 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sølvølkrus antagelig etter Didrik Galtrup
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Jul 29, 2009 at 3:42 AM | |
|
To: ORPO@thisted.dk | ||
| ||
Stikkord: Jylland
-
Jeg sendte en e-post til Thisted museum. Kanskje de er interessert i det sølvølkruset etter min mormor
Google Mail – Sølvølkrus antagelig etter Didrik Galtrup
-
Så langt klarer jeg å spore min mormor Ingeborg Ribsskog f. Heegaard sin familie. Så jeg kan ikke si at de er fra de meste kjente Gjedde-ne
PS.
Altså, så her langt klarer jeg å spore familien til bestemor Ingeborg, og de andre besteforeldrene mine på nettet.
(Jeg har ikke tatt med min farfars, Øivind Olsens, foreldre osv., fordi jeg vet ikke hva de heter, for å være ærlig.
Men tre av brødrene hans bodde på Holmsbu, på Bergstø, heter det der, like ved Drammensfjorden, rett ovenfor Bergeråsen omtrent, og en av brødrene til Øivind, lever enda, Idar muligens, heter han, noe sånt.
Han hadde også en bror som het Otto, husker jeg, som jeg arva noen kroner fra, i 2006, og hadde derfor råd til depositum, til den leiligheten jeg bor i nå.
Og jeg husker at min onkel Runar, Øivinds sønn, sa til min far, at de burde egle seg litt innpå brødrene til Øivind, for å opprettholde hevd i arven etter dem osv, siden de her var ungkarer.
Noe sånt sa onkelen min til faren min, på begynnelsen av 80-tallet, husker jeg.
Så sånn var det).
Men jeg kan altså ikke si, at forfedrene til bestemor Ingeborg, var fra de berømte Gjedde-slektene.
Min mormors tippoldefar, Anders Christensen Gjedde, han er den eldste av Gjeddene, som jeg klarer å spore fra min mormors slekt.
Og han var en bondesønn fra Handest ved Hobro på Jylland, som jobbet seg oppover, og fikk kjøpt en herregård, på Mors, og da hans kone, Ane Marie Galtrup døde, så fikk han også Højriis.
Men hvem som er foreldrene til han Anders Christensen Gjedde, det er jeg ikke sikker på.
Selv om faren antagelig het Christian da.
Men om dette er en av de berømte Gjedde-familiene, som var fra Skåne og Sverige og fra Møn i/ved Skjælland, nei det vet jeg ikke.
Men hvis jeg skal ta hensyn, til det min mormor sa, så sa hun at det var en veldig fin gammel adelsslekt, som var mye finere enn Løvenskiold og disse, som kom nordover senere.
Men om det er forbindelse til de to andre Gjedde-slektene, nei, det vet jeg ikke.
Men dette som jeg fant på internett, og som er i slektstreet, det stemmer ihvertfall med det kruset jeg fikk, i 2004, til min 34-årsdag, merkelig nok, som inneholdt et postkort med bilde av Højriis slott, og som det også var gravert inn bl.a. navnet Gedde på lokket av, og kruset innehold også en lapp, hvor det var datert til slutten av 1700-tallet.
Så det kruset kan ha vært i Galtrup-familiens eie først, også ble det i eie av Gjedde-familien senere, siden Gjeddene tok over Højriis, ved at hun Ane Marie Galtrup, ble inngift i Gjedde-familien, med han Anders Christensen Gjedde, som altså var en bondesønn, som jobbet seg oppover i samfunnet, ifølge Thisted museum:
-
StatCounter: Noen i Danmark søker på ‘”Anders Gjedde” holocaust’, på Google. Jøjje meg, det var litt av et søk. (In Norwegian)
PS.
Jeg vet ikke om det er forfaren min, Anders Gjedde Nyholm.
Jeg trodde han døde før krigen, så han hadde vel ikke noe med holocaust å gjøre, på noen måte vel.
Hm.
Jeg får sjekke når han døde igjen.
PS 2.
Her står det, at Anders Gjedde, hadde Højris slott, i Danmark, på 1800-tallet:
Højriis Slot
Fra Wikipedia, den frie encyklopædiHøjriis i midten af 1800-tallet, før den store ombygning
Højriis slot, 2005.
Højriis Slot (bliver også stavet Højris Slot) et et slot eller herregård ved Sallingsund på Mors ca. 7 km syd for Nykøbing. Højriis Slot er kendt tilbage fra middelalderen.
Den første kendte ejer var en ridder Johan Skarpenberg, som var en af Dronning Margrete 1.s betroede mænd. Han er nævnt i skriftlige kilder fra 1397 og ejede mange andre store gårde bl.a. Spøttrup i Salling. Han ligger begravet i Viborg Domkirke.
Højriis er i tidens løb ombygget flere gange. Dets nuværende arkitektur stammer fra 1859, da godsejer Galtrup Gjedde lod tårnet opføre. I 1865 ombyggede kammerherre C.A.L. Steensen Leth slottet med de karakteristiske takkede gavle.
I det 20. århundrede ramte herregårdenes nedgangstider Højriis hårdt, og allerede i slutningen af 1940’erne var det meste af slottet ubeboet, og det trefløjede bygningskompleks blev ramt af et omfattende forfald.
Siden 1994 har en omfattende restaurering fundet sted. Riddersalsfløj og havefløj er nu tætte, og omfattende skader i fundamenter og murværk er repareret. Senest er et stykke af nordfløjen retableret, tårnets murværk repareret og tårnuret sat i stand.
Højriis er privatejet og ikke fredet. Midlerne til restaurering samt vedligeholdelse af slot og park kommer fra turismen.
Højriis Gods er på 434 hektar.[redigér]Ejere af Højriis
(1397-1413) Johan Skarpenberg
(1413-1434) Børglum Kloster
(1434-1436) Thomas Pedersen
(1436-1440) Kjeld Pedersen
(1440-1465) Børglum Kloster
(1465-1490) Anders Nielsen Banner
(1490-1510) Erik Andersen Banner
(1510-1535) Erik Eriksen Banner
(1535-1555) Jens Thmosen Sehested
(1555-1579) Anne Maltesdatter Juel gift Sehested
(1579-1592) Malte Jensen Sehested
(1592-1612) Claus Maltesen Sehested
(1612-1636) Anne Nielsdatter Lykke gift Sehested
(1636-1657) Erik Juel
(1657-1664) Niels Benzon
(1664-1670) Mogens Iversen Kaas
(1670-1690) Poul von Klingenberg
(1690-1723) Poul von Klingenberg
(1723-1755) Ulrikka Augusta von Speckhan gift von Klingenberg
(1755) Poul von Klingenberg
(1755-1769) Frederik Hauch
(1769-1776) Albert Winding
(1776-1778) Frederik Hauch
(1778-1799) Didrik Galtrup
(1799-1812) Maren Nielsdatter Kortbech gift Galtrup
(1812-1836) Anders Gjedde
(1836-1863) Didrik Galtrup Gjedde
(1863-1865) Gertrud Kristine Nyborg gift Gjedde
(1865-1918) Carl Louis August Steensen-Leth
(1918-1922) C.M. Bay
(1922) Jysk Landhypotekforening
(1922) J.C. Breum
(1922-1924) Carl Jensen
(1924-1946) Alfred Jensen
(1946-1950) Enke Fru Grethe Jensen
(1950-1951) Marie Luise Clason gift von Schwerin
(1951-1990) Marie Luise Clason / Woldemar von Schwerin
(1990-1995) Vibeke von Schwerin / Iris von Schwerin
(1995-) Vibeke von Schwerin / Ib Smith
[redigér]Ekstern kilde/henvisningSlottes hjemmeside
http://da.wikipedia.org/wiki/Højriis_Slot
Han hadde sikkert det sølvkruset mitt han, som jeg fikk av bestemor Ingeborg, til 34 års dagen min, i 2004.
Det som det er bilde av øverst til høyre på bloggen nå, på det bildet med bestemor Ingeborg.
Inni det sølvkruset, så er det er sort-hvitt fotografi av Højris Slott, hvis jeg husker riktig.
Og bestemor Ingeborg sier også at kruset har stått på Højris.
Og man kan tyde ‘Gedde’, ble det vel skrevet, viste bestemor Ingeborg meg, at det navnet er gravert inn i kruset.
Flere av krusets eiere har gravert sitt navn inn i kruset.
Og det sølvkruset er fra 1700-tallet husker jeg, for noen har fått det datert, og det ligger en lapp i kruset hvor dette står.
Men at han Anders Gjedde skal ha hatt noe med holocaust å gjøre da, når han levde på 1800-tallet, på Mors i Jylland?
Det hørtes vel litt rart ut.
Men hvis han har drept noen jøder, eller andre, eller vært med på det, så får jeg si unnskyld på vegne av han da, for hva nå enn han har gjort, siden jeg har det ølkruset hans.
Så får vi håpe at det er i orden.
Så får vi se om det er mulig å finne ut noe mer om dette.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 3.
Her er et bilde jeg fant, av Højris Slott, hvor det sølvkruset har stått.
Det er kanskje mer som en herregård men.
Men men.
PS 4.
Jeg må være ærlig, og si, at det slottet er nok ikke så fint.
For jeg har søkt litt på nettet nå, og funnet ut forskjellige ting.
– Det er i delvis gotisk stil vel, ala Cunard Building i Liverpool som vel er i ny-gotisk stil.
– Slottet har en gifthave, (det er et omvisningsslott nå), og det har sikkert hatt gifthave tidligere og, så det er et hekseslott vel.
– Det tårnet, som jeg har lest ble bygget av en Gjedde, tror jeg, der står det ‘G’ ‘G’ ‘G’.
Eller er det 6 6 6 ?
Hvem vet.
I tårnet, som ble bygget på 1800-tallet, så er det et rom, og der står det et _rundt_ bord, ala det i Mandeville St., det på Bumper og det som bestemor Ingeborg har hjemme i stua i Nevlunghavn.
Det tårnet er nok noe Illuminati-greier, tror jeg.
Noe sånt.
Men men.
At de følte seg så overhøyet, at de måtte ha et tårn å sitte i, og lage plott da.
Noe sånt.
Men men, jeg får prøve å finne ut mer om det her senere.
Vi får se.
PS 5.
Ja, det var visst ikke 6 6 6 det stod, men ‘G’ ‘G’ noe, tror jeg.
Men jeg lastet bildet av slottet som var i linken ovenfor, fra dansk Wikipedia:
Så ser man at de har en sånn fin, gammeldags klokke, på det flotte, høye tårnet da.
Trodde jeg.
Ser det her ut som noe klokke?
Det ser ikke ut som romertall for meg ihvertfall.
Det er nok noe heksegreier.
Skal vi si at det en zodiac?
Noe sånn kabalistiske, ‘old school’ New Age-greier da, vil jeg tippe.
Noe sånt.
PS 6.
Her er Højris, sånn som det så ut, i 1861, stod det på dansk Wikipedia.
Da ble det kalt herregård, leste jeg i teksten fra Wiki Commons, som hører til bildet.
Her kan man se at Højris er stilrent, i en klassisk dansk stil kanskje?
Noe sånt.
Det ser ihvertfall mye finere ut, enn det gjør i våre dager, synes jeg:
Så spørsmålet er, hvem har tulla med Højris?
Det ølkruset jeg har, det er visst fra 1700-tallet, så de første som hadde ølkruset, var vel normale i huet, får man kanskje regne med.
Mens de som tulla med Højris, på 1800-tallet, nok ikke var så gode i hue.
Skal vi se om han Anders Gjedde går klar da:
(1812-1836) Anders Gjedde
(1836-1863) Didrik Galtrup Gjedde
(1863-1865) Gertrud Kristine Nyborg gift Gjedde
(1865-1918) Carl Louis August Steensen-Leth
(1918-1922) C.M. BayJa, han eide Højris, mens det fortsatt så normalt ut der.
Hm.
Jeg har lest om det greiene her før.
Men jeg tror jeg får ta og fortsette imorgen, eller noe, med å prøve å finne ut hvem som tulla med Højris.
Vi får se.
PS 7.
Ja, det stod jo på Wiki det:
Dets nuværende arkitektur stammer fra 1859, da godsejer Galtrup Gjedde lod tårnet opføre. I 1865 ombyggede kammerherre C.A.L. Steensen Leth slottet med de karakteristiske takkede gavle.
Men det 1859 stemmer nok ikke.
Fordi, det passer ikke med den teksten som var til bildet av Højris, som herregård, det svart-hvitt bildet ovenfor.
Skal jeg finne teksten:
(”’Højriis slot”’ in Mors Sønder Herred, Thisted Amt, Denmark Image by F. Richardt in ”Prospecter af danske Herregaarde” 1861 Category:Estates in Denmark
da:Højriis slot )
http://da.wikipedia.org/wiki/Fil:Højriis.jpg
Jo, det Wiki-artikkelen skriver kan stemme.
For det fotoet, i svart-hvitt, ble trykket i en bok, i 1861.
Men fotoet kan jo ha vært fra før 1861, men at det ble trykket senere.
Det er mulig.
Så vi får gå ut fra at det var Galtrup Gjedde som ødela Højris, ved å bygge det nevnte tårnet, pluss at også C.A.L. Steensen Leth, ødela Højris, ved å bygge sånne, ganske stygge vel, takkete påbygg, på toppen av veggene.
Men det kan ha vært at Leth ødela Højris, og skyldte på Galtrup Gjedde, angående det med tårnet.
Det er en fjern muliget ihvertfall.
Men vi får stole på Wikipedia.
Galtrup Gjedde, var noe heksemester, eller troll-kar, vil jeg tippe.
Noe sånt.
