PS.
Her er mer om dette:
Stikkord: Katarina Murie
-
Min Arvato Liverpool-kollega Marianne Høksaas, har vunnet fin premie, for faglig bidrag. Ikke dårlig
PS.
Det står forresten: ‘Handelshøyskolen BI’.
Og ‘BI’ står for ‘Bedriftsøkonomisk Institutt’.
(Mener jeg å huske).
Så de er altså et institutt.
Men de er ikke lenger fornøyde med, å kun være, et institutt.
De skal nå være handelshøyskole også.
(Sånn at folk blander de med Handelshøyskolen i Bergen/Norges Handelshøyskole.
For å si det sånn).
Da blir det som, at de er, litt schizofrene.
(Må man vel si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Mer om vår Arvato Liverpool-kollega Katarina Murie:
https://creativepool.com/profile/86022/about
PS 3.
Det her må vel være vår Arvato-kollega Sophie Linvall Johnsson (med rødt horn) hvis jeg ikke tar helt feil:
http://finest.se/galleries/lobby-nattklubb/attachment/401899/
-
Min Bok 10 – Kapittel 45
Det var også sånn, på Arvato MSPA, at det jobba ei fra Færøyene der, (mener jeg å huske), den første tida, som jeg jobba der.
(Jeg begynte der, i august 2005, var det vel).
Og hu færøyiske, ville de norske damene der, at jeg skulle hilse på da, (sånn som jeg husker det).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Judith Godwin, (fra Skottland), sommeren 2006, hadde fått høre, at jeg hadde flytta, og fått noe for meg selv, (i Leather Lane).
Og da, så sa Judith Godwin, (til meg), på jobben, (husker jeg), at: ‘You’ve waited soooo long for that, haven’t you’.
(Noe sånt).
Men det syntes jeg, at ble, som noe dumt, (for å si det sånn).
For jeg har jo bodd aleine, siden jeg var ni år, (som jeg har skrevet om, i Min Bok).
Så at jeg skulle ha venta, så lenge/mye, på å bo aleine.
Nei, det ble som noe veldig dumt, (må man vel si).
(Noe sånt).
For det var jo ikke sånn, at jeg hadde bodd, sammen med andre folk, hele livet, (sånn som det kanskje kunne virke som, på denne kommentaren, fra Judith Godwin), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når det gjaldt visningen, i Leather Lane.
Så var det sånn, at jeg ringte, til Imperial Properties/T. J. Thomas.
(For dette eiendomsfirmaet hadde visst to navn, av en eller annen grunn, da).
Og da, så ble jeg bedt om, å bare dukke opp, like ved Rigbys Pub, i Dale Street.
(En pub som lå cirka fem minutter, å gå, fra Cunard-bygningen, hvor jeg jobba).
Og dit gikk jeg, i en lunsj-pause, (husker jeg).
Og en kar, i 30/40-årene, (i dress og med mørkt hår, i en slags litt ‘kråkereir-aktig’ frisyre), dukka opp.
Dette var Kieron Grimes, som jobba, for Imperial Properties/T. J. Thomas, da.
Og det var også en brite, (i 20/30-årene vel), som skulle være med, på denne visningen, (av en eller annen grunn), husker jeg.
Leiligheten, (som lå i andre etasje), var litt rotete, vel.
Det lå noen planker, (var det vel), i gangen, osv.
(Noe sånt).
Og Mr. Grimes fortalte, at det var en del støy, fra utesteder der.
Og han sammenlignet bygården, med en annen bygård, (i Hope Street vel), som Imperial Properties/T. J. Thomas hadde.
Men den bygården, (som lå i en annen del, av Liverpool sentrum), var mest for studenter, (sa Kieron Grimes).
(Noe sånt).
Og jeg hadde ikke hørt om den bygården før.
(Den bygården, (i Hope Street), stod vel ikke nevnt, i den annonsen, som var, i den utgaven av Liverpool Echo, som jeg hadde lest).
Og å begynne, å ‘surre’, med en ny leilighet, på denne tida.
(Etter at jeg først, hadde kommet meg, på en visning).
Det ble litt rart, det og.
Og det var også sånn, at Marianne Høksaas, (og hennes samboer Kjell Ove Knutsen), og Katarina Murie, (og hennes samboer vel), også bodde, i Liverpool sentrum, (sånn som jeg forstod det).
Eller Marianne Høksaas, (og Kjell Ove Knutsen), hadde jo flytt hjem, til Norge.
Men Katarina Murie bodde fortsatt i Liverpool sentrum, da.
Så jeg ønsket vel kanskje ikke, å bo, like ved, der de bodde/hadde bodd.
(Uten at jeg visste nøyaktig, hvor de bodde/hadde bodd.
Men Marianne Høksaas pleide å gå rett fram, (i retning av Hanover Street).
Når hu gikk hjem, (til der hu og Kjell Ove Knutsen og Katarina Murie bodde), etter jobb, (de gangene, som vi gikk sammen, til/mot Tesco), husker jeg.
Så jeg ville vel helst bo, på den andre siden, av Hanover Street, enn der Katarine Murie og dem bodde, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og disse opplysningene, (om den bygården, i Hope Street), kan ha vært myntet på, han briten, som også var, på denne visningen, da.
Men det endte med, at jeg fikk leie, denne leiligheten, (i et bygg som ble kalt Hope Chambers), da.
Etter at jeg kontaktet min første husvert.
Og kona hans, skrev en attest, (som jeg henta, en fridag vel, i brukt-møbel-butikken deres, i Anfield/Breck Road, vel).
(Etter å først, ha tatt en taxi, til 6 Priory Road vel, (som var adressen, på visitkortet deres).
Men der forklarte en svær brite, (som så ut cirka som Skippern, eller om han var enda større), at jeg måtte dra, til butikken deres, (som lå, (ikke så langt unna vel), i 68 Breck Road), da).
Og da, (etter at jeg tok den samme drosjen videre, til kontoret, til Imperial Properties/T. J. Thomas), så ville Kieron Grimes, (av en eller annen grunn), ha originalen, av denne attesten, (som forresten var full av skrivefeil/dårlig engelsk), husker jeg.
Og så fikk jeg vel nøklene, til Flat 3, 5 Leather Lane, da.
(Og jeg fikk fritak, for cirka en ukes husleie, (sånn som jeg husker det).
Siden at det var ganske møkkete der, da.
Selv om de vel hadde fjernet, de nevnte plankene).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det var ikke strøm der, (i Leather Lane), da jeg flytta inn, (husker jeg).
Så jeg måtte ringe Scottish Power, for å få et slags ‘strøm-kort’, i posten, (noe man trengte, for å kjøpe ‘strøm-billetter’, som ble solgt, i enkelte matbutikker/kiosker).
Og det tok en del dager, å få dette ‘strøm-kortet’, i posten, så de første dagene, i Leather Lane, så hadde jeg ikke strøm/varme da, (for å si det sånn), husker jeg.
Og jeg husker, at jeg liksom ikke var meg selv, på jobb heller, (på denne tida).
For jeg følte meg, litt ‘tufs’ da, (må man vel si).
(Muligens på grunn av, at jeg ikke hadde strøm/varme hjemme, (i Leather Lane).
Og derfor gikk, og småfrøys en del osv., (i denne dårlig isolerte leiligheten).
Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Da jeg flytta, fra Mandeville Street til Leather Lane.
Så gjorde jeg det, uten å si hadet, til de folka, som jeg bodde sammen med, (husker jeg).
Jeg bare pakka tingene mine, i søppel-sekker.
Og så fikk jeg en drosje, til å vente utafor 72 Mandeville Street.
Mens jeg bar ned de nevnte søppel-sekkene, (og TV-en osv.), da.
Og så kjørte drosjen, til Leather Lane.
Den stoppet ikke, i Dale Street.Men den kjørte i Tithebarn Street, vel.
Og så slapp den meg av, i motsatt ende, av Leather Lane, enn der Dale Street ligger, da.
Og så fikk jeg såvidt lov til, å hive ut tingene mine, av drosjen.
(Drosjesjåføren ville ikke vente, mens jeg bar inn tingene mine, virka det som).
Og så måtte jeg la tingene mine ligge, i/ved smuget/gaten.
Mens jeg bar tingene mine, inn hovedinngangen, til Hope Chambers, (i etapper liksom), da.
Og så bar jeg tingene mine, opp til Flat 3 etterhvert, da.
(For å si det sånn).Så denne flyttingen, ble rimelig slitsom da, (må jeg si).
(Siden at drosjesjåføren, ikke ville vente, (og passe på tingene mine liksom), mens jeg bar de inn.
Selv om jeg selvfølgelig, hadde tenkt til, å betale ekstra, for den tida, som drosjesjåføren måtte vente.
Men men).
Og noen homser, (mistenkte jeg, at det var, ihvertfall), spilte kjempehøy musikk, (av en eller annen grunn), fra Flat 4, (eller noe sånt), den dagen, som jeg dreiv og flytta inn, (var det vel), husker jeg.(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Det var også sånn, en gang, (sommeren 2006), på Arvato.
At Team Leader Line Sletvold, (av en eller annen grunn), spurte meg, om hvor jeg skulle flytte.(Noe sånt).
Og da svarte jeg: ‘Leather Lane’, (husker jeg).
(Noe sånt).
Og da, så visste hu Line Sletvold, hvor dette var, (husker jeg).
(Hu kalte det: ‘Rigby’s Buildings’, (som mer eller mindre, er samme bygning, (og som har samme husvert-firma), må man vel si), vel.Noe sånt).
For hu og den britiske kjæresten hennes, hadde vært, og sett på bolig, akkurat der, (forklarte Line Slettvold).
Men de hadde bestemt seg for, å ikke flytte inn der, (forklarte Line Sletvold).
Men hvorfor Line Sletvold og kjæresten hennes, ikke ønsket, å bo, i Hope Chambers/Leather Lane/Rigby’s Buildings.
Det forklarte hu ikke noe om.
(Selv om jeg vel prøvde, å lirke det ut av henne, liksom.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Husverten min, (John Sawtell), fra Mandeville Street, har visst blitt dømt til fengsel, (etter å ha blitt utsatt, for lignende ‘tulling’, som jeg selv har blitt utsatt for, de siste årene, i England og Norge):
http://www.liverpoolecho.co.uk/news/liverpool-news/city-bistro-boss-jailed-attack-3507690PS 4.
Her kan man se, at jeg egentlig ikke likte, denne husverten, noe særlig, (for jeg sendte tilbake nøklene, til Mandeville Street, per post, for å slippe, å ha noe mer, med de å gjøre):
PS 5.
Husverten hadde to sønner, (som jeg noen ganger, ble bedt om, å levere husleie-pengene til):
http://www.thefreelibrary.com/Man+in+court+for+threats.-a0179722916
-
Min Bok 10 – Kapittel 39
Det var forresten sånn, på Arvato.
At de også hadde noen brus-maskiner og sånn, i femte etasje, (i Cunard-bygningen).
Så det er mulig, at den ene nye kaffe-maskinen, egentlig var bestilt, for at den skulle stå, i femte etasje.
Men der, så var det litt ‘ekkelt’, å handle, (husker jeg).
For der, så hadde de vel ikke, noe eget spiserom.
Men det satt folk, (som jobbet på andre avdelinger, enn MSPA), og jobbet, (i callsenter-jobber), like ved, der disse maskinene stod, da.
Så det er mulig, at de fortsatt hadde kyllingsuppe osv., i femte etasje.
Men å ta heisen opp dit, (når MSPA holdt til, i andre etasje), det ville vel kanskje, ha vært, litt rart/klamt, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og så, ble det vel muligens sånn, at etter at det brant, på IT-avdelingen sitt rom.
(Et rom, som lå vegg-i-vegg, med spiserommet, (i andre etasje)).
Så fikk heller IT-avdelingen spiserommet, (etter brannen).
(Mens de pusset opp, i det gamle rommet deres, da.
Noe sånt).
Og da, (etter brannen, hos IT-avdelingen).
Så ble det sånn, at vi hos Arvato, begynte å bruke, en slags Cunard Building-kantine, i kjelleren, (i the Cunard Building), da.
Og der jobba vel forresten, hu vaskedama, (med rødt hår), hvis jeg husker riktig.
(Så det er mulig, at hu egentlig var, en slags kantinedame, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, (på Arvato), at Karianne Kynbråten, hadde med seg, noen norske kryssord-blader, (på jobb), husker jeg.
Og det var også sånn der, (den første tida, som jeg jobba, på Arvato), at jeg pleide å spørre, mine kollegere, (mest de norske vel), om det var noe musikk eller filmer, som de ville, at jeg skulle finne for dem, på nettet, (med Taru sin PC, i Mandeville Street).
(En vane, som jeg hadde, fra Rimi Bjørndal.
Fra den tida, jeg jobba, som låseansvarlig der.
