Onsdagsløp, (i langrenn).
Og jeg spilte også fotball, på Berger IL, i mange år.
(Fra 1980 til 1986).
Og jeg var også med på Dataklubben, (stiftet av Svelvik Sparebank).
(Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Det kan forresten ha vært min klassekamerat Ronald Lund, (for eksempel), som ‘hypet’ Tirsdagsklubben.
Hm.
Onsdagsløpet var det min far og farmor og de, (borte på Sand/Roksvold), som ville at jeg skulle være med på.
(Den første vinteren, etter at jeg flytta tilbake til Berger, høsten 1979).
Og fotball, var det min mor Karen, som ville at jeg skulle være med på.
(Dette var vel vinteren/våren 1980.
Noe sånt).
Dataklubben ble vi muligens informert om, på Svelvik ungdomsskole.
(Eller om jeg leste om den klubben, i lokalavisa, (som bytta navn noen ganger, men som vel muligens het Svelvik Nytt, på den tida).
