PS.
Brighton er blant annet kjent fra filmen Quadrophenia:
Stikkord: Kelly Hudson
-
Her kan man se at de også har snikislamisering i England, (må man vel si). Kelly Hudson er den yngste dattera, i den familien, som jeg var på språkreise-besøk hos, i England, sommeren 1988, (og som jeg også var på privat ferie hos, sommeren 1989 og sommeren 1990), sammen med min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen
PS.
Nå sier Venstre, at man ikke lenger skal bruke ordet: ‘Snikislamisering’, (sånn som jeg har forstått det).
Men da tror jeg at Venstre er på ville veier.
Etter 22. juli, så ble det sagt, (av Jens Stoltenberg vel), at vi skulle ha mer ytringsfrihet, og ikke mindre.
(Noe sånt).
Men dette er visst nå glemt.
Og man mener visst, (først og fremst i Venstre), at ytringsfriheten nå er skadelig.
Og Jens Stoltenberg jobber nå, nede på kontinentet, for Nato.
Så han har andre ting å drive med, enn å ‘rettlede’ Venstre/Norge.
Men at dette skal forandre seg så mye, på grunn av at han Manshaus angrep en moske, her i Bærum.
Det synes jeg at høres rart ut.
Man kan kanskje lure på om han Manshaus, egentlig jobbet for muslimene.
Når man ser på hva som har skjedd, etter dette terrorangrepet, (at Venstre har begynt å bli motstander av ytringsfriheten osv.).
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
-
Min Bok 2 – Kapittel 30: Brighton sommeren 1990
Sommeren 1990, så dro min tremenning Øystein Andersen og jeg, igjen til Brighton, på sommerferie.
Øystein hadde vel fått tak i noen ganske billige flybilletter, mener jeg.
Det var nok antagelig foreldra hans, Reidun og/eller Kai Andersen, som ordna med å sjekke priser på flybillettene, osv.
Og jeg lurer også på om det var Øystein og dem, som avtalte ferietidspunktet, med den tidligere vertsfamilien vår, i England, (nemlig Hudson-familien, i Shoreham-by-Sea), da.
Jeg kan ihvertfall ikke huske at jeg avtalte noe om dette.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi tok fly, fra Fornebu, og til Gatwick da.
Øystein, (som jo er farget, siden han er adoptert fra Sør-Korea, og som også pleide å gå med svart skinnjakke), fikk problemer i passkontrollen på Gatwick, og jeg måtte gå bort til han da.
Og da lot pass-kontrolløren Øystein få lov til slippe inn i England, siden han var med meg da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette var sommeren 1990, og det var fotball-VM.
England hadde jo gjort det ganske bra, i Mexico-VM, fire år tidligere.
Hvor Gary Lineker, (som da spilte for Everton), ble toppscorer, blant annet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så denne ferien vår, den var en del preget av at fotball-VM foregikk samtidig da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Noen av de gangene, som jeg hadde vært på besøk, hos hu Lill Beate Gustavsen, på Grønland, i månedene før denne ferieturen, til Brighton.
Så hadde jeg kanskje kjeda meg litt der.
Og så hadde jeg sett på en sånn Mercedes-stjerne, som Lill Beate Gustavsen nok hadde rappet fra en bil, og som hu hadde liggende i leiligheten sin da.
Mercedes-stjerna hang i en sånn brun eller svart skinnreim, husker jeg.
Lill Beate Gustavsen sa plutselig det, til meg, en gang, da jeg var på besøk hos henne.
(Utenom sammenhengen, må man vel si).
At hu ville ikke at jeg skulle begynne å rappe noen Mercedes-stjerner, og få problemer med politiet.
Så hu ville låne meg den Mercedes-stjerna si, når jeg skulle til England da.
Jeg så jo på meg selv som ganske voksen.
(Jeg hadde slutta å stjele i butikker og sånn, (som jeg hadde som uvane å gjøre, tidligere i tenårene), etter at jeg hadde flytta til Oslo da).
Og jeg må innrømme, at jeg syntes at den Mercedes-stjerna, til hu Lill Beate Gustavsen, var litt morsom.
Men jeg hadde jo aldri drømt om å rive av sånne, av biler.
Faren min hadde jo hatt mange Mercedeser, og jeg synes at det var en bra bil egentlig.
Selv om veldig mange av de Mercedesene, som man så i Oslo, var drosjer.
Så etter å ha bodd en stund i Oslo, så forbandt jeg etterhvert Mercedeser mest med taxi-er da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men selv om jeg syntes at hu Lill Beate Gustavsen var litt dum, siden hu trodde det, at det var mulighet for at jeg skulle begynne å rive Mercedes-stjerner, av biler, som stod parkert på fortauet.
