PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
PS 4.
Og enda enda mer om dette:
PS 5.
Og enda enda enda mer om dette:
PS 6.
Og enda enda enda enda mer om dette:
PS 7.
Og enda enda enda enda enda mer om dette:
PS 8.
Og enda enda enda enda enda enda mer om dette:
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
Og enda mer om dette:
Og enda enda mer om dette:
PS.
Her er mer om dette:
PS 3.
Kjetil (som var fra Heggedal, ifølge Magne Winnem) har blitt henta av mannen med ljåen, kan det virke som (fra Drammens Tidende 22. juni 2023):
Her er mer om dette (fra Budstikka 22. september 2020):
Det var vel sånn, at det var bare tredje-klassingene (og noen få av første/andre-klassingene) på Gjerdes videregående, som fikk lov å gå, på skolen, i Drammen/Bragernes sentrum.
Gjerde hadde egne ‘distrikts-skoler’, for første/andre-klassingene, her og der.
(Noe sånt).
Og en av disse skolene lå vel i/ved Røyken-distriktet (eller noe lignende).
Og derfor begynte kanskje Kjetil på Gjerde.
For å si det sånn).
(Selv om han bodde i Asker kommune, da.
For å si det sånn.
Og datalinjer (på handel og kontor) var ikke så vanlig, på den tida.
Så det var muligens ikke, noen lignende linjer, i Asker.
Hm).
Det er jeg ikke sikker på.
Hm.
Kjetil satt ved siden av Magne Winnem, i klasserommet.
(Dette var russe-året, på datalinja, på Gjerdes videregående (hvor jeg var utvekslings-elev fra Sande videregående/Berger/Nordre Vestfold).
For å si det sånn).
Og jeg husker at Kjetil en gang trygla meg, om å bytte plass med han.
(For han var så lei av å krangle med Magne Winnem.
Var det vel).
Men jeg gadd ikke det.
For det ville kanskje ha blitt som noe ‘drama-queen-aktig’, å bytte plasser sånn (midt i skoleåret) må man vel si.
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
Her er mer om dette (fra Drammens Tidende 20. februar 2020):
PS 8.
Her er mer om dette:
Men hvem kona (eller eks-kona) til Kjetil var.
Jeg har ikke snakka med Kjetil, siden det nevnte skoleåret.
(Sånn som jeg husker det).
Og det står på Facebook, at Kjetil er singel.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Kjetil fikk fart på bowling-talentene i Buskerud (fra Drammens Tidende 31. desember 2006):
Kjetil og søstera, pleide å dra på cruise sammen, med Stena Saga (for å fleipe litt):
PS 12.
Mer om Kjetil Johansen (fra DT/BB 19. mai 1995):
Kjetil fikk visst en sønn med ei av spillerne i bowling-klubben han ledet (fra Drammens Tidende 12. mai 2006):
Sønnen har vært med i Hotell Cæsar:
PS 15.
Man kan kanskje lure på, om Kjetil var en luring, som stod i med dattera (Mariann Haugerud) og så fikk han mora (Tove-Mette) til å si, at det var hu som hadde fått ungen (fra Drammens Tidende 3. februar 2003):
PS 16.
Kjetil sine spillere, skjønte det til slutt:
Sånn som jeg husker min tidligere klassekamerat (fra russe-året) Kjetil Johansen.
Så var han en staut og velfødd kar.
Så at han skulle dø (på en stille/rolig måte) som 50-åring.
Det var det vel få, som ville ha tippet, på den tida (skoleåret 1988/89).
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Det var forresten sånn, på den tre dagers data-eksamenen, våren 1989.
At Gerd Jorun var på gruppe, med Kjetil Johansen.
Mens jeg var på gruppe med Fred Bing og Tim Jonassen, (disse var jeg også på gruppe sammen med, på en tentamen, (som også var tre-dagers), så man kunne kanskje lure litt på trekningen, (til klasseforstander Arne Karlsen), for å si det sånn).
Og jeg hadde jo hatt Basic-programmering som hobby, siden 1982 deromkring, (da jeg fikk en Vic 20-datamaskin).
Og vi lærte Pascal-programmering på datalinja.
Men mye var likt.
(Blant annet det med variabler, osv.).
Så jeg syntes det gikk greit, å lære meg Pascal, (og strukturert programmering, (Basic-programmering var ofte såkalt ‘spagetti-programmering’)).
Men Gerd Jorun og Kjetil sleit litt.
(De hadde muligens ikke hatt data/programmering som hobby, under oppveksten.
For å si det sånn).
