Først så lurer jeg på om min mor, fikk henne til å hore med Tom Erik Oxholm (eller en lignende kar) på Østre Halsen (Mellomhagen) i 1977 og 1978.
Og så muligens med Egil ‘Tin-Tin’ Hansen, i Larvik sentrum, i 1978 og 1979.
(Noe jeg ganske nylig har blogget om).
På denne tida, så pleide hu også å ligge i samme seng (noen ganger) som min mor og stefar Arne Thomassen.
(Husker jeg).
Og så var Pia hestejente på Tagtvedt (Hovland gård).
Og så var hu kjent som same-hora Sava på Bergeråsen (døpt av de lave Myrberg-brødrene fra Finnmark) på første halvdel av 80-tallet.
Og så var hu felleshore i Svelvik (og Drammen) på andre halvdel av 80-tallet.
(Må man vel si).
Og hu var så muligens prostituert (sammen med Cecilie Hyde) i København, Amsterdam (og Torrevieja) sommeren 1989 (og sommeren 1990).
(Noe jeg har blogget om tidligere).
Og hu bodde hos min farmor Ågot, på Sand (sør for Svelvik) fra våren 1989 til sommeren 1991.
Og i 1990 eller 1991, så sa min farmor til meg, at hu ikke orka mer av all den flyinga til Pia.
Så Pia var veldig flyfille-aktig (på den tida) da.
(For å si det sånn).
Og så var hu en slags gardist-hore (hu trakk til Kongsgården på Bygdøy) fra sommeren 1991 til sommeren 1992 (da hu bodde i et Røyken-bofellesskap i Arups gate, i Gamlebyen).
Og så var hu negerhore, på utestedet Jollys (med Micael Aradom som en slags alfons og Sindre Finnes og ‘halve Afrika’ som kunder) fra sommeren 1992 til sommeren 1993, da hu bodde sammen med to venninner (som levde som Kristiania-bohemen) i Christies gate (på Øvre Grunerløkka)).
Og hu kjente alle gangsterne mellom Christies gate og Youngstorget (eller ihvertfall i Storgata) på midten av 90-tallet.
(Kunne det virke som).
Og i 1989, så kjøpte Pia (og Cecilie Hyde) hasj, fra Taliban/Al Qaida (noen pakistanske forretningsfolk) i Drammen (Tollbugata) og Blitz i Oslo.
Og etterhvert så røkte Pia hasj, som om det var tyggegummi-sigaretter.
(For å si det sånn).
Hu var med Monica Lyngstad, og selge hasj, på Nedre Grunerløkka (de ble kasta ut av en pub) vinteren 1993 (var det vel).
Christiana-bohemen hadde forresten som et slags motto, at de solgte hvem som helst, til hvem som helst, for noen sølvpenger, liksom.
(Sånn som jeg har forstått det).
Så Pia er veldig dekadent og simpel/svikefull.
(Må man vel si).
Hu ble samboer (eller ihvertfall kjæreste) med Keyton fra Somalia (og to-tre av hans kamerater) fra 1993 til 1994 (var det vel).
Og med muslimen Negib fra Etiopia (som muligens er bifil, kan det se ut som, fra en ‘Bokhylla-artikkel’) fra cirka 1996 til dags dato vel (selv om min yngre halvbror Axel (som også kaller seg bohem) sa i 2017, at Pia hadde fått seg en ‘ny neger’).
Og hu fikk en mulatt-sønn ved navn Daniel (som hu muligens har latt Negib misbruke, siden at Pia sov på sofaen i Tromsøgata mens Negib og Daniel visst delte soverommet) sommeren 1995.
Og gudene vet hva Pia gjør, med Downs-folk osv., nå som hu jobber (visstnok som sekretær) i Norsk Forbund for Utviklingshemmede.
(For å si det sånn).
Og hu skrøyt også av (i romjula 1989) at hu nok hadde hatt mest ONS (eller korte forhold/tilfeldig sex) i slekta.
(Noe sånt).
Og dette (at hu liksom var en kjempestor rundbrenner) sa hu, med en slags ‘Hitler/djevel-tone’.
(Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Pia var også ‘soldat-hore’ i Stavern, sommeren 1988 (var det vel).
(Mener jeg å huske).
Vi besøkte vår mormor Ingeborg (som bodde i Stavern fra midten av 80-tallet til midten av 90-tallet).
Og da nærmest sendte Ingeborg oss (fra før vi ble myndige) til et utested ved havna (marinaen) i Stavern.
Og da var det sånn, at en gang som min tidligere klassekamerat Ole Christian Skjelsbekk dukka opp, på det nevnte utestedet (på vei hjem fra en båt-ferie til Kragerø/Sørlandet).
Så stakk Pia av med en soldat (jeg lurer på om det var Luftforsvarets befalskole, som holdt til i Stavern, på den tida).
Og etter det, så har hu hatt munn-herpes.
Fortalte hu meg (i Tromsøgata) rundt årtusenskiftet.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Pia var også groupie for Berger-bandet Ingenting.
(Eller ihvertfall for vokalist Kenneth Nerby).
På en slalomtur, til Hemsedal.
(Arrangert av Berger IL og/eller Berger Alpinklubb).
En gang på 80-tallet.
(For alt hva jeg vet.
Så kan dette ha vært i 1982, 1983, 1984, 1985, 1986, 1987 eller 1988.
For Pia bodde på den tida, hos min fars samboer Haldis Humblen (i Havnehagen) på Bergeråsen.
Hvor min far også bodde (disse tvang meg til å bo aleine (fra jeg var ni år) i to andre Bergeråsen-boliger (i Hellinga 7B (fra 1980 til 1981) og i Leirfaret 4B (fra 1981 til 1988/1989)).
Og jeg spilte fotball for Berger IL (fra 1980 til 1986, var det vel)
Og jeg kunne til nød gå et skirenn (Onsdalsløpet) arrangert av Berger IL (noe jeg gjorde en gang vinteren 1979/1980).
Men slalom var jeg ikke med på.
Hverken min mor eller far, stod på slalom.
(Såvidt meg bekjent).
Og jeg stod aldri på slalom, før etter at jeg flytta til Oslo (for å studere på NHI) høsten 1989.
Da dro Lene Kneppen og Knut A. G. Hauge meg med (sammen med resten av OBS Triaden) på en slalomtur til Norefjell, vinteren 1991, var det vel).
Slalom-interessen var noe Pia hadde, fra sine stesøsken (Haldis sine unger) Jan Snoghøj og Christell Humblen.
Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det som skjedde, da min lillesøster Pia, flytta til Bergeråsen (fra min mor på Tagvedt).
(Våren/sommeren 1982).
Det var at Pia stjal Christell fra meg.
(Må man vel si).
Og Christell stjal Pia fra meg.
(Noe sånt).
For disse ble som erteris, da.
(Som folk sier).
Og de delte også seng/soverom.
Fra 1982 til 1984 eller 1985.
(Noe sånt).
Så jeg mista både Pia og Christell (må man vel si) i 1982.
(Da Pia rømte/flytta, til Haldis, Christell, Jan og min far.
Og det var sånn at jeg kjeda meg litt på tilbakereisen.
(Jeg skulle egentlig fått 300 fra Nettbonus.no (som visst er drevet av en sørlending).
Men de pengene dukka ikke opp.
Av en eller annen grunn).
Og så tenkte jeg på noe som skjedde i Larvik, på 70-tallet.
Det var sånn (som jeg har skrevet om tidligere) at jeg bodde på Berger, til jeg var tre år.
Og så skilte min mor seg fra min far.
Og hu dro med min lillesøster Pia og meg til Vestmarka (utafor Larvik).
Og så møtte min mor en nordlending ved navn Arne Thomassen.
Og mye på grunn av han, så flytta vi så til Østre Halsen, Brunlanes og Mellomhagen/Gloppe.
(Og vi bodde også noen måneder i Skreppestad-blokkene.
