johncons

Stikkord: Kjetil Holshagen

  • Og enda mer fra Facebook


    Erik Ribsskog
    Du lurer på hva denne ‘mystiske’ bygningen mellom Jegersborggate 14 og Jegersborggate 16 egentlig er for noe rart. (Jeg har bodd i Jegersborggate 16, og jeg veit ikke det).

    Du lurer på hva denne 'mystiske' bygningen mellom Jegersborggate 14 og Jegersborggate 16 egentlig er for noe rart. (Jeg har bodd i Jegersborggate 16, og jeg veit ikke det).

    Liker · · Ikke følg innlegget lenger · Del · lørdag kl. 12:20

    • 9 personer liker dette.

    • 3 av 55

    Vis tidligere kommentarer

    • Erik Ribsskog Marianne Rosvold:

    Kom forresten på det.

    At en gang, som min kamerat, (vi bodde da begge på Bergeråsen), Kjetil Holshagen og meg, var i Drammen, så skulle vi sitte på med mora hans hjem, (var det vel).
    …Vis mer

    for 14 timer siden · Redigert · Liker · 1

    • Marianne Rosvold Var nok ingen skylledamer på Bryggeriene for 50 år siden heller. Var vaskemaskiner og gjennomlysing av flasker da også. Men ikke med laser da. Aas Bryggeri eksisterer jo enda. Er vel Norges eldste Bryggeri tror jeg.

    for 12 timer siden · Liker

  • Erik Ribsskog Joda, stemmer det.

    Jeg var så glad i et flaskeøl, som het Aass Fatøl, (husker jeg), da jeg var russ, osv.

    Og det stod vel på ølflaskene at Aass var Norges eldste bryggeri, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Da jeg jobba som butikksjef, i Rimi-kjeden, i Oslo, fra 1998 til 2002, så hadde vi en gang et butikkleder-møte, på Ringnes bryggeri sin pub, på Øvre Grunerløkka, (i Sannergata, like ved der trikken opp til Torshov går), og der fikk vi drikke to-tre øl gratis da, (husker jeg).

    (Jeg vet ikke om det het Frydenlund bryggeri der i gamle dager.

    Eller hva det kan ha vært).

    Også rart at Aass bryggeri har et flaskeøl, som heter ‘Aass Fatøl’, (må man vel si).

    Men det ølet smakte godt, (husker jeg at jeg syntes).

    Kanskje det er mora til Kjetil Holshagen, (som var med meg på besøk til Larvik, da vi skulle på dansketur, med Petter Wessel. Han var også innom han Morten med rødt hår, som bor oppafor sykehuset, sett fra Jegersborggate, og vi så på filmen Gjøkeredet, på video der, vel, Frode Kølner, Kjetil Holshagen, Morten og meg. Hvis ikke det var min tremenning Øystein Andersen, som var med dit, en seinere gang), som har laget oppskriften, på det ølet.

    Hvem vet.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    https://www.facebook.com/groups/410957598950304/

  • Enda mer fra Facebook


    Erik Ribsskog
    Du lurer på hva denne ‘mystiske’ bygningen mellom Jegersborggate 14 og Jegersborggate 16 egentlig er for noe rart. (Jeg har bodd i Jegersborggate 16, og jeg veit ikke det).

    Du lurer på hva denne 'mystiske' bygningen mellom Jegersborggate 14 og Jegersborggate 16 egentlig er for noe rart. (Jeg har bodd i Jegersborggate 16, og jeg veit ikke det).

    Liker · · Ikke følg innlegget lenger · Del · lørdag kl. 12:20

    • 9 personer liker dette.

    • 3 av 53

    Vis tidligere kommentarer

    • Marianne Rosvold Ja,stemmer det at alt det du nevner lå på den eiendommen som tidligere var noe av Larviks Bryggereir.

    søndag kl. 23:12 · Liker

    • Erik Ribsskog Ok,

    ja, det var jo en plass mellom Thorfinns og lekebutikken Noldi der.

    Også var det sportsbutikk, og apotek vel og urmaker osv., ned mot Prinsegata, (blir det vel).
    …Vis mer

    søndag kl. 23:24 · Liker

  • Erik Ribsskog Marianne Rosvold:

    Kom forresten på det.

    At en gang, som min kamerat, (vi bodde da begge på Bergeråsen), Kjetil Holshagen og meg, var i Drammen, så skulle vi sitte på med mora hans hjem, (var det vel).

    Og hu jobba på Aass bryggeri, da.

    Og da ble det til, at Kjetil Holshagen visste meg, en sånn laser-sak, som de har i våre dager, (dette var vel på midten av 80-tallet), til å lyse, gjennom flaskene, (tror jeg at det må ha vært).

    For å sjekke om det var noe som ikke skulle være, i flaskene, da.

    Så på 80-tallet så hadde visst hu skylldama blitt erstattet, av en sånn laserstråle-sak, da.

    Som Kjetil Holshagen turte å rappe, fra et slags lager vel, på Aass bryggeri der, da.

    Men han jobba med å stable flasker der, (eller noe sånt), om sommeren.

    Så han var ganske kjent der, (siden mora også jobba der), da.

    Så det var nok flaks for hu skylledama, at hu ikke var født, 50 år seinere, (eller noe sånt).

    Men hu var vel kanskje pensjonert, når den her laser-teknologien tok over, da.

    (For hu var vel ganske gammel, da den fabrikken deres, ble revet).

    Hvem vet.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    https://www.facebook.com/groups/410957598950304/

  • Og enda mer fra Facebook


    Du lurer på hva denne 'mystiske' bygningen mellom Jegersborggate 14 og Jegersborggate 16 egentlig er for noe rart. (Jeg har bodd i Jegersborggate 16, og jeg veit ikke det).
    • 7 personer liker dette.
    • Marianne Rosvold NeiErik Ribsskog. Min familie eide Larviks Bryggerier. Men det ble nedlagt før du ble født tenker jeg.
    • Erik Ribsskog Ok, jeg sjekka på Wikipedia nå, og det bryggeriet som produserte Farris, (og som ble solgt til Nora/Ringnes), det het Vestfold Bryggeri.

      Beklager sammenblandingen!

      Jeg var ikke klar over at det hadde vært enda et stort bryggeri i Larvik.

      Det var artig.

      Mvh.

      Erik Ribsskog

      PS.

      Her er mer om dette:

      http://no.wikipedia.org/wiki/Farris_(mineralvann)

      PS 2.

      Da jeg bodde på Bergeråsen, på 80-tallet, så hadde jeg forresten en kamerat, som het Kjetil Holshagen, og mora hans, hu jobba, på Aass Bryggeri, i Drammen.

      Og hu jobba på et laboratorium, vel.

      Og oppfant Sun Shake-saft, (eller noe sånt), tror jeg.

      (Noe sånt).

      Og en gang, (mens vi gikk på ungdomsskolen vel), så dro Kjetil Holshagen og jeg, med Petter Wessel, til Danmark.

      Og da fikk vi ligge over, hos Frode Kølner, i Trygves gate, (husker jeg).

      (I 'ekstra-rommet' til Frode Kølner, i andre etasje der).

      Og Frode Kølner dro oss med på Hansemann, for å kjøpe pizza, husker jeg.

      Og de hadde veldig god salsa-saus, (som jeg ikke hadde smakt før vel), husker jeg at Frode Kølner gjorde et poeng av.

      no.wikipedia.org

      Farris er navnet på Norges eldste kommersielt produserte mineralvann, først tapp…Vis mer


    https://www.facebook.com/groups/410957598950304/

  • Min Bok 5 – Kapittel 206: Og enda mer fra desember 2003

    Etter at jeg slutta, på Rimi Bjørndal.

    Så var jeg for det meste hjemme, (på St. Hanshaugen), og tenkte på, hva jeg skulle gjøre.

    Jeg bestemte meg, for at jeg skulle flytte til utlandet.

    (Siden jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).

    Jeg bestemte meg også for det, at jeg skulle dra til fastlegen min, siden trynet mitt hadde blitt ødelagt da, (må jeg vel si).

    Og jeg bestemte meg også for å dra til politiet.

    For å prate med disse, om det jeg hadde overhørt, da.

    Problemet var at da jeg fikk meg pass, før London-turen, et snaut halvår før det her.

    (Altså sommeren 2003).

    Så hadde de politi-folka, på Grønland politistasjon, vært så ‘cowboy-aktige’.

    Så å dra til politiet, når huden i trynet mitt, så så stram og tynn ut.

    Det syntes jeg at ble som noe flaut, da.

    Og jeg tenkte at det var vel ikke noe vits, å prate med sånne ‘cowboy-aktige’ folk. heller.

    Og noen år før det her.

    Da jeg var på Grønland politistasjon, etter et ran, på Rimi Lambertseter, (på den tiden jeg jobbet som butikksjef der),  i 1999, vel.

    Så hadde jo han politi-etterforskeren tulla, og hatt tommelen sin oppå bildet, av en forbryter, i ‘bilde-boksen’, til politiet.

    Så han politimannen juksa da, (må man vel si).

    Så jeg stolte ikke helt på Oslo-politiet, (må jeg innrømme).

    Jeg så på de som umodne cowboyer og ‘juksere’ da, (må man vel si).

    Så jeg bestemte meg etterhvert for å vente med å kontakte politiet i Norge.

    Til jeg fikk flyttet, til utlandet.

    Og så ville jeg prøve å kontakte den avdelingen, i politiet, som liksom var ekspertene, på mafia osv., på telefon, etter at jeg hadde kommet meg til utlandet, da.

    Siden jeg ikke stolte så mye, på disse vanlige ‘cowboyene’, i Oslo-politiet, da.

    Jeg mistenkte at det norske politiet ikke var helt ‘på høyden’, (for å si det sånn).

    Så derfor, så syntes jeg at det virka smartere, å flytte til utlandet, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og min HiO IU-studiekamerat Dag Anders Rougseth, (som kalte seg selv ‘Dagga’), han hadde jo sagt til meg det.

    (Tidligere dette studieåret, må det vel ha vært).

    At Oslo-politifolk flest, var fra Toten.

    (Og liksom latterliggjort Oslo-politiet, da).

    Så min tillit, til Oslo-politiet, den var ikke akkurat på topp, på den her tiden, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde jo jobbet som butikksjef, fra 1998 til 2002.

    Og jeg hadde jo også hatt en kneskade, siden midten av 90-tallet, (og kneet ble aldri som før igjen, etter denne skaden, må jeg vel si).

    Så jeg hadde ikke vært på alle øvelsene, i Heimevernet.

    Og jeg var også i en ‘rar’ HV-avdeling, som het ‘støtteområdet’.

    Som var en avdeling, som var for hele Oslo, da.

    Så jeg huska ikke navna, på noen av de jeg var i HV sammen med.

    Så jeg fant det ikke naturlig, å kontakte HV, om det at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    Og jeg huska fra de rep-øvelsene jeg var på, at det fantes mange sånne ‘umodne cowboyer’, i HV og.

    Så det ble ikke til at jeg kontakta HV, om det her da, (husker jeg).

    (Selv om jeg var i HV).

    For jeg tenkte vel på dette som en sivil sak, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde jo en AG-3 hjemme, (siden jeg var i Heimevernet).

    Så jeg var vant til å føle meg ganske trygg, (når jeg var hjemme ihvertfall), da.

    Selv om det var sånn.

    At en del måneder før jeg overhørte det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    Så hadde Heimevernet beordret, at HV-soldatene, skulle sende inn tennstempelet og tennstempel-fjæra, i posten, til Heimevernet.

    Siden noen politikere hadde bestemt dette, da.

    (Noe sånt).

    Og da ble jo den AG3-en ubrukelig, til selvforsvar.

    (I tilfelle jeg ble angrepet, av noe mafia da, mener jeg).

    Men jeg leste i en nettavis.

    (Var det vel).

    At noen Heimeverns-soldater fra Bergen.

    (Var det vel).

    Hadde bestilt seg nytt tennstempel og ny tennstempel-fjær, fra en nettbutikk, (for våpendeler), i USA.

    Og at dette ikke var ulovlig, da.

    (Og disse to delene, de kostet bare noen få dollar, da).

    Så etterhvert, så tenkte jeg det, at jeg også burde gjøre dette.

    For jeg hadde jo overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    Så jeg tenkte at det nok var best, å ha en AG-3, som fungerte, da.

    ‘I tilfelle rottefelle’, (som de sier).

    Så noen måneder etter at jeg slutta, på Rimi Bjørndal, (var det vel).

    Så fikk jeg nytt tennstempel og ny tennstempel-fjær, i posten, fra USA, da.

    Og så hadde jeg plutselig en fungerende AG3 igjen, da.

    Og jeg hadde også 200 skudd, til AG3-en, som jeg hadde fått av Heimevernet, sammen med våpenet.

    Og disse 200 skuddene, de skulle bare brukes, i tilfelle krig da, (var det vel).

    Så jeg åpnet ikke denne ‘krigs-pakken’, (med skudd), da.

    Men jeg la vel en pappkniv, (fra Rimi), oppå den skudd-pakken.

    Sånn at jeg kunne åpne den pakken raskt, hvis jeg trengte å forsvare meg selv, da.

    (Hvis det kom noen mafia-folk, på døra mi, (eller noe sånt), mener jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men jeg tenkte også sånn.

    At hva hvis jeg liksom ble ‘tatt’, (av noe ‘mafian’ da), mens jeg gikk på gata, (for eksempel).

    (For jeg hadde lest i avisene, om noen rare episoder, som hadde hendt, på den her tida, i Oslo.

    Om en kar som noen hadde hengt, fra en bro.

    Og som hang der hele natta.

    Men som seinere ikke ville fortelle, (til politiet), hva som hadde hendt, da.

    Og det var vel også flere andre rare episoder, som man kunne lese om, i avisene, på den her tiden).

    Men jeg huska det, at Glenn Hesler, han hadde en stun-gun.

    For han hadde jobba, med å tømme spilleautomater, for firmaet til min tremenning Øystein Andersen.

    (Nemlig Arcade Action.

    Som det står om, i denne linken, hos Purehelp.no:

    http://www.purehelp.no/company/details/arcadeactionoeysteinandersen/965351825).

    Og den stun gun-en, (som ikke kunne skyte, men som bare var et nærkamp-våpen, da).

    Den hadde Glenn Hesler vist meg, noen år før det her, (må det vel ha vært).

    (Og jeg hadde også fått lov til å teste, den stun gun-en selv, (husker jeg).

    (På rommet til Glenn Hesler, i Norbyveien, på Skjetten).

    Man bare trykket på en knapp, (eller om man dyttet på en bryter).

    Og så dukket det plutselig opp en slags sterk lysstråle, mellom to slags metalldeler, ytterst på det våpenet.

    (Som kunne se ut som en stor, elektrisk lighter, (eller noe sånt), kanskje).

    Så dette våpenet, det var kanskje egentlig en sterk kondensator da, (hvis jeg skulle gjette).

    Kjetil Holshagen, (min kamerat fra Bergeråsen som hadde elektronikk, som hobby).

    Han hadde jo forklart meg det, (en gang mens jeg gikk på Svelvik ungdomsskole), at kondensatorer, (som blir brukt til blitsen i fotografiapparater, osv.), de kunne brukes til å for eksempel gi folk støt, da.

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok

    Eller, når jeg tenker mer på det.

    Så er det sånn, at en kondensator, den må liksom lades opp igjen, før den kan gi, et nytt støt, da.

    (Tenk på blitsen i et (80 talls) kamera).

    Mens dette våpenet til Glenn Hesler.

    Det ga nye støt, hele tiden, da.

    Så det ut som, ihvertfall).

    En gang jeg var på besøk, hos Glenn Hesler, på grunn av noe data-greier, (av noe slag), må det vel ha vært.

    Og jeg ble litt sjokkert, da jeg så det, at Glenn Hesler hadde en stun-gun da, (husker jeg).

    For det var vel et ulovlig våpen, (i Norge), hvis jeg ikke tar helt feil.

    Men Glenn Hesler han fortalte meg det, da.

    At den stun gun-en, den trengte han, når han tømte spilleautomater.

    Siden at det fantes noen fæle bander, bestående av vietnamesere, som rana spilleautomater, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg forklarte vel en del, av det som hadde hendt, til Glenn Hesler, på irc, (må det vel ha vært), da.

    (På #blablabla, må det vel antagelig ha vært).

    Og jeg spurte Glenn Hesler, om jeg kunne få låne stun gun-en hans, (i denne vanskelige tiden for meg), da.

    (Siden det nevnte spilleautomat-firmaet, (til Øystein Andersen og Glenn Hesler), hadde blitt nedlagt, i mellomtida, da.

    Og Glenn Hesler istedet hadde begynt å jobbe heltid, for sin onkels blikkenslagerfirma.

    Noe sånt).

    Men Glenn Hesler, han sa det, at den stun gun-en, den hadde han lånt bort, til en eller annen dame, (som ble plaga av eksen sin, eller noe sånt), da.

    Så den kunne jeg ikke få låne, da.

    (Og Glenn Hesler tilbydde seg heller ikke, å prøve å få tak i en annen stun gun til meg, for eksempel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at David Hjort, han ringte meg, etter at jeg hadde slutta, på Rimi Bjørndal.

    Og da fortalte jeg David Hjort det, at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt av ‘mafian’.

    (Og vel også at jeg hadde fått ødelagt trynet).

    Og at jeg hadde tenkt til det, å flytte til utlandet, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Kjetil Holshagen, (fra Min Bok), har visst begynt som IT-konsulent, (etter å ha gått på ‘mekken’)

    kjetil holshagen it konsulent

    http://www.purehelp.no/company/details/it-konsulentkjetilholshagen/987269197

  • Min Bok 5 – Kapittel 91: Mer fra Rimi Kalbakken

    Det var også sånn, på Rimi Kalbakken.

    Etter at jeg hadde jobba der en stund, vel.

    At assistent Claus, fra Matland og OBS Triaden.

    (Han som Mille-tegner og tidligere OBS-Triaden-medarbeider Knut Hauge, hadde sagt om, at ofte bestilte for lite melk).

    Han kom vandrende forbi fruktavdelingen, (mens Kjetil Prestegarden, (var det vel), og jeg, stod og jobba der da), med sin lille datter, som knapt hadde lært å gå, vel.

    Mens butikken så rimelig bomba ut, da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så da ble jeg litt flau, husker jeg.

    Men han Claus, han sa ikke hei, (eller noe), da.

    Så jeg vet ikke om han kjente meg igjen, da.

    Men han bodde vel kanskje på Kalbakken, (eller noe sånt), da.

    Det er mulig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, på Rimi Kalbakken.

    At den første dagen, (eller noe sånt), som butikken var åpen, i 2001, vel.

    Så dukka det opp en Securitas-vakt, eller to.

    Og en butikkleder, vel.

    Fra nabobutikken, (og hovedkonkurrenten), Meny Kalbakken, da.

    Og de lurte på om vi hadde sett en butikktyv, som de hadde hatt problemer med, (eller noe sånt), da.

    (Mens assistent Monika, assistent Kjetil Prestegarden og meg, (var det vel), stod i frukta der, (like etter inngangen), da.

    Og han lederen fra Meny, han spurte vel også låseansvarlig Bjørnar, (som jobba i tørrvare-avdelingen vel, litt lenger inn i butikken), om hvordan det gikk, på Rimi Kalbakken, da.

    Og låseansvarlig Bjørnar, han svarte vel det, at det gikk bra, da.

    (Noe sånt).

    Men hva det her egentlig var om.

    Var det noe slags spionasje, eller?

    Jeg selv, jeg har ihvertfall aldri vært innom Meny Kalbakken, (som lå ved siden av Rimi Kalbakken der), da.

    (Selv om jeg innrømmer at jeg har glant ganske bra, inn vinduene der, noen ganger, da.

    Når jeg har gått forbi den butikken, da.

    Når jeg har gått ut fra lagerutgangen, på Rimi Kalbakken der, (må det vel ha vært), da.

    På vei til T-banen da, antagelig.

    Mens bilen min har vært på verksted, (eller noe sånt), da).

    Så det var kanskje litt rart, at en slags patrulje, bestående av Meny-medarbeidere og vektere, skulle dukke opp, på den her måten, inne på Rimi Kalbakken, da.

    En av de første åpningsdagene, i år 2001, da.

    (Mener jeg ganske klart å huske, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og sånn som jeg tenker nå.

    Så var dette et johanitterorden-angrep, (eller noe sånt), på meg.

    For logoen til Meny, den er jo rød ytterst og hvit innerst, akkurat som logoen, til johanitterordenen, da.

    Og de har kanskje hørt, fra Kjetil Holshagen, (eller noen andre), på Bergeråsen.

    At jeg stjal, i butikker, under oppveksten, da.

    Også angriper de meg, ved å liksom bable noe om butikktyv først, til mine kolleger, da.

    Også trodde de nok det, at Bjørnar var meg, da.

    Også ropte de om noe annet, til Bjørnar, da.

    (Noe sånt).

    Og det samme skjedde jo med meg, en gang, i den første vannsengbutikken, til faren min og Haldis og, i Drammen.

    At en gang jeg hadde vært inne på Grans, (som vel også er noe sånn ‘kristen-russ’-greier, muligens).

    Så gikk jeg inn i vannsengbutikken, da.

    Og da kom butikksjefen på Grans, etter meg.

    Og sa til faren min, at en narkoman hadde stjålet en kasse øl, på Grans, da.

    (Noe sånt).

    Så dette er kanskje en underfundig sverte-metode, som ‘kristen-russ’ bruker, da.

    (Mistenker jeg ihvertfall, da).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, på den tida, som jeg jobba, på Rimi Kalbakken.

    At dronning Elisabeth, av Storbritannia, var på besøk, i Norge.

    Og i den anledning, så skulle de ti største Rimi-butikkene, i Oslo.

    (Var det vel).

    De skulle ha en tørrvare-kampanje, hvor de eksponerte varer, som var typisk britiske, da.

    Og som fantes i Rimi sitt sortiment, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og i anledning, av dronning Elisabeth sitt Norgesbesøk, da.

    Så ble jeg, (som var butikksjef på Rimi Kalbakken, som vel var en av Oslos ti største Rimi-butikker).

    Jeg ble kalt inn, til et møte, på Rimi sitt hovedkontor, på Sinsen, da.

    Og der, så husker jeg at noen andre butikksjefer, satt og prata dritt om meg.

    De sa: ‘Tror han at dette er så viktig, siden han har en tennisskjorte på seg’.

    (Noe sånt).

    For jeg hadde vel begynt å bruke den svarte tennisskjorta mi igjen, da.

    For å variere litt, da.

    Men ikke den blå, som søstera mi lånte, på bryllupet til Jan Snoghøj og Hege fra Rødgata da, i Geilo.

    Noen måneder før det her, da.

    For det ble som noe litt ekkelt ved det, (husker jeg, at jeg syntes).

    Å bruke den blå Gant tennisskjorta, som min søster Pia, hadde brukt, på fredagen, på det Geilo-bryllupet, da.

    Mens hu hadde armene til Tom Bråten, fra Berger, over hele tennisskjorta, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og utafor det her møterommet, så satt PØF da, husker jeg.

    (Av en eller annen grunn).

    Og han sa at det her dronning Elisabeth-greiene, bare var noe tull, da.

    (Husker jeg).

    ‘For noe tull’, sa PØF, ganske høyt da, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og på Rimi Kalbakken, så hadde ikke Kjetil Prestegarden, (som vanligvis ordna med tørrvare-aktivitetene), noe lyst, til å sette opp den dronning Elisabeth-aktiviteten, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Assistent Kjetil Prestegarden, han ville at jeg skulle sette opp den aktiviteten, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så det ble sånn, da.

    Så jeg fant noen typisk britiske varer, i sortimentet, da.

    Som Weetabix, Twinings te og Bassetts Allsorts lakriskonfekt, da.

    Og så bestilte jeg vel noen esker, av disse varene, fra Hakon, da.

    Og så satt jeg opp en aktivitet, da.

    Med prisplakater, som var festet ordentlig, med teip, da.

    Til forskjell fra assistent Kjetil Prestegarden, sine prisplakater, da.

    For når han satt opp prisplakater, på tørrvare-kampanjene sine.

    Så brukte han bare en bitte-liten bit, med teip, da.

    Og den pris-plakaten, den ville da, (så godt som alltid, ihvertfall), falle ned, en dag eller to senere.

    Sånn at gulvet i butikken, ble seende uryddig ut, og sånn at kundene ville spørre om prisene, og på den måten hefte de ansatte, da.

    Og kampanjene, de solgte også mindre, hvis de ikke var merket ordentlig, med prisplakater da, lærte jeg, som leder, i Rimi.

    Så assistent Kjetil Prestegarden, han strøyk vel egentlig på det, å sette opp tørrvare-kampanjer generelt, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og hvilken butikk, som dronning Elisabeth valgte å inspisere.

    Av disse ti Rimi-butikkene.

    Det veit jeg ikke.

    Men jeg tror ikke at det var Rimi Kalbakken, ihvertfall.

    (Ihvertfall ikke som jeg fikk med meg, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Nå var det jo sånn, at min mor, hu het jo Karen Margrethe Elisabeth Ribsskog.

    Og grunnen til at hu het både Margrethe og Elisabeth, som mellomnavn.

    Det var vel fordi, at hu var så fin, (siden hu var etter kongelige osv, da).

    At hu måtte kalles opp etter både dronningen av Danmark og dronningen av England, da.

    (Sånn at ikke disse skulle bli sure på henne, da).

    Hvis jeg skjønte det riktig.

    Det som mora mi ‘babla’ om, en gang, på 70-tallet, da vi bodde i Jegersborggate, i Larvik, da.

    Men om dette var grunnen til at dronning Elisabeth, skulle inspisere, en Rimi-butikk, (var det vel), når hu var på besøk, i Norge.

    Nemlig at hennes slektning, (meg), hadde blitt butikksjef, på en av de største Rimi-butikkene, i Oslo.

    Det veit jeg ikke.

    Men det er det vel kanskje noen andre som vet.

    (Det er mulig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.