Stikkord: Junior-NM på ski i 1993

Nå høres jeg kanskje litt ut som 10 Torp, (for å tulle litt).

Men da jeg var i militæret, så redda jeg faktisk junior-NM på ski.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hvordan kunne dette ha seg, at en vanlig menig, redda junior-NM på ski, lurer kanskje folk.

Jo, det var sånn, at meg selv, og 8-10 andre soldater, (muligens de som hadde gått handel og kontor, mistenker jeg), vi ble satt til å være i målområdet, under junior-NM, i langrenn, hvor det var med mange hundre deltagere da.

Og alle deltagerne, de hadde en bærepose, som de la fra seg, i startområdet, med tørt tøy oppi da.

Og disse posene, de ble fraktet, på snøscooter vel, (av Skjellum blant annet vel), og så måtte vi i målområdet, vi måtte henge opp disse bæreposene da, på noen knagger, eller egentlig spikre, som var spikret opp der da.

For junior-NM ble arrangert, av en ganske liten Hedmark-klubb, (tror jeg at de vel var), og Geværkompaniet skulle hjelpe til da.

Og det var ingen befal, i målområdet der.

Men en litt tafatt, (må man vel nesten kalle han), kar, fra arrangørklubben, var der da.

Han begynte å bable om at vi måtte slå inn 160 spikre, (eller noe), også måtte vi skrive 1 – 160 på de, og så 161 – 320, og sånn da.

(Noe sånt).

Men jeg stoppa det.

For jeg mente det, at det beste var å skrive 1 – 100.

Også bare hang vi for eksempel pose 342, på spiker nummer 42 da.

Så ble det et oversiktlig system.

Som funka effektivt da.

Og det trengte vi å ha, i målområdet der, for det dukka plutselig opp titalls skiløpere av gangen da, som ville ha de tørre klærne sine.

Og det var kanskje 700-800 skiløpere tilsammen, som dukka opp, i målområdet der, i løpet av en time eller to da.

Så vi hvis vi hadde hatt det systemet, som han fra arrangørklubben, ville ha der, når det gjaldt nummereringen, av de spikrene, så hadde det nok blitt totalt kaos, i målområdet der, er jeg redd.

For det var var såvidt at vi klarte å få unna de posene, når vi brukte mitt, enkle system der da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men noen poser ble borte da, og da hendte det, at for eksempel Skjellum kapret de slitne, små, (og ofte lyshårede), tenåringsjentene, som ikke hadde noe tørt tøy da.

Og lot dem låne feltjakka si, og kjørte av avgårde med dem, på snøscooteren da.

Uten at jeg vet hva som ble gjort, for å holde de her jentene varme.

(Men jeg har lurt på om det ble litt sex på noen av de her ‘snøscooter-samene’, i troppen da, eller hva man skal kalle dem).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Ei mørkhåret tenåringsjente, som var litt over snittet stor vel.

Og som posen til var borte da.

Hu var det ingen som hjalp, av disse ‘kavalerene’ da.

Men hu stod der, ved siden av faren sin, (som var en svær og myndig kar), da.

(Hvis det ikke var treneren hennes da).

I 15-20 minutter kanskje.

Men faren bare stod der, og lot dattera fryse da, (må man vel si).

Han burde vel ha latt henne få låne jakka si, eller noe, kanskje.

Men så ikke.

Faren bare stod der, og så stygt på meg, (vil jeg vel si).

Mens han ‘gnomen’, fra arrangørklubben, han satt bare og gjemte seg, bakerst i målområdet der da, (må man vel si).

Og ingen troppsbefal var i nærheten heller.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og før langrennsløperne dukka opp der da.

(Eller om det var innimellom konkurransene).

Så husker jeg det, at Bricen og de, de gikk for å varme seg, men skulte på meg vel.

(Noe sånt).

Så jeg ble bare stående der da.

Og fikk ikke varma meg da.

Så det er mulig at det var under junior-NM på ski, at jeg egentlig fikk den frostskaden, på øret, har jeg tenkt seinere.

Så sånn var kanskje det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

I starten, på jente-stafetten.

Så var jeg med, og holdt skiløperne tilbake, i startområdet.

Før starten gikk da.

Og jeg holdt liksom hu fra Kjelsås da, (husker jeg).

Noe jeg syntes var artig, siden jeg jo hadde gått på NHI, som lå like ved Kjelsås da, (det første året, som jeg gikk der).

Men jeg misforstod, for vi fikk beskjed, om å holde hånda på dem, (eller noe).

Og da begynte hu fra Kjelsås å skli litt bakover, i skisporet der da, (husker jeg).

For hu hadde så bra smørning, på skiene sine da.

Så hu fikk en dårlig start, på grunn av meg da, (må jeg si).

Og jeg husker at jeg så hu fra Kjelsås igjen, (hvis jeg husker det riktig), i målområdet der og.

Og hu kom ganske langt bak da.

Så det var vel litt min feil, hvis Kjelsås gjorde det dårlig, det året der da.

(Siden jeg misforstod litt, hvor mye trykk man skulle holde igjen skiløperne med, i starten der da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var forresten en gammel ‘ulk’, i arrangørklubben der, som sa til oss, at ‘det er lov å se, men ikke røre’, når det gjaldt de kvinnelige juniorløperne da, (før vi skulle gi de posene sine, i målområdet der vel).

Som de fleste av, var ganske slanke og spreke da, (må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Under de første dagene der, så var det bare trening, tror jeg.

Ihvertfall så husker jeg det, at Furuset, Berget og meg.

Vi hadde fått beskjed om å sitte, midt i løypa der, (av en eller annen grunn da).

Og vi lagde bål og sånn da, husker jeg.

(For det var ikke så mye vi skulle gjøre der egentlig da, tror jeg).

Og så hadde vi smurt oss brødskiver, med hvitost, i matpakkene våre.

(Var det vel).

Og så tok vi ut en magasinfjær, fra et av magasinene, til AG3-en.

Også grilla vi ostesmørbrød, over bålet da, (som vi klarte å lage der).

Så det var nesten som å være på skiløp, tror jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg lærte vel også å fyre opp bål, blant annet denne dagen, når jeg satt, langs skiløypa der, i junior-NM på ski, da.

For hvis man setter noen litt høye fliser, på ti centimeter kanskje.

Opp mot hverandre, som en indianer-tipi cirka.

Også legger noe papir og trefliser, under dene ‘tipi’-en liksom.

Og så tar noen større, tørre greiner og sånn, utafor den tipi-en igjen da.

Så kan det noen ganger hende, at det blir bål av det da, (tror jeg ihvertfall).

Så jeg tror jeg skulle klare å lagd bål, den dag i dag kanskje, ute i naturen, hvis jeg hadde hatt en lighter, (eller fyrstikker), og kanskje noe avispapir, eller matpapir, eller lignende da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På torsdagen, så var det Alexis igjen, og jeg ble veldig full, (mener jeg å huske).

Og på fredagen der, på junior-NM, på ski.

Så husker jeg at jeg var fyllesjuk da, og satt inni en sånn kafeteria der, og prøvde å få i meg noe mat eller noe sjokolade vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Jeg søkte litt på nettet nå, og fant ut det, at hu jeg tulla med, i den stafetten, (som var en fylkestafett, så jeg nå, det var sannsynligvis ei ved navn Monica Raaen-Iversen, fra Kjelsås, (som jeg sendte en Facebook-melding til, angående dette).

Og klubben(e), som arrangerte junior-NM på ski, i 1993, det var Rena/Hernes, så jeg et sted, på nettet.