johncons

Stikkord: Kensington

  • Mer fra Bærum

    På lørdag 1. juli, så gikk jeg ned til Bekkestua sentrum, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    På Meny Bekkestua (på Bekkestua Senter) så var det rot:

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Enda mer om dette:

    PS 4.

    Og enda mer om dette:

    PS 5.

    Meny hadde stikkprøve-kontroll i selvbetjenings-kassa.

    Og jeg har bodd mange år i England.

    (Fra 2004 til 2014.

    Og i 2017).

    Og jeg husker første gang jeg så en selvbetjeningskasse.

    Det var på Sainsburys sitt hypermarked i Kensington (i London).

    (Det som tidligere hadde døgnåpent mandag til søndag).

    Dette var vinteren 2005.

    Og da jeg flytta til Liverpool, sommeren 2005.

    Så fikk de etterhvert (mens jeg bodde i Liverpool sentrum, hvor jeg bodde fra 2006 til 2011) en butikk, som heter Tesco Superstore Liverpool One.

    Og der handla jeg fast (mer eller mindre hver dag) i en del år.

    Og der handla jeg som regel alltid i selvbetjeningskassene.

    Og der var det aldri stikkprøve-kontroll.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og når jeg seinere bodde i Keith Court (i Walton, også i Liverpool) hvor jeg bodde fra 2012 til 2014.

    Så handla jeg mye, på Sainsburys sitt hypermarked, i Rice Lane.

    Og der pleide jeg også å handle i selvbetjeningskassene (flere ganger i uka, i et par år) husker jeg.

    Og det var aldri stikkprøve-kontroll der.

    Og jeg handla, på den tida, også en god del, på Asda Walton Superstore (da eiet av Walmart).

    Og der var det heller aldri stikkprøve-kontroll.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og da jeg bodde i Tuebrook (hvor jeg bodde i cirka tre måneder, høsten 2017).

    Så handla jeg annenhver dag, på Asda Walton.

    Og annenhver dag på Tesco Superstore Old Swan.

    Og jeg handla så godt som alltid, i selvbetjeningskassene.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og det var aldri stikkprøve-kontroll.

    (For å si det sånn).

    Og jeg har også handla en del, i selvbetjeningskasser, i Danmark, Sverige og Tyskland.

    Og i Tyskland, så er det som i England.

    (Vil jeg si).

    Det står ofte noen voksne/veloppdratte/observante kvinnfolk, og følger med, på de som handler.

    Og noe stikkprøve-kontroll, trenger nok ikke disse.

    Men de er veldig sikre, på hvordan de oppfører seg (og fører seg) osv., da.

    (Da jeg handla i selvbetjeningskassa, på Coop i Stockholm sentrum, i forkant av pandemien.

    Så var det ei åndssvak butikkdame der, som bare så på, at noen stjal.

    Husker jeg.

    Så de i Sverige, er ikke så flinke.

    Må man vel muligens si).

    Og jeg har aldri opplevd noe stikkprøve-kontroll, i Sverige, Danmark, Tyskland eller England.

    Men i Norge, så har butikkene dette, hele tida nå.

    Og hvordan fungerer denne stikkprøve-kontrollen.

    Det kan man kanskje lure på.

    Da jeg jobba på Rimi Nylænde (hvor jeg jobba, fra 1993 til 1996 og så igjen (som butikksjef) fra 1998 til 2000).

    Så hadde de en knapp, som de ansatte skulle trykke på, før de gikk hjem.

    Og hvis det lyste rødt, så skulle butikksjefen (eller en assistent) se gjennom handleposene, til kassadama.

    Men dette ble sett på, som noen snodige greier, fra dinosaurenes tid (mer eller mindre).

    (Sånn som jeg husker det).

    Så dette (at man skulle trykke på en sånn ’tilfeldighets-knapp’) var ikke noe som fortsatt ble gjort.

    (De hadde gått over til vektere (fra Skan Kontroll eller SES) som stod utafor butikken, ved stengetid (såkalt utpasseringskontroll).

    Og når jeg fikk leder-opplæring der (våren/sommeren 1994) så fikk jeg ikke noen instruks (må jeg si) om at den ’tilfeldighets-knappen’ skulle brukes.

    Den knappen ble bare ledd av (av hu Hilde fra Rimi Hellerud).

    Sånn som jeg husker det).

    Denne maskinen fungerte bare, som en slags icebreaker (eller som noe slags underholdning) hvis noen måtte vente litt, når de skulle hjem (ved stengetid) siden at Rimi hadde felles utpassering (av sikkerhets-grunner).

    Så at noe som tydeligvis ble skrotet som umoderne/gammeldags/for autoritært på 70/80-tallet.

    At vi nå har fått det tilbake.

    Det er kanskje litt rart.

    Og nå er det kundene (som liksom skal bli behandlet som konger) som blir utsatt for dette.

    Det henger vel ikke helt på greip.

    Man må vel si, at dette er noe slags ‘russisk’/fremmedkulturelt tull (eller noe lignende).

    (Noe sånt).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    PS 7.

    På Extra Bekkestua (i Bekkestua Handelshus) så var det rot:

    PS 8.

    Som er kjent fra media, osv.

    Så har Extra en tilbuds-ordning som heter: ‘2 for’.

