johncons

Stikkord: Kjetil Prestegarden

  • Mer fra Norge

    På lørdag kveld, så dro jeg, inn til Oslo, for å handle mat.

    Jeg var litt lei, av han kassereren, som hosta, i hanskene sine, (på Rema Vika).

    Og diverse andre Rema-butikker/ansatte.

    Så jeg tenkte, at jeg kunne jo prøve, å dra, til Rema Kalbakken, (hvor jeg selv var butikksjef, (da den butikken het Rimi Kalbakken), fra høsten 2000 til våren 2001).

    For den butikken, pleide å være, et ICA supermarked.

    Så den butikken, hadde fler hyller, enn ‘vanlige’ Rimi-butikker, (husker jeg).

    Så jeg tenkte, at den butikken kanskje ikke, var så mye utsolgt, som de andre Rema-butikkene.

    (Siden at denne butikken, (Rema Kalbakken), hadde like mye hylleplass, som et ICA supermarked, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Da jeg jobba, som butikksjef, i denne butikken.

    Så hadde de, to store frysedisker, rett etter frukta, (som var etter inngangen).

    Men disse frysediskene, hadde de ikke lenger, (la jeg merke til).

    Der disse frysediskene stod, var det nå, fler kjøledisker, (virka det som).

    Men hva som var, der ferskvaredisken til Carolina stod.

    Det fikk jeg ikke helt med meg.

    Og jeg ble ikke så imponert, over størrelsen, på denne butikken nå.

    Det virka nesten, som at de hadde krympa butikken litt, siden at jeg jobba der.

    Men det er kanskje post i butikk-delen, (som vi på Rimi Kalbakken ikke hadde), som tar mye plass.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Denne butikken, hadde noen litt mindre frysere stående, i den delen av butikken, hvor Rimi Kalbakken, hadde kun tørrvarer, vel.

    Så Rema har kutta litt ned, på tørrvare-hylleplassen, siden ICA/Rimi sine dager, da.

    (Virka det som).

    Og ferskvaredisken, har Rema hivd ut, (virka det som).

    (Hvis ikke Rimi gjorde det, før dette ble, en Rema-butikk, da).

    Den ferskvaredisken, burde vært kasta ut, i forbindelse med, at butikken, ble omprofilert, fra ICA til Rimi, (like før årtusenskiftet), mener jeg.

    Men men.

    Og man kan spørre seg, om det var riktig, å bytte, til mindre frysedisker, (var det vel), i denne butikken.

    For jeg klarte ikke, å finne, billige to-pakninger, med frossenpizza, i denne butikken.

    Det ble kanskje mye pauserom-sitting, da assistent Monica, hadde ansvaret, for frysevarene, (da jeg var butikksjef der).

    Men utsolgt for for eksempel Pizza Grandama, (Rimi sin EMV-frossenpizza).

    Det tror jeg ikke, at vi var, en eneste gang.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Og denne butikken, var også utsolgt, for billige karbonader, (la jeg merke til).

    Så hva poenget er, med fler kjøledisker, da.

    Det kan man kanskje lure på.

    (Noe sånt).

    Og billig pommes-frites.

    (Som også stod, på handlelappen min).

    Den varen fantes det, kun to pakker av, i frysedisken.

    Og disse pakkene, var liksom bare sluppet ned, i en glippe, (mellom noen esker), da.

    (For å si det sånn).

    Og sånn tror jeg ikke, at hu ‘Pauserom-Monica’, ville ha lagt opp frysevarene.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Da ville nok den andre assistenten, (en ved navn Kjetil Prestegarden), ha klikka, (og prøvd å fått henne sparka), hvis jeg skulle tippe.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Rimi hadde forresten både billig pommes frites og billig pommes stripes.

    (Til 12.90, per pakke, eller noe sånt, (var det vel).

    Rundt årtusenskiftet).

    Og disse varene, (billig pommes frites og billig pommes stripes), ble lagt opp, på samme måte, som de litt dyrere varene, (vil jeg si).

    Så Rimi var så og si aldri utsolgt, for sin billige EMV-pommes frites/stripes, (vil jeg si).

    (For å si det sånn).

    Selv om jeg aldri kjøpte denne varen selv, (på den tida, jeg jobba, som butikksjef).

    (For da hadde jeg, litt bedre råd.

    For å si det sånn).

    Da gikk det ofte, i burger eller kebab, til middag.

    (Fra varierende gatekjøkken, som jeg dro innom, på vei hjem, fra jobb).

    Ofte etterfulgt av en frossenpizza, (selv om det var standard pausemat liksom, på Rimi Kalbakken, så der spiste jeg faktisk Pizza Grandiosa, noen ganger, (i spisepausen), etter råd/’nudge-ing’, fra assistent Kjetil Prestegarden).

    Før jeg spiste en pose tortilla chips.

    Og så noe godteri, (helst Søppeldynga, (men den pleide aldri Kjetil Prestegarden, (som var ‘tørrvare-sjef’, da jeg var butikksjef, på Rimi Kalbakken), å bestille/ta inn, av en eller annen grunn).

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Da jeg gikk ut, av butikken, (Rema Kalbakken), så var det også kaos, i handlevognene der.

    For noen hadde satt, en handlevogn, fra Rema Ammerud, (eller noe sånt), sammen med Rema Kalbakken-handlevognene, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    IMG_20170617_205715

    PS 7.

    Fra da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

    Så husker jeg, at jeg noen ganger drista meg til, å handle der, før jeg skulle hjem.

    (Etter å ha jobba tidligvakt).

    Og jeg husker, at en gang, (som jeg handla der), så satt kassadamene Luly, (fra Somalia vel), og Cecilie, og prata piss, (må man vel si).

    (Cecilie jugde ihvertfall, og sa, at jeg hadde, en ‘liten kone’.

    Da hu Luly, spurte meg, om dette, (i nabo-kassa), av en eller annen grunn).

    Men disse _satt_ ihvertfall, i kassene sine, (mens de prata ‘piss’).

    Men Rema Kalbakken, de hadde to kjemper, (må man vel si).

    (En hvit og en farget).

    Som stod i kassene sine, (istedet for å sitte).

    Og det kan jeg ikke huske, at hverken hu Cecilie, eller hu Luly, (eller noen av de andre Rimi Kalbakken-kassafolka), pleide å gjøre.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Og det var også sånn.

    At siden at han norske kjempen, stod i kassa si.

    Og ingen kunder var der.

    Så var det liksom ikke klart, om han hadde ledig kasse, (eller ikke).

    (Da jeg gikk, mot kassene).

    Så hva han norske kjempen dreiv med, det veit jeg ikke.

    Men hvis man vil signalisere, at det er ledig kasse.

    (Dersom en kunde ikke går, mot den ledige kassa).

    Så kan kassereren, for eksempel starte kassabåndet.

    (Og tråkke litt, på kassabånd-pedalen, liksom).

    For å markere, at kassa er ledig.

    (Og for å få kunden, til å bli oppmerksom, på dette).

    Men det gjorde ikke, han norske ‘kasserer-kjempen’, på Rema Kalbakken, på lørdag.

    (For å si det sånn).

    Så dette var muligens, en litt rar episode, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det var også sånn, at jeg måtte gå en omvei, da jeg skulle, til kassa, (husker jeg).

    For det stod en brei og treig kar, og lagde propp, (må jeg si), mens han holdt, en eller annen vare, i hånda.

    Og han var liksom ikke ‘hjemme’ da, (må man vel si).

    Han forstod liksom ikke, at jeg skulle forbi, (og at han sperret for meg da), for å si det sånn.

    Så jeg måtte gå innover i butikken igjen, og rundt godte-reolen der, siden at han karen/kunden, bare stod der, da.

    (For å si det sånn).

    Så dette var muligens, noe slags ‘teater’, (mistenker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Og etter meg, i kassa, (til han albanske kjempen, eller hva han var).

    Så kom ikke, han breie og treige karen, (som jeg nevnte, i det forrige PS-et).

    Så hvor han ble av, det fikk jeg ikke med meg.

    Men det var sånn, at ei norsk dame, (som jeg lurte litt på, om kan ha vært, for eksempel, hu nevnte Cecilie).

    Hu begynte, å forklare, for han fargede kasserer-kjempen, at hu hadde, så mange poser hjemme, (som hu ikke fikk brukt), at hu ikke trengte pose.

    (Noe sånt).

    Og det var kanskje, litt rart, at hu skulle forklare, i detalj, om kjøkkenskapene sine, liksom.

    (Ihvertfall til en sånn farget kjempe.

    Som stod i kassa, istedet for å sitte).

    Så dette var muligens også, noe slags teater, (mistenker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Og da jeg kom ut, av butikken.

    (Og skulle sette tilbake handlevogna.

    Og pakke varene mine, litt bedre.

    Siden at jeg bare ‘heiv’ varene, oppi handlevogna.