Mens Arne Thomassen pussa opp i Mellomhagen.
For å si det sånn).
Og så var det sånn, at Arne Thomassen vel gikk konkurs.
Ihvertfall så kjøpte min morfar Johannes, et gammelt hus (med hage) i Larvik sentrum (Jegersborggate 16) til min mor.
Og vi flytta inn der våren 1978.
Og så sa min mor, at jeg skulle lære min lillesøster Pia å sykle.
(Midt i Larvik sentrum).
Og vi endte opp (den andre dagen) oppe ved Larvik sykehus/sykehjem.
Og noen gutter (som også hadde sykler) flokka seg rundt oss.
Og vi ble (mer eller mindre motvillig) kjent med disse gateguttene (eller hva man skal kalle de).
Og jeg begynte å henge med disse.
(Noe Pia også noen ganger gjorde).
Og disse gateguttene (eller hva man skal kalle de) pleide å spille fotball, på en liten hage/park-flekk, som lå, utafor en lang blokk (Greveveien 9A-C) som lå ovenfor sykehuset/sykehjemmet.
(Ett steinkast unna der Pia og jeg først møtte disse.
For å si det sånn).
Og en gang så var det sånn.
(Noe jeg muligens har skrevet om i ‘Min Bok’).
At midt i fotballsparkinga, så var det sånn, at en kar (som muligens kan ha vært kameraten til Ambjørnsen, for alt hva jeg vet) plutselig begynte å rope, ned til oss, fra en balkong (eller om det var en veranda).
‘Masse tomflaskær hær guttær’, ropte han.
(Noe sånt).
Og guttane gikk opp i blokka to og to.
(Var det vel).
Men jeg hadde en slags radar, som sa til meg, at jeg kanskje burde være litt skeptisk.
For dette virka litt svett.
For det første, å gå inn i leiligheten til en fremmed kar (som tydeligvis drakk mye øl/brus).
Det var kanskje ikke det lureste.
Og jeg hadde bare bodd i Larvik sentrum noen måneder.
Så jeg hadde vel ikke akkurat førsteretten liksom, til disse tomflaskene.
(Man måtte vel si at dette var tomflaskene til de som hadde bodd der hele livet.
Noe sånt).
Jeg så ihvertfall for meg, at det kunne bli krangling om hvem som skulle få de og de tomflaskene.
Så dette orka/gadd jeg ikke.
(Må jeg innrømme).
Men etterhvert, så ble det sånn.
At det var for det meste Frode Kølner, Jarle Kristiansen og meg, som spilte fotball der.
Og på den tida, så ble det til, at jeg stod mye i mål.
(Husker jeg).
Og vi spilte bare mot ett mål.
(Sånn som jeg husker det).
Så det er mulig, at cirka halve gategutt-gjengen (inkludert Egil ‘Tin-Tin’ Hansen) ble med i en slags pedo-gjeng.
(Eller hva det kan ha vært).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her (eller i en av nabo-leilighetene) bodde kameraten til Ambjørnsen (sånn som jeg husker det):
PS 2.
Han som bodde her (må det vel ha vært) hadde noe sånt som ti fotballer i boden (for jeg drista meg til å spørre om jeg kunne få fotballen min (en bursdaggave som jeg fikk i Kristiansand sommeren 1979) tilbake, husker jeg):
PS 3.
Mer om det med Nettbonus.no:
PS 4.
Da jeg var på Vippetangen (på tirsdag).
Så sjekka jeg noe på mobilen.
Så stod det: ‘Fikk ikke plass i pakkeboks’.
Og det var en pakke fra IKEA, som veide ganske mange kilo.
(For jeg fikk en mail fra IKEA om.
At jeg fikk 200 i rabatt, hvis jeg handla for mer enn 1000 kroner).
Og da bestilte jeg blant annet et _lite_ Lack-bord.
Nettopp fordi at pakken skulle få plass i pakkeboksen.
