Stikkord: Kjøttboller

Mer fra Skandinavia
På onsdag 20. desember 2023, så dro jeg til København, med DFDS Pearl Seaways.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Bekkestua Senter har lagd helvete for feite folk (må man vel si):

PS 2.

De blomstene til venstre på bildet, er de Meny eller Mester Grønn sine (hm):

PS 3.

Inne på Meny så var det sånn, at noen hadde tatt pause, uten å rydde etter seg (kunne det virke som):

PS 4.

Her var det vanskelig/umulig å komme forbi:

PS 5.

Det ble stikkprøve-kontroll i selvbetjeningskassa mi.

(Stikkprøve-kontoll er vel forresten et særnorsk/besynderlig fenomen.

For å si det sånn).

Og det var da sånn, at en Meny-pakistaner med ‘jihadist-skjegg’ skulle sjekke, at jeg hadde slått inn riktig.

Og han stod først og hang der (ved selvbetjenings-kassene) mens han kikka på et nettbrett.

(For å si det sånn).

Så man kan kanskje lure på, om han ‘pakkisen’ (som de sier) trykte på noe, på sitt nettbrett.

Og at det ‘stikkprøve-kontroll-greiene’ er noe tull/juks.

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Her er mer om dette:

PS 7.

Stikkprøve-kontroller i kassa, var vel noe som dukka opp (i Norge) under/etter pandemien.

Så dette var flere år etter at sjølve selvbetjenings-kassene dukka opp.

Og dette fenomenet (stikkprøve-kontroller) det har både Mega, Extra og Meny.

(Og muligens også flere kjede).

Så dette er ikke bare en kjede.

Men såvidt meg bekjent.

(Jeg har bodd mange år i England.

Og har også prøvd å handle i selvbetjenings-kasser i Danmark, Sverige og Tyskland).

Så er det kun i Norge, at man har disse stikkprøve-kontrollene.

Og avisene skriver side opp og side ned om dagligvarebransjen.

Men jeg savner at avisene skriver om dette (stikkprøve-kontroller).

Det er da mange spørsmål man kan stille seg her.
- Hvem fant opp disse kontrollene
- Hvorfor hadde man ikke disse kontrollene fra dag/år en
- Hvorfor begynte ‘alle’ de norske butikk-kjedene med disse kontrollene cirka samtidig (etter X antall år/tiår)
- Hvorfor er disse kontrollene bare i Norge (såvidt meg bekjent)
- Er det virkelig tilfeldig hvem som blir valg ut for kontroll
- Er det Stasi som har tatt over de norske butikkene
- Osv., osv.
PS 8.

Denne butikken har også et slags ‘Stasi-system’ når det gjelder parkering.

Det går ut på, at kundene vel, skal oppgi sitt skilt-nummer, til butikken.

(Noen ganger begynner kunder å ramse opp sitt skilt-nummer (til betjeningen) i selvbetjenings-kasse-avdelingen.

Noe jeg har blogget om tidligere).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Her er mer om dette:

PS 10.

Disse sigøynerne, som sitter og følger med på alt, er kanskje værre enn Stasi igjen (hadde jeg nær sagt):

PS 11.

Bekkestua har sett litt ut som Hiroshima, i mange år nå, på grunn av de mange (og kaotiske) bygge/veiarbeids-prosjektene:

PS 12.

På dette apoteket (Vitusapotek Stortingsgata) var det veldig dårlig luft (og det i disse corona-tider):

PS 13.

Her er mer om dette:

PS 14.

Jeg skulle på do, men hverken chip, tapping eller magnetstripe virka på Nasjonalteateret stasjon:

PS 15.

Her er mer om dette:

PS 16.

Det er også sånn, at det var kronglete å bruke magnetstripe, på kortautomaten i PS 14.

(Sånn som jeg husker det).

Så det er mulig at den kortautomaten er litt feil-montert.

(Med den hvite/grå jern-kanten rundt, osv.

For å si det sånn).

Det er mulig, at det tidligere stod en slags ‘myntinnkast-boks’, på døra der.

Og så har de ikke fjernet den gamle løsningen/boksen ordentlig.

Før de festa den nye kortautomaten der.

(For å sånn det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 17.

På Burger King Klingenberg.

Så er det sånn.

At kundene fyller opp brus-begerne sine selv, fra en sisterne (som det het i gamle dager).

Men det var sånn, at det var flere kunder, som bare fjolla/klovna nærmest.

Når de skulle ta seg brus.

Så det hadde kanskje vært bedre, om betjeningen gjorde dette.

(For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 18.

Her er mer om dette:

PS 19.

Det var også sånn, at klistremerket nederst på bestillingsautomaten burde ha vært bytta ut (og man må vel også si, at det er tull, når det står noe med så liten skrift, på bestilingsautomatene):

PS 20.

Extra Pilestredet Park var utsolgt for en del varer:

PS 21.

Her er mer om dette:

PS 22.

Enda mer om dette:

PS 23.

Og enda mer om dette:

PS 24.

Og enda enda mer om dette:

PS 25.

Jeg har blogget mye om svenske kjøttboller.

(Som jeg har pleid å kjøpe på Rema).

Det var sånn, at da jeg bodde på Trondheim Vandrerhjem, vinteren 2018.

Så delte jeg stue og kjøkken med noen fremmede (som bare bodde der, noen dager av gangen).

Og jeg har bodd i bofelleskap, på Ungbo Skansen Terrasse, i Oslo (fra 1991 til 1996).

Og i Sunderland (i en leilighet eiet av University of Sunderland) fra 2004 til 2005.

Og i Liverpool/Walton, i et slags internasjonalt bofelleskap (som min Arvato-kollega Marianne Høksaas anbefalte) fra 2005 til 2006.

Så jeg var litt lei av bofelleskap.

Og jeg åt derfor på rommet mitt.

Og Rema hadde på den tida tilbud, på brett med svenske kjøttboller (600 gram) fra Nordfjord.

Og da kjøpte jeg bare et glass med salsa/taco-dressing, og helte over.

Og så hadde jeg plast-gafler (som var lov å kjøpe, på den tida).

Og det var god og billig (og sunn) mat.

(Må jeg si).

Noen mener kanskje, at man må varme maten først.

Men dette er mat, som allerede er kokt/stekt, på fabrikken.

Og det er vanlig, at nordmenn, for eksempel spiser wiener-pølser, rett fra pakka.

(Det husker jeg at min mors yngre bror Martin sin tidligere samboer Grethe Ingebrigtsen gjorde.

Da jeg jobbet på gården dems (i Kvelde) våren/sommeren 2005.

Etter at det skar seg, med Lånekasse og University of Sunderland).

Så derfor skulle man vel tro, at man også kan spise ferdigstekte kjøttboller, rett fra pakka.

(For å si det sånn).

Så sånn er vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 26.

Man kan se (på bildet i PS 24).

At denne butikken, selger Gilde sine svenske kjøttboller (i 800 grams-pakker).

Og det høres kanskje fristende ut.

Men jeg har lest bak, på de pakkene.

At de kjøttbollene inneholder: ‘Hodekjøtt’.

Og da synes jeg at det ikke høres like fristende ut.

(Det leder tankene til hjernemasse osv., må man vel si.

Som noen på irc en gang (på andre halvdel av 90-tallet) fortalte om, at ble brukt som ingrediens, i de gule leverpostei-boksene til Stabburet.

For å si det sånn).

Så derfor skyr jeg det merket litt.

(Må jeg innrømme).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 27.

Denne fuglen var litt lei av Sibir-kulde, og prøvde å varme seg på jule-lysene (kunne det virke som):

PS 28.

Oslo kommune må bli flinkere til å fjerne grafitti (må man vel si):

PS 29.

Hvis man ser X antall etasjer over Burger King.

(På bildet overfor).

Så kan man se at det står: ‘EF’.

Og de har tulla med meg.

For jeg dro med EF Språkreiser til Weymouth (i 1986) og til Brighton (i 1988).

(En Svelvik-kar (Kenneth Sevland) som jeg hadde samme valgfag som (sjakk/bordtennis) på ungdomsskolen, dro meg med til Weymouth.

Og jeg dro med min tremenning Øystein ‘Koreagutten’ Andersen, til Brighton.

Siden at han var så morsom, og tok med masse dataspill og videofilmer, til der min far tvang meg til å bo aleine (på Bergeråsen) på 80-tallet.

Så jeg var også en slags støttekontakt, for Øystein, sommeren 1988 (i Brighton).

Må man vel si).

Og i 1988, så fikk jeg høyest poeng-score (på den avsluttende prøven) av alle elevene (det var vel snakk om 50-60 folk) på språkreise-kurset.

(Sånn som jeg husker det).

Men kurs-beviset (hvor det står forklart, hvor god jeg er i engelsk).

Det måtte jeg rømme fra (det lå i en perm, sammen med andre vitnemål/attester) sommeren 2005.

Da noen prøvde å myrde meg, på gården til Grethe Ingebrigtsen (og min mors yngre bror Martin) i Kvelde.

For da måtte jeg rømme (til England) uten min koffert og bag.

Og i den kofferten, så lå den permen min.

Hvor jeg hadde attester/vitnemål/kursbevis (fra 80/90/00-tallet) da.

(For å si det sånn).

Og da jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).

Så kontakta jeg alle mine tidligere arbeidsgivere og studie/lære-steder.

(For å prøve å rydde opp i livet mitt.

Må man vel kalle det).

Og da nekta EF Språkreiser å sende meg kopi, av mine språkreise-kursbevis.

(Av en eller annen grunn).

Så de burde jeg kanskje tatt en alvorsprat med.

For det er blir jo som sabotasje (og undertrykkelse) mot min kamp, for å få meg en krem-jobb/drømme-jobb, for eksempel.

Så det hører ikke hjemme noen steder.

(Vil jeg si).

Den sommeren jeg var på den siste språkreisen.

(Sommeren 1988).

Så hadde jeg vel tittelen økonom (fra økonomi-linja på Sande videregående).

(Selv om nordmenn har blitt mer hippier, etter 60-tallet, osv.

Så det var ikke sånn, at jeg fikk et diplom, hvor det stor rett fram, at jeg var økonom.

Men jeg lurer på om de ville ha gjort det sånn, på 50/60-tallet (før hippie-tida) for eksempel.

Hm.

At jeg da ville ha fått, et fint diplom (som jeg kunne ha rammet inn) hvor det stod at jeg var økonom.

Noe sånt).

Og der lærte vi at firmaer osv., med en gang skal sende sånt, til borgerne.

(Mener jeg å huske).

Så dette er tull (og tull i mente) fra EF Språkreiser.

(Må jeg si).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 30.

Som vanlig var det bare tull, med DFDS sine innsjekkingsautomater:

PS 31.

Det var sånn, at jeg fant en råtten kjøttbolle blant Coop sine EMV-kjøttboller (Spanske Kjøttboller):

PS 32.

Her er mer om dette:

PS 33.

Og enda mer om dette:

PS 34.

Og enda enda mer om dette:

PS 35.

Det har tidligere skjedd meg noe lignende.

Og det var da jeg kjøpte de nevnte kjøttbollene (Svenske Kjøttboller) fra Nordfjord/Rema.

Men det var ikke mens jeg bodde i Trondheim.

Men dette var etter at jeg fikk meg kommunal leilighet (i Bærum) sommeren 2018.

(For å si det sånn).