Fra sommeren 2002 til desember 2003).
Og Karianne Kynbråten, hu ville, at jeg skulle finne, noe musikk, med bandet Lasgo, (for henne), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Karianne Kynbråten klagde også på meg, en gang, (på Arvato), nærmere jul, (i 2005), husker jeg.
Hu sa nemlig, at jeg så ut, som julenissen.
For jeg hadde ikke vært, noe flink, til å stusse helskjegget mitt, da.
Så det ble rimelig langt da, (for å si det sånn).
Men på nyåret, i 2006.
Så slutta jeg helt, med helskjegg, og begynte, å barbere meg igjen, (hver dag), da.
(For å si det sånn).
Og da kikka, hu Katarina Murie, rimelig rart/lurt på meg, (i et slags møte, var det vel muligens), etter at hu kom tilbake, fra juleferie, (mener jeg å huske).
(Det møtet, kan muligens ha vært, noe med han tyske direktøren, som jeg nevnte, i det forrige kapittelet.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det var også sånn, (på Arvato), at etter at jeg flytta, til Leather Lane.
(Noe jeg gjorde, i juli 2006, vel).
Så spurte jeg en gang, Emelie Wallin, (fra Sverige).(Som pleide å sitte, ovenfor meg, (på Arvato), av en eller annen grunn).
Om det var noe musikk, som hu ville, at jeg skulle finne, for henne, (på nettet).
Og da svarte hu, at hu ville ha, et par Metallica-album, da.
Så sånn var det.Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Og den lappen, som Emelie Wallin skrev, den hadde jeg fortsatt, i leiligheten min, i Leather Lane, på den tida, som jeg dreiv, med arbeidssaken min, osv.
Og da jeg kom meg, på Facebook, på slutten, av 2007, (mens jeg fortsatt bodde, i Leather Lane).
Så skannet jeg masse rare lapper osv., som jeg hadde liggende, fra den dramatiske tida, (må man vel kalle det), etter at jeg flytta, fra St. Hanshaugen, i 2004.
Så den lappen, (fra Emelie Wallin), angående hvordan musikk, som hu ville, at jeg skulle finne, for henne.
Den har jeg fremdeles, (på Facebook), da.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
-
Min Bok 10 – Kapittel 26
Katarina Murie, (fra Arvato), fortalte meg, en gang, (på svensk), om at de hadde, en så bra, midtsommer-feiring, i Sverige, (husker jeg).
Og det ble vel sagt, at vi i Norge, bare hadde sankthans, vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Katarina Murie fortalte meg også, (en gang), av en eller annen grunn, at hu hadde kjøpt seg, sitt eget headsett, (som hu brukte, når hu svarte, på Microsoft-telefonene).
Men da jeg spurte henne, om hvorfor hu hadde kjøpt, sitt eget headsett.
Så svarte hu ikke noe.
(Sånn som jeg husker det).
Og jeg tror ikke, at det var, noen andre Arvato-folk, som hadde, sitt eget headsett, (på jobb).
(Ihvertfall ikke på Arvato MSPA).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Grunnen til, at Katarina Murie, kjøpte seg, sitt eget head-ett.
Det kan ha vært, fordi at, noen ganger, når man kom på jobb, (når man hadde seinvakt), så var det sånn, at det ikke fantes, noen ledige headsett, (som virket), liksom.
Og da måtte man rote, oppi en boks, med ‘skrot’, for å prøve å finne, et headsett, som man kunne bruke, (husker jeg).
Og det var også sånn, at når en slags tapp, (på headsett-ledningen), som man skulle stikke, inn i telefonen, brakk.
Så var det sånn, at man, på Arvato, brukte blu-tack, for å erstatte, denne ødelagte tappen.
Men da hendte det ganske ofte, (må jeg si), at headsett-ledningen falt ut, midt i telefonen.
Og da hørte man jo ikke, hva Microsoft-kunden, hadde sagt.
Så det var en dårlig løsning, å bruke blu-tack, for å reparere headsett-ene, (synes jeg).
Hvor mye kunne et sånt headsett koste, liksom.
Kanksje en tier, (i norske kroner).
Nei, her var det sånn, at Arvato, var gjerrige, når det gjaldt, å holde call-centre-utstyret sitt, i bra stand, (vil jeg si).
I Rimi, (hvor jeg jobbet, i ti år, som butikkleder), så hadde vi noen ting, (som kulepenner og papp-kniver osv.), som vi kalte: ‘Forbruk’.
Og de tingene, som ble kalt forbruk, kunne butikkene bestille inn, sånn at de hadde, et lite lager av, da.
Men sånn var det visst ikke, på Arvato, (kunne det virke som).
For da ville de vel hatt, et lite lager, av nye headsett, (for eksempel), skulle man vel tro.
(Istedet for å bruke, disse blu-tack-kulene, (som man liksom skulle rulle, på en spesiell måte da, som jeg ikke hadde lært om, på handel og kontor, for å si det sånn), til stadighet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, (på Arvato), at jeg husker, at Katarina Murie, en gang ‘skrålte’ om, (like ved meg), at folk, (i Sverige vel), noen ganger, pleide å spørre henne, om: ‘Var det ni som hade den asgrymma studsmattan?’.
(Noe sånt).
Og det var noe, som Katarina Murie sa, til en annen svensk Arvato-medarbeider, (muligens Anna Nordmark), vel.
Mens jeg satt, like ved, og svarte, på Microsoft-telefoner, da.
(Det er mulig, at jeg hadde tidligvakt, for eksempel.
Og at Katarina Murie, hadde seinvakt.
Og at hu derfor ikke, hadde begynt, å svare, på Microsoft-telefoner enda, (den dagen).
Noe sånt).
Og dette husker jeg, for jeg syntes, at det var, rimelig rart, at hu Katarina Murie, liksom skulle ‘kringkaste’ dette, (nokså høyt), med en opphisset stemme da, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så jeg lurte nok litt på, om dette var, noe underfundig, liksom.
Og om dette var noe, som liksom skulle være morsomt, (muligens på min bekostning), da.
(Hm).
Og jeg lurte vel også litt på, om det svenske ordet: ‘Asgrymma’, var et banneord, (eller noe i den duren).
(Og om hu Katarina Murie, hadde stått, og banna høyt, (midt i det store kontorlandskapet), liksom.
For å si det sånn).
Så dette var, en rar/bemerkelsesverdig episode da, (må jeg si, at jeg syntes).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at et par måneder, (eller noe sånt), etter at Marianne Høksaas, flytta tilbake, til Norge.
Så skulle Katarina Murie flytte, til New Zealand, (med sin kjæreste), var det vel.
Og da, så syntes jeg, at det var litt trist, at ‘alle’ de gamle kollegene, (fra min første arbeidssdag der), skulle slutte, osv.
(Jeg savnet kanskje Marianne Høksaas litt, (som vel var ganske norsk), da.
For hu hadde jo hatt ansvaret, for opplæringen, av meg, osv.
Noe sånt).
Og da, så ville ikke Katarina Murie, si: ‘Farvell’, (husker jeg).
For hu hadde sendt, en e-post, (hvor hu tok farvell), til alle, på Arvato MSPA, (husker jeg, at hu sa).
(Noe sånt).
Og i den e-posten, så var det vel sånn, at Katarina Murie solgte, en del brukte ting, som sin varmovn osv., (mener jeg å huske).
Og dette var vel, rett etter, at jeg hadde flytta, til Leather Lane.
(Noe jeg gjorde, i juni/juli 2006, vel.
Noe sånt).
Men jeg hadde vel allerede kjøpt meg, en varmeovn, (på Argos, eller noe sånt), tror jeg.
Ihvertfall så syntes jeg, (husker jeg), at det ville, vært litt rart, å kjøpe, en sånn olje-radiator-ovn, av Katarina Murie.
For hvordan skulle det kjøpet gjennomføres, (i såfall), liksom.
Nei, det hadde nok blitt litt slitsomt, (tror jeg).
Hvis ei sånn svensk-amerikansk dame, (som ikke var singel), for eksempel skulle dukka opp, der jeg, (som var ungkar), bodde aleine.
(Med en varmovn).
Nei, det kunne nok lett, ha blitt til, en slags pinlig ‘seanse’, (eller noe i den duren), hvis jeg skulle tippe.
Så derfor, så kjøpte jeg heller, sånne ting som varmovner, kjøkkenmaskiner og TV-er osv., i butikker som Argos og Tesco, (må jeg innrømme).
(For jeg hadde da ganske nylig, fått en arv, etter min grandonkel Otto Bergstø, i Norge.
Så jeg hadde litt penger, akkurat denne våren/sommeren, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 10 – Kapittel 19
Det var også sånn, på Arvato.
At den første dagen, som jeg jobba der, (var det vel).
Så hang hu Katarina Murie, (som var svensk-amerikansk vel), seg opp i, at jeg hadde bodd, på Ungbo.
(Noe jeg nevnte, av en eller annen grunn).
Hu lurte på, om det var et slags 70-talls-kollektiv.
(Noe sånt).
Hu trodde kanskje, at Ungbo var sånn, at man delte på all maten, og at alle hadde sex med alle, liksom.
(Noe sånt).
Men sånn var det ikke, på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, (på Ellingsrudåsen), da jeg bodde der, ihvertfall.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).
Men prøv å forklare, om hva Ungbo er, til ei svensk-amerikansk dame, (som også er litt skrålete, (eller noe i den duren), liksom).
Nei, det er ikke så lett, (vil jeg si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Katarina Murie hadde en del, til felles, med Marianne Høksaas.
De var naboer, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Og de var begge slanke, veldreide, pene og ganske langbeinte damer, (må man vel si), i begynnelsen av 20-åra.
Men Marianne Høksaas var blond, da.
Mens Katarina Murie var brunette.
Og Katarina Murie manglet også Marianne Høksaas sine ‘attributter’, (for å si det sånn).
For Katarina Murie, hadde ikke, på langt nær, så store pupper, som Marianne Høksaas, (sånn som jeg husker det).
Katarina Murie var nesten, helt flatbrystet, (sånn som jeg husker det).
Og det synes jeg nesten, at jeg kan forklare om.
For ofte, når jeg kom på jobb.
(Når jeg hadde seinvakt).
Så ville Katarina Murie, reise seg opp, og begynne å ‘svirre rundt’, foran meg.
Mens hu smilte til meg og var ‘flørtete’ liksom, da.
(Av en eller annen grunn).
Og dette var, mens hu hadde på seg, veldig tynne/trange klær.
(Det må vel ha vært hennes ‘dress down Friday’-klær.
Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så det var som, at hu nesten ønsket, å vise fram, at hu var helt flatbrystet, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det var vel sånn, at Katarina Murie, kledde seg, litt mer elegant muligens, enn Marianne Høksaas.
(Hvis man skal sammenligne disse to).
For Marianne Høksaas begynte, (etter at hu ble Team Leader), å kle seg, i noen slags ‘bestemor-kjoler’, (eller hva man skal kalle det).
Mens hu også pleide å ha, en slags rød strikk, nokså langt bak, i det lyse håret sitt, (av en eller annen grunn).
(Noe som så, rimelig dumt/rart ut da, (må man vel si).
Siden at Marianne Høksaas, hadde ganske kort hår, (cirka som Goldie Hawn, med ganske kort hår, i nakken), til å være dame.
Og hu hadde også, litt krøllete hår, (sånn som jeg husker det).
Så noen hestehale-frisyre, kan man vel ikke si, at Marianne Høksaas hadde, (på Arvato), da hu gikk, med den røde strikken, i håret sitt.
Hu hadde bare, en liten hårlokk, (som kanskje var tre-fire centimeter lang), i strikken sin, da.
(Noe sånt).
Så det var kanskje verdens rareste hestehale-frisyre, (eller noe i den duren).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Katarina Murie, var muligens, litt lavere, enn Marianne Høksaas.
For jeg husker, at noen ganger, som jeg gikk hjem, fra Arvato, (om kvelden).
Så gikk jeg, gjennom Matthew Street.
(For jeg begynte, å isolere meg litt, på jobben også.
For jeg syntes at det virka som, at hu Janine England, hadde prøvd, å spionere på meg.
Etter at jeg var, på den festen, hos de svenske ‘Abba-damene’.
Så etter det, så isolerte jeg meg, ganske mye, både i Mandeville Street og på jobb, da.
For jeg var redd for, at de andre nordiske folka, som jeg ble kjent med, kunne få problemer, hvis jeg hang for mye, sammen med dem.
(Noe sånt).
På grunn av det, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, (i Norge, i 2003).
(Noe jeg ganske ofte, var i kontakt, med politiet om, på den her tida).
Og også på grunn av, den ‘spioneringa’, til hu Janine England, da.
Som jeg mistenkte, at muligens jobba, for en lokal gjeng, (eller noe i den duren).
Noe sånt).
Og da pleide jeg noen ganger, å komme ut, av Matthew Street, (ved McDonalds der).
Cirka samtidig, med Katarina Murie.
(Som da hadde gått, gjennom hovedgaten, (som het Church Street/Lord Street vel)).
Dette var, mens det var, ganske mørkt, (høsten 2005), sånn som jeg husker det.
Men jeg forstod likevel, at hu som gikk, like ved meg, foran McDonalds, var Katarina Murie.
(Hu gikk da ganske elegant kledd, i en mørk jakke, blant annet, vel).
Og jeg la merke til, at hu var, en god del lavere enn meg.
(Muligens cirka et halvt hode lavere, eller noe i den duren).
Og at hu var, en god del tynnere, (eller spinklere), enn meg, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Min første dag, på Arvato, må vel forresten ha vært, en fredag, (tenker jeg nå).
For jeg husker, at Marianne Høksaas, hadde på seg, en bukse.
Og viste fram ‘rørlegger-sprekken’ sin, liksom.
Så det, må ha vært: ‘Dress-down Friday’-klær, (vil jeg tippe på).
(Noe sånt).
Og i tida etter, den første dagen min, (på Arvato).
(Da Marianne Høksaas, Katarina Murie og meg.
Liksom satt, i en gruppe sammen.
Mens Marianne Høksaas, dreiv og lærte meg opp, i å svare, på Microsoft-telefonene).
Så var det sånn, at Marianne Høksaas og Katarina Murie.
De ville en gang i mellom, liksom spøke, med hverandre, da.
Og liksom ‘kringkaste’ underfundige kommentarer, (til hverandre), over/mellom skrivebordene, på Arvato, da.
(Spesielt Marianne Høksaas, var vel fæl, til å tulle/mobbe sånn.
Hvis jeg forstod det riktig).
Så det var liksom, som at de to damene, (Marianne Høksaas og Katarina Murie).
Hadde begynt, noe slags rivaleri, (eller konkurranse), etter den første dagen min der.
(Da vi tre, satt ganske tett sammen, i en del timer.
Og dreiv og chatta, om en del forskjellig.
Mens jeg fikk opplæring der, da).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det var også sånn, at Marianne Høksaas, (den siste tida, som hu jobba, på Arvato).
En del ganger, gikk trippende forbi, oss ‘agentene’, (inne i the Cunard Building der).
Mens hu gikk, med ‘muse-små’ skritt, liksom.
(Noe sånt).
Så det var som, at hu hadde blitt omskåret, (eller noe i den duren), må man vel si.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.Men men.
-
Min Bok 10 – Kapittel 11
Siden at the Cunard Building, (hvor Arvato holdt hus), lå nede, ved the Mersey.
Så gikk stort sett alle, i samme retning, (vekk fra elven), hjem fra jobb.
Så det var ganske ofte sånn, (ihvertfall i begynnelsen, da buss-stasjonen, fremdeles holdt til, i Paradise Street), at jeg gikk sammen med kolleger, gjennom Liverpool sentrum, etter jobb.
Jeg husker at Sophie Linvall Johnsson, Marianne Høksaas og meg, gikk sammen, hjem fra jobb, en gang.
Og Marianne Høksaas, gikk da, opp mot Hardman Street/universitets-området, (hvor hu vel bodde), mener jeg å huske.
(Hu og kjæresten hennes Kjell, var vel nabo, med Katarina Murie, og hennes kjæreste.
Noe sånt).
Og så var det sånn, at Sophie Linvall Johnsson, ble med meg, på Tesco.
(For jeg sa vel, (til Marianne Høksaas), at jeg skulle, på Tesco, da).
Men da gikk jeg fra henne, (Sophie Linvall Johnsson), inne på Tesco, (med vilje), husker jeg.
For jeg hadde jo overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
Og jeg prøvde å ringe Kripos, ‘hele tida’.
Og jeg gikk også til Merseyside-politiet, ‘hele tida’.
For å prøve, å få noen, til å etterforske, angående det jeg hadde overhørt, (at jeg var forfulgt, av ‘mafian’), og at jeg ble utsatt, for et mordforsøk, på Løvås, (i juli 2005), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Sophie Linvall Johnsson, sa en gang, (som vi vel gikk sammen, til den nye buss-stasjonen, som lå oppover langs eleven liksom), at vi to, kunne ha et slags ‘jobb-forhold’, (eller noe sånt), var det vel muligens, at hu mente.
(Hu kom med noen slags ‘halvkjedede viser’, da.
Noe sånt.
For hu var jo egentlig sammen, med en brite, (som jobba for Telewest Broadband, og som muligens het Craig, eller noe sånt), og som hu bodde sammen med, da).
Og da svarte vel jeg bare, (muligens for å ha noe å si, siden at det ble litt pinlig, kanskje).
At vi ikke, burde jobbe, på Arvato, resten av livet.
(For jeg hadde overhørt, at Katarina Murie, liksom ‘dreit ut’ Michael O’Shaughnessy, (en ire i 50-åra vel, som også var svensktalende), for at han, (som var en voksen mann), bare jobbet, i en ‘vanlig’ jobb, på et call-center, liksom.
Eller, det var sånn, at Katarina Murie, sa til, noen andre damer, som jobba, på Arvato sin MSPA-kampanje/avdeling, at jeg, mer eller mindre, ble som Michael.
Siden at jeg bare jobbet, i en vanlig stilling der liksom, (på Arvato), og ikke var leder, da.
(Noe sånt).
Men jeg var mest fokusert, på å få, mine rettigheter, fra politiet, på den her tida.
Så jeg syntes, at det var greit, å bare ha, en ‘vanlig’ jobb, på den her tida.
Bare jeg fikk nok penger, til mat og husleie, (mens jeg prøvde, å liksom få politiet, til å liksom etterforske, disse sakene), liksom.
Noe sånt).
Så jeg sa, (til Sophie Linvall Johnsson), at det var smartere, å satse på utdannelse, og heller få seg, en bedre betalt jobb, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg fortalte, (husker jeg), til Sophie Linvall Johnsson.
Om den festen, som jeg hadde vært på, hos de Abba-søstrene, ved ‘universitets-området’.
Men da jeg snakket med hu Sophie, om dette, (etter jobben, en gang).
Så glemte jeg vel, at hu Sophie faktisk, hadde møtt, hu ene Abba-søstra, (nemlig Charlotte Liljegren), på puben Queens, (hvor Margrethe Augestad, dro med oss, (og den britiske kjæresten til Sophie), noen uker tidligere, (var det vel)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Marianne Høksaas, sa til meg.
(På vei hjem fra jobb, kan det vel ha vært).
At hu syntes, at den lokale ‘scouser-dialekten’, hørtes litt ut, som norsk.
(Noe sånt).
Og hu sa også, (muligens en annen gang), at hu syntes, at de lokale folka, (altså ‘scouserne’), var så barnslige.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Marianne Høksaas og jeg, snakket også, om litteratur, (en gang, den første tida vel, som jeg jobba, på Arvato), husker jeg.
Og om forfatteren Paulo Coelho, (som vel er mest kjent, for å ha skrevet, boken: ‘Alkymisten’).
Så sa jeg, at jeg hadde lest, 3-4 bøker, av han.(For min søster Pia, pleide å gi meg bøkene hans, i julegave.
Blant annet da jeg bodde, på the Forge, (i Sunderland).
Og det var noe hu begynte med, da den ‘Alkymisten’-boka, var ganske ny, vel.
Et eller to år, før jeg flytta, til Sunderland).Og så sa jeg, (til Marianne Høksaas), at den eneste boka, som jeg likte, av de bøkene, som jeg hadde lest, av Paulo Coelho, var en bok, som het: ‘Djevelen og frøken Prym’, (eller noe sånt).
Og det var Marianne Høksaas enig i, (husker jeg).
For hu syntes også, at de andre Paulo Coelho-bøkene, var litt, som noe slags ‘smørje’, (eller noe i den duren), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Høsten 2005, så var det valg, (det må vel ha vært stortingsvalg), i Norge, (husker jeg).
Og i den forbindelse, så sa engang, Margrethe Augestad til meg, (mens vi gikk samme, gjennom Liverpool sentrum, etter jobben en gang, må det vel ha vært).
At det var mulig, å gå, til det norske konsulatet, (som lå, et steinkast, unna the Cunard Building), for å stemme, (husker jeg).
Men jeg hadde ikke stemt, siden EU-valget, i 1994.
Så det var ikke sånn, at jeg ‘plutselig’ dro, til konsulatet, for å stemme liksom, (selv om Margrethe Augestad, hadde prata om det), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Marianne Høksaas lurte også på, om jeg likte, TV-serien: ‘Lost’, (husker jeg).
For hu trodde, at jeg hadde skjegg, fordi at en i den TV-serien, hadde skjegg, (må det vel ha vært).
(Noe sånt).
Men det var jo sånn, at jeg hadde begynt med, å ha skjegg, da jeg bodde, på gården Løvås, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 7).
Men det er mulig, at Marianne Høksaas, ikke la merke til, at jeg hadde skjegg, allerede den første dagen, på Arvato.
(Siden at hu spurte, om det ‘Lost-greiene’, seinere).
Jeg hadde skjegg, helt fram til januar 2006, (var det vel).
Da begynte jeg, å barbere meg, hver dag igjen, (omtrent på samme tida, som jeg begynte, å trene, på Lifestyles Millenium Building, i Victoria Street).
Og grunnen til at jeg hadde skjegg, (så lenge), var at jeg fikk skada trynet, på St. Hanshaugen hudpleiesenter, (i 2003), som jeg har skrevet om, i Min Bok 5.
Men trynet ble litt bedre, (sånn som jeg husker det), utover i 2005, da.
Så jeg begynte etterhvert, å kutte ut igjen, å ha skjegg, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Melissa M’Betsa, en gang sa til meg, (i Mandeville Street).
At hu Taru Ojala, (som jeg overtok rommet til).
Var sånn, at hu ofte drakk og festa, osv.
(Sånn at hu ofte, kom for seint, på jobb osv., da).
Men Arvato, hadde visst ikke brydd seg, om dette.
(Ifølge Melissa).
For det var så vanskelig, å få tak i, finsk-talende medarbeidere, (i England), sa Melissa M’Betsa.
At Arvato, bare hadde latt, Taru Ojala, få komme og gå, (på jobb), som hu ville cirka, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 9 – Kapittel 16: Fler erindringer fra tida etter at jeg flykta fra Løvås V
Den første dagen, på Arvato.
(Dette var, mens jeg fortsatt bodde, på International Inn).
Så ble jeg sittende, ved siden av Marianne Høksaas, som lærte meg opp, i å svare samtaler, (når folk ringte inn, (fra hele Norden), for å aktivere Microsoft-programmer).
Marianne Høksaas, var ei flott blondinne, (må man vel si), i begynnelsen av 20-årene, fra Sørlandet.
Hu hadde studert, i Liverpool, (og hadde hatt mye konflikter, med universitetet sitt, sånn som jeg forstod det).
Men etter studiene, så hadde hu jobbet heltid, (en stund), for Arvato, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Marianne Høksaas, satt på min venstre side, (var det vel).
Og på min høyre side, så satt hu svensk-amerikanske, (er hu vel), Katarina Murie.
Og Katarina Murie, var ei flott brunette, (selv om hu var helt flatbrysta, (må man vel si), sammenlignet med Marianne Høksaas, (som var rimelig brystfager, (sånn som jeg husker det), for å si det sånn)), i begynnelsen av 20-åra.
(Noe sånt).
Så det, (å jobbe, for Arvato), var jo, (ihvertfall den første dagen), som å jobbe, i et horehus.
(Noe sånt).
Eller i et spise/pause-rom, for flyvertinner.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Katarina Murie visste meg, at hu hadde, en slags perm, (som muligens var gul), der.
(Noe sånt).
Og da sa Marianne Høksaas det, at Katarina alltid skrøyt, av brødrene sine.
(Noe sånt).
For Katarina Murie, hadde fire brødre da, (var det vel).
Og på permen sin, så hadde hu et bilde, av disse brødrene da, (av en eller annen grunn).
(Noe sånt).
Men hvorfor Katarina Murie, visste meg, denne permen.
Det veit jeg ikke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Katarina Murie fortalte meg også en gang det, at hu hadde kjøpt seg, sine egne høretelefoner, (eller ‘head-sett’), for å bruke, på jobben, (husker jeg).
Men da jeg spurte henne, om hvorfor hu ville ha sitt eget head-sett, (istedet for å bruke Arvato sine).
Så svarte hu ikke noe, (sånn som jeg husker det).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter en stund, så skulle Marinne Høksaas og Katarina Murie hjem.
Og Marianne Høksaas sa/klagde, (mener jeg at jeg overhørte), til den engelse lederen, (det var vel han med ‘pubertets-barten’).
At jeg ikke så ned, i ‘rørlegger-sprekken’ hennes, noe særlig mye, (eller noe i den duren).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Før jeg også, skulle gå hjem.
Så måtte jeg sitte sammen, med ei Tone, fra Trøndelag, en stund, (husker jeg).
Hu Tone, var også, i begynnelsen av 20-åra.
Og hu var også blond, (som Marianne Høksaas).
(Selv om hu var litt lavere, (og litt mer stille), enn Marianne Høksaas da, må man vel si.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siden at the Cunard Building, (hvor Arvato holdt til), lå rett ved, the Mersey.
Så var det sånn, at ‘alle’, skulle samme vei, etter jobb.
(Noe sånt).
Og en gang, som jeg gikk, gjennom Liverpool sentrum, (etter jobb), sammen med blant annet hu Tone, (fra Trøndelag).
Så fortalte hu meg det, at et sted, (ikke så langt, utafor Liverpool).
Så pleide mange tusen mennesker, å møtes, for å danse techno-dans, (utendørs vel), hele natta.
(Noe sånt).
Men hvorfor hu Tone, fortalte meg det.
Det veit jeg ikke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
De norske Arvato-damene, (det var muligens hu Tone, fra Trøndelag), spurte meg også, (en av de første dagene, som jeg jobbet der), om jeg likte, et band, som het McFly.
(Noe sånt).
Men da måtte jeg innrømme, at jeg ikke hadde hørt, om det bandet.
Og da sa vel Marianne Høksaas, at det var: ‘Bra’.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Marianne Høksaas spurte meg, (en av de første dagene, som jeg jobbet der).
Om jeg visste, hva kjøttdeig het, på engelsk.
Og da svarte jeg: ‘Nei’, (må jeg innrømme).
For jeg ville ikke, at de damene, som jobba, på Arvato, skulle synes, at jeg var homo, (eller noe i den duren).
(For det var så mange rare spørsmål der.
De spurte om jeg likte McFly, (som noen sa, at var et boyband, vel).
Og Katarina Murie, visste meg jo, et bilde, av sine brødre.
Og Marianne Høksaas syntes visst ikke, at jeg så nok på henne, (hvis jeg forstod, det hu sa, (den første dagen), til den engelske lederen der, riktig).
Og jeg hadde jo laget, retten chilli con carne, (en rett som jeg ble tipset om, (i sin tid), av min Rimi-kollega Leif Jørgensen, da han var assisterende butikksjef, på Rimi Munkelia), en del, da jeg bodde, på the Forge, (i Sunderland).
Og jeg viste jo, min søster Pia, at de hadde en sånn spesiell frossen-kjøttdeig, på Aldi, (i Sunderland), som man ikke behøvde, å tine, (før man stekte den).
(Siden at den kjøttdeigen, var fryst, på en spesiell måte, da).
Da hu besøkte meg, (sammen med sin sønn, sin venninne og hennes sønn), i jule/nyttårs-ferien, i 2004.
Så jeg visste jo egentlig, at kjøttdeig heter: ‘Mince’, (eller: ‘Minced Meat’), på engelsk.
For å si det sånn).
Og da, (etter at jeg sa, at jeg _ikke_ visste, hva kjøttdeig het, på engelsk).
Så sa Marianne Høksaas, (var det vel), at det var: ‘Bra’.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den første dagen, (på Arvato), så gikk jeg vel antagelig, i en tennis-skjorte, (som var sånn, at det så ut som, at man hadde, en t-skjorte under), som jeg hadde kjøpt, i en butikk-kjede, som het Burton.
(Noe sånt).
Men han engelske lederen, (med ‘pubertetsbarten’), hadde forklart, at de hadde, en: ‘Dress-code’ der.
(Altså en kles-kode).
Så tennis-skjorter, var ikke ‘kosher’, (på hverdager), da.
(For å si det sånn).
Men jeg hadde blitt tipset, av en drosjesjåfør, (på vei hjem, fra Goodison, etter omvisningen der, (den andre dagen, i Liverpool), var det vel), at det fantes, en bra kles-butikk, (i byen), som het Slaters.
(Noe sånt).
Så jeg gikk dit, og kjøpte, en kortermet lyseblå skjorte, og en svart, (eller om det var grå), dress-bukse, da.
(Noe sånt).
Men hvordan jeg fikk råd til det, det skjønner jeg nesten ikke.
Men det var vel antagelig sånn, at jeg da nettopp, hadde fått de pengene, som min søster Pia, hadde insistert på, å oppbevare, for meg, noen uker/måneder tidligere, på Løvås.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Arvato, så jobba vi også, på noen lørdager og søndager.
(Men ikke _hver_ lørdag og søndag.
Det var en ny vaktliste, hver måned, hvor det stod, hvilke vakter, som man skulle jobbe, da.
Noe sånt).
Og på de dagene, (lørdagene og søndagene), så kunne man kle seg, som på jobb, i Norge liksom, (for å si det sånn).
(Man kunne gå i olabukse og t-skjorte, for eksempel, da).
Men på hverdager, så var det: ‘Business-wear’, (som de vel kalte det), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men for å gjøre kaoset komplett, (må man vel nesten si).
Så hadde de også, (på Arvato), noe som het: ‘Dress-down Friday’.
Og det betydde, at på fredager, så skulle man kle seg, nesten som i Norge, da.
(Noe sånt).
Man kunne ha olabukse, (for eksempel).
Men da skulle det være, en olabukse, som var uten hull, (for eksempel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og dette, med ‘Dress-down Friday’.
Det var noe, som de ikke hadde hatt, så lenge, (i England), fikk jeg inntrykk av.
Så dette, var kanskje, noe ‘New Age’-greier, (for å si det sånn), da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Det her er hu ‘Trønder-Tone’, som hadde ansvaret, for å lære meg opp, på Arvato, (etter at Marianne Høksaas, hadde gått hjem, for dagen):
https://www.facebook.com/tone.b.johnsen.7
PS 2.
Tone Blomli Johnsen har fortsatt Katarina Murie og Jill Hjälte, (to svenske brunetter, fra Arvato), på vennelista si, på Facebook:
https://www.facebook.com/tone.b.johnsen.7/friends?pnref=lhc
PS 3.
Hu Jill Hjälte, (fra PS-et ovenfor), var Team Leader, på Arvato, (da jeg begynte der, høsten 2005).
Men hu oppførte seg, rimelig rart, (må man vel si).