    (Som noen politikere har kritisert.

    For de mener at denne tilbuds-ordningen diskriminerer single/enslige.

    Noe sånt).

    Siden pandemien (eller noe i den duren) så har jeg pleid å kjøpe to pepperoni-pizzaer hos dem.

    Og de to pizzaene kosta først 40 kroner cirka.

    Og så 50 kroner cirka.

    Og nå koster de 60 kroner cirka.

    (Noe sånt).

    Noe av dette, er muligens, på grunn av den såkalte dyrtiden.

    Men likevel, så er det sånn, at denne varen har gått mye opp i pris.

    Jeg har faktisk tenkt, at noen, kanskje burde startet, en portal.

    Hvor folk kunne registrert hva de betalte, for den og den varen, hos den og den butikk-kjeden, den og den dagen.

    Da kunne man sett, hvor mye, som en vare, gikk opp og ned i pris.

    I gamle dager, så justerte de kanskje prisene, en gang i året.

    Men i våre dager, så settere kjedene prisene opp og ned (mest opp) hele tida.

    (Av en eller annen grunn).

    Og når det gjelder Meny, så kan man da sjekke prisene på nettet (hvis man har dårlig råd, dagen før man får lønning, for eksempel).

    Men det kan man ikke, når det gjelder Extra/Coop.

    Så det er vanskelig å vite (på forhånd) hvor mye man kan handle, for en hundrelapp (for eksempel) hos Extra/Coop.

    (Vil jeg si).

    Og sånn var det ikke, i gamle dager.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Extra var (denne dagen) utsolgt for de nevnte pepperoni-pizzaene.

    Noe de ganske ofte er.

    Og de andre ‘2 for’-pizzaene er ikke så gode (vil jeg si).

    Den med taco, er sånn, at kjøttdeigen smaker døden (som de sier).

    Og de har også en med hvit saus.

    Men den pizzaen er muligens noe fremmekulturelt tull (mistenker jeg) for å få nordmenn sin spising til å se ut som noe fra en porno-film (eller noe lignende).

    (Noe sånt).

    Og vegetar-varianten frister heller ikke (må jeg si).

    (Da ville vel Bærums-klysene/naziene forresten ha sagt, at jeg var muslim.

    Hvis jeg hadde kjøpt en sær pizza uten kjøtt/svinekjøtt.

    For så si det sånn).

    Og når de er utsolgt for disse pepperoni-pizzaene.

    Så blir det ofte sånn, at jeg da (siden at jeg sjelden har kjempegod råd) må kjøpe en italiensk pizza, som Coop/Extra selger (for en billig penge).

    Og den pizzaen er god.

    Men den er veldig ekkel/klam/’russisk’ (synes jeg).

    For de skryter av, på esken, at denne pizzaen er håndbakt.

    (Nå i det siste har de endret det.

    Sånn at det istedet står at deigen er: ‘Hånd-strukket’.

    Noe sånt).

    Og hvem er det som synes, at det er så kult, med en deig, som en italiener, har ‘grisa’ med.

    Nei, det må være russere (eller noe lignende).

    (Må man vel si).

    Så den pizzaen er muligens for russere.

    (Noe sånt).

    Så det er kanskje en ting, at den pizzaen, delvis er håndbakt.

    Men det synes jeg, at blir som noe negtivt (noe som gjør meg litt kvalm) og ikke som et salgstriks.

    Så her lurer jeg litt.

    Her er folka på Coop sitt hovedkontor ekle (må man vel si).

    Siden at de absolutt skal ha med om, at denne pizzaen, er sånn, at en italiener, har tatt på varen (før den ble stekt).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    PS 11.

    Her kan man se at Coop skryter av ‘2 for’-tilbudene i media, men butikksjefene behandler disse varene, på en stemoderlig måte (må man vel si) for de glemmer visst ofte å bestille (selv om disse pizzaene har vært på tilbud, i år og dag):

    https://www.nettavisen.no/okonomi/vil-ha-slutt-pa-disse-tilbudene-det-har-vi-ingen-planer-om-a-stoppe-med/s/12-95-3424025185

    PS 12.

    Dette at Extra har egne handlekurver for single, har gått meg hus forbi (dette er det klammeste noengang, må man vel si):

    https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/17869442/extra-lanserer-singelkurv-finn-kjaerligheten-hos-extra?publisherId=89490

    PS 13.

    Coop/Extra sin klammeste pizza er: ‘Formet i hånden’:

    PS 14.

    Denne butikken sprer varene, før de setter dem opp (noe vi nok ikke kunne ha gjort på Rimi Nylænde (hvor jeg var butikksjef fra 1998 til 2000) for eksempel, for da ville nok kundene ha klaget fælt):

    PS 15.

    Her er mer om dette:

    PS 16.

    Bekkestua Handelshus har noen tranga/klamme doer (som det koster ti kroner å bruke (man må betale med kort)).

    Men det var sånn, at det var noe feil med vasken der.

    Sånn at man ikke fikk vaska henda ordentlig.

    (For å si det sånn).

    Så da er det kanskje mer fristende, å heller bruke gratis-doene, på Bekkestua Senter (eller Coop-Torget).

    (Må må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Her er mer om dette:

  • Her kan man se hva jeg kjøpte på Amazon i 2012

    kjøpte på amazon i 2012

    PS.