Så hva det kommer av, at det noen ganger ligger råtne kjøttboller, oppi kjøttbolle-pakkene.

(Av de slagene som skal være ferdig stekt).

Det kan man kanskje lure på.

Man må vel si at det er besynderlig.

(For å si det sånn).

Så sånn er vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 36.

Her er mer om dette:

https://johncons-blogg.net/2024/11/mer-fra-skandinavia-14/

PS 37.

Det var forresten sånn, at han ene butikklederen på Extra Pilestredet Park, minna litt om Njål Kristiansen (som bodde i etasjen over meg, i Rimi-leder-leilighetene på St. Hanshaugen, hvor jeg bodde fra 1996 til 2004):

PS 38.

Njål Kristiansen bor visst i Trondheim nå (så da er det nok ikke han):

https://www.nidaros.no/njal-reagerer-pa-plasseringen-av-statuen-oppsiktsvekkende-at-den-star-slik/s/5-113-609522

PS 39.

Det var forresten sånn.

(Som jeg har skrevet om i ‘Min Bok 5’).

At jeg slutta som Rimi-butikksjef, sommeren 2002.

(For jeg skulle begynne å studere igjen).

Og da skulle jeg få beholde min Rimi-leilighet, også under studietiden.

Så derfor måtte jeg jobbe litt (i perioder mye) i Rimi-kjeden, også etter at jeg slutta som butikksjef.

Og distriktsjef Anne Kathrine Skodvin ville da (sommeren 2002) at jeg skulle jobbe, som en slags ‘sommer-butikksjef’ på Rimi Bjørndal.

Mens butikksjefen der (Irene Ottesen) hadde ferie.

Og da skulle Njål hjelpe meg (sa de) med å drive butikken.

(Njål var også butikkleder.

For å si det sånn).

Men det som skjedde, var at Njål med en gang rømte opp til Trondheim.

(Av en eller annen grunn).

Og så ble han der, helt til Irene kom tilbake fra ferie.

Så jeg har ikke jobba noe særlig i lag med han Njål.

(For å si det sånn).

Jeg fikk derimot litt hjelp av en DJ ved navn Thor Arild ‘Toro’ Ødegaard, den sommeren.

Men Toro dreiv med noen musikk-prosjekter (eller hva det var) den sommeren.

Så det var ikke mest hjelp jeg fikk.

Så jeg jobba nesten natt og dag, på Rimi Bjørndal, mens Irene hadde ferie.

(Må jeg si).

Så dette var litt besynderlig, fra han Njål.

(Må man vel si).

Men det er mulig, at mora hans døde.

(Eller noe lignende).

Hm.

Kanskje han og Irene, hadde noe på gang.

(Tenker jeg nå).

Og at de tilbragte ferien sammen (i hemmelighet).

Hm.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 40.

Vasken på lugaren var tett:

PS 41.

Her er mer om dette:

PS 42.

De som kjøper inn kunst til ferja, har muligens tatt for mye LSD:

PS 43.

TV-en var det også noe problem med (ihvertfall i begynnelsen av cruiset):

PS 44.

På disse DFDS-ferjene, så er det noen ganger tjukt av kinesere osv., i tax free-butikken.

(Kineserne har muligens ikke de samme intim-grensene, som oss norske/skandinaviske.

Så det blir ekkelt noen ganger, når kinesiske gubber/menn, nærmest begynner å henge oppå en osv.

Må man vel si).

Så jeg har (etter dette) begynt å chille litt, på lugaren, før jeg handler (i tax free-butikken).

Men da (utpå kvelden) så ser det noen ganger sånn her ut, i tax free-butikken.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 45.

Her er mer om dette:

PS 46.

Njål (som noen ganger var på døra mi, på St. Hanshaugen, med beskjeder fra Anne Kathrine Skodvin) er visst katolikk forresten (hm):

https://www.nidaros.no/njal-reagerer-pa-plasseringen-av-statuen-oppsiktsvekkende-at-den-star-slik/s/5-113-609522

PS 47.

Jeg har blogget om tidligere, at det eneste disse DFDS-danskebåtene sine tax free-butikker selger av kalde drikkevarer, er et slag italiensk kildevann/selters (San Benedetto) som de også har tilbud på, hvis man kjøper tre flasker:

PS 48.

Dette firmaet er veldig glade i rosa korker (av en eller annen grunn):

https://www.sanbenedetto.it/en/product/category-of-product/mineral-waters

PS 49.

Disse er visst fra Venezia (som min slektning Cort Adeler kriget for, i sin tid):

https://en.wikipedia.org/wiki/Acqua_Minerale_San_Benedetto

PS 50.

Mer om det med Cort Adeler:

https://johncons.net/cortadeler400aar.html

PS 51.

Disse danskebåtene (Crown og Pearl) burde egentlig ha vært like store som Kiel-ferjene, for da hadde man ikke merket uvær osv. like mye:

PS 52.

På McDonalds Kongens Nytorv, så var det noe tull (må man vel si):

PS 53.

Alle mine slektninger har vært så slemme de siste årene (de har ranet meg for arv osv.) så det var ikke sånn at jeg kjøpte noen julegaver, selv om jeg forvillet meg inn på Magasin du Nord:

PS 54.

På bildet overfor, så kan man se.

At selv om danskene prøver så godt de kan.

(Må man vel si).

Så ligger det likevel en godtepose på gulvet.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 55.

Mer om den nevnte arvesvindelen (dette er bare toppen av isfjellet forresten, for det er mange gamlinger som har dødd, på min fars side osv., som jeg skulle ha arvet (vil jeg si) for min far begynte å frasi seg arv (av en eller annen grunn) i 2005 deromkring, og min lillesøster Pia begynte å prate om at alle (etter min far og hans samboer Haldis) skulle få like mye, rundt årtusenskiftet):

https://johncons.net/arvettermormorsak.html

PS 56.

Dette er forresten ikke noe med Lego, men det er et bilde fra København-bydelen Amager (uttales: ‘Ama’, hvis jeg ikke tar helt feil):

PS 57.

Jeg dro til Fields-senteret, og der hadde de problemer, med slurv, fra da taket ble bygget (eller om det kan ha vært etter kulene, til han terroristen/galningen, som gikk berserk der, under pandemien):

PS 58.

Her er mer om dette:

PS 59.

Jeg hadde tenkt til å spise burger på Sunset Boulevard (hvor det tidligere har vært lite trengsel/folk) men jeg syntes vel at det ble rart å stille meg ved siden av den gjengen her (som brukte kjempelang tid):

PS 60.

Jeg endte opp på Burger King (hvor jeg fikk et uvasket bord):

PS 61.

I gamle dager så hadde disse burger-sjappene (ihvertfall i England) noe som het ‘Big Gulp-begere’, og disse begerne var så store, at man slapp å fiske fram vannflasker (og lignende) på slutten av måltidene:

PS 62.

Jeg søkte på nettet nå.

Og ‘Big Gulp’ er visst 7-Eleven sin merkevare.

Men dette var på Burger King, i Brighton.

Enten sommeren 1988 eller sommeren 1990.

For da dro jeg i lag med min tremenning Øystein ‘Koreagutten’ Andersen.

(Husker jeg).

Og han kalte det ihvertfall: ‘Big Gulp’ (når man bestilte kjempestore begere) husker jeg.

Men det er mulig at Burger King brukte et annet navn.

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 63.

Nå var det sånn, at jeg vokste opp i Larvik, på 70-tallet.

(Før jeg flytta til min far på Berger, som ni-åring.

Høsten 1979).

Og min min mor (som bodde i Larvik) ga meg ikke så mye lommepenger.

Men sønnen (Morten Seemann Pettersen) til min stefars kamerat, lærte meg å samle tomflasker (på Jarlsberg travbane, hvor min stefar ofte dro meg med, på ordre fra min mor).

Og etter at jeg begynte å samle tomflasker.

Så hadde jeg noen ganger råd til, å kjøpe et beger med potetmos, i en pølsebod (som jeg har blogga om) som holdt til ovenfor Larvik rutebilstasjon.

(Husker jeg).

Men det var ingen som prata om McDonalds og Burger King (i Larvik) på den tida.

(Selv om de kanskje har McDonalds (og Burger King) der nå.

Det er mulig).

Og på Berger, så var det også pølse og brød osv., som det gikk i (av fast food) på Berger-kafeen.

Men da jeg var på språkreise med STS, til Brighton, sommeren 1985.

Så var det sånn, at noen svenske ungdommer.

(Dette var Fredrik Axelsson (fra Gøteborg) som hadde samme vertsfamilie som meg.

Og noen av hans bekjente/kamerater).

De dro meg med, til McDonalds.

(Disse hadde vært en uke eller to, i Brighton, før jeg dukka opp der.

Og disse var fra steder som Gøteborg.

Hvor det sikkert fantes McDonalds allerede).

Så jeg tror at det var første gang jeg spiste burger (BigMac) og Chicken McNuggets og tjukk milkshake.

(Jeg hadde kjøpt milkshake en del ganger (på gatekjøkken) i Norge.

Men de var mer som sjokolademelk i forhold.

Milkshaken i England (på McDonalds) var mye tjukkere.

For å si det sånn).

Det var de dagene der.

(Sommeren 1985).

For jeg var med de svenskene, et par-tre ganger, på McDonalds.

(Sånn som jeg husker det).

Men disse dro meg ikke med til Burger King.

Men når jeg dro på min tredje språkreise.

(Dette var til Brighton, med EF Språkreiser).

Sommeren 1988.

Så dro jeg med min tremenning Øystein ‘Koreagutten’ Andersen.

(Som nevnt overfor).

Og det var fordi, at han hadde vært så kul/morsom, og dratt med kjempemange dataspill og video-filmer (pirat-kopier) hjem til meg (der min far tvang meg til å bo aleine, på Bergeråsen) i månedene/årene før denne språkreisen.

(For Øystein bodde hos min fars kusine Reidun (hans adoptivmor) i Lørenskog.

Og både Reidun og hennes ektemann Kai, var fra Sand/Berger.

Så de hadde sommerhus/hytte/slektsted der.

For å si det sånn.

Så Øystein og jeg, var naboer nesten, i helger/ferier.

Og vi ble kjent gjennom min kamerat Kjetil Holshagen (som dro med Øystein opp til meg).

For å si det sånn).

Og da var det sånn, at Øystein dro med meg til Burger King.

(Husker jeg).

Det var først sånn, at jeg dro med Øystein til McDonalds.

(Den samme restauranten (den like ved Churchill Square) som i 1985.

Men da skjedde det, at ei Skjetten-Gina, hilste på meg/oss, når vi skulle finne oss et bord (i andre etasje der).

Og da sa Øystein: ‘Erik har bare sjangs på stygge damer’ (for han mente at Gina var stygg (selv om hu var veldig slank osv.)).

Og det er muligens fordi at Øystein hata Gina, at han etterhvert heller ville, at vi skulle ete på Burger King.

Men jeg var ikke vant til å spise der.

Og jeg var heller ikke vant med, at man kunne ‘flikke’ på bestillingen.

Øystein skulle alltid ha en ‘Whopper’.

Og så sa han: ‘No cheese, no onion’.

(Var det vel).

Og da sa jeg det samme.

(Siden at jeg ikke var vant til å bestille på Burger King.

Jeg var mer vant med pølseboder enn burger-sjapper.

For å si det sånn).

Og da Øystein begynte å bestille ‘Big Gulp-size’ cola.

Så bestilte jeg etterhvert det samme.

For jeg var kjent for å være ‘coca-coliker’ (som min tidligere medruss/klassekamerat Magne Winnem kalte det).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 64.

‘Lunch-Bodil’ (som jeg har blogget om tidligere) har visst en slektning, som jobber på Bilka (og som også lager sånne plakater, uten logo og med feil font osv.):

PS 65.

Bilka er en hypermarked-kjede.

(Noe lignende av OBS i Norge).

Men jeg klarte ikke å finne EMV-dusjsåpe, i annet enn familie-størrelse-pakninger (på cirka en liter).

Så det lurer jeg på, om kan ha vært noe tull.

For nesten alle butikker (for eksempel Kiwi og Extra i Norge, og Lidl og Tesco i England) har EMV-dusjsåpe, i ‘vanlig’ flaske-størrelse (på 3-4-5 desiliter).

(For å si det sånn).

Så sånn er vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 66.

Her er mer om dette:

PS 67.

Det endte med, at jeg istedet kjøpte EMV-dusjsåpe for hippier (av merket Salling Fri) blant annet:

PS 68:

De pølsene var forresten ikke spiselige (sånn som jeg husker det):

PS 69.

Det er som regel sånn (på disse ferjene) at vaskedamene fyller opp minimalt med håndsåpe (på badet) så jeg har ganske ofte måttet kjøpe håndsåpe i Danmark:

PS 70.

DFDS hadde problemer med landgangen.

Så passasjerene måtte vente, i en drøy time, før de fikk gå i land, i Oslo.

Og folk måtte da gå i land, via bildekket.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 71.

Her er mer om dette:

PS 72.

Enda mer om dette:

PS 73.

Og enda mer om dette:

PS 74.

Mer om Big Gulp:

https://en.wikipedia.org/wiki/Big_Gulp
2. januar 2025
Mer fra Skandinavia

23. oktober i fjor, så dro jeg til København, med Pearl Seaways.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

På veien til t-banen var det en del rot/kaos:

PS 2.

Her er mer om dette:

PS 3.

Og enda mer om dette:

PS 4.

Og enda enda mer om dette:

PS 5.

Og enda enda enda mer om dette:

PS 6.

Extra Bekkestua var utsolgt for dusjsåpe av merket Xtra:

PS 7.

Bekkestua Senter feirer ti års-jubileum denne uka, men allerede i fjor, så dreiv de med noe slags oppussing (så man skulle kanskje tro at senteret var eldre):

PS 8.

Det står: ‘Bruk den andre inngangen til Bekkestua Senter’.

Men Bekkestua Senter har ihvertfall noe sånt som 5-6 innganger (vil jeg si).

Så her er det noen tullinger, som har skrevet plakaten.

(Må man vel si).

Så sånn er vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

De som leser den nevnte plakaten, vil kanskje tro, at det menes, at man skal bruke hovedinngangen, men plakat-skriveren mente muligens ‘nabo-inngangen’, noen få meter unna:

PS 10.

Meny Bekkestua har veldig ofte stikkprøve-kontroll (i selvbetjenings-kassa) må jeg si.

Disse særnorske stikkprøve-kontrollene minner meg om en bok av Axel Jensen (Leonard Cohen sin kamerat) som jeg lånte på Hoved-Deichmann (hvor jeg lånte halve science fiction-hylla) studieåret 1989/90.

Da var det sånn, en gang i fremtiden.

At hvis man kjørte bil, til og fra stranda.

Så kunne man bli tatt, når myndighetenes ‘befolknings-reduserings-tunnel’ lukket seg (på et tilfeldig tidspunkt).

Og disse folka (som da ble fanget) så man aldri igjen.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

Her er mer om dette:

PS 12.

Jeg har tidligere skrytt av Rema sine EMV-kjøttboller (må man vel kalle de).

(Nordfjord-varen: ‘Svenske Kjøttboller’).

Dette var en vare, som jeg begynte å spise, mens jeg bodde i Trondheim (vinteren 2018).

For Rema hadde denne varen på tilbud, til 39.90 (eller om det var 44.90).

Og på den tida, så var den varen, i brett-pakning.

Så det var bare å ta av plasten, og helle over et glass salsa-dressing.

Så hadde man 600 gram kjøttboller foran seg (med taco-saus) som man ble stapp-mett av (mer eller mindre).

(For som jeg har blogget om tidligere, så er jo denne varen stekt på fabrikken.

Så den skal det vel være mulig å spise, uten å varme opp.

Sånn som enkelte spiser wienerpølser.

Nemlig rett fra pakken).

Og nå har Norgesgruppen begynt med en lignende vare.

Men smaken på deres ‘kopi’, var ikke så god, synes jeg.

Det er mulig at dyra til Nordfjord (Rema) beiter utendørs (på Vestlandet).

Og at det er derfor, at deres kjøttboller, smaker godt.

(Noe sånt).

Men Norgesgruppen sine (av merket Folkets) smakte veldig kjedelig (i forhold) må jeg si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 13.

Jeg hadde ikke månedskort.

Så jeg kjøpte en enkelt-billett, i Ruter sin app.

Og den kjøpte jeg, etter at jeg var på Extra.

(Før jeg dro på Meny).

For man må liksom finne, et sted, hvor man kan stå i fred.

(Hvor det ikke er folk, som går en ned).

Når man skal handle, via en app.

(Vil jeg si).

Så derfor kjøpte jeg billett, i parkeringshuset, til Bekkestua Handelshus.

(Må det vel ha vært).

Muligens for at jeg ikke skulle glemme, å kjøpe billett.

For tidligere så var det sånn, at jeg brukte Reisekort.

Men under pandemien, så fjernet Ruter/Sporveien alle sine billett-automater.

(Av en eller annen grunn).

Så derfor har jeg begynt å bruke app.

(For å si det sånn).

Også fordi at det er sånn, at Narvesen sin Ruter-billett-salg-automat visst aldri virker.

Noe som høres rart ut, vil jeg si.

(Som tidligere NHI-student (som har lært om systemutvikling) osv.).

At Ruter/Oslo/Narvesen har noe så åndssvakt, som det billett-systemet som de har nå.

Det kan man lure på (vil jeg si) hva dette skal bety.

At det har et slags ‘ikke-jordnært/ikke-robust) billett-salg-system, som liksom aldri virker (på Narvesen osv.).

(Aftenposten skrev om noen folk, som skulle prøve å klare seg uten app, på t-banen.

Og da var det også sånn, at det ikke gikk an å kjøpe billett, på Narvesen.

Sånn som jeg husker det).

Og da var det sånn.

At akkurat da jeg gikk av t-banen, på Nasjonalteateret.

Så tok jeg opp mobilen.

Og jeg åpna den riktige appen.

(Selv om jeg hørte på musikk).

Og akkurat i det sekundet, så gikk billetten ut.

Men dette lærte jeg meg, det første året jeg bodde i Oslo (ved å chatte med Kjetil Reinli, som hang utafor Abildsø-kiosken osv., hvor jeg også hang en del, siden at min lillesøster Pia hadde fått meg til å begynne å røyke, når vi ble sendt for å besøke min mors yngre søster Ellen, i Sveits, sommeren 1987).

Og det som teller, er når man går på t-banen.

Så når billetten var gyldig, når jeg gikk på t-banen.

Så behøver den ikke å være gyldig, når man går av t-banen.

Men de nye app-billettene, de er sånn, at de skiller veldig på, om tida på billetten har gått ut.

Tidligere stod det bare et tidspunt (et ‘time-stamp’) på billetten.

Og da la kanskje kontrollørene til en halvtime, til tida på billetten.

(Noe sånt).

Men nå så må man nesten krangle, for å få gjennomslag for, at det er greit å ha en enkeltbillett, som har gått ut, sålenge man gikk på t-banen, da og da.

Det var en godt voksen pakistaner (som hadde kontroll, sammen med 3-4 andre folk).

Som sa bryskt: ‘Greit’ (når jeg viste fram mobilen).

Og så frekke, ville ikke kontrollørene ha vært, 90-tallet, hvis jeg hadde hatt en enkelt-billett (av kartong/papir-slaget) som jeg hadde vart like lenge.

(Vil jeg nesten si).

Og det var også sånn, at ei dame hadde blitt stoppa, av kontrollørene.

Og hu stod og hang der (i en slags ‘limbo-situasjon’) kunne det virke som (uten at det skjedde noe bot-skriving, eller noe, såvidt jeg kunne se).

Men hu dama (ei norsk ei, som ikke hadde billett, kunne det virke som).

Hu fulgte med, på at jeg ble kontrollert.

Og hu ville kanskje si, at jeg slapp unna, selv om jeg ikke hadde gyldig billett.

(På grunn av at kontrolløren begynte å mukke, på en høylydt måte).

Generasjon Z prater kanskje ikke så mye, med generasjon X og 68-er-generasjonen, om sånt som billetter, osv.

Så henger kanskje ikke helt med.

Og sier kanskje bare noe lite gjennomtenkte greier.

(Noe sånt).

Litt styrt av et degenerert billett-system (må man vel kalle det).

Som visst er resultatet av, at en ved navn Reitan, prøvde å få til et lignende system (Flexus) som i London (når det gjelder t-banen osv.).

Men så ble det liksom hverken fugl eller fisk.

Så slutt-resultatet (på de mislykkede prosjektet) ble dårligere, enn det var før han Reitan fikk sine ‘geniale’ ideer.

(Må man vel si).

Så sånn er vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 14.

Her er mer om dette:

PS 15.

Enda mer om dette:

PS 16.

Og enda mer om dette:

PS 17.

Som vanlig, så var det sånn, at nesten ingen av DFDS sine innsjekkings-automater virka:

PS 18.

Jeg fikk lugar i ‘badeland-korridoren’ (Bubble Zone) selv om jeg bare hadde bestilt en vanlig billett:

PS 19.

Mer om Meny sine kjøttboller (av merket Folkets):

PS 20.

Jeg var i København (med DFDS) for to uker siden.

Og da kjøpte jeg en pakke, med 500 gram frikadeller, på Lidl (i Vesterbrogade).

Og de var det fett-klumper i, osv.

Og dette var en vare, som jeg pleide å kjøpe, da jeg bodde i Sunderland (den andre perioden, nemlig fra høsten 2011 til vinteren 2012).

Og da bodde jeg, på et sted, som het Azalea Lodge (etter at University of Sunderland hadde kasta meg ut (i samarbeid med politiet) uten å oppgi noen saklig grunn).

Og på Azalea Lodge så bodde det, masse prøve-løslatte kriminelle, osv.

(Ettersom jeg forstod det).

Og de (ei negerdame som var sjef der) forlangte en del hundre (i norske penger) hver uke, for mat.

For mat (felles-måltider) var inklusivt.

Men jeg ønsket ikke, å bli for godt kjent, med de kriminelle, i Sunderland.

Så jeg åt min egen mat, på rommet mitt.

Så mat-pengene (som var obligatoriske) var som en skatt (kall det kanskje dimmi-skatt) for meg.

Og jeg hadde da bare noen pund igjen (av arbeidsledighetstrygden/livsopphold-støtten min) hver uke (etter å ha betalt ‘mat-skatt’).

Og de pengene, måtte jo da også gå til mat.

Og da hadde jeg, kanskje 2-3 pund, hver dag, til mat/klær, osv.

(Etter å ha betalt regninger.

For jeg skyldte noen penger til noen strøm-firmaer osv., var det vel.

Fra da jeg bodde i Liverpool sentrum.

Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).

Og da kjøpte jeg noen ganger disse frikadellene (500 grams pakker).

For de kunne man spise rett fra pakka (jeg kjøpte meg seinere et sandwich-jern, til cirka fem pund, fra Argos).

Og da var denne varen av bedre kvalitet.

(Sånn som jeg husker det).

Men det var sånn, at Aldi hadde, en helt lik vare nesten (500 gram frikadeller).

Så det er mulig, at Aldi begynte med denne varen.

(Har jeg tenkt).

Og så har Lidl kopiert varen.

Og gjort den litt ekkel.

Og folk husker kanskje ikke, om det var på Aldi eller Lidl, at de kjøpte det vare-slaget først.

Og så vil de tenke, at Aldi sin vare, også er ekkel.

(Hvis de handler denne varen, både på Lidl og Aldi.

For å si det sånn).

Og her har Norgesgruppen kopiert Rema sin vare.

(Må man vel si).

Nemlig 600 gram svenske kjøttboller.

Og da mister man kanskje smaken, for Rema sine kjøttboller.

Hvis Norgesgruppen/Meny sine kjøttboller (som de har begynt med for å ape/konkurrere, kan det virke som) er vonde.

(Noe sånt).

Hvis man ikke skiller nøye, på hvor man handler denne varen (og kanskje blander Folkets og Nordfjord).

(For å si det sånn).

Så jeg har lurt på, om enkelte kjeder, begynner med ‘ekle’ varer, for å liksom skade konkurrenten.

Hm.

(At Lidl har begynt med ‘ekle’ frikadeller, for at folk skal slutte å handle disse på både Lidl og Aldi.

Og at Norgesgruppen har begynt med ‘ekle’ kjøttboller, for at folk skal slutte å handle disse på både Meny/Kiwi og Rema.

Hm).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 21.

Jeg kan også ta med om, at etter at jeg flytta tilbake til Østlandet (fra Trondheim) våren 2018.

Så har jeg nå og da, pleid å kjøpe de samme kjøttbollene (fra Nordfjord).

(For eksempel hvis de har vært på tilbud.

Eller hvis jeg reiser med DFDS (som ikke har hamburger-bar)).

Og noen ganger, så har det vært sånn, at jeg har funnet kjempe-råtne kjøttboller, oppi kjøttbolle-posen (de har byttet emballasje, fra brett til pose).

Så det virker nesten som sabotasje.

(Må jeg si).

Er det sånn, at kjøttbollene setter seg fast, i noen maskiner.

Og så løsner de, etter X antall dager/uker.

Og er da gjennområtne.

Og så blander de seg, med de nystekte kjøttbollene.

Hm.

Det er jo så ekkelt som det går an.

(Må man vel si).

Men varenavnet er jo _svenske_ kjøttboller.

Så det er mulig, at Nordfjord og Norgesgruppen (som begge er norske) liksom skal tulle, med vår arve-fiende Sverige.

Hm.

(Disse kjøttbollene (svenske kjøttboller/Swedish meatballs) er vel noe jeg såvidt begynte å kjøpe (på Tesco osv.) da jeg bodde i England (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014).

Hvis ikke så hadde jeg kanskje skydd denne varen (på grunn av navnet).

For å si det sånn).

Og frikadeller er vel Danmarks nasjonalrett nesten.

Så de tyske butikk-kjedene (Aldi og Lidl) lager kanskje frikadellene litt ekle.

For å tulle med sitt naboland i nord.

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 22.

Jeg søkte på nettet.

Og stekt flesk (med persillesaus) er visst Danmarks nasjonalrett.

Frikadeller er visst egentlig et tysk/italiensk ord.

Det er mulig, at de nevnte fettklumpene smelter, hvis man varmer opp frikadellene igjen.

Og at frikadellene da blir kjempegode.

Jeg har tidligere kjøpt ferdigstekte (og varme) frikadeller, på Føtex (i Vesterbrogade).

Og de var det ikke fettklumper i.

(Sånn som jeg husker det).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenk2te på.

Men men.

PS 23.

Her er mer om dette:

https://en.wikipedia.org/wiki/Frikadelle

PS 24.

Folkets kjøttboller skal visst være milde, men Nordfjord sin identiske vare (må man vel kalle den) har en mye bedre (mer appetitt-vekkende) smak (vil jeg si) muligens på grunn av at de bruker bedre råvarer (dyr som har fått bedre for) i utgangspunktet:

PS 25.

Jeg savnet, at man kunne se underholdnings-programmet osv., på ferja sin info-kanal.

Hvorfor har de en sånn info-kanal, hvis de ikke bruker den?

Og det lå heller ikke noen brosjyre, på lugaren, hvor det stod om hva kveldens underholdnings-program var.

(Var det diskotek (i nattklubben).

Eller var det øst-europeisk folksang.

For å si det sånn).

Men det er vel som regel, ikke noe spesielt, på programmet.

(Tidligere var vel disse ferjene kjent for å huse øst-europeiske band, osv.

For å si det sånn).

Så det er kanskje sånn, at DFDS (som nå forresten har solgt disse ferjene, til et svensk rederi) ønsker å gjemme underholdnings-programmet litt.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 26.

Her er mer om dette:

PS 27.

Det er kanskje sånn, at underholdnings-programmet står, et eller annet sted, på internett.

Men man kan ikke surfe som vanlig, ombord på ferja.

Jeg pleier å skru av mobilen (sim-kortet).

For det har stått skrekk-historier i avisene.

Om at folk har fått mobil-regning, på flere hundre tusen, etter å ha dratt med danskebåten/Kiel-ferja.

For da brukes det en satelitt-linje, hvis man har på roaming (noe man må ha på, for å få mobilen til å virke i København).

Da jeg flytta tilbake til Norge, i 2014.

(Etter ti år i England).

Så dro jeg først, med Stena Saga (til Frederikshavn).

(For de billettene var billigst.

Sånn som jeg husker det).

Og på Stena Saga var det gratis internett.

(Husker jeg).

Men på DFDS (og Kiel-ferja) så koster det et par hundrelapper (eller noe i den duren) for å ha internett (wifi) under hele cruiset.

Og da blir jo cruiset dobbelt så dyrt nesten.

(Siden at DFDS sine billetter ofte er på tilbud/salg.

For å si det sånn).

Og da får man jo et par hundre mindre, å bruke, på ferja (og i København).

Så jeg har ikke pleid å kjøpe wifi, på disse ferjene.

(For å si det sånn).

Men da blir cruiset noen ganger litt kjedelig.

(Hvis man ikke har mye penger å bruke).

Og derfor pleier jeg ikke å bestille cruise, hvis ikke jeg får TV-lugar.

For når man ikke har en formue, å bruke, på ferja.

Så kan det bli litt kjedelig.

Men med danske, svenske, norske og engelske/amerikanske TV-kanaler.

Så blir det overlevbart.

(Må man vel si).

Og jeg pleier også å gå i nattklubben (litt utpå kvelden/natta, sånn at det ikke blir for dyrt, når det gjelder drinker, osv.).

Og i tax free-butikken.

(For å si det sånn).

Og i København så pleier jeg som regel, å handle mat (til tilbakereisen osv.) og jeg pleier også å kjøpe burger på McDonalds (i Danmark er de billigere enn Burger King, har jeg funnet ut).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 28.

Vanligvis bruker jeg ikke noe av vin-kvoten, når drar på Danmark/Kiel-tur, men DFDS hadde en kampanje, hvor man fikk 450 danske (på boarding-cardet) for 450 norske, og da var det sånn, at jeg nesten fikk problemer, med å bruke opp alle pengene (hadde jeg nær sagt) så derfor tenkte jeg, at jeg da kan jeg jo kjøpe en flaske Baileys (selv om den var nesten like dyr, som på polet, av en eller annen grunn):

PS 29.

Det var sånn, at whiskey-en kosta cirka 100 danske (150 norske).

Så den sparer man nesten en 500-lapp på.

Men Baileys-en sparte jeg kanskje bare en 50-lapp på.

(Noe sånt).

Og kildevann og potetgull, er cirka like dyrt på ferja (som i norske matbutikker) av en eller annen grunn.

Snack Chips koster 29 danske (selv om den var på tilbud, to for 45 danske).

Og 29 danske blir cirka 45 norske.

Og den varen koster 46.90 på Meny (sjekka jeg nå).

Så Snack Chips sparer man et par kroner på.

Men den varen kjøper jeg aldri i land.

(For jeg prøver å være økonomisk/flink med penger.

For å si det sånn).

Da kjøper jeg heller to pakker ostepop, på Extra, til 36 kroner (er det vel).

(Hvis ikke Meny har potetgull på tilbud.

Noe de noen ganger har).

Da blir det atten kroner, per pakke.

Og da blir jo det nesten 30 kroner billigere, enn på ferja.

For på ferja så har de bare dyrt potetgull/snacks.

(Vil jeg si).

Og det samme gjelder kildevann.

Og et brett cola koster på Kiel-ferja 129.

Men på DFDS så koster et brett cola det dobbelte.

For et brett koster vel nærmere 200 danske.

Så det vil si nesten 300 norske.

Og det er jo ikke akkurat billig.

(Brus-brett får man noen ganger kjøpt i Norge, til cirka en hundrelapp.

Mener jeg å huske.

Selv om jeg på land kjøper halvannen liters-flasker.

For det blir som regel billigere.

Og et brett cola, kan bli litt mye å bære på noen ganger (for jeg pleier å handle for en uke av gangen, som regel).

Må man vel si).

Så derfor kjøper jeg cola-brett når jeg drar med Kiel-ferja.

Men ikke når jeg drar med DFDS.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 30.

En liter Baileys koster visst nærmere 400 på Polet, og på ferja kosta den 129 danske, så da sparte jeg mer enn jeg trodde (cirka 200 norske):

PS 31.

I nattklubben (Colombus Club) så var det sånn.

At mellom bar-disken og shuffleboard-et.

Så var det en slags bås (som jeg først lurte på om var en slags dj-bås) hvor ei dame satt/gjemte seg.

Så det var litt rart.

At jeg (som har vært så mye på nattklubber osv., som russ og student med mer) ikke skjønte hva som foregikk.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 32.

Her er mer om dette:

PS 33.

Det var også sånn, at når jeg skulle kjøpe en øl, så var det en homse (eller noe) bak disken.

Og han nekta å tappe øl.

(Av en eller annen grunn).

Men det var en annen bartender der.

Og det var en pakkis (som de sier) med ‘talibanist-skjegg’.

(For å si det sånn).

Og det at de bruker muslimer (som hater alkohol) som bartendere.

Det synes jeg, at blir litt merkelig.

Det er vel å be om bråk (fra DFDS).

(Må man vel si).

Og sist jeg reiste med DFDS (for to uker siden) så smakte øl-en pyton.

Så man kan lure på, hva de egentlig driver med, på disse ferjene.

De (DFDS) klarer visst ikke å ansette de riktige folka.

(Må jeg si).

Og sånn var det også på Stena Saga (i sin tid) at de hadde tyrkisk bartender (eller noe) som solgte varm øl (husker jeg).

(Noe jeg har blogget om).

Og på Kiel-ferja har de også hatt muslimske gubber (må jeg kalle det) bak bardisken, i nattklubben.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 34.

Her er mer om dette:

PS 35.

