Noen uker ut, i 2006, (må det vel ha vært).
Så kom plutselig Team Leader Jill Hjälte, (på Arvato), bort til bordet, (hvor jeg først hadde pleid, å sitte aleine), med ei ung svensk blondinne, (husker jeg).
Og dette var Emelie Wallin, som så ut som, at hu fortsatt var, i tenårene, (må man vel si).
(Noe sånt).
Og hu Jill Hjälte, fikk hu Emelie Wallin, til å sette seg, rett ovenfor meg da, (må man vel si).
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Emelie Wallin, så jo ut som, at hu kunne ha vært, en skuespillerinne, (eller noe sånt), må man vel si.
Men hu oppførte seg ikke, så bra alltid, da.
(Må man vel si).
Jeg husker, at hu en gang, satt og gjespa, (mens hu satt, ovenfor meg, på Arvato).
Og da løfta hu armene sine, over hue, (var det vel).
Og da så jeg også, at hu ikke var, så brystfager, som Marianne Høksaas, (for eksempel).
Emelie Wallin hadde, to ganske små pupper, som var plassert, ganske langt fra hverandre, (må man vel si).
(Siden at hu var, ganske bredskuldra, da).
Og puppene hennes, var også muligens, litt som Cecilie Hyde sine pupper.
(Som hu Cecilie Hyde liksom viste meg, (en gang), det skoleåret, som hu og min søster Pia, bodde en del uker/måneder, oppe hos meg, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
Og de puppene, til Cecilie Hyde, så ut som, at de hadde blitt rulla sammen, (eller noe sånt), må man vel si.
Så det kan tenkes, at Cecilie Hyde og Emelie Wallin, begge var såkalte ‘flatbankere’, da.
(Nemlig at disse, var lesber, som hatet puppene sine, og derfor prøvde, å få dem flate, på forskjellige vis, da.
Og at puppene deres derfor, ble litt derformerte liksom, med tid og stunder.
Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Emelie Wallin sa også til meg, (en gang på Arvato), at hu hadde lært litt norsk, på skolen, (i Sverige), husker jeg.
Og det visste jeg ikke, at de gjorde, i Sverige.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en annen gang, så sa Emilie Wallin til meg, (like etter, at hu begynte, på Arvato), at: ‘Jag har jobbat’.
Så hu hadde antagelig, jobbet en stund, i Sverige da, (med et eller annet), før hu flytta, til England, (av en eller annen grunn).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, på den tida, som hu Emelie Wallin begynte, på Arvato.
(Dette var kanskje, den nevnte dagen, som Jill Hjälte, fikk hu Emelie Wallin, til å sette seg ned, rett ovenfor meg).
Så var det sånn, at jeg spurte, Team Leader Jill Hjälte, et eller annet, om: ‘Emilie’, (husker jeg).
(Mens hu Emelie Wallin, vel hadde pause, eller noe i den duren.
Noe sånt).
For på en perm, som Emelie Wallin hadde, så stod navnet hennes skrevet, som: ‘Emilie’, (husker jeg).
Så jeg trodde først, at Emelie Wallin, het Emilie da, (husker jeg).
Men dette var nok bare, på grunn av, at Arvato ‘alltid’, feilstavet navnene, til de nordiske ansatte.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og når man uttaler dette navnet: ‘Emelie’.
Så er den siste ‘e’-en stum da, (forresten).
(Sånn som jeg har forstått det, ihvertfall).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, (på Arvato), at Katri Mannola, (fra Finland), en gang fortalte, (på engelsk), til Team Leader Line Sletvold, (var det vel).
(Mens jeg satt, ikke så langt unna).
At hu hadde tenkt til, å ta med, den britiske kjæresten sin, hjem til Norden, i juleferien.
(Dette må vel, ha vært snakk om, jula 2006.
For Katri Mannola og Line Sletvold, jobba vel ikke der, (på Arvato), i jula 2005.
Sånn som jeg husker det.
Hvis ikke dette, var snakk om sommerferien, i 2006, da.
Noe sånt.
Hm).
Men da, (sa Katri Mannola), så ville hu bare, ta med kjæresten sin, til Stockholm.
For Katri Mannola turte ikke, (sa hu vel), å vise fram, den britiske kjæresten sin, til foreldrene sine.
(Noe sånt).
Men Katri Mannola trodde ikke, (sa hu), at den britiske kjæresten hennes, ville forstå, at Stockholm, egentlig ikke var, hennes hjemsted.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Line Sletvold og Vivian Steinsland begynte begge, på Arvato MSPA, på nyåret, i 2006, vel.
(Noe sånt).
Og begge disse, ble ganske raskt Team Leader-e, (ut mot våren, i 2006, vel).
Så jeg ble liksom forbigått, av begge disse, da.
Og spesielt Vivian Steinsland, (som var fra Bergen), pleide å spørre meg, masse spørsmål, den første tida, som hu jobba der.
(Sånn som jeg husker det).
Men jeg hadde ikke søkt, på de Team Leader-jobbene som Vivian Steinsland og Line Sletvold fikk.
For jeg fokuserte egentlig mest, på de ‘Lilyhammer-sakene’, som jeg prøvde, å få politiet, til å etterforske, da.
(For å si det sånn).
Og jeg visste jo også, at Team Leader-jobbene, ikke hadde, noe særlig høyere lønn, enn det en ‘vanlig’ agent fikk.
(For det hadde jo Marianne Høksaas fortalt meg, noen måneder tidligere.
På den tida, som hu selv, ble Team Leader).
Så derfor, så syntes jeg vel ikke, at det var så fristende, å bli Team Leader, da.
(Ihvertfall ikke, etter at mange av de timene, som jeg hadde jobba ekstra, i juleferien, (da jeg var aleine jobb, en del dager/vakter), bare ble sletta).
Men etterhvert, så flytta jeg, fra Mandeville Street til Leather Lane.
(Dette var i begynnelsen av juli, i 2006, vel).
Og da ble det mer aktuelt, for meg, å jobbe, som Team Leader, (husker jeg).
For husleia, i Leather Lane, var cirka 500 pund, i måneden, da.
Og etter det, så hadde jeg bare, 200-300 pund igjen, i måneden, da.
Og jeg hadde også andre utgifter, (som strøm, trening, vannavgift, telefon/internett, TV-lisens og Council-tax), i Leather Lane, (hvor jeg bodde aleine).
Så jeg hadde nesten ikke noe penger, til mat, etter at jeg hadde brukt opp, de pengene jeg arva, etter min grandonkel Otto Bergstø.
(På ting som TV, kjøkkenmaskiner, klær, husleie-depositum og mobiler, osv.).
Så derfor, så spurte jeg Line Sletvold og Vivian Steinsland, (mens de satt ved samme bord, på Arvato).
(Dette må vel ha vært i juni 2006.
Før jeg bestemte meg for, å flytte, til Leather Lane).
Om de trodde, at det gikk greit, at jeg ble Team Leader.
(For de skulle ansette, en ny Arvato MSPA Team Leader, sommeren/høsten 2006).
Og da sa Line Sletvold, at det var greit.
(Sånn som jeg husker det).
Men det gikk mange måneder, og jeg ble fortsatt ikke Team Leader.
Så jeg måtte tilslutt overtrekke Nordea-kontoen min, (husker jeg).
(Det var mulig å overtrekke, med cirka 800 pund, (på den kontoen), var det vel.
I en minibank, (i Dale Street).
Sånn som jeg husker det.
Og dette var noe lignende, som jeg hadde gjort, med DNB-kontoen min, (i Sunderland), et par år tidligere.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 6).
For å få råd til, litt ordentlig mat, osv.
Etter at jeg da, i flere måneder, hadde måttet gå hjem, i lunsj-pausen.
For å tine opp, noen frosne brødskiver, i brødristeren.
Og så spise disse, (i full fart), med peanøttsmør på.
Før jeg stressa tilbake, til Arvato, (i the Cunard Building), da.
Så jeg hadde kanskje bare 10-15 minutter, på meg, til å lage og spise lunsjen min, (i Leather Lane), på den her tida, da.
Og det var veldig stressende, å måtte dra hjem, hver dag, for å spise lunsj.
(Istedet for å kjøpe en sandwich, (et eller annet sted), og så spise den, på Arvato).
Og jeg hadde vel bare råd, til billig frossen-mat osv., til middag.
(Selv om jeg trente mye, (på Lifestyles Millenium Building, i Victoria Street).
Så jeg burde vel egentlig, ha spist bedre mat, da.
Noe sånt).
Så etter at jeg overtrakk Nordea-kontoen.
Så gikk jeg nesten ‘berserk’, på Tesco, (husker jeg).
Og kjøpte masse god iskrem, (Ben & Jerrys vel), og annen, litt dyrere mat, (enn det jeg hadde pleid å spise, i de foregående månedene), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Line Sletvold, (som var fra Trøndelag), drev forresten, og skrev, på en bok, (som hu refererte til, som: ‘Mesterverket’), husker jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, (på Arvato), at en av de første dagene, som hu Vivian Steinsland jobba.
