johncons

Stikkord: Jugoslavia

  • Dette er visst niesene, til min tidligere klassekamerat, (fra Berger skole og Svelvik ungdomsskole), Ole-Christian Skjelsbek. Disse har alle tre forskjellige fedre, (for å fleipe litt), og stiller derfor i forskjellige folkedrakter

    PS.

    Min yngre fetter Tommy.


    Han hadde en kamerat, (på Berger-puben, i 1997), som sa om min yngre fetter Ove og meg, at: ‘Tommy har rike fettere’.

    Jeg lurer på hva han kameraten til Tommy sier, om niesene til Ole.

    Hm.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Man kan kanskje lure på, om Ole og de, er tatere.

    Mora hadde veldig mørkt hår.

    (Jeg var på en konfirmasjons-undervisning-økt hjemme hos de, (hvor man skulle ta med seg kake), på Øvre, (på Bergeråsen).

    Husker jeg).

    Og faren, (som var vår fotballtrener, på Berger IL), var skalla, allerede på 80-tallet.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det var også sånn, at ei slank brunette, (som var 3-4-5 år eldre enn meg).

    Hu begynte å plage, min stesøster/bonus-søster Christell og meg, på stranda, (Ulvika), sommeren 1980.

    (Noen dager/uker etter at vi kom hjem fra bilferie til Jugoslavia).

    Og det lurer jeg på om var Ole sin storesøster Trine, (mora til de tre bunad-jentene, på bildet øverst i bloggposten).

    Hu skreik til Christell og meg.

    Og hu mente, at jeg var så slem, mot Christell.

    Men jeg hadde fått i oppdrag, av min far, (og Christell sin mor Haldis), å passe på Christell, (på stranda).

    Og det var vel første gang, som jeg hadde fått i oppgave, å passe på Christell, på den måten, (i Norge).

    (Selv om jeg var vant til å passe på min lillesøster Pia, (på Østre Halsen osv.), på 70-tallet.

    Og Christell hadde blitt med meg, til butikken, i Danmark, (på vei til Jugoslavia).

    Mens min far og Christell sin mor Haldis, var på besøk, hos Mona Hansen, (onkel Håkon sin eks), i en blokkleilighet, utafor København).

    Så jeg lot kanskje ikke lina gå da, (som de sier).

    Men jeg måtte liksom føle Christell litt på tennene, (eller noe i den duren), syntes jeg nok.

    For å vite hvor lang line osv., som jeg skulle gi henne, liksom.

    (Når jeg skulle passe på henne.

    Enda hu var jo kjent på den stranda selv, (det var vel Christell og dem sitt hus som lå nærmest Ulvika, av husene på Bergeråsen, (ihvertfall hvis man gikk dit via Ulvikstien)).

    Så hva som egentlig var min oppgave, (når jeg skulle passe på Christell).

    Det kan man kanskje lure på.

    Min far og Haldis, var kanskje redde for, at Christell skulle bli bortført, (eller noe lignende).

    Hva vet jeg.

    Eller om Christell var redd for, sin venninne Gry Stenberg, (min klassekamerat), som hu noen ganger kriga mot, (eller hva man skal si).

    Hm.

    Selv om Gry Stenberg og de, (og onkel Håkon og onkel Runar og de), vel var i Venezia, på den her tida.

    For de dro innom Venezia, på vei hjem, fra Jugoslavia.

    Sånn som jeg husker det.

    De tre familiene, (Stenberg, Olsen og Olsen), bodde på campingplass, nede i Jugoslavia.

    Mens vi leide leilighet, (og besøkte de på campingplassen), husker jeg.

    Og vi dro hjem før de, fordi at Christell ble syk, (og måtte ha kålblader på panna, noe en ‘klok kone/nabo’ der nede anbefalte)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Touch-skjermer, (på McDonalds osv.), er visst veldig uhygieniske

    https://metro.co.uk/2018/11/28/poo-found-on-every-mcdonalds-touchscreen-tested-8178486/

    PS.

    På 70/80-tallet, så kunne man kjøpe våtservietter, (som var individuelt innpakket), i butikkene, (mener jeg å huske).

    (Dette var også noe min fars samboer Haldis Humblen hadde med seg, på en bilferie til Jugoslavia, sommeren 1980.

    Sånn som jeg husker det).

    Og på fly, så får man vel noen ganger, med en sånn våtserviett, sammen med lunsjen/middagen.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så jeg tror at det muligens kunne vært en ide, å hatt sånne våt-servietter, (som er ‘singel-wrapped’), på McDonalds, osv.

    For eksempel der hvor sugerørene og ketsjupen ligger.

    For man eter jo chipsen og burgerne osv., med fingrene.

    Og da får man jo i seg disse bakteriene, (nevnt i artikkelen ovenfor), fra touch-skjermer og kort-automater, osv.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    https://www.amazon.com/Wet-Ones-Antibacterial-Singles-24-Count/dp/B0043D68YW?ref_=fsclp_pl_dp_1&th=1

    PS 3.

    Jeg har jobbet, ti år som leder, i Rimi, (mellom 1994 og 2004).

    Og Rimi solgte ikke sånne våt-servietter, (av det slaget vist, i PS-et ovenfor).

    Og Rimi solgte heller ikke ‘Rene Hender’, (sånn som jeg husker det).

    (Jeg slutta i Rimi høsten 2004).

    ‘Rene Hender’ var vel antagelig noe, som dukket opp, i butikkene, i forbindelse med fugleinfluensa-epidemien, på 00-tallet, (mens jeg bodde i England).

    (Noe sånt).

    Og selv ikke i ‘våre dager’, så får man ‘Rene Hender’, i alle butikker.

    Man må nok gå innom, to-tre-fire butikker, for å være sikker på å finne, denne varen.

    (Må man vel si).

    Så det enkleste hadde kanskje vært, hvis hamburger-restaurantene, hadde hatt, sånne ‘Wet Ones’, fra PS-et ovenfor.

    De er visst også mer hygieniske/bakteriedrepende, enn håndgele, (står det i reklamen, i PS 2).

    Og det er også mindre søl, ved å bruke de serviettene, (i forhold til håndgele), sånn som jeg husker det, fra 80-tallet.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jeg gikk jo på skole, fra 1977 til 1989.

    Og ingen av skolene solgte vel middager.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så det gikk i matpakker.

    Og i løpet av dagen, så tok man jo, på dørhåndtak, og alt mulig.

    Men likevel så åt man matpakka si, uten noe særlig rene hender, vel.

    Så det å spise matpakke, blir kanskje noe lignende av, å spise hamburgere og pommes frites, på McDonalds, (uten å vaske hendene).

    (Når det gjelder hygiene/renslighet).

    Selv om noen klasserom, vel hadde vask.

    Men å vaske henda, i klasserommet, (i spise-friminuttet).

    Da ville man kanskje blitt erta.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Når det gjelder å vaske hendene sine, på McDonalds.

    Så kan man jo ikke gjøre det, etter at man har bestilt maten.

    For plutselig så er maten ferdig.

    Og da må man bestille en gang til.

    (Må man vel si).

    Og å sette fra seg maten, for så gå og vaske hendene.

    Da er det fare for, at noen tuller med maten, mens man er borte fra bordet.

    (Vil jeg si).

    Og det lukter ofte vondt, på McDonalds sine doer.

    (Sånn at man mister appetitten).

    Og i Oslo, (som på McDonalds Storgata), så husker jeg det som, (fra 90-tallet), at innvandrergjenger, dominerte restaurantene så mye, at doen, (ihvertfall nede), alltid var opptatt, av ‘bokstavgjeng-folk’.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Det her er Hege Stenberg, (skoleåret 1975/76 vel), som sammen med sine foreldre og lillesøster Gry, (som gikk i samme klasse som meg), var med ‘Olsenbanden’, til Jugoslavia, sommeren 1980

    hege stenberg

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10155037689948269&set=oa.1363138370470307&type=3&theater&ifg=1

    PS.

    Det var også sånn, at mitt første rom, i Leirfaret 4B, (hvor jeg bodde, fra 1981 til 1989), var det tidligere rommet, til Hege og Gry.

    (Siden at Stenberg-familien solgte, den leiligheten, til min far.

    Og så ble de selv naboer nesten, med min far og Haldis og dem, nede i Havnehagen).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg har jobbet, i Rimi, i Oslo og Follo, fra 1992 til 2004. Og iløpet av den tida, så solgte jeg ikke, en eneste fersk reke, (for å si det sånn)

    ferske reker

    http://www.dagbladet.no/mat/heftig-kamp-om-rekekundene—minst-n-kjede-ma-selge-med-tap/68499035

    PS.

    Og da jeg jobba, i ferskvareavdelingen, på OBS Triaden.

    (Noe jeg gjorde, studieåret 1991/92).

    Så solgte/pakket jeg ikke, en eneste fersk reke, (sånn som jeg husker det).

    (Selv om jeg husker, at jeg pakket, hele fisk, (for eksempel laks og torsk), osv.).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Men nå hadde vi, i alle Rimi-butikkene, en egen frysdisk, for frosne Grønlands-reker, (var det vel).

    Og de solgte ganske jevnt og trutt, (husker jeg).

    Men ferske reker, det er vel, for det meste, en ‘Sørlands-ting’, (må man vel si).

    Selv om det smaker veldig godt, (husker jeg).

    For faren min, er veldig ‘fan’, av ferske reker.

    Og pleide å kjøpe de, på kaia, i Oslo, (fra en fiskebåt).

    Selv om det var sånn, da jeg gikk, på NHI.

    (På slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet).

    At en medstudent der, fra Hurum, (en som het Thomas vel), sa til meg det, at de ‘ferske rekene’, som ble solgt, fra kaia, i Oslo, de var frosne reker, som var tint, med varmt vann.

    (Noe sånt).

    For han NHI-karen, hadde jobba, som hjelpegutt, på denne fiskebåten, (sa han).

    Men det var også sånn, en gang, (på begynnelsen/midten av 80-tallet), i Holmsbu.

    (I Støa, heter det vel muligens).

    At min far, og Idar Sandersen, (kan det vel ha vært), og meg.

    Vi gikk, (eller om vi kjørte), til Støa, (var det vel), fra Bergstø, (ikke langt unna).

    Og da, var det sånn, at det plutselig dukket opp, en fiskebåt.

    (Eller om fiskebåten nettopp hadde dukket opp der, da vi kom fram, til brygga/kaia).

    Og han fiskeren, hadde nettopp kokt reker, (ombord i fiskebåten).

    (Og dette fikk faren min ‘snusen i’, da).

    Og så spiste vi ferske reker, på brygga der, da.

    (Husker jeg).

    Og det var veldig god mat.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Og da faren min dro meg med, ned til Jugoslavia, (sammen med Haldis Humblen og hennes datter Christell Humblen), sommeren 1980.

    Så var det sånn, at den første dagen/kvelden, i Jugoslavia.

    Så kjøpte vi hummer, (på et hotell), husker jeg.

    (Etter å ha kjørt, i tre-fire dager, gjennom ‘hele’ Europa).

    Og denne hummeren, åt vi utendørs, (med tilbehør), på en liten hotell-restaurant vel, (om kvelden), husker jeg.

    Og det var også veldig god mat.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Men om Oslo/Follo-folk, vil ha, disse ‘havets fristelser’, (som min Rimi-butikksjef-kollega Arne Risvåg, (som bodde på Kolbotn), omtalte disse rettene, (som han ikke likte), som).

    Det veit jeg ikke.

    Men man kunne kanskje prøvd, å tatt inn, en kasse, (med ferske reker), til helga, liksom.

    (I en budsjett-butikk, i Oslo/Follo).

    Men det kan kanskje, bli en del lukt, fra disse rekene.

    Min far åt mye (ferske) reker, nede hos sin samboer Haldis Humblen, (på 80-tallet), ,husker jeg.

    Og da var det vel sånn, at det var smartest, å ta ut rekeskall-søppelet, før neste dag.

    For dagen etter, så lukter, sånn rekeskall-søppel, veldig vondt da, (sånn som jeg husker det).

    (Det var vel min fars stedatter Christell, som først begynte å klage, på dette.

    Noe sånt).

    Så hvis man selger disse ferske rekene, så må man nok muligens, være veldig nøye, med renhold, osv.

    Så det blir kanskje, en del ekstra-arbeid, (når det gjelder renhold), hvis man ønsker å selge, ferske reker, (i en budsjett-butikk).

    Og dette, (ferske reker), er kanskje sånn mat, som folk ønsker å spise, på brygga liksom, (for eksempel).

    (For å si det sånn).

    Men det selger/solgte vel ganske mye, (av ferske reker), fra fiskebåten(e), på kaia/brygga, i Oslo.

    Så den varen, ville vel kanskje solgt, fra matbutikkene, i Oslo, også.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Men det er mulig, at Meny selger ferske reker.

    Det er kanskje en vare, som er mer aktuell, for Meny, (å selge), enn for budsjett-butikkene, liksom.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Plakaten ovenfor, er visst, fra en Rema-butikk.

    Og den plakaten, står det ikke noe logo på.

    Og det er ikke, noen farge, bak prisen, heller.

    Så den plakaten er, litt kjedelig, (og lite selgende), må man vel muligens si.

    (Og er nok ikke, i samsvar, med Rema sin profil.

    Uten at jeg kan den på rams, liksom).

    Det morsomste er, at det står PLU-koden, (på pris-plakaten), vil jeg si.

    Da blir det, litt russisk nesten, (må man vel si).

    For jeg tror, at kundene bryr seg, et sted sola aldri skinner liksom, når det gjelder, nøyaktig hvilken kode, som disse rekene, skal slås inn på, i kassa.

    (For å si det sånn).

    Kundene husker nok da heller kiloprisen.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Og så sjekker de nok heller, (på kvitteringa), om den har blitt slått inn riktig.

    Istedet for, å liksom stå, over kassadama, for å prøve å se, om hu trykker, på akkurat de og de tall-knottene, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Så her må butikk-lederne, henge opp, en lapp, i kassa.

    Og på den lappen, må det stå, hvilken kode, som ferske reker, skal slås inn på, da.

    (For å si det sånn).

    Så den informasjonen.

    (Hvilken kode, som ferske reker, skal slåes inn på).

    Den hører hjemme, i kassa.

    Og ikke på pris-plakaten, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Jeg kan ikke huske, at jeg noen gang har sett, en Rema-butikk, med selvbetjenings-kasse.

    Men det er mulig, at Rema Teie, (fra Dagbladet-artikkelen), har noen sånne kasser.

    (Hvem vet).

    Og da er det kanskje greit, å prøve, å lære kunden PLU-koden, for ferske reker.

    (Allerede ute i butikken).

    Det er mulig.

    Men da viser nok dette, at det blir, en rolle-blanding, i butikkene, med disse selvbetjenings-kassene.

    (Vil jeg si).

    Kundene blir både kunder og butikk-folk, (må man vel nesten si).

    De må lære seg PLU-koder og å scanne strek-koden med riktig vinkel, osv.

    Og ikke slå feilslag, osv.

    Når en kasserer slår feilslag, så er det jo butikken sin feil.

    Men når en kasserer kan slå feil.

    Så kan jo en kunde slå feil og.

    Og da blir det kanskje, en juridisk gråsone.

    Er kunden da å regne, som ansatt, eller kunde/butikktyv, liksom?

    Hvis han skal regnes som ansatt, så må butikken si, at det er menneskelig, å gjøre feil.

    (For det sier de jo, hvis en kasserer, slår feil).

    Så kundene får altså, en dobbelt-rolle, (når de bruker selvbetjenings-kasser), vil jeg si.

    De blir både kunde og butikk-medarbeider, liksom.

    (Noe sånt).

    Så dette med selvbetjenings-kasser, var det kanskje, noe tull, å ‘hive inn’, i butikkene.

    (I forrige tiår).

    For da får kundene også, en slags ‘sjef’, som står, og skriker til dem, hvis de glemmer, å slå inn, en bærepose, (for eksempel), på riktig måte.

    For riktig måte, å slå inn bæreposer.

    Det varierer, fra kjede til kjede, og fra land til land, da.

    For å si det sånn.

    Så kundene burde kanskje, fått opplæring/kurs, i å bruke, disse selvbetjenings-kassene.

    (Noe sånt).

    Og hvorfor ikke ha standarder, som er like, i alle kjedene, (når det gjelder hvordan man slår inn bæreposer, for eksempel).

    Nei, det er kanskje vanskelig, å gjennomføre.

    (Siden at disse kjedene, er konkurrenter, liksom).

    Så kundene blir kanskje til slutt ‘surrete’, for det blir til slutt som, at de jobber, i mange butikk-kjeder, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Jeg har også spist russisk kaviar forresten, (på Kiel-ferja, i 1979 eller 1980).

    Og det var jo også, litt godt.

    Eller, det er ihvertfall, en kjent delikatesse.

    Og kreps har jeg også spist, (muligens på Pers hotell, eller noe sånt).

    Så det er mye sjømat, de kunne solgt mer av, i matbutikkene.

    Når det gjelder fersk mat.

    (Men om russisk kaviar, er fersk, eller ikke.

    Det kan man kanskje lure på).

    Nordmenn har jo ganske god råd, for tida.

    Så det er mulig, at vi burde hatt fler butikker, som solgte, litt mer ‘luksus-varer’, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Det her er min stesøster Christell, sin favoritt-snacks, (fra 80-tallet), sånn som jeg husker det

    christell sin favoritt

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/08/fler-mobilbilder_17.html

    PS.

    Jeg selv, syntes nok, at disse Potet Sticks-ene, (eller om de het Taffel Sticks, på 80-tallet), var litt for små.

    Sånn at det ble litt kronglete, å spise de.

    Og jeg syntes også, at smaken, (det var vel bare salt-smak, såvidt jeg husker), var litt tam.

    Og det var også sånn, (mener jeg å huske), at disse snacksene, var ganske fete.

    Sånn at det glinset, fra sølv-folien, inni snacks-posen, etter at man var ferdig, å spise, disse små potet-stengene.

    Så det var vel sånn, (mener jeg å huske), at man fikk en god del fett, (og muliges også krydder og/eller smuler), på hendene, av å spise disse.

    Så jeg foretrakk Maarud Potetskruer, (med paprika), på 80-tallet, (må jeg innrømme).

    (Også varierte jeg, med Maarud Bacongull, og mange andre typer snacks, (som oftest laget av Maarud), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var jo også sånn, at jeg var, en del, på språkreise, i England, om somrene, på andre halvdel, av 80-tallet.

    Og da fikk jeg sansen, for en type snacks, som het Hula Hoops BBQ Beef.

    Og etter at jeg hadde smakt de, så var ikke Potetskruer med paprika, det samme lenger, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Selv om jeg savnet Potetskruer med paprika, den første sommeren, som jeg var, i England, vel.

    Men så fant jeg disse Hula Hoops, i et supermarked, i/ved Weymouth, (var det vel), sommeren 1986, da.

    Og i Weymouth, så kjøpte jeg også tørr-ristede peanøtter, (som var krydret, med noe slags pikant krydder, som vel Maarud muligens kalte det).

    (Noe sånt).

    Og det var en type snacks, som var ny, på markedet, på den tida, som jeg flytta, til faren min i Svelvik, høsten 1979, (husker jeg).

    Og jeg husker, at min fars yngre bror Håkon, en gang spurte meg, om hva jeg syntes, om disse nye peanøttene.

    Og etter at jeg hadde svart.

    Så sa Håkon, at jeg bare sa det samme, som stod, i reklamen.

    (En reklame, som jeg hadde lest, i flere av bestemor Ågot sine ukeblader og/eller aviser, da.

    I ‘direktør-lounge-en’, til Strømm Trevare, liksom).

    Men sånne tørr-ristende peanøtter, (som ikke var så fete, noe reklamen vel skrøyt av), de syntes jeg også, at var ganske gode, da.

    (Selv om de var litt dyre, muligens).

    Så da Maarud Potetgull ‘plutselig’ dukket opp, i salt og pepper-smak.

    (På begynnelsen, av 80-tallet).

    Så var det litt morsomt, liksom.

    Men da fantes jo allerede de nevnte tørr-ristede peanøttene, (for eksempel).

    Samt Potetgull-slag, som jeg var vant med, fra 70-tallet, som paprika og ost og løk.

    Så det var egentlig ikke, som i Jugoslavia/Øst-blokken, i Norge, på 70/80-tallet, (vil jeg si).

    Det var litt å velge mellom, (av snacks), allerede på den tida.

    Og Maarud Potetgull, kom etterhvert også, i smaken meksikansk krydder vel, (rundt midten av 80-tallet).

    Og den var det litt smak i, (for å si det sånn).

    Så det var en del snacks-slag, å velge mellom, også på 80-tallet, (i Norge), vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Furuseth, (fra Geværkompaniet), husker visst også, det meksikanske potetgullet, (til Maarud), fra 80-tallet:

    furuseth husker også

    https://www.facebook.com/maarud.potetgull/posts/466033726764101

    PS 4.

    Når jeg kaller Christell, for min stesøster.

    Så er det kanskje litt feil.

    For hu er, i min fars, andre familie, (må man vel si).

    Mens jeg er i min fars første familie, da.

    (Noe sånt).

    Men egentlig, så er det mer komplisert.

    For jeg flytta jo tilbake, til min far, (i Svelvik).

    (Fra min mor, i Larvik).

    Så man kan kanskje si, at jeg var, i min fars, andre familie.

    (Da min far og jeg bodde sammen, i Hellinga 7B, (på Bergeråsen), fra 1979 til 1980).

    Og så fikk min far, sin tredje familie.

    Da han flytta ned, til Haldis Humblen, (også på Bergeråsen), våren 1980.

    Og dit flytta også, min søster Pia.

    Men hu var jo ikke, i min fars andre familie, (i Hellinga 7B), annet enn i noen få ferier/helger.

    Så min søster var i min fars første og tredje familie, da.

    Og jeg var i min fars første og andre familie.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.