Det var også en homse, som gikk rundt og vaska der, før klokka ett.

Jeg husker fra sommeren 1989.

Da dro min lillesøster Pia og hennes venninne Cecilie Hyde, på ferietur, til Spania.

Og da de kom tilbake (etter en drøy måned).

Så sa de, at de hadde vært mye, på et diskotek, som het Pacha.

Og det stengte visst, klokka 6-7 om morningen (sa de).

(Noe sånt).

Men i DFDS er visst besatt av, å stenge så tidlig som mulig.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 36.

Her er mer om dette:

PS 37.

Det var vel sånn, at jeg flytta meg, fra det ekle/masete ‘homse-greiene’ som de danske sjøfolka begynte med.

Og da var det, ei norsk blondine (ei Rebecca fra Mandal) som ‘skrålte-hilste’ til meg (etter å ha reist seg, fra stolen sin).

(Noe sånt).

Og hu spanderte jeg en drink på etterhvert.

(Husker jeg).

Og da spurte hu, om hu skulle vipse meg penger.

(For å si det sånn).

Men jeg blir jo nekta å ha Vipps.

For noen nett-troll opprettet en falsk Vipps-konto, i mitt navn.

Og når jeg klagde, så fikk Vipps fullstendig mensen (som de sier) på alle måter.

Og de nekter meg, å ha Vipps-konto.

Det funker ikke å opprette Vipps-konto (sist jeg prøvde).

Og deres kundeservice er ræva.

(Må jeg si).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 38.

Her er mer om dette:

PS 39.

Rebecca og venninna.

De satt plutselig og gjorde noe slags arbeid, på mobilene.

Det er mulig at de spilte et slags spill.

Eller om de bare manet/’kødda’.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 40.

Da jeg gikk i land i København, så stod det en haug av ‘refleksvest-folk’ og lagde helevete, inne i terminal-bygget:

PS 41.

Den svenske kirken har noe rot (gamle takstein-kasser som har gått i ‘oppløsning’) utafor bygget sitt:

PS 42.

Her er mer om dette:

PS 43.

Min tidligere klassekamerat Jan Ivar Lindseth (fra økonomi-linje-året, på Sande videregående, skoleåret 1987/88) pleide alltid å si: ‘Er det ekko her’ (uten at det ga noe særlig mening) og denne skulpturen (i Kongens Have) heter visst: ‘Ekko’:

PS 44.

Rema har kjøpt opp Aldi sine butikker i Danmark, men de er treige med å få til noe (må man vel si):

PS 45.

Det stod visst ‘bare’ tomt der, i cirka et år:

https://www.facebook.com/photo/?fbid=122112726944470531&set=a.122094551858470531

PS 46.

Her har man ikke fjernet klistremerker siden Ålesund brant (kan det virke som):

PS 47.

På McDonalds (på Kongens Nytorv) så hadde jeg bare råd til en burger, til 25 kroner.

(Viste det seg).

Og det var fordi at jeg hadde glemt å avbestille Fædrelandsvennen.

For det var noen som kontaktet meg, via anonym mail.

Og sa at min mor hadde fått LSD, av en lege/psykolog (i slekta hennes).

(Noe sånt).

Og da hadde jeg blitt litt frika ut, av dette.

Og glemt å skrive opp ordentlig, om at jeg måtte avbestille, i min syvende sans-bok.

(Etter å ha kjøpt et prøve-abonnement av Fædrelandsvennen.

For å drive med slektsforskning).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 48.

Her er mer om dette:

PS 49.

Enda mer om dette:

PS 50.

Dette skiltet (som er rimelig kryptisk, må man vel si) viser visst veien til Christiania (hvor man kan få kjøpt hasj osv.):

PS 51.

På McDonalds så var det sånn, at de sa: ‘Tre og halvfjerds’ når min burger var ferdig.

Men skjermen hang ikke helt med.

Så man måtte skjønne de danske talla, for å handle der.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 52.

Her er mer om dette:

PS 53.

Mer om de nevnte damene i nattklubben:

PS 54.

Tilbake i Oslo.

Så stakk jeg innom 7-Eleven, på Nasjonalteateret stasjon.

For å sjekke, hvor mye penger jeg hadde, på Reisekortet mitt.

Men billettsystemet (som visst het: ‘Cobra’) var nede (fortalte de indonesiske kiosk-damene (er de vel) meg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 55.

Her er mer om dette:

PS 56.

Her er mer om dette:

PS 57.

Hvis man går til Vipps sitt nettsted, så står det ikke noe om hvordan man får seg Vipps-konto (selv om deres slagord er veldig, veldig enkelt):

https://vipps.no/

PS 58.

Selv ikke hvis man trykker på han skalla gubben som klør seg i huet, så står det noe om hvordan man får seg Vipps-konto.

Eller, forresten.

Andre gangen jeg sjekka, så fant jeg det.

Men dette burde vel ha stått på forsiden av nettstedet (med stor skrift, øverst/midt på skjermen).

Sånn at man så det med en gang.

Ellers er det vel ikke så veldig enkelt.

(Man blir bare irritert over at det er åndssvakt.

Må man vel si).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 59.

Her er mer om dette:

https://vipps.no/hjelp/vipps/kom-i-gang-med-vipps/hvordan-skaffer-jeg-meg-vipps/

PS 60.

Man må ha Vipps-appen (virker det som).

Men hvis man ønsker å vippse fra en vanlig PC, så er visst det umulig.

(Kan det virke som).

Så sånn er vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 61.

Det funka visst å registrere Vipps-konto nå.

Men det har tidligere ikke funka.

På grunn av det med de nevnte nett-trollene.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 62.

Her er mer om dette:

https://johncons-blogg.net/2022/02/jeg-sendte-en-e-post-til-vipps/

PS 63.

Mer om min mors ‘LSD-slektning’:

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/97817/1/LSD_BEHANDLING_I_NORGE.pdf

PS 64.

Jeg har prøvd å kontakte det sykehuset i Tønsberg, som min mor (som døde i 1999) hadde mest med å gjøre.

Men de nekter å sende meg min mors journal (annet enn noe fra midten av 90-tallet, da min mor visst prøvde å selvmord, siden at min lillesøster Pia, fikk en negerunge (med en arbeidsledig somalier) osv.).

Men min mors mental-pasient-historie begynte mange år tidligere.

Min far sa, på midten av 70-tallet, at min mor var: ‘Gæern’ (husker jeg).

Og min mors samboer Arne Thomassen sa noe lignende (han brukte vel ordet ‘sinnsyk’) da vi bodde i Mellomhagen (hvor vi bodde fra 1976 til 1978).

(Arne Thomassen hadde en kamerat (som kjørte meg til Gulf/Shell-bensinstasjonen en gang) som hadde greie på sånt.

Og han kameraten mente dette.

Sånn som jeg husker det).

Og så var det sånn, da vi bodde i Jegersborggate.

(Hvor jeg bodde, fra våren 1978 til høsten 1979.

Da jeg flytta til min far på Berger).

At min mor var på institusjon, i et par uker.

(Noe sånt).

Og det kan godt ha vært Modum Bad.

(Tenker jeg nå).

Selv om jeg vel innbilte meg (på den tida) at hu var på et sykehus (eller noe) i Porsgrunn eller Skien.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 65.

Mens vi bodde i Mellomhagen.

(Var det vel).

Så var min mor også på et par obskure London-ferier.

(Husker jeg).

Og da bodde Pia og jeg, hos Cathrine Gran og dem (de som eier Grans Bryggeri) i Stavern.

(Husker jeg).

Og det kan godt hende, at min mor da egentlig, var på for eksempel Modum Bad.

For den ene gangen, så hadde hu bare med, en pakke Sor-Bits tyggegummi (den gule) tilbake.

(Husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 66.

Det at min mor var på sinnsykehus (eller noe) i Skien/Porsgrunn.

Det må ha vært før min yngre halvbror Axel ble født (i november 1978).

På den tida vi flytta inn i Jegersborggate.

(Våren 1978).

Så fikk min mor seg, en deltids-jobb, som serveringsdame, på restauranten Ferdinand.

(En litt harry kro/restaurant (like ved Larvik togstasjon).

Må man vel si.

Hvor det seinere har vært strippe-klubb, eller noe.

Noe sånt).

Og Pia og jeg, måtte legge oss tidlig, hver dag.

(Min mor var ganske gammeldags.

For å si det sånn).

Men det var ikke alltid, at vi sovna, med en gang.

Og en kveld hørte jeg, at min mor kom hjem fra jobb.

Og da hadde hu et slags anfall/nervesammenbrudd (når hu fortalte noe som hadde skjedd, til Arne Thomassen).

Så det er mulig at min mor, trengte terapi, etter å ha jobba på Ferdinand.

(En jobb hu slutta i, etter noen få dager/uker.

Var det vel).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 67.

Min mors sammenbrudd (nevnt i PS-et overfor).

Kan muligens vært på grunn av, at hu har skjønt at hu var gravid.

Og så var det kanskje sånn, at Arne Thomassen, ikke kunne få barn.

(For han var en gang forlovet (ifølge ‘Bokhylla’) med ei fra Hadeland.

Uten at han noen ganger nevnte henne.

Såvidt meg bekjent).

Og derfor så klikka min mor (som da måtte forklare om sin graviditet til Arne Thomassen) da.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 68.

Arne Thomassen fikk ihvertfall ikke noen barn, med Mette Holter.

(Som han ble samboer med, i 1982.

Var det vel).

Og Mette Holter (som døde tidligere i år) var født i 1939.

Så hu var 43 år, i 1982.

Så det er mulig, at hu var for gammel til å få barn.

Min mor sa en gang, at Arne Thomassen hadde tre barn, med ei mystisk dame, i Larvik.

Men hvem hu dama var.

Det var ikke lett å forstå.

(Må jeg si).

Så det er mulig at min mor tulla.

Hm.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 69.

Grunnen til at jeg lurer på, hvem som var faren, til min yngre halvbror Axel.

Det var fordi at på den tida, som vi flytta, til Jegersborggate (våren 1978).

Så var min far innom, med noen køyesenger (til Pia og meg) selv om våre foreldre var skilt.

(Arne Thomassen jobba, med å lede et hytte-byggings-prosjekt, i Rauland.

Noe sånt).

Og da tagg min far seg (mer eller mindre) til å få ligge over.

(Han klagde over at han hadde vondt i magen (han måtte sitte med buksesmekken åpen) muligens etter at han kjørte i fjellveggen (på Berger) på vei hjem fra sin yngre bror Håkon sitt bryllup (på midten av 70-tallet) var det vel).

Husker jeg).

Og så bytta min mor (og Arne Thomassen) seinere soverom (i første etasje).

(For å si det sånn).

Og det var sånn, at dagen etter (at min far lå over) så dro jeg med min far, til en lekebutikk (som også var bokhandel) i DNC-bygget (heter det vel) ved Larvik torg.

For jeg lurte på om jeg kunne få et Lego-byggesett.

(Var det vel).

For jeg forbant min far (og de) med gaver (og godteri) og sånn.

(Fra noen tidligere påskeferie-besøk osv. (i 1974 muligens) på Sand.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 70.

Da jeg flytta inn her (sommeren/høsten 2018).

Så måtte jeg kjøpe gardinstang og gardiner til stua.

For det pleide å være persienner der.

Men der hadde Boligbistand (Bærum kommune) fjernet.

Av en eller annen grunn.

Og da ble det skummelt, å bruke, en panelovn, som stod, under vinduene.

Så jeg kjøpte en vifteovn, på Clas Ohlson.

Og sånne vifteovner er visst brannfarlige.

(Ifølge min lillesøster Pia sin venninne Cecilie Hyde.

For jeg kjøpte en sånn vifteovn, mens jeg jobba deltid på CC Storkjøp (det året jeg var russ).

Og så flytta min lillesøster Pia (og hennes venninne Cecilie Hyde) inn hos meg (i Leirfaret, hvor min far tvang meg til å bo aleine, for han bodde hos Haldis Humblen, hvor jeg ikke fikk lov til å bo, av en eller annen grunn).

Og da ville ikke Cecilie Hyde gå og legge seg (hu delte mitt minste soverom der, med Pia, en periode).

Før jeg hadde skrudd av vifteovnen (som jeg kjøpte i en el-butikk ved Drammen rutebilstasjon).

Husker jeg).

Så jeg kjøpte også en billig konvektor-ovn (heter det vel) fra Clas Ohlson.

Men den ovnen røyk, etter noen få måneder.

Og da kjøpte jeg en lignende ovn, på Jula.

Og det samme skjedde med en ovnen.

(Og med enda en sånn ovn (muligens fra samme fabrikk) fra Clas Ohlson).

Og til slutt (dette var vel under pandemien).

Så flytta jeg den gamle panelovnen (som hadde stått under stue-vinduene) til en annen vegg.

(For å slippe å drasse med meg nye konvektor-ovner (til 200-300) hver måned.

Hadde jeg nær sagt).

Men ifjor, så røyk den panelovnen også.

Så jeg bestilte en ny ovn, fra Elektroimportøren.

Som hadde et slags ‘super-tilbud’ på konvektor-ovn.

(Noe sånt).

Og jeg sjekka før jeg bestilte.

Og den ovnen ville ikke få plass, i Pakkeboks.

Så jeg valgte levering hos Rema.

Og på veien hjem fra ferja.

(Jeg tok toget til Stabekk.

Og gikk derfra.

Siden at det ‘Cobra-greiene’ ikke virka.

For å si det sånn.

Og han som satt i Ruter sin lite besøkte bu (med lugubert kø-lapp-system) var så svartmusset.

Må jeg si).

Så sjekka jeg (på mobilen) om varmovnen hadde blitt levert (noe den skulle ha blitt, ifølge noen tidligere mailer/meldinger).

Men den var ikke levert.

(Av en eller annen ‘surre-grunn’).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 71.

Her er mer om dette:

PS 72.

Enda mer om dette:

PS 73.

Og enda mer om dette:

PS 74.

Og enda enda mer om dette:

PS 75.

Her kan man se, at min mor jobba som serveringsdame (på Ferdinand) sommeren 1978:

https://johncons-blogg.net/2014/02/enda-mer-fra-facebook_15-9/

PS 76.

Hvorfor skoleverket (i Larvik) skriver Ribsskog med en ‘s’.

Det veit jeg ikke.

Jeg var mest vant til å hete Olsen.

Før min mor bytta etternavn på meg til Ribsskog (etter at skilsmissen fra min far godkjent av myndighetene/rettsvesenet) i 1976.

Og det er også feil, at det står bindestrek mellom min lillesøster Pia Charlotte sine fornavn.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 77.

Her het det Ferdinand på 70-tallet (sånn som jeg husker det):

PS 78.

Her er mer om dette (fra Østlands-Posten 18. august 1975):

https://www.nb.no/items/1b127eeba77e3f27b7c6650b4ae2ec08?page=1&searchText=ferdinand

PS 79.

Mer om den billige ovnen (det var også sånn, at det var gratis frakt, mener jeg å huske):

PS 80.

Selv om den ovnen, bare kosta 199 (inkludert gratis frakt).

Så har den en mye kulere/stiligere design, enn de gulv-ovnene som jeg kjøpte (som røyk med en gang) på Clas Ohlson og Jula.

Og den nye ovnen, har vart i et år nå.

(Uten noen problemer).

Men jeg bruker den ikke på 2000 watt.

Den står på 750 watt (er det vel).

For det burde ha egentlig vært en stor panelovn her (som ikke var full av inngrodd møkk, som den som stod her, da jeg flytta inn).

Stua er litt for stor (jeg fikk ikke velge mellom sentral ungkarsleilighet og stor drabantby-leilighet, da jeg fikk tilbud om kommunal bolig).

Så det er egentlig på grensen, å ha sånne konvektor-ovner (til 200-300 kroner) her.

Men hvis den står på 750 watt.

Så kan jeg også bruke vifteovnen (på halv styrke) på dagtid.

Og da blir det varmt nok (sånn at jeg ikke blir forkjøla osv.).

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 81.

Sånn ser ovnen på kjøkkenet ut (og ovnene i stua og på soverommet, så også sånn ut (med masse inngrodd møkk) da jeg flytta inn her):

7. november 2024
Mer fra Skandinavia

På tirsdag 26. september (i fjor) så dro jeg til København, med DFDS Crown Seaways.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Bærum kommune (må det vel være) er treige med å tømme søppelkassene i Bekkestua sentrum:

PS 2.

Vinmonopolet på Bekkestua er ‘pilot-pol’ (noe jeg blogget om under pandemien) og kommunen driver også med noe ‘pilot-greier’:

PS 3.

Apropos piloter.

Da jeg jobba som nest-sjef/assistent på Rimi Nylænde (noe jeg gjorde fra 1994 til 1996).

Så var det noen kunder, som kalte makrell i tomat for: ‘Flykræsj’.

(Husker jeg).

Dette kan muligens ha vært Anne Lise og Lene fra Abildsø (Min Bok 2).

(Tenker jeg nå).

Bare at disse hadde blitt så lubne/’dundrete’, at jeg ikke kjente dem igjen.

Hm.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Tomme hyller på Meny Bekkestua (er dette Bærum eller Russland, for å si det sånn):

PS 5.

Her driver de fortsatt og bygger (et år seinere):

PS 6.

Som jeg har blogget om tidligere.

Så har det vært en haug av byggeprosjekter på Bekkestua, siden før pandemien.

Og disse byggeprosjektene har overlappet hverandre.

Så Bekkestua har liksom vært beleiret, av X antall brakkebyer (med polske arbeidere osv.) i noe sånt som fem år nå.

(For å si det sånn).

Så man kan lure på hva politikerne tenker på.

(Må man vel si).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Her er den noen som klager på, at trikken til Bekkestua, kan bli nedlagt.

Og den har nå blitt nedlagt.

Men de har ikke lagt ned trikke-stasjonen.

(Som man har bygget sammen med t-banestasjonen.

For å si det sånn).

Og t-bane-stasjonen har litt få benker.

(Ihvertfall hvis man skal bort fra sentrum).

Og derfor, så blir det lett til, at man setter seg, på trikken sine seks benker (er det vel).

Men da er det ikke noe liv (folk/Ruter-ansatte) der.

(Det er nesten som å henge utafor en søndags-butikk, på en ukedag.

Noe sånt).

Og så kommer det gjerne noen ekle folk (les: Kommunister/russere) som setter seg, nærmest oppå en.

Og da blir det veldig klamt.

(Siden at det ikke kommer noen trikker, osv.

For å si det sånn).

Så hvis de skal legge ned trikken.

Så fjerne gjerne trikke-stasjonen og.

(Vil jeg si).

Sånn at dette ikke blir russerne sin nye ‘leke-grind’, liksom.

(For å si det sånn).

Og sett heller noen av benkene på t-banen sitt areal.

(Noe sånt).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Her er mer om dette:

PS 9.

Jeg dro innom Vika Postkontor.

(For jeg skulle sende et brev til Nav sin klagenemnd.

Selv om dette ble noe ‘Sovjetstat-aktig’ (må jeg si).

For Sivilombudet (var det vel) mente visst (hvis jeg husker riktig) at det var feil å sende Nav-klager, til Nav sin klagenemnd.

Så de burde kanskje gjort om, til sånn det var i gamle dager.

At Arbeidsformidlingen, Sosialkontoret og Trygdekontoret hadde hvert sitt lokale.

Sånn at klagemulighetene osv., hadde vært mulig for folk, å forstå.

Og det ville vel da også bli mindre Stasi-aktig.

Siden at sånn som det er nå, så vet de liksom alt om en.

Mens dette vel heller burde vært på en ‘need to know-basis’ (som ikke fikk Orwell til å snu seg i graven).

For å si det sånn).

Og hu som var på jobb (i lag med en pakistaner vel) ligna forresten, på Stryn-kassadama Solveig fra Rimi Nylænde.

(Som jeg nokså nylig har blogget om).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

Her er mer om dette:

PS 11.

Enda mer om dette:

PS 12.

Og enda mer om dette:

PS 13.

Burger King Klingenberg har kun en ganske liten skjerm, hvor det står, når maten er ferdig.

Og på McDonalds Nørreport Torv, i København.

Så har de noe lignende.

Men der har de ihvertfall skjermen over disken.

Sånn som det er nå, så er det ekkelt/klamt.

(Må jeg si).

For sist jeg var der (i forrige uke) så hadde de også satt bestillingsautomater under skjermen (der hvor plakaten med hu med det røde hårbåndet står osv.).

Og det er jo egentlig ikke noe dedikert/egnet sted, å stå å vente, på maten.

Så jeg tenkte (i forrige uke) at jeg står foran bestillings-automaten.

(For det var mange andre automater ledige.

Og de har som sagt ikke noe egnet vente-område.

Argos i England, har for eksempel noen stoler.

Hvor man skal sitte og vente.

Mens noen ansatte driver og finner, de varene man har bestilt, på et lager/bakrom.

Kom jeg på nå).

Men da ble det sånn (når jeg stod ved den bestillingsautomaten, i forrige uke) at jeg ble beglodd, av andre kunder, som hadde bestilt før meg.

Så det ble kjempe-ekkelt, må jeg si.

Så Burger King burde også fått seg en skjerm, over disken der.

(Må jeg si).

De kan jo gå inn på en hvilken som helst sportspub.

Og se der, at det er mulig, å ha mer enn en TV/skjerm (i et lokale).

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 14.

Her er mer om dette:

PS 15.

Jeg gikk innom Narvesen Continental.

Og så kjøpte jeg en t-bane-billett (blant annet).

(Jeg tenkte, at det er greit å ha en sånn billett, i lommeboka.

For jeg er vant til å ha månedskort.

Så jeg er ikke vant til å alltid tenke på, at jeg må ha penger, til t-bane-billett hjem.

Når det gjaldt Reisekort-løsningen, som Ruter også har.

Så kunne man laste opp en saldo (reisepenger) på de kortene (på lønnings-dagen, for eksempel).

Men det kan man ikke, på Ruter-appen(e).

Og å bruke Reisekort, er ikke så enkelt lenger.

For Ruter har fjernet (dette var vel under pandemien) mer eller mindre alle billett-automatene sine.

Og Ruter-kiosk-salg-systemet (som vel heter Cobra) virker nesten aldri.

Har jeg inntrykk av).

Og da forklarte Narvesen-dama, at det er mye problemer, med Ruter sine ‘geniale’ systemer.

Så Ruter burde kanskje ‘spole tilbake’ til år 2003 (for eksempel).

Og heller ha de billett-slagene som de hadde da.

(Da hadde de fleksible månedskort i papp/kartong (og flexi-billetter, som kunna ha i lommeboka) osv.

Mener jeg å huske).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 16.

Her er mer om dette:

PS 17.

Enda mer om dette:

PS 18.

Og enda mer om dette:

PS 19.

Og enda enda mer om dette:

PS 20.

Det kan forresten virke som, at det gikk en slags djevel, i Narvesen-dama.

For det står jo: ‘Stortingsgtata’ på kvitteringen i PS 17.

Det må vel ha vært noe kødd, fra hu Narvesen-dama.

(Må man vel gå ut fra).

Jeg husker fra da jeg gikk på Svelvik ungdomsskole.

(Hvor jeg gikk fra høsten 1983 til våren 1986).

Da pleide klasseforstander Aakvåg (som visst er fra Oslo) å dra oss med, på et par klasseturer, til Oslo, i året.

(Unntatt et halvår.

Da vi dro til marinemuseet i Horten (med etterfølgende shopping i Tønsberg).

Var det vel).

Så jeg husker denne Narvesen-kiosken (i Stortingsgata) fra 80-tallet.

(På den tida så fantes det forresten enda en Narvesen-kiosk i Stortingsgata (husker jeg).

En som lå nesten oppe ved Stortinget.

Var det vel.

Det var vel forresten der hvor utestedet Børsen lå, på 90/00-tallet (eller i nabobygget).

Hvis jeg ikke tar helt feil).

Så dette er snakk om en kiosk, som har eksistert, i 40-50 år.

(Hvis ikke enda lenger).

Så at de skal ha sånne skrivefeil, på kvitteringen.

Det virker litt rart.

(Må jeg si).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 21.

Det var mye papp i hyllene (må man vel si) på Extra Pilestredet Park:

PS 22.

Extra var utsolgt for alkohol-wipes.

Og seinere har jeg funnet ut, at Extra/Coop har slutta med denne varen.

Og det lurer jeg på, om er, fordi at ‘pakkisene’ (som de ble kalt før) ikke liker, at denne varen, heter noe med alkohol.

Hm.

Jeg husker at på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.

Så solgte Odmund Larsen sin kolonial/landhandel på Sand (sør for Svelvik) denne varen.

(For jeg var med min far og handla (for jeg satt på med han hjem fra min farfars trevarefabrikk, hvor jeg også jobba litt noen ganger, pluss at jeg fikk middag hver dag, i nabobygget, av min farmor).

Og så spurte jeg han, hva den varen var.

Husker jeg).

Men nå for tida (etter pandemien) så får man ikke ta i alko-wipes lenger, i matbutikkene.

(Muligens med unntak av OBS.

For der har jeg ikke handla, siden før pandemien.

For å si det sånn).

Og dette var en vare, som jeg ble vant til å kjøpe, under pandemien (husker jeg).

For når jeg spiser på Burger King eller McDonalds.

Så er det ikke alltid, at jeg kan gå fra brettet/maten, for å vaske henda.

(Da kan det hende at noen tuller med maten.

Må man vel si).

Og håndgel er litt klissete/klinete/flaut å bruke (foran masse andre folk) må man vel si.

Så få tilbake denne varen (alko-wipes) i matbutikkene.

(Som på 70/80-tallet.

Og under pandemien).

Vil jeg si.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 23.

Her er mer om dette:

PS 24.

Her var det rot:

PS 25.

DFDS-ferjene har ikke hamburger-bar.

Så jeg dro på Rema, for å kjøpe noen gode kjøttboller (fra Nordfjord).

(Disse var på tilbud, på den tida jeg bodde på Trondheim Vandrerhjem (vinteren 2018).

Så derfor begynte jeg å ete de.

På den tida ble de solgt i brett (av plast).

Og jeg åt de kalde/uoppvarmede (på samme måte som nordmenn har pleid å spise kalde/uoppvarmede wienerpølser (noe det har stått om i leserbrev i avisene osv., at disse varene er jo stekt/kokt (hos produsenten) så de skal være spisbare, rett fra pakken)).

Og jeg pleide å kjøpe et glass med hot/billig taco-saus, og hele over.

Og så åt jeg dette med plast-gaffel.

(Enkelt, godt, mettende, protein-rikt/næringsrikt og billig (jeg tror det var sånn, at man fikk 600 gram kjøttboller og et glass taco-saus til under femtilappen).

Noe sånt).

Og nå finnes hverken plast-gafler, Nordfjord kjøttboller i brett eller billig tacosaus som er hot, på Rema.

Hvis jeg ikke tar mye feil).

Men Rema Ila var utsolgt for disse kjøttbollene.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 26.

Her er mer om dette:

PS 27.

Så sier kanskje folk, at: ‘Kjøp de XXL-kjøttbollene istedet’.

Men de tror jeg at inneholder noe hjernemasse (eller noe annet rart) istedet.

For de kjøttbollene (‘Nordfjord Svenske Kjøttboller’) som jeg pleide å kjøpe i Trondheim.

De inneholdt mer proteiner.

(Jeg har sjekka bakpå pakkene).

Og de er også laget, av kjøtt, fra gårder, på Vestlandet.

(Må man vel gå ut fra).

Ihvertfall så består de, av både svine- og okse-kjøtt.

(Av ganske bra kvalitet.

Virker det som).

Og det er muligens svinekjøttet som gjør, at smaken blir ekstra god.

(Noe sånt).

Men smaken på de XXL-kjøttbollene er ikke like god.

(Vil jeg si).

Og lunsjkakene og karbonadene smaker litt traust/kjedelig, i forhold.

(Må man vel si).

Så litt rart/dårlig av Rema, at de ikke har de mest næringsrike og velsmakende varene.

(Må man vel si).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 28.

Noen (på nettet) mener at man må varme opp matvarer (som wienerpølser) selv om de er kokt hos produsenten.

Men da jeg bodde på Løvås gård, våren/sommeren 2005.

Så husker jeg, at min mors yngre bror Martin sin samboer Grethe Ingebrigtsen.

Hu pleide noen ganger, å dra med folka på gården, til en plass utendørs.

Og så hadde hu med en pakke wienerpølser (husker jeg).

Og noen ganger, så droppa hu/vi, å lage bål.

Og så spiste vi pølsene rett fra pakka.

(For å si det sånn).

Så det er en slags norsk tradisjon (virker det som).

(Å spise pølser rett fra pakken).

For jeg også lest leserbrev, om dette temaet, i avisene, på 80/90/00-tallet.

(Mener jeg å huske).

Og hva med kjøttpålegg, som kokt skinke.

Skal det også varmes opp, før man spiser det?

Min tremenning (som egentlig er adoptert fra Korea) Øystein Andersen.

Han pleide å lage seg brødskiver med ost, skinke og majones (på 80/90-tallet) husker jeg.

(Dette var hjemme hos hans adoptivforeldre Reidun (min fars kusine) og Kai, i Marcus Thranes vei, i Lørenskog.

For å si det sånn).

Men det var ikke sånn, at Øystein varma opp disse brødskivene.

Sånn mat (som er kokt hos produsenten) det eter nordmenn (og koreanere) ofte rett fra pakka.

(Vil jeg si).

Og det samme med varer som grilla kylling.

(Som man ofte kan finne, i de samme kjølediskene.

Noen meter lenger bort (som regel).

For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 29.

På Vippetangen terminal, så er det som regel sånn, at kun en brøkdel av DFDS sine innsjekkingsautomater virker:

PS 30.

Det var et kuse-hår (eller noe lignende) på brus-begeret (som ei slags pakkis-dame-ansatt ga meg, for å fylle opp selv) på Burger King:

PS 31.

Tidligere solgte DFDS-ferjene Amstel-øl (som var det mest populære merket i Ayia Napa (hvor jeg havna, etter å kjøpt uspesifisert sydentur (etter råd fra Magne Winnem) sommeren 1998)) men det har de visst nå slutta med:

PS 32.

Siden at jeg er sosialklient (og ikke har så god råd).

Så vorsa jeg ganske lenge, på lugaren.

Og da jeg endelig kom meg opp i nattklubben.

(Klokka halv to).

Så var den stengt.

Og jeg har jo bodd mange år i Oslo.

(Fra 1989 til 2004).

Så jeg veit at i Oslo, så stenger øl/drink-salget, klokka tre.

Og så må man gå, før klokka halv fire.

Men da jeg kom opp i nattklubben (klokka halv to).

Så var alt stengt.

(Og man kunne ikke høre noe musikk, eller noe lignende.

For å si det sånn).

Så det er litt som at disse ferjene er drevet av indremisjonen (eller noe lignende).

(Må man vel si).

Jeg husker da min lillesøster Pia kom hjem fra en 5-6 uker lang ferie, til Torrevieja, sommeren 1989.

Da skrøyt hu (og hennes venninne Cecilie Hyde) av at nattklubben Pacha der, var åpen, til klokka 6-7, om morgenen.

Men prøv å forklar det, til noen late dansker.

Nattklubben åpner klokka 24 (eller om det er klokka 23).

Og stenger de en time seinere (kan det virke som).

(Noe sånt).

Så sånn er visst det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 33.

Her er mer om dette:

PS 34.

Enda mer om dette:

PS 35.

Det står på plakaten overfor.

At nattklubben er åpen i helgene og på utvalgte avganger.

Det er vel noe nytt (at de bare har åpent på noen ‘hemmelige’ dager).

Sånn var det vel ikke tidligere.

(Såvidt meg bekjent).

Så dette er noe slags ‘russisk’ tull.

(Må man vel si).

Og denne ferja (Crown Seaways) har to nattklubber.

De har også en med live-musikk osv., som ligger i etasjen under.

Men det var ikke sånn, at jeg hørte noe musikk, fra den nattklubben.

Når jeg gikk opp til Sky Club.

(For å si det sånn).

Så alt var helt dødt, på ferja.

(Må man vel si).

Og det var sånn, at jeg prøvde å finne ut når nattklubben(e) åpna og stengte, ved å se på info-TV-kanalen osv. (på lugaren).

Men det mangla informasjon (må jeg si).

Og også informasjon om hvor lenge tax free-butikken er åpen, mangla.

(Sånn som jeg husker det).

Det stod forresten en haug av folk, og menga seg med hverandre, utafor Sky Club (hvor det er røyke-område og dekk-bar (som også var stengt) osv.).

Men om dette var ansatte eller gjester (eller en slags blanding).

Det veit jeg ikke.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 36.

Her er mer om dette:

PS 37.

Jeg skulle til Ballerup.

For å purre på Tryg.

Som skylder meg en erstatning.

(Ifølge norske myndigheter).

Siden at ei advokat-dame (Ida Valen Rukke) sveik meg.

Jeg fikk fem timer fri rettshjelp (fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus) mens jeg bodde i Keith Court (hvor jeg bodde fra 2012 til 2014) i Walton.

(Dette var fordi at jeg har en omsorgssvikt-sak mot min far.

Og da ga Fylkemannen meg istedet litt fri rettshjelp-støtte, til en lignende sak, mot Svelvik kommune.

Sånn som jeg husker det).

Men Ida Valen Rukke bytta arbeidsgiver.

Og hennes tidligere sjef sa da (i en mail til meg) at da tilhørte min omsorgssvikt-sak dem.

(Noe sånt).

Og staten (Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet) sa at da måtte jeg få erstatning fra Tryg.

For Ida Valen Rukke var forsikret der.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 38.

Jeg pleier å ta tog, fra Oslo til Sandvika.

For å levere bilag til Nav.

(Siden at jeg er sosialklient for tida).

Og fra toget, så kan man se, at Tryg har en slags hovedkontor (eller noe lignende) på Skøyen.

(De har vel et svært neon-skilt (eller noe lignende) på et bygg der.

Noe sånt).

Så rett før pandemien.

Så gikk jeg av toget der.

Men det var ikke noe kunde-inngang der (eller resepsjon).

(Såvidt jeg kunne se).

Så det er mulig, at de bare har, et slags kontaktsenter der.

(Noe sånt).

Og derfor tenkte jeg, at Tryg er jo et dansk firma egentlig.

Og siden at det ikke hjelper noe, å sende Tryg mailer.

(De har sluttet å svare.

For å si det sånn).

Så tenkte jeg, at jeg kunne jo prøve, å dra innom dem, i København (Ballerup).

(Siden at jeg pleier å dra en del med danskebåten (siden at den er billigere enn Kiel-ferja, osv.).

Så det er den eneste ferien/avkoblingen (mer eller mindre) som jeg har råd til.

Må jeg si).

For der (i Ballerup) så har Tryg kanskje en resepsjon (hvor man kan prate med noen ansatte).

(Tenkte jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 39.

Nå er det forresten sånn.

At min avdøde mors fetter Steffen Heegaard.

Han har jobba, som direktør, hos forsikringsselskapet TopDanmark, i mange år.

Og deres hovedkontor ligger også i Ballerup.

(Av en eller annen grunn).

Så det var sånn, at jeg lurte på, om jeg skulle dra innom der også, med noe konfekt (fra tax free-butikken) til min grandtante Unse.

(Mens jeg først var i Ballerup.

For å si det sånn).

Men jeg søkte på nettet.

(Før jeg dro).

Og Steffen hadde visst førtidspensjonert seg.

(Eller noe lignende).

Og jeg fant seinere ut, at Unse visst hadde dødd (under pandemien).

(Jeg fikk forresten en sølvskje, i dåpsgave av Unse (på begynnelsen av 70-tallet).

Og det veit jeg.

For det var sånn, at jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979.

Og da var det sånn, at jeg pleide å besøke min mor (og de) i Jegersborggate (i Larvik) cirka en helg hver måned.

Og en gang (på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet).

Så viste min mor meg, at den sølvskje-dåpsgaven fra Unse, lå i en bestikk-skuff, på kjøkkenet, i Jegersborggate.

Og da visste jeg ikke hva jeg skulle si.

(Når min mor forklarte, at min dåpsgave fra Unse, lå der.

For å si det sånn).

Og min mor ble jo tvanginnlagt (på Granli sinnsykehus, i Sem) på midten av 80-tallet.

Så det er mulig, at tingene hennes ble borte, i forbindelse med det.

For hu nevnte aldri den dåpsgaven igjen.

(Sånn som jeg husker det).

Så hvor den ble av.

Det veit jeg ikke.

For å si det sånn.

Men det er kanskje vanlig, at det mødrene, som liksom eier dåpsgavene, til ungene sine.

Hm).

Så sånn var visst det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 40.

På Nordhavn togstasjon, så var det bare en billett-automat.

Og noen folk (muligens italienere) stod kjempelenge foran den.

Og jeg pleier vanligvis bare, å gå til McDonalds (eller Burger King) osv., når ferja kommer fram til København.

Men jeg har også testa, å ta toget.

For eksempel, så var det sånn, før pandemien.

At jeg tok toget til Amager en gang.

For å se der.

(Siden at det ligger ved havet.

For å si det sånn).

Og da var det vel sånn, at jeg kjøpte billett (et dagskort) i 7-Eleven-kiosken.

(Som ligger der trappa opp til plattformen er.

For å si det sånn).

Og da jobba det noen hyggelige danske damer der.

(Sånn som jeg husker det).

Men denne dagen, så var det sånn, at det bare jobba en slags homse der.

(Som ikke sa: ‘Værsågod’, eller noe lignende.

For å si det sånn).

Så det var tull, uansett hvor jeg prøvde å kjøpe billett.

Og tilslutt så fant jeg ut (når automaten ble ledig) at billett til Ballerup, kosta det og det.

Men disse billettene var til et bestemt tog.

Og de gikk hvert tiende minutt.

Og tog (unntatt kanskje i Sveits) er ofte forsinka.

Så jeg forestilte meg, at det ble som noe stress/tull/upraktisk.

(Å kjøpe billett til 10.37 toget, liksom.

For å si det sånn).

Og siden at jeg var skillsmissebarn.

Så er jeg nesten oppvokst på Vestfoldbanen.

(Jeg bodde (fra høsten 1979) hos min far på Berger.

Mens min mor bodde i Larvik.

For å si det sånn).

Og da var det sånn, at man kunne godt gå av toget, og surre litt rundt i Tønsberg.

Og så ta det neste toget (to timer seinere) til Larvik.

(På den samme billetten).

Og jeg hadde tenkt å kjøpe burger, på McDonalds Nørreport Torv.

Så det ble til, at jeg kjøpte et dagskort.

(Som da jeg dro til Amager (og fikk hjelp av hu nevnte 7-Eleven-dama).

Før pandemien).

Men da jeg dro tilbake igjen til København.

(Jeg tok en buss, fra like ved Tryg sitt hovedkontor.

Til Ballerup sentrum).

Og da ble det kontroll på bussen.

Og det viste seg, at det dagskortet, som gjaldt helt til Amager, osv.

Det gjaldt ikke like langt, i de andre retningene.

Så jeg fikk bot.

Og den boten klagde jeg på, til Solvit.

For det stod ikke noe informasjon (for turister osv.) om dette, på togstasjonen (ved billett-automaten).

(Sånn som jeg husker det).

Så dette blir som, at danskene mener, at kun folk fra Sjælland skal dra med toget.

(Vil jeg si).

Når de ikke informerer, til folk (med sone-kart osv.) angående dette.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 41.

Her er mer om dette:

PS 42.

Enda mer om dette:

PS 43.

I London (for eksempel) så hadde de (i 2017) plenty av billett-automater, på en lang rekke (på undergrunnen/t-banen/tuben) men Danmark er visst et uland, på dette området:

PS 44.

Disse brukte kjempelang tid:

PS 45.

Hu her sneik (og han pakkisen som hu var i lag med, lukta kjempevondt):

PS 46.

Her er mer om dette:

PS 47.

Enda mer om dette:

PS 48.

Og enda mer om dette:

PS 49.

Det var forresten to ‘kommune-arbeidere’ der, som absolutt skulle lage propp i trappa (med en slags ‘løv-støvsuger’ osv.) når rushet fra ferja dukka opp:

PS 50.

Mer om han på 7-Eleven:

PS 51.

Mer om kommune-arbeiderne:

PS 52.

Det i trappa (når rushet fra ferja dukka opp) virka litt teatralsk (må jeg si):

PS 53.

Mer om hu som sneik:

PS 54.

På McDonalds Nørreport Torv så var det en gubbe som gikk meg ned.

Så jeg måtte liksom bytte plass.

Da jeg måtte leve som flaskesamler i København (våren/sommeren 2015).

Så var jeg innom denne McDonalds-restauranten, en eller to ganger daglig, og kjøpte billige burgere (til ti kroner).

Og disse åt jeg, i etasjen over.

Sånn at jeg fikk litt varme (og mat) i kroppen, om kvelden.

Før den natt-cafeen (i Hillerødgade) som jeg hadde en fast sovepose hos, åpna igjen for natten.

Og da var det aldri sånn, at noen gikk meg ned der.

(Sånn som jeg husker det).

Men nå er det ofte homsete der.

(Vil jeg si).

Så jeg har helt slutta å spise der.

Jeg eter heller, på en mer eller mindre ‘lur’ plass, som jeg fant ut om (i Botanisk Have) da jeg levde som flaskesamler.

Selv om danskene har begynt å tulle (med ‘russiske’ ombygginger) i Botanisk Have.

Så de siste gangene jeg har vært i København.

Så har det vært litt som et helvete, å dra til Botanisk Have (som ble konstruert av min tipptipptipptippoldefar Frederik Holbøll i sin tid) for å spise burger.

(Må jeg si).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 55.

Her er mer om dette:

PS 56.

Enda mer om dette:

PS 57.

Jeg lurer også på, om de som jobba der (det begynte forresten en ung nordmann der, som snakka ‘tulle-dansk’ i 2015) ropte opp ‘treoghalvfems’ før det tallet kom opp på skjermen, siden at de visste at jeg var norsk (jeg betalte med Visa fra Nordea Norge) og skulle tulle:

PS 58.

I Ballerup så ble de kanskje mer traumatisert av 11. september (enn andre steder) siden at de visst har et eget World Trade Center der:

PS 59.

Det var skiltet til Tryg sin hovedinngang (resepsjon) men det var litt misvisende, for det skiltet ledet mer til Nets/Dankort sin resepsjon (vil jeg si) så det var ikke sånn, at Tryg sin resepsjon, var den eneste jeg var innom:

PS 60.

Jeg fikk snakke med ei gammel dame (som muligens kunne mistenkes for være pensjonist) i Tryg sin resepsjon.

Men det var ikke sånn, at jeg fikk snakke med noen, på et kontor der.

Hu resepsjons-dama henviste meg, til et bakrom.

For å ringe, til de som sikkert jobba, i det samme bygget.

(Noe sånt).

Og i det rommet (ved resepsjonen) så var det homsete (må jeg si).

Det fantes kun to telefoner.

Og disse stod klin inntill hverandre (på et slags bord).

Og fra før, så var det, en dansk gubbe der.

Så det ble til, at man liksom måtte menge seg, med den nevnte gubben, på et lite område (i det egentlig nokså store rommet).

Så Tryg må ha brukt noen interiør-arkitekter, som har vært på fylla (eller noe).

(Muligens de samme, som City Self-Storage (med sitt klamme bord, med to stoler som står kjempenærme hverandre) har brukt i Norge.

Noe sånt).

Og jeg fikk snakke med ei dansk dame (Lotta Holm eller noe) på telefonen.

Men det kom ikke noe ut av det.

Vi ble vel enige om at jeg skulle sende en ny mail, til Tryg i Norge.

Men de har ikke svart på den mailen heller.

Jeg prøvde å klage til Tryg sitt eier-selskap.

(Tryg er vel eiet av en sånn klam stiftelse (som Bertelsmann Arvato, som jeg har en arbeidssak mot).

Så det er muligens sånn, at man blir uglesett, hvis man klager på disse.

Noe sånt).

Men de ville heller ikke svare ordentlig.

(Sånn som jeg husker det).

Så det er mulig at jeg må besøke de og (i en annen del av København).

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 61.

Her er mer om dette:

PS 62.

Enda mer om dette:

PS 63.

Og enda mer om dette:

PS 64.

På veien tilbake til ferja, så dro jeg innom Aldi Nordhavn.

(Aldi-butikkene i Danmark er nå forresten kjøpt opp av norske Rema).

Og da var det en tyrkisk butikkleder (eller noe) som gikk meg ned, når han skulle hjelpe, en nazi-kunde (eller noe lignende).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 65.

Her er mer om dette:

PS 66.

Enda mer om dette:

PS 67.

Og enda mer om dette:

PS 68.

Og enda enda mer om dette:

26. september 2024