(For da jeg prøvde å bestille et _vanlig_ Lack-bord (som jeg fikk min far til å kjøpe to av (han ville absolutt til IKEA Slependen, to ganger) til leiligheten ‘min’ i Leirfaret (på Bergeråsen) på 80-tallet).
Så kom ikke ‘pakkeboks’ opp som leverings-alternativ).
Så når jeg kom hjem fra Danmark.
Så måtte jeg gå ned på Rema Signaturgården (som har post i butikk) for å hente pakka.
Og jeg prøvde å klage til hu vietnamesiske i posten der (etter å ha blitt gått ned av en skjeggete Rema-ansatt).
Men hu sa bare at pakke var for stor.
Jeg sa at den skulle få plass i pakkeboks ifølge IKEA.
Men da svarte hu ikke noe.
Og da jeg gikk inn på Rema, så var det ingen i posten.
Det var ei kjærring som stod og fikla med mobilen, på sida av post-luka.
Så jeg trykte på en ringe-knapp de har der.
Og da gikk han skjeggete Rema-lederen meg rett ned (eller snitta meg) må jeg si.
Så det ble som en ‘nær homo-opplevelse’ (som folk sa før).
Så det var ekkelt (må jeg si).
Og Posten tuller ofte sånn.
Sist var det en pakke fra AliXpress som jeg bestilte sånn og sånn, for at den skulle få plass i postkassa.
Men da satt postmannen pakka utafor døra.
Og det vare bare flaks at jeg så det, før noen rappa den pakka.
(Må jeg si).
Så jeg har nå også begynt å bestille fra Shein.
(Når jeg handler tannbørste-hoder, osv.).
For Shein har ikke inngått en like ‘åndssvak’ avtale med Posten.
AliXpress har visst inngått en avtale om, at ‘dritten’ dems _aldri_ skal til post i butikk.
Den skal enten i postkassa eller utafor døra.
Mens når det gjelder Shein, så kan man velge (i Posten sin app) å få varene på Rema istedet.
(For det er uting, at varene står (som fristelser for kriminelle) utafor døra ens, vil jeg si.
Hvis kriminelle begynner å se sånt (at det står pakker utafor døra) så tenker de kanskje også på andre kriminelle ting, rundt min bolig.
Har jeg tenkt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Nå kom pengene fra Nettbonus.no (cirka en uke forsinka):
PS 6.
Det med Nettbonus.no er egentlig litt lugubert.
(Må man vel si).
Noen ganger er det sånn, at man kan kjøpe gratis-abonnement (på lydbøker for eksempel) og så får man likevel bonus.
Men mye av de pengene jeg har fått i bonus-utbetalinger.
Det har vært på grunn av, at jeg har prøvd å kvitte meg med Pluss Mobil (etter at de tukla med data-bruk-statistikken, mens jeg var på et København-cruise (noe jeg har blogga om)).
Og når jeg da prøver å bytte, til for eksempel One Call.
Så kommer det en velkomst-mail.
Og så en ny mail, om at kredittsjekken gikk dårlig (på grunn av at Nav tuller når de skal betale mine strøm-regninger (noe jeg også har blogga om)).
Og så får ikke jeg ikke bytta mobil-abonnement.
Men jeg får likevel bonus-poeng/penger.
(Ihvertfall som regel).
Og siden at jeg må ha på kredittsperre (til vanlig).
(Siden at noen nett-troll bestiller masse ‘dritt’ i mitt navn (på nettet) fra firmaer med dårlige rutiner.
Noe jeg har blogget om).
Så tester jeg da som regel, å bestille, en gang til, med kredittsperrene (hos Dun & Bradstreet og Experian) slått av.
(Noe som er litt heft.
For jeg må da logge meg inn både hos Experian og Dun & Bradstreet.
Og så vente en times tid.
Før jeg prøver å bestille på nytt).
Og da skjer som regel det samme.
(At jeg først får en velkomst-mail.
Og så en avslag-mail).
Og da får jeg også bonus-poeng/penger, for bestilling #2 (som regel).
Og disse pengene kommer kanskje fra firmaene sine markedsførings-budsjetter.
Så de er kanskje ikke så nøye med (hvis de har mye igjen på budsjettet) om de betaler ut for mye bonus, til noen.
(Hva vet jeg).
Men litt lugubert blir det likevel (må man vel si).
At jeg noen ganger får bonus, selv om jeg ikke får lov å kjøpe de aktuelle tjenestene/abonnementene.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det var vel forresten sånn.
At de nevnte gateguttene (Jarle og Frode og de).
(Som jeg tidligere har kalt: ‘Rønningen-gjengen’.
På bloggen).
De redda (mer eller mindre) Pia og meg, fra en gutt (som muligens het Olav eller noe) som var et par år eldre, enn meg.
Olav (eller hva han het) ‘elga’ nemlig på meg/oss, før de andre folka.
(Sånn som jeg husker det).
Og han Olav (eller hva han het) bodde opp mot Nanset (på den andre sida av Nansetgata).
Og min mor mente etterhvert (når han Olav dukka opp på døra vår, selv om jeg egentlig ikke kjente han).
At jeg måtte være med han Olav (eller hva han het) på noe som het Triangelguttene (eller noe lignende).
Som var en gutteklubb, som holdt til, i et bedehus, som ligger, nederst i Herregårdsbakken.
Og der var det sånn, at noen tenåringer (som var ledere) talte i tunger, osv.
Så det var sånn, at jeg bare ble med dit, når han Olav kom på døra vår (og min mor sa at jeg måtte bli med).
Olav og Frode Kølner hadde forresten like sykler.
(Sånn som jeg husker det).
Blå DBS-sykler (eller om de het Diamant-sykler, eller noe lignende) som var litt mer gammeldagse, enn den Apache-sykkelen, som jeg fikk av min morfar (jeg var ikke med i butikken) på den tida vi flytta til Larvik sentrum (våren 1978).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Det at min mor fikk et hus i Larvik sentrum, av min morfar Johannes, våren 1978.
Og at jeg (på den samme tida) fikk en Apache-sykkel.
(Også av min morfar).
Og at det var min morfar, som henta min mor på sykehuset (i Sandefjord, selv om min morfar mente at det var i Tønsberg) etter at hu hadde født min yngre halvbror Axel Nicolai Johannes (i november 1978).
Det kan kanskje tyde på, at det var min morfar, som var far til Axel.
Vi var på en hyttetur (til Telemark) sammen med min mors foreldre, i påsken (eller om det var i vinterferien) i 1978.
(Noe sånt).
Og da var ikke Arne Thomassen med.
(Husker jeg).
Og etter at vi hadde kjørt en par timer, på veien hjem igjen.
Så stoppa vi på den bensinstasjonen, som ligger mellom herregården og togstasjonen, i Larvik.
Og da måtte jeg på do.
Og så fikk jeg en femtiøring (var det vel) av min mor.
Og når jeg la på den, og åpna døra.
Så var det sånn, at min mormor Ingeborg satt på doen der.
(Hu hadde ikke låst døra.
For å si det sånn).
Så når hu tulla sånn,
(Eller hva man skal kalle det).
Så var det kanskje noe som hadde skjedd.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Etter at de ble kjent med han ‘kameraten til Ambjørnsen’.
Så var det vel sånn, at Tin-Tin og de ofte heller ville leke politi og røver.
Eller cowboy og indianer.
(Enn å spille fotball).
Og jeg mener sånn halvveis å huske, at det noen ganger ble litt rart, når de kidnappa Pia.
(Nede i kjelleren.
Under den lange Greveveien-blokka).
Så det er mulig at Tin-Tin og de, ble sodomert (eller noe lignende) av han ‘kameraten til Ambjørnsen’.
Og så prøvde de muligens å tåkelegge dette.
Ved å gjøre noe lignende mot Pia.
Og min mor var veldig gammeldags.
Så å prate om noe sånt.
Det kunne man bare glemme.
(For å si det sånn).
Så jeg var ikke helt med (men kun opptatt av å ikke bli fanget selv) når dette skjedde.