johncons

Stikkord: Keyton (Fra Somalia. Ekstypen til søstra mi)

  • Min nevø Daniel har visst blitt murer

    daniel har blitt murer

    https://mittanbud.no/profil/1167385/ribsskog-flis-og-flyt/#overview

    PS.

    Jeg har ikke sett Daniel, (og hans mor/min søster Pia), siden 2005.

    Men her kan man se et bilde av han.

    Han ligner vel på Keyton fra Somalia, (som var Pia sin kjæreste/samboer, rundt 1994).

    Eller ligner han på han afrikaneren, som Pia tok med hjem, (til Ungbo, hvor både Pia og jeg bodde), fra Baronen, på rundt den samme tida.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    bilde av daniel som murer

    PS 3.

    Da Daniel ble født.

    (Sommeren 1995).

    Så var det sånn, at det var min stesøster Christell, som henta Daniel, på sykehuset, (Aker sykehus).

    (Av en eller annen grunn.

    Jeg hadde trodd at det var Keyton som skulle hente de på sykehuset.

    Noe sånt).

    Og så dro de til Ungbo i Skansen Terrasse.

    Hvor både Pia og jeg bodde.

    (Dette var cirka et halvår før jeg fikk Rimi-leilighet, på St. Hanshaugen.

    Og jeg jobba denne sommeren som butikkleder, på Rimi Nylænde, (hvor jeg jobba fra 1993 til 1996 og igjen som butikksjef fra 1998 til 2000)).

    Og det første min søster Pia, (som jeg har lurt på om er autist), gjorde, da de kom inn døra.

    Det var å kaste Daniel, (som da bare var noen få dager gammel), på meg.

    (Som om mulattungen var en slags ball.
    Eller noe lignende).

    Så det var bare flaks at jeg ikke mista ungen i gulvet.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Christell hadde ringt og kjefta på meg, like før Pia, Christell og Daniel dukka opp, på Ungbo.

    Så jeg lurte vel på om noe var galt.

    Og derfor så gikk jeg vel bort til de, når de kom inn døra, (på Ungbo), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer om Nanna Beichmann

    Jeg blogget om, for noen dager siden, at tante Ellen sin ‘hippie-ektemann’ Diderik Beichmann, hadde en datter, som døde, en dag gammel.

    (Noe sånt).

    Og da tenkte jeg på noe som skjedde, da min lillesøster Pia, fikk en sønn, med Keyton fra Somalia, på midten av 90-tallet.

    Pia var hjemløs, et par år tidligere, (sommeren 1993).

    Og jeg hjalp henne, ved at hu fikk sove på en madrass, på gulvet, på rommet mitt, (på Ungbo, i Skansen Terrasse), i noen måneder.

    Og så snakka jeg med Ungbo-dama for henne.

    Sånn at hu etterhvert fikk sitt eget rom der.

    Og da Pia kom fra sykehuset sammen med sin stesøster Christell.

    (Barnefaren Keyton var ikke med.

    Av en eller annen grunn).

    Så gjorde Pia noe, som jeg tenker på, etter at jeg tilfeldigvis fant ut, at Diderik Beichmann sin datter, døde en dag gammel.

    Og det var, at da hu kom inn døra, (på Ungbo), sammen med sin sønn Daniel og Christell.

    Så kasta hu liksom Daniel på meg.

    Nesten som man toucher en volleyball, (eller en basketball).

    Hu bare kasta negerungen på meg, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så det var bare flaks, at jeg ikke mista den/han.

    Og det kan ha vært det som skjedde, med Nanna Nørvåg Beichmann, tenker jeg nå.

    At Diderik Beickmann mista ungen, da kona ga/kasta den, til han.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det var også sånn.

    At noen timer/dager før Pia og Christell dukka opp der, med Daniel.

    Så hadde Christell ringt meg.

    (Jeg hadde en billig Alcatel-mobil, på den tida

    Noe sånt).

    Og Christell kjefta på meg, fordi at jeg ikke hadde henta Pia og Daniel.

    (Hu var ihvertfall sur.

    Mener jeg å huske).

    Men jeg jobba jo som assisterende butikksjef, i Rimi.

    (På den tida).

    Og det var vel barnefaren Keyton sin jobb, å hente Pia og Daniel.

    Pia hadde heller ikke sagt noe om, at hu ville, at jeg skulle hente henne, på sykehuset.

    (Sånn som jeg husker det).

    For Axel og jeg, var innom sykehuset, noen timer/dager, før Pia fødte.

    (Dette var en søndag ettermiddag, vel.

    For Axel og jeg pleide vanligvis å spille tennis eller fotball, (på søndager).

    Men siden at Pia var på sykehuset.

    Så dro vi heller å besøkte henne.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Jeg hadde forresten ikke lappen og bil, sommeren 1995, (da Daniel ble født).

    Men jeg tok kjøretimer, (for andre gang, for jeg tok også kjøretimer i Drammen, på slutten av 80-tallet, men det rant da litt ut i sanden).

    Og så fikk jeg lappen og bil, (en billig Toyota HiAce), cirka et halvt år, etter at Pia fødte Daniel.

    (For å si det sånn).

    Og da jeg hadde en kneoperasjon, på Aker sykehus, våren 1996.

    Så tok jeg drosje hjem, (mener jeg å huske).

    (Eller om jeg tok bussen.

    Men jeg fikk ihvertfall tilbud om drosje-rekvisisjon.

    Sånn som jeg husker det).

    Så Pia kunne kanskje tatt drosje.

    Eller avtalt med barnefaren Keyton.

    Istedet for å gjøre Christell forbanna på meg.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det er mulig, at Axel og jeg, egentlig skulle på kino, den dagen, som vi besøkte Pia, på sykehuset.

    For jeg husker at det var sånn, da vi kom ned til Jernbanetorget.

    At jeg sa til Axel, at vi kanskje heller burde besøke Pia på sykehuset.

    Siden at hu lå der, og skulle føde, om X antall dager, liksom.

    (For Pia hadde muligens fortalt til meg, når hu hadde termin.

    Og det er mulig at hu sa til meg, (på Ungbo), at hu skulle på sykehuset.

    Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Somalia, (min søster Pia har en sønn, med Keyton fra Somalia), regnes visst, som verdens mest korrupte land. Hm

    somalia verdens mest korrupte land

    https://www.nrk.no/urix/dette-er-verdens-mest-korrupte-land-1.13340480

    PS.

    Min søster Pia, fortalte meg en gang, (på første halvdel av 90-tallet), at Somalia, har vært italiensk koloni.

    (Og at somaliere derfor, spiser mye spagetti).

    Så de har nok mye problemer, med mafia osv. (i Somalia), hvis jeg skulle tippe.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

  • Min Bok 6 – Kapittel 36: Mer fra jula 2004

    Det viste seg, at det ble omtrent umulig for meg, å lese noe, (om mine to ‘research-topics’), jula 2004.

    Pia og dem, de bodde jo, på to rom, i nabo-leiligheten.

    (Pia og Daniel bodde på Brusk sitt rom.

    Og Siv og Dennis bodde på Muhammed sitt rom.

    Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).

    Men Julian, (fra Tyskland), han reiste ikke hjem, i jula.

    Så Pia og Siv, de delte ‘sin’ leilighet da, sammen med Julian, (fra Frankfurt i det tidligere Vest-Tyskland).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I ‘min’ leilighet, så var det sånn, at Iwo, (som var romensk-tysk vel), ikke dro hjem, i juleferien.

    Men Iwo hadde sagt at det var greit, at Pia og dem, spiste sammen med meg, i ‘vår’ leilighet, da.

    Så Pia pleide å ha mine nøkler, (i tillegg til Brusk sine nøkler vel), i denne juleferien, da.

    Sånn at hun og følget hennes, kunne gå inn og ut, av leiligheten som jeg bodde i, (og som de ganske ofte pleide å spise i), når de ønsket, da.

    (For ellers så ville det ha blitt veldig mye mas på dørene, forestilte jeg meg, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men det eneste, som Daniel og Dennis likte å gjøre, i denne juleferien.

    Det var å tegne tegninger, i Microsoft-programmet Paint, på den stasjonære PC-en, som stod, inne på mitt rom.

    (For Daniel var vant til å ha en laptop, hjemme hos Pia, i Tromsøgata, vel.

    (Mener jeg å huske, ihvertfall).

    Men de hadde ikke internett der, da.

    Så Daniel, han har nok for det meste lært seg å bruke de programmene, som var installert, på den laptopen, da.

    (En laptop som vel egentlig var eiet av en norsk dame, mener jeg å huske ihvertfall, fra et av mine besøk, i Tromsøgata, (da jeg av en eller annen grunn prøvde å logge meg på denne laptopen), rundt årtusenskiftet, vel.

    Så den laptopen var vel muligens tyvegods da, (uten at jeg tørr å si det hundre prosent sikkert).

    Som jeg lurer på om jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Daniel likte forresten også å spille, på et nettsted som het 123 spill, (eiet av Dagbladet vel), mener jeg å huske.

    Så Daniel og Dennis, de ‘bodde’ liksom, inne på mitt rom, det meste av tida, som de var, i Sunderland, da.

    Mens jeg selv, satt i lounge-en, da.

    Men jeg var ikke vant, til å sitte å lese, i lounge-en.

    Så det funka dårlig, må jeg innrømme.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Pia hadde bedt meg om å laste ned en film, for dem, før de dukka opp, (i England), da.

    Og det var vel muligens en film som het ‘Finding Nemo’, (eller noe sånt), mener jeg å huske.

    Det var ihvertfall en Pixar eller Disney-tegnefilm, som var ganske ny, på den her tida, da.

    (Noe sånt).

    Og den filmen, den satt Siv, Dennis og Daniel, og så på, inne på rommet mitt, en av de første dagene, som Pia og dem var på the Forge, vel.

    (Mens Pia og jeg satt i lounge-en, vel.

    Eller om dette var mens Pia og jeg var i Newcastle, for å finne de bæreposene, som søstera mi hadde klart å rote bort, på en eller annen måte, da.

    Noe sånt)

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Pia fikk også møte hu Leyla, (fra Tyrkia og London), på the Forge, (husker jeg).

    For hu Leyla hadde klart å rote seg inn i leiligheten til Iwo og meg, da.

    (Kanskje fordi at det var så få studenter igjen, på the Forge, i jula.

    Siden de fleste skulle hjem, til familiene sine, for å feire jul, vel.

    Noe sånt).

    Og da, så begynte Pia å klage fælt på meg da, (til hu Leyla), av en eller annen grunn, (husker jeg).

    (Mens både Pia, Leyla og jeg, (og vel også enda fler folk), oppholdt seg, i lounge-en, i ‘min’ leilighet, da).

    Pia sa det, (til hu Leyla), at jeg aldri tok oppvasken, (husker jeg).

    Enda jeg jo hadde tatt masse oppvask, den første uka, i Sunderland, (enda jeg selv ikke hadde ‘laget’ denne oppvasken, siden jeg jo brukte engangstallerkener, osv).

    (Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Og jeg hadde jo pleid å ta oppvasken, i Mellomhagen, (for mora mi), allerede fra da jeg var fem-seks år gammel.

    (Som jeg vel har skrevet om i Min Bok).

    Så det at jeg aldri tok oppvasken, det var løgn, vil jeg si.

    Det stemmer at jeg nesten aldri tok oppvasken, på den tida som jeg bodde på Ungbo, (etter at jeg lot Pia flytte inn der).

    Men det var jo fordi at Pia og jeg hadde en avtale, om at jeg skulle vaske gulvene der, også når det var Pia sin tur til å vaske gulv.

    Og så skulle Pia til gjengjeld vaske opp min oppvask også, da.

    Så Pia og jeg hadde en samarbeidsordning, (på Ungbo), da.

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4).

    Men denne samarbeidsavtalen, den nevnte ikke Pia noe om, til hu Leyla, da.

    Pia bare sa det, at jeg aldri tok oppvasken.

    (Av en eller annen grunn).

    Så Pia jugde og prata dritt om meg, (i Sunderland), vil jeg si.

    Og Pia sin engelsk var forresten forferdelig å høre på, (husker jeg, at jeg syntes).

    For Pia prata engelsk med en fæl ‘gangster-aksent’ da, (må man vel kalle det), viste det seg.

    Så jeg husker at jeg ble paff da, (av denne plutselige klaginga og skrikinga, til Pia).

    Og jeg jeg lurte på det, (husker jeg), om denne ‘skrike-gangster-engelsken’, (til Pia), var noe hu hadde lært seg, på den tida, som hu hang sammen med Keyton fra Somalia, (og hans bekjente), i Oslo, (i årene før Daniel ble født, i 1995), da.

    Hvem vet.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.