
PS.
Her er mer om dette:


PS.
Her er mer om dette:

https://www.nettavisen.no/bolig/hett-boligmarked/782681.html
PS.
Her kan man se at vi hadde noen slags jøder, (som bodde nesten som Anne Frank), i Storgata 30 på Østre Halsen, (hvor vi bodde fra våren 1974 til sommeren 1975):
PS 2.
En gang jeg hadde min Halsen-kamerat Morten Nordheim på besøk der.
(Han bor nå i Frederikshavn vel.
Noe sånt).
Så ville jeg heller gå ut bakveien, (ut mot hagen/bakgården), hele tida, (husker jeg).
For der stod det, en kasse brus og en kasse øl, (begge fra Grans), husker jeg.
Og jeg tok da med brus og øl ut, (tre-fire ganger), og så åpna Morten og jeg brusen, ved å bruke en spiker og en stein, (som vi fant).
Men det kan muligens ha vært jødenes øl/brus tenker jeg nå.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Det heter visst Halsegata 30 der nå, (Tjølling og Larvik ble slått sammen på slutten av 80-tallet vel):
PS 4.
Jeg kan ikke huske, å ha vært nede i kjelleren der.
Det var bare loftet, som min stefar Arne Thomassen ‘babla’ om, (på den tida vi flytta inn der).
Han sa at jeg ikke måtte gå ned til Thor Herman og de.
(Var det vel).
Men etter å ha bodd der i et år kanskje, så gikk jeg ned dit likevel.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det er kanskje ikke så lett å se, at det var loft der, (fra bildet i PS 3).
Men jeg mener å huske at det var et loft der.
(For å si det sånn).
Det var mørkt der.
Og det var masse gamle møbler der, (oppe på loftet), mener jeg å huske.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Dette huset var forresten malt brunt.
På den tida jeg bodde der, (på første halvdel av 70-tallet).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2011/04/her-i-storgata-30-pa-stre-halsen-bodde.html
PS 8.
Thor Herman har såvidt vært på bloggen, (mener jeg å huske).
Og min nabo Ingunn Johannessen har også vært på bloggen.
(Hu bodde i det hvite huset, til venstre for vårt, (ovenfor terrassen og hovedinngangen vår), i PS 3).
Men hu som var på døra vår hele tida, (og ropte på ‘Erik og Pia’), det var Jorunn Eide, (som pleide å ha med seg masse ‘brunette-venninner’).
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2013/06/mer-fra-facebook_9767.html
PS 10.
Jeg kom nå på hvor kjøkkenet vårt var, i dette huset, (i det som nå heter Halsegata 30).
Kjøkkenet var bak det vinduet, hvor det er persienner.
Og så hadde Pia og jeg et delt soverom, ut mot hagen/bakgården, (i første etasje).
(Min mor pleide å få oss til å be aftenbønn/fader vår.
Og hu leste noen ganger Hagerup, om ‘Lille Persille’, osv.
Og hu sang en sang, som gikk sånn her: ‘Når trollmor har lagt sine elleve små barn’, osv.
Noe sånt).
Og vi hadde en stor stue, (hvor vi feira jul, jula 1974 vel, med mange gjester), i første etasje.
(Alle vinduene ut mot Halsegata/Østre Halsen skole/sjøen, (i første etasje), var våre.
Sånn som jeg husker det).
Hvor min mor og Arne Thomassen hadde soverom.
Det tror jeg må ha vært i andre etasje.
(For jeg gikk jo fra vår leilighet, og opp på loftet, (før jeg gikk ned hos Thor Henning ‘Manne’, Karin og Thor Herman Christensen)).
Og badet husker jeg ikke hvor var.
Eller, doen var mellom kjøkkenet og stua.
Doen var også ut mot Storgata/Halsegata, liksom.
(Jeg fikk kjeft av min mor en gang.
For jeg prøvde å bruke dobørsten, (for jeg hadde sett en dobørste hos min farmor), uten så vellykket resultat).
Det er mulig at badet var i forbindelse med den doen.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Jeg blanda kanskje badet og kjøkkenet, i PS-et ovenfor.
Det var muligens sånn, at badet lå lengst til høyre, (og at det derfor er persienner der).
Og så kjøkkenet.
Og så stua.
I det kjøkkenet, så tulla min mor en gang, (husker jeg).
Hu skar opp marsipan-skiver, og la det på brødskiver, og sa at det var fiskepudding.
(Dette er muligens en ‘practical joke’, som hu lærte, da hu bodde i Nord-Norge/Stokmarknes.
Hvor min morfar var rådmann, (i Hadsel), på 50/60-tallet).
Og onkel Martin, (min mors yngre bror), var på besøk hos oss.
(Han er født i 1955.
Så han var vel cirka nitten år da.
Og han hadde da, (som i 2005), langt og mørkt ‘hippie-hår’.
Mener jeg å huske.
Martin gikk vel på skogbrukslinja, på Vestfold landbruksskole, (på/ved Melsom hovedgård vel), i Melsomvik.
(En gård som nazisten/landssvikeren Walter Scott Kirste drev, under krigen.
Og min morfars fetter Bjarne Ribsskog, (som Dagbladet kalte Ribsgård), vitnet mot Kirste etter krigen.
Så det at Martin gikk på skole der, (mens foreldrene hans bodde på Sætre i Hurum/Buskerud), kan kanskje ha noe med min morfars fetter Bjarne Ribsskog å gjøre.
Hans oldebarn Sophie Ribsskog Johansson skrev noen ganger til meg, på Facebook, (av en eller annen grunn).
Mens jeg bodde i England.
Hvor jeg bodde fra 2004 til 2014).
Og så besøkte Martin oss, i en helg/ferie muligens, da.
(Noe sånt).
Han hadde muligens fått seg bil/motorsykkel.
Noe sånt).
Martin drakk sjokolademelk, (noe Pia og jeg sjelden/aldri fikk), husker jeg.
Så Martin var muligens litt bortskjemt.
(Må man vel si).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Det at mora mi tok marsipan-skiver på brødskiver, og sa at det var fiskepudding.
(Mens vi bodde i Storgata/Halsegata på Østre Halsen).
Det kan ha vært fordi, at hu prøvde å ‘ape’, etter onkel Martin, da han drakk sjokolademelk der.
Jeg lurte nok på, hva Martin drakk.
Og svarte han kanskje ‘melk’, (eller ‘sjokolademelk’), da.
(Noe sånt).
Og så fikk jeg kanskje smake et glass, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Mora gjorde et poeng av, noen år seinere, (mens hu bodde i Jegersborggate).
At hu hadde gitt meg, så mye melk, (da jeg var baby).
Så mora mi klikka kanskje, siden at det var noe med melk da, (i Storgata/Halsegata, på Østre Halsen).
Det ble kanskje for mye for henne, etter skilsmissen, fra min far, osv.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Onkel Martin stod rett opp og ned, (muligens med ryggen mot veggen ovenfor kjøkkenbordet vårt).
Og så drakk han sjokolademelk.
Foran min lillesøster Pia, min mor og meg, da.
(Som satt ved kjøkkenbordet, vel).
Men det var kanskje sånn, som kule tenåringer stod, og drakk sjokolademelk/brus/øl, på 70-talet.
(Hva vet jeg).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Min mormor Ingeborg sa seinere, (på 70/80-tallet).
At Martin lærte meg å gå, (i sin tid), ved å binde et skjerf rundt livet på meg.
Så Martin huska nok meg.
Men jeg huske ikke han, da.
(Da Martin besøkte oss, i 1974 eller 1975.
I Storgata/Halsegata, på Østre Halsen).
Selv om jeg vel visste hvem Martin var.
For jeg hadde lånt rommet hans, hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, i Sætre.
Dette var vel også mens vi bodde i Storgata/Halsegata.
Men muligens noen måneder tidligere.
Og jeg hadde funnet et kronestykke og en femtiøring, (var det vel), under/ved senga til Martin.
Og Johannes og Ingeborg sa at jeg kunne få de myntene.
(Da jeg spurte).
Og da vi skulle tilbake til Larvik, (i bilen til Arne Thomassen), så skulle jeg kjøpe godteri for de pengene, i en kiosk, (muligens langs Søndre Sætrevei), like ved byggefeltet, (muligens Grytnesfeltet), hvor min mors foreldre bodde.
Men kiosken hadde veldig mange kunder.
(Det var som at det var åpningsdag.
Må man vel si).
Og ingen ekspederte meg der.
(Før min mor etterhvert dukka opp, (fra bilen).
Etter et kvarter, eller noe lignende.
Var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1216307688400105&set=ecnf.100000626578783&type=3&theater
PS.
Hu i grønt, tror jeg må være Jorunn Eide.
Hu ved siden av henne, (til høyre), med veska, er nok vår nabo, (i Storgata), Ingunn Johannessen.
Og hu helt til høyre, (med hånda på bordet), er vel muligens, min søster Pia.
(Selv om vel hu ikke hadde bunad, tror jeg.
