https://www.myheritage.no/photo-world/148099591?album_id=album-148099591-2900002
PS.
Kjetil ‘Simplex’ Holshagen var mye oppe hos meg, i Leirfaret 4B, (hvor jeg bodde aleine, fra jeg var ti år), rundt midten, av 80-tallet.
Han flytta til Bergeråsen, (med foreldrene sine), fra Konnerud, (i Drammen), på begynnelsen av 80-tallet.
Og de flytta videre, til Dunihagan vel, (i Sande), rundt 1986, (var det vel).
(Noe sånt).
Vår felles kamerat Tom Ivar Myrberg, anbefalte meg, å bli kamerat, med Kjetil Holshagen, (av en eller annen grunn), like før Myrberg-familien flytta, til Drammen.
Kjetil Holshagen var med ‘meg’, på et par Danmarks-turer, med Petter Wessel, (en gang hadde vi med min mor og Pia), på midten av 80-tallet, og en Sverige-tur, (til Gøteborg), sommeren 1991.
Og jeg ble en gang invitert, av Kjetils mor Inger Holshagen, til å bli med dem, til hytta deres, på Hurumlandet.
(En hytte, som lå, noen kilometer nærmere Drammen, enn Bergstø, som jeg eier/har eid, en del av).
Dette var rundt midten av 80-tallet.
Og jeg vet ikke om Inger Holshagen visste, at min fars slekt, egentlig var, fra Hurum.
Hm.
Men jeg kom vel ikke så langt, at jeg fikk forklart om det.
For Kjetil Holshagen likte ikke, at jeg var med.
(Sånn som jeg husker det).
Men jeg syntes, at det var litt morsomt, (å bli med), siden at jeg jo hadde slekt, på Hurumlandet, (nemlig i Støaveien), og var litt kjent, på denne halvøya, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Kjetil Holshagen sin mor Inger Holshagen jobba, på Aass bryggeri, (i Drammen).
Hu jobba, på et laboratorium der, (var det vel).
Og Kjetil Holshagen kunne fortelle, at hvis man la en tann, oppi et glass cola, så ville tanna etse bort, iløpet av, noen få dager.
(Noe sånt).
Og akkurat det, hadde jeg vel hørt før, (på Roksvoll), hvis jeg ikke tar helt feil.
(Hvor jeg pleide å gå, hver dag, etter skolen, for å jobbe i slektsfabrikk og spise middag).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Tom Ivar Myrberg hadde jo anbefalt meg, å bli kamerat, med Kjetil Holshagen.
(Av en eller annen grunn).
Så jeg dro på besøk, til Kjetil Holshagen.
Og jeg dro også med Kjetil Holshagen, hjem til meg.
Og da leika vi, med et kjemisett, som jeg fikk, til jul, den første jula, som jeg bodde, på Berger, (jula 1979 vel).
(Et kjemisett, som min far kjøpte, (da jeg var med), på varemagasinet Lyche, (eller om det var Glassmagasinet), i Drammen).
Og da hadde jeg en halvliter cola der.
Men den begynte jeg ikke å drikke på, før Kjetil Holshagen skulle hjem.
Og av en eller annen grunn, så ble jeg med han ned til Havnehagen.
Og han sa plutselig, (mens vi fortsatt var i Leirfaret): ‘Se her’.
Og så dukka han ned, og så stanga han huet sitt, i bunnen, av cola-flaska mi.
Så jeg stod plutselig der, med de ytterste delene, av fortenna mine, i hånda.
Så gikk jeg ned til min far og Haldis Humblen.
Og viste dem tann-delene.
Og så ble det til, at faren min kjørte meg, til min onkel Runar sin tannlege-geskjeft i Ås, dagen etter.
Og Runar lagde fortenna mine, litt kortere, enn de hadde vært.
(Hvis jeg ikke husker helt feil).
Og min far og Runar vitsa om, at de kunne ha formet, en bil, ytterst på den ene fortanna.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Grunnen til at jeg fant fram kjemisettet mitt igjen, i 1984, (var det vel).
Det var, at jeg tippa, at Kjetil Holshagen, ville være interessert, i kjemisett, da.
For han var selv interessert, i elektronikk.
(Og dreiv og skrudde fra hverandre, alt mulig, (av elektriske artikler, som det vel heter), da).
Og jeg tenkte, at kjemisett, det var kanskje noe, som liksom var noe lignende, av elektronikk.
(Noe sånt).
