Stikkord: Kjetil Furuseth (Fra Rimi Langhus)
-
Min Bok 5 – Kapittel 155: Mer fra Rimi Bjørndal
Jeg husker også det, at fra den tiden jeg jobbet som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, under butikksjef Johan, (i 2003).
Så fikk jeg ansvaret, (av butikksjef Johan), for å gjøre om frysediskene der, etter planogram.
Jeg fikk med meg Fredrick, (var det vel), og sammen så gjorde vi om en frysedisk hver da, (hvis jeg husker det riktig).
Og etter dette, så fikk jeg liksom ansvaret, for å holde fryselageret ryddig, da.
(Det vil si at jeg skulle fylle ut mest mulig, av de varene som lå på fryselageret, ut i frysediskene.
Sånn at det ble minst mulig, som lå på lageret, og sakte gikk ut på dato, da).
Men jeg må innrømme at jeg syntes at dette var litt rart.
(At jeg skulle få denne jobben).
For jeg tok jo ikke frysebestillingene.
(Men de ble kanskje tatt automatisk, på den her tida.
Så jeg var kanskje en slags ‘frysesjef’, på Rimi Bjørndal, i deler av 2003.
Selv om jeg ikke jobba der så mye.
(Jeg jobba først to vakter i uka der.
Men fra høsten 2003, (en stund etter at jeg fikk den ledervakta, på fredagskveldene, på Rimi Langhus), så jobba jeg bare en vakt i uka, på Rimi Bjørndal.
Og dette var ved siden av at jeg studere heltid, ved ingeniørhøyskolen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da Fredrick og jeg gjorde om frysediskene, så måtte vi vel gjøre dette, samtidig med alt annet.
Men jeg hadde jo drevet en god del med å gjøre om fryse- og kjøledisker tidligere.
(Både på Rimi Bjørndal og Rimi Nylænde som assistent.
Og også på Rimi Nylænde, som butikksjef).
Så det var ikke sånn at jeg ble så veldig stressa, av den her jobben, (husker jeg).
Jeg husker at da jeg gjorde om kjølediskene, på Rimi Nylænde, (i 1994 eller 1995), og på Rimi Bjørndal, (i 1996, må det vel ha vært).
Så fantes det ikke planogram, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og heller ikke da vi fikk nye kjøle- og frysedisker, på Rimi Nylænde, i 1999, (da jeg jobbet som butikksjef der), hadde jeg planogram, da jeg liksom dreiv og bygde disken, (altså at jeg liksom fant plass til de forskjellige varene, sånn at disse ble liggende i blokker da, i først og fremst kjøledisken).
(Ihvertfall så var det ikke planogram for kjøledisken.
Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så dette ganske vanskelige butikkarbeidet.
Det gjorde Fredrick og jeg innimellom alt det andre vi pleide å gjøre, når vi jobba seinvaktene, på torsdagene, da.
Og Fredrick mestret også dette ganske bra, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Men man måtte liksom prøve å holde tunga rett i munnen, når man jobba som leder, i disse Rimi-butikkene.
Så en sånn oppgave, som å gjøre om frysedisken, etter planogram.
Den arbeidsoppgaven hadde jeg nok ikke turt å gitt til låseansvarlig Eivind, (på ledervakta hans, på fredagsettermiddagene), på Rimi Langhus, (på den tida jeg var butikksjef der, i 2001 og 2002).
Jeg er ikke sikker på om det hadde fungert, liksom.
Da hadde jeg nok heller prøv å få Anders Karlsson eller Kjetil Furuseth til å gjøre det.
En dag de hadde fri, liksom.
Eller, jeg ville kanskje prøvd å fått en av disse to, (som jo var låseansvarlige), til å drive butikken, (en vakt).
Og så ville jeg ha gjort om fryseren selv, antagelig.
Eller, Anders Karlsson klarte jo å gjøre om tørrvare-hyllene, etter planogram, (husker jeg).
Så jeg kunne kanskje fått dem til å gjøre dette arbeidet, (med å gjøre om frysediskene etter planogram), og.
Men hvis de ikke hadde ønsket å jobbe med det.
Så kunne jeg spurt de om de ville jobbe en vanlig ledervakt.
Og så kunne jeg ha gjort om fryseren selv, da.
Men sånn gjorde ikke butikksjef Johan, (på Rimi Bjørndal det), da.
Han bare la denne arbeidsoppgaven, (som er ganske stor, må man vel si), oppå alt det andre, (som vi gjorde til vanlig), liksom.
Og Fredrick, han er vel en ganske stødig kar, (må man vel si).
Og jeg selv hadde jo over ti års jobberfaring, fra Rimi.
(Pluss at jeg også hadde jobba to år, på OBS Triaden, i Lørenskog.
Og et år, på CC Storkjøp, i Drammen).
Så vi fiksa vel dette ganske greit.
Men hvordan butikksjef Johan visste at jeg klarte å gjøre om frysedisker osv., det veit jeg ikke.
For jeg snakka vel omtrent aldri noe med han, hverken på jobb eller andre steder.
For butikksjef Johan, han ville ikke at jeg skulle si noe, til han, da.
Han ville bare at han skulle prate, til meg, liksom.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Fredrick, han var jo en tøysekopp, (må man vel si).
Ihvertfall så var det sånn, at hvis jeg spurte han, om han kunne gjøre ditt og datt.
(Siden jeg jo var den lederen, som egentlig hadde seinvaktene, på torsdagene).
Så pleide Fredrick å svare ‘Roger’, da.
Og det betydde liksom at det var greit, da.
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Og en gang, så begynte jeg også å tulle litt, (husker jeg), når Fredrick sa dette ‘Roger’.
For da sa jeg bare at: ‘Heter ikke du Fredrick, da?’.
(Og lot som at jeg trodde at han mente at han het Roger, da).
Så Fredrick og jeg, vi var noen ordentlige tullebukker da, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så spurte jeg Fredrick, (som liksom var litt innpåsliten, må man vel si).
Om hvorfor han het Fredrick, med ‘c’.
Og ikke ‘Fredrik’, liksom.
For Fredrick med ‘c’, det er vel den engelske versjonen, av dette navnet.
Så jeg lurte vel på om Fredrick kanskje hadde noen engelske foreldre, (eller noe sånt), da.
Men da svarte bare Fredrick at: ‘Det vet jeg ikke’, (eller noe lignende), husker jeg.
Så det var kanskje litt rart.
(At Fredrick ikke visste hvorfor han hadde fått dette engelsk-klingende navnet, mener jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Noe av det rareste Fredrick gjorde.
(Som jeg vet om, ihvertfall).
Det var vel da han begynte å si til meg, på jobb, (en gang), at jeg ikke var noe flink, til å sjekke damer, (var det vel).
(Selv om jeg jo hadde som prinsipp, å ikke blande business og pleasure, da.
Så det var jo aktuelt for meg egentlig, å prøve å sjekke opp damer på jobb).
Og dette som Fredrick sa.
(Om at jeg ikke var noe flink til å sjekke damer).
Det syntes jeg at var så ‘far out’.
Så det ble sånn, at jeg ikke svarte noe da, (husker jeg).
Og noen dager etter dette igjen.
Så sendte Fredrick meg en engelsk e-bok, (via e-post eller irc vel), hvor det stod i detalj, om hvordan man skulle sjekke opp damer da, (husker jeg).
Men jeg hadde ikke tid til å lese dette, på den her tida.
(For jeg var jo heltidsstudent og hadde samtidig to jobber.
Nemlig som låseansvarlig på Rimi Bjørndal og som låseansvarlig på Rimi Langhus).
Og jeg tok det ikke så seriøst, da.
For jeg hadde jo for eksempel kjøpt en bok, som het ‘Kunsten å sjekke damer’, (eller noe sånt).
Det første året jeg bodde i Oslo, (da jeg bodde på Abildsø), studieåret 1989/90.
(Altså 12-13 år tidligere).
Og ikke engang den boka gadd jeg å lese fra perm til perm, liksom.
(Jeg bare leste litt i noen av kapitlene, for å prøve å få oversikten, over hva innholdet i boken gikk ut på, for å si det sånn).
For jeg hadde jo allerede sjekket opp en god del damer, før jeg kjøpte denne boken, liksom.
Men jeg var kanskje litt nede, (på den her tida), etter at forholdet mitt med Laila Johansen, (fra Skøyen), hadde endt så brått.
(Det er mulig).
Så denne e-boka fra Fredrick, (som jeg vel halvveis gjettet på at han nok hadde lastet ned fra det ‘nedlastingsprogrammet’ E-mule, som han hadde vist meg, like etter at han begynte å jobbe, på Rimi Bjørndal), den ble det ikke til at jeg leste noe i da, må jeg innrømme.
Og hvorfor Fredrick sendte meg denne e-boken, det veit jeg ikke.
For jeg hadde jo pult mange damer, (nemlig Nina Monsen, Siri Rognli Olsen, Ragnhild fra Stovner, ‘So What-dama’, ‘Bærumsdama’ samt et par-tre horer), på den her tida.
Så jeg var vel ikke noe jomfru akkurat heller, (for å si det sånn).
Så hvorfor han Fredrick dreiv og sendte meg den her e-boka, det veit jeg ikke.
Men han kjente meg vel ikke egentlig så bra.
Vi hadde jo bare jobba sammen, noen måneder, (for å si det sånn).
Men Fredrick, han var vel kanskje en slags nerd, da.
Eller kanskje han trodde det var sånn, at alle skrøyt av sine dame-erobringer, på jobb.
Men jeg liker ikke å prate om sex, med andre karer.
(Og han Fredrick, han er jo nærmere femten år yngre enn meg.
Så jeg er jo, (mer eller mindre ihvertfall), i en annen generasjon, må man vel si).
Så han Fredrick, han blanda meg kanskje med noen andre da, eller hva det kan kan vært.
Han fortalte meg jo det, at han hadde drevet mye med kunstig intelligens-programmering, på fritiden.
Og han hadde jo en ‘barnslig’ sleik, vil jeg si, som gikk rett ned, liksom.
(Uten at han hadde noe gele i håret, eller gjorde noe med håret, for å få det til å se kult ut, liksom).
Så jeg lurte litt på om han muligens var en nerd.
Han syntes jo at det var rart, (husker jeg), at jeg var kjent i Oslo sentrum.
Så da er det nok snakk om en forvirret guttunge, som nesten bare har sittet på gutterommet, (i kjelleren hos mor og far), må man vel si.
Og han Fredrick, han hadde jo vært rimelig spesiell, da han viste meg porno, på sitt digitale kamera, (ikke så langt unna Peppe’s Pizza, i Stortingsgata), før en bytur, med Rimi Bjørndal, høsten 2002.
Så en del tydet vel på at Fredrick var en slags nerd, (vil jeg si).
Men det var også ting som tydet på at han var mer som en kriminell, kanskje.
Han sa jo til meg det en gang, at mora hans hatet han, (husker jeg).
Og han sa jo også det, (på en selvsikker måte), at han hadde hatt dame, (eller damer), da han var et år, på folkehøyskole, (husker jeg).
Og han sa jo det, til Toro, (en gang), at han burde be damer, som tagg han om mynter, (til toget hjem vel), i Oslo sentrum, om å suge han, mot å få disse myntene.
(Alt dette har jeg vel skrevet om tidligere, i Min Bok 5).
Men det var ikke så lett for meg, som er cirka femten år eldre, enn Fredrick, å plassere han, i riktig boks, liksom.
Er Fredrick en nerd, eller er han kriminell, liksom.
Å plassere Fredrick i noen boks liksom, det syntes jeg at var litt vanskelig, (må jeg innrømme).
Så han Fredrick, han ser kanskje ut som en forvokst guttunge, med sin lubne fremtreden og nesten bolleklipp.
(Og han har/hadde vel også litt bollekinn).
Men han er en person med mange sider, vil jeg si.
(Selv om kanskje ikke alle disse sidene er like fullt utviklet.
Det er mulig.
For han Fredrick, han hadde drevet med ganske mye forskjellig, som 18-20-åring, i 2002-2003, vil jeg si, at det virka som.
Men jeg vet ikke om han har rukket å bli så moden, akkurat.
Siden han har drevet med så mye, på så kort tid, liksom.
Han er kanskje litt som en kyniker, mistenker jeg.
Ihvertfall så ville jeg tatt det han sa, med en liten klype salt, (må jeg innrømme).
For jeg tror muligens at han kan ha blitt litt degenerert, siden han har drevet med så mye forskjellig, på så kort tid.
Og hvordan han Fredrick er nå for tiden, det veit jeg ikke.
Dette er det ikke så lett for meg, å gjette om, for han Fredrick hadde jo drevet med mye forskjellig, allerede på den tida, som jeg jobba sammen med han, på Rimi Bjørndal.
Så jeg veit ikke om han fortsatt jobber der.
Eller om han har fortsatt på sin karriere og har drevet med enda mange fler ting nå.
(Hvem vet).
Men Fredrick er veldig intelligent og selvsikker, (på tross av sitt guttungeaktige utseende), vil jeg si.
Og nettopp dette guttungeaktige utseendet, det fører nok til at mange kanskje undervurderer han.
Så Fredrick, han kan nesten virke litt skummel, (vi jeg si).
Siden han ser litt ut som en forvokst guttunge, mens han egentlig er rå som en hardbarka sjømann, (må man vel si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, på den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet meg om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 118: Bedriftsfotball med IT-akademiet
Som jeg har skrevet litt om tidligere, i denne boken.
Så spilte jeg jo bedriftsfotball, for IT-akademiet.
I et par sesonger.
Den første sesongen som jeg spilte for dem.
(Som jeg kan huske nå, ihvertfall).
Det var vel høsten 2000, (mens jeg jobbet på Rimi Kalbakken).
Men det er mulig at jeg også spilte noen kamper våren 2000.
(Uten at jeg husker det her helt sikkert, nå).
Men jeg husker fra en av de første kampene.
(Som vel må ha vært før jeg begynte på Rimi Kalbakken.
For jeg husker at jeg var i godt humør, vel).
At jeg sa til Magne Winnem.
(Som på den her tida jobba som foreleser, på IT-akademiet.
Og som var den som spurte meg, om jeg kunne være med å spille, på det her laget, da.
For de mangla folk, i begynnelsen, da).
At jeg skulle sende han en e-post, (om noe greier).
Når Magne Winnem spurte om jeg kunne ringe han, (eller noe sånt).
Like før jeg skulle kjøre hjem, (med Sierra-en min), etter kampen, (må det vel ha vært).
Og da ble Magne Winnem litt stiv i maska, (husker jeg).
(Av en eller annen grunn).
Magne Winnem, han var jo aldri på #blablabla.
Men han ringte meg ofte på mobilen min, da.
Og ‘babla’ om alt mulig i 10-20 minutter, liksom.
Men hvorfor han var så glad i å prate på mobil.
Men samtidig skydde skriftlig kommunikasjon, som e-post og irc.
Det veit jeg ikke.
Men det er nesten sånn at jeg lurer litt nå, på om Magne Winnem hadde noe å skjule.
(Hva vet jeg).
Hm.
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den første sesongen, så fikk jeg jo med Glenn Hesler, (Øystein Andersen sin gamle kamerat), med på å spille fotball, med IT-akademiet, da.
Og våren/sommeren 2001, (like etter at jeg hadde begynt som butikksjef, på Rimi Langhus), så fikk jeg jo også Kjetil Furuset, (låseansvarlig på Rimi Langhus), med på å spille fotball, på det her laget, da.
Så jeg ble jo nesten som en slags stamme, i det her laget da, etterhvert.
(Kan man vel muligens si).
Noe som kanskje var litt rart.
For jeg hadde jo aldri hverken forelest eller studert, ved IT-akademiet.
(Selv om jeg kjente Magne Winnem, som jobba der, da).
Jeg har faktisk aldri vært på IT-akademiet engang.
(Selv om min fetter, Øystein Olsen.
Som jeg jo ansatte deltid, i kassa, på Rimi Langhus, sommeren 2001.
Siden vi hadde for få folk der, i sommerferien, da.
Visstnok hadde studert, på IT-akademiet, ifølge min søster Pia Ribsskog, ihvertfall.
Men ble aldri så kjent, med Øystein Olsen, at jeg prata noe særlig med han om de studiene, vel.
Jeg lurer på om de studiene hans var mislykkede.
Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert).
Men jeg syntes at det var viktig, å ha noe å drive med, ved siden av jobben og, da.
For å få litt avveksling, liksom.
Jeg ville gjerne ha et liv liksom, da.
Og ikke bare drive med Rimi natt og dag da, liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg spilte vel de fleste kampene, for IT-akademiet, høsten 2000, våren 2001, høsten 2001 og våren 2002.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så jeg spilte på det her laget, i et par år, da.
Og jeg var også med på noen treninger, med det her laget, på Vollsløkka, da.
(Når det gikk an å trene på gresset der, da).
Og en trening, den var faktisk i gymsalen, til en skole, som lå like bak Ingeniørhøyskolen der, (i Cort Adelers gate), hvor jeg seinere begynte å studere, da.
(Og da spilte jeg på lag, med Espen Tokerud, (som vel må ha vært foreleser, ved IT-akademiet), mener jeg å huske.
Og vi imponerte vel litt, tror jeg.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
For de spillerne på IT-akademiet, de var ikke så store, som de spillerne vi ofte møtte, når vi spilte kamper, da.
Så det var vanskelig å imponere ofte, (syntes jeg), når vi spilte bedriftsfotball-kamper, da.
For det var så mange ‘kjemper’, som vi spilte mot, da).
Så jeg følte meg litt hjemme faktisk, da jeg begynte å studere, på HiO IU, høsten 2002.
Siden jeg hadde vært og trent fotball, med IT-akademiet, i gymsalen, til den barneskolen, som var nabo, til HiO IU der, da.
(Uten at jeg vet hvordan Espen Tokerud fikk låne den gymsalen.
Men han hadde kanskje gått på den skolen, i Vika, som ‘snørris’, da.
Hva vet jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at jeg spilte ganske bra, i en kamp, mot Garden, (på Ekeberg vel).
(På den tida, som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Langhus, vel).
Men farten min, den var ikke på topp, på den her tida, (etter kneskaden osv.), husker jeg.
Jeg husker at jeg fikk en pasning, og vendte, og løp mot Garden sitt mål, da.
Og jeg vendte meg om ganske raskt, så jeg fikk liksom et forsprang, på en ganske lav gardist, med lyst, krøllete hår, vel.
Men han gardisten, han var raskere enn meg, da.
(Siden jeg hadde litt dårlig kondis, osv., på den her tida, da.
For jeg fikk vel egentlig aldri trent meg opp helt igjen, etter den kneskaden, da.
For jeg fikk ikke trent så mye, ved siden av at jeg jobba, som butikksjef, i Rimi, da.
For jeg hadde jo også en halvbror, Axel, som dro meg med på byen, ganske ofte, da.
Og David Hjort, (fra Rimi), han gjorde jo også det.
Så livet mitt var ganske hektisk, til tider, på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, da.
De samme årene som jeg jobbet, som butikksjef, da.
Og de to årene, som jeg jobbet, som assistent, på Rimi Bjørndal, (før jeg ble butikksjef).
De hadde også vært slitsomme, da.
Med mye arbeidsoppgaver og mas, da).
Så jeg måtte ta en finte og, da.
Så jeg tråkka liksom på ballen, og løp videre igjen, da.
Og da falt han gardisten av, da.
Og så sentra jeg vel til en på laget mitt, da.
(Noe sånt).
Så i den kampen, så spilte jeg litt bra, tror jeg.
(Muligens siden at de fleste gardistene ikke var så store, som de en del år eldre ‘biffene’, som vi vanligvis pleide å spille mot, da).
Siden jeg hadde både en bra vending og en bra finte, på det samme, (og ganske lange), løpet, da.
Og en største gardistene.
Han skulle liksom ‘straffe’ meg da, etter det her.
(Virka det som for meg, ihvertfall).
Så han bare gikk rett inn i meg, (og liksom dulta til meg, med brystkassa da, var det vel).
(Mens ballen var langt unna, da).
For å markere seg, vel.
Eller for å true, kanskje.
(Noe sånt).
Så da må jeg nok ha spilt ganske bra, tror jeg.
Siden en sånn litt ‘pøbel-aktig’ gardist, (må man vel kalle han), reagerte på den måten, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg husker også en annen kamp, på Ekeberg, hvor jeg spilte høyreback, vel.
(Mens Kjetil Furuseth, fra Rimi Langhus, var innbytter, vel).
Så tok jeg en finte, da jeg fikk en sentring, (fra venstreback-en vel), på høyreback-plassen der, da.
Og da, så stod jeg bare stille, da ballen kom, da.
For jeg hadde en motspiller ganske nærme, da.
Og da ble det som en finte da, (husker jeg).
For jeg var jo litt treig, (som fotballspiller), på den her tida.
Så jeg måtte nesten ta noen finter, nå og da, for å henge med, da.
Og da, så gikk ballen mellom beina mine, (langs bakken), da.
Og ballen liksom spratt i den venstre fotballstøvelen min, da.
Og så løp jeg etter ballen.
Men da skjønte ikke han på det andre laget noe, husker jeg.
For han trodde vel at jeg kom til å stoppe ballen, da.
Så han falt liksom av, da.
Og en annen gang, i den samme omgangen.
Da jeg hadde et løp, med ballen.
Så finta jeg skudd hele tida, mens jeg løp, da.
For å prøve å få bort han angriperen, da.
(Som da hadde blitt forsvarer).
Så det så nok ganske komisk ut, (for Kjetil Furuset og de andre på benken til IT-akademiet da), tror jeg.
Siden jeg tok så mange skuddfinter, (heter det vel), på det samme løpet, da.
Så han motspilleren, (på et lag som jeg ikke husker hva het nå), han tulla jeg fælt med, da.
(Må man vel si).
For han var vel ikke så utrolig bra teknisk da, (hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Men han hadde kanskje ikke spilt så mye fotball, da.
(Hvem vet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, når vi spilte et sted jeg ikke husker hva heter nå.
Så skulle vi spille mot McDonalds fs, husker jeg.
Og da, så spilte to lag, med noen cirka 15-16 år gamle jenter, vel.
(Som vel hadde fått pupper og det hele.
Og som kanskje var fra Oslo Vest, eller noe sånt, og så ganske pene ut, da).
De spilte en kamp på banen ved siden av der vi skulle spille, mot McDonalds, da.
Og da, så sa Espen Tokerud det, (husker jeg, at jeg overhørte).
(Til en annen på laget vårt, da).
At: ‘Nå var det mye rødt kjøtt, på begge baner’.
(Noe sånt).
Og uten at jeg skjønte helt poenget.
Eller, jeg skjønte jo at han kalte McDonalds for rødt kjøtt, da.
Siden hamburgere jo blir laget av oksekjøtt, (som er rødt kjøtt, i motsetning til for eksempel kylling, som er hvitt kjøtt), da.
Men de her 15-16-17 år gamle snuppene.
Hvorfor han kalte de for ‘rødt kjøtt’, det veit jeg ikke.
Men kanskje han mente at fittene deres var røde, da.
Hva vet jeg.
Noe sånt.
Og i den samme kampen, så ble Kjetil Furuset, (fra Rimi Langhus), løpt ned, (eller noe sånt), av en McDonalds-spiller, på cirka 150 kilo, (eller noe sånt da), husker jeg.
Og da ble jeg litt sinna, på han McDonalds-spilleren da, (husker jeg).
Så jeg kjefta vel litt på han, tror jeg, (hvis jeg husker det riktig).
For jeg ville ikke at låseansvarlig Kjetil Furuset skulle bli skada, da.
For jeg hadde ikke lyst til å miste fridagene mine, på Rimi Langhus, liksom.
På grunn av sykemelding, fra Kjetil Furuset, da.
Så jeg oppførte meg litt myndig, da.
Uten å tenke meg om, kanskje.
For han McDonalds-spilleren, han var jo dobbelt så stor som meg cirka, da.
(For å si det sånn).
Men jeg var jo både butikksjef og i Heimevernet.
Så jeg følte meg kanskje litt myndig, da.
Og jeg var ganske selvsikker kanskje, da.
Så jeg prøvde å kjefte litt på han McDonalds-spilleren, da.
Som jo var mye større enn meg, og sikkert begynte å lure, da.
Hvis han ikke skjønte at jeg jobba som butikksjef, da.
Siden jeg oppførte meg ganske sjefete.
Det er mulig.
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi spilte også en del kamper i Valhall, (husker jeg).
Og den hallen, den var ganske ny, på den her tida, da.
Så vi syntes jo at det var gjevt, (sånn som jeg husker det, ihvertfall), å spille i Valhall, da.
(Som forresten ikke lå så langt unna Helsfyr der, hvor jeg jo hadde studert, på NHI, cirka ti år tidligere).
Og jeg husker det, at Kjetil Furuset, (var det vel).
Han gjorde et poeng av det, at ei fin dame, som hang utafor Valhall der, da vi dukka opp der, en av de første gangene.
At den blå fotballtrøya, som hu pene brunetta, i 18-20 års-alderen vel, hadde på seg.
Det var landslagstrøya til Frankrike, da.
(Mener jeg å huske at Kjetil Furuset sa, ihvertfall).
Men hvorfor hu dama liksom stod og venta på oss, (eller hva man skal kalle det), utafor Valhall der, det veit jeg ikke.
Men det finnes kanskje en forklaring.
Det er mulig.
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Noe som frika meg ut litt.
Når det gjaldt den fotballen, med IT-akademiet.
Det var det, at han laglederen, Espen Tokerud.
Han pleide å sende oss på laget e-poster, da.
(Ihvertfall den første tida).
Og jeg husker at jeg leste en av de e-posten på den nye Grundig TV-en min, da.
For jeg hadde kobla PC-en til TV-en, da.
Og jeg hadde kanskje sett en South Park-episode, (som han Tosh pleide å sende, på irc), da.
På TV-en, da.
Også hadde jeg lagt merke til den e-posten, da.
(Eller, jeg prøvde vel å klare meg uten monitor en stund.
For å se hvordan det gikk, da.
For da slapp jeg å ha en monitor stående på stuebordet, da.
(Og jeg hadde trådløst tastatur og mus, da).
Og så brukte jeg bare TV-en som monitor da, liksom.
Men det var vel bare en kort periode, at jeg prøvde det.
Siden TV-en var litt uskarp, vel.
Og jeg begynte jo å studere IT, etterhvert.
Så da måtte jeg nesten ha en monitor, da).
Og da husker jeg, det.
At han Espen Tokerud, han pleide å skrive i e-postene.
At han forestilte seg det, at ‘Erik scorte på et hardt skudd’, (eller noe sånt).
(Noe i den duren).
Espen Tokerud, han fantaserte, om hva resultatet, i den neste kampen, ville bli, da.
Og hvem som scorte målene, da.
Og også hvordan de scorte dem, da.
Og da ble jeg litt frika ut, (husker jeg).
For da ble det sånn at jeg liksom måtte score, da.
Og jeg fikk vel kanskje ikke noen så mange målsjanser, i den neste kampen da, (mener jeg å huske, ihvertfall).
Så det her med de ‘fantasi e-postene’, til han Espen Tokerud, det ble litt dumt da, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 114: Julebordet 2001
Julebordet 2001, det var jo selvfølgelig etter 11. september.
Jeg husker at jeg var på jobb, på Rimi Langhus, på 11. september.
Og jeg overhørte at en litt sjokkert, (må man vel si), Kjetil Furuseth, (som var og handla i butikken), sa til ei kassadame, (som muligens var Ingunn Sørlie vel), at det var noe med ‘Pentagon også’.
(Noe sånt).
Så jeg skjønte at noe veldig rart hadde skjedd, da.
Og jeg gikk da ned på spiserommet og satt på radioen, (husker jeg).
Og jeg jobba vel tidligvakt den dagen, tror jeg.
Ihvertfall så husker jeg det, at på toget, på vei tilbake, til Oslo.
(For det var noe feil med bilen min, på den her tida, da.
Så den var nok på verksted, eller noe sånt, da).
Så sendte jeg noen tekstmeldinger, til Tosh aka. Thorstein Bjørnstad, (fra #blablabla), og han kunne bekrefte det, at det var noen helt ville ting, som hadde skjedd, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde jo kjøpt meg en parabolantenne, (samt blant annet en ny TV og ny forsterker), for noen av pengene, som jeg hadde fått, etter at mora mi døde.
Så jeg satt jo på CNN, da jeg kom hjem fra jobb, på 11. september.
Og jeg hadde jo også Sky News, (var det vel), og TVN, (eller noe), begynte å vise FOX News, istedet for sine egne programmer, da.
(Noe sånt).
Så jeg zappet jo mellom 3-4 engelskspråklige nyhetskanaler, da.
Og jeg hadde jo digital parabol.
Og jeg hadde kobla TV-en, (som var en Grundig 28-tommers stereo-TV, som jeg hadde kjøpt på tilbud, for 3900 og noe vel, på Elkjøp på Carl Berner), til stereoanlegget, da.
Så jeg fikk jo skikkelig med meg hva som hadde skjedd, under terroristangrepene, på 11. september, i den lille Rimi-leiligheten min da, (husker jeg).
Og jeg husker også at en av de amerikanske nyhetskanalene, (muligens CNN), kom med et rykte, som vel har forsvunnet litt, seinere.
Nemlig at noen hadde sett at noen Mossad-agenter, hadde stått på en bakketopp, litt unna World Trade Center, og filmet da flyene fløy inn i skyskraperne, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Julebordet 2001, det skulle være i LO sin festsal, (var det vel), ved Youngstorget.
Og det var på samme måte som de fleste andre årene, som jeg jobba, i Rimi.
At en ‘haug’ av butikker, hadde gått sammen, om å arrangere julebord, da.
Og hvem som hadde kommet på den ideen, å ha julebordet, i LO sin festsal.
(Hvor jeg forresten hadde vært før.
Siden NHI arrangerte eksamenene sine der, det siste året, som jeg studerte der.
Nemlig studieåret 1991/92, vel).
Det veit jeg ikke.
Men vi på Rimi Langhus, vi hadde vel fått en faks da, om det her julebordet.
Og så hadde vi bare slengt oss på det, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg husker det.
At jeg prøvde å få med min fetter Øystein Olsen, fra Son.
Til å bli med, på det her julebordet, da.
For jeg syntes jo fortsatt det, at han var en litt nerdete figur da, (for å si det sånn).
(Så jeg tenkte at det kanskje hadde vært bra for han, å få vært med, på noe julebord og sånn, da.
Noe sånt).
Og da jeg prata med Øystein Olsen, om det her julebordet, da.
Så sa Øystein Olsen noe som virka litt rart for meg, (husker jeg).
(Med en stemme og uttrykksmåte, som vel kanskje kunne minne litt om den måten, som hans storebror Ove, prata på, da.
De prata liksom med korte setninger, da.
Og ganske raskt, vel.
Noe sånt).
Og Øystein Olsen, han sa da det.
At han kunne godt være med på det her julebordet.
Men bare hvis jeg møtte han utafor Rimi Langhus, da.
Så jeg måtte jo da ta toget ut til Langhus, (i julebord-antrekk), da.
Og så møte Øystein Olsen, utafor Rimi Langhus, da.
(Hvor han hadde kjørt til, med sin fars Gelendewagen, vel).
Og så dra med han bort til assistent Sølvi Berget sitt hus, hvor Rimi Langhus-folka, hadde et slags vorspiel da, før julebordet.
Og så sitte på i en maxi-taxi, (eller noe sånt), tilbake igjen, inn til Oslo, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg husker det, at på det vorspielet, hjemme hos assistent Sølvi Berget der.
(Som vel muligens hadde jobblørdag.
Men ‘gubben’ hennes hadde vel kontrollen der, vel.
Mener jeg å huske, ihvertfall).
Så satt jeg bare i sofaen, i stua der, og så dum ut, da.
Men ei kassadame, (muligens Ingvill Storø), spurte meg vel om hvorfor hadde jeg dratt ut til Langhus, på fridagen min, da.
Og da måtte jeg vel si det, at jeg bare skulle møte Øystein Olsen, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var forresten også sånn, at Øystein Olsen, han dreiv og komponerte noe slags techno-musikk, på PC-en sin, hjemme på gutterommet sitt, (hvis det ikke var på biblioteket til onkel Runar da), i Son.
Og Øystein Olsen, han hadde tatt med seg en CD, (eller noe sånt), med den techno-musikken sin på, da.
For å la Trond Berget få høre på den musikken han hadde komponert, da.
Men da jeg også prøvde å følge etter Trond Berget og Øystein Olsen, inn på rommet, til Trond Berget, for å høre på den her ‘Øystein Olsen-musikken’, da.
Så fikk jeg ikke lov, til å bli med inn, på rommet til Trond Berget, for å høre på den her ‘Øystein Olsen-musikken’, da.
Av Øystein Olsen da, som ikke likte at jeg også ville høre på musikken hans, da.
(Som han sikkert hadde prata om, en av de gangene, som jeg kjørte han hjem fra jobben, eller noe sånt, vel).
Av en eller annen grunn.
Så det var litt spesielt da, husker jeg, at jeg syntes.
Men så kjenner jeg jo heller ikke han fetteren min, Øystein Olsen, noe særlig bra.
For jeg er en god del år eldre enn han, da.
Og jeg hadde mest med onkel Runar og dem å gjøre, på den tida, som jeg pleide å spise middag, borte hos bestemor Ågot, på Sand.
Og det var på begynnelsen av 80-tallet, da.
Og på den tida, så var Øystein Olsen bare en liten snørrunge, da.
Og knapt nok det.
Så jeg kjente Øystein Olsen sine tre eldre søsken.
(Nemlig Ove, Heidi og Susanne).
Litt bedre enn jeg kjente Øystein Olsen, da.
For å si det sånn.
(Selv om jeg heller ikke kjenner Susanne så bra, egentlig.
For hu er jo også en god del år yngre, enn meg, da.
Og hu ble konfirmert, (husker jeg), da jeg var i Geværkompaniet.
Og da var jeg 22 år.
Så Susanne er vel sju-åtte år yngre, enn meg da, (eller noe sånt).
Så Øystein er vel cirka ti år yngre, enn meg da, (eller noe sånt).
Og Heidi er cirka like gammel som min fetter Tommy.
Begge de er vel født i 1975, (mener jeg å huske).
Så Heidi er fem år yngre enn meg, da.
Og Ove, er vel cirka midt mellom meg og Heidi, (mener jeg å huske).
Så Ove er vel to-tre år yngre enn meg, tror jeg.
Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall.
Jeg husker ihvertfall det, at jeg en gang prata med bestemor Ågot, om de andre barnebarna, til bestemor Ågot, da.
Noe bestemor Ågot ville prate om, da.
Og da sa bestemor Ågot det, at min kusine Lene, (som er et halvt år yngre enn meg, vel).
Var døv, da.
Og da svarte jeg vel det, (for jeg var vel fire-fem år, på den her tida, vel).
At Ove også var døv, da.
For han prata ikke noe han heller, da.
Men da sa bestemor Ågot det, at Ove ikke var døv, da.
Han hadde bare ikke begynt å prate så mye ennå, da.
Noe sånt).
Så min fetter Øystein Olsen, han var nesten litt som en gåte for meg da, (må jeg vel nesten si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter at vi kom fram til LO-bygget, (var det vel), der.
Så husker jeg det, at jeg måtte på dass, da.
For jeg hadde vel drukket noen øl, ute i Langhus der, da.
Og inne på dassen der.
Der var min tidligere distriktsjef PØF, da.
Og han skulle hilse, og sånn, da.
(Inne på dass!).
Og han sa det, at hvis jeg trengte en jobb en gang, så måtte jeg bare si fra.
(Noe sånt.
Muligens på grunn av alle de problemene, som hadde vært, på Rimi Kalbakken, da.
Og som han PØF hadde skapt da, må man vel si.
Siden han liksom hadde programmert meg, da.
Før jeg begynte der.
Som jeg har skrevet om tidligere, i den her boken).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det neste jeg husker, fra det her julebordet.
Det var at Øystein Olsen og jeg.
Vi hadde gått fra Rimi Langhus-bordet, (inne i festsalen til LO, i andre etasjen der), da.
Og så stod vi i baren, like ved trappa opp fra første etasje der, da.
Samtidig med at min forrige butikk, Rimi Kalbakken, dukka opp der, da.
Og jeg hilste jo på alle de kjente medarbeiderne mine, fra et drøyt halvår tidligere, da.
Men Bimbo-Monika, hu sa bare: ‘Å nei, ikke prøv deg’, (eller noe sånt).
Når jeg bare nikka og sa hei, (eller noe sånt), da.
(Noe sånt).
Så hva det var som gikk av henne, det veit jeg ikke.
Men det veit hu kanskje selv.
Og da Bimbo-Cecilie dukka opp der.
Så spurte jeg henne: ‘Går det bra med deg, eller?’.
Og det var på grunn av den episoden, som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken.
Nemlig at det virka som at hu nesten ble holdt som en fange da, (av en eller annen).
Siden hu syntes at det var så gildt, å gå på McDonalds, da.
Enda hu jobba flere ganger i uka, (og vel burde ha råd til det liksom), da.
Og hu Bimbo-Cecilie, hu hadde jo også sagt det, på et personalmøte, på Rimi Kalbakken.
At hu likte at Kjetil Prestegarden og tidligere butikksjef Kenneth, satt og så på henne, (med lyset av), inne på kontoret der, da.
Siden hu var ‘blond’, da.
(Som hu sa).
Så jeg lurte litt på hva det var som foregikk rundt henne da, (for å si det sånn).
Så derfor så spurte jeg henne, (mens jeg var litt pussa da), om det gikk bra med henne.
For jeg var ikke helt overbevist om at alt stod bra til, der i gården, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter det her igjen.
Så husker jeg det.
At noen prikket meg veldig hardt, (gjentatte ganger), på skulderen, mens jeg stod ved bardisken der, (sammen med Øystein Olsen vel), for å bestille meg en ny halvliter, (eller noe sånt), da.
Og da, så var jeg litt pussa, da.
Og jeg trodde vel at det var noen fra Rimi Langhus som tulla, (eller noe sånt), kanskje.
Så jeg bare tok armen min bak ryggen, (for jeg ble så irritert), da.
(Uten å se hvem det var, som prikka meg så hardt, på skulderen, da).
Og så tok jeg tak i skulderen på vedkommende ‘prikker’, da.
(Fortsatt uten å snu meg, for å se hvem det var).
Og snudde jeg meg, da.
Og så var det Kjetil Prestegarden!
(Han som hadde vært i strupen på meg, fra dag en, som assistent, på Rimi Kalbakken.
Som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken).
Men da bare snudde jeg meg raskt tilbake igjen, mot bardisken, (husker jeg).
For jeg var så lei av Kjetil Prestegarden, da.
Så jeg orka ikke å prate noe med han.
(Hvis jeg ikke måtte det, liksom).
Og jeg syntes også at han var så uhøflig, da.
For å prikke noen så hardt, gjentatte ganger, på skulderen.
Hvor hører det hjemme, liksom.
Nei, det var dårlig folkeskikk, (som ikke hørte hjemme noen steder), mente vel jeg, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på et butikksjefmøte, på Sinsen, (var det vel).
(Ikke så lenge etter det her, da).
Så var det noen som sa det, at PØF hadde måttet slå ned Kjetil Prestegarden, (på det her julebordet da), mener jeg å huske.
Så hva det var som skjedde utover kvelden der.
Det lurer jeg litt på, da.
For da satt jeg for det meste ganske pent ved Rimi Langhus-bordet der, da.
I mellom Øystein Olsen og Sølvi Berget, vel.
Ut på den venstre sida, av bordet vårt, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter maten der, (må det vel ha vært).
Så begynte låseansvarlig Kjetil Furuseth, og en god del av de andre Rimi Langhus-folka, (som satt ved bordet der da), å synge en sånn sang, som var populær, på den her tida.
Om assistent Sølvi Berget, da.
Og da sang de sånn her, husker jeg:
‘Oh Sølvi, Sølvi.
I wanna know.
Will you be my girl’.
(Noe sånt).
Og de sang også om meg noen ganger, da.
(Så noen av de gutta var kanskje homser).
Og da sang de sånn her, da:
‘Oh Erik, Erik.
I wanna know.
Will you be my man’.
(Noe sånt).
Så de Rimi Langhus-folka, de lagde nok mest leven der, (av alle butikkene), tror jeg.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og litt seinere ut på kvelden.
Så dukka det plutselig opp tre veldig vakre og unge Rimi Oppegård-jenter, (eller noe sånn), da.
Som satt seg ned, rett ovenfor Øystein Olsen og meg, da.
(Ved Rimi Langhus-bordet der, da).
Og de julebord-jentene, de var jo kjempepene, da.
Men jeg var litt redd for at assistent Sølvi Berget, (som satt ved min høyre side, vel).
Skulle klikke, da.
Hvis jeg prata med de her julebord-damene.
Siden de var så unge, da.
Og min fetter Øystein Olsen, som satt til venstre for meg.
Han er jo cirka ti år yngre enn meg, da.
Så jeg tenkte vel det, at de her julebord-damene, var mer på hans alder, da.
Så jeg trodde nok det, at Øystein Olsen, kanskje ville begynne å prate med de, da.
Men det gjorde han ikke, da.
Og de her Rimi Oppegård-jentene, (eller hva de var).
De begynte jo å fnise da, (husker jeg).
Og ‘babla’ om Eivind (Danielsen) da, (var det vel).
(Av en eller annen grunn).
Som de tydeligvis visste hvem var, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter der her igjen.
(Etter midnatt vel.
Og like før musikken slutta, vel).
Så begynte lagerhjelp Trond Berget å bable om at han skulle skaffe meg dame, da.
(Noe sånt).
Og jeg trodde jo at det her bare var noe tull, da.
Så jeg ble med på å skøye litt, da.
Og så sa vel Trond Berget det, (tror jeg).
At jeg måtte gå bort til dansegulvet der, da.
(Noe sånt).
Og jeg ble med på den her tullinga, da.
Og gikk bort ‘borti der’, da.
Og der fant jeg plutselig en pen dame, ute på dansegulvet da, (husker jeg).
Som jeg begynte å danse med, da.
Og jeg syntes at det var noe kjent med henne.
Så jeg spurte henne om det var Ragnhild, (fra Sørlandet), da.
(Hu som søstera til hadde hatt sex med Alex Rosen.
Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Og det var det da, viste det seg.
Og hu jobba på den her tida, på Rimi Hegdehaugsveien, (fortalte hu vel).
Men da vi var ferdige med å danse.
Så ville hu ikke preike noe mer, da.
Da bare gikk hu bort til noen andre Rimi-folk der, da.
Og de liksom sperret for meg da, (må jeg vel nesten si).
Så jeg fikk ikke prata så mye med hu Ragnhild fra Sørlandet der, da.
Og om Trond Berget egentlig hadde noe med at jeg møtte Ragnhild fra Sørlandet der, å gjøre.
Det veit jeg ikke.
Men det virka litt rart det her da, (må jeg si).
For jeg trodde først at det her bare var noe tull, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg møtte også to andre tidligere ‘undersåtter’ der, (husker jeg).
Mens jeg stod i baren der, da.
Og det var Wenche Berntsen, som på den her tida, jobba som assistent, på Rimi Manglerud, vel.
(Noe sånt).
Og Jørn fra Helgeroa.
Som på den her tida jobba som låseansvarlig, (var det vel), på den store Rimi-butikken, (eller om det var en ICA-butikk), på Ullevål, (ved Ringveien der), da.
Og han Jørn fra Helgeroa, han kjente jeg først ikke igjen, husker jeg.
For han er ganske høy, da.
Og jeg hadde vel ikke akkurat ventet å treffe han der, heller.
Mens Wenche Berntsen er enklere å kjenne igjen, med sitt ganske lange, lyse hår, da.
(Og Jørn fra Helgeroa, han jobba jo ikke heltid i Rimi heller, da).
Men hu så vel litt rart på meg, når jeg ikke kjente igjen han Jørn fra Helgeroa, med en gang, tror jeg.
(Hvis jeg skjønte det riktig, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter det her julebordet, så skulle vel Øystein Olsen og jeg, ut på byen, (mener jeg å huske).
For Øystein Olsen skulle vel ligge over, på en sofa, (som jeg hadde funnet nede i kjelleren, på Rimi-bygget vel).
(Noe sånt).
Og like etter at vi hadde gått ut av LO-bygget, (på Youngstorget), der.
Så husker jeg at jeg gikk ved siden av låseansvarlig Kjetil Furuseth, da.
Og at jeg begynte å prate noe fyllepreik til han, om at han var en kjekk ung mann, som sikkert hadde god drag på damene da, (eller noe sånt).
(Jeg var drita full, så jeg bare sa noe greier, da.
Jeg hadde kanskje dansa for mye med hu Ragnhild fra Sørlandet, da.
Det er mulig).
Og mens Kjetil Furuseth og jeg, preika der.
(Og mens Øystein Olsen sikkert var like i nærheten, vel).
Så dukka tidligere butikksjef Kenneth, fra Rimi Kalbakken, opp der, da.
Han hastet forbi oss, mens han drasset på en pur ung, (og vakker), tenåringsjente da, (husker jeg).
Som han sikkert hadde ‘bortført’, (eller noe sånt), fra en eller annen Rimi, da.
(Kunne det nesten virke som, ihvertfall.
Uten at jeg kan si sikkert hva som foregikk.
For jeg hadde aldri sett hu unge dama før, (for å si det sånn).
Ikke som jeg kunne huske, ihvertfall).
Og da sa Kjetil Furuseth hei til han eks-butikksjef Kenneth, fra Rimi Kalbakken da, (husker jeg).
Så de to kara, de kjente hverandre da, (skjønte jeg).
Noe jeg ikke visste fra før, da.
(Men han butikksjef Kenneth, han har vel jobba på Rimi Kolbotn, tror jeg.
Og Kolbotn, det er ligger vel på grensa mellom Oslo og Follo, vel.
Og ikke så utrolig langt unna Langhus, da.
Så det var kanskje derfor at de to kara, (Kjetil Furuseth og eks-butikksjef Kenneth), kjente hverandre, fra før.
Det er mulig.
Hvem vet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den byturen, til Øystein Olsen og meg.
Den tok ikke helt av, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
(Av en eller annen grunn.
Kanskje fordi at vi hadde på oss dress og sånn, da.
Hvem vet).
Jeg mener å huske det, at Øystein Olsen og meg.
Vi satt inne på en hamburgerrestaurant, (eller noe sånt), i Lille Grensen der.
(Selv om jeg kan huske litt feil, siden jeg var ganske full, vel).
Og da, så sa plutselig ei ung dame der, til meg.
At: ‘Gå hjem og legg deg du’, (eller noe sånt).
Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).
For jeg hadde jo aldri sett hu unge dama før, engang.
Så hvorfor hu bare prata sånn personlig, (må man vel si), til meg, det veit jeg.
Men jeg så nok ganske trøtt og sliten ut, da.
(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Så formen, den kan nok ikke ha vært helt på topp.
Siden hu ukjente dama dreiv og babla sånn til meg, da.
Og Øystein Olsen, han lå vel muligens over, hjemme oss meg.
Hvis han ikke gjorde sånn som sin storebror Ove pleide å gjøre, noen ganger, da.
Når han og jeg var ute på byen.
(Før han flytta til Oslo, da).
At han bare tok det første toget hjem til Son, (eller noe sånt), da.
Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå, hvis jeg skal være ærlig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 113: Rimi Langhus sitt bedriftsfotball-lag
Etter at jeg hadde jobbet som butikksjef, på Rimi Langhus, i et par måneder, vel.
(Noe sånt).
Så dukka det opp en hel ‘bøling’, av Rimi Langhus-gutter, og spurte meg, mens jeg satt på kontoret, og regna lønninger, (eller noe sånt), vel.
Om vi på Rimi Langhus kunne ha vårt eget bedriftsfotball-lag, da.
Og jeg hadde jo vært med, å spille, en kamp, for et Rimi bedriftsfotball-lag, i Vollsløkka-hallen, (eller om det heter Skeid-hallen), i 1993, (var det vel), som jeg har skrevet om, i Min Bok 4.
Og jeg var jo også med Magne Winnem, og spilte bedriftsfotball, for IT Akademiet, (hvor jeg jo også hadde dratt med låseansvarlig Kjetil Furuseth, fra Rimi Langhus), som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken.
Så jeg var ikke helt avvisende, til den her ideen, da.
Hvis Rimi Langhus-gutta så gjerne ville ha et bedriftsfotball-lag, så kunne jeg vel høre om det var mulig å få til, liksom.
Men, jeg var jo overarbeidet, fra Rimi Kalbakken-tida.
Og jeg hadde jo egentlig nok å gjøre, fra før, på Rimi Langhus, (og ellers), syntes jeg.
(Jeg var jo også op på #quiz-show, (på irc), og sånn, da.
Og jeg hadde jo også min egen chattekanal, (på irc), som het #blablabla, da.
Som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken).
Så jeg sa det, at jeg kunne ringe Rimi’s hovedkontor, (på Sinsen), og høre, om vi kunne få ha et bedriftsfotball-lag, da.
Hvis en av Rimi Langhus-gutta, tok på seg det ansvaret, å drive den her fotball-klubben, (eller hva man skal kalle det), da.
Og da sa Jokke det, at han kunne ta på seg det her ansvaret, da.
Og han var vel bare søtten år gammel, på den her tida, vel.
Men, på Rimi Langhus, så jobba jo også, (blant annet), Morten Saksgård, som hadde fått lov til å bli verneombud, da han bare var femten år gammel, av trainee-butikksjef Thomas, et par år, før jeg begynte å jobbe der, da.
Så jeg syntes ikke at jeg kunne nekte Jokke å være fotball-ansvarlig.
Selv om han var under atten år, da.
Siden det jo var en tradisjon, på Rimi Langhus, (startet av trainee-butikksjef Thomas).
Å la tenåringene der få ha ansvar, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg tok en telefon, inn til Hakon sitt hovedkontor da, (på Sinsen).
Og fikk snakke med en eller annen der, (som jeg ikke husker navnet på nå), da.
Men som var Hakon sin ansvarlige, for idrett da, (må det vel ha vært).
Og jeg forklarte vel først det, at jeg hadde vært med å spille en kamp, for det bedriftsfotball-laget, som Rimi hadde, i Oslo, rundt 1993, da.
Så jeg lurte på om vi kunne få ha et sånt bedriftsfotball-lag, ute i Langhus også, da.
Og han idrettsansvarlige, han sa at det var greit, at vi starta opp et sånt fotball-lag, da.
Og vi fikk vel også noen drakter, (som jeg ikke husker helt fargen på nå), sendt i posten, fra Rimi sitt hovedkontor, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det ble også sånn, at Rimi Langhus, sponset en halvliter brus, på hver spiller, som var med, og spilte, de her kampene, da.
(Hadde jeg vel gått med på, da).
Og da var det sånn, at de som jobba, på Rimi Langhus.
De var så glade, i iste, da.
(Av merke Lipton, vel).
Så de tok med seg bare iste da, på de her kampene, som vi spilte.
(Av en eller annen grunn).
Så det skeia ut litt, da.
For de halvliterne med iste, de var mye dyrere, enn halvlitere med brus, da.
Og det var jo liksom et stress, når vi skulle dra, på de her kampene, da.
Og det var jo sånn på varetellinger, i Rimi, at de ansatte fikk ihvertfall en brus hver, da.
Men om man skulle skille mellom brus og iste, (som var en ny vare vel, på den her tida).
Det var ikke noe jeg begynte å liksom ‘arrestere’ folk for da, (for å si det sånn).
For det hadde nemlig stått i Rimi-nytt, (husker jeg), på den tida, som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Langhus.
At butikksjefene liksom ikke skulle være som politi, rundt om i butikkene, da.
Noe som jeg vel ikke hadde hørt før.
Men som jeg vel begynte å tenkte litt over, (etter at jeg hadde lest om det her i Rimi-nytt), da.
For det var vel ikke vanlig, at sånne befalinger, dukka opp, i Rimi-nytt, vel.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var vel ikke så lett, for meg, (som butikksjef), å hanskes, med den her bølingen, da.
I det maset som var, før vi skulle kjøre, til kampene, da.
Og Jokke, han befant seg, så godt som alltid, i par, med Trond Berget, (på jobben), da.
Og disse to kara, de satt som oftest nede på spiserommet, da.
Så det var ikke sånn at jeg fikk snakka noe med Jokke, om det her fotball-laget, da.
Så hvordan han gjorde ditt og datt, det veit jeg ikke.
Men det var jo også avtalen, at Jokke skulle ordne med alt det her selv, da.
(Siden jeg egentlig hadde nok å gjøre, fra før, da).
Så Jokke holdt sin del av den avtalen da, (må jeg si).
(Om at han skulle ta på seg ansvaret for det her bedriftsfotball-laget, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det ble også sånn.
At jeg ble med å spille, på mange av de her kampene, (det året jeg jobba som butikksjef der), da.
Selv om jeg var reserve en god del, (må jeg innrømme).
For mange av de som spilte på Rimi Langhus sitt bedriftsfotball-lag.
(Det vil si spillere som Kjetil Furuset, Eivind Danielsen, Anders Berle, Espen Kristiansen og David Ulriksen).
De spilte også fotball, på ‘vanlige’ fotball-lag, da.
(Espen Kristiansen spilte vel for eksempel på Follo sitt A-lag eller junior-lag, tror jeg.
Hvis jeg ikke husker helt feil, da).
Så det var mulig at de da ikke samtidig hadde lov til å spille, på et bedriftsfotball-lag, da.
Men det kunne nesten ikke jeg drive å surre med, (syntes jeg).
For jeg hadde egentlig nok med å drive butikken, da.
Og de reglene, for bedriftsfotball-lag, de har jeg egentlig aldri lært, da.
Selv om jeg må innrømme det, at jeg overhørte noe av det som Kjetil Furuseth og andre på laget, prata om, når det gjaldt den her fotballen, da.
Og utifra det, så virka det sånn for meg, at de som spilte på Follo osv., ikke samtidig hadde ‘lov’ til å spille, på Rimi Langhus, da.
Men vi hadde jo så få folk, på Rimi Langhus.
Så det er mulig at de hadde lov likevel, da.
Det er mulig.
Og dette her var jo bare bedriftsfotball, (tenkte vel jeg).
(Hvis jeg skal være ærlig).
Så jeg tok ikke det her så alvorlig, da.
For det her var jo ikke fotball-VM liksom da, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var jo Jokke som var ansvarlig, for det her fotball-laget, så.
Så det var egentlig ikke min jobb, å blande meg opp i, hvordan han dreiv det her fotball-laget.
(Må jeg vel si).
På samme måte som at det ikke var min jobb, å blande meg opp i, hvordan verneombud Morten Saksgård, gjorde jobben sin, (som verneombud), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når det gjelder fotballkampene, så husker jeg at jeg kjørte Sierra-en min, til den første av de, vel.
Og det var i Ski, (eller noe sånt), vel.
Jeg lurer på om det var kampen, mot Follo Taxi.
Jeg spilte forsvar en del, (når jeg ikke var reserve da), i kampen mot Follo Taxi, (husker jeg).
Og jeg husker at jeg var høyre-back.
Og på vår venstre side, så kom en taxisjåfør dundrende, (aleine), da.
Som må ha sluppet forbi en Rimi Langhus-forsvarer, da
Og jeg stilte meg da bak keeperen, (som var David Ulriksen muligens), da.
For å liksom prøve å stoppe skuddet, som jeg forsto at nok ville komme, da.
Og skuddet, det var hardt, så keeperen nådde ikke fram, til ballen, da.
Men jeg rakk såvidt å få opp beinet mitt, sånn at ballen gikk i tverrliggeren, da.
Og så heada jeg ballen over tverrliggeren, når ballen falt ned igjen, da.
(I tilfelle noen drosjesjåfører kom stormende, bak ryggen min, da).
Så jeg redda et mål ihvertfall da, som spiller, på Rimi Langhus.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, så skulle vi spille, ute i Greverud, (eller ihvertfall et sted, som ligger ved en togstasjon, cirka midt mellom Oslo og Ski), da.
Og da, så hadde jeg vaska joggebuksa mi, nede i vaskekjelleren, i Rimi-bygget der da, (husker jeg).
For jeg spilte jo kamper for IT-akademiet også, på den her tida.
Så jeg måtte nok vaske fotballtøyet mitt ganske ofte, da.
Og da jeg skulle dra, for å spille fotball, på Greverud der, (eller hvor det var igjen).
Så så jeg at noen hadde tatt ut den grå joggebuksa mi, av tørketrommelen, (eller noe sånt), da.
Og lagt den oppå en vaskemaskin, (eller noe sånt), i vaskekjelleren, da.
Og jeg måtte vel ta toget, til det her stedet, (mener jeg å huske).
For det var ofte noe feil med bilen min, (på den her tida også), da.
Og da jeg tok på meg, den her joggebuksa, da.
Så merka jeg det, at det ikke var min joggebukse, da.
For noen hadde lurt meg, (må jeg vel si), nede i vaskekjelleren der, da.
Så den joggabuksa, den var alt for trang, da.
Så jeg kunne nesten ikke bevege meg, ute på banen der, da.
Så jeg ble byttet ut, etter bare noen få minutter, da.
Og jeg satt så det meste av kampen der, og chatta med hu Christina Brynteson, (som var ei ‘håndball-venninne’ av Anders Karlsson og Ingvill Storø), som jeg hadde ansatt, som deltidsmedarbeider i kassa, like etter at jeg hadde begynt, som butikksjef, på Rimi Langhus der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også en bortekamp, mot Ås Landbrukshøyskole.
De hadde så fint gress der, så man kunne nesten merke det, at vi spilte mot Landbrukshøyskolen, (husker jeg).
Og der, så løp jeg over cirka halve banen, (mot slutten av kampen), og redda en målsjanse, (husker jeg).
Og Espen Karlsson, (han som kanskje kunne minne litt om Eric Cartman, i South Park), han scorte et mål da, (husker jeg).
Noe som var litt overraskende, vel.
For han spilte vel ikke akkurat på A-laget til Follo, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og dette laget, de hadde visst dratt ned på en fotballturnering, på Sørlandet, ikke så lenge etter at jeg slutta, som butikksjef, på Rimi Langhus.
(For jeg begynte å studere, på en Bachelor IT-grad, ved HiO IU, høsten 2002).
Og da vant de visst hele turneringen, da.
(Eller om de kom på andre plass).
Husker jeg, at jeg fikk høre, en god stund etter det her, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Til og fra den kampen, mot Landbrukshøyskolen, i Ås.
(Må det vel ha vært).
Så satt jeg vel på med Eivind Danielsen, (mener jeg å huske).
(Hvis ikke det var til en annen kamp, da).
Og han kjørte som et svin, (husker jeg).
Og det overrasket meg, husker jeg.
For han hadde vel ikke hatt lappen så lenge, (tror jeg).
(Siden han bare var 18-19 år, på den her tida, vel).
Men han kjørte skikkelig rått, da.
Men han hadde kanskje en bil, som hadde bra forstilling, (eller noe sånt).
Det er mulig.
Og etter denne kampen, (må det vel ha vært).
Så slapp Eivind Danielsen, (var det vel), meg av, ved togstasjonen, i Ski der, da.
Og da syntes jeg faktisk at jeg så hu Aziza, (heltidsmedarbeider i kassa), fra Rimi Kalbakken, der.
På Ski togstasjon.
Men det er mulig at jeg så syner, da.
Hvem vet.
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Jeg lurer fortsatt litt på hvor det blir av æresdoktor-graden min, fra IT Akademiet, så jeg sendte en e-post om det
Gmail – Så at dere nå heter Ecademy.no, så prøver å sende på nytt/Fwd: Spørsmål om (æres)-grad
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Så at dere nå heter Ecademy.no, så prøver å sende på nytt/Fwd: Spørsmål om (æres)-grad
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Mon, Aug 1, 2011 at 10:25 AM
To:
nettstudier@ecademy.no
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: 2011/8/1
Subject: Spørsmål om (æres)-grad
To: post@it-akademiet.noHei,
jeg har studert informasjonsbehandling, ved NHI, i to år, (1989/90 og 1991/92), og IT, ved HiO IU, fra 2002 til 2004, og Computing, ved University of Sunderland, Faculty of Applied Sciences, skoleåret 2004/05.Jeg sender med vitnemål og karakterutskrifter, fra de tre akademiene.Jeg har også laget en nettbutikk, www.godtebutikken.net , fra scratch, så det kan kanskje telle som noe prosjektoppgave, eller noe.Grunnen til at jeg etterlyser (æresdoktor)-grad, er at jeg har spilt mange kamper, for IT Akademiet, i bedriftsfotball.Jeg ble dratt med dit av Magne Winnem og kaptein/lagleder, var Espen Tokerud.Jeg fikk også Glenn Hesler, (kamerat), og Kjetil Furuset, (kollega fra Rimi Langhus), til å bli med å spille for IT Akademiet, for deres foreleser, (min skolekamerat, fra russeåret, på Gjerdes VGS., i Drammen), Magne Winnem, sa at laget til IT Akademiet, hadde mangelvare, på folk.Dette var vel fram til 2002 vel, som jeg spilte for IT akademiet.Og jeg vil tippe på at jeg begynte i år 2000.Så jeg var jo så og si bærebjelken i det laget, siden jeg fikk med meg selv, og to kamerater/bekjente, til å spille der.Så jeg etterlyser litt en æresdoktorgrad, eller lignende, fra IT Akademiet, (som takk for hjelpen osv. Jeg fikset vel også en gang en straffe, for IT Akademiet, i Vollshallen, eller hva den hallen heter, selv om den ble brent, og ble også skadet på trening, med IT Akademiet, på Vollsløkka, våren 2002 vel, og ble også takla utenfor spillets gang, av Garden, en gang, siden jeg spilte ut en gardist etter omtrent alle fotballkunstens regler vel, enda jeg hadde dårlig fart og litt dårlig styrke, etter en kneskade. Men men. Og jeg spilte også en del i Vallhall, selv om jeg ikke trivdes så bra på det kunstgresset, og også mot McDonalds, da Espen Tokerud sa det var rødt kjøtt, på begge baner, for noen tenåringsjenter spilte på banen ved siden av. Men men. Mine kolleger på Rimi Langhus, ville også ha meg til å starte fotballlag der, som butikksjef, og en meldte seg som ansvarlig, så jeg fikk startet det, og spilte også en del kamper for det laget, så det ble kanskje litt mange kamper, og jeg var kanskje ikke på høyden alltid, men det var som noe, hva heter det, avkobling, for meg, så jeg tok det ikke så viktig som om det var VM liksom, selv om noen av de andre kanskje gjorde det, før en kamp i Vallhall så var det en trener vi hadde fått, som var værre enn Drillo, jeg bare lov å sparke til han rett foran meg, og en gang, så spilte jeg tverrsover, pga. kjedsomhet kanskje, så de andre ble kanskje litt arge da. Men men).Jeg har også en fetter, Øystein Olsen, (fra Son, som jeg ansatte deltid på Rimi Langhus, i 2001 vel), som vel har studert hos dere, (såvidt jeg har forstått, ihvertfall).Håper dette er i orden, og på forhånd takk for eventuell hjelp!Mvh.
Erik Ribsskog
3 attachments hio iu.jpg
331Knhi.jpg
243K
university of sunderland.pdf
58K
PS.
Her er vedleggene:
-
Da jeg var butikksjef, på Rimi Langhus, så starta jeg opp et bedriftsfotballag. Men det ble bare tull, siden de andre spilte på vanlige lag som Follo
http://www.facebook.com/group.php?gid=5368852887
PS.
Men jeg veit ikke hvem han Borris er.
Det må ha vært han David Ulriksen kanskje, som var fra Narvik vel.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
-
Det her er han Kjetil Furuseth, som var låseansvarlig under meg, på Rimi Langhus. Jeg fikk han også med på å spille bedriftsfotball, for IT Akademiet
http://www.indre.no/lokale_nyheter/article5377798.ece
PS.
Kjetil var også aktiv i lokalmiljet, på Langhus/Vevelstad, som leder i KRIK, Kristelig noe, (en slags kristelig ungdomsklubb vel).
Han ville også at jeg skulle flytte ut til Langhus, men det syntes jeg ikke var aktuelt, siden det kun er en halvtime med toget, fra Oslo.
Han kjente også butikksjef Kenneth, husker jeg, som var butikksjef før meg, på Rimi Kalbakken, i år 2000, husker jeg, (for jeg husker de prata sammen, etter julebordet, på Youngstorget, jula 2001 vel).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Han har også jobba som butikksjef i Rimi, i Pilestredet, i Oslo, mener jeg å ha sett på hans Facebook-side tidligere, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Men men, bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Grunnen til at jeg spurte Kjetil Furuseth, på jobben, på Rimi Langhus, i år 2001, må det vel ha vært, om han ville bli med å spille fotball, for IT Akademiet.
Det var fordi at min tidligere kamerat, Magne Winnem, sa til meg, at de hadde for få folk der, til å utgjøre et lag, på IT Akademiet.
Så jeg fikk mine kamerater/bekjente/kolleger, Glenn Hesler og Kjetil Furuseth, til å bli med å spille bedriftsfotball, for Magne Winnem sitt fotballlag, IT Akademiet, (hvor han jobba, men Espen Tokerud var en slags kombinert lagleder og kaptein vel).
Vi spilte med blå drakter, for IT Akademiet.
Og da Kjetil skulle være med på den første kampen, som var i en hall på Vollsløkka vel.
Så hadde han ikke tatt med seg en blå trøye, (som jeg vel hadde sagt fra om).
Så da lot jeg han låne den Gant tennisskjorta, (et merke halvbroren min Axel Thomassen var så glad i, (så jegkjøpte vanligvis heller Marlboro tennisskjorter, hvis jeg skulle kjøpe noen dyre sånne tennisskjorter, (jeg fikk en Marlboro-bag av Magne Winnem en gang, før jeg skulle operere kneet, på Aker sykehus, i 1996), og jeg hadde fått et gavekort til jul, til VIC vel, på Oslo City, av søstera mi Pia, tror jeg), som jeg har skrevet om på bloggen tidligere.
Som min søster Pia, lånte av meg, på Geilo, i bryllupet til Jan og Hege Snoghøj, sommeren år 2000.
Fordi Pia hadde visst glemt å ta med seg nok klær, litt sjuskete som jeg jo har skrevet om på bloggen tidligere, at hu nok er.
Det var den tennisskjorta, som Tom Bråthen, fra Berger vel, dreiv og tafsa på, mens han råflørta med søstera mi, i bryllupet på Geilo der, på fredagen.
Mens faren min bare satt sånn nedstemt og så på.
Og ikke sa noe kritikk.
Om at Keiko var en hval.
Så sa søstera mi, Pia Ribsskog, ‘spekkhogger’.
Så sa Tom Bråthen ‘sprekkhogger?’.
Mens han tafsa på den blå skjorta mi da, som Kjetil Furuseth vel kanskje fikk(?), som var på søstera mi da.
Jeg brukte aldri den skjorta etter den episoden, og den var vel nesten helt ubrukt.
Men jeg hadde vaska den før jeg lånte den til han Kjetil Furuseth da.
Som sa at den skjorta minte om sånne drakter som dem brukte i italiensk fotball.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Det her er han Espen Tokerud, som sa at ‘det er mye rødt kjøtt på begge baner’, når vi skulle spille bedriftsfotballkamp, for IT akademiet
http://www.espentokerud.com/CV.aspx
PS.
Det var når vi skulle spille kamp mot McDonalds, og det var kamp, for jenter, i tenårene, på den andre banen.
Et eller annet sted i Oslo.
At Tokerud sa det her, til en på laget vårt, sånn at jeg overhørte det.
For han sa det ganske høyt.
Tokerud er en bekjent av Magne Winnem, for Winnem jobba også på IT-akademiet.
Jeg ble med å spille, for Winnem spurte meg om jeg kunne, siden IT-akademiet mangla folk.
Og jeg fikk også Glenn Hesler til å bli med, og Kjetil Furuset, fra Rimi Langhus, (hvor jeg jobba som butikksjef).
Siden IT-akademiet mangla folk da.
Så det var nesten halvveis mitt fotball-lag, på det værste.
Enda Rimi Langhus også hadde et fotball-lag, som spilte ute i Follo.
(Men det var ikke jeg ansvarlig for da).
Men men.
Jeg lurer på om han Tokerud fikk ordna det sånn, at jeg fikk skada kneet, i en treningskamp.
For de var så drilla, i minste detalj, så de kunne ha klart det.
På en kamp vi spilte i Valhall, så ble vi så detaljstyrt, at vi fikk bare lov å sentre til han foran oss på banen, (og ikke på skrått fremover, sidelengs eller tilbake).
(Og da var det bare fire utespillere).
Det var en egen coach, som var tatt med dit, vel av Tokerud da, for å coache oss i dette.
Mange var som hypnotisert, av han coachen, men jeg var kanskje litt laid-back.
Så jeg sentra faktisk på skrått fremover, en gang, siden han var dekka, han som spilte foran meg.
Men jeg tok fotballen som avkobling jeg da, og tok det ikke så kjempenøye liksom.
Det var avkobling fra jobb, for meg.
Det var jo ikke VM, eller noe, mener jeg.
Det skulle liksom være morsomt, å spille bedriftsfotball, mente jeg.
Men men.
Og han er jo hyper-intelligent, virker det som, han Espen Tokerud.
Samtidig som han har gått på Oslo Katedralskole, og studert noe med religion.
Så han er nok også kanskje litt sånn fanatiker.
Og litt underverdenen kanskje, siden ‘rødt kjøtt’ vel betyr norsk kjøtt da, på underverden-språket?
Eller mente han det enda mer vulgært?
(Uten at jeg skal si det sikkert).
Han har jobba mye på ungdomsskoler osv., så jeg, så det var kanskje derfor han hadde kontrollen, da han kalte de unge jentene, som spilte ved siden av oss, for ‘rødt kjøtt’.
Hvem vet.
Er han i Johanitterordenen tror, som min fars stedatter sin halvbror Bjørn Humblen.
Hvem vet.
Han har også interesse for japansk litteratur, så det er vel kanskje noe taoisme eller noe slikt inne i bildet og.
Noe jing og jang-greier kanskje.
Er det noe link mellom Johanitterordenen og taoismen/jing og jang?
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