Og de tagg meg, (i datasalen), om at jeg skulle hjelpe dem, (på eksamenen).
(De var som sånne hunder, som tigger ved bordet.
Noe sånt).
Og jeg hjalp de, på noen av de enkleste oppgavene.
Men jeg var redd for, at vi ville fått stryk, (alle tre), hvis jeg hadde gjort sjølve programmeringen for dem.
(Dette var angående en oppgave, som kun jeg, (eller min gruppe), var den eneste gruppa, som fikk tid til å prøve seg på, i hele Buskerud og Vestfold.
Noe sånt.
Det var at man skulle lage et stave-program for ordblinde.
For å si det sånn.
Og jeg kom på en mer eller mindre lur løsning, da.
Man sjekket om lengen på ordet var innenfor en viss feil-margin, (i prosent).
Og man sjekket om bokstavene i ordet, var riktige, med en viss feilmargin, (i prosent).
(Og da spurte programmet, om den ordblinde egentlig mente det og det ordet, (fra en ordliste), som ligna mest på det ‘surret’ som ble tasta inn.
Noe sånt).
Men det var jo ikke sånn, at jeg fikk noen ordblinde til å teste dette programmet.
Jeg bare gjorde noe, (som jeg trodde at kanskje funka).
Må jeg innrømme).
Men det er mulig at Gerd Jorun og Kjetil hater meg, etter dette.
Siden at jeg ikke punchet inn, det samme programmet, (for ordblinde), for dem.
Men hvis jeg hadde gjort det, så hadde nok sensor lurt på, om det var noen ugler i mosen.
Hvis kun to grupper svarte på oppgaven, (av gud vet hvor mange grupper, i Buskerud og Vestfold, og muligens flere steder).
Og hvis disse gruppene da, hadde holdt til, i samme datasal.
Så ville muligens sensor mistenke ugler i mosen.
Ihvertfall hvis de to besvarelsene, hadde vært helt like.
For å si det sånn.
Så derfor nekta jeg å hjelpe Gerd Jorun og Kjetil, på den vanskeligste oppgaven, da.
Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
Jeg leste ikke CV-en til Magne Winnem, i 2005, da han sendte den.
(For jeg syntes kanskje at det ble litt tørt, da).
Men jeg leste den i går, (etter at jeg postet den på bloggen).
Og jeg har prøvd å fordøye den litt, da.
Jeg synes at Magne Winnem gjemmer en del.
Han var i mange år i Høyres innerste makt-sirkler.
Og kjente Jan Tore Sanner, Bård Brende og hu Eriksen, (heter hu vel).
(Og det er bare de jeg vet om.
Fra å ha blitt dratt med, av Winnem, på tre-fire politiske møter, da).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Winnem skriver også at han har vært tillitsvalgt, på alle nivåer, (til og med BI), på skolen.
Men på Gjerdes videregående, (datalinja), i Drammen, skoleåret 1988/89.
Så satt han ved siden av en som heter Kjetil Johansen, (som seinere ble sjef for bowlinga, på Åssiden, i Drammen), husker jeg.
Og Johansen klagde mye på Winnem, (husker jeg).
Kjetil Johansen begynte nesten å grine, siden han måtte sitte, ved siden av Winnem.
Og tryglet meg, (husker jeg), om at vi skulle bytte plass, da.
Noe jeg syntes at ble litt rart, så jeg gadd ikke det, da.
Og Winnem ble også angrepet av Ole Skistad, (i markedsføringsdelen, av klassen), husker jeg, (av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Winnem gjemmer også at han har MC-lappen.
Og han var vel også muligens medlem av Hakon Raiders.
(Rimi sin MC-klubb).
Tror jeg, ihvertfall.
Men at han var medlem der, det tørr jeg ikke å si, helt sikkert, da.
For jeg aldri med på noe arrangement, med Hakon Raiders, for å si det sånn).
Men jeg husker at Winnem kom for seint, den første dagen, russeåret, på Gjerdes VGS.
Og da hadde han hatt motorhavari, med MC-en sin, på Hardangervidda, (eller noe sånt), husker jeg.
Og Winnem hadde også på den tida et livsmotto, som var: ‘Dø ung og bli et vakkert lik’, (husker jeg).
Så Winnem har ikke alltid bare drevet med tennis, fotografering og video da, (som han skriver, på CV-en sin).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Winnem gjemmer også at han gikk på Gjerdes VGS., i Drammen.
(Han skriver bare at han spesialiserte seg, i EDB, på videregående).
Så han gjemmer at han gikk på handelsgymnas.
