PS.
Og mens jeg har blogget om dette, (i sanntid), for/foran gud og hvermann, (og hele verden).
(I snart tretten år).
Så har alle sveket meg.
Landsmenn, bekjente, slektninger, nettverk og pressen/media.
Ingen har stilt seg til tjeneste for meg.
Eller vært der for meg.
Ekte kamerater/venner/frender kan jeg ikke lenger si, at jeg har.
Så jeg må bare si at alle har sveket.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog