johncons

Stikkord: ‘Keep-it’

  • Da skjønner jeg hvem som setter på de ‘Keep it’-temperaturmålerne, hos Rema. Hva med å la pakkemaskiner sette på disse, så måles _hele_ kjølekjeden. Skjerpings!

    https://www.nettavisen.no/okonomi/slik-danker-smiths-venner-ut-konkurrentene-med-dugnadsarbeid/3423696533.html

    PS.

    Når det gjelder Smiths Venner, så er det vel sånn, at min tidligere klassekamerat Ove Reiersrud, (som var utvekslingselev fra Drammen, på Sande videregående), har en eller annen forbindelse, med dem.

    (Noe sånt).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2011/07/ove-reiersrud-fra-drammen-som-gikk-i.html

    PS 3.

    Det er også mulig, at kjøttvarene blir billigere, hvis de ‘keep it’-temperaturmålerne settes på automatisk.

    (Med forbehold om at det ikke gjøres sånn nå).

    Det er også muligens forvirrende, at man har _to_ metoder, for å vise holdbarheten, for kjøttvarene.

    (Datomerking og ‘keep it’).

    Så det blir kanskje ‘russisk’.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Hvor er den ‘Keep-It’-dingsen satt på, lurer jeg. Det er ikke åpenbart, at den er satt på, på fabrikken, (vil jeg si). Har Rema en hær med ungdomsskole-elever som setter på disse, på sitt grossistlager, (lurer jeg). (For det er vel bare Rema som fører denne kjøttdeigen). Her må Keep It-dingsen settes på først og så må etiketten klistres over Keep It-dingsen, (vil jeg si). Ellers er det ikke åpenbart, at hele kjølekjeden blir ‘registrert’, av denne dingsen. Og da gir den en falsk trygghet, (vil jeg si). Noe sånt

    https://www.dinside.no/bolig/na-blir-det-mulig-a-kjope-mat-som-er-gatt-ut-pa-dato-ogsa-i-vanlige-matbutikker/69719136

    PS.

    Her er mer om dette:

    http://nordfjordkjott.no/om-nordfjord

    PS 2.

    Da jeg jobba på Matland/OBS! Triaden, (noe jeg gjorde fra høsten 1990 til høsten 1992).

    Og bodde på Ungbo i Skansen Terrasse 23, (noe jeg gjorde fra sommeren 1991 til januar 1996).

    Så var det sånn, at en ‘flat-mate’, som het Per.

    Han jobba, som sjåfør, for Nordfjord Kjøtt.

    (Noe sånt).

    Og som kassamedarbeider på OBS!, så lærte jeg mye om EAN-koder og strekkoder, osv.

    Og jeg hadde lagt merke til, at etikettene til Nordfjord Kjøtt, ofte var vanskelige å scanne.

    (For det var snakk om dårlig/unøyaktig trykk.

    Sånn som jeg husker det).

    Men OBS! hadde jo mange titusener, av varer.

    Så å få gjort noe med dette.

    Det var ikke så lett.

    Man kunne jo ikke bare slutte å slå inn varer.

    For ens hovedjobb var jo å være OBS! sitt ansikt utad.

    Og yte god kundeservice.

    (For å si det sånn).

    Men etterhvert så klarte jeg, å huske dette.

    (At Nordfjord Kjøtt hadde dårlige etiketter.

    Og at Per jobba for Nordfjord Kjøtt.

    Et firma som ikke var _så_ bra profilert, (vil jeg si).

    Jeg leide hos min tidligere stefar Arne Thomassen og Mette Holter før jeg flytta til Ungbo.

    Og Mette Holter ‘lovpriste’ Gilde/Goman, (husker jeg), og ikke Nordfjord Kjøtt.

    For å si det sånn).

    Og så sa jeg fra til Per, en ‘random’ dag/kveld, på Ungbo.

    (Da jeg tilfeldigvis hadde dette i bakhue).

    Om at Nordfjord Kjøtt-varene var blant ‘værstingene’, når det gjaldt etiketter.