    For å komme meg bort, fra hu nevnte ‘skrulla’, da).

    Så var det sånn, at man kunne høre, karslige røster, fra den indiske restauranten, (var det vel), på Kalbakken-senteret.

    (Et senter, som faktisk ble grunnlagt, av partiet Høyre, (og derfor har/hadde navnet ‘Høyres Hus’), i sin tid.

    (Noe jeg fant ut, noen år etter, at jeg hadde jobba der).

    For at Høyre-folk, skulle slippe, å bli plaga, (av kommunistiske arbeidere osv.), når de handla, var det vel muligens.

    Noe sånt).

    Og disse karene, (på dette nevnte utestedet), sang karaoke, (litt før klokka 21, om kvelden), kunne det høres ut som.

    Og det gikk i Jahn Teigen og Robbie Williams, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Så det var nesten sånn, at jeg først lurte på, om det var Jahn Teigen-konsert der, (eller noe lignende), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    IMG_20170617_205935

    PS 13.

    Enda mer om dette:

    mer om høyres hus

    http://www.nettavisen.no/dittoslo/hyre-ut-av-groruddalen/3422921106.html

    PS 14.

    På t-banen tilbake igjen, til sentrum.

    Så var det, noe bråk, (må jeg si).

    Det var ikke så seint, men det var sånn, at det dukka opp, fire svære tyskere, (som hadde hver sin grønne øl-boks), som satt seg ned, i setegruppen, ovenfor min, på t-banen.

    (Og jeg så også fire negerjenter, (med hijab vel), som løp etterhverandre, ut av t-banen, noen stasjoner før.

    Var det vel).

    Og disse tyskerne, begynte å bråke, (eller noe i den duren), med noen ‘pakkiser’, (som de muligens kjente).

    (Noe sånt).

    Og at alle fire, (av tyskerne), drikker på hver sin grønne ølboks.

    Det tyder kanskje på, at dette var, noe tull.

    Det var lov/’kosher’, i Oslo, å drikke øl, her og der, (sånn som jeg husker det, fra 80/90/00-tallet).

    Men at ikke en i gjengen, liksom skal tøffe/forte seg, og drikke opp øl-en, før han går på t-banen.

    (Fordi at han er vant, med andre regler/lover liksom, enn i Oslo).

    Det virka, litt rart, (må man vel si).

    Og at alle skulle ha grønne øl-bokser, (istedet for at noen, drakk et annet øl/cider/sprit/rusbrus-merke).

    Det var vel kanskje også, litt rart.

    Og disse drakk vel heller ikke, så mye, på t-banen, (sånn som jeg husker det).

    Så dette var vel antagelig, noe teater, (eller noe lignende).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Her er mer om dette:

    IMG_20170617_213833

  • Det her er Kjetil Prestegarden, som var min assistent, da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken, (noe jeg jobba som, fra høsten 2000 til våren 2001)

    kjetil prestegarden assistent

    PS.

    Her er Jon Bekkevoll, (som var, en av mine regionsjefer, på den tida, som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken):

    en av mine regionsjefer

  • Mer fra Norge

    I dag, så tok jeg en buss, som går cirka klokken 22, fra den nærmeste holdeplassen, (Glassverkveien), fra der jeg bor.

    Og jeg la busskortet mitt, på ‘buss-leseplaten’, for å se, om den ville lyse grønt, som vanlig.

    Men den lyste ikke grønt, men istedet så pep leseplaten, (litt lavt).

    (For disse leseplatene, finnes det flere typer av, da.

    Så noen ganger så skal busskortet få leseplaten til å pipe.

    Og andre ganger så skal busskortet få leseplaten til å lyse grønt, da.

    (Noe sånt).

    Forstå det den som kan).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg tok Rykkinn-bussen til Galleri Oslo.

    Og slo huet i taket, når jeg skulle gå ut.

    Er dette en buss for dverger, (eller noe), tenkte jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Den Rykkinn-bussen, stopper på et nytt sted, hver gang, (på Galleri Oslo-området der), virker det som.

    Og når jeg hadde gått gjennom, en av de ‘uforståelige’ elektriske dørene, til senteret.

    Så gikk jeg videre.

    Til jeg havnet ved rulletrappene, (i midten av senteret).

    Og da fikk jeg minibanken, på venstre hånd, (mot normalt høyre hånd vel), når jeg kom fram til rulletrappene, (husker jeg).

    Og cirka mellom minibanken og rulletrappen.

