johncons

Stikkord: Kiwi Waldemar Thranes gt. Oslo

  • Mer fra Norge

    I dag, (mandag kveld), så dro jeg, inn til Oslo, for å handle mat.

    Jeg hadde såvidt kommet ut av døra, fra rommet mitt, på tidligere Thon hotel Høvik.

    Så møtte jeg, en ‘pakkis’, i 40/50-åra, (kledd i dynejakke), i den tidligere hotell-gangen.

    ‘Hei’, sa pakkisen.

    Og jeg svarte: ‘Hei’.

    Men klokken 21-22 om kvelden.

    Det blir litt feil, å si hei, synes jeg.

    Ihvertfall til folk, som man ikke, har blitt introdusert for.

    (Noe sånt).

    Så dette var en klam episode, må jeg si.

    Var han ‘pakkisen’ tunet til meg, (det vil si, at han liksom lusket, på meg), tenkte jeg, mens jeg gikk til bussen.

    Han pakkisen, dukka opp, så ‘plutselig’ liksom, og uten en lyd, og var helt uthvilt, (virket det som), og bar ikke på noe.

    Hm.

    Så dette var kanskje noe gate-teater, tenkte jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Da jeg gikk av bussen, ved Aker Brygge, så møtte jeg, en sånn: ‘Anti-enser’, (husker jeg).

    (Da mener jeg, en som ikke enser meg.

    Men som istedet later som, at han ikke ser meg.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    For jeg måtte bare stoppe opp, etter at jeg gikk av bussen.

    For denne ‘anti-enseren’, brukte hele fortauet da, (må jeg si).

    Så jeg måtte vente, til han liksom, hadde ‘f*tta’ ferdig, og passert meg, da.

    (For å si det sånn).

    Så dette var nok, noe gate-teater, tenkte jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    På bussen, så satt det seg en vestlending, (med skjegg), ved siden av meg.

    Og han prata over midtgangen, med sin kamerat.

    En klam/’klein’ episode det og, må jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jeg var ved Rema Ila, cirka en halvtime, før de stengte, (som var, klokken 23).

    Og ei Rema-dame, stod ved handlevognene, og ‘surra’, med noen druer, (var det vel).

    Jeg syntes, at hu virka litt, som ei ‘f*ttekjærring’, (eller hvordan jeg skal forklare det).

    Så jeg tok ut øreproppene, (til walkman-en), i tilfelle, at hu ‘f*ttekjærringa’, skulle begynne, å ‘surve’/skjelle, om noe greier, da.

    (Noe sånt).

    Og Rema-eier Reitan, klager i avisene,  på at Kiwi-kjeden, har varer, i vindfanget.

    Men denne Rema-butikken, (Rema Ila), har varer, ved handlevognene.

    Skal det liksom, være noe bedre?

    (Det synes ikke jeg, ihvertfall).

    Man blir stressa, bare man skal hente handlevogna, i denne butikken, (vil jeg nesten si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    I butikken, så stod det en handlevogn, med varer, med en e-post-utskrift oppi.

    E-posten var fra ei dame, med en ‘plan-b.no’ e-post-adresse.

    (Noe sånt).

    Og hu hadde mailet Rema Ila en bestilling, som de vel dreiv og plukket, for henne, da.

    (Noe sånt).

    Og vogna, bare stod der, (for seg selv), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Kassereren, var han unge mannen, med plastplate, i øreflippen, (som jeg vel har skrevet om tidligere, på bloggen).

    Og han, dreiv og skrev tekstmeldinger, i kassa, (husker jeg).

    Jeg sa at jeg skulle ha to poser.

    Men kassereren var vanskelig, (vil jeg si), og sa: ‘Eller holder det med en?’.

    Når jeg sier to poser, så mener jeg det.

    Men kassereren, var kranglete da, (må man vel si).

    Han kassereren, har jeg vel tidligere skrevet om, at ikke er, noe høflig.

    Og han begynte med en gang, å sende tekstmeldinger igjen, (eller hva det var, som han drev på med, med sin smart-telefon), etter at jeg var ferdig, med å betale, for varene.

    Og jeg ba om å få lappen.

    Men den kvitteringen, la bare kasseren, på kassabåndet, (sånn at den begynte, å seile nedover vel), istedet for å gi meg den, i hånda.

    (Ellers så kunne vel kassereren, ihvertfall ha lagt kvitteringen, oppå der, hvor betalingsterminalen var, på OBS Triaden, (for å si det sånn).

    Det vil si, på et sånt lite ‘bord’, (må man vel kalle det), som kassereren, sitter bak.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Etter å ha vært på Rema, så så jeg, på klokka.

    Oj, det er bare 20 minutter, til Kiwi stenger, (tenkte jeg).

    Da må jeg forte meg.

    For de pleier å stenge, for tidlig der, (tenkte jeg).

    Noe sånt.

    Og utafor Rimi-bygget, i Waldemar Thranes gate 5.

    (Hvor jeg bodde, fra 1996 til 2004).

    Så måtte jeg igjen, ta ut øreproppene mine, (husker jeg).

    For det stod, to ‘anti-ensere’, (et par), på fortauet.

    Og lot som, at de ikke så meg, (må man vel si).

    Så jeg måtte ta ut øreproppene, for å få de, til å flytte seg, (virka det som).

    Så dette var nok antagelig, noe gateteater.

    Og det samme skjedde, i krysset Ullevålsveien/Waldemar Thranes gate.

    En ung mann med hund, lot som, at han ikke så meg, (må jeg si).

    Og ville liksom ikke, la meg gå forbi, da.

    (Men jeg var veldig tålmodig.

    Selv om jeg vel kanskje sa noen gloser.

    Men det gikk ikke så langt, som at jeg måtte ta ut øreproppene, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    På Kiwi i Waldemar Thranes gate.

    Så var det to brunetter, på jobb, (husker jeg).

    Ei lita ei, i brødavdelinga, som skreiv opp brødsvinnet.

    Og ei litt større ei, i kassa.

    Jeg skulle betale med kort, i kassa.

    Men kunden før meg, var en ‘anti-enser’.

    Han enset meg ikke.

    Og kortautomaten var, ved varene hans.

    Så det ble jo en klam episode.

    (Og jeg måtte liksom dulle, med de andre, i butikken, da.

    Og si det, at: ‘Skjerm koden, står det’.

    (Noe sånt).

    For å prøve å få han ‘anti-enseren’, til å flytte seg litt, da.

    Men det var ikke lett, å slå inn koden.

    For da måtte jeg nesten stå, der hvor kunden før meg, (i køen), pakket varene sine.

    For han pakket varene, liksom nærme, hu kassadama, da.

    Istedet for å pakke de, nederst i ‘båsen’ sin, liksom.

    Så det var antagelig noe gateteater, det og, (vil jeg nok tippe på).

    Noe sånt).

    Og etter at jeg hadde betalt, så ble de enda værre.

    For da kom jeg ikke, bort til varene mine, (i båsen, nærmest veggen).

    For Kiwi hadde satt, en halvpall, med noe ‘vedkubbe-greier’, foran der, hvor man skulle stå, og pakke.

    Og ‘anti-enseren’, enset meg fortsatt ikke.

    Så jeg måtte flytte halvpallen, med en jekketralle, som stod, under halvpallen.

    Så dette var jo ny verdensrekord, i kødd, fra Kiwi, (vil jeg si).

    Og jeg sa til hu brunetta, i kassa, at: ‘Det var veldig smart, å ha en pall der’.

    (Noe sånt).

    Så jeg var ironisk da, (for å si det sånn).

    Men kassadama svarte ikke noe.

    Så hu skammet seg nok, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Jeg gikk nedover Ullevålsveien.

    Det var lenge til bussen gikk.

    Så tenkte, at jeg får prøve, å få meg noe mosjon.

    Og gikk nedover mot sentrum.

    Jeg gikk også innom, en Rimi-butikk, som er like ved bussholdeplassen, etter St. Hanshaugen, (når man tar bussen, mot sentrum).

    Jeg så ei Rimi-dame der.

    Ei blondinne, (i 40-åra vel).

    Det kan kanskje ha vært, hu som var butikksjef, på Rimi på Nesodden, i sin tid.

    Men det var vel antagelig ikke henne.

    Jeg så i tilbudsavisa, til Rimi.

    Kanskje det er noen bra tilbud, som jeg kan handle med meg, tenkte jeg.

    Men det stod noe om: ‘Coop’, (på varene), i tilbudsavisa.

    Og tilbudene, var ikke så bra, (syntes jeg).

    Så jeg det ble ikke til, at jeg kjøpte noe, i denne Rimi-butikken, (som jeg nesten rømte inn i, for å få litt avveksling, fra ‘galskapen’, hos Rema og Kiwi), da.

    (For å si det sånn).

    PS 10.

    Jeg gikk, til Nasjonalteateret togstasjon.

    Og toget til Asker, (som er merket, med noe slags rosa merking, (på TV-skjermene), som betyr, at toget stopper, på stasjoner som Høvik, (hvor jeg bor)).

    Det toget gikk, cirka fem minutter etter, at jeg dukket opp der.

    Toget skulle gå, fra plattform 2, stod det, (på TV-skjermene).

    Og jeg stod, ved plattform 2.

    Og det stod: ‘Asker’, (på et skilt, som fortalte, om hvilket tog, som var det neste, da).

    Så passerte det, et tog.

    Og så stod det: ‘Skien’.

    Og på høytalerne, så sa de noe, som jeg såvidt hørte, (siden jeg hørte, på walkman).

    Nemlig at: ‘Toget til Asker går i dag, fra plattform 1’.

    (Noe sånt).

    Så det var jo kveming, på togstasjonen og, (må jeg si, at det virka som).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Plan-B er visst noe med Jenny Skavlan:

    plan b jenny skavlan

    http://plan-b.no/kontakt_oss/

  • Mer fra Norge

    Da jeg dro inn, til Oslo, for å gå Fri Rettshjelp-kontoret, (i Storgata 19), og handle mat, i går.

    Så var det kontroll, på bussen, (husker jeg).

    ‘Hei hei’, sa en ubarbert kontrollør, (husker jeg).

    I Oslo, så sa de alltid ‘billettkontroll’, husker jeg.

    Og på bussen tilbake til Bærum, så var det også kontroll, og heller ikke da, så sa kontrolløren, (som muligens var den samme karen), at det var kontroll vel, (selv om jeg da, hørte på ‘walkman’).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det var også sånn, at reisekortet mitt, ble scannet, av kontrolløren, (husker jeg).

    Og for alt hva jeg vet, så kan hvert reisekort, inneholde en ‘primærkode’.

    (En primærkode, er en unik kode, som for eksempel personnummer er, (for det finnes ikke to like personnummer, for eksempel)).

    Og så er det mulig, å registrere, (på et kontor, for eksempel, basert på noe en kontrollør har sagt, for eksempel), at det kortet, tilhører den og den.

    (Noe sånt).

    Og dette var vel ikke mulig, i ‘gamle dager’, med ‘papir-månedskort’.

    Hva med et hologram, på et ‘papir-månedskort’, (omtrent på samme måte, som at sedler har vannmerke osv., som gjør de vanskelige å forfalske).

    (Sånn at papir-månedskort ble vanskelig å forfalske).

    Så kunne vi ha sluppet dette ‘1984-greiene’, (med digitale reisekort).

    For det kan lett bli sånn ‘Storebror ser deg’, med disse digitale reisekortene, (mistenker jeg).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Det var også sånn, at da han kontrolløren, skulle kontrollere meg, (på bussen), på veien tilbake, til Bærum.

    Så tok jeg ut øreproppene, (til walkman-en), husker jeg.

    Også spurte jeg, om: ‘Er det “hei hei”, igjen’?

    For jeg syntes, at det var rart, at de bare sier ‘hei hei’, (istedet for ‘billettkontroll’), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Og da jeg gikk på Bærum-bussen, (etter å ha handlet mat, osv.), på Galleri Oslo.

    Så sa jeg det, at: ‘Lyser kortet grønt i dag, tro?’.

    Noe sånt.

    Men det lyste ikke grønt.

    Men det gikk an å høre, en ganske lav pipelyd.

    Men hvorfor lyser det grønt noen ganger.

    Mens det piper, andre ganger?

    Dette er et mysterium, (må man vel si).

    Jeg må si det, at jeg blir fremmedgjort, (på bussen), siden at ikke buss-sjåførene, forklarer om dette ‘fenomenet’, (eller hva man skal kalle det).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Men buss-sjåførene, (i Oslo og Bærum), er ofte fremmedkulturelle og noen ganger mutte/bryske.

    Og de har vel antagelig aldri hørt om George Orwell, (mange av dem), hvis jeg skulle tippe.

    Så å få de, til å forklare, om noe sånt, som hvorfor det ikke lyser grønt, osv.

    Det er nok for mye forlangt, (eller hva man skal si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg husker også, at jeg var så stressa, på bussen tilbake til Bærum, (før billett-kontrollen).

    Og det var fordi, at jeg hadde handla, på Kiwi, på Byporten-senteret, (husker jeg).

    Den butikken, er trang og uoversiktelig, (synes jeg).

    Og de andre som handler der, er stressa, og har liksom ikke noen intimgrenser da, (synes jeg, at det virker som).

    Og dessuten.

    I gamle dager, så hadde alle sin handlevogn, (i butikkene).

    Mens i ‘våre dager’, så har folk også flere forskjellige slags handlekurver, å velge mellom.

    Så i alle butikkene, så er det et kaos, (vil jeg nesten si).

    Og i denne butikken, (Kiwi Byporten), så er det også sånn, at de som jobber der, bare legger papp, rett på gulvet, osv.

    (Det var en neger, som jobba der, som jeg så, at gjorde dette.

    I forrige uke, var det vel).

    Så det blir enda vanskeligere, å komme seg fram der, da.

    Og i kassa, så var det ei blondinne, (her om dagen), som sa det, at: ‘Skal du ha to stykker?’, en stund etter, at jeg hadde bedt, om to bæreposer.

    Så hu var vel klam, (må man vel si).

    Og grunnen til, at jeg har begynt, å handle litt, i denne butikken.

    Er fordi at Kiwi, på St. Hanshaugen, (i Waldemar Thranes gate), har en brysk leder, som nektet meg å handle, et minutt på elleve, for en drøy uke siden, (var det vel).

    Så da har jeg heller prøvd, å handle litt, på Kiwi Byporten, da.

    Men der er det veldig trangt og j*vlig, (må jeg si), å handle.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Og mens jeg gikk rundt, og så etter de varene jeg hadde, på handlelista mi, (på Kiwi Byporten), i går.

    Så dukka det plutselig opp en kar der.

    Som bare stod, i et hjørne av butikken, (ved ostedisken), og spanet utover, liksom.

    Og han hadde ikke noe uniform, (av noe slag), på seg.

    Så hva det var, det veit jeg ikke.

    Det var kanskje butikksjefen, som stod der, i sivil, (av en eller annen grunn).

    Ellers, så var det kanskje en, som venta, på kona si.

    Men mest, så virka det, som noe teater, (av noe slag), må jeg nesten si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Og denne Kiwi-butikken, (Kiwi Byporten), har også selvbetjeningskasser.

    Men de var stengt, da jeg var der, like før klokka 22, (på tirsdag, var det vel).

    Og da, så måtte jeg gå i kassa, til hu ‘frekke’ blondinna, da.

    Men at selvbetjeningskassene, ikke er åpne, i hele butikkens åpningstid.

    Jeg vet ikke helt, hva jeg skal synes, om det.

    Jeg må vel si, at jeg da også, blir fremmedgjort.

    For jeg planlegger da, å bruke disse selvbetjeningskassene.

    Og så er de plutselig stengt.

    Det blir vel da, som at de ikke har handlekurver, (ved inngangen), for eksempel.

    (Noe de heller ikke hadde, i går).

    Så dårlig kundeservice, (og noe stress), må man vel si, at dette er.

    (Hvis en butikk, ikke har selvbetjeningskassene åpne, i hele åpningstiden).

    Noe sånt.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    kiwi bob tom

    https://www.facebook.com/pages/Kiwi-Bob/128773830486164

  • Det her er Tom fra Tom-gjengen, forresten

    tom tom gjengen

    http://www.docstoc.com/docs/105760240/Butikkliste2003Kiwi

  • Jan-Terje Syvertsen, (som jeg husker som vaktmester, for Rimi-hybelleiligheten, på St. Hanshaugen og som håndverker, fra Rimi sin liste over leverandører vel), han har visst også vært butikksjef, i samme butikk, som Tom, (fra Tom-gjengen), nemlig Kiwi i Waldemar Thranes gate

    vaktmester

  • Min Bok 4 – Kapittel 76: Fler erindringer fra den tiden jeg bodde som den lengstboende beboeren på Ungbo XV

    Etterhvert så begynte Øystein Andersen sin tidligere kamerat Tom, og den gjengen der.

    Med Thorstein, (som Glenn Hesler og Øystein Andersen kalte for ‘Dalsim’, (en karakter fra spillet Street Fighter)), og de andre folka, i den ‘fotball-gjengen’, (eller hva man skal kalle dem).

    De begynte å spille fotball, på en av treningsbanene, ved Åråsen, på søndagene, (istedet for på Ellingsrud der).

    (Glenn Hesler og Øystein Andersen de kalte også Tom, (som seinere ble butikksjef, i Kiwi, i Waldemar Thranes gate, i Oslo), for ‘Guile’, mener jeg å huske.

    Og Guile, det var også en karakter, fra Street Fighter-automaten, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, mens vi spilte fotball, på Åråsen der.

    Så satt jeg på med Glenn Hesler da, husker jeg.

    Og da kjørte vi forbi atomreaktoren ved Kjeller der, (husker jeg).

    Og da nevnte Glenn Hesler det, (husker jeg), at det var den kjente atomreaktoren, da.

    Så spurte jeg hvorfor han nevnte det da, (eller noe).

    Men da svarte ikke Glenn Hesler noe da, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette kan også ha vært en gang sommeren 1994, (eller om det var sommeren 1995).

    For da dro Glenn Hesler meg med på et utebad, (hvor man måtte betale penger for å komme inn vel), på et sted som het Stikker’n, (eller noe sånt vel), ved en innsjø vel, i Romerike, da.

    Og da lå det ei blond dame, og solte seg toppløs, like ved der Glenn Hesler og jeg lå og solte oss, husker jeg.

    Og da, så sa jeg til Glenn Hesler da, at hu blonde dama, var ‘fin’, da.

    Men da svarte Glenn Hesler, at ‘alle damer er fine når dem ligger på ryggen sånn’, husker jeg.

    (Med en sur, nesten litt aggressiv tone, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Forøvrig så var det ikke like mange fine damer, på det utebadet, som på Marienlyst-badet, i Drammen, (vil jeg si).

    Men det synes jeg kanskje fordi at jeg husker så godt at Christell sprada rundt der toppløs, med sine enorme, faste pupper, den siste gangen, som jeg var der, (sommeren 1989 vel).

    Det er mulig.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og på det utebadet, i Romerike, så var det vel ikke noe ordentlig basseng, (tror jeg), heller.

    Eller, jeg husker ikke helt nøyaktig.

    Men det ble ikke til at Glenn Hesler og jeg bada noe, da vi var der, tror jeg.

    Av en eller annen grunn.

    Så det å dra på utebad, sammen med Glenn Hesler, det funka liksom ikke da, syntes jeg.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg søkte på internett nå.

    Og jeg tror at det utebadet, som Glenn Hesler dro meg med på.

    Det må ha vært Nebbursvollen Bad, i Lillestrøm.

    Som vel også blir kalt ‘Nebber’n’ vel.

    (Hvis jeg har skjønt det riktig, ihvertfall).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som jeg var med Glenn Hesler, for å spille fotball, med ‘Tom-gjengen’, ved Åråsen der.

    Så fortalte Thorstein aka. Dalsim det, at en gang, så hadde han nakenbada, med noen unge damer.

    Også hadde han hoppa uti vannet, og landa sånn at han havna oppå ei dame.

    Og da hadde pikken hans glidd inn mellom rumpeballene, til hu venninna hans da, (som også nakenbada).

    Og så hadde han Thorstein fått pikken sin skikkelig i klem da, mellom rumpeballene, til hu dama.

    Og det her hadde visst gjort skikkelig vondt da, (fortalte han Thorstein).

    (Uten at jeg veit noe om hvorfor han fortalte om det her).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen gang, som Glenn Hesler dro meg med, for å spille fotball, ved Åråsen der, (en søndag ettermiddag, da).

    Så fortalte han Tom aka. Guile det, (husker jeg), til Glenn Hesler, (mens jeg stod like ved, da).

    At Glenn Hesler skulle ha vært med ‘Tom-gjengen’, på en ferie, til Danmark, som de hadde vært på, like før det her, da.

    For i Danmark, så var det sånn, at i butikkene, så kosta sjokolademelk, like lite, som vanlig melk, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På den tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.

    Så pleide også Glenn Hesler og tulle med meg, som i en Kinder-egg-reklame, (husker jeg).

    Også sa han sånn, (mens han satt i stua, på Ungbo der), at ‘tre ting på en gang, det går jo ikke an det. Det er jo ikke mulig’.

    (Noe sånt).

    Av en eller annen grunn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, etter at Axel begynte å komme opp i 16-17-års alderen vel.

    (Og han sikkert begynte å få kamerater som drakk øl, da).

    Så dukka han opp, oppe i stua på Ungbo der, en helg, da.

    (Når jeg sikkert skulle ut på byen, eller noe, da.

    For jeg satt og drakk noen øl, i stua der da, (husker jeg)).

    Og da sa Axel det, på sitt ‘brautende’ vis, (må man vel kalle det).

    At, ‘her drikker dem Ringnes, her drikker dem ikke Lysholmer’.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men hvis Axel hadde vært litt mer om seg, (i tilfelle dette var et subtilt angrep, fra han), så hadde han vel kanskje visst det, at en six-pack, med Lysholmer, på Rimi.

    Den kosta nærmere det dobbelte, av en six-pack, med vanlig Ringnes-pils.

    Og jeg hadde vel heller aldri vært noe særlig fan, av Lysholmer-øl.

    Det ble vel litt for lyst for meg kanskje, vel.

    Selv om det vel også gikk greit ned.

    Men å betale nesten dobbelt så mye, for en six-pack med Lysholmer, (som vel er oppkalt etter et sted i Trøndelag, tror jeg), nei det var ikke aktuelt, for en østlending, som meg, da.

    Ølet mitt, det var liksom ‘Aass Fatøl’ da, som jeg hadde drukket mye av, i russetida.

    Men dette ølet, det hadde jeg bare sett på puben Lorrys, i Oslo.

    Og hvis de hadde det ølet, i noen butikker, i Oslo.

    Så stod det vel sikkert gjemt bort, på nederste hylle.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Og det ølet ville nok da ha kosta mye mer for six-pack-en, en de 50-60 kronene, som en six-pack med Ringnes-pils kostet, på Rimi.

    Nei, da ble det greiere, å bare kjøpe med den billige Ringnes-pilsen, på Rimi, mente nok jeg, da.

    Det var nok ikke sånn at jeg behøvde å tenke så mye over det her da, liksom.

    Nei, jeg gikk nok for den billigste, vanlige ølen.

    Mente Axel at en butikkleder, på Rimi Nylænde, som pleide å ta Ringnes-bestillinga osv., ikke skulle få lov å drikke Ringnes-pils?

    Var Axel en lokal ‘Oslo-mobster’, (eller noe), som ikke likte det, at jeg først flytta inn til Oslo, som student?

    Hva vet jeg.

    Magne Winnem og jeg, vi hadde ihvertfall pleid å kjøpe vanlig Ringnes-pils, på Rimi Ryen, det første året, som jeg bodde i Oslo, (da jeg bodde på Abildsø).

    Og jeg kjøpte også øl for noen lokale fjortiss-jenter, på innvandrerbutikken der, en gang, (husker jeg).

    (Siden hu Lene, i Abildsø-gjengen, spurte meg om jeg gadd å gjøre det, da.

    Så kunne jeg nesten ikke si nei, syntes jeg).

    Og på den tida, (1989/90), så var jo Axel bare 10-11 år gammel, vel.

    Så at Axel skulle begynne å prate sånn, 5-6 år seinere.

    Det hadde jeg vel ikke forestilt meg, på den tida, akkurat).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Kiwi svarte ganske raskt







    Google Mail – Kursbevis Rimi butikksjefkurs, som ligger i Kiwi Raschs vei, tidligere Rimi Karlsrud







    Google Mail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Kursbevis Rimi butikksjefkurs, som ligger i Kiwi Raschs vei, tidligere Rimi Karlsrud




    Resepsjon Kiwi

    <resepsjon@kiwi.no>


    Wed, Apr 28, 2010 at 2:38 PM





    To:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>




    Hei!

    Henvendelsen er tatt videre med driftsapparatet.

    Med vennlig hilsen

    Kiwi Servicekontor

    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 28. april 2010 15:30

    Til: Resepsjon Kiwi

    Emne: Kursbevis Rimi butikksjefkurs, som ligger i Kiwi Raschs vei,

    tidligere Rimi Karlsrud


    Hei,

    jeg jobba som butikksjef i Rimi, fra 1998 til 2002, og har

    også jobba som leder og vanlig medarbeider, en del, i deres to butikker på

    Lambertseter, Munkelia og Karlsrud, da de var Rimi-butikker, på 90-tallet.

    Jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, som nå er

    Bunnpris, tror jeg.

    Så var jeg på et butikksjefkurs, på Sinsen, på Rimis

    hovedkontor.

    Så fikk jeg en telefon fra butikksjef Arne Risvåg, på Rimi Karlsrud, noen uker

    etter, for han hadde fått kursbeviset mitt, i posten til sin butikk.

    (Begge butikkene lå på Lambertseter-området, men linkevel).

    Jeg sa at det ikke var så nøye, (for jeg trodde det kanskej

    var Jon Bekkevoll og Co, som tulla, for jeg gikk ikke bra med han og flere i

    Rimi.

    Så jeg ble litt såra og vonbråten, og sa at han bare kunne la det beviset ligge

    der).

    Men nå, så er jeg flyktning i England, fra noe 'mafian'.

    Og jeg ble forsøkt drept på min onkels gård, i Larvik, i

    2005.

    Så jeg bor i England, og prøver å få Rimi til å sende meg attester

    og kursbevis. Og jeg fikk også et brev fra Rimi-Hagen, i 2001, da jeg vant Rimi

    Gullårer.

    Dette ligger nå på min onkels gård, og min avdøde mors familie, vil ikke sende

    meg vitnemål og brevet fra Rimi-Hagen, mm.

    Og klær og andre ting ligger i en koffert på den gården, men er blitt beholdt

    av min familie, enda det er fem år siden dette skjedde nå.

    Men Rimi/ICA, vil ikke sende meg kopi av kursbevis og brev

    hvor Rimi-Hagen skrev jeg var en dyktig leder og hardarbeidende kar, da jeg

    vant Rimi Gullårer, i 2001, (et brev som det var hull i, da jeg fikk det på

    Rimi Langhus, og som assistent Sølvi Berget, satt strikk rundt, så det var også

    merker etter strikk på det brevet).

    Men men.

    Men jeg skulle gjerne hatt kursbeviset mitt, så jeg lurer på

    om dere kan sende det beviset mitt, som ligger på Kiwi Karlsrud, (tidligere

    Rimi Karlsrud), til meg.

    På Kiwi Munkelia, så er det også bilde av meg og Magne

    Winnem og AnnaLens Ness vel, og hu som var på Robinson-ekspedisjonen, Ine, (som

    var sjefen min).

    Jeg kjente Magne Winnem, som har vært sjef på begge butikkene, fra skolen i

    Drammen, (Gjerdes VGS., vi var blåruss, i 1989).

    Men han har jeg kutta ut, for han har noen kriminelle vel kamerater osv., som

    virker som yakuzaen eller russisk mafia, eller hva det kan være.

    Men men.

    Dessuten.

    Jeg pleide å spille fotball sammen med deres butikksjef, (i

    2004 ihvertfall), Tom, fra Lørenskog, butikksjef Kiwi Waldemar Thranes gate, på

    St. Hanshaugen.

    (For han kjente tremenningen min, Øystein Andersen, også fra Lørenskog, som har

    sommerhus, der jeg er fra, Berger i Vestfold, så jeg kjenner han derfra).

    Han overhørte jeg si, at jeg var forfulgt av 'mafian'.

    Og det hørte jeg også da jeg jobba som låseansvarlig på Rimi Bjørndal, i 2003,

    ved siden av jobb som låseansvarlig på Rimi Langhus, og heltidsstudier på

    Ingeniørhøyskolen.

    Kan dere høre med han, hva han mente?

    For jeg vet ikke hvilken 'mafian' som menes, og politiet vil

    ikke si noe.

    Fint hvis dere kan sende kursbevis, som ligger på Kiwi Raschs vei, på Karlsrud,

    på Lambertseter.

    (Siden Rimi, (som nå eies av svensker), ikke gidder).

    Mvh.

    Erik Ribsskog





  • Jeg sendte en e-post til Kiwi, om de kan sende meg et kursbevis, som ligger på tidligere Rimi Karlsrud, som nå er Kiwi Karlsrud







    Google Mail – Kursbevis Rimi butikksjefkurs, som ligger i Kiwi Raschs vei, tidligere Rimi Karlsrud







    Google Mail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Kursbevis Rimi butikksjefkurs, som ligger i Kiwi Raschs vei, tidligere Rimi Karlsrud




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Wed, Apr 28, 2010 at 2:30 PM





    To:

    firmapost@kiwi.no



    Hei,

    jeg jobba som butikksjef i Rimi, fra 1998 til 2002, og har også jobba som leder og vanlig medarbeider, en del, i deres to butikker på Lambertseter, Munkelia og Karlsrud, da de var Rimi-butikker, på 90-tallet.

    Jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, som nå er Bunnpris, tror jeg.
    Så var jeg på et butikksjefkurs, på Sinsen, på Rimis hovedkontor.
    Så fikk jeg en telefon fra butikksjef Arne Risvåg, på Rimi Karlsrud, noen uker etter, for han hadde fått kursbeviset mitt, i posten til sin butikk.

    (Begge butikkene lå på Lambertseter-området, men linkevel).
    Jeg sa at det ikke var så nøye, (for jeg trodde det kanskej var Jon Bekkevoll og Co, som tulla, for jeg gikk ikke bra med han og flere i Rimi.

    Så jeg ble litt såra og vonbråten, og sa at han bare kunne la det beviset ligge der).
    Men nå, så er jeg flyktning i England, fra noe 'mafian'.
    Og jeg ble forsøkt drept på min onkels gård, i Larvik, i 2005.

    Så jeg bor i England, og prøver å få Rimi til å sende meg attester og kursbevis. Og jeg fikk også et brev fra Rimi-Hagen, i 2001, da jeg vant Rimi Gullårer.
    Dette ligger nå på min onkels gård, og min avdøde mors familie, vil ikke sende meg vitnemål og brevet fra Rimi-Hagen, mm.

    Og klær og andre ting ligger i en koffert på den gården, men er blitt beholdt av min familie, enda det er fem år siden dette skjedde nå.
    Men Rimi/ICA, vil ikke sende meg kopi av kursbevis og brev hvor Rimi-Hagen skrev jeg var en dyktig leder og hardarbeidende kar, da jeg vant Rimi Gullårer, i 2001, (et brev som det var hull i, da jeg fikk det på Rimi Langhus, og som assistent Sølvi Berget, satt strikk rundt, så det var også merker etter strikk på det brevet).

    Men men.
    Men jeg skulle gjerne hatt kursbeviset mitt, så jeg lurer på om dere kan sende det beviset mitt, som ligger på Kiwi Karlsrud, (tidligere Rimi Karlsrud), til meg.

    På Kiwi Munkelia, så er det også bilde av meg og Magne Winnem og AnnaLens Ness vel, og hu som var på Robinson-ekspedisjonen, Ine, (som var sjefen min).
    Jeg kjente Magne Winnem, som har vært sjef på begge butikkene, fra skolen i Drammen, (Gjerdes VGS., vi var blåruss, i 1989).

    Men han har jeg kutta ut, for han har noen kriminelle vel kamerater osv., som virker som yakuzaen eller russisk mafia, eller hva det kan være.
    Men men.
    Dessuten.

    Jeg pleide å spille fotball sammen med deres butikksjef, (i 2004 ihvertfall), Tom, fra Lørenskog, butikksjef Kiwi Waldemar Thranes gate, på St. Hanshaugen.
    (For han kjente tremenningen min, Øystein Andersen, også fra Lørenskog, som har sommerhus, der jeg er fra, Berger i Vestfold, så jeg kjenner han derfra).

    Han overhørte jeg si, at jeg var forfulgt av 'mafian'.
    Og det hørte jeg også da jeg jobba som låseansvarlig på Rimi Bjørndal, i 2003, ved siden av jobb som låseansvarlig på Rimi Langhus, og heltidsstudier på Ingeniørhøyskolen.

    Kan dere høre med han, hva han mente?
    For jeg vet ikke hvilken 'mafian' som menes, og politiet vil ikke si noe.
    Fint hvis dere kan sende kursbevis, som ligger på Kiwi Raschs vei, på Karlsrud, på Lambertseter.

    (Siden Rimi, (som nå eies av svensker), ikke gidder).
    Mvh.

    Erik Ribsskog





  • StatCounter: Noen søker på ‘erik fortell mer om kjetil prestegarden og rimi kalbakken’, på Google. (In Norwegian)

    StatCounter: Noen søker på ‘erik fortell mer om kjetil prestegarden og rimi kalbakken’, på Google. (In Norwegian)


    http://www.google.no/search?hl=no&q=erik%20fortell%20mer%20om%20kjetil%20prestegarden%20og%20rimi%20kalbakken&btnG=Google-søk&meta=&aq=f&oq=

    PS.

    Jeg synes vel jeg har skrevet en god del om fra da jeg jobba på Rimi Kalbakken allerede.

    Det er vel ikke den tida av livet som jeg helst husker tilbake på, for å si det sånn, de månedene jeg jobba som butikksjef på Rimi Kalbakken.

    Så sånn er det.

    Det var som et mareritt hele tida jeg jobba der, vil jeg si.

    Jeg ble tulla med av han Prestegarden og Co. der hele tida, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Men det skjedde også noe rart, et år eller to år etter at jeg slutta på Rimi Kalbakken.

    Jeg lurer på om han Kjetil Prestegarden var i ledtog med David Hjort.

    Det som skjedde var at jeg var aleine hjemme, i Rimi-leiligheten som jeg leide i Waldemar Thranes gate, på St. Hanshaugen.

    Der var det ofte fester, men jeg hadde ikke så mange venner som bodde der, siden de fleste andre som bodde der, de jobba i sentrum, mens jeg jobba i Lambertseter, Bjørndal og Ski-området.

    Så sånn var det.

    Men David Hjort ringte da.

    Det var kanskje en fredag kveld.

    Uten noen særlig forklaring, så ville han og dama, var det vel, komme å besøke meg.

    Og da var vel Rimi stengt, men Kiwi, også i Waldemar Thranes gate, dem har åpent lengre.

    Til klokka 23.

    Så jeg dro bort dit, hvor jeg også kjente butikksjefen, en som het Tom, fra Lørenskog.

    Dette var etter at jeg hadde slutta som butikksjef i Rimi, og begynt å studere.

    Så jeg tok det ikke så nøye om jeg handla på Kiwi eller Rimi da.

    Og om noen så meg med Kiwi-poser, for å si det sånn.

    Men men.

    Jeg gikk på Kiwi for å kjøpe noe mat og snacks, som jeg pleide, når jeg fikk gjester.

    Jeg pleide å ha øl og sånn stående, for jeg var ikke noen stordrikker, jeg drakk stort sett bare når det var fester, så jeg kunne ha øl stående i månedsvis og annen alkohol, som vin og vodka og en cognac-flaske jeg fikk av David Hjort en gang jeg kjørte han og Linn Korneliussen til Gardermoen, da de skulle til syden, stående enda lengre.

    Men men.

    Da jeg dukke opp på Kiwi, så stod han Tom der, han butikksjefen jeg kjente.

    Han var en kamerat av Øystein Andersen, som er adoptiv-tremenningen min, (opprinnelig fra Korea), og jeg kjente han Tom siden jeg hang mye sammen med han Øystein, også i Lørenskog, på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet.

    Så sånn var det

    Tom ble sur, for jeg spurte om hvor mye noe ny rusdrikk eller øl kosta, mest for samtalens skyld.

    Og han svarte vel ikke ordentlig, men begynte å nevne at alkoholsalget var stengt.

    Men det var ikke sånn at jeg tenkte på det, for alkoholen var ikke dekket over, og jeg hadde egentlig ikke tenkt å feste, men David Hjort ringte når jeg vel egentlig lå og sov, eller noe, tror jeg.

    Men han Tom han misforstod helt, eller lot som han misforstod, eller trodde jeg skulle lure han til å selge meg alkohol etter at alkoholsalget var stengt for dagen, men det var ikke det jeg hadde i tankene akkurat.

    Jeg bare skulle slå av en prat liksom.

    Dette var inne på melkekjøla, hvis jeg husker riktig, eller et annet slags kjølerom, som man gikk gjennom.

    Så det var et helt rom, i butikken, som ble holdt kjølig da.

    Og ikke bare noen skap.

    Og der stod han Tom da.

    (Det kan ha vært at han venta litt på meg der, hva vet jeg.

    Men det skal jeg ikke si for sikkert).

    Da jeg kom bort til Rimi-leilighetene igjen, som er litt over hundre meter unna Kiwi kanskje, så stod han Kjetil Prestegarden, og omtrent 7-8 andre vel, og venta på å få komme inn på en fest.

    Jeg hørte han Kjetil kommenterte at jeg så lik ut enda, eller noe.

    Og han prata da med ei dame som må ha visst hvem jeg var fra før.

    Men jeg vet ikke hvem hun dama var.

    Kjetil sa at han trodde at jeg alltid ville se sånn ut.

    Så det var litt rart å høre, men jeg tok ikke det så særiøst hva jeg overhørte han sa, for han hadde jeg ikke så bra forhold til fra før.

    (Jeg tror de folka også stod der, da jeg gikk bort til Kiwi, så de hadde stått der en stund.

    De ble ikke sluppet inn).

    Ved døra stod det en drita kar.

    En slags brande omtrent, som muligens var rød i tryne, han var vel sinna ihvertfall.

    Så de andre holdt avstand til han.

    Så det her kan ha vært et plott.

    For da måtte jo jeg gå bort, ved siden av han sinna, drita fulle ‘branden’ da.

    Og låse opp døra.

    De stod nok ikke der da jeg gikk ut, men de var på vei bort til døra tror jeg.

    At jeg møtte dem på veien bort til Kiwi.

    Noe sånt.

    Men det gikk bra, han angrep ikke, han ‘branden’, som jeg kanskje frykta litt, skal jeg være ærlig.

    Men men.

    Så ringte jeg David Hjort, seinere, og hørte hvor dem blei av.

    Men da skulle han ikke komme likevel.

    Så her var det nok noe lurings eller noe plottings, det vil jeg nok tro.

    Bare noe jeg kom på når jeg så det her søket på tracking-cookie programmet.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Rimi-butikksjefer er som slaver? (In Norwegian).

    Nå kom jeg på en spesiell ting ved jobben som butikksjef i Rimi her.

    Det som er litt spesiellt, det er at man har tre måneders oppsigelsestid, hvis man er ansatt som butikksjef, i Rimi.

    Jeg husker ikke om det var det samme for assisterende butikksjefer også.

    Men for butikksjefer, så var det i hvertfall sånn.

    Og jeg husker kollegaer, på møter osv., på Hakon-hovedkontoret, på Sinsen, eller ICA-hovedkontoret, som det vel heter nå.

    I Sinsenveien, ikke langt fra Aker Sykehus og Ringveien, for eksempel.

    Ring 3, er vel det, store ringvei.

    På noen av de møtene, var det vel, så husker jeg, at kolleger klagde, at det var så vanskelig å komme seg ut av Rimi Butikksjef-jobb.

    (Eller om det var assisterende butikksjefjobb.)

    Pga. den lange oppsigelsestiden.

    Fordi, om du da søker en jobb, så er du ikke så attraktiv, på stillingsmarkedet, fordi bedriften da må vente, i tre måneder, før du kan tre inn i jobben.

    Så da mister nok Rimi butikksjefer, mange jobbtilbud, pga. denne lange oppsigelsestiden.

    Fordi, at firmaer vil naturlig nok ha folk inn i jobben mye raskere, ofte.

    De aveterer jo ofte etter folk, for at de vil fylle en ledig stilling.

    Og tre måneder på forhånd, er det vel sjelden at firma søker etter folk.

    Så det kan være et lite ‘drawback’ ved å være butikksjef i Rimi.

    Eller kanskje et stort drawback.

    Noe sånt.

    Og lønnen i Rimi, for ledere, er heller ikke så mye å skryte av.

    Jeg husker da jeg begynte som assisterende butikksjef, på Rimi Nylænde.

    En jobb med mye ansvar, for å låse og åpne butikken.

    Og man må ofte jobbe overtid.

    Jeg jobba vel ofte seks dager i uke, og dukka ofte opp på jobben 1-2 timer, før skiftet startet, på den her tiden.

    I 94 og 95 osv.

    Fordi jeg hadde ikke internett, da jeg bodde på Ellingsrudåsen, på Ungbo der.

    Og det var ikke så sosialt der.

    Så tiden gikk mest til jobb, og jeg drev også å lærte å lage mat og sånn.

    Men det var ikke så mye bra på TV, for vi hadde ikke MTV og sånn, for eksempel.

    Eller noen kanaler med engelsk fotball.

    Neida.

    Det var mulig å gå ned på Torgbua, og leie en Hollywood-film.

    Men det var sånn vi hadde drevet med, på hele 80-tallet, på Bergeråsen.

    At vi leide filmer i Svelvik og Drammen hele tida.

    Så det var ikke så spennende egentlig.

    Jeg var en del helger på byen, på den her tida, det var jeg.

    Men ikke jobbhelgene da.

    Og jeg trente vel en god del, det er sant.

    Men mye av tiden gikk til jobb.

    Så jeg satset på å få Rimi Nylænde bra, selv om jeg bare var assistent.

    For jeg var ambisiøs, og ville gjerne få en karriære i Rimi, når jeg først hadde havnet i butikkyrke.

    Og sånn, da jeg studerte i Oslo osv., andre året, da jeg var litt overarbeidet fra OBS osv.

    Da var jeg litt nedfor, for jeg hadde ikke så mye venner og familie osv.

    Men jeg fant ut, å jobbe med å stable kjølevarer f.eks., i en lys forretning.

    Det hjalp.

    At man fikk noen endorfiner osv., i blodet, av hard fysisk jobbing, og mye trening osv.

    Så det var ikke sånn, etter militæret, at jeg fallt inn i noe depresjon.

    Som jeg husker jeg havna i, siste høsten og vinteren, som jeg studerte på NHI, på Helsfyr, skoleåret 91/92.

    Så etter det, så passa jeg på, når det ble høst og vinter, at nå måtte jeg ha det i bakhodet, at jeg ikke skulle falle inn i noe depresjon.

    Så jeg var mer nedfor, enn deprimert, etter problemene på Rimi Kalbakken, i 2000 og 2001.

    Jeg var overarbeider, trøtt og nedfor.

    Men ikke så deprimert, som jeg husker jeg var, vinteren 91/92, da jeg bodde på Skansen Terrasse.

    Men det var kanskje fordi jeg da, på 2000-tallet, hadde internett, og også bodd midt i byen.

    Så hvis jeg ble deppa, så kunne jeg bare gå ut og kjøpe noe god mat, noe baguetter og sjokolademelk og is og sånn, på bensinstasjoner.

    Og noen ferske aviser og tegneserier osv.

    Da hjalp vel det litt, så fallt man ikke ned i de verste depresjonene.

    Og nå er jeg jo i England, så nå er det vel ikke sånn at jeg kjeder meg, kan jeg si.

    Ikke så ofte i hvertfall.

    Siden det jo bare er å gå ut døra, så er ting forskjellige fra Norge osv.

    Og da er det jo sånn, at da våkner man opp litt osv.

    Så sånn er det.

    Men men.

    Men lønnen min, det første året, som assisterende butikksjef, i Rimi, på Rimi Nylænde, fra 1.1.95, mener jeg det var.

    Den var på 140.000.

    Mener jeg det var.

    Og da må man jobbe mange timer gratis overtid.

    Og man får ikke ha spisepause i fred, for da er det retur osv.

    Og man har mye ansvar, for å åpne og stenge butikken, og har ansvaret for å lede arbeidet i butikken, på sine vakter da.

    Og man fikk få eller ingen frynsegoder heller, som assisterende butikksjef.

    Det var kanskje 500 i året, eller noe.

    Uten at jeg husker nøyaktig hvilken frynsegode det var.

    Men det var ikke mye.

    Og da måtte man slite, og rydde hele butikken hver kveld osv.

    Uten at man fikk overtid, for å jobbe kvelder, eller lørdager, eller i romjula, eller julaften eller nyttårsaften.

    Det var 140.000, og det var det.

    Og jeg måtte også plutselig jobbe en uke i sommerferien, sommeren 95, var det vel, for da ble hun assistenten Marianne syk osv.

    Men jeg hadde ikke så mange venner osv. da.

    Og jeg klarte å ødelegge kneet mitt, da jeg spilte fotball i Frognerparken den sommeren, så sånn var det.

    Men jeg jobba like hardt fordet.

    Så de 140.000 kroners årslønnene, på 90-tallet, for Rimi butikksjef-assistenter.

    Det er mer som slavekontrakter, vil jeg si.

    Sammenlignet med lønn i andre bransjer, i Norge, og levekostnadene i Oslo osv.

    Men men.

    Og butikksjeflønningene i Rimi, de ligger vel kanskje på halvparten av butikksjeflønningene i Kiwi, f.eks.

    Hvis jeg ikke tar helt feil.

    Selv om jobben vel må sies å være den samme.

    Det var ikke sånn, at jeg kunne kjøpe meg hus og ha en ordentlig bil og parkeringsplass osv., i Oslo, og stifte familie, f.eks., på den lønna jeg fikk som butikksjef i Rimi.

    For jeg hadde også noe studielån.

    Så å bli i Rimi, resten av livet, det var ikke noe aktuellt valg, for meg.

    Jeg begynte å tenke på å slutte, da jeg hadde jobba et par år, som butikksjef, på Rimi Nylænde.

    Men så fikk jeg inntrykk av at Rimi skikkelig satsa på meg, da jeg ble tilbudt jobben som butikksjef, på Rimi Kalbakken, som er en mye større butikk.

    Men, jeg fikk ikke på langt nær så høy lønn, selv etter at jeg krangla med distriktsjefen, som han Kenneth, som var butikksjef før meg der.

    Enda han, hadde jobbet mye kortere tid i Rimi, og var yngre enn meg.

    Men hadde visst en slag spesialavtale, med regionsjef Bekkevold, av noe slag.

    Så han fikk høyere lønn, 300.000, enn de andre butikksjefene, som typisk lå på 260-270.000 kanskje i gjennomsnitt da.

    Noe sånt.

    Men jeg, ble ikke tilbudt noe spesialavtale.

    Enda jeg klagde osv.

    Og enda jeg hadde slitt hardt, i alle år i Rimi, og også hadde gode resultater, fra Rimi Nylænde.

    Så da forstod jeg, at Rimi ikke hadde tenkt å satse på meg.

    Men heller hadde tenkt å utnytte meg, som en slags dum-snill slave, resten av livet.

    Så da bestemte jeg meg, for at nå var det ut av Rimi, og heller inn i en bransje, hvor jeg kunne få en lønn, sånn at jeg kunne få meg hus og bil og etterhvert stifte familie, og også betale tilbake studielån osv.

    Så prøvde jeg å tenke litt fram i tid.

    Ingeniører, var det mangel på i Norge.

    Jeg ville blitt bachelor i informatikk, våren 2005, etter planen jeg la, for studier ved HiO Ingeniørhøyskolen, i 2002.

    Så med min bakgrunn, med ti år som leder i Rimi, og også studier på en privat datahøyskole, Norges Høyskole for Informasjonsteknologi, på begynnelsen av 90-tallet, før jeg begynte i Rimi.

    Og engelsk-kunnskaper hadde jeg, førerkort.

    Jeg hadde tatt kurs i data NT server Core-tech.

    Jeg var god på internett, og programmering.

    Jeg klarte å bygge pc-er selv.

    Jeg var flink med kundeservice, fra Rimi osv.

    Jeg hadde gått markedsføring og kontor og data, på videregående.

    Og arbeidesmarkedet skreik, etter folk, med min type utdanning og kvalifikasjoner, på den tiden jeg ville vært ferdig med bachelor-graden, i 2005.

    Samtidig, så var jeg utslitt, etter mange års hardkjør i Rimi.

    Så jeg trengte å ta det litt rolig, og prøve å få tilbake litt overskudd, før jeg begynte denne nye karriæren.

    Derfor valgte jeg å ta det bachelor-studiet, ved HiO på tre år.

    Selv om jeg hadde gått to år, på NHI, på begynnelsen av 90-tallet.

    Så jeg kunne nok fått godkjent mange, eller de fleste, av de fagene.

    Og så tatt bachelor-studiet, ved HiO, på et eller to år, for eksempel.

    Men, jeg skjønte det, at jeg var så utslitt, at jeg måtte ta det litt rolig noen år.

    Nesten som et slags sabatsår, som folk kaller det.

    Men ikke sånn at jeg ikke gjorde noe fornuftig.

    Men jeg jobbet som låseansvarlig på to Rimi-butikker, Bjørndal og Langhus.

    Og jeg fulgte studiet og en del forelesninger i hvertfall, ved HiO.

    Og drev mye med data og studier hjemme.

    Så, jeg tok hensyn til det, at jeg også var overarbeidet.

    Og la en plan, som skulle ende med, at jeg fikk en bachelor-grad, i data, våren 2005.

    Samtidig som jeg da, også ville ha fått tilbake det meste av overskuddet og drivet, sånn at jeg begynne for fullt igjen, i en ny karriære.

    Det var planen.

    Men neida.

    Jeg overhørte i 2003, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’.

    Så da forrandret jeg planene, og dro til England.

    Til Sunderland, høsten 2004.

    Det var da en nødløsning.

    Men jeg prøvde å få studiet til å klaffe, likevel.

    Men det gikk ikke, grunnet fire måneders forsinkelse på studielånet, grunnet rot fra HiO og lånekassa.

    Så sånn var det.

    Jeg hadde også en plan B.

    Jeg avtalte med Anne Katrine Skodvin, at jeg skulle få fortsett som enten butikksjef, eller assistent, i Rimi, hvis det ble for kjedelig å jobbe med data.

    Da hadde jeg jo jobbet i butikk, i 12 år, eller noe.

    Og var vant til å prate med mange forskjellige folk, hver dag.

    Det var også det Anne Kathrine sa, da en assistent, som het Hilde, slutta fra Rimi Munkelia, i 94 ca. for å begynne i kontor.

    At, ‘så kjedelig da’.

    Altså å jobbe i kontor.

    For å få henne til å bli værende i Rimi.

    Så jeg hadde vel denne samtalen litt i bakhodet, vil jeg tro.

    Om det virkelig var så kjedelig å jobbe med data, eller kontor, at jeg kom til å savne å jobbe i butikk.

    Og uansett, så trodde jeg det var lurt å ha en plan B.

    Å ha permisjon fra butikksjef-jobben.

    Dog uten lønn.

    Men det gikk Anne Kathrine tilbake på, etter et års tid.

    Av en eller annen grunn.

    Hun forklarte ikke det.

    Og da var jeg også mer lei Rimi, etter masse kommandering, fra butikksjefer på Bjørndal og Langhus.

    Så da brydde jeg meg ikke så mye om det.

    Om jeg ikke fikk fornyet den permisjonen, som butikksjef.

    Jeg ville jo da fått en assisterende butikksjef-jobb, som plan B, ifølge den avtalen med Anne Katrine.

    Det var jo en plan b det og.

    Bedre enn ikke noe i hvertfall.

    Men jeg så ikke på det som så aktuellt da.

    Men det var nå det vi hadde avtalt, da vi hadde møte, jeg og Anne Katrine Skodvin, da vi diskuterte det at jeg skulle slutte som butikksjef, og begynne å studere, på heltid, i 2002.

    Så sånn var det.

    Og jeg hadde jo 33 vekttall, i bakhånd, fra NHI.

    Så å få en bachelor-grad, i 2005, det var nok ikke så problematisk.

    Det var en liten fare, at studielånet, kunne ryke, det siste året, hvis jeg ble mye forsinket.

    Men det gikk greit, i 2004, selv om jeg hadde problem med trynet.

    Så det tror jeg hadde gått greit selv med mer jobbing i Rimi også.

    HiO, har uansett, en to-års grad også.

    Og den ville jeg fått uansett, etter vårsemesteret 2004.

    Så da kunne jeg nok også fått en bra jobb, i næringslivet i Oslo, innen data og/eller ledelse.

    Siden arbeidsmarkedet, på den tiden i hvertfall, og vel kanskje ennå, skrek etter folk med den typen kompetanse.

    Så da tror jeg, at jeg ville fått en bra jobb.

    Nå, så får jeg ikke tilsendt den to-årsgraden min, fra HiO.

    For jeg trenger noen papirer, fra NHI.

    Men de, som nå heter NITH vel.

    De vil ikke sende meg disse papirene.

    Og familien min, vil heller ikke sende meg disse papirene.

    Så her er det noe fusk, som foregår.

    For heller ikke University of Sunderland, ville sende meg disse papirene.

    Og heller ikke Rimi/Ica ville sende meg noen papirer.

    Så her er det mye tullball.

    Hva dette tullet kommer av, det kan jeg bare spekulere på.

    Men vi får se om det er mulig å finne ut av det.

    Men et ganske stort spørsmålstegn, om de kontraktene, i Rimi, med tre måneders oppsigelsestid.

    Og om lønningene som leder i Rimi, som ligger langt under lønningene, i for eksempel Kiwi, hvis jeg har forstått det riktig.

    Jeg kjenner for eksempel en butikksjef i Kiwi.

    En kamerat av tremenningen min Øystein, i Lørenskog.

    Han heter Tom, og jeg har vært med han og Øystein og kamerater av Tom, å spillt fotball, på søndager, på Ellingsrud, og på Åråsen, på en treningsbane der, på søndager, i noen år, på 90-tallet.

    Jeg var ikke med hele tida da, fordi jeg skadet kneet et par ganger.

    Men jeg og Glenn Hesler, vi var med i perioder i hvertfall.

    Og en gang, da jeg gikk hjem fra jobb, på Rimi Langhus, sommeren 2004.

    Da gikk jeg av toget, på Skøyen, for jeg trodde jeg hadde noen muslimer osv. etter meg, fra ei dame som jobba på Rimi Bjørndal, som het Songül Özgyr osv.

    Jeg er ikke sikker på hvordan det egentlig var enda.

    For ingen har fortalt meg noe.

    Men men.

    Men da gikk jeg forbi butikken til Tom, Kiwi i Waldemar Thranes gt. 1, er det vel , i Oslo.

    Og da stod han utafor, og prata med en kollega, eller noe.

    Og da sa Tom til kollegaen, eller kameraten, at ‘jeg har hørt at han også er forfulgt av mafian jeg’.

    Sånn at jeg hørte det, da jeg gikk på andre sida av gata.

    Der hvor resturant Schrüder er, eller hvordan det skrives, omtrent.

    Jeg hadde jo fått ødelagt trynet.

    Så det var ikke sånn at jeg hilste på Tom f.eks., selv om jeg så at han stod der.

    Jeg bare gikk forbi, på andre sida av gata, og lot som at jeg ikke så dem.

    Men hørte dem gjorde jeg.

    Så han Tom, butikksjef på Kiwi i W. Thr. gt., på St. Hanshaugen, i Oslo.

    Han vet nok litt mer enn meg, om hva som foregår.

    Så jeg får se om jeg skal ringe han, eller noe.

    Men da er det kanskje ikke så smart å skrive det her.

    For da kan jo noen snakke med han i mellomtida.

    Men sånn er det.

    Man er vel kanskje ikke like smart hele tida.

    Noen ganger er det ikke så lett å vite, hva som er smartest å gjøre heller.

    Så noen ganger, så bare gjør jeg noe.

    Så sånn er det.

    Så får vi se hva som skjer.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog