 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Adresse
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Thu, Oct 29, 2009 at 2:19 PM | |
|
To: "Lønseth, Ole" <Ole.Lonseth@svelvik.kommune.no> | ||
| ||
Stikkord: Kenneth Sevland (Fra Svelvik)
-
Jeg sendte en ny e-post til Svelvik Ungdomsskole
Google Mail – Adresse
-
Erik blir tulla med av kabbalister og kommunist-mafia. (In Norwegian)
Så jeg blir altså tulla med av kabbalistisk (jødisk mystifistisk) Illuminati, som er i familien min osv., og som har en krig mot nordiske, virker det som.
Og som styrer verden på en måte, gjennom Bilderberg-gruppen osv., og har folk på toppen av samfunnet da.
Samtidig blir jeg nok også tullet med av kommunist-mafia, som er i politiet osv., og som har folk innen arbeiderklassen osv., i samfunnet da.
Så det er derfor jeg ikke får rettighetene mine, sånn som jeg ser det.
Fordi, jeg blir tulla med av både kommunistene og illuministene, som begge har nettverk i samfunnet, både i Norge og England og andre steder, sånn som jeg ser det.
F.eks. blir jeg tulla med av kommunist Kenneth Sevland fra Svelvik.
Han var kameraten min, på 80-tallet, såvidt.
Vi hadde bordtennis og sjakk-valgfag.
Og han og noen andre folk i klassen hans, dem skulle til Weymouth, sommeren 1986.
Og jeg hadde vært i Brighton, sommeren 1985.
Og jeg ble mobba mye, av folka i klassen min.
Så jeg slang meg på Weymouth-turen, til de Svelvik-folka i parallell-klassen min, da han Sevland, også kalt Sevvi, spurte.
Men, jeg sendte han en e-post ifjor.
Og forklarte at jeg var i problemer da.
Men da bare sa han Sevland, at jeg måtte kontakte Snorre Skaug, som pleide å gå i klassen min, på Handel og kontor.
Det er nok fordi at Sevland er kommunist, mens Skaug sin far, pleide å være Høyre-ordfører, i Svelvik.
Så Sevland liker nok ikke, at jeg ikke er kommunist.
Kanskje han trodde at jeg var kommunist fordi jeg spilte sjakk, som morfaren min, Johannes Ribsskog, lærte meg som 7-8 åring?
Hva vet jeg.
Jeg var ikke så god i sjakk, for han morfaren min lærte meg ikke så mye sjakk.
Han rista på hue en gang, da vi spilte.
Da jeg var sånn 8 år vel.
Jeg vet ikke om det var fordi jeg var for god eller dårlig til å spille.
Men det virka som at morfaren min, Johannes Ribsskog, prøvde å tolke, hvor intelligent jeg var, som 8-åring, ved å analysere sjakk-trekkene mine, mens vi spilte, hos han og Ingeborg, i det gamle huset deres i Nevlunghavn.
Så han Johannes Ribsskog, han var det nok noe med, vil jeg tippe, han morfaren min, som døde da jeg var 13-14 år.
Og jeg flytta til faren min som 9-åring, så jeg kjente ikke han morfaren min, Johannes Ribsskog, annet enn som barn, jeg traff han sjelden etter at jeg flyttet til faren min, så det er ikke så lett for meg å gi et bilde av han Johannes Ribsskog.
Så sånn er det.
Men Kenneth Sevland, han hadde en far som var nordlending, og som kjørte en bil, full av frossenfisk, rundt til forskjellige butikker da, for noe firma.
Jeg haika med han til Sande Videregående en gang, som jeg ikke rakk bussen.
Men men.
Og Kenneth Sevland, han er nok kommunist.
For da vi var i Weymouth, sommeren 1986, så var omtrent det eneste han gjorde, det var å fly til button-salgsbodene, og kjøpe merker med bilde av Lenin, som han festa på Ola-jakka si.
Så spurte jeg Sevvi da, hvorfor kjøper du så mange Lenin-merker, som du fester på olajakka di?
Og da svarte ikke Sevvi.
For jeg var sånn Høyre/Fremskrittspartiet-kar, så jeg likte ikke de her Lenin og kommunist-tendensene til Sevland.
Så sånn var det.
Men jeg skjønner dette, at kommunist-tendensene til Sevland, de henger nok igjen, også i våre dager.
Sånn at han bare tuller med meg, nå for tida, hvis jeg kontakter han.
Jeg kjente han aldri så bra da.
Vi hadde en felles uvenn, Linda Moen, i klassen min, og som også er firemenningen min, som lo så fælt av Sevland, husker jeg, bare av hvordan han så ut, med krøllete lyst hår, tror jeg det var hun lo av.
Så sånn var det.
Så om Sevland er noe kommunist-mafia, det skal jeg ikke si for sikkert, men jeg ville ikke sett helt bort fra det.
Bare noe jeg kom på.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Og noen på internett, de sier at jeg skriver som en drittunge, og skal liksom ha det til at jeg er litt dum da.
(Sikkert noe plott/tagging, for å unnskylde at jeg ikke får rettighetene mine, eller noe).
Men en gang, i 8. eller 9. klasse, på Svelvik Ungdomsskole, så slo jeg faktisk sjakklæreren i sjakk da.
Og da ble det litt virrvarr, at noen av de yngste elevene som så det, løp ut på gangen, på Svelvik Ungdomsskole, og ropte om at jeg hadde slått læreren i sjakk osv.
Men egentlig, så ble vi ikke ferdig å spille.
Vi lå ganske jevnt, da timen var ferdig, så sjakklæreren bare sa at jeg vant.
Og da visste ikke jeg hva jeg skulle si, så da sa jeg ikke noe.
Men egentlig, så er jeg ikke så god til å spille sjakk.
For jeg bare spiller liksom.
Det er ikke sånn, at jeg tenker i år og dag, før jeg flytter en brikke, (sånn som min tremenning, Øystein Andersen gjør, han driver med noe slags telling osv., som jeg ikke fattet så mye av).
Men jeg bare spiller, sånn at sjakk er liksom avkobling for meg da.
Men nå har jeg ikke spilt sjakk, siden begynnelsen av 90-tallet vel.
Jeg synes ikke det er så morsomt egentlig.
Jeg synes at Trivial Pursuit, og #quiz-show, på internett, er morsommere.
Så quiz, er liksom mitt spill, siden 90-tallet, og ikke sjakk.
Så sånn er det.
Men da jeg hadde VIC-20 datamaskin, på 80-tallet, da hadde jeg et sjakkspill, husker jeg, til VIC-20, så da spilte jeg mot datamaskinen og sånn.
Og jeg hadde også mange andre spill, og jeg pleide også å lage enkle spill selv, til VIC-20 og andre datamaskiner.
Og jeg dreiv med masse annet og, som fotball og båtliv og gikk i skogen og skøyt med luftgevær og sånn.
Så det var ikke sånn at jeg pleide å kjede meg, da jeg bodde på Bergeråsen, på 80-tallet, selv om jeg bodde i en leilighet aleine.
For jeg hadde stereo og data og video og alt mulig, så jeg fant alltid på noe.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
-
I England så er ikke kontaktene lik de i Norge. Og i England så sitter det også en sikring, inni støpslene faktisk. I tillegg til sikringsskap. (N).
PS.
Sånn ser de sikringene ut, som sitter inni støpslene, i England:
Og sånn her ser sikringsskapet ut i leiligheten, med automatsikringer:
PS 2.
I Norge, så har man vel bare sikringsskap.
Så hvorfor man har to systemer med sikringer i England, ved at man også har sikringer inni støpslene, det veit jeg ikke.
Men det er det kanskje noen andre som vet.
Det får man regne med.
PS 3.
Det var den sommeren jeg var på språkreise, i Weymouth, sammen med Kenneth Sevland, og noen andre folk fra parallell-klassen i Svelvik, som var på samme gruppe i bordtennis og sjakk valgfag.
Sommeren 1986.
Det var da jeg lærte om det her.
Jeg hadde jo vært på språkreise i Brighton, aleine, året før.
Og Brighton er en mye større by enn Weymouth.
Så jeg syntes at det alkoholfrie EF-diskoteket i Weymouth var så kjedelig.
For jeg bodde hos samme vertsfamilie, som en svenske, som hadde vært i Brighton en god del dager, før vi norske dukka opp der.
Og da var jeg med dem ut på byen i Brighton, de første ukene, og vi drakk mange steder i byen.
Så det EF-diskoteket i Weymouth ble litt kjedelig, syntes jeg.
Så jeg satt mye hjemme hos vertsfamilien, i Weymouth, og så på engelsk TV, om kveldene.
De hadde en sånn jobb, at de skulle feste sammen noen kuler, med en strikk, for en fabrikk, til noe sånne snorer til å dra i, for å dra ned i do, eller noe.
Så det stod en sekk, midt på gulvet i stua da.
Og da måtte jeg også hjelpe til med de kulene da, mens jeg så på TV.
Så det var sånn ekstrainntekt de hadde.
Så sånn var det.
Og jeg hadde en kamerat på Bergeråsen, Kjetil Holshagen, som var så flink med elektronikk og sånn.
Og begge var interessert i data og da.
Og festing og sånn og da, og mer vanlige ting.
Men han spilte ikke fotball, og likte seg ikke i skogen, og kunne ikke sykle.
Så han tror jeg var den første nerden jeg så.
Men han ble med å skyte med luftgevær noen ganger tror jeg.
Nei, det var kanskje Ulf det.
Men, han lærte meg noe elektronikk-greier da.
Så jeg var vant til å skru og mekke på sånn elektronikk-greier, som sånne støpsler og sånn da.
Jeg hadde et sånn støpsel, som var ‘tjuvkobla’, eller kortslutta, med en ledning, som gikk fra den ene pinnen, til den andre, på støpselet.
Det støpselet, det lå i ranselen, det skoleåret 85/86, så hvis lærerne begynte med overhead f.eks, eller film.
Da bare stappa jeg det støpselet i veggen.
(Jeg satt like ved vinduet).
Og da gikk sikringen hele tida.
Så fikk vi se fortvilte lærere da, som en slags underholdning.
(Jeg vet ikke om de andre i klassen skjønte at det var meg som gjorde det. Men men).
Så da spurte jeg om de støpslene da, i Weymouth, til han faren i huset da.
Og han forklarte at de hadde sikringer inni støpslene i England da.
Og jeg forklarte, at i Norge, så hadde vi sikringer i sikringskapet da.
Og da forklarte han, at det hadde dem i England og.
Dem hadde sikringsskap også.
Da visste jeg ikke hva jeg skulle si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på nå.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 4.
Han Kenneth Sevland, han var ikke noe nerd, sånn som han Kjetil Holshagen.
Han ‘Sevvi’, som han ble kalt i Svelvik, han var god til å spille fotball osv.
Jeg tror han hadde med fotball, eller om vi kjøpte en fotball.
Så like ved der vi tok bussen til skolen fra.
Der var det en stor slette da.
Så dro vi dit, en av de første dagene da, og spilte fotball da.
Vi spilte med en lokal kar vi traff der, som var litt yngre enn oss, men som var god til å spille fotball da.
Og som så ut som om han var halvt innvandrer, eller noe.
Og det var ikke så mange utlendinger i Berger og Svelvik, så jeg begynte å mobbe han litt, og spurte om han var ‘pakkis’, ‘are you ‘pakkis’?’.
Så jeg var ikke så snill, på den tida der.
Men men.
Men han var god til å spille fotball da, og lærte meg et triks jeg skulle bruke hvis Sevland skjærma ballen med rompa, som han pleide å gjøre.
Da skulle man bare stikke fram beinet, og drite i fintene hans, så ville du da få han til å miste ballen da.
Men men.
Men det var sommeren jeg fylte 16 år det her vel.
Jeg husker at det var også et supermarked like ved der.
Og da pleide jeg å kjøpe cola-bokser, til 16 pence, tror jeg, og barbeque Hola-Hoops, eller om det heter Hoola-Hops, det var favoritt-snacksen min, muligens fra Brighton året før, eller om det var der jeg begynte å spise de.
Så kjøpte jeg også Judge Dreed, i bladkiosken der.
Og det var muligens der jeg begynte å drikke Cherry Cola og, og Dr. Pepper, hvis ikke det var i Brighton da, enten sommeren 1985 eller 88.
Aero, husker jeg også at jeg spiste, i 85 da.
Men men.
Og sånne peanøtter, som var tørr-ristede.
Men men.
Jo, mens vi spilte fotball i parken der.
Så møtte jeg og Kenneth to norske jenter, på vår alder vel.
De var ute med den single faren i vertsfamilien.
Det var faren og en unge, som lå i barnevogn, mener jeg å huske.
Og de to norske språkreise-jentene.
(Som var på et annet kurs enn oss, for vi hadde nettopp dukket opp på stedet).
De norske jentene måtte gjøre alt husarbeidet, og var omtrent som slaver, for han enslige vertsfamilie-faren, skjønte vi.
Så måtte de gå da.
Så vi visste ikke hva vi skulle gjøre med det.
Vi syntes det var veldig rart, men jeg tror ikke vi fikk navna dems.
Vi hørte bare at de var norske, på pratinga, eller noe.
De var fortvilte, husker jeg.
Og klagde da, på at de måtte gjøre husarbeidet og sånn.
Jeg kunne ikke de reglene så bra, for hva man kunne bli satt til å gjøre, som språkskole-elev.
Og var ikke helt meg selv, etter å ha blitt mobba, hele 9. klasse, husker jeg.
Men men.
Så vi gjorde ikke noe med det her.
Men vi var nettopp med siste året på ungdomsskolen da.
Så vi var ikke så vant til å ta opp sånne ting da, med språkskolen og sånn.
De måtte gå de jentene, og jeg tror det var første dagen vi var der, eller noe.
Så det ble ikke sånn, at vi så bra kjent med dem, at vi kunne forslå noe.
Vi prata bare med dem, i et minutt, eller noe, så måtte de gå til han single vertsfamilie-briten da.
Så han hadde kanskje noe kontroll på dem da.
Så det var bare noe jeg kom på nå, når jeg skrev om den språkreisen.
Så selv om de var to jenter, kanskje i 16-års alderen, så hadde ikke de noe å stille opp med, mot han briten, de måtte gjøre alt han sa, sa de.
Så sånn var det.