    Så stod det tre karer, hvorav en med batong vel, (så han var kanskje en slags vekter), og hang, (husker jeg).

    En av vekterens kamerater, så rimelig skjeggete ut.

    Så hva dette var, det vet jeg ikke.

    Om det var sånn, at vekteren prøvde å få han med skjegget til å gå ut, eller noe.

    Det så ikke sånn ut heller.

    Men disse tre hang bare der, da.

    Så om dette var noe gate-teater?

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Jeg tok rulletrappen opp.

    Men midt i rulletrappen.

    Så tenkte jeg det, at jeg kan prøve å finne den holdeplassen, til 37-bussen, som er en stasjon nærmere Helsfyr enn Jernbanetorget/Oslo City.

    Men den holdeplassen fant jeg ikke, i mørket der.

    Så jeg gikk bort, til ved Oslo City, da.

    Så tok jeg 37-bussen til St. Hanshaugen.

    Og dro på Rema.

    Og bussen, den hadde stoppa lenge, på hver holdeplass, (som om den var en trikk cirka), husker jeg.

    Så jeg hadde litt dårlig tid, da.

    Men jeg betalte for varene, (på Rema), cirka 22.50, (mener jeg at det var).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jeg skulle også på Kiwi, (hadde jeg tenkt).

    Og jeg var på Kiwi, klokka 22.59, (stod det, på mobilen min).

    Og jeg fikk gå inn i butikken.

    Men en butikkleder, (som minna meg litt om Kjetil Prestegarden, fra Rimi, må jeg nok si).

    Han sa et eller annet, som jeg ikke husker.

    Jeg sa det, at klokka var ikke 23, så de hadde vel fortsatt åpent.

    (Noe sånt).

    Og da sa butikklederen ‘greit’, vel.

    Og så sa jeg, at det stod en plakatbukk, foran inngangsporten.

    Og da sa lederen, at jeg måtte gå feil vei, gjennom kassa.

    Og da sa jeg greit, vel.

    Og jeg sa også det, (for å fleipe litt), at jeg kjente Tom (Gulbrandsen) som hadde vært butikksjef der.

    For butikklederen ville først ikke la meg handle der, vel.

    (Noe sånt).

    For han stod i døra, når jeg dukka opp der, da.

    (Eller, det stod ingen i døra.

    Men da jeg nærmet meg døra, så begynte han butikklederen, å liksom gå mot meg, (fra ‘ingensteder’), da.

    Så jeg trodde først, at det skulle gå greit, (å rekke butikken).

    (Siden at det først ikke stod noen, i døra).

    Og så dukka det plutselig opp en ‘fysak’ der, (eller hva man skal si), da.

    Noe sånt).

    Og så sa han butikklederen noe.

    Og så sa jeg, at var ikke Tom fra Romerike, da.

    Og så sa jeg det, at hvis de hadde hatt butikksjef, fra Romerike, så måtte jeg vel få lov til, å handle ferdig.

    Men så sa han lederen, at jeg ikke fikk lov til, å handle noe ‘storhandel’.

    Og da syntes jeg, at han butikklederen, ble så ‘klam’.

    For hva som menes, med storhandel, det er kan vel være så mangt, (må man vel si).

    Jeg hadde bare noen få ting, igjen på handlelisten min, (jeg hadde jo vært på Rema).

    Men jeg orka ikke, å diskutere, med han klamme butikklederen, om dette var en slags storhandel, (eller ikke), da.

    Og han butikklederen, var mer som en purk, enn en som drev med kundeservice da, (må jeg si).

    (For han dreiv og ropte etter meg, (må man vel si), sånn som jeg husker det).

    Så det ble litt utrivelig der da, må man vel si.

    Så jeg bare sa det, at jeg gikk heller på Rimi, (som stenger en time seinere, på St. Hanshaugen, enn det Kiwi og Rema gjør).

    (Selv om jeg har en arbeidssak, mot nettopp Rimi, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg har jo jobbet, på Matland/OBS Triaden, i Lørenskog.

    Og der var det sånn, at alle fikk handle ferdig, (sånn som jeg husker det).

    Og noen ganger, så fikk vi ikke begynt, å telle kassa, før en halvtime etter stengetid, (eller noe i den duren).

    Så det er flere måter, å stenge en butikk på, da.

    Det er helt sikkert.

    Og jeg tenkte litt, (mens jeg lagde mat), på hvordan dette kan ha vært, i gamle dager.

    Jeg handla en gang, på et landhandleri, på/ved Kvitfjell vel, på vinterøvelsen, under førstegangstjenesten.

    Og der, (på fjellet, i Lillehammer), så var det ei gammel kone og en gammel ‘gubbe’, som stod, bak en disk, da.

    Og så plukka disse ned varene, fra hyllene, som stod bak disken.

    Og stengte kanskje klokka 13, på lørdager, (for alt hva jeg vet).

    Og så kom jeg der, klokka 12.59, da.

    Med handleliste og alt.

    Hva hadde de sagt da, tro.

    Nei, du får ikke handle noe storhandel.

    Eller, nei vi har stengt.

    Hvem vet.

    Hvordan var dette i ‘oldtiden’, liksom.

    Hva er den riktige måten, å stenge butikken på.

    Jeg har jo jobba, på Matland/OBS Triaden, så jeg får vel holde, en knapp, på den stengemåten deres.

    Men hvis man kom på Vinmonopolet, et minutt før stengetid, i ‘gamle dager’.

    Så fikk man vel kjøpt, det man hadde, på handlelista si, (vil jeg nok tippe på).

    For det finnes en skjetsj, om en, (Rolf Wesenlund vel), som kommer for seint, på Vinmonopolet.

    Men hvis jeg skulle tolke den skjetsjen, så var det nok sånn, at man fikk kjøpt, så mye man ville, bare man rakk, å komme seg innenfor døra, (til Vinmonopolet), før stengetid.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

  • Skal grunnloven endres fordi den har bursdag? Det synes jeg at blir rart. Olga på hundre år, må endre seg, og bli mer moderne, fordi at hu har bursdag? Nei, det blir som noe tullball, synes jeg. Her må vi gjøre som i USA, hvor de har ‘amendments’, som de legger til grunnloven, når det er enighet, (blant de demokratisk valgte), om at dette trengs

    i anledning av en feiring

    http://www.dagbladet.no/2014/04/12/kultur/hovedkommentaren/meninger/kommentar/grunnloven/32793921/

    PS.

    Her er mer om dette:

    amendments usa

    http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_amendments_to_the_United_States_Constitution

    PS 2.

    Nordmennene er jo som det snåle og degenererte folket, (som sa uttrykk som ‘byedy bye’ osv., mener jeg å huske), i Mad Max 2, (en film jeg husker, fra 80-tallet, og som var en av mange VHS-filmer, som min tremenning Øystein Andersen, dro med fra Lørenskog til Bergeråsen, i helgene, på andre halvdel av 80-tallet, (av en eller annen grunn)).

    Det er jo som at det har skjedd en atomkrig, i Norge, siden grunnloven ble skrevet, for cirka 200 år siden.

    Og Marie Simonsen i Dagbladet, er som en av disse snåle og degenererte, og sier fortsett med dumskapen, ikke gjør det sånn som amerikanene har gjort det, i alle år.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    atomkrig

    https://www.youtube.com/watch?v=k3E6uWoNPVo

    PS 4.

    Enda mer om dette:

    olga tegneserie

    PS 5.

    Etter å ha sett mer på den vitse-tegningen, om Marie Simonsen, som jeg lagde.

    Så tenker jeg det, at dette ‘maset’, om å ‘pusse opp’ grunnloven, siden den nå er 200 år gammel.

    Det er _utidig_, vil jeg si.

    Det vitner vel også om at man  har hatt for lite respekt og interesse, for grunnloven, siden den ble laget, i 1814.

    Hvorfor har man ikke laget tillegg, (istedet for å liksom endre på loven, uten at det kan sees, i ettertid).

    Er dette en slags ‘nazistisk’ ide, om at grunnloven må se perfekt ut?

    Hvem vet.

    Det kan virke som at nordmenn har lite interesse, for lovene, ihvertfall.

    Er det sånn, at man ikke bryr seg om lover, i Norge.

    Men at man bare driver med maktovergrep, til daglig, liksom.

    Man kan undres ihvertfall, mener jeg.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Dette med ‘Olga på 90 år’ og ‘Olga på 100 år’.

    Det er noe jeg har etter min assistent, på Rimi Kalbakken, (hvor jeg jobbet som butikksjef, fra høsten 2000 til våren 2001), Kjetil Prestegarden.

    For Prestegarden ville flere ganger nevne det, (som et eksempel, i butikken), at: ‘Og så kommer Olga på 90 år’.

    (For å forklare om det, at i butikken, så må det som kundene får se, være ‘idiot-sikkert’, liksom).

