johncons

Stikkord: Karianne Kynbråten

  • Min Bok 10 – Kapittel 23

    Det var også sånn, på Arvato.

    At en dag, som jeg spurte, hu Sophie Linvall Johnsson, om det gikk bra med henne, (eller noe i den duren).

    Så svarte hu, at det ikke gikk så bra, (husker jeg).

    For på forsiden, på de britiske dagsavisene, (som hu hadde sett, mens hu gikk, til jobben), så hadde det stått: ‘Sack the Swede’.

    (Noe sånt).

    Og det var om Englands daværende landslagssjef Sven Göran Eriksson.

    Som vel da, hadde tapt, en viktig kvalifiseringskamp, før fotball-VM, i 2006.

    (Noe sånt).

    Og de forsidene, likte ikke hu Sophie Linvall Johnsson, så bra, da.

    (Sånn som jeg forstod det).

    For da følte hu seg ikke, så velkommen, (som svensk statsborger), i England, da.

    (Hvis jeg forstod det riktig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som Arvato-Team Leader Marianne Høksaas og jeg, gikk gjennom Liverpool sentrum, (av en eller annen grunn), på vei til jobben, (var det vel).

    Jeg hadde kanskje møtt Marianne Høksaas, i ‘hovedgata’ Church Street/Lord Street, før jeg skulle på jobb, klokka 12, (det vil si at jeg skulle jobbe seinvakt), en dag.

    (Noe sånt).

    Og da forklarte Marianne Høksaas det.

    (Som ‘lyn fra klar himmel’, (eller utenom sammenhengen), må man vel si).

    At når hu gikk til jobben, så pleide hu, å se på, en klokke.

    (Muligens klokka, på the Liver Building.

    Som var nabobygget til the Cunard Building, (hvor Arvato holdt til)).

    For å se, om hu rakk jobben, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (på Arvato).

    At Stinne Ingersvang, (fra Danmark), en gang, kom på jobb, med ‘skinhead-sveis’.

    (Noe hu prata litt, med noen andre Arvato-damer om, vel).

    Og jeg spurte henne, (mens hu satt, på den andre siden, av et skrivebord, for meg), om hva som hadde skjedd.

    (Siden at jeg er kvart dansk, så syntes jeg vel, at jeg måtte spørre).

    Og Stinne Ingersvang forklarte, at ei britisk frisørdame, (var det vel), hadde klippet håret hennes, helt skakt.

    (Noe sånt).

    Og så hadde Stinne Ingersvang, bare sagt, at de skulle klippe bort alt håret hennes, da.

    (For hu ble så misfornøyd, med den nye sveisen sin, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Stinne Ingersvang kom også en gang, på jobb, med en liten, (og sexy), sykepleier-uniform, (husker jeg).

    (Den uniformen, så ut som noe, som ei ung studinne, kunne ha brukt, på et karneval, (eller på en kul/kinky nattklubb), eller noe sånt).

    Som hu visste frem, til kollegene sine, (på Arvato).

    (Ikke så lenge før, at hu skulle slutte, (på Arvato), var det vel).

    Og det var visst fordi, at hu gikk, på en sykepleier-høyskole, (eller noe i den duren).

    (Selv om jeg fikk med meg helt, hvordan dette hang sammen, må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en gang, så satt jeg, like ved Stinne Ingersvang, (på Arvato).

    Og da aktiverte hu, for en danske, som prata så høyt, at jeg kunne høre, (eller ihvertfall forstå), hva som ble sagt.

    Og Stinne Ingersvang forklarte, at produkt-aktiveringa holdt til, i Nord-England.

    (Noe sånt).

    Og så spurte dansken, om hvordan det var, i Nord-England.

    (Noe sånt).

    ‘Her er det vådt og koldt’, svarte Stine Ingersvang.

    (Noe sånt).

    Og da, sa dansken, at hu heller dra tilbake, til Danmark igjen, (hvis det var så ille, i Nord-England).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var ikke bare, hu Melissa M’Betsa, som pleide å vise fram, sine ‘private’ deler, (til meg), i England.

    Sophie Linvall Johnsson, satt en gang, (som jeg satt ved siden av henne), og viste fram armhulen sin, til meg, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (på Arvato), at Karianne Kynbråten, en gang, fortalte meg, at det gikk an, å spise lunsj, på en kafe/kantine, som holdt til, inne i the Liver Building, (et eller annet sted).

    Men dit ble det aldri til, at jeg gikk, (for å spise), husker jeg.

    Selv om det hendte, noen ganger, at jeg gikk, for å kjøpe, en sandwich, i ferje-terminalen, like ved.

    (Hvor den berømte Mersey-ferjen, (som i sangen: ‘Ferry cross the Mersey’), vel gikk fra.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (ihvertfall en stund), på Arvato.

    At vi ble fortalt, at vi burde/kunne, spise lunsj, i kjelleren, i the Cunard Building.

    Og da, så måtte vi gå forbi, masse lager-boder, (av tre), sånn som jeg husker det.

    (For å komme fram, til kantina).

    Og dette var muligens lager-boder, som var, fra Cunard-rederiet sin tid.

    (Har jeg seinere tenkt, ihvertfall).

    For Cunard-rederiet, (som blant annet kjøpte opp rederiet, som hadde eiet Titanic, (etter at det skipet sank)).

    De leide muligens ut lagerboder, til folk, som skulle reise, til Amerika, (med deres dampskip), da.

    (Har jeg lurt på, ihvertfall).

    Og det var jo litt artig, (i såfall), å kunne få se, litt av historien, rundt de gamle Amerika-båtene osv., da.

    Selv om det nesten, var litt skummelt, (noen ganger), å gå, i de ganske lange korridorene osv., i kjelleren, i the Cunard Building.

    Og en gang, som jeg gikk, opp fra kantina, så var det noen briter, som jobba, i et firma, som leide, i en annen del, av the Cunard Building, (enn Arvato), som smelte igjen en dør, rett foran meg.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og jeg husker også, at disse kommenterte om, at jeg kom gående, rett bak dem, (eller noe i den duren), da.

    Men det var jo fordi, at vi hadde, felles kantine, med disse folka, vel.

    Og fordi, at jeg nettopp, var ferdig, med lunsj-pausen min, da.

    (Noe sånt).

    Og at jeg derfor, gikk gjennom, de ganske lange gangene og opp noen trapper osv., (i the Cunard Building), da.

    (For å si det sånn).

    Så det var jo nesten, som en sånn skrekkfilm, (som jeg en gang så sammen, med min stesøster Christell osv., var det vel), om et stort bygg, som det ikke var mulig, å komme ut fra.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.       

  • Min Bok 10 – Kapittel 20

    Det var også sånn, på Arvato MSPA.

    At min kollega Karianne Kynbråten.

    (Som jeg seinere så, på TV, mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool.

    Da hu ble intervjuet, av BBC, på TV-programmet: ‘Match of the Day’.

    I forbindelse med at Liverpool FC. muligens skulle få arabiske eiere.

    Og britene da lurte på, om ikke noen norske ‘olje-rikinger’, også var interesserte i, å kjøpe fotball-klubben.

    Noe sånt).

    Hu ville en gang, (av en eller annen grunn), ha meg med ut, på byen, sammen med masse norske Liverpool-supportere, (husker jeg).

    (Karianne Kybråten var lidenskapelig Liverpool-supporter.

    Og hu hadde vært, på mange bortekamper, med Liverpool, over hele England/Europa/Verden, (mener jeg å huske, at hu en gang fortalte, på jobben).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Karianne Kynbråten visste vel, at jeg holdt, med Everton.

    Så hvorfor hu dro meg med ut, på denne ‘Liverpool-kvelden’.

    Det veit jeg ikke.

    Men jeg ble likevel med, (av en eller annen grunn da), husker jeg.

    Og jeg tok en taxi, (fra Mandeville Street/Walton), til en pub, i Liverpool sentrum, (muligens Penny Farthing), husker jeg.

    Hvor jeg møtte Karianne Kynbråten og broren hennes, (blant annet), var det vel.

    (Og det var også, ei ung brunette der, fra Hamar, og hennes britiske far, (mener jeg å huske).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at vi hadde tatt, en halvliter eller to, på den nevnte puben.