    Jeg ble jo kastet ut, (på urettmessig vis), i Liverpool, (en gang), og i Sunderland, (to ganger), mellom høsten 2011 og januar 2012.

    Og etter å ha blitt kasta ut fra Azalea Lodge, i Sunderland.

    (Av uklare grunner.

    Men det kom en brite på døra mi.

    Og han ønsket å se et nummer, på nettverkskortet, (på PC-en min).

    Og de ansatte der, (på Azalea Lodge), hadde latt han briten få lov til å gå inn hos meg, (for å sjekke dette), virka det som.

    Noe sånt).

    Og hu negerdama som var leder der, (på Azalea Lodge), kasta meg så ut, (av uklare grunner).

    Og jeg dro da tilbake til Liverpool, (med National Express-buss), hvor jeg bodde noen dager, hos den skandinaviske kirken.

    (Min svenske Team Leader/kollega Jill, fra (Bertelsmann) Arvato/Microsoft.

    Hu tipsa meg en gang om, på jobb, (høsten 2005 vel), at man kunne bo på den skandinaviske kirken, (i Liverpool).

    For å si det sånn).

    Før kirken også kasta meg ut, av uklare ‘Kafka-grunner’.

    (Etter noen få dager).

    Og så ble jeg sendt til Liverpool City Concil sitt kontor i Garston.

    (Av Liverpool City Council sitt kontor, i Dale Street/sentrum).

    Og de skaffet meg rom, i et slags bofelleskap, (drevet av Mens Accommodation and Support), i Kensington, (eller Fairfield som MAS sa).

    Og det var så grisete, på kjøkkenet, i det bofelleskapet.

    Og jeg var vant til å klare meg på cirka halve livsopphold-støtten på Azalea Lodge, (siden at jeg der måtte betale cirka halve livsopphold-støtten i matpenger, samtidig med at jeg kjøpte all maten jeg åt, i matbutikker som Tesco, (for å slippe å menge meg, med de pøblene/kriminelle, som bodde på det nevnte herberget)).

    Så de første ukene, i Rufford Road.

    Så kjøpte jeg meg en mikrobølge-ovn, (med grill-funksjon), som jeg plasserte, på rommet mitt der.

    (Sånn at jeg slapp å bruke det grisete kjøkkenet).

    Og livsopphold-støtten, (som var på bortimot 1.500 kroner), ble utbetalt hver fjortende dag.

    Og en av de første utbetalingene, brukte jeg, (brorparten av), til å kjøpe den nevnte mikrobølgeovnen.

    Og den andre utbetalingen, var det vel muligens.

    Den brukte jeg en del av for å kjøpe en printer-skanner.

    Og dette var på Clas Ohlson i Liverpool sentrum.

    (Hvor Clas Ohlson plutselig dukka opp mens jeg bodde i Leather Lane (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011) også i Liverpool sentrum).

    Og den printer-skanneren kosta kanskje 25-30 pund.

    (De printer-skannerene er litt subsidierte (virker det som for meg).

    De selges billig.

    Og så selger de seinere blekket til blodpris, liksom.

    For å si det sånn).

    Men svenskene hadde ikke lagt printer-ledning oppi esken.

    Så den måtte jeg kjøpe for seg.

    (Og det var heller ikke sånn at den printer-skanneren (fra Clas Ohlson) hadde wifi (sånn som andre printer-skannere seinere har fått seg).

    Man måtte ha den nevnte ledningen for at printeren/skanneren skulle fungere.

    For å si det sånn.

    Så det var litt ‘katta i sekken’, fra Clas Ohlson.

    Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Den nevnte Clas Ohlson-butikken har visst seinere gått konkurs, (og det er kanskje ikke så rart når de driver og selger folk katta i sekken, for å si det sånn):

    seinere gått konkurs

    https://www.liverpoolecho.co.uk/news/business/clas-ohlson-closing-liverpool-city-15511342

  • Her kan man se enda et aber mot selvbetjeningskasser. Som jeg har blogget om tidligere, så er det også en slags gråsone, i forbindelse med selvbetjeningskasser, når det gjelder hvem har ansvaret for feilslag, er det kunden eller er det butikken. Hm

    https://www.aftenposten.no/norge/i/pL5KxW/et-fingeravtrykk-kan-ikke-avsloere-om-kunden-er-synlig-beruset-ubemannede-kasser-i-butikkene-er-ikke-nok-for-aa-foelge-alkoholloven-fastslaar-helsedirektoratet

    PS.

    Når det gjelder hvem som oppfant telefonen.

    Så er det kjent, at det var Alexander Graham Bell.

    (Noe sånt).

    Men hvem oppfant selvbetjeningskassene.

    Det er ikke så kjent.

    (Jeg så de første gang på Sainsbury’s Cromwell Road Superstore, i Kensington, i London.

    Vinteren 2005).

    Det hadde det kanskje vært artig, å visst mer om.

    Hva tenkte disse på, liksom.

    Hm.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det at Meny/Norgesgruppen vil ha fingeravtrykkene, til kundene.

    Det har jeg også blogga om tidligere.

    (En middelaldrende pakistaner ville ha fingeravtrykket mitt, på Meny Oslo City, sommeren 2017.

    Var det vel).

    Og i gamle dager, så betalte man, med kontanter, i butikken.

    Så man var anonym.

    (Må man vel si).

    Men i våre dager, så betaler man, med kort.

    Og hvis butikken lurer på hvem en kunde er.

    Så kan de se på sin ‘sladrerull’, og finne kontonummeret til kunden, (eller om det var transaksjons-id-en), og ringe banken, (eller om det var Bank Axept).

    (Mener jeg vagt å huske, fra da jeg jobba som Rimi-leder.

    Noe jeg jobba som, fra 1994 til 2004.

    Dette var hvis kunden hadde glemt igjen minibankkortet sitt, for eksempel.

    Og det ikke stod navnet til kunden, på kortet.

    Sånn som jeg husker det).

    Men at butikkene også skal ha fingeravtrykkene til folk.

    Det rimer vel dårlig, med personvernet.

    Da jeg gikk de to første årene på handel og kontor, (på Sande videregående).

    Så lærte vi veldig mye om at personvernet var så viktig.

    Likevel så har myndighetene gitt Meny lov til å samle fingeravtrykkene til folk.

    Da lurer jeg på hva myndighetene, (dette er vel Datatilsynet sitt bord), tenker på.

    (For å si det sånn).

    Stikkordene her blir vel: Overvåkningssamfunnet, ‘storebror ser deg’, ‘1984’ og Orwell.

    (Ting som høyre-sosialister/nazister og venstre-sosialister/kommunister kanskje liker, (siden at de er for diktatur, (og rakker ned på individet), osv.).

    Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Sånn som jeg husker det, fra handel og kontor, (og NHI), så må Meny søke om lov, (fra Datatilsynet), for å få lov til å opprette et fingeravtrykk-register.

    Og det får de bare lov til, hvis de trenger det.

    Og egentlig så trenger de ikke dette, (må man vel si).

    For de kunne bare hatt folk i kassa, som ba om legitimasjon, (på vanlig vis).

    (Istedet for å ha selvbetjeningskasser).

    Så her kan man lure på, om Datatilsynet, er kjøpt og betalt, av dagligvarebransjen.

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    https://www.datatilsynet.no/globalassets/global/regelverk/avgjorelser-datatilsynet/horinger/2014/14-00823-2-datatilsynets-horingsuttalelse-forslag-om-a-oppheve-betjeningskrav-for-solarie.pdf

    PS 5.

    Selvbetjeningskasser kommer visst fra Amerika:

    https://www.bbc.com/future/article/20170509-the-unpopular-rise-of-self-checkouts-and-how-to-fix-them

  • Foreldrene til Cecilie Hyde, (er det vel), ble visst gift i Kensington, (i London)

    foreldre cecilie hyde gift kensington

    PS.

    Mora bodde visst i Dorking, i 1961:

    mora bodde visst i dorking i 1961

    PS 2.

    Mora til Cecilie Hyde sin svigerinne, gifta seg visst, med en Renwick:

    cecilie hyde sin mor sin svigerinne gifta seg med renwick

  • Min Bok 9 – Kapittel 14: Fler erindringer fra tida etter at jeg flykta fra Løvås III

    Nå har jeg gått gjennom, noen gamle dokumenter, som jeg har publisert om, på bloggen, (i 2008), mens jeg bodde, i England, (hvor jeg bodde, fra 2004/2005 til 2014).

    Og jeg har klart, å finne et ark, fra søknadsskjemaet, som jeg fikk, på det Asda-møtet, som jeg skrev om, i forrige kapittel.

    (For det ble til, at jeg brukte disse arkene, som kladde-ark, i Arvato-jobben).

    Jeg har også prøvd, å finne ut, hvor det arbeidsledighetskontoret, som jeg var på, den dagen, lå.

    Men det har jeg ikke klart å huske.

    Men gaten så noe lignende ut, av Lodge Lane, (i/ved Kensington, (eller om det er i Toxteth)), må jeg si.

    (Etter at jeg har prøvd, å kikke litt, i Google Maps Street View.

    For å prøve å finne, dette (tidligere) Jobcentre-et).

    Men jeg får prøve å tenke, litt mer, på dette.

    (Så får vi se, om jeg kanskje kommer på, nøyaktig hvilken gate, som dette møtet, var i.

    Vi får se).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS.

    Her er mer om dette, (jeg skriver jobb-historien min, litt rart, på det arket, men det er antagelig fordi, at jeg ikke ønsket, å nevne Rimi Bjørndal, siden at det var der, som jeg overhørte, at jeg var forfulgt av ‘mafian’, i 2003):

    fant fra asda møte

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/08/blog-post_544.html

    PS 2.

    Her kan man se, at min søster Pia sendte meg, mesteparten av de pengene, som hu hadde ønsket, å oppbevare for meg, (av en eller annen grunn), som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel:

    pengene pia sendte

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/08/blog-post_544.html

    PS 3.

    Jeg flyttet inn, i bofelleskapet, i Mandeville Street, (på rommet til min Arvato-kollega Taru Olaja), etter at jeg hadde jobbet, på Arvato, i et par-tre dager, (må det vel ha vært):

    flyttet inn mandeville street

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/08/blog-post_544.html

    PS 4.