    Og at Nordfjord Kjøtt-varene ofte var ‘umulige’ å scanne.

    (Sånn at kassamedarbeiderne, (på OBS! og sikkert andre steder), måtte slå inn EAN-koden istedet.

    Noe som tok mye lenger tid.

    Og det kunne også føre til feilslag.

    For ikke alle kassamedarbeiderne ‘gadd’ å slå inn EAN-koden, (hvis jeg skulle tippe).

    De ville kanskje kjappe seg.

    Og de slo da kanskje bare inn en ‘random’ pris.

    Eller prisen som stod på pakken.

    Og prisen på pakken var ikke alltid riktig.

    En av instruksene våre, var at man skulle slå den laveste prisen, hvis ‘scanne-prisen’ og ‘pakke-prisen’ var forskjellige.

    Og hvis man ikke scannet/slo inn EAN-koden, så fikk man jo ikke sjekket dette.

    Og kunden betalte muligens for mye.

    For å si det sånn).

    Per klikka, (husker jeg).

    Og nekta å godta at Nordfjord Kjøtt-varene var vanskelige å scanne.

    (Selv om jeg var en erfaren kassamedarbeider.

    Jeg hadde jobba på Matland/OBS! Triaden i ‘cirkus’ et år allerede, (hvorav det første halvåret heltid, (som vikar)), da jeg flytta til Ungbo.

    Og jeg hadde også jobba som kassamedarbeider, (på CC Storkjøp, i Drammen), før jeg begynte på Matland/OBS! Triaden).

    Så han Per, var nok ikke vel bevart, (vil jeg si).

    Siden at han ikke klarte, å få en tilbakemelding, fra en i samme bransje, (nemlig dagligvarebransjen), og så bringe den beskjeden/tilbakemeldingen videre oppover i systemet, (i Nordfjord Kjøtt).

    (For å si det sånn).

    For jeg tenkte, at det ville vel være det beste, både for Nordfjord Kjøtt og OBS!

    Hvis Nordfjord Kjøtt sine produkter, ble enklere å scanne.

    Og OBS!-kundene, (og andre kunder), ville da skjønne kassalappen bedre.

    For da stod det navnet på varen liksom.

    Og ikke bare: ‘Kolonial’.

    (Som det ville stå, hvis kassereren ikke gadd å slå inn hele EAN-koden.

    Siden av varen var vanskelig å scanne.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Vazelina Bilopphøggers var med i Nordfjord Kjøtt-reklamene, på den tida, som jeg leide av min tidligere stefar Arne Thomassen og Mette Holter, (under ‘Casino-tida’, (før jeg flytta til Ungbo)), husker jeg:

    PS 4.

    Man kan kanskje også si, at det blir litt ‘russisk’, med to typer ‘holdbarhets-merking’, på den samme varen.

    Man har jo myndighetene sine regler, om dato-merking, fra før.

    Så det blir kanskje komplisert, for ‘Hvermansen-folk’, med to forskjellige ‘holdbarhets-merkinger’, på den samme varen.

    (For å si det sånn).

    Så dette med Keep It, er kanskje en uting.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Nordfjord Kjøtt holder til i Loen, (hvor forresten min slektning(?) Helge Medeiros Skotvedt Olsen har jobbet):

    https://no.wikipedia.org/wiki/Loen

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2017/03/mer-om-tremenning-blir-det-vel-helge.html

    PS 7.

    I forbindelse med en annen diskusjon, på Ungbo.

    Hvor jeg vel sa, at jeg ikke var så begeistret, for damer som var eldre enn meg.

    (Muligens fordi at jeg var seint i puberteten, osv.).

    Så sa Per, (husker jeg), at han hadde ei deilig/sexy sjefdame.

    (Noe sånt).

    Og hu var eldre enn han, (sa han).

    Så han likte eldre/modne damer da, (husker jeg).

    (For å si det sånn).