    Så dro vi, til en kina-restaurant, som lå, i en sidegate, til Matthew Street, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Og der drakk vi mer, og spiste middag, da.

    Og jeg fikk som for-rett, (eller om det var etter-rett), en kjempe-porsjon, med kyllingvinger, (som jeg vel ikke hadde bestilt), husker jeg.

    Og det var også en middelaldrende norsk Liverpool-supporter der, (husker jeg), som klagde på, at det var så slitsomt, å gå, på Liverpool-kamper.

    For man måtte reise seg, hele tida, (for å ‘heie’ da), sa han.

    (Noe sånt).

    Og sånn huska jeg, at det også hadde vært, på den Champions League-kvalifiserings-kampen, mellom Everton og Villa Real, som jeg hadde sett, på Goodison, noen uker/måneder, før det her.

    (Men det nevnte jeg vel ikke, tror jeg).

    Og hu unge Hamar-brunetta, (hu var vel i atten års-alderen, eller noe sånt), sin far, ville at han og jeg, skulle ‘klinke’, med glassene våre, (husker jeg).

    (Han sa: ‘You have to clinck’.

    Noe sånt).

    Men jeg syntes vel, at det holdt, å si: ‘Skål’, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter dette, så dro Karianne Kynbråten meg med, på en pub, (også i nærheten av Matthew Street vel), hvor hu møtte, en hel gjeng, med norske Liverpool-supportere.

    (Dette var noen svære døler eller bygde-karer, (i 30-åra), eller noe i den duren

    Noe sånt).

    Og en av disse, (som muligens hadde hatt, et forhold, til Karianne Kynbråten, kunne det kanskje virke som), kalte meg, for: ‘Skjeggape’, (i fylla), mener jeg å huske.

    (Siden at jeg hadde helskjegg, fra våren 2005, (da jeg bodde, på Løvås).

    Og fram til på begynnelsen av 2006, (var det vel)).

    Men jeg roa det ned liksom, siden at dette var, en stor og sammensveiset gjeng, med norske Liverpool-supportere, da.

    (Og de likte vel heller ikke det, at jeg holdt, med Everton, (tror jeg).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Karianne Kynbråten dreiv ‘hele tida’, (denne ‘party-kvelden’), med å kjøpe billetter, (for sine norske med-Liverpool-supportere), på svartebørsen, (ved å ringe osv. da), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så Karianne Kynbråten hadde, et stort nettverk, i Hedmark, (hvor hu var fra), og også i England, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde gått forbi, den kina-restauranten, sammen med Karianne Kynbråten.

    En gang, som vi gikk sammen, gjennom Liverpool sentrum, etter jobb, (husker jeg).

    Så det var vel derfor, at det ble til, at jeg var med, på denne ‘middags-kvelden’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter dette, så dro hele gjengen, til en kjent irsk pub, som het: ‘Flanagan’s Apple’, i Matthew Street.

    Og der, så drakk jeg enda mer da, (husker jeg).

    Men jeg syntes nok, at det ble, litt kjedelig der.

    (Selv om jeg ble, rimelig full, husker jeg).

    Og da de stengte, så gikk jeg vel, en tur, gjennom det andre ‘party-distriktet’, i Liverpool.

    (Et området som heter Concert Square.

    Som ligger oppover mot ‘universitets-området’, da.

    Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.      

    PS.

    Den norske Liverpool-supporter-gjengen, som Karianne Kynbråten dro meg med, for å møte, (av en eller annen grunn).

    (Som jeg skrev om ovenfor).

    De var litt, som en eldre versjon, av Stompa & Co., (må man vel si).

    Så de virka rimelig norske da, (må man vel si).

    Så de var kanskje, fra Lillehammer, (eller noe sånt), tenker jeg nå.

    (Hvor min morfar Johannes Ribsskog, jo jobba, som kontorsjef, (i tidligere Faaberg kommune), i sin tid.

    Før han ble rådmann, i Hadsel kommune, (i Vesterålen, i Nord-Norge), rundt midten, av 50-tallet.

    Noe sånt).

    Og denne fotball-gjengen, (som Karianne Kynbråten muligens ‘dealet’ billetter med, eller noe i den duren).

    De virka ganske tøffe da, (må man vel si).

    Så det er mulig, at de var, noen slags hooligans.

    Hva vet jeg.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.


    Men men.

    PS 2.


    Han britiske musiker-kjæresten, til Vivian Steinsland.

    (Som jeg nevnte, i det forrige kapittelet).

    Han ligna vel forresten litt, på lillebroren, til ‘Dverge-Lene’, fra Matland/OBS Triaden.

    (Hun som var samboer med Knut A. G. Hauge, (som også jobba, på Matland/OBS Triaden).

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).

    For han britiske musikeren og lillebroren til ‘Dverge-Lene’.

    De hadde begge, blond ‘hårspray-frisyre’, da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men det kan også være, at han blonde musiker-vennen, til Vivian Steinsland, (som jobbet, som Arvato MSPA Team Leader).

    Bare var, en musiker-kollega, av henne.

    (Fra LIPA, for eksempel).

    Og at disse jobbet sammen, med musikk-prosjekter, på fritida.

    Og at det var grunnen til, at han britiske musikeren, dukka opp, på Arvato, ‘hele tida’, da.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 10 – Kapittel 9

    Steven hadde også, en ‘snickers-pistol’, liggende oppå kjøleskapet, (i Mandeville Street), husker jeg.

    Steven fortalte, at dette var et plombert våpen.

    Som han hadde fått noen, til å borre ut, (eller hva det heter), for han.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Steven pleide også, å stå, på kjøkkenet, i mange timer, (må man vel si), på søndagene, (husker jeg).

    Da pleide han, å lage, en slags suppe, (hvis jeg forstod det riktig), som bestod, av mange forskjellige grønnsaker.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som jeg tok bussen, (en dag, som jeg hadde fri, fra Arvato), til Everton Valley, (heter det vel), for å begynne, å trene, (på Lifestyles Gym der).

    (For jeg var så anspent, (på den her tida).

    Like før jul, i 2005, var det vel.

    At jeg ønsket, å begynne, å trene igjen da, (husker jeg)).

    Så møtte jeg Steven og Janine, som var ute, og handla mat, på en matbutikk, (muligens Iceland), like ved Lifestyles.

    (Så de gikk, rimelig langt, for å handle, da.

    Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På Lifestyles, (i/ved Everton Valley), så var det sånn, at jeg måtte ha, en ‘induction’, (sa de vel), for å begynne, å trene.

    Så derfor, så dro jeg heller, til et hotell, (like ved the Mersey), som samarbeidet, med Arvato, om trening.

    For på Arvato, så hadde vi fått en brosjyre, fra dette hotellet.

    Og de hadde rabatt, for Arvato-folk, da.

    Men da jeg henvendte meg, i resepsjonen, (til dette hotellet, som holdt til, i et høyt bygg, må man vel kalle det).

    Så svarte de bare, at det ikke var mulig for meg, å trene der.

    (Noe sånt).

    Så det var ikke så lett, å begynne å trene, (i Liverpool), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og dette, (angående å begynne trene), chattet jeg også, med ei Karianne Kynbråten om, på jobben.

    Hu Karianne, var fra Hedmark.

    Og hu nevnte, at man kunne trene, på et treningsstudio, i Victoria Street.

    (Og også, på Adelphi Hotel, blant annet).

    Så jeg gikk, til Lifestyles Gym, i Victoria Street.

    Like etter nyttår, (var det vel), i 2006.

    (Etter at jeg hadde barbert av meg helskjegget, (som jeg hadde fått meg, mens jeg bodde, på Løvås), var det vel).

    Og der, (ved resepsjonen), så møtte jeg Arvato-Team Leader Marianne Høksaas.

    Som var der, sammen med sin kjæreste/samboer/Arvato-kollega Kjell, (et navn hu uttalte: ‘Shell’), husker jeg.

    (Disse to gikk inn der, mens jeg stod og venta, (nesten forgjeves), på å bli betjent, da.

    Noe sånt).

    Og Marianne Høksaas fortalte, at hu likte best, å trene aerobic, (var det vel), og ikke styrke.

    (Noe sånt).

    Men jeg tror ikke, at de to, begynte å trene der.

    Men jeg selv, begynte å trene der, noen dager seinere da, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.