Og han gjemmer at han var økonom, etter videregående.
Dette er kanskje fordi at han strøyk på engelsk-eksamen, i russeåret?
(Husker jeg at han fortalte meg, ihvertfall.
Og klasseforstander Arne Karlsen fortalte meg vel også noe lignende.
Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Winnem skriver på CV-en, at han snakker flytende engelsk.
Men han ble angrepet, for å snakke engelsk, som Thor Heyerdahl, en gang, på byen, i Oslo, (studieåret 1989/90), husker jeg.
Men det er mulig at Winnem har forbedret engelsken sin, siden den tid, da.
Hvem vet.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Winnem gjemmer nettverket sitt i Rimi litt, synes jeg.
Allerede mens han jobba, på Spar 800, (som egentlig er Rimi), i Asker.
I 1987, (var det vel).
Så skrev Winnem et brev, hvor liksom anga, sine kolleger, da.
(Som 17-18 åring).
Og dette brevet, det gikk helt til topps, i Rimi, (har Winnem seinere fortalt meg).
Og Rimi-Hagen hadde vist hatt med det brevet, på en hyttetur, hvor han leste det, for sine styre-kolleger.
(Hvis ikke det var Johannes Hagen, som hadde tatt med det brevet, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da Winnem var butikksjef, på Rimi Munkelia, på begynnelsen, av 90-tallet.
Så var han forresten butikksjef, (med fullt personalansvar), for Terje Sjølie, (nazisten), Ihne Vagmo fra Robinson-ekspedisjonen, (som var en av Winnems assistenter der), og meg, (som har begynt med johncons-blogg).
Så det er kanskje litt rart, at Winnem har vært sjef, for så mange ‘raringer’?
Hm.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den siste tida, som Winnem var butikksjef, (på Rimi Karlsrud).
Så fikk han klager, for at han ‘bare’ var på BI.
Og at butikken ble seende ‘bomba’ ut da, (husker jeg).
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg synes at grunnen, som Winnem oppgir, for at han slutta, på IT Akademiet, kanksje er litt tynn.
Fikk Winnem egentlig sparken der, kan man vel kanskje lure på.
Hm.
Og Winnem ville vel kanskje ha skrytt mer, hvis han hadde hatt en grad?
Hvilken grad/grader har egentlig Winnem fra BI, kan man vel kanskje lure på.
Hm.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Winnem gikk visst også på Varehandelens høyskole, (og tok noen kurs der, (som sikkert var sponset av Rimi), som deltids-student vel), på den samme tida, som Anne Neteland gikk der.
(Winnem gikk der, fra 1990 til 1991.
Og Anne Neteland gikk der, fra 1990 til 1992.
Som jeg har publisert om på bloggen tidligere, at hu skriver, på sin Facebook-side).
Kan Winnem ha hatt noe med det å gjøre, at Neteland liksom ‘kødda’ med meg, (som min distriktsjef), på Rimi Kalbakken?
(Som jo var en større butikk, enn Rimi Karlsrud.
Som var den største butikken, som Magne Winnem ledet.
Og jeg var også butikksjef på tre Rimi-butikker, på fire år.
Mens Winnem bare var butikksjef, på to Rimi-butikker, på fem år, da.
Virker det som, ihvertfall.
Og jeg vant også Rimi Gullårer, (som butikksjef, på Rimi Langhus, i 2001).
Men det ser ikke ut som, at Winnem, hadde noen lignende prestasjoner, som butikksjef).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også fra Rimi sitt Storefjell-seminar, høsten 1998.
At Winnem sin assistent Liv, (fra Rimi Karlsrud).
(Ei med lyst hår, som på den tiden, var butikksjef, på Rimi Grenseveien, vel).
Hu skreik, (husker jeg), da jeg spurte henne, om hva hu syntes, om Magne Winnem.
(Som var hennes tidligere sjef).
Så at en tidligere ‘undersott’ skal begynne å skrike, når hu hører navnet, på en kjent tilliltsvalg, (fra masse skoler og for hele militæret, det året som han avtjente førstegangstjenesten).
Nei, det virker vel kanskje litt rart.
Hm.
Og Winnem var også ‘på’ de tenåringsjentene, som han var butikksjef for.
Husker jeg.
Fra Rimi sitt julebord, på Bekkelagshuset, i 1994, (året etter at Winnem gifta seg med Elin fra Skarnes), var det vel.
(Eller, Rimi-julebordet var i Bekkelagshuset, i 1995 også, husker jeg.
Så det var vel antagelig da, (når jeg tenker meg om), som Magne Winnem, satt og flørta med hu unge brunetta.
De satt aleine, nede i første etasje der.
Når jeg skulle dra hjem, (til Ungbo), ut på kvelden/natta.
For jeg var assisterende butikksjef da, på Rimi Lambertseter.
Så jeg prøvde å oppføre meg ordentlig da, på julebordet.
Så da kunne jeg jo like gjerne, gå tidlig hjem, tenkte nok jeg.
Noe sånt).
Og fra en gang, (på den samme tida), som jeg tilfeldigvis var innom, på Rimi Karlsrud, (for å gjøre et Rimi-ærend der, var det vel).
Dette var ei ung brunette, (som han liksom var ‘på’ da), husker jeg.
Og Winnem hadde også fester, (på den tida, som han var butikksjef, på Rimi Karlsrud), hvor han liksom luska på sine tenårings-ansatte da, husker jeg, (når disse hadde sex på badet hans vel), på Bergkrystallen, hvor han da bodde i en blokkleilighet, sammen med sin kone Elin.
(Etter at Winnem vel muligens først hadde sjenka disse tenåringene, vel.
Hvem vet).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det er sikkert mer som jeg har glemt og, som jeg kunne ha satt fingeren på her.
Winnem var vel aktiv innen badminton, under oppveksten.
(Han arrangerte ihvertfall badminton-konkurranse, da han var leder for en gymtime, russeåret, på Gjerdes VGS., husker jeg).
Men det står ikke noe om badminton, (eller klatring, squash og bedriftsfotball, som han også dreiv med), på CV-en hans.
Det virker også som at Winnem gjemmer, at han er fra Røyken, (på CV-en sin), synes jeg.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Winnem burde kanskje også fremheve det, at han var ansvarlig for Cisco ovenfor lærerene mer, på IT Akademiet.
Hm.
Og Winnem har også jobbet som en slags leder, under et arrangement, i Holmenkollen, (husker jeg).
(Men dette står det ikke noe om, på CV-en).
Og han dro med ‘hele’ Rimi Munkelia, på Oslo-løpet og Manpower-stafetten.
(Men det står det ikke noe om, på CV-en hans).
Så Winnem gjemmer seg kanskje litt, på CV-en.
For Winnem er/var veldig aktiv, da.
Men han fremstår kanskje litt som en nerd, på CV-en.
Han skriver at han er kreativ, men skriver kreativ, med liten ‘k’.
(Så Winnem er kanskje litt slurvete).
Han skriver at han er ordentlig, men ‘elger’ seg innpå tenåringsjentene, på jobben, som Rimi-butikksjef.
Og fikk meg, til å kjøre i fylla en gang, (på Abildsø, studieåret 1989/90, når han skulle på et viktig Rimi-møte, (eller om det var en fest), og var redd for å komme for sent).
Og han har vel ingen ‘personlig profil’, (som jeg kan se ihvertfall, selv om jeg egentlig ikke er noe ekspert, på CV-er), på CV-en sin, som er vanlig, her i England, ihvertfall.
Og det står ingen referanser, på CV-en.
Det er vel kanskje litt rart, men.
Og her i England, så sier de, (på the Jobcentre osv.), at CV-ene, ikke skal være på mer enn to sider, (for da gidder ikke arbeidsgiverne å lese hele CV-en).
Men Winnem sin CV er på hele fire sider, da.
(Selv om han riktignok gjør et poeng av det, at det er hans lange CV).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Winnem var hovedtillitsvalgt, for hele Forsvaret, i 1990, var det vel.
Men han hjalp ikke meg, med å få erstatning, for frostskade på øret, (som jeg fikk i militæret), i 1993.
Og Winnem har mange kontakter innen IT.
Men han hjalp ikke med, med å få utnyttet det Kryssordprogrammet, som jeg lagde, på NHI, i 1992.
Som vel må være verdt mange milliarder kanskje, hvis det blir utnyttet riktig.
Så Winnem mangler enten litt visjoner, perspektiv og evnen til å se mulighetene, (vil jeg si).
Ellers så er han ikke en ordentlig kamerat, men liksom mer en glatt og overfladisk fyr, da.
Han nevner ikke at han var på en generalforsamling, (på begynnelsen av 90-tallet), på CV-en sin.
Da han liksom skulle klage og tulle, da.
(Men det er kanskje ikke noen grunn, for å ta med om det, på CV-en).
Men Winnem ville være med i kristne miljøer, (i Oslo), og også reise til Island, kun for å få tak i damer, å ha sex med, (husker jeg), fra det første året, som jeg bodde, i Oslo.
Så Winnem er litt sleip da, (må man vel si).
Og han ville dø ung, og bli et vakkert lik.
Så han er kanskje litt destruktiv og dekadent, da.
Noe sånt.
Så man burde kanskje være litt på vakt, ovenfor Magne Winnem, synes jeg.
(Selv om jeg også synes at det er vanskelig å liksom plassere Magne Winnem, i en boks).
Han gjemmer også sine tøffe Røyken-venner, (vil jeg si).
Han sender e-post til Andre Willassen, meg og sine slektninger, (med bilder fra ferier).
Men han har masse tøffe venner, i Røyken, (Karl Oskar, eller Karl Ove, (og Co.), eller noe sånt?).
Som kjører i fylla, og har liksom hemmelige fester, og sånn.
(De lot meg bare stå utenfor, hos Morten Jenker, og ringe på en gang, i en time omtrent, husker jeg.
Når jeg var invitert på fest der.
Så jeg måtte klatre opp, på noen terrasser, i en terrasse-blokk, på Bergkrystallen, en gang, (i Avstikkeren der), husker jeg.
Men dette var rett etter at jeg hadde avtjent førstegangstjenesten min, i infanteriet.
Så jeg var i god form, (og hadde ikke problemer med å klatre litt), da).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Og da Winnem bodde i Rimi-leilighetene på St. Hanshaugen.
Og jobba som assistent, på Rimi St. Hanshaugen.
Så tulle-ringte han, til sin butikksjef, Steinar Ohr, (husker jeg).
(En kar som seinere ble min regionsjef, i Rimi, (da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi kalbakken), cirka ti år seinere.
Hvis jeg ikke blander folk nå, da).
Winnem pratet med dame-stemme, og lot som at han var ei dame, som Ohr var interessert i, da.
(På en fest, i Rimi-leilighetene, i Waldemar Thranes gate, på begynnelsen av 90-tallet).
Noe sånt.
Så Winnem er nok kanskje en ‘kødd’ da, må man vel si.
Som kanskje heller kødder med folk.
Enn å hjelpe dem, (som kamerat), da.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men Winnem er en glatt ‘kødd’, da.
Som fremstår som ordentlig, (og som fremhever at han liksom er ordentlig, på CV-en sin), da.
Så Winnem er kanskje litt vanskelig å avsløre, da.
Det er mulig.
Så et lite varsko, for Magne Winnem, er vel på sin plass, vil jeg vel si.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Og hvis man kan klage, på hva folk har gjort, i russetida.
Så knuste Magne Winnem en skateboard-rampe, i Drammen, (natt til 17. mai 1989), husker jeg.
(Sa han, ihvertfall).
Og da stod det visst seinere, om dette, i Drammens Tidende, da.
(Sa Winnem ihvertfall.
Mener jeg å huske).
Og da fikk visst en rivaliserende skateboard-gjeng skylda, da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Og Winnem sa også det.
(Rundt 1990, vel).
At en gang, da han jobba, på Rimi Asker.
(Som han kaller Spar 800, på CV-en sin.
Og Rimi Lambertseter var vel også Spar 800, forresten.
Men den butikken hadde samme eier, hovedkontor, hovedkontor-sjefer, kundeaviser, varer, uniformer og skilter, som Rimi-butikker, da.
(Så det eneste som var forskjellen.
På for eksempel Rimi Munkelia og Rimi Lambertseter.
Det var at det stod trykket ‘Spar 800’, på de skjemaene, som man klistret, på de kassaoppgjørene, som skulle sendes, (fra Rimi Lambertseter), til banken, da.
Så det var snakk om forskjellige kontonummer, som kassaoppgjørene, ble sendt til, da.
Selv om Rimi Munkelia og Rimi Lambertseter, lå i samme Rimi-distrikt, (og i samme Oslo-bydel/sted, nemlig Lambertseter), da).
Så her var det et skille, som gikk på hvem som tidligere hadde eiet disse butikkene da, tror jeg.
Eller om det var hvilken grossist, som disse butikkene, fikk varene sine fra, (‘opprinnelig’).
Det var noe med noen grossister, som het Køff eller Asko, (eller noe sånt), tror jeg.
Noe sånt.
Som Rimi tok over butikkene til, da, på 80/90-tallet.
Men så var det heftelser, (opprinnelig), når det gjaldt hvilke grossister, som disse ‘Spar 800-Rimi-butikkene’, skulle få varene sine fra, da.
Noe sånt).
Så fant Winnem ei livløs bestemor, som lå i ei grøft.
(Når han tok inn handlevogner, ved stengetid).
Og da ringte Winnem til politiet, sa han.
Men da han samla inn vogner, neste gang.
(En uke seinere, eller noe).
Så lå hu bestemora fortsatt død i grøfta der, da.
(Sa han).
Så Winnem brydde seg ikke om å sjekke, at ei bestemor, ble tatt hånd om, da hu lå livløs, i ei grøft, da.
Winnem burde vel forresten ha ringt ambulanse da, (og ikke politi), burde man vel tro.
(For det kan jo ha vært, at hu dama, bare var ‘skinndød’, liksom.
Og at hu kunne ha blitt vekket til live igjen, på et sykehus.
Hvem vet).
Så et lite spørsmålstegn ved dømmekraften til Winnem her.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nå fikk jeg flashback, til det året, som jeg gikk på Gjerde VGS., i Drammen.
Han Kjetil, som jeg skreiv om i den forrige posten, at ble sjef for bowlinga, på Åssiden, heter det vel der, og var sjef der, rundt 1997, i hvertfall.
Han satt ved siden av Magne Winnem, som var han som ansatte meg i Rimi, på Munkelia, på Lamberseter i Oslo, i 1992.
For Magne, han studerte ikke etter Gjerde, han begynte som ass. butikksjef i Rimi.
Og han strøyk på engelsk-eksamen og, og jeg veit ikke om han tok opp den.
Han må vel ha gjort det, siden han begynte å studere på BI, seinere, på 90-tallet, da han bodde på Bergkrystallen i Oslo.
Magne og Kjetil, dem satt bakerst i klassen.
Magne var tillitsmann, og han var veldig sånn formell, da han informerte klassen osv., så han ble litt mobba, av de her Ole Skistad, og Helge osv., fra Kongsberg, eller hva dem het.
Dem erta’n litt da.
Så jeg syntes litt synd på Magne, for jeg hadde jo blitt mobba selv, på ungdomsskolen osv.
Så jeg sa at han skulle bare driti i de folka, som slang meldinger.
Så jeg ble kjent han Magne Winnem da.
Og dem hadde aksjer i firmaet som eide Larvik Line, og båten Petter Wessel, så jeg ble med på en Danmarkstur, en gang, med dem.
Og da lå jeg over hos Kjetil Holshagen, på Dunihagan, eller hva det heter, i Sande.
For da møtte jeg Magne og dem, på bensinstasjonen, langs E-18, i Sande.
Det her var før russetida osv., tror jeg.
Da hadde Magne med noen kamerater.
Stein, og ei dame tror jeg, og kanskje Raymond, fra Drammen, noe sånt.
Jeg var ikke så vant til å sjekke damer på den tida her.
Men jeg hadde rota med to damer på språkreise i Brighton, sommeren før.
Så undernes tid, var ikke over.
Da var det nok lenge siden jeg hadde rota med noen, før det.
Og jeg traff ei jente, som var 3-4 år yngre enn meg da, men var veldig pen, og med mora si, som jeg tror var lærer, på Petter Wessel.
Og da var jeg 18 år, men jeg var så sein i puberteten osv.
Men jeg gjorde ikke noe galt, jeg bare rota litt med hun her dama fra Stavern da.
Jeg sa jeg var fra Larvik, men det var litt overdrivelse.
For da hadde jeg ikke bodd i Larvik, siden 1979, og det her var i 1988.
Men sånn er det.
Jeg ble vel litt overraska over at jeg fant en jente på den båten, for jeg pleide ikke å finne så mange jenter, i årene før, da jeg ble mye mobba osv.
Men jeg hadde vel kanskje litt bedre selvtillit, etter at jeg klarte å sjekke noen damer i Brighton, selv om det gikk veldig skeis med hun ene fra Hammerfest, eller noe.
Men da hadde jeg ikke rota med jenter, på mange år før det her, så jeg hadde ikke helt selvtilliten og teken inne liksom.
Så sånn var det.
Men men.
Hun bodde på en gård, litt lenger utafor Stavern sentrum, enn der bestemora mi bodde, i Herman Wildenweysgate, eller hva det het.
Så jeg var i Stavern, sommeren 1989, og besøkte bestemor Ingeborg der, og da møtte jeg såvidt hun jenta som holdt til på en gård der, sammen med en venninne, i Stavern sentrum da.
Dem hadde sykler osv, og vi gikk sammen, fra sentrum, og opp til der jeg måtte gå, for å gå til bestemora mi da.
Tante Ellen mobba meg, og spurte om jeg hadde fått et kyss, og det fikk jeg vel.
Da dreit hun meg ut, husker jeg, for hun var også på besøk hos Ingeborg.
Så sånn var det.
Men men.
Jeg var i Stavern sommeren etter og, men da ringte jeg ikke hu jenta, for jeg lurte på om noe var galt, siden hun skulle ha med venninna osv.
Jeg var kanskje litt dum.
Jeg var vel ikke så flink med jenter osv., antagelig.
Jeg ringte også hun her jenta, fra farmora mi sitt hus, i 1988 eller 89.
Og da ringte hu tilbake seinere, for hu var ikke hjemme.
Og da fikk jeg kjeft av farmora mi, for hu hørtes så ung ut, hu jenta fra Stavern.
Men hun var kanskje 15 da, og jeg var 18.
Så jeg sytes ikke det var så gæernt.
Jeg vil ikke si at hun var så ung.
Hun kunne kline osv.
Det var ganske heftig klining det der faktisk, på Petter Wessel.
Men jeg prøvde ikke å få henne med på noe mer da, bare roting, så det var ikke noe alvorlig da.
Siden hun vel var et år for ung, mener jeg.
Så sånn var det.
Jeg traff også en dame fra Larvik, neste gang jeg og Magne var med Petter Wessel.
Hun var litt lubben kanskje.
Men hun og jeg, lå i senga under Magne, og fant på noe tull.
Men ikke så veldig alvorlig.
Men jeg var litt flau, over det her, at hu dama ikke var så pen da.
Og en gang jeg var i Stavern, eller Larvik, så prata jeg med en kamerat derfra, som heter Frode Kølner, og da visste han om det her, at jeg traff hun litt lubne dama, på danskebåten.
Så da ble jeg litt flau, husker jeg.
Men men.
Sånn er det.
Det var alltid jeg som fikk tak i dame, når jeg og Magne gikk på byen, eller dro til Danmark osv.
Men det var kanskje fordi at Magne var to meter høy, så da var han kanksje litt vel høy, og hadde briller osv.
Så Magne var kanskje litt mer nerd, enn meg.
Det er mulig.
Men han var på ferie i Hemsedal osv., med noen folk jeg ikke visste hvem var.
Og da han kom tilbake derfra, så sa han, at han likte ikke tilstandene der.
Ei dame, hadde gått rundt med en body, som hang løst, under skrittet, sånn at fitta var synlig, for den bodyen var for stor, sa Magne.
Så der var det nok tilstander.
Jeg hadde ikke slalom-ski, så jeg var aldri i Hemsedal.
Men søstra mi, Pia Ribsskog, hun stod på slalom, sammen med Christell.
Og da søstra mi var tilbake fra Hemsedal, i 1988, var det vel.
Da sa hu, at en som het Kenneth, på Bergeråsen, mener jeg det var, ‘ikke hadde vært snill mot henne’.
Jeg var ikke så god på sånn kodespråk, på den tida, og vel heller ikke nå.
Men nå lurer jeg på, om når Pia sier at Kenneth ikke var snill mot henne, så betydde det at han voldtok henne.
Det vet jeg ikke helt.
Men hvis søstra mi, i 1988, skulle forklare meg, at Kenneth, hadde voldtatt henne, da måtte hun sagt det.
Jeg kunne ikke gått der og sagt til Kenneth, du var ikke noe snill mot Pia.
Da hadde han bare sagt, å, hva har jeg gjort da.
Så sånn jenteprating, det skjønner jeg ikke poenget med egentlig.
Men men.
Ikke alltid i hvertfall.
Men dem er vel redde da.
Jeg tenkte jo sånn, at Pia var fatterns jente.
Så jeg tenkte at hvis Pia hadde problem med en ‘slem’ gutt, i Hemsedal, så tok hun det opp med fattern.
Så det kom som en overraskelse, at Pia sa det her til meg, uten å ta det med fattern først, som det virka som for meg.
Og jeg var veldig pinglete, før jeg dro i militæret, i 1992, så hva jeg skulle ha gjort, det vet jeg ikke.
Men jeg burde kanskje ha hørt med Pia, om hvorfor hun ikke tok det med fattern.
Men jeg ble litt paff av det her, og lurte på hva som egentlig hadde skjedd osv.
Så sånn var det.
Men men.
Men Magne satt bakerst i klasserommet, sammen med Kjetil da, Johansen, eller noe.
Kjetil var fra Asker, eller Lommedalen, eller noe sånt, ikke så langt fra Drammen.
Og Kjetil, han klagde hele tida, på Magne.
Kan ikke vi bytte plass da, sa Kjetil hele tida.
Men jeg ville ikke sitte ved siden av Magne da.
Det ville blitt litt for nærme, syntes jeg.
Siden jeg var jo kamerat med han.
Men å sitte to kamerater sånn, og bytte plass og sånn, det ble litt tvilsomt, syntes jeg.
Men hva det var, som Magne gjorde med Kjetil, det veit jeg ikke.
Men jeg trodde ikke det kunne være så alvorlig.
Men Kjetil fikk klagd i hvertfall.
Jeg satt ved siden av Andre Willassen.
Og han hadde så dårlig ånde.
Så jeg daua nesten, som jeg pleide å si da, daua, det er et ord dem bruker i Larvik og på Berger vel.
Men snobbene fra Kongsberg, de mobba meg, da jeg sa ‘daua’, i norsktimen.
Da begynte sossene fra Kongsberg å knise.
Jeg vet ikke om de visste at han forfaren min, på bestemor Ingeborg sin side, Ove Gjedde, grunnla Kongsberg, mer eller mindre, ettersom jeg har skjønt.
Men det visste ikke jeg noe om heller.
Men men, man kan ikke vite alt.
Tim Jonassen, som er på Facebook-sida mi.
Han tok et sånt ‘plot’, med meg, på han Andre Wilassen.
‘Blir du med å kjøpe julegave til Andre’, sa Tim.
Så gikk vi på den bensinstasjonen ikke så langt fra skolen, hvor Sten-Rune, fra klassen, på Berger skole, og Svelvik ungdomsskole, jobba, da jeg og Espen, var ute og kjørte til Drammen eller Oslo, samme året.
Så kjøpte Tim tannbørste og tannpasta.
Så fikk jeg jobben å putte tannpastaen og tannbørsten, i sekken til Willasen da.
Tim Jonassen fra Hyggen, var det.
Vi hadde noe slags klassefest der.
Og da mobba de lokale jentene Tim, og sa, ‘det er jo bare Tim jo’.
Noe sånt.
Men men.
Tim var sånn, at han alltid fant på noe sprell.
Og jeg syntes også det var artig, og finne på noe morsomheter, for å unngå å kjede seg ihjel på skolen.
Og jeg likte ikke å få den ånden til Andre, i trynet, hver dag.
Men men.
Men det var nok litt slemt gjort, mot Andre, å tulle sånn.
Senere, så ble Andre, mer en sånn Richard Gere type, som var flink til å sjekke alle damene, på Park, i Drammen, ettersom jeg skjønte.
Han jobba som butikksjef-assistent, på CC Matsenter, i Drammen, etter Gjerde, og fikk seg dame der, i hvertfall en stund, som han dro på kjærlighetsferie med osv. da.
Så da ble vel jeg og Magne litt misunnelige, for hun dama så faktisk ganske pen ut på bildene.
Men men.
Men da jeg flytta inn i Rimi-leilighetene, i W. Thr. gt., i Oslo, våren 96.
Da hadde jeg innflyttingsfest.
Og da var Andre og Magne der.
Med damer.
Men de gikk hjem tidlig.
Så dro jeg på So What.
Og lurte med en ganske fin dame.
Med piercing osv., det var ikke så vanlig, i 96.
Så da lå vi i senga mi, hele natta og hørte på Nirvana – Nevermind, og jeg hørte også på piercingen hennes, som hun klirra i tenna hele tida.
Så da kunne jeg mobbe dem litt tilbake da, når dem dukka opp der igjen, dagen etter.
Men da hadde heldigvis hu dama gått alt.
Ellers så kunne det kanskje blitt litt flaut.
Så jeg var vel ikke helt umulig jeg heller, når det gjaldt damer, seinere på 90-tallet.
Jeg prøvde i hvertfall.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Jeg husker julebordet, med CC Storkjøp og Matsenter, på Rica vel, i Tjøme, 1989.
Da var det dama til sjefen på CC matsenter, som bomma røyk av meg.
På et nachspiel.
Og da sa hun, ‘Du aner ikke hvor godt den røyken smakte nå’.
En pen dame i 20-årene.
Det var også en annen pen dame, rundt 20 år, med mørkt hår, som satt i kassa der.
Og hun dukka opp, i bare trusa, på nachspielet, og holdt for puppa da, i hvertfall litt, og sa, at han sjefen, hadde booka inn henne også, på rommet til dama.
Så hun bare rømte fra det rommet, i trusa, og dukka opp på nachpielet, som jeg var på, sammen med noen damer fra CC Matsenter osv.
Bare noe jeg kom på nå.