johncons

Stikkord: Jugoslavia sommeren 1980.

  • Jeg sendte en ny Facebook-melding til en kar, som Facebook lista som mulig venn, og som er fra Kroatia, hvor jeg var med faren min på ferie, i 1980




    Hi, I'm from Norway,

    Mellom Igor Kurilic og Deg

    Erik Ribsskog 2. januar kl. 12:13

    was it your family that we rented from, in Jugoslavia, summer of 1980?

    We had a big American station-wagon, Ford Lincoln Continental, with electrical windows etc.

    We played war, with water-guns, and I stepped on your mothers flowers, (I had probably been sitting in the car to long, from Norway to Jugoslavia).

    My steph-sister Christell was also there, and you had a naked neighbour-girl, that you interduced me to, (her parents were hippies probably).

    Best regards,

    Erik Ribsskog

    Igor Kurilic 4. januar kl. 17:19 Rapporter

    Hi Erik !

    I don't think so ,maybe if you were on Island PAG !!? My uncle own a hotel over-there and my parents don't rent house for tourists any more .

    All in all if you need info's about any tourist resort in Croatia do not hesitate to ask ,that is my professional field ,glad to help you in advance

    All the best in 2011 !!
    Regards !

    Erik Ribsskog 4. januar kl. 17:29

    Hi,

    this was on the countryside outside of Rovinj, I think.

    The sand was red, and there were lizards there, and a lot of butterflies.

    I was only 9-10 years, and my steph-sister Christell two years younger.

    She broke my butterfly-hoof, tore the netting apart.

    When she fell, or something.

    This was while there still was communist-rule, in Jugoslavia.

    People sold nectarines that weren't ripened, by the way to the beach, and there were only one type of crips, in the food-shop, and souvernier-shops sold metal-souvernirs from Porec, Rovinj and Pula, I think it was.

    We also were in the chocolate-shop, in Rovinj, and bought chocolate, my father and I, for an old woman, who had put keel-blades, on Christell, since she was ill, for some reason.

    I thought it could be you, since you were listed by Facebook, as possible friends, that I had war with, with a green waterpistol bought in Denmark, on the way from Norway to Istra.

    Thanks for the reply, sorry that I sent wrong!

    Happy New Year,

    Erik Ribsskog

    Igor Kurilic 4. januar kl. 17:32 Rapporter

    Just fot the info i was regional manager for that part of Istria last 3 years ….situated in Rovinj .:)

    Erik Ribsskog 4. januar kl. 18:12

    Hi,

    ok, we we're on the tourist information there, in Rovinj, I think it was.

    And my father made a sign, or something, (maybe mafia?), and then we waited, and someone drove in front of us, I think, to the country-side, where we rented a part of a familiy-house.

    Sorry that I write a lot.

    There was very warm weather there, and fine and quiet, on the country-side, with the medows etc., so maybe I'll on holiday in Croatia again if I can afford to.

    Many thanks for your reply!

    Best regards,

    Erik Ribsskog








  • Når jeg ser på Facebooks liste over ‘mulige venner’, så kommer han her opp. Jeg lurer på om det var hans familie, vi leide av, i Jugoslavia, i 1980

    facebook mulige venner

    PS.

    Han har en Rovinj-side, ser jeg, på Facebook, som vel var der vi bodde, i Jugoslavia, sommeren 1980, mener jeg:

    rovinj på facebook

    http://www.facebook.com/profile.php?id=676180838&ref=pymk

    PS 2.

    Da måtte jeg nesten sende en Facebook-melding, til han i Jugoslavia, (eller Kroatia):

    facebook melding kroatia

  • Jeg tror det må ha vært på en av de her, som faren min dro med meg og Christell, sommeren 1980, for å ‘lete’ etter onkel Runar og onkel Håkon og dem

    sommeren 1980

    http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10020697

    PS.

    Og da vi var der, så gikk vi bak to slanke, kvinnelige naturister, opp en bakke.

    Ei på ca. 20 år, og ei på ca. 10 år vel.

    Jeg og Christell og faren min.

    Og jeg la merke til at faren min nok kikka mest på hu på 10 år.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Etterpå ble faren min borte, i kanskje ca. en halvtime, inne på en bar, eller en restaurant eller et dansested, eller noe.

    (Et sted med sånne fargede lyspærer hengt opp rundt uteserveringen, eller dansegulvet, eller hva det var, tror jeg, hvis jeg ikke husker helt feil).

    Mens jeg måtte passe på Christell.

    Mens en mann ‘overvåka’ oss nesten vel.

    (En høy mann med mørkt hår, i 40-50 åra vel.

    Og i dress, eller noe, kanskje vel.

    Eller ihvertfall ganske fint/formelt kledd vel.

    Noe sånt).

    Jeg så at det lå en fugl på plenen der.

    Men jeg likte ikke å bli overvåka.

    Jeg følte meg litt utrygg der, når han mannen i 50-åra vel, fulgte med på oss, sånn som jeg husker det.

    Så jeg blåste i den fuglen.

    Men så så Christell også den fuglen, husker jeg.

    Og tok den med videre.

    En fugl som ikke kunne fly.

    Så fant vi Runar og Håkon og Roger Stenberg og dem, på en ‘vanlig’ camping, noen kilometer unna, en time seinere, eller noe.

    Men da syntes jeg nesten at det var kjedelig at vi fant dem nesten.

    For det var visst mange fler naturist-campinger der også.

    Som vi ikke hadde vært på.

    Men men.

    Eller jeg ble litt rastløs da kanskje, av å gå opp den bakken på naturistcampingen, rett bak den nakne jenta og hu nakne dama der, like før.

    Men men.

    Faren min gikk vel på dass og runka eller noe, tror jeg.

    Hvis ikke han kjøpte ei hore, (av noen lokale ‘gangstere’).

    Og at det var derfor jeg og Christell måtte vente i en halvtime cirka, da hu fant den fuglen.

    Men men.

    Så noe av dette kan kanskje ha vært arrangert og, tenker jeg nå.

    Så sånn er nok kanskje det.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Det her er køyesengene som faren min, onkelen min og farfaren min lagde, og som faren min kjørte inn til Oslo, og solgte, et par ganger i måneden ca.

    køyesenger strømm trevare

    PS.

    Faren min ville ikke at jeg skulle drive på nede på verkstedet.

    Så jeg fikk aldri opplæring, av faren min, i å lage køyesenger, eller vannsenger, f.eks.

    Jeg fikk bare være hjelpegutt, når sengene skulle leveres i Oslo, (og noen ganger i Tønsberg eller Holmestrand).

    Faren min ville at jeg skulle gå på BI, og få meg en jobb i et firma, (han ville ikke at jeg skulle jobbe som selvstendig næringsdrivende, for det var mye jobb, nærmest døgnet rundt, mente faren min).

    Faren min ville at jeg skulle få meg en jobb, med begynnerlønn på 300.000, som økonom, eller lignende, som faren min hadde lest om i Aftenposten, i pausene, fra jobbinga nede på verkstedet.

    Faren min jobba alltid mer enn onkel Håkon.

    Enda de eide like mye i firmaet.

    (Og vel fikk like mye i lønn).

    Håkon dro alltid hjem, klokka 16.

    Mens faren min sjelden dro hjem før klokka 17.

    Faren min jobba også mer i ferier.

    F.eks. da vi skulle til Jugoslavia, sommeren 1980, da dro jeg og faren min og Haldis og Christell, ned til Jugoslavia, flere dager etter onkel Håkon og onkel Runar og Stenberg-familien, og de.

    For faren min måtte gjøre ferdig noen bestillinger.

    Og det var også alltid faren min som leverte senger inn til Oslo.

    Kanskje en kveld i uka, eller en kveld annenhver uke.

    Noe sånt.

    Aldri Håkon.

    Så faren min jobba kanskje 1/3 eller 1/4 mer enn Håkon, tilsammen.

    Noe sånt.

    Håkon kræsja også bilen til faren min, (en svær, amerikansk Ford stasjonsvogn), da han sovna ved rattet vel, en morgen, på Mosseveien, (eller noe), og kjørte ut, på den tida, på begynnelsen av 80-tallet, når de dreiv og bygde på huset til onkel Runar, i Son, og skada armen.

    Så han ble nesten uføretrygda, etter det.

    Håkon ville at jeg skulle jobbe i matbutikk, som en annen gutt fra Bergeråsen, mener jeg å huske.

    Men jeg brydde meg ikke så mye om Håkon, og heller ikke om faren min.

    Så jeg valgte ikke matbutikk, eller BI.

    Jeg valgte NHI, en privat datahøyskole.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Man kan se på den annonsen min, fra da jeg skulle flytte inn til Oslo, for å studere på nettopp NHI, at den annonsen har det samme telefonnummeret, (O3/77 58 38):

    annonse flytta til oslo

    PS 3.

    Her er mer om det, at det var samme telefonnummer, på verkstedet, (Strømm Trevare A/S), og i huset til Ågot og Øivind, (så under middagen, (som dem hadde allerede kl. 13), så pleide det alltid å ringe kunder, og da ble farfaren min noen ganger ganske forbanna, husker jeg. Kanskje dem skulle hatt to telefonlinjer?):

    telefoner sand

    PS 4.

    Det huset ble bygget på 60-tallet, men dem fikk ikke satt gjerde på betongterrassen, før på 80-tallet.

    Og en gang, så ble jeg bedt dit, fra Oslo, (ut mot midten av 90-tallet vel), for å spise bakt potet og salat, aleine, på den terrassen, for jeg kom litt sent da kanskje.

    (Det var farmora mi Ågot, som var der, og tanta mi Tone, og tanta mi Inger vel, og søstra mi Pia da, og sikkert noen av ungene til Runar og Inger.

    Noe sånt).

    Men men.

    Og da bare tok jeg bussen tilbake til Oslo, samme dagen.

    Så det var litt kjølig mellom meg og resten av min fars familie, siden min far lot meg bo alene, fra jeg var ni år, osv.

    Men men.

    Vanligvis, så satt dem heller utafor inngangsdøra, hvor det var lagt heller.

    Men men.

    Så jeg har lurt litt på, om dem hadde tenkt å egentlig bygge huset større?

    Eller hvorfor dem valgte betongterrasse, og ikke tre-terrasse.

    Hvem vet.

    Jeg tror ikke at kjelleren går under den betongklumpen der, (den terrassen).

    Så man kan kanskje lure på hva poenget var med den.

    Men dem hadde kanskje mye sement, eller lignende igjen, etter å ha bygd verkstedet.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg lurte litt på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    johncons-blogg har nå klart å finne en sensasjon!

    Dette er min ‘dumme’ lillesøster Pia Ribsskog, sin annonse, (også i Aftenposten), fra da hun flyttet inn til Oslo, fra ‘Ågot-huset’, i 1991, to år etter at jeg gjorde det, (i 1989):

    dumme pia annonse

    PS 6.

