Her får AI min lillesøster Pia (og avdøde katt Kitty) til å forsvinne:
PS 2.
Her får AI min yngre kusine Liv Kristin (onkel Martin sin datter) til å forsvinne (hu blir muligens spist av onkel Martin):
PS 3.
Det sølvølkruset (med løve på lokket) som står midt på bordet, i videoen overfor.
Det fikk jeg i bursdaggave, sommeren 2004.
(Muligens fordi at jeg hadde kommet inn på universitet i England.
Noe sånt).
Og det ølkruset (som har tilhørt Gjedde-slekten, og som muligens har stått på slottet Højris (hvor min tipptippoldemor Maren Gjedde vokste opp) i Danmark).
Det ølkruset har jeg (sammen med resten av mine ting) i en lagerbod, hos City Self-Storage (i Oslo).
Men de nekter å gi meg tilgang til mine ting.
(Etter at jeg flytta tilbake til Norge igjen, i 2014.
Etter å ha bodd ti år i England.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 4.
Liv Kristin fikk bare toppkarakterer på ungdomsskolen (fortalte hu meg i 2005) og nå har hu visst fått seg en doktorgrad:
Nå fant jeg en nettside som bruker en mer moderne AI (dette bildet tok jeg forresten selv (med min mormors kamera) sommeren 1983 (eller noe i den duren) utafor min morfars hus i Nevlunghavn (som han kjøpte av nazi-fyrvokter Edvardsen sine etterkommere)):
PS 9.
Det var forresten helt vindstille, denne sommerdagen i 1983 (eller om det var i 1984).
(Sånn som jeg husker det).
Det var sånn, at jeg nok trivdes best (ihvertfall de første månedene) hos min far og de.
(Jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far (og de) på Berger.
Høsten 1979).
Og jeg syntes at min mormor, var helt manisk, når hu skulle få oss andre til å posere, for bilder.
(Den første dagen der (var det vel) så jagde hu meg ut i sokkelesten, for å ta et bilde (med min morfar Johannes, min lillesøster Pia, min katt Kitty og meg på) husker jeg.
Og jeg var også litt skuffet, over min lillesøster Pia.
For hu rømte fra min mor, våren 1982.
For Pia ville visst også bo på Berger.
(To og et halvt år etter meg).
Og Pia ville heller bo, nede hos ei dame, som het Haldis Humblen (som tvang meg til å bo aleine, ved at hu liksom adopterte min far, våren 1980).
Så selv om min lillesøster Pia flytta etter meg, til Berger.
Så ble jeg fortsatt boende aleine (kun med tilsammen fire katter, som ble borte en etter en, som selskap).
Så derfor rygga jeg en del (vekk fra min mormor, morfar og Pia).
Før jeg tok det aktuelle bildet.
Og derfor kom det med noen greiner på bildet.
(For å si det sånn).
Jeg spurte motivene, om hvor de ville at jeg skulle ta bildet fra.
Og jeg gikk bakover, og spurte, skal jeg ta bilde herfra, osv.
(Noe sånt).
Og tilslutt så sa de vel (muligens min mormor) at jeg skulle ta bilde.
(For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Pia holder katten (Kitty) som Sylvi Listhaug:
PS 11.
Mer om min yngre kusine Liv Kristin sin doktoroppgave (fra Tidsskrift for Den norske legeforening 8/2024):
PS 12.
Det var en litt lignende oppgave (‘Final Year Project’) som jeg skulle jobbe med, da jeg fikk besøk i jule og nyttårs-ferien 2004/05, av min lillesøster Pia (og hennes venninne Siv og hver deres mulatt-unge) mens jeg studerte ved (og leide av) University of Sunderland (fra ‘Bokhylla’):
PS 13.
Sånn pleier vel disse annonsene å se ut når noen har skilt/separert seg, så man kan kanskje lure på om Liv Kristin har blitt alenemor (fra Moss Avis 7. mai 2024):
PS 14.
Man kan kanskje lure på, om mora til Liv Kristin (Kari Sundheim) er same, siden at Liv Kristin visst driver med snøscooter-kjøring (noe som muligens ville fått min morfar Johannes, til å snu seg graven, siden at han var så glad i mosjon/idrett, så han ville muligens syntes, at dette var juks):
PS 15.
Det kan se ut som, at Liv Kristin ikke er skilt, på hennes Facebook-bilder.
Men hu har visst et slags Pride-flagg (eller en ‘Pride-sløyfe’) der.
(På profil-bildet).
Så det er mulig, at det er sånn.
At Liv Kristin er lesbisk.
Og at den svenske ektemannen (som kanskje dro til Oslo, for å slippe å være den eneste ‘Pride-karen’ i bygda liksom) er homo.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Dette har jeg blogget om før (husker jeg) Liv Kristin sin svenske ektemann, var visst i nærheten, da Breivik sprengte sin bil-bombe, i Oslo sentrum (sommeren 2011):
PS 17.
Mer om Liv Kristin sin svenske ektemann (fra Moss Avis 9. november 2023):
Her er mer om dette (bildet er forresten tatt i hagen til Nevlunghavn-landssvikerske Aagot Falchenberg f. Edvardsen (en eiendom som min morfar kjøpte, på midten av 70-tallet, av en eller annen grunn)):
At min tidligere klassekamerat Tom Ivar Myrberg (RIP) sin storesøster Linda.
Hu mente at denne katten (som min yngre bonussøster Christell hadde prakka på meg (men min danskefødte mormor Ingeborg ville at Pia skulle posere sammen med katten, på bildet overfor)).
Linda mente at denne katten (som hu pleide å like) ikke var så fin lenger, etter dette.
(Mener jeg å huske).
Så det er mulig at den katten (som Christell hadde døpt: ‘Kitty’) kan ha blitt litt hjerneskada, av Pia sin kvæling.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 3.
Mer om Aagot Falchenberg (fra Østlands-Posten 19. desember 1947):
Aagot Falchenberg f. Edvardsen var datter av fyrvokter Edward Edvardsen (som visst også var nazist) og hans kone Margit (fra Østlands-Posten 4. august 1975):
Det er mulig at min morfar (som var påtaltefullmektig under landssvikeroppgjøret) kan ha kjøpt denne eiendommen.
For å hinte om, at min danskfødte mormor (Ingeborg Ribsskog) dreiv med angiveri, i København, før/under krigen.
Det var jo sånn, at hennes far (grosserer Hans Anker Heegaard) var agent, for to store tyske firma (ifølge noe min mormor sa, da jeg ringte henne fra England, noen år før hu døde).
Og da kan min mormor muligens ha sagt til de tyske forretnings-forbindelsene (hvis de var på besøk hos dem, på Østerbro) at henne skolekamerat Edith Bartels (som var datter av en rentist) var jøde.
For min mormor fortalte meg (når min lillesøster Pia (som er samboer med en muslim) begynte å okke seg over jødene).
At hu hadde hatt noen venninner, i København, som var jøder.
Min lillesøster Pia (som på denne tida bodde hos de nevnte sluskene, så vi hang bare sammen, i enkelte ferier) gikk for den samme stilen, en del år seinere:
Som var påtalefullmektig, mot Gestapo-avdelingssjef Viermyr, under landssviker-oppgjøret.
(Min morfar skjønte muligens ikke Viermyr sin rolle.
Det virka som at min morfar trodde, at Viermyr fanget tyver, osv.
Men Viermyr var ansvarlig, for den mest nazistiske politi-avdelingen, i landet.
Viermyr var ansvarlig for å lage register over jødene (sånn at disse lett kunne bli sendt til konsentrasjonsleirene) blant annet).
Men det var ikke sånn, at min morfar noen gang nevnte Viermyr (eller krigen) for meg.
Min morfar døde et år eller to etter at bildet overfor ble tatt.
Og det var sånn, at de nevnte sluskene, tvang meg til å bo aleine (på 80-tallet).
(Det var bare min far og lillesøster, som de ønsket å stjele/bruke som slaver.
Av en eller annen grunn).
Og derfor, så var det sånn, at de kattene jeg hadde (som var mitt eneste selskap, i mange år, på Bergeråsen).
De pleide å forsvinne, cirka en i året.
Dette var ute-katter.
Men det var når katten var på Bergeråsen.
Så i Nevlunghavn (hvor katten ikke hadde vært før) så passa jeg på katten (stort sett hele tida) da.
(For å si det sånn).
For jeg ville ikke, at sluskene skulle begynne å si, at jeg ikke klarte å ta vare på katter.
Så derfor var jeg veldig opptatt av (denne ferien) at katten min (som ‘Sluske-Christell’ hadde døpt Kitty, etter sin mormor) ikke skulle bli borte.
Så det var ikke sånn, at jeg fikk snakka noe særlig med min morfar, denne ferien.
Og huset på bildet, var et hus (i Blombakken 9) som min mors foreldre kjøpte, av NS-familien Edvardsen, på midten av 70-tallet.
(Har jeg seinere funnet ut).
Og denne ferien (var det vel) så leste Pia og jeg, en haug av bøker (som lå på loftet).
Og det kan ha vært bøkene, til Edvardsen sin landssviker-datter Aagot Falchenberg f. Edvardsen.
(Tenker jeg nå).
Så Pia (som var den største lesehesten, må man vel nesten si) har kanskje blitt litt nazi, av å lese disse bøkene.
(Hvem vet).
Min mormor mente at vi burde stå på windsurfing (nede på Omrestranda, var det vel).
Men jeg var vant til å kjøre båt osv., på Drammensfjorden (og på Breiangen).
Så jeg syntes ikke at det hørtes så artig ut.
(Å lære windsurfing, av en ‘random’ sørlending, liksom.
For å si det sånn).
Det var kan kanskje ha vært det med katten, som jeg tenkte på.
Så selv om Nevlunghavn liksom ligger, på Sørlandet.
Så kan man vel nesten si det samme, om Berger (hvor Pia og jeg (og sluskene) bodde).
Så vi hadde sikkert bada, siden mai-måned (eller noe) den sommeren.
Så det ble til, at Pia og jeg, for det meste leste bøkene til Aagot Falchenberg (og søskene) disse ferie-ukene (vi var der vel i snaue to uker, eller noe lignende).
(Hvis ikke det var min mor og de sine bøker.
Hm.
Det er mulig, at min mor og de sine Hardy-bøker (eller hva de leste) ble liggende igjen.
Enten i Nittedal, Stokmarknes, Holmsbu, Klokkarstua eller Sætre.
Hm.
Eller, min mor og de, fikk vel H. C. Andersen-bøker, av min mormor (som muligens arvet disse, fra Danmark).
Så de ble muligens ikke lagt, opp på loftet.
Men de stod kanskje framme i bokhylla, sammen med de andre bøkene til min mormor.
Så var det sånn, at min stesøster Christell, på første halvdel av 80-tallet, prakket på meg en kattunge (fra et av hennes katt Susi sine mange kull) som hu visst hadde sagt om (ifølge min far) at het Kitty.
Så jeg hadde katten Kitty, i et par år (på begynnelsen/midten av 80-tallet) husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det som var med den katten (Kitty).
Det var at den var mer død enn levende (vil jeg nesten si) da jeg fikk den.
Den katten var alt for ung, til å bli tatt fra moren.
Så jeg måtte bruke all min tid, i et par dager (dette var i sommerferien) for at den ikke skulle dø med en gang.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var visst sånn (mener jeg at Christell sa på 80-tallet).
At min far pleide å spyle Susi (eller om det skrives Suzi) sine mange kattunger, ned i do (før de ble for store/gamle).
(Noe sånt).
Så det er mulig at Kitty, var en som kom opp igjen av do.
(For å si det sånn).
For jeg husker at min kamerat/klasse-kamerat Tom Ivar Myrberg sin storesøster Linda (som er et par år eldre enn meg).
Hu pleide å gjøre et poeng av, at Kitty, lukta sånn og sånn (når den traska rundt i Leirfaret/Hellinga, og Kitty, Linda Myrberg, hennes venninne Tone Kalsaas (som er vertinne i gutteklubben: ‘Det Norske Selskab’) og jeg, tilfeldigvis møttes, ved postkasse-stativet (like ved der Henriette og Fritjof Askjem bodde, som seinere har blitt musikere)).
(Noe sånt).
Linda Myrberg fortalte/viste meg en gang (når jeg var på besøk hos Tom-Ivar og dem) at hu brukte egg som hårkur (husker jeg).
Så hu (og Tone Kalsaas) skulle muligens bort på butikken til Kaalen (Prima/Micro 1000) for å kjøpe egg.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
I krysset der, så står det et postkasse-stativ.
Og der pleide Kitty noen ganger å luske rundt (om sommeren).
Og så kom Linda Myrberg og Tone Kalsaas opp bakken fra venstre (ved bilen der).
Og så så de katta mi da (og Linda Myrberg tok opp den, siden at jeg var kamerat med hennes yngre bror Tom Ivar, og de var nabo med Christell og de, og Linda sin mor (som var penere enn Linda (som var ganske fleskete/lubben/’hobbit-aktig’) må man vel si) var kollega med Christell sin mor Haldis, på CC Elektro, i Drammen).
Og så sa Linda Myrberg først at katta lukta godt, og så at den lukta vondt.
(Noe sånt).
Linda Myrberg tok opp katta mi, en gang i halvåret kanskje (såvidt meg bekjent).
(Noe sånt).
Og jeg skulle kanskje ned til min far og de (i Havnehagen 32).
Og derfor møtte jeg Linda Myrberg og Tone Kalsaas (som skulle i butikken på Sand, cirka en kilometer unna) ved krysset der, da.
Han i bakgrunnen er Christell sin farfar og så er det vel sånn, at Kitty (Christell sin farmor) er hu med mørkt hår (fra Sunnmørsposten 23. september 1969):
Her kan man se meg og katten Kitty, på besøk hos min mors foreldre i Nevlunghavn (visstnok sommeren 1983, ifølge min danskefødte mormor Ingeborg, som hadde skrevet til min lillesøster Pia bak på bildet, før hu så sendte det til meg (på den tida jeg bodde i England, noe jeg gjorde fra 2004 til 2014) av en eller annen ‘surre-grunn’):
Min mormor (som døde i 2009) skrev bak på bildet overfor, at det ble tatt sommeren 1983.
Men det var sånn.
At jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979.
Og da var det sånn, at jeg var reserve, når det gjaldt jobbing, på vår slekt sin møbelfabrikk Strømm Trevare (på Sand, noen steinkast unna der jeg bodde) etter skolen.
Og da pleide jeg noen ganger, å chatte, med min farfar (etter skolen/middagen).
Og min farfar kunne ikke gå god for min morfar (som var litt tøysete, i lokal-politikken, da han var kontorsjef i Hurum (noe han var på 60/70-tallet) ifølge min farfar).
Og derfor var det sånn, at jeg hadde minimalt med min morfar å gjøre (i cirka fem år) fra høsten 1979.
Men så døde min farfar, sommeren 1984.
Og da var det sånn, at jeg (som da var 13-14 år gammel) syntes litt synd på meg selv, siden at jeg ikke hadde noen farfar lenger.
Så da ringte jeg min morfar, i Nevlunghavn.
(Husker jeg).
Og jeg fortalte at min farfar var død.
Og da kondolerte min morfar.
(For å si det sånn).
Og så var det sånn (hvis jeg ikke tar helt feil) at min lillesøster Pia og jeg, ble invitert til, å besøke min mormor og morfar (i deres ‘nazi-hus’ i Nevlunghavn, hvor fyrvokter Edvardsen sine landssviker-døtre hadde bodd, noe jeg ganske nylig har funnet ut) i en uke eller to, seinere den samme sommeren.
Så jeg mener at bildet nok er tatt sommeren 1984 (cirka på den tida jeg fylte fjorten år).
(Noe sånt).
Og den ferien ble litt ødelagt, for mitt vedkommende.
(Så det var ikke sånn, at jeg ble noe særlig mer kjent, med min morfar (og min mormor) denne ferien.
For å si det sånn).
For det var ikke sånn at Kitty, var den første av Susi (Christell sin katt) sine kattunger, som jeg hadde fått.
Nei, først så hadde jeg katten Pusi (som var en norsk skogkatt, som min mor hadde fått, av noen naboer (Pål Andre Larsen og de, som visst hadde fått en vill hunn-skogkatt sine kattunger i kjelleren) da vi bodde i Mellomhagen (hvor vi bodde fra 1976 til 1978)).
Og da Pusi forsvant/døde, rundt 1981 (jeg måtte passe på Susi, i juleferien 1980 (der jeg bodde aleine, i Hellinga 7B) og Pusi ville da ut (etter noen timer) og etter dette, så var aldri Pusi i Hellinga 7B noe mer).
Men min lillesøster Pia flytta etter meg til Berger, våren 1982.
Og da hadde hu (som flytta inn hos Haldis Humblen i Havnehagen) en gammel katt, som het Pusi.
Så det er mulig, at det var den samme katten (har jeg tenkt ganske nylig).
Men på de to vinterene, så hadde Pusi (som var fra Larvik-området, nesten ti mil lenger sør, hvor det er litt varmere) forfalt så mye, at jeg ikke kjente den igjen (hvis det var den samme katten).
Og da Pusi forsvant.
Så fikk jeg etterhvert (dette var mens jeg bodde i Leirfaret 4B, som var en leilighet, som min farfars firma Strømm Trevare kjøpte, våren 1981) en av Susi sine kattunger, som så nesten akkurat ut som Pusi (kanskje Pusi var faren).
Og da var det sånn (muligens sommeren 1981).
At min far mente, at Pusi 2, kunne være ute (i Leirfaret) mens vi var på Roksvold (hvor vår møbelfabrikk lå, den dagen).
For Susi sine kattunger (Pusi 2 sine søsken) var utendørs hele dagen, sa min far.
Men de hadde jo Susi til å passe på seg.
Så da vi kom hjem, den dagen.
Så var Pusi 2 forsvunnet.
(Husker jeg).
Og ingen så noe mer til den.
Og gudene vet hva som skjedde med den.
(For å si det sånn).
Og så var det sånn, at jeg da istedet fikk en bror av Pusi 2, som het Tiger.
Og den hadde jeg, i X antall måneder.
(Husker jeg).
Før den også forsvant (uten et spor).
For dette var ute-katter.
Og hva som skjedde med de, mens jeg var på skolen og andre steder.
Det var ikke så lett å holde oversikten over.
Det var for eksempel sånn, at den naboen, som bodde, ved siden av Odd Arne ‘Lille-Oddis’ Larsen og de (i Leirfaret) de mente (da Kitty var noen måneder gammel) at Kitty var deres katt.
Så det kan ha vært sånn, at noen fant Pusi 2 og/eller Tiger (et navn som skulle sies med engelsk uttale, ifølge Christell sin eldre halvbror Jan Snoghøj).
Og at de beholdt disse, som inne-katter.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Så på grunn av, at jeg hadde mista tre katter, før jeg fikk Kitty.
Så var jeg nesten besatt av (sommeren 1984) å ikke miste en katt til.
(Husker jeg).
Så det var sånn, at jeg fulgte med på Kitty, nesten hele tida.
(Selv om Ingeborg ville låne katten, til en slags ‘photo shoot’.
Og da tok Pia kvelertak på den.
Kan det se ut som, på et annet bilde, i linken overfor).
Og Kitty sov på rommet ‘mitt’ (min mors yngre bror Martin sitt gutterom der) husker jeg.
Og det var også problemer, i en påske/pinse-ferie (eller noe lignende).
(I 1982.
Må det vel ha vært.
Siden at min lillesøster Pia (som da fortsatt bodde hos vår mor i Larvik) ikke var med på den ferien (kun Christell).
Sånn som jeg husker det).
Angående Kitty.
For da dro min far (og Haldis) meg med, til Pers Hotell, i Gol.
Og da skulle min farmor Ågot (og farfar Øivind) passe på Kitty.
Men da vi ringte de, fra Gol.
Så mjaua Kitty, i et sett (under hele telefonsamtalen).
Og min farmor klagde/led, på grunn av at hu måtte passe katten (av en eller grunn, så fiksa visst ikke min farmor dette, for å si det sånn).
Og Kitty ble tilslutt overkjørt av moped (eller noe).
Og min far kjørte Kitty og meg, til en gammel dyrlege, i Sande, som avlivet katten (som hadde fått knust kjeven, og det var også sånn, at en tarm (må det vel ha vært) hang en del centimeter ut).
Dyrlegen fortalte, at vi kunne få lagt Kitty inn på et dyresykehus.
Men det var ganske hardt miljø, på skolen.
(Svelvik ungdomsskole).
Så jeg tenkte, at folk ville ha ledd, av min far og meg, hvis vi skulle kjøre til et dyresykehus (hele tida) for å besøke Kitty.
Og de ville ha sagt, at det var dumt, å bruke 20-30.000 (som var mye penger på den tida) på en katt sitt sykehus-opphold/operasjon.
Når man kunne få en ny katt gratis.
(For å si det sånn).
Og katten ville kanskje ikke ha blitt helt bra.
(Hva vet jeg).
Så jeg sa (til dyrlegen) at han skulle avlive/skyte katten.
For jeg ble litt mobba, på skolen, fra før.
(Og jeg ble frosset ut hjemme, av mine slektninger.
Som tvang meg til å bo aleine).
Og det var jo dette styret (med katten) i feriene.
På en campingferie (muligens sommeren 1983) så var min far (med familie) og min fars yngre bror Runar (med familie) på en campingplass, ved Stavern.
Og det var sånn, at jeg var eldste sønn av eldste sønn.
Og jeg var som en far nesten, for mine yngre søsken/søskenbarn.
(Noe jeg har blogget om tidligere).
Så når jeg skulle liksom aktivere/lede mine yngre søsken/søskenbarn.
Så var dette vanskelig å kombinere, med å passe på Kitty.
(Husker jeg).
Så jeg prøvde å binde Kitty (som vel seinere fikk halsbånd) et sted på camping-plassen (litt unna min far og de).
Og da dramatiserte onkel Runar (som fant ut om dette) og sa at katten da kvelte seg, i tauet sin løkke.
Min Runar var ofte sånn teatralsk/manisk/’tater-aktig’, overfor meg.
(Vil jeg si.
Han ville for eksempel en gang ha det til, at jeg hadde skiti, på dolokket, til min farmor.
Noe jeg aldri har gjort (hverken før eller siden).
For å si det sånn).
Og etter det Linda Myrberg sa (om at Kitty lukta vondt).
Så begynte jeg, å dusje Kitty, hver søndag (husker jeg).
Og det var i forbindelse med at jeg selv dusja.
(Sånn som jeg huske det).
For det var vel sånn, at det var vanskelig å bade katten, uten å få vann på klærna.
(For å si det sånn).
Og etter dette, så ble Kitty litt rar, og pleide å ligge for seg selv (på vegg til vegg-flise-teppet) der det manglende spisestue-bordet skulle ha stått liksom, i leiligheten ‘min’.
(Bak et hjørne.
Sånn at jeg ikke kunne se katten, fra min faste plass i sofaen/sofa-gruppen).
Så Kitty ble litt anti-sosial nesten (de siste månedene) må jeg nesten si.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Forresten.
Når den nevnte Gol-ferien (på Pers Hotell) vel må ha vært, vinteren 1982.
(Som nevnt i PS-et overfor).
Så stemmer det nok, det bestemor Ingeborg skriver, i linken overfor.
At bildet i PS 8, er tatt, sommeren 1983.
(For å si det sånn).
For Kitty er fortsatt ganske ung, på det bildet.
(Må man vel si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Jeg husker at Pia og jeg, fikk hvert vårt russiske foto-kamera (som lå på loftet, i ‘nazi-huset’ i Nevlugnhavn) på den nevnte ferien (som bildet i PS 8 er fra).
Og så var det sånn, at etter at vi var hos Ingeborg og Johannes (min mors foreldre).
Så dro min far med Pia og meg (og sin partner Haldis) på ferie, til Gøteborg (hvor Pia og jeg, gikk ‘berserk’, med hvert vårt ‘kjempe-billett-hefte’, på Liseberg (mens min far og Haldis, hadde en slags orgie (må man vel si) på hotell-rommet, en taxi-tur unna).
Og sommeren etter.
Så var jeg på Liseberg, med Berger IL.
(For vi spilte noen kamper, mot det svensk laget Floda BOIF.
For trener Skjelsbek kjente en svensk fotball-trener.
Muligens fordi at Skjelsbek-slekten tradisjonelt jobbet for Jebsen-slekten.
Som hadde tekstil-fabrikker på Berger og utafor Gøteborg (eller noe i den duren) blant annet.
Noe sånt.
Så det er mulig at vi liksom var med på ‘Jebsen-cup’, da.
For å si det sånn).
Så da må den andre Liseberg-turen (den med Berger IL) ha vært sommern/høsten 1984.
(Og da hadde jeg med det russiske kameraet (fra det nevnte ‘nazi-huset’, som min morfar vel må ha kjøpt, på en slags ‘katta i sekken-måte’, hvis jeg skulle tippe, siden at min morfar jobbet med nettopp landsvik-saker, i årene etter krigen) husker jeg.
Men min morfar hadde gitt meg feil foto-apparat-veske (det lå en haug av russiske kameraer på loftet, muligens fra mannskapet på en russisk ubåt, som ifølge noen seinere tilbakeviste avis-rykter, hadde forlist, utafor Nevlunghavn/Gurvika/Oddane Sand, under krigen).
Og da falt det kameraet ut, av foto-apparat-vesken, mens jeg prøvde en sånn ‘sentrifuge-karusell’ (sammen med min klassekamerat Tom Ivar Myrberg (og muligens min klassekamerat Ulf Egil Havmo)) husker jeg.
Og kameraet knuste.
Og en albansk(?) Liseberg-ansatt (eller om det var en gjest) skjønte at det var mitt kamera (og ga meg dette).
Men kameraet var så knust/ødelagt, at jeg kasta det, i den nærmeste søppelkassa.
(Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Pusi forsvant siste gang, fra Tagvedt, våren 1984, under Pia, Axel og meg sitt påskeferie-besøk (var det vel) hos vår mor (fra Østlands-Posten 17. april 1984):
Det var forresten sånn, at det var litt besynderlig/mistenkelig, det som skjedde, da jeg fant katten Kitty skadet (i 1983 eller om det var i 1984).
Det var sånn, at dette vel var en søndag.
Og så hadde jeg ropt på katta, hele dagen.
(Den pleide å komme (for å få mat) når man ropte på den.
For å si det sånn).
Og så skulle jeg ta meg en dusj.
(Ihvertfall så var jeg på badet.
Husker jeg).
Og så mener jeg, at jeg hørte, at min far nærmest trampa, gjennom leiligheten.
Og jeg lurer på om han gikk rett ut på kjøkkenet, og så videre ut på verandaen/terrassen.
(Og han muligens bar på den skadede katten).
For min far bodde jo nede hos Haldis Humblen (i Havnehagen).
(Som jeg har blogget om tidligere).
Og han pleide ikke å være oppe hos meg, i helgene.
(For å si det sånn).
Og plutselig så var han, i leiligheten ‘min’, og sa at katta var på verandaen/terrassen.
(Mens jeg stod i dusjen.
Var det vel).
Så det var kanskje litt rart/besynderlig.
(Må man vel si).
Og katta hadde fått knust kjeven (underkjeven hang ned, kanskje en centimeter under tanngarden).
Og får katter en sånn skade, av å bli overkjørt av moped.
(Noe min far mente, at måtte ha skjedd).
Hm.
Og det ble også dumt/rart hos dyrelegen.
Jeg la katten (som lå i en eske vel, oppå et rødt Berger-pledd) på en stol.
(Hos dyrlegen (som min far hadde ringt).
Som var en gammel gubbe (som holdt til i Sande).
For å si det sånn).
Og dylegen sa, at dette kom til å gå bra.
(Noe sånt).
Dyrlegen undersøkte ikke hele katten.
Så jeg måtte peke, på kattens tarm (eller hva det var) som hang og slang, på baksida/undersida av katten.
(Denne tarmen (eller hva det var).
Var kanskje ti centimeter lang.
Noe sånt).
Og da rista dyrlegen på hodet.
Og da syntes jeg, at det ble som noe dumt.
For først så sa dyrlegen at dette kom til å gå bra.
Og så sa dyrlegen at det ikke kom til å gå bra.
(Noe sånt).
Så da syntes jo jeg, at det ikke var det helt store, med denne ‘gubbe-dyrlegen’, som ikke var helt med.
(For å si det sånn).
Nå hadde ikke jeg vært hos dyrlegen før.
Men jeg syntes at dette ble som noe tull, da.
(Må jeg si).
Og da sa dyrlegen, at det han kunne gjøre, var å skyte katta (med en rifle/hagle han hadde hjemme).
(Dette var muligens en pensjonert dyrlege.
Som ikke hadde alt av medisiner, osv.
Som man trengte for å avlive dyr.
Hva vet jeg).
Og dyrlegen sa også, at vi kunne prøve dyre-sykehus.
Men det var det ingen som hadde hørt om (annet enn fra TV/ukeblader kanskje) på den tida.
Og å bruke noe lignende av 100.000 (i dagens penge-verdi) på en katt.
(Eller hvor mye dette ville ha kosta).
Det ville kanskje folk ha ledd av (på den tida).
(For å si det sånn).
Og det ville kanskje blitt sånn, at jeg nesten måtte ha bodd på dyre-sykehuset (siden at katten for eksempel ikke klarte, å være hos min farmor, en helg engang (da vi var på Pers Hotell, på Gol)).
Og så tenkte jeg vel, at det med dyre-sykehus kunne gå ut over skolen, osv.
Og det var meningen at jeg skulle komme inn på en videregående-linje, som ga generell studiekompetanse.
Siden at jeg var bundet, at et slags slektsråd (en samtale mellom min far og farfar, i huset ved siden av min farfars møbelfabrikk) hvor det ble bestemt, at jeg skulle prøve å få meg en karriære, innenfor næringslivet, i Oslo-gryta.
jeg har prøvd å sende til broren din Tom-Ivar, men jeg har ikke fått noe svar.
Har du sånn hemmelig lås på døra til rommet ditt enda?
Jeg har overhørt at jeg er forfulgt av 'mafian', i Oslo, i 2003 og 2004 og har rømt til England, etter mordførsøk mot meg, i Kvelde, i 2005.
Skal ha sak mot min far som lot meg bo alene fra jeg var ni år.
Trenger folk som kan bekrefte dette.
Du klaget på at min katt, Kitty, lukta vondt, (den ble senere drept den katten), så jeg begynte å dusje den katta hver søndag, samtidig med meg selv, så fikk jeg dusja sjæl og, så jeg var ikke så ureinslig, selv om jeg bodde aleine, jeg dusja hver søndag, (ihvertfall en del av åra jeg bodde på Bergeråsen), og etter gymmen osv.
Du vaska håret ditt med egg, eller hva det var, mener jeg å huske.
Men men.
Dere flytta til Drammen, siden har jeg ikke hørt så mye.
Leste i Drammens Tidende, hos farmora mi Ågot, at han yngste broren deres, fikk sprengt av seg et par fingre, når han tukla med en fenghette vel, (farmora mi viste meg det. Jeg vet ikke hvordan hu visste hvem broren din var. Men men).
Bare tenkte jeg kunne prøve å skrive ihvertfall.
Hils Tom-Ivar og hele gjengen.
(Hvis dem ikke er sure på meg av en eller annen grunn da.
Det her var vel fra like etter at bestefar Johannes døde.
Han døde vel vinteren 1985.
Jeg får se om jeg klarer å finne det nøyaktig.
Vi får se.
Ja, bestefar Johannes døde vel på begynnelsen av 1985.
Jeg og søstra mi var hos dem i Nevlunghavn, sommeren 1984.
Det var da vi fikk de russiske kameraene, mener jeg.
Og vi var der vel også sommeren 1985.
Altså noen måneder før dette ble skrevet.
Og da var det bare bestemor Ingeborg der.
Det var da hun fortalte om han Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, som var som en far for sine yngre søsken, blant annet min tippoldefar da, han øverstkommandrende generalen.
Og om at min morfars mor, Helga Dørumsgaard, hadde skrevet noe av det som var publisert under navnet til broren, Asbjørn Dørumsgaard.
Og om Arne Dørumsgaard, min morfars fetter, som var komponist i Italia.
Og om da hun fødte tante Ellen, og min morfars mor, Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, var og passet på min mor Karen.
Og ingen gryter var vasket, visstnok.
Da min mormor kom tilbake fra sykehuset.
Så hun mora til Johannes hadde vel bare tatt seg av mora mi da kanskje.
Hvem vet.
Jeg hadde med metalldetektor, kjøpt på postordre.
Siden Berger lå nesten på landet, så husker jeg at jeg syntes at postordre-kataloger var ganske artige.
Ihvertfall noen av dem.
Og jeg fant noen mynter, på den stranda ved campingplassen der.
Og onkel Martin sin lommekniv, som lå under en utemøbel-gruppe, altså under bordet til den gruppen, var det vel.
Og en nøkkel til en hengelås, som tilhørte en utebod, til skipperhuset i Nevlunghavn.
Og da jeg viste den nøkkelen til bestemor Ingeborg.
Så knakk hun litt sammen, for den nøkkelen hadde bestefar Johannes lett så mye etter.
Og han hadde dødd i Spania noen måneder før da.
Så den sommeren var egentlig helt annerledes enn den forrige.
Eller om det var den før der.
For katta mi hadde dødd og.
Så da slapp jeg og passa på katta hele tida.
Det ble liksom hovedaktiviteten min, på det forrige besøket i Nevlunghavn, å passe på katta.
For katta var fra Bergeråsen, og var ikke kjent i Nevlunghavn.
Så det kunne ha gått galt.
Jeg burde kanskje hatt noe bånd katta kunne være i, eller noe.
Hvis det hadde gått ann.
Men men.
Men den sommeren jeg tenker på nå.
Da hadde den katta dødd i mellomtida.
Så da var jeg på stranda med metalldetektoren.
Og kunne prate litt med bestemor Ingeborg og sånn.
Eller høre på, ihvertfall.
Ellers gikk det mye i lesing av gamle bøker, etter mora mi og søsknene hennes.
Som den forrige sommeren vi var der.
Så var vi ikke der flere somre, for da solgte bestemor Ingeborg huset, og kjøpte rekkehus i Stavern.
For det huset i Nevlunghavn ble nok for stort for henne.
Og minnene etter bestefar Johannes, var kanskje for sterke.
Noe sånt vel.
Selv om de hadde hvert sitt soverom.
Bestemor med himmelseng.
Og bestefar Johannes med dobbeltseng, husker jeg såvidt.
Man kan se at Pia bodde hos Haldis, og at jeg bodde alene i Leirfaret.
For, Pia har nye og moteriktige klær, i riktig størrelse.
Mens jeg har alt for små klær, som nok er mange år gamle.
Jeg lurer på om jeg hadde den genseren, da jeg flytta fra Larvik, i 1979?
Hvem vet.
Men men.
Så sånn var det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her kan man se, at bestemor Ingeborg har skrevet bak på bildene, at dette er sommeren 1983.
Det var vel like etter at Pia hadde flyttet til Bergeråsen, vil jeg tro.
Og like etter at min farfar Øivind døde vel.
Og seinere denne ferien, så dro jeg og faren min og Haldis og Pia, til Gøteborg.
En fredag, denne sommeren.
Og da sendte bare faren min meg og søstra mi, aleine på Liseberg.
Selv om vi aldri hadde vært i Gøteborg før.
Men vi hadde hørt om Liseberg.
Det var ganske mye mas fra bestemor Ingeborg, i denne ferien, og vi bodde ved Drammensfjorden, så det var ikke så mye å gjøre der, husker jeg at jeg syntes.
Så både jeg og søstra mi, leste mye bøker.
Jeg passa på katta, hele tida, for jeg hadde mista tre andre katter på Bergeråsen.
Og jeg var så knytta til kattene, siden jeg bodde alene.
Så sånn var det.
Så sendte bestemor Ingeborg, var det vel, meg opp på loftet, for å hente fler bøker, og da fant jeg de russiske kameraene, som jeg har skrevet om, på bloggen.
Så dro vi alle fire til Stavern, hvor vi gikk i en fotobutikk, (ikke så langt unna hotell Wasilov, tror jeg).
Hvor fotohandleren, gjorde et poeng av, hvor spesielle de fotoapparatene var, men han klarte alikevel å finne film til både mitt og Pias kamera.
Jeg tok med kameraet på Liseberg året etter, når vi var i Gøteborg med fotball-laget, Berger IL.
Og da mista jeg det kameraet ut av en karusell, og det ble knust.
Så sånn var det.
Men men.
Fordi den kameravesken jeg fikk, den må egentlig ha vært til et annet kamera.
Så kameraet kunne ikke skrus fast ordentlig, til kameravesken, så det kameraet bare falt ut, i karusellen.