    Dette er nok også noe, fra Asda-møtet:

    nok også fra asda møtet

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/08/blog-post_7590.html

    PS 5.

    Dette er nok også et ark, som jeg har fått, fra Dave Vaughan, (hos Reed), for jeg visste ikke hvordan, jeg skulle melde meg arbeidsledig, i England, før i 2007:

    fått av reed vel

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/08/blog-post_7590.html

    PS 6.

    Dette må være noen notater, (som jeg har skrevet), fra jobb-intervjuet, enten hos vikarbyrået Randstad, eller hos Arvato, (som var firmaet jeg jobbet på vegne av, som Randstad-ansatt):

    vikarbyrået hm

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/08/blog-post_7590.html

    PS 7.

    På herberget, (International Inn), så betalte jeg bare, for noen netter, av gangen, (mens jeg funderte på, hva jeg skulle gjøre fremover), men tilsammen, så ble det vel sånn, at jeg bodde, på International Inn, i to-tre uker, (i august 2005):

    herberget betalte for noen netter av gangen

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/08/microsofts-arvato-run-scandinavian.html

    PS 8.

    Det første året cirka, på Arvato, så hadde jeg alltid med, den svarte Adidas-bagen min, (som jeg kjøpte, på Schipol flyplass, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel)), på jobb, (for jeg turte ikke, å la den bagen ligge igjen, på rommet mitt, i bofelleskapet i Mandeville Street, (med masse dokumenter osv. i), for jeg fikk ikke lov til, å låse døra der, for det hadde ikke hu Taru pleid å gjøre, (sa min australske ‘house-mate’ Steven Norris), for hu pleide, å la alle de andre, i bofelleskapet, få lov til, å bruke PC-en hennes, (som hu ikke tok med seg til Irland, av en eller annen grunn), når hu ikke var hjemme):

    hadde alltid med bagen på jobb

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/08/bag-i-bought-on-schipol-airport-day.html

    PS 9.

    Her er kontrakten fra Randstad, (det står noe, om finske språkferdigheter, i kontrakten, men det var aldri snakk om, i jobb-intervjuene, at jeg skulle svare, på finske samtaler, det var sånn, at de pleide å la nordmenn svare, på norske, svenske og danske samtaler, og jeg har aldri påstått, (hverken ovenfor Randstad eller Arvato), at jeg har noen språk-ferdigheter, i finsk, (bare for å ta med om det)):

    randstad kontrakt

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/06/un-indexed-arvato-files-scans-200-253.html

    PS 10.

    Det var også sånn, på Arvato.

    At samtaler fra Island, skulle svares, på engelsk.

    Og den første tida, som jeg jobba, på Arvato, så fikk vi også noen ‘overflow-samtaler’, fra den israelske Microsoft-aktiveringen, i Tyskland, (var det vel).

    Og disse samtalene, skulle også svares, på engelsk, (av oss nordiske).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 7 – Kapittel 6: Mer fra London

    Mens jeg bodde, på Globetrotter Inn, så var jeg en del, i varehusene, i Oxford Street, og så på klær, osv.

    Det var for eksempel sånn, at den grønne Yves Saint Laurent-jakka, som jeg hadde kjøpt meg, på Debenhams, i Sunderland, noen måneder tidligere.

    (Mens jeg fortsatt hadde pengene, fra sommerjobbinga, på Rimi Langhus).

    Den jakka, syntes jeg, (i London), at fikk meg til å se ut, som en nazi, nesten.

    Så jeg turte ikke, å gå med den, i London.

    Så jeg var på utkikk, etter en ny jakke, da.

    Og jeg så en brun Marlboro skinnjakke, (var det vel), som jeg kunne tenke meg, (i et varehus, i Oxford Street).

    (For min brune skinnjakke, fra Matalan, (en jakke som kun hadde kostet 15-20 pund, vel).

    Den hadde jeg kastet, (hvis jeg husker det riktig), før jeg flytta, til London.

    På grunn av plassproblemer, i koffertene mine, vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg husker at jeg spurte, i det varehuset, (på Oxford Street), som solgte den brune Marlboro-skinnjakka.

    (En jakke som kostet 2-3.000 vel, i norske kroner).

    Om jeg kunne betale, med det kortet, som jeg hadde.

    (For dette var et kort, (fra Barclays), som kun hadde magnetstripe.

    Og ikke chip.

    Så det var et enklere betalingskort, enn de kortene, som jeg var vant til å ha, i Norge).

    Og da svarte vel ekspeditøren, et eller annet uklart.

    Eller om det var sånn, at han liksom lo litt av meg.

    Siden at jeg hadde, et så ‘enkelt’ betalingskort, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg syntes det virka som, at folka på herberget, (Globetrotter Inn), liksom hvisket om meg, bak ryggen min, osv.

    (Muligens fordi at jeg gikk ut, om kvelden.

    For å kjøpe mat, på McDonalds, osv.).

    Så jeg bestemte meg for det, at jeg flytter.

    For i TV-stua, i andre etasje, (var det vel), på herberget.

    Så hadde jeg lest, i et slags magasin, (som lå der), hvor det stod hvor billig det var, å bo, på andre hoteller/herberger, i London.

    Så jeg ringte og bestilte, på et hotell, (var det vel), hvor det kun kostet 15-20 pund, (eller noe i den duren), å bo, per døgn, da.

    Men da jeg dukka opp der.

    (Etter å ha tatt drosje dit, må det vel ha vært).

    Så lå det masse rot, (eller noe skrot, må jeg si, at det var), på gulvet, osv.

    Så da dro jeg heller, til St. Simeons Hotel, (i Kensington).

    (Hvor jeg jo hadde bodd, da jeg var på London-ferie, sommeren 2003).

    For dette hotellet, var også nevnt, i det magasinet, som jeg hadde lest, i TV-stua, på Globetrotter Inn, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og før jeg dro, fra Globetrotter Inn.

    Så la jeg bare nøkkelen, på disken der, (i resepsjonen).

    Og jeg sa ikke hadet, (eller noe sånt), etter at jeg hadde hentet, koffertene mine, (fra bagasje-rommet), da.

    For jeg følte meg litt fornærmet da, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida, etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 7 – Kapittel 4: Og enda mer fra London

    Herberget lå, ikke så langt unna, et kjøpesenter.

    Og der hadde de en butikk, (muligens Carphone Warehouse), som solgte, mobil-telefoner.

    Så jeg kjøpte meg, en ny mobil der da, (husker jeg).

    Og jeg fikk da et britisk mobilnummer.

    (Dette var en såkalt ‘pay as you go’-løsning.

    Eller ‘kontantkort-abonnement’, som vi sier, i Norge).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde også prøvd, å skaffe meg britisk mobil, da jeg bodde, på the Forge.

    Da var jeg innom en mobil-butikk, på et kjøpesenter der, som het, ‘the Bridges’.

    Men da ønsket jeg å kjøpe, en mobil, som hadde ‘vanlig’ abonnement, (husker jeg).

    (For jeg var vant til å ha det, i Norge, siden 90-tallet, vel).

    Men det fikk jeg ikke lov å kjøpe, i England, (av en aller annen grunn, som jeg ikke husker helt nå).

    Så det tok noen måneder, før jeg klarte å skaffe meg en britisk mobil, (i England), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På herberget, så var det også, en internett-kafe.

    Og det hendte, (kanskje ikke de første dagene, da jeg vel heller dro til internett-kafeen, i Kensington), at jeg brukte, internett-kafeen, på herberget.

    (Dette kan kanskje også ha vært om kvelden).

    Og jeg husker, at jeg en gang, kom i snakk, med en ung, italiensk dame der, (av en eller annen grunn).

    Og hun fortalte meg det, at hun bodde, på herberget.

    Og at hun ønsket, å etablere seg, i London.

    Og at hun søkte jobber, (fra internett-kafeen), da.

    (Noe sånt).

    Jeg selv, søkte på leiligheter.

    Og så hadde jeg tenkt til, å søke på jobber, når jeg hadde funnet meg, en mer permanent bolig-løsning, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens jeg bodde, på dette herberget.

    Så fikk jeg noen slags meldinger, fra Brusk og Rosario, (fra the Forge), mener jeg å huske, at det var.

    Disse to, brukte en slags variant av Facebook, for å skrive til meg.

    (Noe sånt).

    Det programmet, het ikke Facebook.

    Men det var noe lignende av Facebook, (som jeg ikke hadde hørt om før), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tiden, etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette hadde jeg tenkte til, å skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 7 – Kapittel 2: Mer fra London

    The Forge, (student-komplekset, som jeg hadde bodd på, i Sunderland), lå litt utafor selve Sunderland sentrum.

    Og jeg hadde vært blakk, mye av tida, som jeg bodde, på the Forge, (siden at studielånet mitt, ble fire måneder forsinket, må jeg si).

    Så det var sånn, at jeg gikk ut, (av herberget), allerede den første kvelden, som jeg bodde, på Globetrotter Inn.

    Jeg dro nok, for å spise, på McDonalds.

    Og for å handle ymse ting, i de nærliggende matbutikkene.

    Jeg hadde jo vært på ferie, i London, sommeren 2003.

    Og det var bare cirka halvannet år tidligere.

    Og da hadde jeg vært ute på byen, og festa mye, to netter på rad, (var det vel).

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Og jeg hadde jo også vært mye, i London, på 80- og 90-tallet, (i forbindelse med språkreiser og tidligere vertsfamilie-besøk, i Sør-England).

    Men da jeg gikk ut døra, (til herberget), om kvelden, den første kvelden, i London.

    Så mener jeg at jeg overhørte det, at de folka som jobba, i resepsjonen, (på herberget), begynte å lure på, hvorfor jeg ville ut, (og liksom få meg litt frisk luft osv.), da.

    (Noe sånt).

    Så det var liksom ikke lov, å ha det _for_ morsomt der, (eller å være _for_ ‘globetrotter’), kunne det virke som.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var internett-cafe, på Globetrotter Inn.

    Men jeg syntes nå det, at det var noe eget, med Kensington.

    Hvor jeg hadde blitt rådet, av Siri Rognli Olsen, til å shoppe, (på et slags alternativt kjøpesenter, som het Kensington Market), sommeren 1989.

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    Og jeg hadde jo også bodd, i Kensington, sommeren 2003, (da jeg var på en tre-fire dagers sommerferie, i London).

    Så jeg pleide ganske ofte, å ta t-banen, (eller ‘the underground’, som man ihvertfall sa, på 80-tallet, mener jeg å huske), til Kensington, og så dro jeg, til en ganske stor internett-cafe der, (som vel het noe med ‘Easy’, (og vel var eiet, av samme firma, som eier flyselskapet ‘EasyJet’), hvis jeg ikke tar helt feil).

    Den internett-cafeen, hadde jeg også pleid å dra på, sommeren 2003.

    Og jeg husket veien dit fremdeles, i februar 2005, (som var da jeg flyttet, fra the Forge), da.

    For jeg likte vel det, å komme meg litt bort, fra der jeg bodde.

    Da jeg bodde, (på the Forge), i Sunderland.

    Så dro jeg noen ganger, til Newcastle.

    For å liksom få litt ‘miljø-forandring’, da.

    (Eller hva man skal kalle det).

    Og det samme, i London.

    Det var greit, å få litt miljø-forandring liksom, noen ganger, (fra herberget), tenkte jeg vel.

    Sånn at det ikke ble for ‘svett’, liksom.

    (Eller hvordan man skal forklare det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som jeg var på den internett-cafeen, i Kensington.

    (Jeg har søkt litt på nettet, og funnet ut, at den het ‘EasyInternetCafe’).

    Så var det sånn, at det satt en ganske høylytt svenske, ikke så langt fra der jeg selv satt, (inne på internett-cafeen).

    Og da var det sånn, at jeg sa fra, til han svensken, om at jeg var norsk, (husker jeg).

    For han svensken, (som så ut, som en forretningsmann, må man vel si), satt og pratet så høyt, i mobilen sin, (på svensk), at jeg hørte, omtrent alt han sa, da.

    (Men jeg husker ikke om dette var, i 2003 eller i 2005.

    For jeg var jo på denne internett-cafeen, en del ganger, både i 2003, (da jeg var på sommerferie, i London, og bodde, på et hotell, i Kensington), og i 2005, (like etter at jeg flyttet, fra the Forge)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flyttet, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Her er mer om EasyInternetCafe, (i Kensington):

    ‘easyInternetcafe
    3.0 star rating1 review Details , Opens a popup Rating details IT Services & Computer & Laptop Repair Edit , Opens a popup Edit category
    Write a Review Add Photo Share , Opens a popup Bookmark , Opens a popup
    Yelpers report this location has closed. Find a similar spot.
    Map
    Edit
    160-166 Kensington High St
    London W8 7RG
    Kensington
    Get Directions
    Transit information Circle District High Street Kensington More info
    Add Photo
    Recommended Reviews
    Search reviews
    Yelp Sort Selected  Date  Rating  Elites EnglishSelected1
    Your trust is our top concern, so businesses can’t pay to alter or remove their reviews. Learn more. ×
     Sofia H.
    Sofia H.
    West Hartford, United States
    444 friends
    500 reviews
    Elite ’15
    Share review
    Compliment
    Send message
    Follow Sofia H.
    3.0 star rating 8/1/2009
    First to Review
    This was the first place I went to check in with friends back home.  The only draw back was I flew through my allotted time/money very quickly.

    There are a few positives:
    -They are conveniently located inside of a Subway sandwich shop
    -They have a printer which is great if you need to print out your boarding pass

    If you have a laptop and charger I recommend going to the Starbucks down the street, it is more economical.

    Was this review …?

    Useful 2  Funny  Cool 2′.

    http://www.yelp.co.uk/biz/easyinternetcafe-london-2

    PS 2.

    Her er mer om Kensington Market:

    ‘Kensington Market, London
    From Wikipedia, the free encyclopedia

    Kensington Market in the 1980s
    Kensington Market was a three storey indoor market at 49 Kensington High Street, in the Kensington area of London, England.

    In the 1960s and 1970s, it catered to hippie and bohemian culture. In the 1980s to end of the 1990s it catered to punks, new romantics, metal heads, ravers, goths, trance, acid house and various sub-cultures of modern music, fashion, hair stylists, body arts, crafts and accessories, vintage rock ‘n’ roll wear, fetish rangers.

    Before Queen became successful, Freddie Mercury and Roger Taylor had a stall there.[1]

    In early 2000 the market closed down. The building was left derelict following its closure, and was demolished in 2001.’.

    https://en.wikipedia.org/wiki/Kensington_Market,_London

  • Mer fra England

    I dag så gikk jeg igjen til the Jobcentre, i Edge Hill.

    (Cirka en times gåtur, vel).

    For jeg så på Google Maps, og det enda mye lenger, å gå, til Huyton Jobcentre.

    Og jeg hadde jo ikke mer enn 60 pence, (eller noe sånt), på mandag.

    (Men så fikk jeg £9.70, i går).

    Så jeg hadde planlagt å gå til Edge Hill Jobcentre, (mer eller mindre ihvertfall).

    Siden det er 2-3 ganger så langt, å gå, til Huyton Jobcentre.

    (Det vil si over to timers gange, hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Og jeg diskuterte dette med Frank, fra the Jobcentre, som ringte meg, på tirsdag.

    (Dette var før jeg fikk vite om donasjonen).

    Og da hadde jeg ikke penger, til buss.

    (Men kun cirka 60 pence, til mat).

    Så jeg avtalte med han Frank, at jeg skulle gå, til Edge Hill Jobcentre, i dag.

    Men da jeg kom dit, (i dag), så ble jeg nekta å gjennomføre en ‘transfer’, som Frank hadde forespeilet meg, at jeg kunne foreta.

    John der, (på Edge Hill Jobcentre), sa at de hadde kapasitetsproblemer.

    (Noe sånt).

    Noe jeg tror at må ha vært en løgn.

    Han sa også det, at jeg måtte ha gått forbi Williamsson Square Jobcentre, på veien.

    Men det var også en løgn.

    For jeg gikk jo gjennom Stanley Park.

    Det ville vært en omvei å gå innom sentrum.

    Han foreslo at jeg skulle gå ned dit.

    Men jeg kan ikke gå ned i sentrum, (synes jeg), etter det mordforsøket mot meg, (for et par måneder siden).

    (En kar snek seg innpå meg bakfra, i Whitechapel, og prøvde å brekke nakken min, virka det som).

    Jeg orka ikke å forklare om det drapsforsøket, (som politiet ikke tar seriøst, virker det som), på Edge Hill Jobcentre, (foran en lang kø, osv.).

    Så det endte med at jeg bare ønsket dem, (John), lykke til med kapasistetsproblemene.

    (Og jeg var ikke fornøyd, siden jeg hadde gått, i en time, forgjeves.

    For å si det sånn).

    Og så dro jeg til Kensington Library.

    (Mitt gamle biblioteket.

    Fra da jeg bodde i Fairfield.

    Hvor jeg bodde, fra januar til mai, i 2012, var det vel.

    Før jeg flytta hit, til Keith Court).

    Og der hadde jeg tenkt å drive med jobbsøking, (og blogging), fra en PC.

    Men så så jeg det, at noen hadde donert penger.

    Og da bare overførte jeg de, (cirka 33 pund), til min bank-konto.

    For jeg hadde jo mye budsjett e-poster osv., som jeg skulle ha sendt.

    Og jeg fikk fire brev i posten i dag, som jeg skulle ha svart på.

    (Tre fra the Jobcentre og et fra the Council).

    Så jeg bestemte meg for å heller ‘kjøpe strøm’, og så ta alt dette arbeidet hjemmefra.

    (Siden det var så mye.

    Og siden at min PC vel er litt raskere å bruke, enn bibliotek-PC-ene.

    Som muligens har litt lite RAM, og også har mye begrensninger for hvilke nettlesere man kan bruke, osv.

    Og man kan kun sitte der en time, av gangen.

    Og det finnes også en begrensning, for hvor mange sånne en-times økter, som man kan ha der, hver dag.

    Noe sånt).

    Og Frank var også slitsom, da han ringte, (må jeg vel si).

    (Han var en gammel, ‘døv’ gubbe.

    Må man vel si).

    Så han har booket meg inn på samme dag som jeg har tannlegetime.

    Så det kan bli stress i morgen.

    Og jeg har ikke hatt ordentlig mat i helgen.

    På grunn av at the Jobcentre ikke sendte arbeidsledighetstrygd, i forrige uke.

    (For jeg har hatt lite sparepenger.

    Grunnet at jeg måtte kjøpe ny PC.

    Siden at politiet stjal min gamle.

    Og siden at jeg har liksom blitt presset til, av the Jobcentre, å bruke sparepengene mine, på Learn Direct-kurs.

    Og jeg har også vært nødt til å bruke mye penger på møbler og hvitevarer her.

    Siden denne leiligheten var umøblert, da jeg flytta inn.

    Men jeg ble kasta ut, fra MAS.

    Og dette var det eneste stedet, som jeg ble tilbudt, å flytte inn).

    Jeg dro så på McDonalds i Kensington.

    (For jeg var sulten, etter den lange gåturen, (da jeg så McDonalds-skiltet, var det vel kanskje, at sulten meldte seg. Noe sånt).

    Selv om jeg hadde spist i går kveld).

    Men pommes frites-en, på McDonalds Kensington, smakte ikke bra.

    De smakte ‘gammelt’.

    Jeg har aldri fått så dårlig pommes frites før, på McDonalds, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    (Den skal visst være verdens beste, ifølge Cecilie Hyde, på slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet.

    Hvis jeg husker det riktig.

    Og vanligvis, (eller om man skal si alltid), så er de veldig gode.

    Men i dag, så var de ikke gode, i det hele tatt).

    Så det kan ha vært noe mob/mafia, som tulla.

    Hu som betjente meg der, hu virka kanskje litt ‘fake’.

    Hu liksom ‘brifa’ med puppene, (må man vel si), og sølte med det første cola-begeret, (ei Elley-Jo, eller noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg gikk ut igjen, da jeg kom hjem.

    Og jeg dro for å kjøpe strøm, på post-kontoret.

    Og så dro jeg på Home Bargains.

    For å kjøpe en ny deo-spray.

    Siden den gamle var tom.

    Men der stod det tre-fire butikk-damer, og liksom overvåket butikken.

    Det var ubehagelig, synes jeg.

    Jeg kan ikke skjønne at Home Bargains har råd til å ha så mange folk på jobb, i den butikken.

    Men det finnes kanskje en ‘forklarings’.

    Det er mulig.

    Hvem vet.