Så det er mulig, at det ikke er henne.
Hm).
Og hu til venstre for Jorunn, kan muligens være Anne Lise Hagen, (selv om jeg trodde, at hu, hadde lysere hår).
Hu helt til venstre, (med mørkt hår), er jeg ikke helt sikker på, hvem er.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her er vedlegget:
PS.
Det står, i avis-artikkelen ovenfor, at Hermann het: ‘Thor Hermann’.
Men alle kalte han bare: ‘Hermann’, (sånn som jeg husker det, fra 70-tallet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Mora mi separerte seg, fra min far, (Arne Mogan Olsen), da jeg var, cirka tre år gammel.
Og så flytta vi, (mora mi, søstera mi og jeg), til Vestmarka, i Larvik.
Og etter cirka et halvt år der, så traff min mor, Arne Thormod Thomassen.
Og han flytta inn hos oss, (husker jeg).
Og noen måneder etter det igjen, så flytta vi fire, til et stort hus, i Storgata, på Østre Halsen.
Dette var en vertikaltdelt tomannsbolig.
Og Hermann og dem bodde, i den andre delen, (lengst vekk fra Storgata), i dette huset, da.
Hermann var cirka på alder, med min lillesøster Pia, vel.
(Noe sånt).
Jeg var cirka fire år, da vi flytta, til Storgata.
Og Pia var vel cirka to og et halvt år gammel, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Så noen ganger, så var det nesten, som at jeg hadde to yngre søsken, (i Storgata), husker jeg.
For Hermann hang ofte, utafor huset, som vi bodde i, da.
(Han stod ofte rett utafor huset.
Og bare stod der, liksom.
(På/ved parkeringsplassen).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Pia og jeg, var veldig populære, (sånn som jeg husker det), i Storgata, (på Østre Halsen).
Jorunn Eide, (som var et par år eldre enn meg vel), ville ‘alltid’, dukke opp, utafor døra vår, og rope, (sammen med et par venninner), på: ‘Erik og Pia’.
Så det kan ikke ha vært enkelt, for Hermann, (som aldri ble ropt på, (på den måten), sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Våren før jeg fylte fem år, (må det vel ha vært).
Så kom plutselig flyttebilen.
(Den kjørte inn, der hvor Hermann pleide å stå).
Dette var jeg helt uforberedt på.
Og det var vi, som skulle flytte, (viste det seg, noen minutter seinere).
(Som Pia og jeg hadde fryktet.
Da vi så flyttebilen).
Og da ble jeg lei meg, (må jeg innrømme), da den flyttebilen, dukka opp der.
For Pia og jeg, var ganske populære, (vi hadde mange lekekamerater, barnepiker og stort hus), i Storgata, da.
(Og det var morsomt, å vokse opp der, husker jeg, at jeg syntes.
For det var så mange matbutikker der.
Og jeg pleide å gå, til Halsen Dagligvare, (het vel den butikken), og kjøpe karameller, som kosta ti øre, per stykk, (husker jeg).
(Hvis jeg fikk eller fant, en mynt, da).
Så jeg trivdes ganske greit der, da.
(For å si det sånn).
Selv om jeg vel også savna Berger, hvor jeg egentlig var fra.
Og en gang, (mens vi bodde, i Storgata, på Østre halsen, og jeg var inne, i huset), så gråt Pia, (utafor huset).
(Noe min mor, (som hadde en venninne på besøk), også hørte, husker jeg).
Og Pia, ropte da: ‘Pappa’.
(Pia mente vel da, vår far, fra Berger, (og ikke vår stefar, fra Nord-Norge).
Sånn som jeg skjønte det).
Istedet for: ‘Mamma’, som de andre ungene, pleide å rope, når de grein.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det var også sånn, at hvis man gikk opp, på loftet.
(I den vertikaltdelte tomannsboligen, i Storgata).
Så kunne man gå bort, til over der Hermann og dem bodde.
Og så ned en trapp.
Og så kom man inn, i leiligheten, til Hermann og dem.
Det gjorde jeg en gang, (husker jeg).
Og jeg husker at jeg så Hermann og faren hans.
(De lot som om de ikke så meg, tror jeg).
Før jeg gikk opp igjen, på loftet.
Og ned igjen, i vår del, av huset, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Flyttebilen kjørte tingene våre, til ei hytte, (som min stefar Arne Thomassen, hadde ledet arbeidet med å bygge, vel), i Brunlanes.
Og der bodde vi, da jeg fylte fem år, husker jeg.
Men da jeg fylte seks år, så bodde vi vel, i Mellomhagen, på Østre Halsen.
(Ikke så langt unna Skreppestad-blokkene, hvor Hermann og dem bodde.
Vi bodde cirka midt imellom Skreppestad-blokkene og Storgata, (hvor vi hadde bodd, cirka et år tidligere)).
Og mens vi bodde der, (må det vel ha vært), så besøkte vi Hermann og dem, (husker jeg).
Og Pia og jeg, lekte med Hermann, inne på rommet hans, (husker jeg).
Og Pia la seg, oppi senga, til Hermann, (husker jeg).
Og Hermann hoppa da, oppå magen, til Pia, (husker jeg).
Og Pia stakk da ut, i stua, og klagde, til mora mi, (og Hermann sin mor Karin), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Vi, (mora mi, stefaren min, søstera mi og jeg), bodde også noen måneder, i Skreppestad-blokkene, (husker jeg).
(Vi feiret en jul der, husker jeg.
For mora vår kjøpte marsipan og konditorfarge, på butikken, (Osvalds Senter), husker jeg.
Og det dreiv vi med, (på kjøkkenet), i den blokk-leiligheten da, husker jeg.
Det må vel ha vært jula 1975, eller noe sånt.
Hvis ikke det var jula etter).
Og mens vi bodde der, så var jeg veldig forkjøla, husker jeg.
Men jeg fikk ikke varmen, i senga mi, for jeg hadde bare en tynn sommerdyne, på et kaldt soverom, (husker jeg).
(Og mora mi, unnet meg ikke, å få bytte, med hennes varme dyne.
Husker jeg, at jeg overhørte, at hu sa, til en venninne der, en gang).
Noe sånt.
(Så mora mi, var ikke det man kaller snill, tror jeg.
Hu var vel kanskje, mer som en heks, kan man vel si.
Noe sånt).
Det er mulig, at vi lånte blokk-leiligheten, til Hermann og dem, da vi bodde, på Skreppestad.
Det var ihvetfall sånn, at vi bodde i den samme blokka, (mener jeg å huske).
(Nemlig den nærmest Osvalds Senter).
Som Hermann og dem, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Grunnen til, at vi bodde, noen måneder, i Skreppestad-blokkene.
Det var fordi, at vår stefar Arne Thomassen, ledet arbeidet, med å bygge om, i boligen vår, i Mellomhagen.
(Hvor vi også bodde, i en vertikaltdelt tomannsbolig, (som i Storgata).
Og der bodde det en politimann, (ned kone), i den andre delen, av huset, husker jeg).
Og da vi flytta tilbake igjen, til Mellomhagen.
Så var de gammeldagse trappene.
De var byttet ut, med moderne trapper, hvor det var ganske mye luft, mellom trappe-trinnene.
Så det var farlig, for barn, å bo der, vil jeg si.
(Jeg husker, at jeg fikk omtrent sjokk, første gangen, som jeg så, disse nye trappene).
For hvis Pia eller jeg, hadde sklidd, i de nye trappene, (som så glatte ut, sånn som jeg husker det).
Så kunne vi ha falt flere meter ned, (i kjelleren), fra for eksempel trappa mellom første og andre etasje.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
En annen gang, som mora mi, søstera mi og jeg, var på besøk, hos Hermann og mora, i Skreppestad-blokkene.
Så var det sånn, at jeg løp tilbake til mora mi sin bil, (en Boble vel), da vi skulle dra derfra.
(For jeg kjeda meg alltid sånn, hos Hermann og dem da, husker jeg.
Og gleda meg, til å dra derfra, da).
Og da, så hadde en kar, vannet på asfalten, (var det vel).
Og jeg pleide, å løpe til bilen, når jeg så den.
Og da jeg løp til bilen, (som vanlig).
Så sklei jeg, på et tynt lag is, på asfalten.
Og slo huet i asfalten, (husker jeg).
Og jeg ble veldig groggy.
Jeg klarte ikke å bevege meg.
Men jeg hørte hva som ble sagt, da.
Karin var muligens sykepleierske, (eller om hun hadde en venninne, som var sykepleierske).
Og hu sa hva sin feilte meg, til mora mi, da.
(Eller noe i den duren).
Og så la de meg bak i bilen, (til mora mi).
Og mora mi kjørte, til Osvalds Senter.
(En matbutikk, på Skreppestad).
Og parkerte bilen, på den store parkeringsplassen der, (som butikken skrøyt av, i annonser, har jeg sett, i gamle utgaver, av Østlands-Posten, hos Nasjonalbiblioteket).
Og så spurte mora mi Pia, om hu ville ha en sjokolade, (i butikken).
Og Pia spurte mora mi: ‘Hva skal vi gjøre nå som Erik er død’, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Og jeg ble så sinna, siden at mora mi, bare ville kjøpe sjokolade, til seg selv, (og Pia).
Så jeg våkna igjen, (fra den rare tilstanden, som jeg var i da), husker jeg.
Og ble sur, på mora mi, siden at jeg ikke fikk godteri, (og siden at mora mi, ikke brydde seg om, at jeg var i koma, virka det som), da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Som det står om, i den artikkelen, fra Østlands-Posten.
Så var det sånn, at den første blokka, (som ble bygget), på Skreppestad.
Den var, for industriarbeidere.
Og som jeg har skrevet om, i Min Bok, (blant annet).
Så var det sånn, at da vi bodde, i Mellomhagen.
Så var søstera mi med, i en gjeng, (med unger), som var ‘slemme’, (som vi sa, på den tida), husker jeg, at jeg syntes.
Og jeg har lurt på, om den gjengen, kan ha vært unger, fra Skreppestad-blokkene.
Og det kan kanskje ha vært snakk om, industriarbeider-unger, (tenker jeg nå).
Så det er mulig, at Pia, var i den samme gjengen, (i Mellomhagen, på Østre Halsen), som mange ‘slemme’ industriarbeider-unger, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Jeg husker rimelig nøyaktig, når vi flytta, fra Mellomhagen til Jegersborggate, (mener jeg).
Og det var i mai 1978, (hvis jeg ikke tar mye feil).
Og det var vel etter det, at vi møtte Hermann og moren, ved Farris-vannet.
(Det var mora mi, søstera mi og meg.
Som møtte Karin og Hermann, ved Farris-vannet, (var det vel)).
Og da kjørte mora mi innom, en kiosk, som lå, i et gult, (eller muligens Staverns-gult), trebygg, som lå, i mellom Munken kino og bensinstasjonen ved Herregårdsbakken.
Og der, så kjøpte mora mi, to små Dajm-sjokolader.
(En til søstera mi, og en til meg.
Mener jeg å huske).
Og da vi møtte Karin og Hermann.
Så sa mora vår plutselig, at både Pia og meg, måtte gi halve vår sjokolade, til Hermann.
Men det ville ikke jeg, (husker jeg).
For da ville jo Hermann, ha fått, to halve sjokolader, (det vil si en hel sjokolade).
Og Pia og jeg, ville da, bare fått, en halv sjokolade hver.
Så Hermann ville da, fått dobbelt så mye sjokolade, som Pia og meg.
Og det ble ikke rettferdig, mente jeg.
For det første, så var det jo våre sjokolader.
(Og vi fikk ikke så ofte godteri).
Og for det andre, så ville jo da Hermann, fått dobbelt så mye.
Så jeg ga bare Hermann, en kvart sjokolade, (eller noe sånt).
Men Pia ga Hermann halve sin sjokolade, da.
(Noe sånt).
Så Hermann og jeg, fikk cirka like mye sjokolade.
Og Pia fikk litt mindre, da.
(Noe sånt).
Og mora mi reagerte, litt seinere, (på denne utflukten), når vi så en øyenstikker, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Skriver heller til deg her
Ja, nabojenta het Ingunn (Johannessen).
Morten heter Nordheim til etternavn. Han bor i Fredrikshavn nå.
Jeg husker moren din, Karen (var det ikke det hun het…?)
Helt greit for meg at du blogger om det
Vi flytta så tilbake tilbake til Halsen, og Mellomhagen, i 1975 eller 1976.
Og ei som handla på Samvirkelaget.
I bukta, eller hva dere sier.
Og regna med at vi ville bli bedt inn til noen.
Vi var sure på mora vår, og visste ikke telefonnummeret, til hotellet hu var på, (av en eller annen grunn).
(Ingeborg og Johannes Ribsskog).
For det ble kaldt, og vi ble sultne, så jeg visste ikke noe annet å gjøre, enn å gå mot bensinstasjonen der.
Så jeg likte ikke Ingunn så bra, etter det.
søndag
Tragisk at dere ikke hadde en trygg og god barndom. Synd dere flyttet fra Halsen – vi var jo en gjeng som holdt sammen og passet godt på hverandre.
søndag
Så gikk jeg forbi Halsen dagligvare, av en eller annen grunn.
Så gikk jeg tilbake til Samvirkelaget.
Erik Ribsskog
I dag
Så at en fisker ved navn Johan Eide ble nevnt, på den Facebook-gruppen.