    Jeg får forklare, i tilfelle det var noen som ikke skjønte det, at den annonsen ovenfor, ikke var ekte.

    Søstera mi, hun trengte ikke å skrive noen annonse i Aftenposten, (tror jeg ihvertfall).

    For det var det nok vennene hennes, fra Røyken, som ordnet.

    Monica Lyngstad kanskje, eller en av de andre fra Røyken, som søstera mi bodde sammen med, de første to årene, som hun bodde i Oslo.

    Men, hvis søstera mi, skulle ha skrevet en annonse, for et sted å bo i Oslo, da hun flyttet inn dit, etter videregående.

    Så ville den nok ha sett noe slik ut som den ovenfor.

    Hvis hun hadde vært ærlig.

    Hvis det er lov å fleipe litt da, å kalle søstera mi for ‘dumme Pia’, siden hun ikke klarte å få artium, på allmenn.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Bare å forklare litt om det.

    Så sånn er det.

    Så vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.

    Vi får se.

    (Dessuten, takk til Åpen Post, osv., som jeg kanskje noen ganger er litt inspirert av, (eller påvirket, heter det vel kanskje), når jeg skriver her på bloggen noen ganger, når jeg kjeder meg.

    Jeg var nok en av deres største fans i Norge.

    (Jeg så alle programmene.

    Og tok disse også opp på video.

    Og så disse igjen, og lånte de bort, osv).

    Det er nok mulig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte jeg burde ta med om.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se).

    PS 7.

    Men sånn som jeg tenker nå.

    Så lurer jeg på det, om søstera mi Pia, hadde endt opp på ‘Plata’.

    Hvis jeg ikke hadde latt henne bo hos meg, den sommeren jeg var ferdig med militæret, i 1993.

    Da søsteren min hadde mistet kontrollen, og ikke hadde noe sted å bo.

    For jeg husker at bestemor Ågot, sa, i 1990, eller noe, at hu ble sliten av søstera mi, og ikke orka mer av den flyinga hennes.

    Så sånn var det.

    Så jeg vet ikke helt hvor søstera mi skulle ha bodd hen da.

    Men hun hadde jo mange sånne litt ‘low-life’ venninner, (eller hva man skal kalle dem).

    Som hun Monica Lyngstad, fra Røyken, som solgte hasj, og hadde en sånn litt ‘proff’ hasjvekt, osv., (som hun viste broren sin, og meg, og søstera mi, da jeg hjalp søstera mi og dem, å flytte fra Christies gate, sommeren 1993. Søstera mi brukte meg til å bære tingene hennes ned fra 3. etasje, eller hvilken etasje det var da. Så sånn var det).

    Så jeg er litt skeptisk til søstera mi nå, etter at jeg har overhørt det, i Oslo, i 2003, at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’.

    For søstera mi har mange sånne litt ‘low-life’, eller hva man skal kalle dem, venninner og bekjente, som misbruker narkotika og er i ekstremist-miljøer, og det ene med det andre da.

    Og søstera mi er også litt aggressiv, og har ikke noe hyggelig vesen, vil jeg si.

    Og jeg har hjulpet henne så mye, opp gjennom livet, og har bare fått dritt tilbake, vil jeg si.

    Så nå får hun klare seg selv, synes jeg, hun er jo snart 40 år, så da burde ikke det være for mye å forlange, av sin søster, synes jeg.

    (Og det samme gjelder til dels halvbroren min Axel, synes jeg, som også er i 30-årene nå.

    Og som vel også har fått litt hjelp av meg, når han har trengt det.

    Og som vel også bare, mer eller mindre, har gitt dritt tilbake).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 8.

    ‘Dumme’ Pia, bor jo nå på Helsfyr.

    (Siden etter jeg flyttet til England, i 2005).

    Og kan det være noe med at hun er illuminist, lurer jeg.

    Fordi _Hel_sfyr, det blir jo nesten som ‘helvete’.

    Og illuminister er vel djeveldyrkere, såvidt jeg har forstått(?)

    Kan det være sånn det henger sammen, at søstra mi og onkel Håkon f.eks., som søstra mi hadde mye kontakt med da hun bodde hos meg, i ‘Erik-huset’, må man vel kalle det, på Bergeråsen, i 1989?

    (For søstra mi bodde nemlig først i ‘Haldis-huset’, fra 1983 til 1988, og så i ‘Erik-huset’, (i Leirfaret 4B), fra 1988 til 1989, og så i ‘Ågot-huset’, fra 1989 til hun flytta til Oslo, i 1991.

    Søstra mi bodde også en del hos Cecilie Hyde, og hennes mormor, i Svelvik, i de siste av disse årene.

    (Samt i leiligheter hvor det var fest, i hele Drammensregionen vel, så og si.

    Noe sånt).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Flashback til 1973 eller 74

    Nå tenkte jeg igjen på en av de gangene, som jeg og søstra mi, var hos faren min, og foreldra hans, på ferie, mens vi egentlig bodde hos mora vår, på forskjellige steder i Larvik-området.

    På begynnelsen av 70-tallet.

    Jeg bodde i Larvik, fra 1973 til 1979.

    Ofte, så ville jeg protestere, når mora mi og Arne Thomassen, kom for å hente meg, (og søstra mi, hvis hu også var med dit), i huset til Ågot og Øivind, på Sand.

    Og det hendte jeg låste meg inn på do.

    Og ble der en halvtime, kanskje.

    (Fordi dem var så strenge, mora mi og Arne Thormod).

    Og da måtte mora mi begynne å prate om at vi hadde fått hund, (Cora, en sjäfer-hvalp).

    Eller at jeg skulle få sykkel av mora mi sin far, bestefar Johannes (Ribsskog).

    Den første gangen, det var kanskje i påsken 1974, eller noe sånt.

    Hvem vet.

    Eller vinteren 1974.

    Det som skjedde, da vi kom tilbake til det huset mora mi leide, i Vestmarka, i Larvik.

    Det kommer jeg nok ikke til å glemme.

    (Det var etter at vi hadde vært hos faren min, i en uke kanskje).

    Men det var sånn, at rundt omkring i stua, så lå det inntørka bæsjehauger, på gulvet.

    7-8 hauger?

    Hvem vet.

    Fordelt rundt om i hele stua.

    Det jeg tenker nå, er hvordan skjedde dette?

    Hadde dem latt en sjäfer-hvalp være aleine, i hele den uka eller ti dagene, som vi var hos faren vår?

    Eller hadde noe annet skjedd.

    Dette lå jeg å tenkte på nå, tilfeldigvis, når jeg prøvde å sove.

    Men, de haugene med dritt var ganske store og høye, sånn som jeg husker det.

    Så jeg tenkte og tenkte.

    Kan det ha vært at mange folk ble hengt der?

    For da mister man visst avføringen.

    Men jeg vet ikke om den da legger seg i hauger?

    Kanskje ikke.

    For jeg husker en episode, hvor Svein Martinsen, fra Romerike, sa.

    Da jeg leide et rom av Arne Thomassen og dem, i Oslo.

    At et sted, inne på et fryselager, et litt øde sted.

    Så hadde det hengt en del skrotter, som det var gått mark i.

    Så hadde han ene direktøren i Forbrukersamvirket, sagt at det fikser jeg.

    Så hadde det vært tilbud på sterkt krydra grillkjøtt, uka etter på alle Forbrukersamvirke-forretningene, i Norge.

    Men kan det ha vært mennesker, som det egentlig var?

    For et fryselager som ingen følger med på liksom.

    Det gir jo ingen mening.

    Kan det ha vært noen mennesker, som de lagde sterkt krydra grillkjøtt av.

    Og som de hadde hengt i huset som mora mi leide i Vestmarka?

    Av noe russisk mafia, eller noe, kanskje, som min stefar Arne Thormod Thomassen var med i?

    Han var litt som en russer, ihvertfall.

    Og mora og søstra mi hinta om at han var østfra, da vi bodde i Jegersborggate, for han hadde familie fra Sverige da, sa de, og så var de liksom litt lure da, alle tre.

    I stua i Jegersborggate.

    Søstra mi og mora mi og Arne Thomassen.

    De var liksom lure ovenfor meg da.

    (Hvis jeg skjønte tonen til mora mi osv., riktig).

    At om det var noe mer bak dette, at de prata om de svenske slektningene hans.

    Men men.

    Hvem vet.

    Hvem kunne dette vært, tenkte jeg.

    Jeg har skjønt at det nok var noe med Scandinavian Star og sikkert også Estonia-ulykkene.

    Var det ikke noen oljeskip, som forsvant, på 70-tallet, og hvor mannskapet og skipet aldri ble sett igjen?

    Kanskje det var noe mafia som solgte skipene og likviderte mannskapet?

    Hvem vet.

    Det var bare mine artige tanker nå, som jeg tenkte på nå, siden jeg ikke fikk sove.

    Siden jeg sov på sofaen noen timer, for noen timer siden.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Nei, det skipet forsvant visst seinere:

    http://no.wikipedia.org/wiki/MS_%C2%ABBerge_Istra%C2%BB

    Det må vel ha vært noe annet som har skjedd da.

    Hm.

    PS 2.

    Men det var rart at det skipet, Berge Istra, var bygget i Pula, hvor vi var på ferie, faren min og hans to brødre, med familie, og Roger Stenberg med familie, sommeren 1980.

    Men men.

    Det kan jo kanskje ha vært tilfeldig.

    Vi får se hva som skjer

    Vi får se.

  • Jeg og min søster Pia, vi fikk julegaver, fra vår grandtante i Danmark, Unse, som er etter Odin, da vi bodde på Bergeråsen

    Det husker jeg godt enda.

    Det var det første året, som Pia også bodde på Bergeråsen.

    (Dvs. nede hos Haldis).

    Og da fikk vi begge to, mange små julegaver, som var bundet sammen, (sånn at de hang sammen, med julegave-bånd mellom seg da).

    Og det var fra Unse da.

    Og Anker sikkert.

    Men da visste ikke vi det, at Unse var etter Odin.

    Det var det ikke noen som hadde fortalt meg, ihvertfall.

    Men det var artig.

    Det var nok julen 1983, vil jeg tippe på.

    Noe sånt.

    Og da skulle Pia skrive takkebrev, (oppe i leiligheten hvor jeg bodde, i Leirfaret, av en eller annen grunn).

    Og da sa jeg, ‘hils fra meg også’.

    Jeg mente hun skulle skrive ‘Hilsen Erik og Pia’.

    Men det gadd ikke Pia.

    (Eller om hun misforstod).

    Hun skrev istedet en linje i brevet, hvor det stod, ‘Skal hilse fra Erik’.

    (Sa hun ihvertfall).

    Så da ble jeg litt irritert, når jeg fant ut det.

    Men men, jeg hadde aldri skrevet brev til dem i Danmark før.

    Men søstra mi, hu og Axel, de var nede hos Unse og Anker og dem vel.

    Den sommeren som jeg og Christell og familien til faren min, var i Jugoslavia.

    Axel ble døpt nede hos dem, (hos Unse og Anker), nede i Danmark, den sommeren, (sommeren 1980).

    Og jeg ble jo forsøkt drept, i Jugoslavia, av min fetter Ove, (sånn som jeg forstod det).

    Så det kan være sånn, at de ikke var fornøyd med meg, som baron, eller noe sånt.

    Og heller ville ha Axel som baron da.

    Hvem vet.

    Også planla noen at jeg skulle dø den sommeren som Axel ble døpt.

    Var det sånn det hang sammen?

    Hvem vet.

    Det er mye rart ihvertfall.

    Det blir jo nesten som i kongesagaene til Snorre det her, synes jeg.

    Med planlagte mord, og folk som rømmer til England osv.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min grandtante Unse, er etter Lothringen. Et rike etter Karl den Stores etterkommere. Det stemmer med hvor vi dro på ferie, til Jugoslavia, i 1980

    gult lothringen

    PS.

    Faren min klagde på at det var så mange ‘feite tyskere’, i Istra, i Jugoslavia, sommeren 1980.

    Og det er antagelig pga. det her med Lothringen da.

    Så sånn er nok antagelig dette.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Sånn som jeg husker det.

    Så prøvde familien min å drepe meg der.

    Ved at fetteren min Ove, skulle dytte meg ut, fra colosseumet i Pula, (en by vi dro på dagstur til, nederst på Istra-halvøya).

    Jeg merka at han gjorde seg klar til å snike seg inn bak meg, mens jeg liksom skulle være interessert i å kikke ned i et ganske stort hull i murverket da, hvorfra det vel var over hundre meter ned.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg skrev en ny Facebook-melding til Lill-Doris Gustavsen, fra Sande



    Erik Ribsskog 8. mai kl. 15:41

    Hei,

    jeg bare kom på en ting til å mase om.

    Du har ikke klassebildet, fra 2. klasse, da vi gikk i samme klasse.

    For tinga mine fra Berger, de forsvant mange, da faren min solgte leiligheten jeg bodde i, noen uker før skolen var ferdig, våren 1989.

    Og jeg har ikke fått noen ting etter farmora mi, Ågot Mogan Olsen, (jeg hadde noen ting i huset hennes, for jeg pleide å spise middag der, så jeg hadde noen skuffer i reolen, hos hu og farfaren min).

    Men det huset har jo onkelen min Runar fått, etter at farmora mi dro på sykehjem.

    Og etter at hu døde, så fikk jeg ingenting etter henne, enda hun var nesten som en mor for meg, ihvertfall den tida før jeg begynte på videregående.

    Så de tinga som lå der, de har kanskje fetterne og kusinene mine og søstra mi fått.

    Fetteren min fikk ihvertfall en del av de tinga hu hadde på veggen, (noe egyptisk kunst/trykk, mener jeg det var, og noe kitch da, sånn som negerdame som hang på veggen osv.).

    'Det er dama mi det', pleide farmora mi å si enten om negerdama på veggen eller dama uten armer på fontena.

    Noe sånt.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Lill Gustavsen 8. mai kl. 20:54 Rapporter

    er mulig jeg har det liggende et eller annet sted, skal lete og så kan jeg skanne det.

    Erik Ribsskog 8. mai kl. 22:14

    Hei,

    det hadde vært veldig bra!

    Det er ikke noe stress da, jeg bare skriver blogg og sånn, om familien min osv., så det hadde vært kult å hatt det med eventuelt.

    Inger Gerd Olsen. (født enten Larsen eller Weberg, ser det ut som), heter hu tanta mi fra Sande/Galleberg/Kleiverhagan forresten.

    Hu har en nevø, tror jeg, som heter Eskild Larsen, og mora heter Ruth Weberg, (ser det ut som på nettet).

    (Men jeg har bare vært hos dem, en eller to ganger, da jeg var guttunge).

    Hu Inger Gerd i Jehovas Vitner.

    Hvordan er dem, er dem fæle?

    Er dem sånn at dem tuller med folk fordi dem ikke er kristne og sånn, tror du?

    Igjen takk for svar.

    Fortsatt god helg, og ikke noe fyll, må jeg si, siden jeg har Jehovas Vitner i slekta.

    (Bare tuller).

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Erik Ribsskog 8. mai kl. 22:59

    Hei,

    jeg kom selvfølgelig på mer.

    Det er også en gutt, et år yngre enn oss, kanskje, som bor på en gård, langs E18, mellom Sande og Rølleshaugen vel.

    På høyre side, hvis man kjører fra Sande mot Drammen.

    Jeg hadde en kamerat, fra almenn, som het Espen Melheim, som fikk lappen.

    Og en dag jeg hadde fri, så spurte han om jeg skulle bli med å kjøre til Drammen.

    Så gikk stesøstra mi Christell forbi.

    Så sa Espen at jeg skulle spørre om hu ville bli med.

    Så dro vil til bowlinga på Åssiden, for Christell ville dit, var det vel.

    Når vi skulle hjem til Berger, så kjørte vi om Sande.

    Og da vi kom til den gården, så ville ikke Christell bli med mer.

    Så gikk hu av bilen, hos han fra den gården/plassen, langs E18.

    Er det også Jehovas Vitne-folk, de som bor der, lurte jeg.

    For Christell var vel ikke sammen med han, tror jeg, hu var sammen med Simen Grossvoll fra Svelvik, og Iver, fra mellom Berger og Sande.

    Men han langs E18 visste jeg ikke hvem var.

    Så jeg lurte på, det var vel ikke noe bedestund de skulle ha.

    Eller er han karen også i Jehovas Vitner?

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog








    PS.

    Det jeg tenkte litt på nå, er om Christell er sånn, at hu noen ganger blir så kåt, at hu må lette seg, midt på dagen.

    Det har jeg merka et par ganger.

    At Christell bare forsvinner, og går på badet, eller noe, sikkert for å få seg en runk.

    Eller hva man skal kalle det, siden hu er jente.

    Det var da hu fikk edderkoppen på seg.

    Og en gang Pia sa at Christell og noen venninner, fra Nesbygda, ville jeg skulle besøke dem, i Havnehagen, (det første året jeg bodde i Oslo).

    Da sa jeg at hu hadde en flekk på joggebuksa si, og da ble hu plutselig borte, fra gjestene sine, i 20-30 minutter kanskje.

    Midt på dagen, begge gangene.

    Var det dette som skjedde, da Christell ble med meg og Espen Melheim til Drammen og.

    I 1988, var det vel, noen måneder før hu fylte 16 år.

    Og da klarte hu ikke å holde seg, til hu kom hjem til Havnehagen, på Bergeråsen, (jeg bodde i Leirfaret, og Espen Melheim bodde også i Havnehagen, men ovenfor S-svingen der).

    Så hu måtte gå av bilen, før vi kom til Sande, for å få seg et nummer, med en hu kjente der.

    For å lette seg.

    Siden hu ble så innmari kåt.

    Var det dette som skjedde her?

    Hva er det med Christell siden hu blir så innmari kåt noen ganger?

    Er det fordi hu har vært noe hore?

    Har hu vært noe illuminati-hore, eller tulla med faren min, f.eks?

    Jeg syntes også jeg merka at noe skjedde på ferie i Jugoslavia, sommeren 1980, at noen voldtok henne da, da hu var 7-8 år.

    Og venninna hennes, Nina Monsen, hu fortalte meg, seinere i 1988, at hu hadde blitt en del voldtatt, sa hu.

    Og hu fortalte meg også, (sammen med Christell), da hu var sånn 8-9 år, (i huset til Haldis, hvor jeg var på besøk, siden faren min bodde der).

    Det var inne på doen til Haldis, siden vi bare leika, vi var sånn 8-10 år vel.

    Og da sa Nina Monsen at onkelen hennes hadde tilbudt henne penger, for å få henne til å suge tissen hans.

    Jeg vet ikke hvorfor de sa det?

    Kanskje de jentene ville suge tissen min, på doen der.

    Hva vet jeg.

    Men jeg syntes vi var for unge, til sånn tull.

    (Selv om Ronald Lund i klassen min allerede hadde hatt sex i den alderen, husker jeg at gutta i klassen prata om, på Berger).

    Så jeg sa fra til Haldis og faren min, men jeg vet ikke helt hva de gjorde.

    Så om Christell har vært hore for faren min og onkelen til Nina Monsen, f.eks.

    Hvem vet.

    Jeg skal ikke si det sikkert.

    Men hu Christell blir noen ganger så innmari kåt, at hu ikke klarer å styre seg.

    Og da lurer jeg på om det kommer av at hu har blitt seksuelt misbrukt, eller noe?

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det her er nok han som er onkelen til Nina Monsen:

    jan rune monsen

    Og hva vet jeg om han?

    Jo, Nina Monsen fortalte meg at han hadde tilbudt henne penger, for å suge tissen hans, da hu var sånn 8-9 år.

    Og hva har skjedd seinere?

    Jo, Nina Monsen fortalte meg, i 1988, at hu hadde blitt ganske mye voldtatt.

    Og Nina Monsen, tok selvmord, eller ‘selvmord’, rundt år 2000 vel, fortalte søstra mi meg.

    Og Nina Monsen hadde unger.

    Så kanskje han onkelen hennes myrda henne, for at noen pedofile kunne misbruke ungene hennes?

    Hva vet jeg.

    Jeg kan jo ikke si det her sikkert.

    Men det ligger en mistanke her, synes jeg.

    Dette kom jeg på nå, at det var kanskje sånn det her hengte sammen.

    Kanskje jeg er litt treig.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg lurer på om de her er folk som har sett på Facebook-sida mi?

    folk som har vært på facebook side

    PS.

    Men hva gjør han fra Kroatia der, Igor noe.

    Han er fra den byen hvor vi var på ferie, i Jugoslavia, sommeren 1980 vel.

    Og da bodde vi ikke ved sjøen.

    Neida, faren min leide leilighet i innlandet.

    Er det sønnen til de vi bodde hos tro?

    Jeg kom på det nå, at det var rart at vi ikke bodde ved sjøen.

    Jeg skal vise det på Google Maps, så er det enklere å skjønne hva jeg mener vel.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Rovinj het den byen, mener jeg.

    Og Christell var 7-8 år, og lånte sommerfuglhoven min.

    Men jeg fikk ikke lov å bli med, av faren min, jeg måtte bli på gårdsplassen.

    Og, Christell kom tilbake grinende, med ødelagt sommerfuglhov, men uten skrubbsår, som jeg kunne se.

    Selve hoven var spjæra.

    Var hun blitt tatt i Rovinj, lurer jeg.

    Hvem vet.

    Christell veit det vel sjæl.

    Hu ble sengeliggende i dagesvis.

    Og ei klok kone, måtte bruke kålblader, for å helbrede henne.

    Men jeg vet ikke hva hun egentlig feilte, for jeg fikk egentlig ikke lov å gå inn på rommet hun var sengeliggende engang.

    Og stemningen var så trykket der, når dette skjedde.

    Så sånn var det.

    Her ser vi byen Rovinj:

    rovinj

    PS 3.

    Rovinj ligger nord for Pula.

    Og onkelen min, Runar, og faren min, de gliste mye da de satt og drakk øl og så på kartet, hos farmora mi.

    Spesielt onkel Runar.

    Så sånn var det.

    Jeg fylte ti år den sommeren, så jeg var ikke helt med.

    Mer da.

    Jo, Runar og dem, og Håkon og dem, og Stenberg-familien, de var på en campingplass, ved havet.

    Jeg tror det var Egerhavet, eller noe.

    Og vi bodde i innlandet, hvor jorda var rød.

    Og det eneste man kunne gjøre, var å jakte på sommerfugler, på en eng.

    Så det var litt snodig.

    Faren min viste noe slags tegn, med hånda, da vi fikk leiligheten, og vi måtte vente lenge på turistinformasjonen i Rovinj.

    Men hvorfor leide vi ikke ved sjøen, når vi hadde kjørt i tre dager, for å komme oss ned dit.

    Og faren min var fra Berger og glad i sjølivet, og hadde bygget flere båter, på verkstedet, til faren sin, på Sand, Strømm Trevare.

    Nei, det var finurlig, vil jeg si, hvorfor vi skulle bo i innlandet, når vi var nede ved Middelhavet, i Kroatia, i daværende Jugoslavia.

    Det var jo billig for nordmenn å feriere der, husker jeg, en is eller en cola, kosta vel en krone eller to, i norske penger.

    Så det var raritet, vil jeg si, at vi skulle bo i innlandet der.

    Men det finnes nok en ‘forklarings’, det får man regne med.

    Så sånn er nok det.

    PS 4.

    Og Igor og jeg, (eller hva han het igjen), vi hadde faktisk tredje verdenskrig, i Jugoslavia, sommeren 1980.

    For vi var fra hver vår side av jernteppet.

    Og det ble uavgjort, vil jeg vel si.

    Jeg hadde en grønn vannpistol, som jeg kjøpte, i en butikk i en forstad til København, hvor hu dama som var så forelska i onkel Håkon, at hu klatra opp i et tre, og ble der hele natta, bodde.

    Og han jugoslaviske gutten på min alder.

    Eller kroatiske gutten, heter det vel nå.

    Han hadde en vannpistol av svart gummi nærmest, formet som en amerikansk smith & wesson, eller noe, vil jeg si.

    En sånn revolver, heter vel det.

    Mens jeg hadde vannpistol da, formet som en glock, vil jeg si.

    I grønn plast.

    Også spurte han sønnen i huset, om jeg ville bytte.

    Så sa jeg nei.

    Så kanskje det var derfor at den familien ble så sure på oss.

    Jeg fikk ikke lov å leke i hagen deres lengre, for jeg hadde tråkka på noen blomster da.

    Jeg ble litt støl av å sitte i bilen i tre dager, så jeg klarte å tråkke i blomsterbedet dems osv., som var ganske fint, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Så 3. verdenskrig endte uavgjort, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 5.

    Og de første to-tre dagene i Jugoslavia, så var det artig.

    For jeg og Christell vi var nesten med i gjengen til de jugoslaviske ungene.

    Vi leika i hagen der hver dag.

    Men det var ei jente der, på alder med meg og Christell og Igor da.

    Og hu syntes visst at det var så stas å møte en gutt fra Vesten.

    Så hu kledde seg helt naken, før hu kom på besøk til han Igor og dem da.

    (Eller hva han het).

    Og, Igor smilte, og fortalte meg navnet hennes, før hu dukka opp.

    Så jeg skjønte at det var noe i gjerde.

    Og så dukka det opp ei jente som var helt naken, og de jugoslaviske ungene presanterte meg for henne, og smilte.

    Så sånn var det.

    Men jeg tenkte at hu var nok et hippie-barn, og at hippie-pappaen kanskje ville bli litt sur, hvis jeg leika for mye med den 8-10 år gamle datteren hans, mens hu var helt naken.

    Og det her var den sommeren jeg fylte ti år, og i Norge så var det ikke vanlig at unger på vår alder gikk rundt nakne.

    Mora vår, lot meg og søstra mi gå rundt nakne på stranda, men det var vel da vi var 3-5 år.

    Og da jeg gikk første klasse på Østre Halsen skole, så var det ei jente, som erta meg, og sa at hu hadde sett meg naken på stranda der, noen år tidligere, da vi bodde i Storgata, også på Østre Halsen, da jeg var fire år da.

    Og en gang vi var ute med båten til Arne Thormod.

    Så sa mora vår, at jeg og søstra mi var ‘blomsterbarn’.

    Vi var vel tre-fire år gamle.

    Og da måtte vi gå rundt nakne på en øy da, hvor det var masse båtfolk som hadde slått leir for picnic osv.

    Og da, så lagde mora vår blomsterkranser, med hestehov, var det vel, og satt rundt hodene våre.

    Og kalte oss blomsterbarn da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Så jeg tenkte at hu nakne jenta i Jugoslavia, var et hippiebarn, hun og.

    Men at foreldra var litt sløve, og ikke skjønte at jenta var litt for gammel til å være hippiebarn lenger.

    Hu var jo ikke tre-fire år akkurat.

    Hu var mer ni-ti år, vil jeg si.

    Ihvertfall åtte.

    Og jeg var ni-ti år da.

    Så jeg gikk bare bort til Christell jeg, for jeg syntes at det ble uvant med hu nakne jenta.

    Så jeg prøvde ikke å prate til henne, eller leike med henne.

    For jeg var litt skeptisk i tilfelle hippie-pappaen hennes skulle dukke opp bakerst i hagen der, som vel var nabohagen dems, regna jeg med.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    For jeg regna med at Christell tenkte som meg, og syntes at det var rart, at unger på vår alder, gikk rundt nakne, blant masse andre unger.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så kanskje jeg blir tulla med av kommunistene i Norge, tenkte jeg, siden de er misunnelig, siden jeg hadde en naken jente bak jernteppet en gang.

    Hva vet jeg.

    Det er de sikkert sjalu for.

    Men jeg rørte ikke henne, eller noe, jeg bare stakk bort til Christell, for jeg regna med at hu var like norsk som meg, (selv om jeg ikke kjente henne, fra før denne ferien, noe særlig), og syntes at det var litt rart å gå rundt naken i hagen.

    Det var greit hvis man bada kanskje, i Norge.

    Men ikke hvis man leika med mange andre unger, som hadde klær på seg.

    Så det her var litt rart.

    Så jeg lurer på hva som egentlig skjedde da.

    Det var kanskje derfor at vi ikke fikk lov til å leike mer med de ungene.

    Det er mulig.

    Så dro vi rundt på campingplasser, de samme dagene, jeg og faren min og Christell.

    Og faren min leita etter Runar og Håkon og dem, på alle nudiststrendene.

    Enda dem ikke var nudister!

    Og vi gikk bak en naken dame og en naken jente på min alder, eller litt eldre.

    Og da husker jeg at faren min så på hu jenta, enda hu dama var pen nok hu.

    Så det var litt rart.

    Vi hadde klær på oss vi tre da.

    Hvem av dem Christell så på, det veit jeg ikke, men hu så vel på noe hu og.

    Og faren min måtte på do etterpå, et litt annet sted, og ble der en stund, husker jeg.

    Og Christell fant en fugleunge.

    Mens en høy og mørkhåret mann så på oss, sånn som jeg husker det, så jeg var litt på vakt.

    Så sånn var det.

    Og det var ikke halve ferien en gang.

    Så på den ferien var det en del som skjedde, det er helt sikkert.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

  • Noen i Jevnaker, var det vel, søker på, (det mistenkelige), dødsfallet til Ole Tonny Bergum, i 1988 vel. Håper ikke familien min var involvert

    ole tonny bergum

    PS.

    Altså, jeg har jo mistenkt at faren min kan være noe ‘mafian’.

    Siden ingen på Bergeråsen reagerte på at jeg bodde aleine i Hellinga og Leirfaret, fra jeg var ni år.

    En gang, så gikk Ole Tonny og broren hans, Kai Runar, inn i leiligheten min, i Leirfaret.

    For faren min sa at vi ikke behøvde å låse døra, på Bergeråsen.

    Så gikk jeg opp til dem, i Olleveien, og kjefta på dem da.

    Og de skjønte poenget, at de ikke skulle gå inn på rommet mitt, og låne VHS-filmer.

    (Men jeg hadde egentlig tulla med dem.

    For jeg syntes jeg var så kul, siden jeg fikk VHS-filmer tidlig, fra tremenningen min, Øystein Andersen, i Lørenskog.

    Så lånte vi videoen til Ole Tonny og dem, var det vel.

    Så skulle jeg ta opp en film til dem, som en tjeneste tilbake.

    Men jeg var litt barnslig, og skulle tøffe meg for Øystein, så jeg tulla med trackinga.

    Så kvaliteten ble ikke noe bra, på den filmen.

    Så jeg syntes vi var skulls, når de hadde gått inn hos meg, og lånt eller ikke lånt filmer.

    For jeg lånte bort filmer til folk i Svelvik og, (en som het Christer som hadde bodd på Bergeråsen vel).

    Så jeg hadde ikke helt oversikten over hvem som hadde filmene i videosamlinga mi, for jeg lånte bort ganske mange.

    Så jeg kunne ikke si sikkert at de hadde lånt noen filmer, Ole Tonny og Kai Runar.

    Men Store Oddis, så at de hadde vært i leiligheten da.

    Kanskje faren min er noe ‘mafian’ og hevna seg på Ole Tonny, og tulla med bilen hans, sånn at han døde, på vei hjem fra skolen?

    Christell sa det til meg, at Ole Tonny var død, i vannsengbutikken til mora hennes, og faren min, i Drammen, skoleåret 1988/89, da jeg gikk på skole i Drammen.

    Men Ole-Tonny rappa også en stor båt en gang, som het Sun-Seaker, sammen med Geir Arne Jørgensen, og kjørte helt til Sverige.

    Men om det var noe mistenkelig med det dødsfallet, det syntes jeg hørtes litt rart ut ihvertfall.

    Men jeg håper ikke at familien min har tulla noe, og at det er i noe ‘mafian’, i tillegg til at slekta til Haldis og Christell er i noe Johanitterorden.

    Men ting kan tyde på at faren min er i noe ‘mafian’, synes jeg, ettersom han lagde et sånt tegn, såvidt jeg kan huske, under Jugoslaviaferien, 1980, da vi skulle leie leilighet i Jugoslavia, på turistkontoret, i en by, på Istra-halvøya da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så det behøver jo ikke å ha vært hverken sånn eller sånn da.

    Men når folk ute i Jevnaker søker på Ole Tonny i klassen min sin død, som var i 1988 vel, så kan vel begynne å lure hva som foregår.

    Men men.

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog