På fredag kveld, så dro jeg, inn til Oslo, for å handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
På t-banen, (ned til sentrum), så var det, en scene.
Ei ung negerdame, hadde klikka, (virka det som).
Hu spurte alle som satt i ‘min’ vogn, om de ville bli med til vognen foran, (kunne det virke som).
(Noe sånt).
Jeg måtte riste på hue, for å få henne til å la meg være i fred.
Og hu spurte folk av begge kjønn om dette, (virka det som).
Selv om jeg hørte på walkman, så jeg fikk ikke med meg så mye.
Men hu klarte å få en ung albaner med seg, (var det vel).
Og de satt da og skravla, (var det vel), på en av de fremste vognene.
(Så det ut som, da jeg gikk av t-banen, på Majorstua).
Så dette var antagelig noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Rimelig surrealistisk var det ihvertfall.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
På veien til t-banen, så var det forresten sånn, at en roseselger, (eller hva man skal si), hadde satt fra seg noen plastspann, (i Bekkestua sentrum) :
PS 4.
På Kiwi Torshov, så hadde de bæreposer, i en haug, oppå kassadisken.
Istedet for å la de ligge, i esken sin, (som det er et rom for, under bakbåndet).
Det er muligens latskap, som gjør at kassamedarbeideren legger posene sånn.
Hvis ikke det er fordi at de står i sitte-kassene, (av en eller annen grunn).
Og at de derfor legger posene på disken, siden at de da kommer 5-10 centimeter høyere opp.
Men det som kan skje da, er at posene begynner å flyte/skli.
Sånn at de tar større plass.
Og hvis en med full handlevogn dukker opp.
Så kan varene havne, under posene.
Og muligens på grunn av dette, så begynner kassafolka da ofte, (kan det virke som), å kun bruke den ytterste pakkebåsen.
Og da skviser de kundene, (som da må forte seg), må man vel si.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
PS 6.
Kiwi hadde forresten, en neger i kassa, (som stod i stedet for å sitte), som brukte ‘jøde-hansker’, (hvis det er lov å si).
(Noe sånt).
Jeg jobba i butikk, fra 1988 til 2004.
Og jeg så aldri, at noen av mine butikk-kolleger, hadde hansker på seg, når de satt i kassa.
Så det er noe nytt, (må man vel si).
Og også det at kassamedarbeiderne står i kassa, (istedet for å sitte), er nytt, (må man vel si).
Jeg hadde kun en kollega, (Khaldoon fra Rimi Bjørndal), som stod i kassa, (istedet for å sitte).
Men der var jeg bare ‘sommervikar-butikksjef’, (dette var etter at jeg begynte å studere igjen).
Og jeg tenkte at jeg skulle ta opp det temaet, med butikksjef Irene Ottesten, (når hu kom tilbake fra ferie).
Angående hvorfor Khaldoon stod i kassa, istedet for å sitte.
Men det ble ikke til at jeg fikk tatt det opp.
Hu Irene Ottesen var litt sånn, at hu bare skulle kommandere, (etter at hu kom tilbake fra ferie)
Og hu sendte meg rundt, til Bygger’n Bjørndal osv., for å kjøpe kjettinger til garderobeskapene, (var det vel muligens, (hu kopierte vel noe jeg gjorde da jeg jobba som Rimi Bjørndal-assisterende butikksjef, (fra 1996 til 1998), noe jeg hadde fått ideen til, fra lagfører Bricen, fra førstegangstjenesten, (som mente at jeg burde ta TS på pakksekken, (det vil si å lyve om at jeg hadde rota bort pakksekken, for så å bli trukket i ‘lønn’ av Forsvaret), og låse den med en kjetting, hvis jeg skulle på interrail, noe jeg ikke fikk råd til))).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Hvis man trykker på riktig knapp, (på Rema Torshovdalen sin panteautomat), så får man pantelappen sin, (hvis ikke så sprenger det en atombombe i Kina, eller hva man skal si):
PS 8.
Butikkleder-blondina fylte 50 år uka før:
PS 9.
Dette bildet stusser jeg litt over, når jeg ser på det.
På CC Storkjøp, (hvor jeg jobba fra høsten 1988 til høsten 1989).
Så pleide vi, å kjøre en handlevogn, gjennom butikken, om kvelden, og ‘pappe’.
Og det kunne kanskje Rema Torshovdalen også gjort.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer om dette:
PS 11.
Rimi hadde også, et slag billige doruller, i åtte-pakninger.
(Som på bildet ovenfor).
Men Rimi sitt dopapir kom i plastsekker, som det var kanskje 10-15 av, på en pall.
Og pallene var av tre.
Men jeg ser ikke noen tre-materialer på bildet ovenfor.
Men det er mulig at de har noen slags ‘rare’ paller, da.
Men å ta av den blå lista og så kjøre på plass en pall.
Og så fikle med dette på nytt.
(Når man skal sette lista/hylla-fronten på plass igjen).
Det må være noe pirk/ræl, (må man vel si).
Så er det sånn, at Rema, fyller opp dopapir, og bruker et slags mellomlegg, (av papp/papir), lurer jeg.
Sånn gjør/gjorde Ringnes det med øl, (husker jeg).
De ville ha brett, (som de kalte det), stående bak halvpallene, (i brus/øl-avdelinga), på Rimi Nylænde.
Jeg fikk skjenn av Ringnes, fordi at jeg skar bort ‘russisk papp’, fra papp-brettene, i øl-avdelinga.
(På min daglige rydde-runde.
Som jeg hadde, (etter at varene var satt opp), de 3-5 siste timene.
Jeg pleide som regel å dukke opp på jobb, før klokka 12, og vakta mi begynte egentlig ikke før klokka 13).
Rundt midten av 90-tallet, (på Rimi Nylænde).
(Husker jeg).
For Ringnes-konsulent Kjell, ville ha noen hele brett, i øl-avdelinga.
For vi bestilte ikke halvpaller, av alle øl-slagene, (som Frydenlund og Lysholmer).
(For de andre øl-slagene solgte ikke like mye som Ringnes, da.
For å si det sånn).
Og når ølen kom i kasser.
(Og ble eksponert på en halvpall/kvartpall).
Så måtte man noen ganger finne et brett, ‘her og der’, (forklarte Kjell), for man måtte bruke mellomlegg, mellom hver ‘etasje’ med øl, da.
(For å si det sånn).
Men øl og dopapir, er ikke det samme.
På Rimi Nylænde så brukte vi ikke mellomlegg, når vi fylte dopapiret inn i hylla.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
I kassa, så hadde denne butikken, (Rema Torshovdalen), ei brunette.
Og hu hadde muligens også nettopp fylt 50 år.
(Noe sånt).
Det var ikke noen tenåringsjente, ihvertfall.
Selv om jeg syntes, (i et glimt), at jeg så, at hu tygde tyggis.
Så hu var muligens, en slags ungdomsskolejente, som var fanget, i noe, som nesten var, som en staut mannekropp, (må man vel si).
(For hu begynte å trippe litt rundt kassa og.
For jeg var visst den siste kunden, (sånn som jeg forstod det på butikkleder-blondina, som fløy fram og tilbake der).
Selv om det står klokkeslettet 22.53, på kvitteringa mi.
Så det var fortsatt noen minutter igjen til stengetid.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Hu staute brunetta, stod forresten i kassa, istedet for å sitte.
(Sånn som jeg husker det).
Og det var ikke noen ‘ordentlig’ plass/hylle/skål, til å legge pantelappen der.
Det var en hylle der.
(Men den lå litt lavt.
Må man vel si).
Og jeg la pantelappen der.
Men hylla var visst ikke mulig å se, for brunetta.
(Selv om hu stod i kassa).
Så hu hadde muligens dårlig syn.
(Må man vel si).
Og dårlig hørsel hadde hu visst også.
For jeg måtte gjenta det, om pantelappen.
For den gjorde hu ingen tegn til, å ville slå inn.
(Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Med ‘russisk papp’, så kan man se, i PS 8.
Den brukte papp-tallerkenen ligger oppå noe ‘russisk papp’.
Det ser rimelig grått/kjedelig/’russisk’ ut.
(Må man vel si).
Så jeg ville da, (på min daglige rydde-runde på Rimi Nylænde, rundt midten av 90-tallet).
Ta en papp-kniv, og skjære bort, den delen av papp-brettet, som det ikke stod varer på.
Da blir det ikke så grått/kjedelig.
Og det blir høyere varetrykk, (må man vel si).
Men dette var ikke Ringnes-konsulent Kjell enig i.
Og heller ikke butikksjef Elisabeth Falkenberg, (som stod ved siden av Kjell, da han sa dette), var enig i dette, (virka det som).
Men Falkenberg hadde ikke jobba der, like lenge som meg.
For høsten før hu begynte der, (høsten 1993), så var det sånn, at i Toro/suppe/saus-hylla, så var det mer papp enn varer, liksom.
Fordi at de ‘tulle-eksponerte’ eskene der, (må man vel nesten si).
Og jeg hadde jobba på OBS Triaden.
Og der var de veldig nøye, på at det ikke skulle være papp, i hyllene.
Og jeg hadde også lært å ‘pappe’, på CC Storkjøp.
Og jeg hadde også lært å rydde hyller på Rimi Munkelia, (en av nabobutikkene til Rimi Nylænde).
Og jeg hadde også lært å rydde/shine hyller, på Matland/OBS Triaden, (av Eivind Thorstad, heter han vel).
Og julaften 1993.
(Var det vel).
Så hadde butikksjef Elisabeth Falkenberg satt opp for mange folk på jobb.
Og da var jeg den eneste som fant på noe å gjøre der.
For jeg hadde lært å _shine_ hyller, (på OBS Triaden).
Så mens de andre fløy rundt, som ‘forvirra høns’.
(Må man vel si).
Så begynte jeg å shine hyllene, i bake/hermetikk-hylla, (var det vel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Nå var det ikke sånn, at jeg alltid skar bort den ‘russiske pappen’.
Hvis det var få varer igjen, på brettet.
Så kunne man ‘pappe’ bort brettet.
(Hvis det hadde vært 5-6 juice-kartonger, på det øverste brettet, i PS 8.
Så kunne man satt de oppå nabo-pallen, (eller noe sånt), midlertidig.
Og så legger man papp-brettet i handlevogna, (som man tar med til papp-pressa, når er full)).
Og etter denne skjenne-talen, fra Ringnes-Kjell.
Så sluttet jeg å skjære i brettene i øl-avdelinga.
(Det ble vel sånn, at jeg da istedet, oftere ‘pappet’ bort brettene.
For å si det sånn).
For det var ikke sånn, at jeg absolutt måtte fjerne ‘russisk papp’, heller.
Men vi prøvde å få butikken bra, da.
Og Elisabeth Falkenberg var en dreven og effektiv butikksjef, (må man vel si).
Og jeg kom så og si rett fra et år i infanteriet, (da jeg ble forfremmet til Rimi-leder våren 1994).
Hvor jeg fikk mye bedre kondis og styrke.
I løpet av førstegangstjeneste-året.
(Som en del ganger virket veldig langt.
Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Da t-banen kom fram til Haslum.
(Jeg pleier å gå av t-banen der.
For den første tida etter at jeg fikk kommunal leilighet, ifjor sommer/høst.
Så kunne jeg bare en vei hjem.
Og så har det blitt en vane, å gå av på Haslum, da.
For å si det sånn.
Men til Bekkestua sentrum, var det lett, å finne veien.
Det er muligens nærmere, å bruke Gjønnes t-banestasjon.
Men det er greit å få litt trim og.
For å si det sånn).
Så ble jeg ‘nudga’ til, å gå, en omvei.
For det stod en ung mann, og pissa, der hvor jeg pleier å gå.
Og jeg pleier å bære, på en del varer, (når jeg går hjem fra t-banen).
Så jeg pleier å la de andre som går av t-banen, gå forbi meg.
Men likevel så kom det, på fredag, en ung mann, bak meg.
Og han måtte jeg gå forbi flere ganger.
For han spilte Pokeman Go, (eller noe lignende), kunne det virke som.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.