    Jeg husker at jeg reagerte, på det, at Prestegarden, brukte et russisk navn, (som vel Olga må sies å være), i eksemplene sine.

    Men Prestegarden tok kurs på Varehandelens Høyskole.

    (Ble det sagt, ihvertfall).

    Så jeg tenkte vel noe sånt, som at dette med ‘Olga på 90 år’, kunne ha vært noe, som han hadde hørt om der, (for eksempel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Grunnloven er jo det som gjør Norge til Norge, liksom.

    Så her må innhold være mye mer viktig enn form.

    Men likevel, så blir formen på grunnloven ofte nevnt.

    Man har et uttrykk som heter ‘grunnlovskonservatisme’, som går på det, at alt som står i grunnloven, skal se ut, som om det har blitt skrevet, i 1814.

    Fullstendig idiotisk, mener jeg.

    Man har felt som juss og fag som rettslære, hvor folk lærer å tolke lover.

    Så hvilken språkstil, som de er skrevet på, er rimelig irrelevant, mener jeg.

    For vanlige folk skal få fri rettshjelp, (i teorien ihvertfall), og da kan de få hjelp av en advokat, til å forstå innholdet, i lovene.

    Og for å endre litt på eksempelet.

    Den gamle havskillpadden Olga, blir 200 år.

    Og hun skal da se mer moderne ut, (hun skal få en ipod).

    Og hun må lære seg å grynte, på en annen, (og muligens mer moderne), måte.

    Og dette fordi, at Olga nå fyller 200 år.

    Men da er Olga, (altså Grunnloven), noen man bare interesserer seg for, hvert hundrede år, (eller noe sånt).

    Det vitner om en mangel på interesse, for Olga, til daglig.

    Ettersom at alt, liksom skal skje i forbindelse med hennes 200 års-dag.

    Da er blir det bare tull, mener jeg.

    Hvis man skal lære Olga på 100 år, å snakke mer moderne.

    (For å gå tilbake til det første eksempelet, igjen).

    Akkurat på den samme tida, som man driver og skal organisere bursdagen hennes.

    Da blir det bare tull, mener jeg.

    Olga får ikke ordnet med å invitere de hun egentlig ønsket å invitere, til sin bursdag.

    Og i kaoset, så lærer ikke Olga det, å snakke moderne, så bra.

    Dette blir bare noe som går inn det ene øret og ut det andre øret.

    (Noe sånt).

    Siden Olga også blir spurt om å hvordan kake hun vil ha.

    Og Olga lurer på om den fineste kjolen hennes, må på renseriet, og noen sånne ting.

    Til slutt, så blir alt bare tull, i dette kaoset, hvor alt som skal skje, rundt Olga, fra 1980 cirka, (da Olga ble pensjonist), til hun dør.

    Alt dette, skal liksom skje, på noen få dager, i 2014, da.

    (Noe sånt).

    Det virker jo helt meningsløst, å klemme inn alt som skjer rundt Olga, (på flere tiår), inn i noen få dager, rundt hennes runde bursdag.

    Det vitner om en fullstendig mangel på interesse og respekt, for Olga, (altså egentlig Grunnloven og Norge da), må man vel si.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Men hvis olga fikk et nytt tippoldebarn.

    (Altså et tillegg.

    Eller ‘amendment’, som de sier, i USA).

    Like før henne hundre års-dag.

    Istedet for at hun plutselig skulle lære det, å prate mer moderne.

    Så ville nok Olga likevel, ha klart å fått ordnet det hun skulle, før sin runde bursdag.

    Så jeg synes at det er mye tull og tøys, som foregår i Norge, rundt Grunnloven og dette 200 års-jubileet, (må jeg nok si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 5 – Kapittel 245: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XVIII

    Det var også sånn, den tida som jeg jobba, som butikksjef, i Rimi.

    (I tilfelle jeg har glemt å skrive det tidligere).

    At folk som regionsjef Jon Bekkevoll og vel også distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, (hvis jeg husker det riktig).

    De sa det, at å jobbe som butikksjef, i Rimi, det var som å jobbe som administrerende direktør, (var det vel de sa), i et mellomstort norsk firma.

    Siden man hadde ansvaret for å motivere et team, (må man vel kalle dem), på opptill 20-30 ansatte, da.

    Og også hadde ansvaret for at alle budsjettene, for butikken, ble overholdt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Nå var det jo selvfølgelig sånn, at en Rimi-butikksjef, kun fikk en brøkdel av den lønnen, som en administrerende direktør, i næringslivet, fikk.

    Men Rimi-butikksjefer, de ble det nok til en viss grad forventet av, at de skulle ha en garderobe, noe lignende av en administrerende direktør, i næringslivet.

    Og også en bil, i nærheten av hva en næringslivsleder har.

    Ihvertfall så merka jeg dette, en gang, da jeg gikk ut på byen, i genser.

    (Mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi Kalbakken).

    Da overhørte jeg det, at Anne Neteland sin ambulerende, Idar, (het han vel muligens), liksom tiska om, med min assistent Kjetil Prestegarden, (var det vel), om at jeg som butikksjef, burde gå med skjorte, på byen.

    (Noe sånt).

    Så man ble liksom forventet å ha en fasade, som en næringslivs-leder.

    Men man fikk kun en lønn som var som en vanlig norsk gjennomsnittslønn, liksom.

    Man fikk vel en del mindre betalt, (som butikksjef), enn en platearbeider, fra Mo i Rana, fikk i lønn, (hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Og mye mindre betalt, enn en som jobba, i Nordsjøen, (for eksempel).

    Og sikkert mye mindre betalt enn en rørlegger, (hvis jeg skulle tippe).

    Og Rimi var også dårligere på lønn, enn alle de andre kjedene, (husker jeg å ha lest, i aviser og bransjeblader).

    Butikksjef Tom, fra ‘Tom-gjengen’, i Lørenskog.

    Han var butikksjef i Kiwi, like ved der jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og de leste jeg om, i nyhetene, (var det vel), at fikk grovt regnet cirka det dobbelte i lønn, (når man tok med bonus, var det vel), enn butikksjefene, som jobbet i Rimi, da.

    Så egentlig, så var det lite som var noe særlig gjevt, i Rimi, da.

    Ihvertfall når det gjaldt lønn.

    Og hvorfor Rimi lønnet sine butikksjefer lavere enn for eksempel Rema og Kiwi.

    Det veit jeg ikke.

    Men jeg hadde litt flaks, siden jeg fikk lov til å leie, en ganske billig hybel-leilighet, av Rimi.

    En hybel-leilighet som lå ganske sentralt, i Oslo indre by, da.

    Så dette veiet nok litt opp, for den relativt lave lønnen, som jeg fikk, som Rimi-butikksjef.

    Men det kostet jo penger, å prøve å holde oppe fasaden, (som butikksjef/toppleder).

    Så det var ikke sånn at jeg klarte å spare opp noe særlig med penger, i løpet av disse snaue fire årene, som jeg jobbet, som butikksjef.

    Mye penger gikk til klær og bil osv., på disse årene, da.

    Og jeg hadde jo en halvbror, (nemlig Axel), som jobbet, i utelivsbransjen.

    Og når han ba meg med ut på byen.

    Så handlet jo det litt om å liksom holde fasaden da og, (må man vel si).

    Så da måtte jeg liksom være kar da, og ha en bunke hundrelapper, i lommeboka, sånn at jeg kunne betale for minst min del, av halvliterne, da.

    Siden jeg var butikksjef, osv.

    Så var det vanskelig å si nei, til å være med ut, på byen.

    Jeg kunne ikke skylde på at jeg ikke hadde råd ihvertfall, syntes jeg.

    For det ville vel vært nesten som en skandale.

    Hvis en butikksjef hadde vært blakk, liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang Axel dro meg med på Studenten, (må det vel ha vært), rundt årtusenskiftet en gang, (eller noe sånt), så skjedde det noe rart, husker jeg.

    Jeg satt på en stol, (eller om det var en barkrakk), nede i kjelleren, på Studenten der, (husker jeg).

    (Nedenfor en vindeltrapp, vel.

    Noe sånt).

    Og plutselig, (mens Axel var på do, vel).

    Så satt det seg ei pen dame, (i 18-20 års alderen kanskje), på fanget mitt, (uten å si noe), husker jeg.

    Hu var der sammen med minst ei venninne, (husker jeg).

    Og etter at hu dama hadde sitti på fanget mitt, i et visst antall minutter.

    (Mens jeg var ganske full, da.

    For dette var vel ganske seint, en natt til søndag, tror jeg).

    Og mens hu venninna, liksom ‘scannet’ trynet mitt, da.

    Så forsvant disse to-tre damene.

    Like raskt som de hadde dukket opp der, da.

    Og Axel dukket opp igjen, fra doen, (elller hvor han hadde vært), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg var jo rimelig full.

    Og det var vel muligens en stund siden, at jeg hadde vært sammen med, en sexy dame.

    (Det må vel ha vært ti år før det her, eller noe.

    Da jeg var sammen med hu Laila Johansen, fra Skøyen).

    Så jeg ble litt kåt og jentegæren da, (må man vel si).

    Av å ha hu unge og slanke dama, på fanget, i fylla, da.

    Så da jeg gikk oppover Karl Johan.

    (I retning av Oslo S.).

    Etter at jeg hadde kommet meg ut av Studenten, og fått sagt ‘hadet’, til Axel, da.

    Da var jeg rimelig full og kåt, (husker jeg).

    Og det her var om vinteren, (mener jeg å huske).

    Så damene i Karl Johan hadde en del klær på seg da, (mener jeg å huske).

    Men plutselig så så jeg ei ung dame, som gikk rett mot meg, med jakka åpen.

    Og med en gjennomsiktig, hvit topp under, da.

    Og dette var bare ei fjortiss-dame.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Men dette var cirka klokka fire, en natt til søndag, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og dette var også midt i gågate-delen av Karl Johan, da.

    Så jeg reagerte, på hu unge dama, med den gjennomsiktige toppen da, (husker jeg).

    Siden at de Studenten-damene hadde gjort meg så kåt, da.

    (Og siden at jeg hadde drukket rimelig mange halvlitere også, da).

    Og jeg kom i snakk med hu unge dama da. (husker jeg).

    Og hu så etter en utlending, (husker jeg).

    Og da ble jeg litt bekymra for hu unge dama, (husker jeg).

    For hvorfor leita ei norsk fjortiss-dame.

    (Som ikke hadde fått pupper engang).

    Etter en utlending, i Karl Johan, seint en natt til søndag.

    Nei, det endte med at jeg sa at hu unge jenta, at hu kunne få sitte på hjem med meg, i en taxi.

    For hu bodde i Tromsøgata, sa hu.

    Og den gata visste jeg jo godt hvor var.

    For der bodde jo søstera mi Pia.

    (Og hu hadde bodd der, i 5-6 år vel, på den her tida.

    I to forskjellige leiligheter.

    Som begge lå, (litt fra hverandre), i Tromsøgata, da).

    Og da taxien kom fram, til Tromsøgata.

    (Som ikke var en så utrolig stor omvei, fra der jeg selv bodde).

    Så var jeg fortsatt rimelig full og kåt da, (husker jeg).

    Og syntes nok at det var litt kjedelig, å måtte dra hjem alene, fra byen, etter å liksom ha hatt draget, på ei fin dame, på Studenten der, (en time eller noe sånt tidligere), da.

    Så jeg prøvde å overtale hu unge dama, til å bli med hjem til meg, til St. Hanshaugen da, (husker jeg).

    Men hu ville ikke det da, (husker jeg).

    Så jeg sa til slutt til hu dama, at det var greit, at hu bare gikk ut av drosjen, (uten å betale noe på drosjeregninga), da.

    For hu dama var jo rimelig ung, når jeg tenker på det.

    Selv om jeg jo var rimelig full, denne kvelden.

    Og hu dama jo hadde på seg en gjennomsiktig topp.

    Som jeg reagerte litt på, (husker jeg), siden alle de andre damene, på byen, gikk med kåper og sånn, da.

    Og siden disse Studenten-damene liksom hadde gjort meg så kåt og gæern da, (for å si det sånn).

    Men jeg kom liksom til fornuften, i taxien der, da.

    (Til slutt ihvertfall).

    Og lot hu unge dama, bare få gå ut av drosjen, da.

    Selv om den pakistanske drosjesjåføren, (som var i 40-åra kanskje vel), av en eller annen grunn begynte å blande seg.

    Og ville at hu unge dama skulle bli med hjem til meg, (på St. Hanshaugen), da.

    (Av en eller annen grunn).

    Men jeg kunne ikke tvinge hu unge dama til det, syntes jeg.

    Så jeg sa at hu bare kunne gå ut av drosjen, da.

    Siden hu var så ung, og ikke ville bli med heller, liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Det var vel forresten ikke om vinteren det, at jeg traff hu unge fjortiss-dama, seint en natt til søndag, i Karl Johan.

    For jeg gikk vel selv bare med en tennis-skjorte på meg, mener jeg å huske.

    Men hu fjortiss-dama var ihvertfall mye mer sexy kledd, enn de andre damene, i Karl Johan, den her kvelden da, (mener jeg å huske).