Så at Christell var sammen med noe eldre bror av henne, det er bare jug.
For hun var sammen med den ett år _yngre_ broren hennes.
Så sånn var det.
Det mener jeg at jeg husker så og si 100% sikkert.
Så sånn er det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var forresten ikke Tjøme det het, der hvor Karl Fredrik og Anne Grosvold i klassen rota, det var Tofte det het der, på Hurumlandet.
Vi kjørte båt dit, på slutten av 8. klasse.
Faren min hadde en båtmotor, som satt på båten til Haldis.
Så dro jeg og Espen og Karl Fredrik, tror jeg det var, vi kjørte i en båt, som Espen hadde, tror jeg, og så lånte vi motoren til faren min, som stod på båten til Haldis.
Men det var en Mercury-motor, som ikke satt ordentlig fast, på båten til Espen og dem, eller hvem det var.
Så man måtte hele tida skru fast motoren igjen da, for den holdt på å riste av.
Det var på slutten av 8. klasse, fant jeg ut, for jeg husker jeg hadde en kassett, som jeg hadde tatt opp, på stereoanlegget til faren min, som jeg var den eneste som brukte, siden faren min hadde flytta ned til Haldis.
Og to av sangene husker jeg ennå, og det var ‘Maria Magdalena’, med Sandra og ‘Tarzan Boy’, med en eller annen gruppe.
Så sånn var det.
Karl fortalte meg og Espen eller Ulf vel, (vi var de fire gutta i klassen, sammen med Ole-Tonny, som bodde på Nedre, men Ole-Tonny bodde i Olleveien, som ikke var ordentlig Nedre, (synes jeg), siden det lå ganske nærme Øvre.
Så sånn var det.
Karl fortalte at han hadde liggi under hu Anne Grosvold, fra Svelvik, i klassen, og ‘knadd brød’ da, inne i et eller annet telt, tror, jeg på stranda, i en bukt like før Tofte, hvis du kjører båt fra Berger.
Et sted som klasseforstander Aakvåg visste om.
Så sånn var det.
PS 3.
Her er de sangen jeg husker fra den klasseturen:
PS 4.
Da vi skulle hjem, etter en natt.
(Jeg sov ikke, for noen av oss bare satt rundt et bål, og spilte musikk på kassettspiller.
Linda Moen var sjefen for musikkspillinga, mener jeg å huske.
Jeg hadde kassettspiller jeg og, i båten, men Linda Moen og de, de hadde noe slags gammeldags ‘ghetto-blaster’ vel.
Vi hadde ikke telt nemlig, såvidt jeg kan huske.
Og det var digg når sola endelig kom, så fikk man litt varme igjen.
Men men).
Men jeg og Karl og Espen, var det vel.
Vi drøyde til alle de andre hadde dratt.
Så samla jeg alle tomflaskene, (jeg tror noen hadde drukket øl der også muligens).
(Jeg var jo vant til å samle flasker, fra da jeg bodde i Larvik).
Så kjørte vi til Holmsbu, og panta flaskene, som var ganske mange.
Det var ganske mange små butikker, i Holmsbu, det visste jeg godt, for jeg pleide å dra dit noen ganger med båten til Haldis.
Som jeg da fikk lov av faren min å bruke, fra jeg var sånn 14 år da vel, hvis jeg ikke tar feil.
Og da pleide jeg å kjøre over til Holmsbu og Rødtangen og sånn.
På det stedet der, Bergeråsen, så var det vanlig for ungdommer, å ha båt, og også moped, og også bil etterhvert da.
Jeg hadde ikke så mye penger, men jeg kjørte en del med båten til Haldis da, før den ble vrak, i en høststorm, på Østlandet, rundt 1986 tror jeg, når mange båter osv. ble ødelagt på Østlandet.
Butikkene i Holmsbu, var nærme bryggene der, derfor dro vi dit med tomflaskene, for vi gadd ikke å bære de helt til samvirkelaget, på Berger, eller til butikken på Sand f.eks.
Og det var da jeg gikk i 4. eller 5. klasse vel, på Berger skole.
Og da hadde skoleåret nettopp begynt.
Så da skulle vi stemme over hvem skulle være klassens representant, i elevrådet da.
Så vant jeg, jeg tror jeg fikk 5 stemmer, eller noe.
Jeg hørte at Karl og Espen, var det vel, sa seg imellom, at dem skulle stemme på meg.
Men jeg trodde det var noe lureri, for Karl, han var sånn, at det første han gjorde, da jeg begynte på Berger skole, et par måneder ut i 3. klasse, etter å ha flytta dit fra Larvik, det var at han spente bein på meg, da jeg skulle løpe forbi han, under noe løping vi hadde i gymmen.
Så jeg trodde det var noe lureri, når jeg ble valgt til elevrådet, så jeg ville ikke være med.
Men jeg ble altså valgt da, ihverfall, selv om jeg droppa å være med.
Så det var jo ikke så værst da kanskje, hvis det ikke var noe lureri da.
Det var kanskje høsten 1979 det, det som jeg skrev om i den forrige bloggposten, om at faren min lot meg være alene en helg, i leiligheten i Hellinga 7B, på Bergeråsen.
Det var ihvertfall insekter utafor, og det var ikke snø, naturlig nok.
Jeg hadde fått bensin, til frimerkene jeg samla på.
Så det kan ha vært våren 1980 og, det her.
Det er mulig.
Faren min var borte fredag og lørdag vel, og kom hjem på søndag.
Allerede fredag kveld, så syntes det var litt rart å være helt aleine hjemme.
Jeg var jo bare ni år da.
Det var vel mat i kjøleskapet og sånn da, det er mulig.
Men men.
Men det var noe sånn tordivel, som surra rundt utelampa, over trappa.
Bergeråsen er egentlig på landet, må man vel si.
Eller ved fjellet og skogen og fjorden.
Så det er ikke i byen da, for å si det sånn.
Det var på landet.
Jeg spurte faren min hvorfor det ikke var ringeklokke.
Og da sa faren min at jeg var på landet nå, og der banka dem på døra.
(Det her tror jeg var da faren min hadde en kamerat på besøk, eller noe, og faren min likte nok ikke det, at jeg klagde på, eller spurte om, at det ikke var ringeklokke).
Så sånn var det.
Men jeg var aleine hjemme, og ville jage bort den her tordivelen da, som fløy rundt utelyset.
Så jeg helte noe bensin, fra en ganske liten sånn bensinflaske da, som jeg hadde kjøpt på apoteket.
Som man brukte, for å se om det var vannmerke, eller ikke, på frimerker.
For da gikk det ann å se det, hvis man dryppa bensin på frimerkene, med en pinsett da.
Nei, ikke med pinsett.
Med en dråpeteller, heter det.
Men men.
Og da tente jeg på bensinen da, som var i en skål, eller noe, kanskje.
Og gikk ut mot gangen og trappa og utelyset da.
Men da ble den tallerkenen eller skåla, så varm, at jeg orka ikke å holde den lenger.
Like før jeg kom til gangen, som var bare en kvadratmeter eller to.
Så jeg mista skåla og bensina rant ut på vegg-til-vegg teppet, som var fliser.
Så jeg måtte vel tråkke på de flammene, tror jeg, sånn at dem slukka.
Og det gjorde dem til slutt.
Men, det var jo skikkelig brennmerker i teppet da.
Like på innsida av døra fra gangen til stua.
Så sånn var det.
Så var jeg aleine hjemme lørdagen og så på TV og sånn.
Og aleine hjemme søndagen og så på TV da.
Jeg kjente vel ingen på Bergeråsen da, tror jeg, så jeg var nok ikke ute av døra engang.
For jeg tror ikke jeg hadde noen penger til å gå i butikken med, eller noe.
Så sånn var det.
Så på søndagen, kanskje på formiddagen eller ettermiddagen.
Noe sånt.
Så lå jeg i sofaen og så på TV da.
Så dukka faren min opp, i full fart opp trappa.
Sammen med to andre karer, med bart muligens, i 20-30 åra da, som jeg ikke kunne huske å ha sett før.
De løp opp trappa, mener jeg å huske.
Dem bråka ihvertfall da.
Så jeg ble litt skremt, av den løpinga og bråkinga opp trappa da.
Så jeg begynte å grine, for jeg trodde jeg skulle få kjeft pga. teppet da.
Først så reiste jeg meg fra sofaen og gikk nesten bort til vinduet.
For jeg hadde hoppa ut av vinduet i det huset før, så det kunne jeg gjort da og, hvis jeg ble for skremt.
Jeg kunne prøvd ihvertfall.
Det var nesten som at dem angrep meg, faren min og de to jevnaldrene karene han hadde med.
Men, dem slutta da.
Kunne det virke som.
Noe sånt.
Kanskje fordi jeg grein, eller kanskje fordi at teppet var ødelagt.
Hvem vet.
Men, kanskje de tenkte sånn, at de trengte ikke å drepe meg.
Hvis de lot meg bo alene, så kom jeg antagelig til å brenne ned hele huset etterhvert.
(Som jeg husker at Petter og Christian Grønli vel gjorde en gang.
De hadde visst brent ned ei hytte, eller noe).
Men men.
Så flytta jeg til Leirfaret da, da jeg var 11 år.
Enda jeg bodde aleine i en to-roms leilighet, i Hellinga.
Men da fikk jeg egen tre-roms leilighet i Leirfaret da.
Ei kone på byggefeltet spurte faren min hvorfor vi flytta.
(For faren min skulle liksom ha det til at han bodde der jeg bodde da).
Og da sa faren min at det var fordi vi ikke hadde nok plass til klærna våre, i klesskapet, i det gamle huset.
Noe jeg kanskje ikke huska, men så var ikke jeg så opptatt av klær da, da jeg var sånn ni år og sånn.
Men men.
Så, hva skulle jeg si.
Jo, sommeren 1981, må det ha vært.
På seinsommeren.
Så skulle faren min ha innflyttingsfest, i Leirfaret.
Og da ville absolutt Karl Fredrik Fallan, i klassen, at jeg skulle brenne noe frimerke-bensin, i hagen der, den første uka, eller noe, som jeg bodde der.
Og jeg gikk med på det, etter en del masing.
Jeg hadde brent så mye greier, på den tida her, så jeg hadde gått litt lei av den her brenninga.
Men men.
Men da tok Karl, eller Carl, og tuppa til frimerke-bensin flaska, så all bensina rant ut på plenen, til den nye leiligheten, i Leirfaret.
Så måtte jeg tuppe den frimerke-bensin flaska, over hele plenen, og ned i en bekk, som var helt i ytterkant av vår eiendom da, ca. 8-10 meter kanskje, fra hagedøra vår, en bekk som seinere ble lagt i rør, et par år seinere.
Men men.
Og så inviterte jeg masse unger, i klassene under meg og Carl da, på Bergeråsen, til fotballkamp.
Også fant jeg noe grass, på Ulviksletta, tror jeg det var.
Som jeg klipte opp og strødde ut over plenen.
Og da kunne ikke noen se det, at det hadde brent, på plenen våres.
For det skulle være stor fest, med kanskje 20-30 gjester, eller noe.
Så sånn var det.
Og dem skulle grille i hagen da.
Som dem gjorde, og det var høy musikk og full fest da.
Selv om vel faren min nok ikke sov en eneste natt i det huset, som han eide fra 1981 til han solgte det i 1989.
Han bodde nede hos Haldis.
Så sånn var det.
Men om da dette var noe plott?
Og så skulle faren min si til alle på festen, at ja Erik, ja han var fæl til å brenne ting.
Så skulle dem brenne ned huset da.
Og så ville alle folka på festen, (som også var mye Bergeråsen-folk), dem ville da sagt, at, åja, han Erik ja, sønnen til Arne, han brente i hagan og sånn han, så han var fæl til å brenne.
Sånn ville dem nok sagt da.
Og han onkelen min, Håkon, som nok også var noe ‘mafian’.
Kanskje enda mer ‘mafian’, enn faren min.
Han Håkon, han likte ikke naboen, som bodde vegg i vegg med meg, et eldre par.
Som bodde i Leirfaret 4A.
(Jeg likte ikke dem jeg heller da.
Men men).
Men Håkon sa at dem var sånn, at da gubben hadde fått nyrestein, så hadde han tatt med den på et glass, og vist fram til naboene og sånn, visstnok, før jeg flytta dit da.
Og en gang jeg dro til England på språkreise.
Enten om det var da jeg dro til Brighton, sommeren 1985, eller om det var da jeg var i Weymouth, sommeren 1986.
Da hadde jeg en klokkeradio, som jeg hadde kjøpt av Carl Fredrik Fallan, som han hadde rappa av bestemora si, tror jeg, som bare virka hvis du stilte alarmen på et minutt-tall som slutta med -9.
Jeg kjøpte den klokkeradioen for kanskje 30-40 kroner da.
For jeg pleide å forsove meg så mye, siden jeg bodde aleine da.
Men men.
Så, hva skulle jeg skrive.
Jo, jeg lot klokkeradioen stå på.
På vekking grytidlig.
Kanskje klokka 5 om morgenen, eller noe.
Så da jeg kom hjem fra språkreise, så fikk jeg høre at Håkon hadde måttet gått inn i leiligheten og skru av klokkeradioen.
(Og ikke faren min, av en eller annen grunn).
Kanskje han var på ferie.
Og det må jeg innrømme, at det var litt med vilje, for jeg likte ikke de her naboene så bra da.
For dem klagde hvis vi sparka fotball og fotballen havna i hagen dems da.
Så var det så fælt da, hvis vi måtte hente ballen.
Så sånn var det.
Men om det her kan ha vært noe sånt plott?
Det var så rart at Karl Fredrik, eller Carl Fredrik, Fallan, skulle tuppe til den her frimerke-bensin flaska.
Han sa det var for at han ikke ville at det skulle begynne å brenne inni flaska, for da ville flaska ha eksplodert, mente han.
Men jeg kunne ikke skjønne at det skulle være noe fare for det, for flaska stod jo et godt stykke unna der den bensina brente da.
Det her er ordføreren i Svelvik, Knut Erik Lippert, eller noe.
Han er ikke så gammel ordfører egentlig vel.
Han gikk enten en eller to klasser over meg, på videregående i Sande.
Jeg husker at russen på Sande, hadde masse arrangementer, enten våren 1987 eller våren 1988, da jeg gikk på skolen, enten i første eller andre klasse handel og kontor.
Og da tror jeg at jeg hadde forsovet meg en time, eller noe, som jeg ganske ofte gjorde, for jeg var litt deprimert pga. alle problemene i familien, at jeg måtte bo alene fra jeg var ni år osv.
Men men.
Men da så gikk jeg tilfeldigvis forbi fra der hvor bussen stoppet da, og i retning klasserommet vårt.
Det var nok i 2. klasse det her, vil jeg tippe, så da gikk han Lippert i klassen over meg da.
Noe sånt.
Og da skulle russen ha strippe-konkurranse.
Og på den tida, så var ting enda mer politisk korrekt osv., vil jeg si, ihvertfall i forbindelse med rødstrømpe-ting.
Så det var bare gutta som hadde strippe-konkurranse.
Så da jeg gikk forbi noe sånn scene eller noe tak som de her rødruss-gutta stod på, så fikk jeg den tvilsomme æren av å se han ordføreren strippe i underbuksa, for de tre-fire damene, eller noe, som var møtt fram.
Og han ordføreren, han virker som er normal i huet og sånn, for meg.
Han gikk jo på almenn, så han må jo ha hatt bra karakterer for å komme inn, må man regne med.
Men han har sånn skjelving, i hender og bein, må man vel kalle det.
Jeg husker ikke akkurat hva den sykdommen heter nå men.
Hm.
Jeg tror ikke det er Downs, for det går på hue.
Hm.
Kan det være cerebral parese?
Noe sånt.
Sånn at hue er normalt, men man har sånne skjelvinger da.
Så det så kanskje litt rart ut, når han hadde strippekonkurranse, med de andre i russen.
Det var vel tre stykker som strippa, og tre damer som så på.
Noe sånt.
Jeg så på, må jeg innrømme, for det var så spesielt.
Men dem hadde ikke noen russedamer som strippa, men da hadde det sikkert blitt mer populært.
Det var ingen damer som turte å drive med sånt på den tida, for da hadde de fått dårlig rykte, og det var nok ikke noe særlig for damene i Sande og på Berger og i Svelvik og få da, for da sa alle at de var horer, uansett hvor de gikk.
Så sånn var det.
Så jeg har aldri prata med han ordføreren, det eneste jeg husker av han omtrent, var at han tok av russedressen og stod og vrikka rumpa si mot de tre tilskuerdamene da, mens han sikkert hadde noen sånne cerebral parese-skjelvinger samtidig da.
Men men, sånn er det.
Det kunne vel ikke han noe for sikkert, at han sikkert var født med en sånn sykdom.
Så det er vel litt urettferdig å bruke mot han, som virker som han er en dyktig ordfører, som får ting gjort osv.
Jeg tror han er ordfører for Høyre, men det skal jeg ikke si helt sikkert.
Den forrige ordføreren, det var en som het Skaug, og det var faren til en i klassen, som holdt med Liverpool, som het Snorre Skaug.
Og det var også ordfører for Høyre tror jeg.
Men men, kanskje han ble pensjonert.
Noe sånt.
Men men.
I klasse til meg og Snorre, på videregående, og også i klassen min på ungdomsskolen, siden vi Berger-folka måtte fylle opp klassen med noen ekstra jenter fra Svelvik, så gikk også lillesøsteren til den nåværende ordføreren, Irene Lippert, tror jeg ihvertfall hun er, at hun er søstra til ordføreren.
Men men.
Og hun var ei skikkelig hurpe.
Jeg husker en gang, så proklamerte hu i 8. klasse, eller noe, at jentene i klassen hadde smugkikka på blant annet meg i dusjen, etter gymen.
Og det var litt flaut for meg, som ikke kom i puberteten før jeg gikk på videregående.
Så da husker jeg Carl Fredrik i klassen synes det var så artig osv.
Det var i det hele tatt mange hurper og drittsekker i klassen på ungdomsskolen, så det var derfor jeg skreiv i den forrige bloggposten, om da jeg måtte til rektor, da jeg gikk på Sande Videregående, at det var så digg å gå 2. året markedsføring der, for da var det ikke så mange idioter og hurper i klassen.
I hvertfall så gjorde de mye mindre vesen av seg da.
Irene Lippert og Linda Moen gikk i klassen.
Og en eller to hurper til, men de gjorde mye mindre vesen av seg det året, enn f.eks. på ungdomsskolen.
Forstå det den som kan.
Jeg husker en episode med hun Irene Lippert, på vei med skolebussen, hjem fra Sande da.
Svelvik-folka, de tok jo samme bussen som Berger-folka, siden begge stedene ligger nord-øst for Sande, langs Drammensfjorden.
Men Berger-folka hadde kortest vei da.
Men vi måtte jo dra med bussen til Svelvik, for å gå på ungdomsskolen, i åra før, så det slapp jo Svelvik-folka da, så det jevna seg vel litt ut.
Untatt for Sande-folka da, som kanskje var litt mer bortskjemte.
Men de fikk vel ikke buss til skolen, så de måtte gå flere kilometer, langs en ganske øde asfaltert vei, for å komme fram til skolen, Sande Videregående, som var ganske bortgjemt i skauen der.
Så det jevna seg nok ut for Sande-folka og, vil jeg nesten si.
Så sånn var det.
Men men.
Men da satt Irene Lippert, noen plasser foran meg på bussen, husker jeg.
Jeg tror det her må ha vært på våren, antagelig våren 1987 eller 88 kanskje.
Og da satt hu med sånne høyvanns-olabukser, som det het.
Eller piratbukser, eller hva det heter.
Og da satt hu med beina strekt ut, på armlene til setet foran seg, eller om det bare var veggen, bak ryggen til bussjåføren.
Noe sånt.
Også proklamerte hu, høyt på bussen, ‘se på de mannebeina mine da’.
Til de andre jentene.
For da hadde hu ikke barbert legga da.
Og jeg var jo ganske treigt i puberteten, som jeg skreiv, så hu hadde sikkert mer hår på beina, enn jeg hadde omtrent.
Så jeg husker jeg ikke likte hu.
Hu var litt sånn vulgær og hurpete, må man vel si.
Mens jeg var mer sånn pinglete og tynn da.
Men jeg prøvde å finne på noe kødd med lærerne og sånn da, i timen, og friminuttene, sånn at jeg ikke skulle bli for mye mobba.
Kanskje det var det som hjelp.
Også gikk jeg også bra overens med Sande-folka i klassen.
Mette Holtet vel, ei som het Rose-Marie Baltersen.
Og Kristin Sola da, og venninna hennes Monica et eller annet.
De to, Kristin og Monica, de holdt meg faktisk igjen, etter en time, i første eller andre klasse på videregående.
Og da fortalte de meg, at de visste at jeg hadde vokst opp aleine på Bergeråsen, fra jeg var ni år osv.
Så det var kjent i Sande.
Så det var muligens ganske velkjent da, at jeg hadde hatt en sånn oppvekst.
Men da var de skikkelig modne de, Kristin Sola og hun Monica.
De oppførte seg som voksne, enda de var sånn 17 år kanskje.
Og vi var liksom på bølgelengde da, at vi var enige om at det var uansvarlig av familien min osv.
Og de sa at de ikke trodde at jeg ville gjøre det samme selv, mot mine barn, hvis jeg fikk barn seinere.
De sa det, at de trodde ikke jeg var sånn, at jeg ville gjøre noe lignende selv, de skjønte vel at jeg var mer moden og ansvarlig, enn som så.
Så vi var som tre voksne omtrent, vil jeg si, som hadde en seriøs samtale hvor vi var rimelig på bølgelengde.
Det var ikke sånn at de så ned på meg, tror jeg, og det var ikke sånn at jeg så ned på dem.
Vi var liksom tre voksne som var på bølgelengde og hadde en seriøs samtale.
Så jeg fortale det som det var, at de hadde hørt riktig, at det var sant at jeg hadde vokst opp aleine.
Så jeg svarte oppriktig og seriøst på det de spurte om.
Selv om jeg nok kunne tulle litt med spesielt hun Kristin Sola, som var ganske artig å mobbe litt f.eks., så var det ikke sånn at vi ikke kunne omstille oss, hvis vi ville, og også ha en seriøs samtale.
Vi hadde liksom flere sider da, som personer.
Vanligvis i timen, så tulla jeg mye, og lagde litt spetakkel med lærerne og sånn.
For det var litt kjedelig der ute i skogen, ikke noe butikker, eller noen ting, så man måtte nesten finne på noe, for å unngå å dø av kjedsomhet.
Men, det var jo ikke sånn at det var den eneste siden av personligheten min.
Når de to Sande-damene ville ha en seriøs samtale med meg, og de oppførte seg bra, og høflig, så var det jo ikke sånn, at jeg ikke klarte å omstille meg til det.
I tilfelle det er noen jeg har jobbet sammen med på Rimi, f.eks., eller fra militæret, som tror at jeg bare er en sånn tulle-kar, fordi at jeg har oppført meg litt fleipete og jovialt.
Det er jo sånn at folk kan ha flere sider, håper jeg at folk forstår, at det ikke er sånn at folk bare er på en måte hele tiden.
Men at de spiller en rolle, f.eks. som leder på Rimi da, og at de ikke oppfører seg på samme måte da, som de f.eks. gjør hjemme, etter jobb da.
Jeg vet ikke om dette kanskje blir for abstrakt for noen, og at de ikke skjønner at folk kan ha flere sider.
Også har de sagt til politiet at Erik, nei han er bare en sånn litt dum tulle-kar, så han kan dere bare bruke som target-guy, og jage jorda rundt.
Jeg vet ikke helt hva som har foregått, men jeg får prøve å finne litt ut av det.
Hun Christell var jo to år yngre enn meg, og var veldig pen.
Det som skjedde, rundt 87 da.
Det må vel ha vært sommeren 87, det her kanskje.
Det var at Christell lå på verandaen da, utenfor huset til Haldis.
Og søstra mi, Pia, bodde jo også der.
Så gikk jeg ned dit, for å prate med Pia.
Så lå Christell på verandaen da, et stykke bortafor.
Og da tror jeg noe var galt, på den tida der.
For hun Christell var sånn, at hun ikke tolererte meg så bra da.
Uten at jeg vet hvorfor.
Men hun er veldig kresen, på gutter, tror jeg.
Jeg husker en gang, som jeg drakk av en brusflaske.
Da jeg var sånn 10-11 år.
Og da drakk jeg feil da, av flaska, sa Christell.
At jeg hadde leppene utenpå tuten av flaska, eller noe.
Og det var visst grisete.
Sånn som ungjenter er da, at de reagerer på alt mulig sånt, og er litt jålete da, eller hva man skal si.
Så jeg ble jo angrepet og var ekkel pga. måten jeg drakk av brusflaska på da.
En kasse grans vel, som vi hadde oppe hos meg, en dag jeg og Haldis og fattern og Christell, kjørte med båten til Haldis og motoren til fattern, til Mølen, eller hva den øya heter igjen, mot Holmestrand.
Det er en freda øy.
Med fulger og planter som er sjeldne da.
Og da skulle fattern møte han regnskapsførern sin, fra Olleveien, der.
Og ungene hans.
De var så vant til å være, så de ungene de klarte å gå på steinene, på den øya, barbeinte.
For dem hadde fått så tjukk hud, under føttene, av å gå på de her steinene, da sikkert etter å ha bodd på den her øya i noen uker da.
Noe sånt.
Men men.
Men det skjedde, var at Christell lå på terrassen.
Også satt jeg og Pia, like ved.
Så begynte Christell å skrike.
Så hadde hun fått en edderkopp på seg.
Som krabba oppover armen.
Så skulle jeg hjelpe da.
Men hun Christell var så delikat.
Og hun var sånn, at man visste ikke om hun likte en, eller ikke.
At hun var litt sånn jålete da, og reagerte hvis du drakk feil av flaska for eksempel.
At hun var litt sånn overlegen.
Så jeg visste ikke om hun ville det, at jeg skulle ta bort edderkoppen, fra armen hennes.
For da måtte jeg jo tatt på armen hennes også.
Hun så veldig pen ut, slank og solbrun sikkert osv.
Så jeg turte ikke å ta bort edderkoppen.
Det var fordi, at jeg visste ikke om Christell ville begynt å kjefte da, for da måtte jeg jo tatt på henne.
Og jeg reagerte litt på henne da, så de ble ikke noe av.
Men det som skjedde, det var jo at den edderkoppen, den var jo ikke så særlig samarbeidsvillig.
Neida.
Den begynte å krabbe opp, under genseren til Christell.
Og hva gjør Christell da?
Joda.
På den tida var jeg ikke så vant til jenter, for jeg var ikke så ofte nede hos Christell og dem, og jeg hadde vel mest med jentene i klassen på Sande VGS., osv., å gjøre.
Men det var nesten formellt da, den omgangstonen, som var på skolen, ovenfor jentene i klassen.
Man ble ikke så veldig kjent med dem.
Untatt en som het Kristin Sola, fra Sande.
Hun gikk det ann å tulle litt med.
Men men.
Men edderkoppen da, den skjønte ikke noe av det her, om at den ikke skulle krabbe oppover på Christell.
Så den krabba jo oppover armen, og innunder genseren hennes den.
Og hva skjer da?
Joda, Christell vrenger av seg genseren, sånn at jeg får puppene hennes nesten i tryne omtrent.
I hvertfall like foran tryne da.
Og hun var moden for alderen da, i 87, Christell.
Så selv om det var året hun fyllte 15, eller om det her var i 88, og det var året hun fyllte 16.
Det skal jeg ikke si.
Men hun hadde ihvertfall et perfekt par pupper, veldig pene og runde, som på en voksen dame, vil jeg si.
C-skål, eller noe, vil jeg tippe.
Og helt perfekt formede osv.
Så da fikk jeg jo nesten sjokk.
For det var ikke sånn at jentene i klassen dreiv på sånn, og viste fra puppene, foran tryne på en.
Og selv om de var fine, mange av de jentene, så tror jeg det skulle litt til å ha like fine pupper, som hun Christell hadde.
For de må vel sies å være helt perfekte, vil jeg si.
Enda hun ikke var så oppi tenårene enda, at hun var myndig, eller noe.
Men det var vel ikke jeg heller.
Men men.
Så jeg fikk nesten sjokk, for jeg var ikke vant til å se så pene jenter, uten klær osv.
Men så gikk Christell inn og dusja, eller hva hun gjorde.
Så kom hun ut igjen litt seinere.
Så sa jeg unnskyld til henne da, for hun så litt stum ut.
Jeg vet ikke hvorfor jeg sa unnskyld, jeg gjorde vel egentlig ikke noe galt.
Men det ble litt dumt, for jeg visste ikke om Christell ville at jeg skulle ta bort edderkoppen, fra armen hennes.
Eller om hun da hadde syntes at jeg ble litt for nærgående.
For hun var ikke så rolig alltid hun Christell, så det var ikke så lett for meg, å vite, hvordan hun ville reagere, på alt mulig.
Så det ble litt dumt da.
Så da sa jeg bare unnskyld, og tok skylda for at det ble så dumt da.
Jeg bare visste ikke hva annet jeg skulle si.
Så tror jeg ikke hun var sur, eller noe.
Hu kjefta ihvertfall ikke.
Men hva tenkte, det er jo vanskelig for meg å gjette på.
Det tror jeg ikke at jeg skal prøve på.
Så sånn var det.
Så jeg kan ikke si at det er sant at jeg plaga Christell, i 1987.
Det kan ikke skjønne skal være riktig.
Det har ikke Christell, eller noen andre, sagt noe om til meg ihvertfall.
Så sånn er det.
Skal vi se hva det er for noe annet dem søker på da.
PS 2.
Noen søker på:
‘erik ribsskog ble innlagt på sinnsykehus i 1999’.
Vi lekte noe sånn doktor, når vi var sånn 4-5 år, men ikke noe værre enn det.
Da jeg var 9-10 år, og bodde i Hellinga 7B, på Bergeråsen.
Så la fattern fram noe pornoblader, sånn så de lå synlige, i skuffen, som lå åpen, i reolen.
Av en pen, naken dame da.
Så da ble jeg litt sånn påvirka av det her.
Og dattra til Haldis, Christell, og venninna hennes, Nina Monsen.
De pleide å komme opp på besøk hos meg, i Hellinga, noen ganger.
Og da klinte vi en gang og sånn.
Jeg spilte blokkfløyte for dem.
Men men.
Men dem slutta å komme opp dit, av en eller annen grunn.
Men søstra mi, Pia, skulle komme på besøk fra Larvik.
Og da skulle hu bo hos meg, i Hellinga, og ikke nede hos Haldis, i Havnehagen.
Og det er litt merkelig.
For da søstra mi flytta fast til Berger, et par år etter.
Da skulle hun ikke bo hos meg, i Leirfaret, som jeg hadde flytta til da.
Men hun skulle bo i Havnehagen, hos Haldis.
Forstå det den som kan.
Men Petter og Christian Grønli, fra Havnehagen 4, var det vel.
De var på besøk.
Så da var jeg litt vant til Nina og Christell osv.
Og fattern hadde fucka meg opp litt, ved å legge fram pornoblader, osv.
Så dette her kan godt ha vært et plott, fra noe mafian, eller noe.
Så jeg prata med Petter og Christian, at vi skulle ha noe strippeshow, så skulle vi prøve å få søstra mi, til å ha noe strippeshow da.
Bare sånn for morro skyld da.
Jeg bare kjeda meg.
Søstra mi bodde jo i Larvik da.
Og jeg bodde jo på Berger.
Og jeg ble litt prega av at fattern la fram de pornobladene, og at Nina og Christell ikke dukka opp der, for å kline lengre.
Nå er jo hun Nina Monsen død nå da.
Hun tok selvmord, for noen år sida, på Bergeråsen.
Men men.
Men så Petter og Christian, hadde strippeshow, for søstra mi.
Jeg var litt sjenert, og dem starta vel det, så jeg hadde ikke det.
Dem strippa vel til underbuksa, eller noe da.
Så dro Petter og Christian hjem.
Men dagen etter, så sa jeg at søstra mi måtte ha strippeshow da.
Og da var jeg bare 9-10 år, eller noe, da.
Så gjorde søstra mi det da.
Men hun begynte å ta av helt.
Hun begynte å forklare hva venninnene hennes, i Larvik.
En som het Desire, eller noe, hadde forklart henne.
Om de forskjellige kroppsåpningene osv.
Så det her tok av helt.
Så søstra mi sa at det hullet var for det, og sånn da.
Og det gikk jo mye lengre, enn det jeg hadde hatt tenkt på.
Jeg tenkte jo bare på sånn uskyldig lek jeg da.
Så stilte søstra mi, som er et år og fem måneder yngre enn meg.
Hun stilte seg med rompa i været, og ville at jeg skulle prøve å ta tissen min inn i det hullet, som hun Desire, i Larvik, hadde sagt var der tissen skulle da.
Men det gikk jo ikke, i det hele tatt.
For det hullet var alt for lite til det.
For det vi skulle jo bare prøve for moro skyld, eller søstra mi dro meg med på det.
For å se om det stemte da, at det var det hullet som tissen skulle i.
Men vi var ikke sikre på om det hun venninna til søstra mi, i Larvik, sa, var sant, for tissen gikk ikke inn i det hullet.
Det hullet var for lite.
Så det bare ga vi opp.
Og vi var ikke sikkre på om det var tull, eller ikke.
For vi skjønte ikke så mye av det her.
Og jeg hadde ikke tenkt å gå så langt, i det hele tatt, men søstra mi leda meg videre, vil jeg si.
Det var sommeren, det her, tror jeg.
Så om det var sommeren 1980 muligens.
Og vi var jo borte på Sand, hos farmora mi, og onkler og kusiner og sånn da.
Og da gadd ikke jeg å prate så mye med Pia.
For jeg synes hun gikk alt for langt.
Hva hvis farmora vår hadde fått høre om det her.
Nei, det hadde blitt bare tull.
Så etter det, så gadd ikke jeg å drive noe med sånne ting.
Og da var jeg 9-10 år.
Og ikke nok med det her nei.
Neida.
Mens vi holdt på, for å sjekke om det her, som venninna til Pia, i Larvik, Desiree, hadde sagt, var sant.
Så hørte jeg noen som løp utafor vinduet, til leiligheten, på Bergeråsen.
Og det fikk jeg høre, noen år seinere, fra Karl Frederik Fallan, at det var han.
For vi gikk fire stykker fra klassen, opp til meg.
Og da sa Karl, at jeg hadde hatt sex med søstra mi.
Men det var jo ikke sant da, det var bare noe lek, når vi var sånn 9-10 år.
Men det var jo flaut, hvis han hadde sett det.
Så da sa jeg bare, at Karl har knulle med Laura.
Som var bikkja dems.
Og da holdt Karl kjeft.
Så jeg lurer på om det var noe der.
Men men.
Og seinere har Christell fortalt meg, at jeg har misbrukt Pia.
Men det er ikke sant.
Det var Pia som leda meg videre.
Og det var bare noe lek, og ikke noe alvorlige greier, det var bare at vi skulle lære eller skjøne hvordan det greiene funka da.
Ikke noe mer enn det.
Og det klarte vi ikke å skjønne heller.
For ingen hadde fortalt meg noe om det.
Og jeg likte ikke hun Desiree så bra, så om det hun sa var til å stole på, det var jeg ikke så sikker på.
Men men.
Og etter det, så ville jeg aldri leke sånn mer, med søstra mi, eller noe.
For jeg synes jeg var for gammel for det.
Så ikke noe sånt har skjedd, etter at jeg var sånn 9-10 år.
Og jeg kom ikke i puberteten, før sommeren jeg fyllte 17 år.
Så jeg var ikke ungdom enda, på langt nær, da dette skjedde, i 1980, var det vel.
Så det var bare noe barnelek, mener jeg.
Så at jeg skal få høre at jeg har knulla søstra mi, og at jeg har misbrukt Pia, det er bare tull.
Men jeg skjønner jo at folk synes sånt er morsomt.
Så sånn er det.
For da slutta jeg helt med å leke sånn, med søstra mi, eller noen andre.
Og rørte vel ikke noen jenter eller damer igjen, før jeg rota osv., med Nina Monsen, i 1988, altså åtte år seinere.
Så sånn var det.
Men da jeg var ferdig med militæret.
I 1993.
Da flytta søstra mi inn på rommet mitt, på Ungbo, på Ellingsrudåsen.
For hun hadde ikke noe sted å bo.
Og da prakka hun på meg en bok, som het Hotel New Hampshire.
(Og jeg hadde hørt, at Pia sa til ei venninne, i Christies gate, hvor hun bodde mens jeg var i militæret, at hun likte hvordan jeg så ut, med muskler og sånn, som jeg hadde fått, fra å være i militæret.
Så det kan være at søstra mi, ville bo hos meg, på Ellingsrud, fordi at hun tente på meg.
Fordi at jeg hadde bra fysikk, etter infanteriet.
Det virka ihvertfall sånn, på hvordan hu snakka med venninner osv.
Hva vet jeg.
Noe pervo-greier.).
Og da, i den boka, så var det om en søster og bror, som hadde seg da.
Og da spurte søstra mi meg, hele tida, hvor langt jeg hadde kommet i boka.
Og hva jeg syntes osv.
Så hun bydde seg fram som en hore, kan man kanskje si.
Også til broren sin.
Jeg ble forbanna, men jeg sa ikke noe.
For det er ikke så lett å prate om sånne ting.
Og søstra mi, er også sånn, at jeg har sett hu, la seg bli sjekka opp, av den mest goofy fyren, i hele Svelvik.
Som jeg ikke husker navnet på.
I 1990, eller noe.
Og også at hun hadde en abort.
Som Christell prata om.
I 1987, eller noe.
Da hu, Pia, blødde ned senga si, på rommet sitt, i huset til Haldis, på Bergeråsen.
Uten at jeg vet hva som skjedde med fosteret.
Jeg bare hørte at Christell fortalte om det.
Og jeg har også lest sex-dagbøkene til søstra mi, Pia, i 1988, eller noe.
Og det var gross, det som stod der.
Det var som en sånn bok man låner på biblioteket, bare værre.
At det var sånn ekkelt, de sex-beskrivelsene, vil jeg si.
Typen hadde foreslått å ta hoppe av i svingen.
Og så hadde det gått dårlig.
Og så hadde søstra mi sagt, at det må vi ikke gjøre mer.
Så hadde han sagt greit.
Noe sånn.
Det var ekkelt, sånn som sexen var beskrevet, vil jeg si.
Så jeg synes at søstra mi, og sex, det er det noe ekkelt ved, vil jeg si.
Så jeg hadde ikke det minste lyst til å drive med noe sånt tull, som det virka som at hu la opp til, med søstra mi, på Ellingsrudåsen, i 1993.
Det blir litt for nærme, vil jeg si.
Det hadde kanskje blitt noe annet med Christell, som jeg ikke er i familie med.
Men med søstra si.
Nei det synes jeg er perverst, vil jeg si.
Så da bare lukka jeg døra i tryne hennes, da hu dreiv å hinta om det, om jeg hadde lest i John Irving-boka, om da søstra og broren hadde sex da.
Så søstra mi, har noe skittent ved seg, sånn sett, vil jeg si.
Hun fikk vel styre sex-livet sitt selv, som 22-åring, ville jeg tro.
Og ikke drive å skulle ha seg med broren sin.
Nei, det var ekkelt, syntes jeg.
Så jeg stengte døra i trynet hennes, og snakka ikke noe med henne om det her.
For det her er sånn, som ikke er så enkelt å prate om, synes jeg.
Men jeg skriver det her likevel, siden jeg skjønner at det er noe som foregår.
Så sånn er det.
Ja, det her var artig.
Så var det neste punkt da.
Skal vi se.
PS 4.
Noen søker på ‘erik ribsskog spiste søsterens baby +orkla’.
Jeg drepte noen fugler, med luftgevær osv., da jeg var ungdom.
For jeg hadde så mye innestengt aggresjon, mot fattern og Haldis, og folka i klassen som mobba meg, osv.
Så da måtte jeg få ut den aggresjonen, på en eller annen måte.
Så da plaffa jeg ned halvparten av fuglene i skauen omtrent, da det var på det værste.
For da jeg var sånn 15-16 år, da var jeg rimelig mye innestengt aggresjon osv.
Men jeg roa meg litt ned, da jeg ble sånn 16-17 osv., og gikk på videregående i Sande.
Da slutta jeg mye med den her luftgeværskytinga.
Og jeg slutta helt da jeg var sånn 18 år da, og jeg aner ikke hvor luftgeværet blei av, etter at jeg flytta til Oslo, men kanskje jeg ga til fettern min eller noe, det husker jeg søren ikke.
Jeg er norsk statsborger, og har bodd i Norge hele livet, til jeg hørte i 2003, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, så flytta jeg til England, i 2004.
Så jeg har aldri bodd i Sverige, og har ingen i familien, som er fra Sverige.
Jeg møtte noen damer fra Stockholm, på slutten av 90-tallet, en lørdagskveld på byen, utenfor utestedet Studenten, som jeg tulla litt med.
Men annet enn det, så har jeg ikke vært så i nærheten av Sverige e.l., untatt at jeg har vært på noen dagsturer til Sverige, og på Arvika-festivalen, i år 2000, og på campingtur til Gøteborg, og en gang på vandrerhjem, en overnatting, i Gøteborg.
Men jeg synes det er å gå litt for langt, å si, at man svensk statsborger pga. det.
Så det var vel i 1984 eller 85, som det her skjedde.
Stesøstra mi, eller dattra til Haldis, Christell Humblen, hun hadde en storebror, Viggo Snoghøj, som var norsk og nordisk bodybuilding-mester, for junior vel, og som hadde flytta til Køge i Danmark, for han hadde truffet en dansk flyvertinne der.
Viggo var også halvt dansk, han hadde en dansk far, men samme mor som Christell, Haldis Humblen.
På den tida her, så prata ikke jeg så mye med Christell, av en eller annen grunn.
Søstra mi bodde også der nede, Pia.
Og da prata jeg ikke så mye med henne heller.
Men, Viggo Snoghøj, (Nå Viggo Snowhill, som bor i USA, og søstra mi sier er en som en gigolo for en dame der).
Han bodde jo i Køge.
Og i Køge så hadde de MTV, på kabelnettet.
På Bergeråsen, så fikk vi jo ikke satellitt-tv inn på fellesanlegget, som de ble kallt, før i 1987, eller 88, var det vel.
Så sånn var det.
Og da fikk vi bare Sky og Super-channel.
Jeg fikk ikke MTV, før jeg flytta til Oslo, i 1989.
Men men.
Og det her var i 1985.
Så da var det gjevt, med en tretimers-kassett, med musikkvideoer, fra MTV.
Så da skulle Christell og Pia opp til meg da, for å se på den kassetten, for jeg hadde videospiller.
Det er mulig de hadde videospiller der nede, eller om den hadde blitt ødelagt.
Det var en episode rundt det og.
Men men.
Så så vi på musikkvideoene da, så syntes vi den Rock Steady Crew-videoen var kul.
For Hip-hop var nytt i 1985 da.
Så var det en annen gang, et par uker seinere, eller noe.
Da var Ulf Havmo, fra klassen, på besøk.
Også kallt ‘tømmerstokken’, av Geir Arne i klassen osv.
Nok om det.
Pia og Christell var det også.
(Ulf Havmo, lånte 300 kroner, av meg, før han slutta å være kamerat med meg, så han skylder meg noen penger fortsatt, fra 1986, eller noe.
Så det blir nok mye penger 300 kroner, med renter og renters rente, fra 1986.
Det er jo 22 år.
Men men.).
Og da så digga vi den sangen igjen da.
Rock Steady Crew.
Og da begynte Ulf å drite ut meg i klassen, for at vi hørte på den samme sangen flere ganger.
Men men.
Jeg husker at Hans Martin Fallan, dreit meg ut for at jeg bare satt hjemme.
Jeg gjorde vel ikke det, jeg spillte fotball og skøyt med luftgevær og dro ut med båten til Haldis, som hadde fatterns motor osv.
Men jeg var en del borte på Sand også, på ettermiddagene, hos farmora mi, og på jobben til fattern.
Så da jeg kom hjem til Bergeråsen, på kvelden, så hadde jeg vel fått dagens dose av gåing osv., så da satt jeg vel og så på TV, og spiste digg og leste avisa, og gjorde lekser, noen ganger.
Jeg skjønte ikke hva han mente.
Skulle jeg gå rundt på Bergeråsen og leike da?
Det var vel ikke noe gøy, når man var tenåring.
Det var mindre folk borte på Sand, så da kunne man gå å skyte med luftgevær der, når det var midt i uka, for da var hyttefolka i Drammen, eller hvor dem var.
Så skulle jeg gå ut, av leiligheten min, for å henge på Bergeråsen, når jeg hadde en hel leilighet selv, med TV, video, og stereoanlegg osv.
Og jeg syntes de folka var kjedelige på Bergeråsen.
Nei, det gadd jeg selvfølgelig ikke.
Det var jo ikke noe å finne på, på Bergeråsen.
Det var bare kjedelig, annet enn å dra på fjorden med båten da.
Det var jo ikke engang en butikk, eller en kiosk, på Bergeråsen.
Det er ikke så gøy å henge i gatene på Bergeråsen, hva er det man kan gjøre der.
Ikke lett å si.
Jeg så noen som skøyt måker med hagle på Ulvikfjellet en gang.
Jeg nevnte det for Karl Fredrik i klassen, han mente det kunne ha vært Hans Martin.
Det var ganske rart å stå nede på Ulvikstranda, og se på måkene seile halvdøde i sirkel ned ned mot vannet.
Men men.
Sånn var det.
Jeg lurer på om Christell og Hans Martin, som gikk i samme klasse, da kan ha baksnakka noe om meg.
For jeg tror Hans Martin må ha snakka med noen, om meg da.
Siden han begynte å bable, på en nesten hatsk måte, om at jeg bare satt hjemme.