(Utpå nyåret, i 2006).
Så var det brannøvelse, (eller noe sånt), i the Cunard Building, (husker jeg).
Og da var det sånn, at hu Vivian Steinsland, var nokså innpåsliten da, (må man vel si).
I trappa, i the Cunard Building.
(Da vi evakuerte, fra Arvato sine lokaler).
Og da, så gikk hu Vivian Steinsland, i en lyseblå dun/boble/dyne-jakke, (husker jeg).
Og den dunjakka hennes, ligna veldig, (husker jeg), på de lyseblå dun/boble/dyne-jakkene, som min fars samboer Haldis Humblen, hadde med, (hjem fra Syden, var det vel), til min søster Pia, min stesøster Christell og meg.
På den tida, som jeg gikk, på ungdomsskolen, (var det vel), på begynnelsen/midten, av 80-tallet.
Så det syntes jeg, at var merkelig da, (husker jeg).
Og jeg husker også, at jeg syntes, at Vivian Steinsland, så nokså ung/barnslig ut, (i den lyseblå dun/boble/dyne-jakka si), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, (i 2006, på Arvato), så fortalte Vivian Steinsland meg, (var det vel).
At hu hadde sitti på, med den britiske kjæresten sin.
(Hvis ikke det var, faren til kjæresten).
Og så hadde de tuta på meg.
(Mens jeg gikk, til buss-stasjonen, (etter jobb), vel.
Noe sånt).
Og de hadde visst kjørt, i en slags firma/håndtverker-bil, da.
(Noe sånt).
Men dette hadde ikke jeg, fått med meg da, (husker jeg).
For jeg hadde vel ikke venta, at noen, skulle tute på meg liksom, (i Liverpool). da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Line Sletvold hadde forresten, bodd i Bournemouth, (var det vel), i tida før hu flytta, til Liverpool.
(Noe sånt).
Fortalte hu meg, (på Arvato) på nyåret, i 2006, (like etter, at hu hadde begynt, å jobbe der, som ‘vanlig’ agent).
(Noe sånt).
Og da fortalte jeg, til Line Sletvold.
Om den gangen, som jeg var, på en dagstur, til nettopp Bournemouth, med EF språkreiser.
(En dagstur, som jeg var på, under et språkreise-opphold, (som Kenneth Sevland, (fra Svelvik), hadde dratt meg med på), i Weymouth, sommeren 1986.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Her er mer om Line Sletvold, (som nå heter Line Sletvold Finnan):
http://www.imgrum.net/user/madamfinnan/238510381
PS 2.
Det var også sånn, under en brannøvelse/evakuering, fra the Cunard Building, (husker jeg).
At vi ‘plutselig’, skulle gå, ‘inni bygget’, liksom.
For det var sånn, at det fantes, en slags ‘hemmelig’ trapp, som man kunne komme fram til, ved å gå inn, en slags ‘hemmelig’ dør, i Arvato sine lokaler, (i andre etasje, i the Cunard Building), da.
(Noe sånt).
Så disse brann/evakuerings-øvelsene, (i the Cunard Building), var jo noen ganger, som å være med, i en Harry Potter-film, (eller noe i den duren da), må man vel si.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
En gang, mens jeg bodde, i Mandeville Street.
Så tok jeg en drosje, (fra County Road), til the Cunard Building, (hvor Arvato holdt til), en morgen, som jeg skulle begynne, (på jobb), klokka sju, vel.
(En dag, som jeg akkurat ikke, rakk bussen, muligens.
Noe sånt).
Og da, så sa den hvite drosjesjåføren, (i 50/60-åra kanskje), til meg, (på engelsk).
At, var det ikke på tide, at fasaden, til the Cunard Building, ble vasket.
For det bygget, hadde visst ikke, blitt vasket, siden at ‘the Customs’, (altså tollen), holdt til der da, (sa drosjesjåføren).
Så jeg tror ikke, at drosjesjåføren forstod, at jeg var en nordmann.
(Som da bare, hadde bodd, i Liverpool, i noen få måneder).
Drosjesjåføren trodde muligens, at jeg, (med mine kontor/’business’-klær, fra Slaters, osv.), var en britisk overklasse/elite-fyr, (eller noe i den duren), som hadde en slags viktig jobb, (eller noe sånt), i the Cunard Building, da.
(Noe sånt).
Og når tollen, skal ha holdt til, i the Cunard Building.
Det veit jeg ikke.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