Så syntes jeg det, at det var litt artig, å få låne en sånn Mercedes-stjerne da.
Så jeg takket ja til det, husker jeg.
For jeg var jo fortsatt tenåring, og prøvde å være litt kul da vel sikkert.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så jeg husker at jeg gikk rundt i Brighton der, den sommeren, sammen med Øystein Andersen og med en sånn Mercedes-stjerne, rundt halsen da.
Og det var det noen briter som syntes at var artig, husker jeg.
For de trodde at jeg var engelsk da, og hadde rappa den Mercedes-stjerna, av en ‘German car’.
(Husker jeg at jeg overhørte en gang, av et ganske ungt par vel, som Øystein og jeg gikk forbi, på fortauet, i Brighton).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein og jeg, vi måtte dele på å ha soverommet, til Mrs. og Mr. Hudson da.
Fordi huset deres var allerede fullt av tyske språkstudenter, fra EF Språkreiser da.
Så hele Hudson-familien, (det var vel mor og far og fire unger), de lå på gulvet, (eller noe), inne på et ganske lite rom der da.
Og når Øystein og jeg, skulle dra hjem igjen, fra Brighton, denne ferien.
Så fant jeg ikke den Mercedes-stjerna, til Lill Beate Gustavsen.
Så jeg begynte å klage om det da.
(Siden den Mercedes-stjerna ikke var min, egentlig).
Og da fant hu eldste datteren, i den familien, (nemlig hu Vicky vel), hu fant da den Mercedes-stjerna, inne på rommet til Hudson-familien der da.
Og da hadde hu yngste dattera, (nemlig hu Kelly), hu hadde da rappa den Mercedes-stjerna da.
Siden hu nok syntes at den var morsom da.
(Noe sånt).
Så den var jo bare flaks, at jeg klarte å få med meg den Mercedes-stjerna, tilbake til Norge igjen da.
Hvis ikke så hadde nok hu Lill Beate Gustavsen blitt litt sur, kan jeg nok tenke meg.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Gulvet på soverommet, til Tina og Rick Hudson, var forresten så møkkete.
At etter å ha bodd der noen dager, så fant jeg fram støvsugeren deres.
Og begynte å støvsuge gulvet der, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein og jeg, vi måtte altså dele på dobbeltsenga da, som tilhørte Tina og Rick Hudson da.
Men både Øystein og jeg, var veldig tynne, på den her tida.
Jeg veide vel cirka 60 kilo, vil jeg si.
(Ikke noe mer ihvertfall.
Jeg hadde jo gått ned noen kilo, på de månedene, som jeg hadde bodd på Abildsø der.
Siden jeg hadde hatt dårlig råd, og ikke fikk lov til å steika Pizza Grandiosa der, osv).
Og Øystein, han var kanskje 10-15 centimeter lavere enn meg, og var enda tynnere, må man vel si.
Så han veide vel kanskje ikke mer enn 45-50 kilo, eller noe, på den her tida.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så det ble veldig god plass, i den dobbeltsenga, til Rick og Tina Hudson da.
Så det var ikke sånn at Øystein og jeg kom borti hverandre i søvne, eller noe, husker jeg.
Vi hadde god plass på hver vår side av senga, for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Selv om Øystein en kveld, plutselig begynte å prate om pupper og nakne damer og sånn, midt på natta, husker jeg.
(Sånn som han Lassen hadde gjort, (også i Brighton), sommeren 1985, husker jeg.
Altså fem år før det her da).
Og jeg ble så irritert på Øystein, fordi han begynte å bable om de her puppene og nakne damene sine, midt på natta.
Så det var nesten sånn at jeg måtte true han litt, for å få han til å holde kjeft da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein og jeg, vil dro på en eller to dagsturer, inn til London, husker jeg.
Med toget da.
Øystein skulle i en sånn rimelig sær/kul heavy-musikk-sjappe, (blant annet), som lå litt syd for Oxford Street, husker jeg.
Jeg husker at det var varmt, men at vi hadde på oss jakker.
Kanskje fordi at jeg fortalte Øystein om at jeg hadde blitt utsatt for ran, (hvor de fikk med seg sigarettpakka mi, som lå i bag-en min), fra en afrikansk guttegjeng, på Oxford Street, sommeren før.
(Den sommeren jeg dro aleine til Brighton, og traff hu Sari Arokivi, fra Finland, blant annet.
Som jeg skrev om i Min bok da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein ville også ganske ofte til en plateforretning, som lå i the Lanes, i Brighton, husker jeg.
Og mens vi gikk rundt der, så hørte vel Øystein på en sånn kul walkman, som spilte digitale kassetter, mener jeg.