For hu hadde den uvanen, (eller hva man skal kalle det), at hu noen ganger, pleide å kile meg, på sidene, når jeg satt, og svarte telefoner, (for Arvato/Microsoft).
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er et eksempel, på den kleskoden, som var, på Arvato.
(Som jeg ble forklart om, av han britiske lederen, (med ‘pubertetsbart’), den første dagen min der).
I min stilling, så behøvde jeg ikke, å ha på meg slips, på ‘business days’, (altså mandag til torsdag/fredag), men det holdt, med en skjorte og dressbukse.
(Sånn som jeg forstod, han nevnte britiske lederen).
Jeg hadde jo ikke så mye penger, mens jeg bodde, i England.
Så den lyseblå skjorta, (som jeg kjøpte, den dagen som jeg begynte, på Arvato, vel).
Den brukte jeg, hver mandag til torsdag, i flere måneder, vel.
Og det var det ingen, som klagde på.
Det var jo sånn, at siden at politiet, (både i England og Norge), svek meg.
Så hadde jeg liksom ikke, så mye beskyttelse, mot kriminelle, osv.
(Eller hva man skal si).
Og jeg bodde, i et ‘shared house’, i Walton, hvor folk, (som Melissa M’Betsa), røyka hasj, osv.
Så jeg lata liksom som, at jeg var, en sånn fyr, som bare satt og drakk øl og sånn da, om kveldene.
(Sånn hadde det cirka vært, på Løvås).
Og jeg turte ikke, å bruke PC-en, til hu Taru Olaja, (som hadde hatt rommet mitt før meg), så mye.
(For å skrive, til norske myndigheter, (om dette, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, osv)).
I tilfelle, at den PC-en, var overvåket, på en eller annen måte.
(Som jeg vet at går an.
For jeg husker, at Tosh, (fra #blablabla), var ekspert på sånt, blant annet).
Så derfor, så gikk det en del penger, til øl, (fra the Off Licence, (altså øl-butikken)), på hjørnet, da.
(For å si det sånn).
Og jeg ville også etterhvert ha meg, min egen laptop, (for å kunne varlse, på den måten, som jeg nevnte ovenfor).
Så jeg hadde ikke så mye penger, til klær da, (for å si det sånn).
Men da min grandonkel Otto Bergstø døde, (rundt årskiftet 2005/2006, var det vel).
Så arvet jeg, cirka 50.000 NOK, (siden at min far, ikke ville arve sine onkler, av en eller annen grunn).
Og da kjøpte jeg meg, tre kortermede skjorter til, (på Slaters), husker jeg.
Det var en hvit, en svart og en blå skjorte, (husker jeg).
Så da kunne jeg variere klærna litt også, etterhvert.
(Det var vel våren 2006, at jeg kjøpte, de nye skjortene).
Og dressbuksa, (fra Slaters), den gikk noen ganger opp, i sømmene.
(Muligens fordi, at jeg etterhvert, (det var vel, på begynnelsen, av 2006), begynte å trene, (på Lifestyles Gym, i Milenium Building, i Victoria street, i Liverpool sentrum)).
Så jeg dro tilbake, til klesbutikken Slaters, (i Liverpool sentrum), en del ganger, for å kjøpe fler dressbukser, da.
(En gang, så måtte jeg bytte ut, den nye buksa, nesten med en gang, sånn som jeg husker det.
Siden at sømmene hadde dårlig kvalitet da, (var det vel), sånn som jeg husker det.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
PS 6.
I 2006, (var det vel), så begynte det etterhvert, en somalisk fyr, (var han vel), på produktaktiveringa.
Og han gikk alltid, i dressbukse, dressjakke, skjorte og slips.
(Sånn som jeg husker det).
Og han hadde vel samme stilling, (nemlig Contact Centre Representative), som meg.
(Sånn som jeg forstod det).
Så han bomma, på kleskoden da, (må man vel si).
Hvis ikke det var sånn, at vi ‘plutselig’ hadde fått, en ny, (og hemmelig), kleskode der, da.
Hm.
Det var sånn, at de nye Team Leader-ne, (Line Slettvold, var det vel), etterhvert begynte å ‘mase’ om, at damene som jobba der, ikke fikk lov til, å gå på jobb, i for utringede klær osv., da.
Men om det liksom var, en ny kleskode, for damene.
Det var det vel, antagelig ikke, (hvis jeg skulle tippe).
Det var vel heller, antagelig sånn, at hu Line Slettvold, (eller om det var Vivian Steinsland), av en eller annen grunn, terpet på, hva ‘business-ware’-kleskoden, for damene, var.
(Noe sånt).
Hvis ikke det var sånn, at vi ‘plutselig’ fikk, en ny, (og hemmelig), ‘pakkis-kleskode’, (eller hva man skal kalle det), på produktaktiveringa.
(Etter at han somalieren, (som vel svarte svenske samtaler), begynte der.
For han fulgte egentlig, kleskoden for direktørene der, (vil jeg si).
Noe sånt).
Hva vet jeg
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Grunnen til, at vi ‘call-centre-folka’, måtte kle oss, som forretningsfolk.
(Noe som jeg ikke behøvde, å gjøre.
Da jeg hadde, en ekstrajobb, som telefonselger, (i et call-centre, i Dronningens gate, (var det vel), i Oslo sentrum), for Norsk Idrettshjelp, på midten, av 90-tallet).
Det var fordi, (fikk vi opplyst, sånn som jeg husker det).
At Arvato, noen ganger, hadde nye kunder, på besøk/omvisning.
(Kunder som Microsoft, E-bay, ‘3’, Carphone Warehouse, Bon Prix og East Riding of Yorkshire Council.
Kunder som vurderte, om de ville ‘out-source’, sin kundeservice, til Arvato, da.
For å si det sånn).
Og derfor, så ønsket Arvato, at vi som jobbet, i deres lokaler, skulle se representative ut, da.
(Noe sånt).
Så derfor, så kunne man kle seg ‘casual’ liksom, i helgene.
(Men ikke på hverdagene, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Jeg tørr ikke å si, helt sikkert, at han somalieren/afrikaneren, som jeg skrev om, i PS 6, pleide å gå, med slips, forresten.
(For jeg hadde aldri, noe med han, å gjøre.
Sånn som jeg husker det).
Men han pleide ihvertfall ‘alltid’, å gå, med dressjakke, (på jobb), sånn som jeg husker det.
Men det kan kanskje ha vært, (tenker jeg nå).
Fordi at han var, fra Afrika.
Og at han kanskje syntes, at de ble litt vel kaldt for han, i Nord-England, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