    Så han hadde altså ei sjef-dame, i Nordfjord Kjøtt, som var ‘fit’, (og eldre enn han), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Per sin kjæreste het forresten Inger Lise, (eller om det var Anne Lise).

    Og hu var også vår ‘flat-mate’ på Ungbo.

    Og hu jobba også i dagligvarebransjen, (husker jeg).

    Hu jobba i en liten matbutikk på Aker sykehus.

    (Noe sånt).

    Og Inger Lise var vel også der, da jeg fortalte Per, om de dårlige etikettene, til Nordfjord Kjøtt.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og det er mulig, at Inger Lise da sa, at de ikke hadde noen problemer, med de etikettene, på Aker.

    (Noe sånt).

    Men den ‘sykehus-butikken’ hadde muligens ikke scanner, (på den tida).

    (Per og Inger Lise flytta ut, før jeg var ferdig med førstegangstjenesten.

    Noe jeg var sommeren 1993.

    Og denne ‘etikett-pratinga’, var nok fra før jeg startet på førstegangstjenesten.

    Noe som var sommeren 1992.

    Så dette var nok en gang mellom sommeren 1991, (da jeg flytta inn på Ungbo), og sommeren 1992.

    Og det var nok før vårparten 1992.

    For da dreiv jeg vel mest og prata med mine Ungbo-‘flat-mates’ om kryssordprogrammet mitt, fra NHI.

    Sånn som jeg husker det).

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Aftenposten skriver om holdbarhetsindikatoren Keep-it. Denne har jeg blogget om tidligere. Denne er ikke integrert i emballasjen, (virker det som). Så hvor er den satt på? Er den satt på av produsenten, (på pakke-datoen). Eller er den satt på av Rema, (på grossistlageret). Hm. Her måles muligens ikke hele kjølekjeden. Her må emballasjen ha litt ikoner for eksempel, sånn at folk skjønner mer om dette. Noe sånt

    keep it

    https://www.aftenposten.no/meninger/leder/i/0ELxvE/Aftenposten-mener-Unodvendig-med-lov-om-matkasting

    PS.

    Dette var som da jeg tok t-banen, til Haslum, for et par år siden.

    Jeg så ‘plutselig’ en USB-kontakt, i veggen foran meg.

    (På en slags dør, inn til et slags lite rom).

    Men var denne USB-kontakten for Ruter sine kunder?

    Det var ikke forklart.

    Og så så jeg noe lignende, i England, (for noen måneder siden).

    (På en buss).

    Og der var det store ikoner/klistremerker, hvor det stod noe sånt som at: ‘Værsågod lad mobilen’.

    (Noe sånt).

    Så britene klarer dette.

    Men her sliter vi nordmenn litt, (både når det gjelder Keep-it og USB-kontakter), vil jeg si.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Laksefilet-pakkene til Rema, har visst fått litt ‘Keep-it’-informasjon nå.

    Men ‘Keep it-dingsen’ er fortsatt ikke særlig integrert i emballasjen, (virker det som).

    Hvorfor ikke ha den dingsen, som en integrert del, av ‘varenavn-klistremerket’.

    Er det først en maskin som setter på ‘varenavn-klistremerket’?

    Og så en annen maskin som setter på ‘Keep it-dingsen’?

    Eller blir ‘Keep it-dingsen’ satt på, på Rema sitt grossist-lager?

    (Av noen ungdomsskole-elever, for eksempel).

    Her er ikke det klart, (vil jeg si).

    Hvorfor ikke bare integrere ‘Keep it-dingsen’ i selve ‘varenavn-klistremerket’.

    Da ville det vært mer åpenbart når ‘Keep it-dingsen’ ble satt på varen.

    (Vil jeg si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    fått informasjon på laksefiletpakkene

    https://www.rema.no/artikler/nyheter/tradisjonell-datostempling-har-gatt-ut-pa-dato/

    PS 4.

    Det kan vel også være sånn.

    At det blir forvirrende for kundene, med to datoer.

    (Både holdbarhetsdato og Keep-it).

    Så dette er kanskje en lur ide.

    Men det blir kanskje vanskelig, å forklare, for kundene, hva denne dingsen egentlig skal bety.

    Rema har jo problemer med omsetningen.

    Og når Olga på 90 år, (som de brukte som ‘eksempel-kunde’, på Rimi Kalbakken), skal handle på Rema.

    Så skjønner hu muligens ikke så mye, av Keep-it, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så da handler hu kanskje heller, på Samvirkelaget/Prix.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Ordet _kjølekjede_.

    Det var et ord jeg lærte, av distriktsjef Anne Kathrine Skodvin, i Rimi.

    (Høsten 1998, vel).

    I forbindelse med at hu informerte meg om, noen nye ‘HMS-greier’, (med temperatur-målinger av kjøle/fryse-disker osv.), som Rimi på den tida, starta opp med.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det med Keep-it.

    Det var noe jeg hørte om, da jeg jobba, i emballasje-bransjen, (på vegne av Packaging Europe, i England), i 2008 og 2009.

    (Dette var mens jeg gjorde ‘research’, om norske/skandinaviske firma, (i emballasje-bransjen).

    Og så ringte jeg disse, for å høre om, hva de drev med, da.

    Og så markerte jeg for det firmaene drev med, i en (britisk) database, da).

    Men hvorfor har ikke noen andre enn Rema begynt med disse dingsene?

    Har amerikanerne begynt med de, (for eksempel).

    (Jeg har vært i Sverige, Tyskland, Danmark og England, iløpet av de siste månedene.

    Og jeg kan ikke huske, å ha sett, en eneste ‘Keep it-dings’, i noen av disse landene.

    For å si det sånn).

    Så her kan man kanskje lure på, om disse ‘Keep it-dingsene’, har noe for seg.

    (For å si det sånn).

    Hvorfor vil ikke utlendingene ha de, liksom.

    Hm.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Keep it er visst ment å settes på, på fabrikken:

    måle hele kjølekjeden

    http://www.keep-it.no

    PS 8.

    Nå står det forresten i Rema-artikkelen.

    At Rema har spart mange millioner, på Keep-it.

    Men det tar jeg ikke for høytidelig.

    Rema har tidligere sagt, i media, (for et par år tilbake), at de _ikke har svinn_.

    (Noe sånt).

    Så Rema har null troverdighet, når de ytrer seg, om svinn, (vil jeg si).

    Så det at Keep-it fører til mindre svinn, det er nesten ikke verdt å kommentere, (synes jeg).

    Det må vel heller være omvendt.

    At Keep-it viser, at kjølevaren har stått for varmt, (og må kastes).

    Og at butikken derfor får _mer_ svinn, og ikke _mindre_.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Dette, (at Rema har sagt i media, at de ikke har svinn), blogget jeg forresten om, i 2016:

    blogget om i 2016

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/07/rema-har-jo-mindre-lagre-siden-at-de.html

    PS 10.

    Det kan kanskje ha vært sånn.

    At Rema trodde at det var Matsentralen som ringte.

    Og spurte om de hadde svinn.

    (Når pressen ringte om dette).

    Og så sa Rema at de ikke hadde noe svinn.

    For å slippe å ha noe med sigøynere og sånn, å gjøre, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Istedet for disse ‘vage’ greiene, (må man vel kalle det), så kunne kanskje NorgesGruppen ha begynt, å merket varene sine, med de nye etikettene, som måler kulde, (som Rema bruker, (litt feil, må man vel si). Det hadde gitt mer mening, enn dette, (som vel vil gi mer kaos), vil jeg si

    istedet for disse vage greiene

    http://www.dagbladet.no/mat/nesten-alle-har-darlig-samvittighet-tre-ord-som-hindrer-deg-i-a-kaste-maten/67095730

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer om keep it paint

    https://www.rema.no/artikler/nyheter/tradisjonell-datostempling-har-gatt-ut-pa-dato/

    PS 2.

    Disse ‘kulde-etikettene’, (som vel heter ‘Keep it’), lærte jeg om, da jeg jobbet, i emballasje-bransjen, i England, (på vegne av firmaet Packaging Europe), fra 2007 til 2008.

    Og de er det vel smartest, å sette på, hos produsenten, (i forbindelse med at varene pakkes).

    (Sånn at hele kulde-kjeden, (heter det vel), fra produsent til forbruker, blir målt).

    Men Rema setter muligens på disse, i butikkene, (ser det ut som, for meg, for den ‘indikator-dingsen’, er liksom ikke, en ‘integrert’ del, av original-emballasjen, men den er klistret på seinere, kan det virke som).

    Og da registreres ikke, varm oppbevaring, av varene, på veien, fra produsent, til butikk.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare  noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Nå så jeg, på det bildet, i det første PS-et igjen.

    Og den ‘Keep it-dingsen’ er visst nå, mer integrert, i original-emballasjen, (virker det som).

    For det står en sånn pil, på pakken, og noe tekst, hvor det står: ‘Sjekk riktig holdbarhet’, (eller noe i den duren).

    Og da må man vel regne med, at den ‘dingsen’, blir satt på, hos produsenten, (i forbindelse med pakkingen).

    (For jeg har tidligere kjøpt noe Nordfjord-kjøttdeig, på Rema, på Billingstadsletta.

    Og da var det ikke, noen sånn pil og tekst, på emballasjen.

    Så det var ikke klart, om det var Rema-butikken, eller produsenten, som hadde satt på, disse ‘Keep it-dingsene’, (vil jeg si).

    For de ‘Keep it-dingsene’, var da ikke, på alle kjøttdeig-pakkene, (sånn som jeg husker det).

    Noe sånt.

    Så da kunne det virke som, at det var butikken, som hadde satt på disse, (for å si det sånn).

    Noe som vel ikke, gir like mye mening, som det å sette på disse ‘Keep it-dingsene’, hos produsenten, vil jeg si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Så disse ‘Keep it-dingsene’, burde vært satt på, av de samme, som merker emballasjen/varen, med holdbarhets-dato.

    (I samme slengen, liksom).

    Ellers blir det meningsløst, (vil jeg nesten si).

    Og det bør fremgå, av emballasjen, at disse ‘Keep it-dingsene’, blir satt på, på denne måten, (vil jeg si).

    (Hvis ikke, så blir kundene fremmedgjort, må man vel si).

    Så disse ‘dingsene’, bør være, enda mer integrert, i emballasjen, (enn på bildet ovenfor), vil jeg si.

    Sånn at det ikke ser ut som, at disse, kan ha vært satt på, i butikk.

    (For da jeg jobbet, som butikksjef, i Rimi, (fra 1998 til 2002).

    Så satt vi på ‘alarm-klistremerker’, på en del varer, som var spesielt sårbare, for butikk-tyveri.

    Så butikkene er vant med, å sette på klistremerker, på enkelte varer, liksom.

    Men da har det stokket seg, for Rema, (vil jeg si), hvis de setter på ‘Keep it-dingser’, på samme måte, (nemlig i butikk), som ‘alarm-klistremerker’.

    For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Man kan også se, (på bildet ovenfor), at Rema kaller, den ‘dingsen’, en nyhet, (nå i 2017).

    Men disse ‘dingsene’, var i bruk, på Rema Billingstadsletta, i 2014/2015, (husker jeg).

    (Dette var, mens jeg bodde, på Slependen.

    Hvor jeg bodde, fra høsten 2014 til våren 2015).

    Så er dette da, en nyhet, (kan man vel lure på).

    Hva var det, som de drev på med, på Rema Billingstadsletta, i 2014/2015, (kan man vel kanskje lure på).

    Var det, et slags prøve-prosjekt, (eller noe i den duren), kan man vel kanskje lure på.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    mer om keep it rema billingstadsletta paint

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/01/jeg-sendte-en-e-post-til-mattilsynet.html