(Siden Øystein var rimelig bortskjemt da, må man vel si).
En såkalt DAT-spiller, lurer jeg på om det var, som Øystein hadde med, på den Brighton-ferien, muligens.
Han spilte ihvertfall en sang, som het ‘King Without a Crown’, (med en gruppe som het ABC), som han ba meg høre på, i the Lanes der vel, en gang, på walkman-en sin da.
(Utenom sammenhengen vel).
Dette kan også ha vært i 1988 da.
Det skal jeg ikke si helt sikkert.
For Øystein og jeg, vi var jo somre, på ferie, hos Hudson-familien, i Shoreham-by-Sea da.
Nemlig sommeren 1988 og sommeren 1990.
Så det er mulig at jeg blander hvilken sommer, som noen av disse episodene, som skjedde, på disse Brighton-feriene våre, hendte da.
Det er mulig.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein hadde dilla på å spille Black Jack, husker jeg.
Og han fikk alle de tyske språkstudentene, til å bli med å spille Black Jack, om kveldene der, husker jeg.
Jeg hadde nok vært en god del, på besøk, hos Øystein, ute i Lørenskog, før denne ferien.
For jeg husker det, at jeg allerede hadde fått meg et eget system, for hvordan jeg spilte Black Jack da.
(Som Øystein også kalte for ‘Svarte Jonas’ da).
Og det systemet var sånn, at jeg stod på 16, (og over), men alltid tok et kort til, på 15, (og under), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg får skrive noen notater her, tror jeg, om det andre som skjedde, på denne Brighton-ferien.
Så får jeg skrive mer om denne ferien, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Jeg sendte et par nye Facebook-meldinger til hu Elisabeth Boyle, fra Drammen og Australia
PS.
Jeg lurer på om det kan være tanta mi Tone, fra Bergeråsen.
Som ikke likte at jeg ikke ga henne nok oppmerksomhet, (siden hu er gift med onkelen min).
Også tuller hun med meg, og skal ha det til at jeg bare liker unge jenter.
Fordi at hu tante Tone er såra.
Også er hu i noe slags moderne hekse-nettverk kanskje.
Er det noe sånt som foregår.
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Jeg sendte to nye Facebook-meldinger til Kelly Hudson
PS.
Det gikk visst bare ann å sende et bilde i hver Facebook-melding, så jeg måtte sende to meldinger, (det her er den video-butikken, i Soutwick ved Brighton, som jeg la igjen de julegavene til Hudson-familien i da. Meg og min tremenning Øystein Andersen, sin gamle vertsfamilie, fra da vi var på språkreise i England, og seinere fikk vi bo der mens vi var på ferie. Jeg var der sommeren 1988 med tremenningen min Øystein Andersen, på språkreise, sommeren 1989 aleine, på ferie, og sommeren 1990, sammen med tremenningen min Øystein Andersen igjen, på en drøy ukes ferie vel):
PS 2.
Jeg kjøpte sånne sjokolade-skjell, til hu kona i familien.
Og det var fordi, at da jeg dro dit på ferie, med englands-båten, Braemar, aleine, sommeren 1989, så kjøpte jeg sånne skjell til hu kona i familien, i tax-free-butikken på Braemar.
For jeg syntes at jeg måtte kjøpe noe gave.
(Siden jeg fikk lov å bo der gratis på ferie, etter å ha vært der på språkreise sommeren før.
Det var Cecilie Hyde, venninna til søstra mi, som maste på meg, at jeg måtte dra.
Hu var mye hos meg, i Leirfaret, siden søstra mi flytta dit, rundt nyttår 1989.
Jeg kjøpte også CD-spiller til dem, tror jeg det var, ihvertfall noe stereo-greier, før jeg dro hjem, siden jeg fikk bo der gratis, i en uke eller en drøy uke vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på).
Så kjøpte jeg også med noe seigmenner og noe annet godteri til ungene da, i samme slengen, i tax-free butikken, for ellers så tenkte jeg at dem kanskje hadde begynt å klage, siden mora fikk sånne skjell, for dem hadde fire unger som lagde bråk og liv der.
Men det var visst kanskje ikke helt riktig skjønte jeg.
Men samme det.
Men jeg kjøpte ihvertfall de skjella igjen, på Tesco.
Nå har jo ungene flytta, så nå slapp jeg å tenke på gaver til dem.
Han faren i familien er litt ram på flaska, så jeg tok bare med vin.
Det var vin som jeg kjøpte på Marks & Spencers, like over nyttår vel, siden jeg fikk en sånn £25 ‘voucher’ der, når jeg klarte et kurs, hos Learn Direct, i ‘literacy’, eller noe.
Noe sånt.
Bare noe jeg kom på.
Så vi får se om de blir sure fordi jeg la det igjen i videobutikken.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Facebook-conversation with Kelly from Shoreham.
Hi
there Kelly,Between
Kelly
Hudson
and YouDecember
5 at 11:30pmhow
are you?Sorry that I’m sending this message a bit late!
And
congratulations with the new job, that I saw on Facebook, that you’ve
now got, after leaving ASDA, it said.It was maybe a bit silly
of me, to add you on my Facebook-page, but I saw a woman with the
name of Kelly, on H&T, and then I remebered you.And I’m
also seeking new employment, and I’m a bit late with bills etc., so
this morning, I got phone-calls, twice, from Debt Managers
Limited.The second woman who called, was named Vicky, so now
I remebered your older half-sister Vicky, the one with the blond
hair.Who was christened Vicky, I think your mother, Tina,
told me and my third cousin Øystein, who you called Einstein,
I think it was.We were staying with you, on summer-school, in
Shoreham, in 1988 and visited you again, in 1990, since your parents
were cool, and let us smoke and drink etc. And me and Øystein
went with you to the pub etc.I also visited you in 1989, when
Øystein didn’t go.But anyway.
A couple of
episodes, came to mind, from 1990.That’s why I’m sending this
message now.Because you also had a lot of German students
staying with you.And you neighbours, also had.
(Not
the ones with the dead baby buried in the garden, but the other ones
that were your friends).But anyway.
One night, during
the 1990 World Cup, one of the German students living next door,
asked my third cousin Øystein, if he had ‘f*cked Vicky
yet’.Your sister was only fifteen, or something, I think, and
Øystein went into a state.Your mother, Tina, had to
comfort him, and he told her, that he wasn’t like that.I
thought it was a bit silly, because I didn’t think that any of the
German students would dare to try to do anything like that living
with a British family.But I shouted a bit on the German
student, since he had upset Øystein.But anyway.
In
another incident, your mother, Tina, sat down with me, in the living
room, talking to me, about Vicky.For some reason that I
didn’t understand.She talked about Vicky’s father, who she
said, that noone liked, in the town where they lived.I asked
her, why she married him then. (To later divorce him, and marry your
father).Your mother, Tina, said, that she did it, because she
thought, that noone else would have married him, if she hadn’t.I
think this sounded a bit strange, I remember.So, I was
wondering now, do you think it could have been some Illuminati-stuff,
that I’ve been reading about on the internet, to do with this, since
I thought that both the German student, Øystein and your
mother Tina acted a bit strange in these incidents.Sorry that
I’m asking strange questions, just something that I got on my mind
due to the woman from Debt Managment Limited calling, and then I
remebered the time your mother explained about your sister etc.So
sorry again about this!Yours sincerely,
Erik
RibsskogToday
at 10:30amHi
eric,im a bit confussed by your messageand not sure what you want to
know if you could let me know then i might be able to help you outkelly
Today
at 1:05pmHei
there Kelly,sorry that I’m sending the strange messages all
the time.I just got a phone-call from a woman named Vicky,
and it made me think of your sister, and then I just wondered how she
was.And I couldn’t find her on your Facebook-page.
(But
then again, you have so many friends, so this was probably my
mistake).I’m sorry that I’m sending the messages late etc.,
I’m being messed with a bit, by the Police and Governments, in Norway
and Britain, so that I lose my temper a bit sometimes.So
sorry about this!Erik
Today
at 3:24pmHi
eric,Don’t worry thats ok,you would have more chance of
knowing my sister than i have. i have not spoke to her now for about
12 yrs she married this bloke that was a complete arsehope
you are ok,you could always try to get work down this way.take
carekelly
Today
at 4:20pmHi
again Kelly,ok, I wasn’t aware of that, for about 12 years, I
was working in a Norwegian food-shop chain called Rimi, so then I
didn’t go much abroad, and things like that, after I moved to Oslo,
so I haven’t kept track unfortunatly.Yes, I’ll see what I’ll
be doing, I thought Brighton was a fine place, except for the times I
got a lot of local youths after me at the Top Rank disco, when
Øystein also was there.But Shoreham was a quiet town,
I remeber.I’ve also been studying in Sunderland, a few years
ago now, and I’ve lived for a couple of weeks in London.But I
haven’t been in Brighton since 1990, I think it must have been.I’ll
see if I can manage to get a better job, and then I at least would go
and have a look in town etc., in Brighton again, to remind me of the
old days etc.I’ve tried to contact the Finnish girl, Sari, if
you remember her, that I met, the year I stayed with you, that
Øystein didn’t go, but I haven’t managed to get an answer from
her.But anyway.
Thanks very much for answering me, and
good luck in the new job!Sorry that I’m sending all the
strange messages!Erik