Og Kjetil Holshagen sa vel at det ikke var med vilje, at han ødela tenna mine.
Så det var ikke sånn, at vi ble uvenner, av den grunn, (for å si det sånn).
Og det ble til, at vi ‘leika’, med det jeg hadde, av elektroniske leker, som togbaner, (jeg hadde en lego-togbane fra 80-tallet og en Märklin-togbane, som jeg hadde fått, (mens jeg bodde hos min mor på Østre Halsen), av onkel Martin, rundt midten av 70-tallet, og som jeg fortsatt hadde transformatoren til, var det vel).
Og jeg hadde også to fjernstyrte biler, som min far hadde kjøpt med til meg, på to USA-turer, (tidligere på 80-tallet).
Og ihvertfall den ene av disse bilene, virka fremdeles da, (i 1984).
Og jeg hadde også en batterilader, (som jeg hadde kjøpt, på postordre), til de fjernstyrte bilene.
Og en slags vippebryter vel, som jeg hadde fått, en gang jeg var med onkel Håkon, innom en ‘elekronikk-gubbe’, i Nesbygda.
Og jeg hadde også en lommelykt, (som kunne lyse både gult, grønt og rødt vel), i den ‘leke-skuffen’.
(Mener jeg vagt å huske).
Og det ble til, at jeg kobla lyspærer, på lego-lokomotivet, (og rundt togbanen), og det kjørte rundt, på togbanen, i mørket, da.
(Noe som var litt morsomt, å se på da).
Og jeg lagde også, et slags hopp, på denne togbanen, (husker jeg).
(Og Lego-lokomotivet klarte greit, å hoppe litt, husker jeg).
Og da brukte jeg vel, en eller annen _lyspære-holder_, som jeg vel hadde fått, (eller lånt), av Kjetil Holshagen, da.
(Noe sånt).
For det å fortsette med kjemi-hobby-en, var nok ikke så aktuelt.
For svovel, (var det vel), fulgte ikke med kjemisettet.
(Det var byttet ut, (i Norge), vel.
Noe sånt).
Så det var liksom, ikke så morsomt.
Så det var ikke sånn, at vi kjøpte, masse kjemikalier, osv.
Men det var heller sånn, at jeg heller begynte, å drive med elektronikk, istedet.
Men det er egentlig feil, å si ‘istedet’.
For kjemisettet var noe, som jeg egentlig, var ferdig med.
Og som jeg bare fant fram, for å liksom prøve, å finne på noe, som jeg trodde, at Kjetil Holshagen ville syntes, at var artig, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Og Kjetil Holshagen og jeg, dro også seinere, ‘hele tida’, til Fritjof Arngren sine butikker, i Drammen og Oslo.
Og jeg kjøpte meg etterhvert loddebolt, (og lodde-tinn), og fikk elektronikk som hobby, da.
Og alle disse nevnte lekene, (samt loddebolt osv. etterhvert), lå i en treskuff, (med hjul), som lå under senga, på det første soverommet mitt, i Leirfaret, (for jeg tok over min fars soverom der, rundt 1982-83, (kan det vel ha vært), siden at min far aldri brukte, det soverommet).
(Andre ting jeg dreiv med, på Berger/80-tallet, var: Skoleavis/Vitseposten, fotball/Berger IL, bordtennis/Sofus, programmering/dataklubben, jobbing for slektsfirma, jordbærplukking, sjakk og monopol mm. borte på Roksvoll, sjakk/spill på VIC-20/Sharp/C128/TV-spill, luftgevær/luftpistol, rydding/vasking/plenklipping/beising/matinnkjøp/blomsterplanting i/for Leirfaret 4B (og Roksvoll), osv., osv).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det var også sånn, at rundt 1985, så fikk vi, en såkalt Hobbex-katalog, i posten, på Roksvold/Sand.
Og det var sånn, at de hadde luftpistoler, i denne katalogen.
(Og jeg var vant til, å kjøpe ting, fra postordre-kataloger).
Og da ble det til, at jeg kjøpte, en sånn luftpistol.
(For Rune Bingen i klassen min, hadde akkurat lik luftpistol.
Noe Kjetil Holshagen visste om).
Og en gang, jeg besøkte min mor, i Larvik, (på den her tida).
Så fikk jeg henne, til å bli med meg, i en sportsbutikk, (ved supermarkedet Thorfinns/Rimi).
Og så kjøpte jeg luftgevær-kuler, da.
(Og Ulf Havmo og jeg, kjøpte også dette, i en sportsbutikk, i Svelvik).
Og en gang, jeg satt, i sofaen ‘min’, i Leirfaret 4B.
Så fløy plutselig Kjetil Holshagen på meg.
(Som lyn fra klar himmel liksom, løp han plutselig, veldig raskt mot meg, med kraftfulle klyv, (fra der han stod, (i stua ‘mi’), noen få meter unna meg), da.
Og han var ikke, noen myk tjukkas.
Men han var ganske tettbygget/kraftig.
Og med spisse/harde kanter, liksom.
Så han var mer, som en grovbygget neanderthal, liksom.
(Enn som en myk tjukkas).
For å si det sånn.
Og han kom løpende, i en rasende fart da, (må jeg si).
Så kollisjonen, (eller hva han prøvde på), ville ha blitt, ganske voldsom/brutal da, (vil jeg si).
(Spesielt for meg, som satt.
Og derfor hadde hue mitt, i cirka samme høyde, som Kjetil Holshagen sine ‘neanderthal-knokler’, da.
For å si det sånn).
Så det var ikke, så mye annet, jeg kunne ha rukket å gjort, (vil jeg si), enn å skyte han, (i låret), i selvforsvar, da.
(For å si det sånn).
For dette var nok, et slags uforståelig, uprovosert og ulogisk anfall, (av enten galskap eller raseri), som Kjetil Holshagen fikk, (av en eller annen grunn), kunne det virke som.
Noe sånt).
Og jeg satt tilfeldigvis, og holdt, i luftpistolen, (siden at jeg kjeda meg, muligens).
Og det hadde ikke skjedd før, at Kjetil Holshagen.
(Som var et år yngre enn meg, men som fikk pubertets-bart osv., før meg, sånn som jeg husker det).
Fløy på meg.
Så jeg måtte da faktisk, skyte han, i låret, (i selvforsvar), med denne svake luftpistolen, (som var nesten like svak, som en ertepistol), da.
Og kula gikk ikke gjennom olabuksa, til Kjetil Holshagen.
(Sånn som jeg husker det).
Men det gjorde antagelig, ganske vondt.
For Kjetil Holshagen begynte, (midt i angrepet sitt), å hoppe rundt, i stua ‘mi’, på et bein.
(Mens han okka seg, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det var også sånn, at Kjetil Holshagen sin lillesøster, bare ble 5-6 år gammel, vel.
Hu døde, mens de fortsatt bodde, på Konnerud.
(Jeg lurer på, om det var sånn, at hu drukna.
Hm).
Og man kan kanskje lure på, om Kjetil Holshagen, hadde en finger med, i spillet.
Og at han også, da han bodde, på Konnerud, pleide å få, sånne spesielle anfall.
(Som da han slo ut deler av fortenna mine.
Og som da jeg måtte skyte han, i låret, med en luftpistol.
For å få han, til å slutte, å angripe meg).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Det var også sånn, at Kjetil Holshagen, var nesten besatt, av ninja-filmer, (husker jeg).
(Vi pleide å se på ninja-filmer, (som han ville leie), en del ganger, oppe hos meg.
Siden at jeg hadde video, og bodde aleine, osv.).
Og jeg husker spesielt, en scene, fra en av ninja-filmene.
Og det var, at en ninja/samurai, klarte å rive ut hjertet, på sin motstander, med bare hånda.
Så det kan være, at dette angrepet, til Kjetil Holshagen, på meg, (som jeg avverget, ved å skyte, med min svake luftpistol), kan ha vært, et slags ‘ninja-aktig-angrep’, da.
(Noe sånt).
Med noe slags lurt ‘ninja-triks’, for å prøve å drepe meg, (eller noe i den duren).
(Hvem vet).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det var også sånn, at Kjetil Holshagen, var en klovn, også den første gangen, som jeg så han.
Jeg var, på den tida, i en slags ‘nabolags-gjeng’, med min søster Pia, stesøster Christell, Myrberg-brødrene og Gry Stenberg.
(Noe jeg har skrevet om, i Min Bok).
Og søstrene mine, (var det vel), begynte å rope til meg, at de liksom, hadde funnet, en gutt, som ikke kunne sykle.
(Noe sånt).
Og de hadde Kjetil Holshagen der og en sykkel.
(Noe sånt).
Og jeg ba gutten prøve å sykle.
Og han klarte ikke å sykle.
Han bare trilla nedover Havnehagen, (i et ganske slakt stykke), med beina sine, rett ut, fra sykkelen.
(Sånn som jeg husker det).
Men hvorfor de ropte til meg, om denne fremmede gutten, (Kjetil Holshagen), det veit jeg ikke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Det var også sånn, at jeg ble kjent med Øystein Andersen, (som liksom er min tremenning), gjennom Kjetil Holshagen.
Carl Fredrik Fallan dro meg med, på å plukke jordbær, hos familien Sand, (på Sand), sommeren 1985, (var det vel).
Og sommeren 1986, (var det vel), så fikk min far meg, til å passe på, min fetter Ove, (fra Follo), mens han plukka jordbær, (i den samme åkeren).
(Faren min hadde muligens prata, med jordbærbonden Sand, da.
Noe sånt).
Og også Kjetil Holshagen var i åkeren, (noe han ikke var, året før, sånn som jeg husker det).
Og han var i åkeren, i lag, med en ‘pakkis’, som plutselig reiste seg opp, og kasta jordbær, på folk.
Og han ‘pakkisen’ visste seg, å være, min tremenning Øystein Andersen, (som er adoptert, fra Korea).
For Kjetil Holshagen, dro ‘plutselig’ med, denne ‘pakkisen’, hjem til meg.
(Noen uker/måneder seinere).
Og da var faren min tilfeldigvis innom.
Om min far forklarte meg da, at det var hans ‘Lørenskog-kusine’ Reidun, (og hennes ektemann Kai), som hadde adoptert, denne ‘pakkisen’, fra Korea, da.
(Noe sånt).
Og Reidun og Kai, hadde arvet landsted, på Berger/Sand, (hvor de var fra), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Selv om mora jobba, på Aass bryggeri, så var det ikke sånn, at de ‘alltid’, hadde masse brus hjemme, (sånn som jeg husker det).
Men de hadde ‘alltid’, en Aass-saft, som het Sun Shake vel, (mener jeg å huske).
Og Kjetil Holshagen sin storebror Bjørn Arild, sa en gang til meg, at det var så godt, å drikke Sun Shake, blandet med varmt vann, fra springen.
Men det kan ha vært, noe ‘kødd’, (tenker jeg nå).
For det er visst mye bakterier/ulumskheter, i varmtvannet, som kommer, fra springen.
Så det bør man visst ikke drikke osv., da.
Man burde heller koke kaldt vann, (hvis man skal drikke varmt vann), hadde jeg vel lest/hørt, et eller annet sted, allerede før Bjørn Arild Holshagen, fortalte meg, dette ‘sludderet’.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Bjørn Arild Holshagen inviterte meg forresten, til å bli med han og Kjetil, på en datamesse, på Info-Rama-senteret, (i/ved Sandvika), en gang, (rundt midten av 80-tallet), husker jeg.
Og han gadd også, å kjøre meg, inn til Oslo, en gang, som jeg skulle kjøpe meg, nytt stereoanlegg, (en gang, i 1987 eller 1988 vel), husker jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Kjetil og Bjørn Arild Holshagen, prakka også på meg, en C128, (som var ‘bøff’), og hjemmebrent, (husker jeg), rundt midten av 80-tallet.
Og de kjørte meg, til ungdomsdiskoteket, i Svelvik.
Samtidig med, at de prakka på meg hjemmebrent.
Muligens for at jeg skulle komme opp i stry, med dørvakta, (eller om det var lensmannen), som stod i døra, til ungdomsdiskoteket.
(Mens de bare satt, i bilen, (til Bjørn Arild Holshagen), cirka hundre meter unna, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Mer om Bjørn Arild Holshagen:
https://www.myheritage.no/photo-world/148099591?album_id=album-148099591-2900002
PS 15.
På den nevnte hytteturen, som Inger Holshagen inviterte meg på, til Hurumlandet.
Så mobba/erta jeg Kjetil Holshagen litt.
For han skulle liksom være, en sånn ‘tech-guy’.
Men det var sånn, at TV-en, på rommet hans, (på hytta).
Kun var stilt inn, på NRK.
Så jeg måtte vise Kjetil Holshagen, hvordan man også kunne få inn, de to svenske TV-kanalene, (som var vanlige, på den tida), på denne TV-en.
(For jeg var litt vant til, å stille, på en sånn gammeldags TV, fra da jeg bodde, hos mora mi, på 70-tallet.
Var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Noen måneder etter dette, (var det vel).
Så dukket Kjetil Holshagen opp hos meg, i Leirfaret.
Og anbefalte meg, om å søke, på stipend.
(Dette var sommeren før niende klasse, vel.
Noe sånt).
Og jeg fikk nok penger i stipend, til å kjøpe meg, en TV, til å ha, på rommet mitt.
(Sånn at jeg kunne ha datamaskinen min, på rommet.
Var det vel).
Og Kjetil Holshagen og jeg, dro på Spaceworld, (på Risto-senteret, i Drammen).
Hvor de hadde, en hel vegg, med sånne gammeldagse TV-er, (uten fjernkontroll), av merket Mitsubishi.
Og så kjøpte jeg en sånn TV, da.
(Og prutet den ned, fra 3.990,- til 3.900,-.
Og så spanderte jeg hamburger, på Kjetil Holshagen, på Snappy’s, for ‘prute-pengene’).
Det var litt uinspirert, å kjøpe, en sånn gammeldags TV, (må man vel si).
(For min far hadde kjøpt, en mer moderne Grundig-TV, (med fjernkontroll), noen år tidligere).
Men jeg hadde jo fått disse stipend-pengene lett.
(For å si det sånn).
Og Kjetil Holshagen, hadde vel anbefalt meg, å kjøpe TV, på Spaceworld.
(Og han hang liksom over meg, (mens jeg handlet), da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Etter dette, så bar Kjetil Holshagen og jeg, Mitsubishi-TV-en, til Aass bryggeri.
For Inger Holshagen, (Kjetil Holshagen sin mor), hadde lovt oss, å kjøre TV-en hjem, (til Bergeråsen), var det vel.
Og Kjetil Holshagen og jeg, klarte såvidt, å bære denne TV-en, (som var ganske tung), til Aass bryggeri, (som lå, noen hundre meter, fra Risto-senteret).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Og mens vi venta på, at Inger Holshagen, skulle bli ferdig, på jobb.
Så gikk Kjetil Holshagen og jeg rundt, (inne på et lager), på Aass bryggeri der.
Og Kjetil Holshagen fant, en slags ‘laser-sensor’, som ble brukt, for å sjekke, om brus/øl-flaskene, var ordentlig rengjort, (eller noe lignende), som han rappa, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Mer om Inger Holshagen:
https://www.myheritage.no/photo-world/148099591?album_id=album-148099591-2900002
PS 20.
Han som bodde sammen, med Kjetil Holshagen og dem, var visst stefaren, (og ikke faren), til Kjetil Holshagen.
(Sånn som jeg husker det).
Stefaren jobba, på Drammen jernbanestasjon, (var det vel).
Og Kjetil Holshagen fortalte en gang, en historie, fra Drammen jernbanestasjon/stefaren.
Og det var, at hvis kråkene satt seg, på en bestemt ledning, (på jernbanestasjonen), så fikk de strøm, og eksploderte, med et slags brak.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Her er mer om stefaren til Kjetil Holshagen:
https://www.myheritage.no/photo-world/148099591?album_id=album-148099591-2900002
PS 22.
Hvor den biologiske faren, til Kjetil Holshagen bodde.
Det veit jeg ikke.
Men Kjetil Holshagen viste meg, en gang, et bilde, av lillesøstera, (som var død).
Og hu hadde brunt hår, (sånn som jeg husker det).
Men det er mulig, at hårfargen hennes, ble mørkere, de siste åra, som hu levde.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 23.
Her er mer om lillesøstera til Kjetil Holshagen:
https://www.myheritage.no/photo-world/148099591?album_id=album-148099591-2900002
PS 24.
Her kan man se, at Holshagen-familien, bodde på Bergeråsen, fra høsten 1982 til høsten 1987:
PS 25.
Myrberg-familien bodde visst, på Bergeråsen, fra november 1981 til cirka november 1984, (så jeg ble nok ikke kamerat, med Kjetil Holshagen, før cirka våren 1985, eller noe lignende):
PS 26.
Jeg visste forresten ikke, at Myrberg-familien, måtte selge huset sitt, på tvangsauksjon.
(Som man kan se, i PS-et ovenfor).
Hm.
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 27.
Bjørn Arild Holshagen, har visst forresten, fått en etterkommer, (som jeg lurer på, om muligens kan være, hun vel ganske kjente rally-kjørersken Line Holshagen):
https://www.myheritage.no/person-2000923_148099591_148099591/private-holshagen
PS 28.
Line Holshagen var visst kusina:
