På lørdag 23. desember 2023, så dro jeg til Sandvika, for å levere noen bilag (strøm-regning og/eller husleie-regning) til Nav.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her var det dårlig strødd (av Bærum kommune):
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Det kan virke som at tilfeldig kontroll er noe som har spredd seg fra Coop (dette er hos Mega Meglergården) sin ShopExpress (men at dette muligens kun har skjedd i Norge, og ikke i andre land med lignende håndskannere):
PS 4.
Jeg husker fra da jeg jobba på Matland/OBS Triaden (fra 1990 til 1992).
Da sa Lene Bovim f. Veraas Kneppen (som jobba på samme skift som meg, i kassene) at ingen varer skulle ligge på utsida av kassa-apparatene.
Men Mega Meglergården hadde varer i vindfanget.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
PS 6.
På denne tida så gikk det fortsatt trikker til/fra Bekkestua.
Men de har nå slutta å gå.
(Sånn at t-banen har blitt enda mer klam/folksom.
For å si det sånn).
Og der trikken gikk fra (hvor det står en del benker osv.) så har det nå blitt en slags ghetto eller ‘no mans land’.
(Må man vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om dette:
PS 8.
Denne skjæra hadde tenkt til å snike med t-banen (for å fleipe litt):
PS 9.
Sigøynerne hadde tatt over Nasjonalteateret stasjon (kunne det virke som):
PS 10.
Her er mer om dette:
PS 11.
Enda mer om dette:
PS 12.
Nasjonalteateret har muligens satt ny rekord i woke, ettersom at hovedpersonen i ‘Prosessen’ vel er en mann (ved navn Josef K.):
På Burger King Klingenberg, så var det sånn, at det stod noen pakistanere (eller noe lignende) bak disken.
Og det var også sånn, at en av disse, tok på chipsene jeg bestilte.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Her er mer om dette:
PS 16.
Enda mer om dette:
PS 17.
Og enda mer om dette:
PS 18.
Herre-do-skiltet til Burger King så litt spesielt ut (må man vel si):
PS 19.
Det er bare vel bare kvinnfolk, som står sånn, når de må på do:
PS 20.
Utafor Nav Bærum (i Sandvika) så så det kaotisk ut (må man vel si):
PS 21.
Min far (som etterhvert ble direktør på vår slektsbedrift Strømm Trevare) pleide å dra på møbelmesser, på 80-tallet.
Og på en messe, så ble han kjent med en dansk fabrikkdirektør.
(En fra Jylland et sted.
For å si det sånn).
Og han dansken, ønsket å spionere, på et konkurrerende merke.
(Noe sånt).
Så han fikk min far, til å kjøpe en sofa-gruppe, som bestod av en 3/4-seter sofa og tre stoler (som var komfortable (uten harde kanter) på 80-talls-vis).
Og dette betalte nok han dansken.
(Hvis jeg skulle tippe).
Men avtalen var, at han dansken, skulle få en av stolene.
(For å liksom disikere denne.
For å finne ut av hvordan denne var laget.
Var det vel).
Og i romjula 1982.
(Eller om det var i romjula i 1983.
Dette var ihvertfall etter at min lillesøster Pia flytta etter meg til Berger.
Noe hu gjorde våren/sommeren 1982.
For å si det sånn).
Så kjørte dro min far med min lillesøster Pia og meg, til Danmark (med Petter Wessel) husker jeg.
Vi spiste på en veikro i/ved Frederikshavn.
(Hvor jeg (og Pia) vant kjempemange danske mynter (inkludert mange ‘tokens’) på en enarma banditt).
Og så overnatta vi, på et hotell, i Midt-Jylland.
(Muligens i nærheten av Vejle.
Noe sånt.
På veien hadde vi forresten overnattet i Aalborg (i et hvit-farget hotell der, med bordtennis-bord og stort/kvadratisk badekar).
Husker jeg).
Og i/ved matsalen (på det andre hotellet) så stod det et juletre.
Og under det juletreet, så lå det mange pakker, til hotellet (fra blant annet kommunen) husker jeg.
Og jeg var tolv år.
(Hvis dette var i 1982).
Så jeg bare kikka litt på pakkene.
Men hvis jeg hadde vært yngre, så hadde jeg kanskje begynt å åpne pakkene.
Så dette (at det lå julegaver på en plass, hvor gjestene hadde adgang).
Det var kanskje som noe slemt.
For å friste folk, til å tulle.
(Må man vel muligens si).
Og på Løkketangen Senter (hvor Nav Bærum holder til) så var det noe lignende.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
Her er mer om dette:
PS 23.
Jeg har blogget om, at Bekkestua de siste årene har lignet litt på Hiroshima, på grunn av de mange byggeprosjektene (som det ikke har vært pause mellom) og Sandvika (hvor de driver med cirka det samme) ligner kanskje litt på Nagasaki (for å fleipe litt):
PS 24.
Her er mer om dette:
PS 25.
Enda mer om dette:
PS 26.
Dette (fra Sandvika Bibliotek) er muligens sånn ‘snillisme’ som Rune Gerhardsen prata om i sin tid (innvandrere som ikke snakker norsk skal få hjelp til å starte eget firma i Norge):
PS 27.
En hydrogenbombe har ødelagt en del bygninger og velta skiltet til biblioteket (for å fleipe litt):
PS 28.
Nasjonalteateret stasjon har visst prøvd seg med juleplanet istedet for julestjerne (på juletreet) for å fleipe litt:
PS 29.
Telia/One Call ga meg (tidligere i 2023) 10.000 i kreditt (til kjøp av mobiler osv.).
Og jeg kjøpte da en Samsung Galaxy 5G-mobil.
(På avbetaling).
Men den var så brei, at den måtte jeg nok hatt i baklomma.
Noe jeg har dårlig erfaring med fra før.
Min Nokia-smartphone (som jeg kjøpte på Elkjøp Slependen i 2014) ble ødelagt, året etter, da jeg glemte å ta den ut av baklomma, før jeg satt med ned (i et møte med ei advokat-dame, som ligna på Jenny Skavlan)).
Så derfor kjøpte jeg en Sony Xperia-mobil (som var slankere).
Og så har jeg brukt Samsung-mobilen som 5G-ruter.
Men jeg har tenkt, at en ordentlig ruter, muligens har bedre antenne.
(Sånn at jeg får raskere nett).
Og derfor så tenkte jeg (siden at jeg ikke hadde brukt opp all crediten).
At jeg kunne kjøpe en 5G-ruter, i julegave, til meg selv.
Selv om Telia-regninga da blir på cirka 300 i måneden (for to mobiler og en ruter, som jeg har kjøpt på avbetaling).
Men sosial-støtten pleier å øke, på nyåret.
Så jeg tenkte, at det kunne jeg ta meg råd til.
(Noe sånt).
Men jeg var litt lei av, å hente pakker, på Esso (Deli de Luca) Haslum.
(Det var sånn, en gang (når jeg skulle hente den første eller andre mobilen, på vei hjem fra Kiel-ferja) at jeg måtte gå hjem for å finne en ‘russisk’ hente-kode, eller noe lignende.
Noe jeg blogga om).
Så derfor tenkte jeg, at jeg velger heller pakkeboks-levering, denne gangen.
(For at det ikke skulle bli flere pinlige episoder der.
For å si det sånn).
Men da måtte jeg helt til Østerås (hvor jeg ikke hadde vært før).
Det var ikke mulig, å velge pakkeboks-levering, utafor Extra Haslum (hvor jeg da hadde begynt å handle, på grunn av at jeg boikotta begge de klamme Extra-butikkene på Bekkestua).
Av en eller annen grunn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 30.
Her er mer om dette:
PS 31.
Enda mer om dette:
PS 32.
Døra til pakkeboksen gikk ikke an å lukke igjen:
PS 33.
På Østerås var det enda dårligere strødd enn på Bekkestua:
PS 34.
Her er mer om dette:
PS 35.
På Meny Tveita var det rot (på årets største handledag):
PS 36.
De var også utsolgt for vanlige/billige søppelposer (med håndtak):
PS 37.
Extra Tveita sin handlevogn hadde klistremerke-rester på seg.
Og man må vel si, at det er litt lugubert.
At de har slutta å bruke mynt-løsning på handlevognene.
Men at det fortsatt er en sprekk (på handlevogna) til å putte en tikroning i.
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 32.
Her er mer om dette:
PS 33.
Disse var utsolgt for billig te (av merket Xtra):
PS 34.
Her var det rot:
PS 35.
Jernia Tveita er ikke flinke til å ta bort tagging:
23. oktober i fjor, så dro jeg til København, med Pearl Seaways.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
På veien til t-banen var det en del rot/kaos:
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
PS 4.
Og enda enda mer om dette:
PS 5.
Og enda enda enda mer om dette:
PS 6.
Extra Bekkestua var utsolgt for dusjsåpe av merket Xtra:
PS 7.
Bekkestua Senter feirer ti års-jubileum denne uka, men allerede i fjor, så dreiv de med noe slags oppussing (så man skulle kanskje tro at senteret var eldre):
PS 8.
Det står: ‘Bruk den andre inngangen til Bekkestua Senter’.
Men Bekkestua Senter har ihvertfall noe sånt som 5-6 innganger (vil jeg si).
Så her er det noen tullinger, som har skrevet plakaten.
(Må man vel si).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
De som leser den nevnte plakaten, vil kanskje tro, at det menes, at man skal bruke hovedinngangen, men plakat-skriveren mente muligens ‘nabo-inngangen’, noen få meter unna:
PS 10.
Meny Bekkestua har veldig ofte stikkprøve-kontroll (i selvbetjenings-kassa) må jeg si.
Disse særnorske stikkprøve-kontrollene minner meg om en bok av Axel Jensen (Leonard Cohen sin kamerat) som jeg lånte på Hoved-Deichmann (hvor jeg lånte halve science fiction-hylla) studieåret 1989/90.
Da var det sånn, en gang i fremtiden.
At hvis man kjørte bil, til og fra stranda.
Så kunne man bli tatt, når myndighetenes ‘befolknings-reduserings-tunnel’ lukket seg (på et tilfeldig tidspunkt).
Og disse folka (som da ble fanget) så man aldri igjen.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Her er mer om dette:
PS 12.
Jeg har tidligere skrytt av Rema sine EMV-kjøttboller (må man vel kalle de).
(Nordfjord-varen: ‘Svenske Kjøttboller’).
Dette var en vare, som jeg begynte å spise, mens jeg bodde i Trondheim (vinteren 2018).
For Rema hadde denne varen på tilbud, til 39.90 (eller om det var 44.90).
Og på den tida, så var den varen, i brett-pakning.
Så det var bare å ta av plasten, og helle over et glass salsa-dressing.
Så hadde man 600 gram kjøttboller foran seg (med taco-saus) som man ble stapp-mett av (mer eller mindre).
(For som jeg har blogget om tidligere, så er jo denne varen stekt på fabrikken.
Så den skal det vel være mulig å spise, uten å varme opp.
Sånn som enkelte spiser wienerpølser.
Nemlig rett fra pakken).
Og nå har Norgesgruppen begynt med en lignende vare.
Men smaken på deres ‘kopi’, var ikke så god, synes jeg.
Det er mulig at dyra til Nordfjord (Rema) beiter utendørs (på Vestlandet).
Og at det er derfor, at deres kjøttboller, smaker godt.
(Noe sånt).
Men Norgesgruppen sine (av merket Folkets) smakte veldig kjedelig (i forhold) må jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Jeg hadde ikke månedskort.
Så jeg kjøpte en enkelt-billett, i Ruter sin app.
Og den kjøpte jeg, etter at jeg var på Extra.
(Før jeg dro på Meny).
For man må liksom finne, et sted, hvor man kan stå i fred.
(Hvor det ikke er folk, som går en ned).
Når man skal handle, via en app.
(Vil jeg si).
Så derfor kjøpte jeg billett, i parkeringshuset, til Bekkestua Handelshus.
(Må det vel ha vært).
Muligens for at jeg ikke skulle glemme, å kjøpe billett.
For tidligere så var det sånn, at jeg brukte Reisekort.
Men under pandemien, så fjernet Ruter/Sporveien alle sine billett-automater.
(Av en eller annen grunn).
Så derfor har jeg begynt å bruke app.
(For å si det sånn).
Også fordi at det er sånn, at Narvesen sin Ruter-billett-salg-automat visst aldri virker.
Noe som høres rart ut, vil jeg si.
(Som tidligere NHI-student (som har lært om systemutvikling) osv.).
At Ruter/Oslo/Narvesen har noe så åndssvakt, som det billett-systemet som de har nå.
Det kan man lure på (vil jeg si) hva dette skal bety.
At det har et slags ‘ikke-jordnært/ikke-robust) billett-salg-system, som liksom aldri virker (på Narvesen osv.).
(Aftenposten skrev om noen folk, som skulle prøve å klare seg uten app, på t-banen.
Og da var det også sånn, at det ikke gikk an å kjøpe billett, på Narvesen.
Sånn som jeg husker det).
Og da var det sånn.
At akkurat da jeg gikk av t-banen, på Nasjonalteateret.
Så tok jeg opp mobilen.
Og jeg åpna den riktige appen.
(Selv om jeg hørte på musikk).
Og akkurat i det sekundet, så gikk billetten ut.
Men dette lærte jeg meg, det første året jeg bodde i Oslo (ved å chatte med Kjetil Reinli, som hang utafor Abildsø-kiosken osv., hvor jeg også hang en del, siden at min lillesøster Pia hadde fått meg til å begynne å røyke, når vi ble sendt for å besøke min mors yngre søster Ellen, i Sveits, sommeren 1987).
Og det som teller, er når man går på t-banen.
Så når billetten var gyldig, når jeg gikk på t-banen.
Så behøver den ikke å være gyldig, når man går av t-banen.
Men de nye app-billettene, de er sånn, at de skiller veldig på, om tida på billetten har gått ut.
Tidligere stod det bare et tidspunt (et ‘time-stamp’) på billetten.
Og da la kanskje kontrollørene til en halvtime, til tida på billetten.
(Noe sånt).
Men nå så må man nesten krangle, for å få gjennomslag for, at det er greit å ha en enkeltbillett, som har gått ut, sålenge man gikk på t-banen, da og da.
Det var en godt voksen pakistaner (som hadde kontroll, sammen med 3-4 andre folk).
Som sa bryskt: ‘Greit’ (når jeg viste fram mobilen).
Og så frekke, ville ikke kontrollørene ha vært, 90-tallet, hvis jeg hadde hatt en enkelt-billett (av kartong/papir-slaget) som jeg hadde vart like lenge.
(Vil jeg nesten si).
Og det var også sånn, at ei dame hadde blitt stoppa, av kontrollørene.
Og hu stod og hang der (i en slags ‘limbo-situasjon’) kunne det virke som (uten at det skjedde noe bot-skriving, eller noe, såvidt jeg kunne se).
Men hu dama (ei norsk ei, som ikke hadde billett, kunne det virke som).
Hu fulgte med, på at jeg ble kontrollert.
Og hu ville kanskje si, at jeg slapp unna, selv om jeg ikke hadde gyldig billett.
(På grunn av at kontrolløren begynte å mukke, på en høylydt måte).
Generasjon Z prater kanskje ikke så mye, med generasjon X og 68-er-generasjonen, om sånt som billetter, osv.
Så henger kanskje ikke helt med.
Og sier kanskje bare noe lite gjennomtenkte greier.
(Noe sånt).
Litt styrt av et degenerert billett-system (må man vel kalle det).
Som visst er resultatet av, at en ved navn Reitan, prøvde å få til et lignende system (Flexus) som i London (når det gjelder t-banen osv.).
Men så ble det liksom hverken fugl eller fisk.
Så slutt-resultatet (på de mislykkede prosjektet) ble dårligere, enn det var før han Reitan fikk sine ‘geniale’ ideer.
(Må man vel si).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Her er mer om dette:
PS 15.
Enda mer om dette:
PS 16.
Og enda mer om dette:
PS 17.
Som vanlig, så var det sånn, at nesten ingen av DFDS sine innsjekkings-automater virka:
PS 18.
Jeg fikk lugar i ‘badeland-korridoren’ (Bubble Zone) selv om jeg bare hadde bestilt en vanlig billett:
PS 19.
Mer om Meny sine kjøttboller (av merket Folkets):
PS 20.
Jeg var i København (med DFDS) for to uker siden.
Og da kjøpte jeg en pakke, med 500 gram frikadeller, på Lidl (i Vesterbrogade).
Og de var det fett-klumper i, osv.
Og dette var en vare, som jeg pleide å kjøpe, da jeg bodde i Sunderland (den andre perioden, nemlig fra høsten 2011 til vinteren 2012).
Og da bodde jeg, på et sted, som het Azalea Lodge (etter at University of Sunderland hadde kasta meg ut (i samarbeid med politiet) uten å oppgi noen saklig grunn).
Og på Azalea Lodge så bodde det, masse prøve-løslatte kriminelle, osv.
(Ettersom jeg forstod det).
Og de (ei negerdame som var sjef der) forlangte en del hundre (i norske penger) hver uke, for mat.
For mat (felles-måltider) var inklusivt.
Men jeg ønsket ikke, å bli for godt kjent, med de kriminelle, i Sunderland.
Så jeg åt min egen mat, på rommet mitt.
Så mat-pengene (som var obligatoriske) var som en skatt (kall det kanskje dimmi-skatt) for meg.
Og jeg hadde da bare noen pund igjen (av arbeidsledighetstrygden/livsopphold-støtten min) hver uke (etter å ha betalt ‘mat-skatt’).
Og de pengene, måtte jo da også gå til mat.
Og da hadde jeg, kanskje 2-3 pund, hver dag, til mat/klær, osv.
(Etter å ha betalt regninger.
For jeg skyldte noen penger til noen strøm-firmaer osv., var det vel.
Fra da jeg bodde i Liverpool sentrum.
Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Og da kjøpte jeg noen ganger disse frikadellene (500 grams pakker).
For de kunne man spise rett fra pakka (jeg kjøpte meg seinere et sandwich-jern, til cirka fem pund, fra Argos).
Og da var denne varen av bedre kvalitet.
(Sånn som jeg husker det).
Men det var sånn, at Aldi hadde, en helt lik vare nesten (500 gram frikadeller).
Så det er mulig, at Aldi begynte med denne varen.
(Har jeg tenkt).
Og så har Lidl kopiert varen.
Og gjort den litt ekkel.
Og folk husker kanskje ikke, om det var på Aldi eller Lidl, at de kjøpte det vare-slaget først.
Og så vil de tenke, at Aldi sin vare, også er ekkel.
(Hvis de handler denne varen, både på Lidl og Aldi.
For å si det sånn).
Og her har Norgesgruppen kopiert Rema sin vare.
(Må man vel si).
Nemlig 600 gram svenske kjøttboller.
Og da mister man kanskje smaken, for Rema sine kjøttboller.
Hvis Norgesgruppen/Meny sine kjøttboller (som de har begynt med for å ape/konkurrere, kan det virke som) er vonde.
(Noe sånt).
Hvis man ikke skiller nøye, på hvor man handler denne varen (og kanskje blander Folkets og Nordfjord).
(For å si det sånn).
Så jeg har lurt på, om enkelte kjeder, begynner med ‘ekle’ varer, for å liksom skade konkurrenten.
Hm.
(At Lidl har begynt med ‘ekle’ frikadeller, for at folk skal slutte å handle disse på både Lidl og Aldi.
Og at Norgesgruppen har begynt med ‘ekle’ kjøttboller, for at folk skal slutte å handle disse på både Meny/Kiwi og Rema.
Hm).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Jeg kan også ta med om, at etter at jeg flytta tilbake til Østlandet (fra Trondheim) våren 2018.
Så har jeg nå og da, pleid å kjøpe de samme kjøttbollene (fra Nordfjord).
(For eksempel hvis de har vært på tilbud.
Eller hvis jeg reiser med DFDS (som ikke har hamburger-bar)).
Og noen ganger, så har det vært sånn, at jeg har funnet kjempe-råtne kjøttboller, oppi kjøttbolle-posen (de har byttet emballasje, fra brett til pose).
Så det virker nesten som sabotasje.
(Må jeg si).
Er det sånn, at kjøttbollene setter seg fast, i noen maskiner.
Og så løsner de, etter X antall dager/uker.
Og er da gjennområtne.
Og så blander de seg, med de nystekte kjøttbollene.
Hm.
Det er jo så ekkelt som det går an.
(Må man vel si).
Men varenavnet er jo _svenske_ kjøttboller.
Så det er mulig, at Nordfjord og Norgesgruppen (som begge er norske) liksom skal tulle, med vår arve-fiende Sverige.
Hm.
(Disse kjøttbollene (svenske kjøttboller/Swedish meatballs) er vel noe jeg såvidt begynte å kjøpe (på Tesco osv.) da jeg bodde i England (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014).
Hvis ikke så hadde jeg kanskje skydd denne varen (på grunn av navnet).
For å si det sånn).
Og frikadeller er vel Danmarks nasjonalrett nesten.
Så de tyske butikk-kjedene (Aldi og Lidl) lager kanskje frikadellene litt ekle.
For å tulle med sitt naboland i nord.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
Jeg søkte på nettet.
Og stekt flesk (med persillesaus) er visst Danmarks nasjonalrett.
Frikadeller er visst egentlig et tysk/italiensk ord.
Det er mulig, at de nevnte fettklumpene smelter, hvis man varmer opp frikadellene igjen.
Og at frikadellene da blir kjempegode.
Jeg har tidligere kjøpt ferdigstekte (og varme) frikadeller, på Føtex (i Vesterbrogade).
Folkets kjøttboller skal visst være milde, men Nordfjord sin identiske vare (må man vel kalle den) har en mye bedre (mer appetitt-vekkende) smak (vil jeg si) muligens på grunn av at de bruker bedre råvarer (dyr som har fått bedre for) i utgangspunktet:
PS 25.
Jeg savnet, at man kunne se underholdnings-programmet osv., på ferja sin info-kanal.
Hvorfor har de en sånn info-kanal, hvis de ikke bruker den?
Og det lå heller ikke noen brosjyre, på lugaren, hvor det stod om hva kveldens underholdnings-program var.
(Var det diskotek (i nattklubben).
Eller var det øst-europeisk folksang.
For å si det sånn).
Men det er vel som regel, ikke noe spesielt, på programmet.
(Tidligere var vel disse ferjene kjent for å huse øst-europeiske band, osv.
For å si det sånn).
Så det er kanskje sånn, at DFDS (som nå forresten har solgt disse ferjene, til et svensk rederi) ønsker å gjemme underholdnings-programmet litt.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 26.
Her er mer om dette:
PS 27.
Det er kanskje sånn, at underholdnings-programmet står, et eller annet sted, på internett.
Men man kan ikke surfe som vanlig, ombord på ferja.
Jeg pleier å skru av mobilen (sim-kortet).
For det har stått skrekk-historier i avisene.
Om at folk har fått mobil-regning, på flere hundre tusen, etter å ha dratt med danskebåten/Kiel-ferja.
For da brukes det en satelitt-linje, hvis man har på roaming (noe man må ha på, for å få mobilen til å virke i København).
Da jeg flytta tilbake til Norge, i 2014.
(Etter ti år i England).
Så dro jeg først, med Stena Saga (til Frederikshavn).
(For de billettene var billigst.
Sånn som jeg husker det).
Og på Stena Saga var det gratis internett.
(Husker jeg).
Men på DFDS (og Kiel-ferja) så koster det et par hundrelapper (eller noe i den duren) for å ha internett (wifi) under hele cruiset.
Og da blir jo cruiset dobbelt så dyrt nesten.
(Siden at DFDS sine billetter ofte er på tilbud/salg.
For å si det sånn).
Og da får man jo et par hundre mindre, å bruke, på ferja (og i København).
Så jeg har ikke pleid å kjøpe wifi, på disse ferjene.
(For å si det sånn).
Men da blir cruiset noen ganger litt kjedelig.
(Hvis man ikke har mye penger å bruke).
Og derfor pleier jeg ikke å bestille cruise, hvis ikke jeg får TV-lugar.
For når man ikke har en formue, å bruke, på ferja.
Så kan det bli litt kjedelig.
Men med danske, svenske, norske og engelske/amerikanske TV-kanaler.
Så blir det overlevbart.
(Må man vel si).
Og jeg pleier også å gå i nattklubben (litt utpå kvelden/natta, sånn at det ikke blir for dyrt, når det gjelder drinker, osv.).
Og i tax free-butikken.
(For å si det sånn).
Og i København så pleier jeg som regel, å handle mat (til tilbakereisen osv.) og jeg pleier også å kjøpe burger på McDonalds (i Danmark er de billigere enn Burger King, har jeg funnet ut).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 28.
Vanligvis bruker jeg ikke noe av vin-kvoten, når drar på Danmark/Kiel-tur, men DFDS hadde en kampanje, hvor man fikk 450 danske (på boarding-cardet) for 450 norske, og da var det sånn, at jeg nesten fikk problemer, med å bruke opp alle pengene (hadde jeg nær sagt) så derfor tenkte jeg, at jeg da kan jeg jo kjøpe en flaske Baileys (selv om den var nesten like dyr, som på polet, av en eller annen grunn):
PS 29.
Det var sånn, at whiskey-en kosta cirka 100 danske (150 norske).
Så den sparer man nesten en 500-lapp på.
Men Baileys-en sparte jeg kanskje bare en 50-lapp på.
(Noe sånt).
Og kildevann og potetgull, er cirka like dyrt på ferja (som i norske matbutikker) av en eller annen grunn.
Snack Chips koster 29 danske (selv om den var på tilbud, to for 45 danske).
Og 29 danske blir cirka 45 norske.
Og den varen koster 46.90 på Meny (sjekka jeg nå).
Så Snack Chips sparer man et par kroner på.
Men den varen kjøper jeg aldri i land.
(For jeg prøver å være økonomisk/flink med penger.
For å si det sånn).
Da kjøper jeg heller to pakker ostepop, på Extra, til 36 kroner (er det vel).
(Hvis ikke Meny har potetgull på tilbud.
Noe de noen ganger har).
Da blir det atten kroner, per pakke.
Og da blir jo det nesten 30 kroner billigere, enn på ferja.
For på ferja så har de bare dyrt potetgull/snacks.
(Vil jeg si).
Og det samme gjelder kildevann.
Og et brett cola koster på Kiel-ferja 129.
Men på DFDS så koster et brett cola det dobbelte.
For et brett koster vel nærmere 200 danske.
Så det vil si nesten 300 norske.
Og det er jo ikke akkurat billig.
(Brus-brett får man noen ganger kjøpt i Norge, til cirka en hundrelapp.
Mener jeg å huske.
Selv om jeg på land kjøper halvannen liters-flasker.
For det blir som regel billigere.
Og et brett cola, kan bli litt mye å bære på noen ganger (for jeg pleier å handle for en uke av gangen, som regel).
Må man vel si).
Så derfor kjøper jeg cola-brett når jeg drar med Kiel-ferja.
Men ikke når jeg drar med DFDS.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 30.
En liter Baileys koster visst nærmere 400 på Polet, og på ferja kosta den 129 danske, så da sparte jeg mer enn jeg trodde (cirka 200 norske):
PS 31.
I nattklubben (Colombus Club) så var det sånn.
At mellom bar-disken og shuffleboard-et.
Så var det en slags bås (som jeg først lurte på om var en slags dj-bås) hvor ei dame satt/gjemte seg.
Så det var litt rart.
At jeg (som har vært så mye på nattklubber osv., som russ og student med mer) ikke skjønte hva som foregikk.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 32.
Her er mer om dette:
PS 33.
Det var også sånn, at når jeg skulle kjøpe en øl, så var det en homse (eller noe) bak disken.
Og han nekta å tappe øl.
(Av en eller annen grunn).
Men det var en annen bartender der.
Og det var en pakkis (som de sier) med ‘talibanist-skjegg’.
(For å si det sånn).
Og det at de bruker muslimer (som hater alkohol) som bartendere.
Det synes jeg, at blir litt merkelig.
Det er vel å be om bråk (fra DFDS).
(Må man vel si).
Og sist jeg reiste med DFDS (for to uker siden) så smakte øl-en pyton.
Så man kan lure på, hva de egentlig driver med, på disse ferjene.
De (DFDS) klarer visst ikke å ansette de riktige folka.
(Må jeg si).
Og sånn var det også på Stena Saga (i sin tid) at de hadde tyrkisk bartender (eller noe) som solgte varm øl (husker jeg).
(Noe jeg har blogget om).
Og på Kiel-ferja har de også hatt muslimske gubber (må jeg kalle det) bak bardisken, i nattklubben.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 34.
Her er mer om dette:
PS 35.
Det var også en homse, som gikk rundt og vaska der, før klokka ett.
Jeg husker fra sommeren 1989.
Da dro min lillesøster Pia og hennes venninne Cecilie Hyde, på ferietur, til Spania.
Og da de kom tilbake (etter en drøy måned).
Så sa de, at de hadde vært mye, på et diskotek, som het Pacha.
Og det stengte visst, klokka 6-7 om morningen (sa de).
(Noe sånt).
Men i DFDS er visst besatt av, å stenge så tidlig som mulig.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 36.
Her er mer om dette:
PS 37.
Det var vel sånn, at jeg flytta meg, fra det ekle/masete ‘homse-greiene’ som de danske sjøfolka begynte med.
Og da var det, ei norsk blondine (ei Rebecca fra Mandal) som ‘skrålte-hilste’ til meg (etter å ha reist seg, fra stolen sin).
(Noe sånt).
Og hu spanderte jeg en drink på etterhvert.
(Husker jeg).
Og da spurte hu, om hu skulle vipse meg penger.
(For å si det sånn).
Men jeg blir jo nekta å ha Vipps.
For noen nett-troll opprettet en falsk Vipps-konto, i mitt navn.
Og når jeg klagde, så fikk Vipps fullstendig mensen (som de sier) på alle måter.
Og de nekter meg, å ha Vipps-konto.
Det funker ikke å opprette Vipps-konto (sist jeg prøvde).
Og deres kundeservice er ræva.
(Må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 38.
Her er mer om dette:
PS 39.
Rebecca og venninna.
De satt plutselig og gjorde noe slags arbeid, på mobilene.
Det er mulig at de spilte et slags spill.
Eller om de bare manet/’kødda’.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 40.
Da jeg gikk i land i København, så stod det en haug av ‘refleksvest-folk’ og lagde helevete, inne i terminal-bygget:
PS 41.
Den svenske kirken har noe rot (gamle takstein-kasser som har gått i ‘oppløsning’) utafor bygget sitt:
PS 42.
Her er mer om dette:
PS 43.
Min tidligere klassekamerat Jan Ivar Lindseth (fra økonomi-linje-året, på Sande videregående, skoleåret 1987/88) pleide alltid å si: ‘Er det ekko her’ (uten at det ga noe særlig mening) og denne skulpturen (i Kongens Have) heter visst: ‘Ekko’:
PS 44.
Rema har kjøpt opp Aldi sine butikker i Danmark, men de er treige med å få til noe (må man vel si):
Jeg har prøvd å kontakte det sykehuset i Tønsberg, som min mor (som døde i 1999) hadde mest med å gjøre.
Men de nekter å sende meg min mors journal (annet enn noe fra midten av 90-tallet, da min mor visst prøvde å selvmord, siden at min lillesøster Pia, fikk en negerunge (med en arbeidsledig somalier) osv.).
Men min mors mental-pasient-historie begynte mange år tidligere.
Min far sa, på midten av 70-tallet, at min mor var: ‘Gæern’ (husker jeg).
Og min mors samboer Arne Thomassen sa noe lignende (han brukte vel ordet ‘sinnsyk’) da vi bodde i Mellomhagen (hvor vi bodde fra 1976 til 1978).
(Arne Thomassen hadde en kamerat (som kjørte meg til Gulf/Shell-bensinstasjonen en gang) som hadde greie på sånt.
Og han kameraten mente dette.
Sånn som jeg husker det).
Og så var det sånn, da vi bodde i Jegersborggate.
(Hvor jeg bodde, fra våren 1978 til høsten 1979.
Da jeg flytta til min far på Berger).
At min mor var på institusjon, i et par uker.
(Noe sånt).
Og det kan godt ha vært Modum Bad.
(Tenker jeg nå).
Selv om jeg vel innbilte meg (på den tida) at hu var på et sykehus (eller noe) i Porsgrunn eller Skien.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 65.
Mens vi bodde i Mellomhagen.
(Var det vel).
Så var min mor også på et par obskure London-ferier.
(Husker jeg).
Og da bodde Pia og jeg, hos Cathrine Gran og dem (de som eier Grans Bryggeri) i Stavern.
(Husker jeg).
Og det kan godt hende, at min mor da egentlig, var på for eksempel Modum Bad.
For den ene gangen, så hadde hu bare med, en pakke Sor-Bits tyggegummi (den gule) tilbake.
(Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 66.
Det at min mor var på sinnsykehus (eller noe) i Skien/Porsgrunn.
Det må ha vært før min yngre halvbror Axel ble født (i november 1978).
På den tida vi flytta inn i Jegersborggate.
(Våren 1978).
Så fikk min mor seg, en deltids-jobb, som serveringsdame, på restauranten Ferdinand.
(En litt harry kro/restaurant (like ved Larvik togstasjon).
Må man vel si.
Hvor det seinere har vært strippe-klubb, eller noe.
Noe sånt).
Og Pia og jeg, måtte legge oss tidlig, hver dag.
(Min mor var ganske gammeldags.
For å si det sånn).
Men det var ikke alltid, at vi sovna, med en gang.
Og en kveld hørte jeg, at min mor kom hjem fra jobb.
Og da hadde hu et slags anfall/nervesammenbrudd (når hu fortalte noe som hadde skjedd, til Arne Thomassen).
Så det er mulig at min mor, trengte terapi, etter å ha jobba på Ferdinand.
(En jobb hu slutta i, etter noen få dager/uker.
Var det vel).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 67.
Min mors sammenbrudd (nevnt i PS-et overfor).
Kan muligens vært på grunn av, at hu har skjønt at hu var gravid.
Og så var det kanskje sånn, at Arne Thomassen, ikke kunne få barn.
(For han var en gang forlovet (ifølge ‘Bokhylla’) med ei fra Hadeland.
Uten at han noen ganger nevnte henne.
Såvidt meg bekjent).
Og derfor så klikka min mor (som da måtte forklare om sin graviditet til Arne Thomassen) da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 68.
Arne Thomassen fikk ihvertfall ikke noen barn, med Mette Holter.
(Som han ble samboer med, i 1982.
Var det vel).
Og Mette Holter (som døde tidligere i år) var født i 1939.
Så hu var 43 år, i 1982.
Så det er mulig, at hu var for gammel til å få barn.
Min mor sa en gang, at Arne Thomassen hadde tre barn, med ei mystisk dame, i Larvik.
Men hvem hu dama var.
Det var ikke lett å forstå.
(Må jeg si).
Så det er mulig at min mor tulla.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 69.
Grunnen til at jeg lurer på, hvem som var faren, til min yngre halvbror Axel.
Det var fordi at på den tida, som vi flytta, til Jegersborggate (våren 1978).
Så var min far innom, med noen køyesenger (til Pia og meg) selv om våre foreldre var skilt.
(Arne Thomassen jobba, med å lede et hytte-byggings-prosjekt, i Rauland.
Noe sånt).
Og da tagg min far seg (mer eller mindre) til å få ligge over.
(Han klagde over at han hadde vondt i magen (han måtte sitte med buksesmekken åpen) muligens etter at han kjørte i fjellveggen (på Berger) på vei hjem fra sin yngre bror Håkon sitt bryllup (på midten av 70-tallet) var det vel).
Husker jeg).
Og så bytta min mor (og Arne Thomassen) seinere soverom (i første etasje).
(For å si det sånn).
Og det var sånn, at dagen etter (at min far lå over) så dro jeg med min far, til en lekebutikk (som også var bokhandel) i DNC-bygget (heter det vel) ved Larvik torg.
For jeg lurte på om jeg kunne få et Lego-byggesett.
(Var det vel).
For jeg forbant min far (og de) med gaver (og godteri) og sånn.
(Fra noen tidligere påskeferie-besøk osv. (i 1974 muligens) på Sand.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 70.
Da jeg flytta inn her (sommeren/høsten 2018).
Så måtte jeg kjøpe gardinstang og gardiner til stua.
For det pleide å være persienner der.
Men der hadde Boligbistand (Bærum kommune) fjernet.
Av en eller annen grunn.
Og da ble det skummelt, å bruke, en panelovn, som stod, under vinduene.
Så jeg kjøpte en vifteovn, på Clas Ohlson.
Og sånne vifteovner er visst brannfarlige.
(Ifølge min lillesøster Pia sin venninne Cecilie Hyde.
For jeg kjøpte en sånn vifteovn, mens jeg jobba deltid på CC Storkjøp (det året jeg var russ).
Og så flytta min lillesøster Pia (og hennes venninne Cecilie Hyde) inn hos meg (i Leirfaret, hvor min far tvang meg til å bo aleine, for han bodde hos Haldis Humblen, hvor jeg ikke fikk lov til å bo, av en eller annen grunn).
Og da ville ikke Cecilie Hyde gå og legge seg (hu delte mitt minste soverom der, med Pia, en periode).
Før jeg hadde skrudd av vifteovnen (som jeg kjøpte i en el-butikk ved Drammen rutebilstasjon).
Husker jeg).
Så jeg kjøpte også en billig konvektor-ovn (heter det vel) fra Clas Ohlson.
Men den ovnen røyk, etter noen få måneder.
Og da kjøpte jeg en lignende ovn, på Jula.
Og det samme skjedde med en ovnen.
(Og med enda en sånn ovn (muligens fra samme fabrikk) fra Clas Ohlson).
Og til slutt (dette var vel under pandemien).
Så flytta jeg den gamle panelovnen (som hadde stått under stue-vinduene) til en annen vegg.
(For å slippe å drasse med meg nye konvektor-ovner (til 200-300) hver måned.
Hadde jeg nær sagt).
Men ifjor, så røyk den panelovnen også.
Så jeg bestilte en ny ovn, fra Elektroimportøren.
Som hadde et slags ‘super-tilbud’ på konvektor-ovn.
(Noe sånt).
Og jeg sjekka før jeg bestilte.
Og den ovnen ville ikke få plass, i Pakkeboks.
Så jeg valgte levering hos Rema.
Og på veien hjem fra ferja.
(Jeg tok toget til Stabekk.
Og gikk derfra.
Siden at det ‘Cobra-greiene’ ikke virka.
For å si det sånn.
Og han som satt i Ruter sin lite besøkte bu (med lugubert kø-lapp-system) var så svartmusset.
Må jeg si).
Så sjekka jeg (på mobilen) om varmovnen hadde blitt levert (noe den skulle ha blitt, ifølge noen tidligere mailer/meldinger).
Men den var ikke levert.
(Av en eller annen ‘surre-grunn’).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 71.
Her er mer om dette:
PS 72.
Enda mer om dette:
PS 73.
Og enda mer om dette:
PS 74.
Og enda enda mer om dette:
PS 75.
Her kan man se, at min mor jobba som serveringsdame (på Ferdinand) sommeren 1978:
Da jeg flytta, til min far, (fra min mor i Larvik), høsten 1979.
Så fikk jeg alle klistremerkene, som min far hadde, for denne geskjeften, (husker jeg).
Det var enkle klistremerker, (røde med svart skrift), som det stod: ‘Øl-shampo’, ‘Egg-shampo’ og ‘Bygg-shampo’ osv. på.
(Disse klistremerkene var på ruller.
Husker jeg).
Og det var også mer sofistikerte klistremerker, (røde og blå med et komplisert sølv-mønster på vel).
(Dette kan muligens ha vært klistremerker for vaskemiddelet.
Hm).
Og det var en kamerat, av min far, som lagde sånne klistremerker, (mener jeg at han sa).
Og denne såpa, kokte min far, i kjelleren, på Roksvollshøgda, (hvis jeg ikke tar helt feil).
(Der hadde de ikke innredet noe særlig.
Og det var et egnet rom, med sluk i gulvet, osv.
Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Vin-laging, kan jeg ikke huske, at min far, har sagt noe om.
(Annet enn at han satt noe vin, (i Leirfaret), på begynnelsen av 80-tallet.
Men det var snakk om vin-sett, som han da ganske nylig hadde kjøpt, (i Danmark), hvis jeg ikke tar helt feil.
Noe sånt).
Men de, (min far og onkel Håkon), pleide å lage hjemmebrent, i kjelleren, til Ågot, (på begynnelsen av 80-tallet).
(Den samme kjelleren som min far kokte såpe i, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Telefonnummeret, (02/84 38 38), kan muligens være, til min fars kusine, (blir det vel), Marit Olsen.
Som bodde, på Rosenhoff, (ved Carl Berner), i en liten leilighet.
(For hu sa en gang, (rundt 1980), at hu hadde vært telefondame, for min far.
Hvis jeg ikke blander, med ei annen dame, (for eksempel mora til min fars kamerat Atle).
Noe sånt).
Eller om det er onkel Runar sitt telefonnummer, (han bodde på Kolbotn, på den tida).
Eller om det er min fars kamerat Atle sitt telefonnummer, (han bodde visst på Skillebekk/Skarpsno).
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Dette må nok være Toppen 4, (på Bergeråsen), hvor min mor, min far, min lillesøster Pia og jeg bodde, fram til min mor rømte fra min far, (våren 1973), og dro med seg Pia og meg, (fra Aftenposten 27. juni 1973):
PS 5.
Det var også en terrasse, (hvor min far noen ganger lå og solte seg, på en solseng, (og det var vel også sånn, at min mor også hadde plass til, en solseng der, sånn som jeg husker det)), ut mot fjorden, i Toppen 4.
(Mener jeg å huske).
Og det burde kanskje også ha stått, at dette var snakk om, et slags rekkehus.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Marit var også telefondame, for onkel Runar, kan det virke som, (fra Aftenposten 27. juni 1977):
PS 7.
Jeg kan også ta med om, at min fars geskjeft Charlotte Cosmetic.
Nok er oppkalt, etter min lillesøster Pia Charlotte.
(Hu kaller seg nesten aldri Charlotte selv.
Sånn som jeg husker det).
Og min far uttalte det, som om det het: Charlotte Kosmetikk, (husker jeg).
Det er derfor jeg ikke har funnet noe om denne virksomheten før, (på ‘Bokhylla’).
Charlotte Cosmetics, (eller Charlotte Kosmetikk), hadde kanskje vært bedre språk.
Men så har min far, kun noe slags ungdomsskole, (som de kalte realskole og framhaldskole).
Men han har jo etterhvert, drevet med mange virksomheter.
Og han har lest mange ‘jappe-bøker’, av folk som Ellos-gründeren, osv.
(For å si det sånn).
Så han har muligens fått mer taket på det etterhvert.
(Noe sånt).
Min far sa også ‘hayak’, (husker jeg), om Toyota HiAce.
(Til min onkel Runar, på 80/90-tallet.
Uten at jeg veit, om min far tulla).
Og han sa også, (på 80-tallet), at det stod: ‘Long vihaykel’, på trailerne, i USA.
(Han uttalte: ‘Vehicle’ feil.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Annonsen øverst i bloggposten, er fra før min mor rømte, fra min far, (med Pia og meg).
Jeg har sett et brev, (som min far viste meg, på 80-tallet).
Og det var fra min mormor Ingeborg, til min mor.
På omtrent denne tida, (årsskiftet 1972/1973, (eller noe i den duren)).
Og det fremgikk av Ingeborg sitt brev.
At min mor mistenkte, at min far, hadde kvinnfolk på si, inne i Oslo.
Og det er mulig, at min mor, tenkte på min fars kusine Marit.
(Jeg lurer på om min far og Marit forsvant, bak et forheng en gang, (muligens en sovealkove, eller hva det heter).
Rundt 1980.
Når min far besøkte Marit, på Rosenhoff.
For å si det sånn).
Og min far hadde vel også hu Margrete, (som muligens het Margrete Surlien har jeg seinere funnet ut, og isåfall var søster av minister Rakel Surlien), på Bislett.
Så at min far stod i med andre kvinnfolk.
Det kan muligens ha vært riktig.
(For å si det sånn).
Og det var grunnen til at min mor rømte.
For Ingeborg mente, at hvis min far, var utro.
Så burde min mor skille seg, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Min far og onkel Runar, skulle til Stavanger, i onkel Runar sin oransje Mercedes, eller noe i den duren, (fra Aftenposten 12. mars 1975):
PS 10.
Denne båten har jeg blogget om.
Det var vel den sommeren, som min far og onkel Runar, kidnappa min lillesøster Pia og meg, fra vår mor, (i Mellomhagen, på Gloppe/Halsen).
Og så dro vår far med Pia og meg, på båtferie.
Vi kjørte til Holmestrand.
(Hvor det var båtfestival, vel.
Eller om det kanskje var St. Hans.
For det var veldig mange båter på fjorden.
Husker jeg).
Og min far sa, (på en marina vel), at vår båt, var den raskeste båten på fjorden, (det var tjukt av båter på fjorden, av en eller annen grunn).
Og ei ung tenåringsjente, (det kan muligens ha vært Tove Tjernet fra Sande, (eller tanta hennes), tenker jeg nå), avbrøt da min far og marina-mannen.
Og sa, at det var ‘de’, som hadde den raskeste båten.
(Noe sånt).
Disse ungdommene kjørte vel like fort som oss cirka, (men litt nærmere land).
(Sånn som jeg husker det).
Og så dro min far på fylla.
Mens Pia og jeg, ikke fikk sove, i båten.
Og en mann, (det kan kanskje ha vært en purk/lensmann), gikk og henta min far.
(Etter å ha ‘forhørt’ Pia og meg).
Og min far kom og sutra, for mannen hadde kalt min far, for en tosk eller idiot.
(Da mannen til slutt fant min far, på en pub/kro/restaurant).
Og min far spurte da Pia og meg, (i fylla): ‘Synes dere at pappa er dum?’.
(Noe sånt).
Så min far truet oss nesten, da.
(Må man vel kanskje si).
Og han skjerpa seg ikke.
(For å si det sånn).
Han gikk bare tilbake, til puben, osv.
(Istedet for å passe på Pia og meg).
Og dagen etter, (eller om det var to dager etter), så møtte vi Eastwood-familien, (Ernest Eastwood og hans to unger Frank og Anne), ikke langt fra Tjøme.
Og vi hang sammen med de, i en eller to dager, vel.
(Dette var muligens sommeren 1976.
Siden at annonsen er fra høsten 1976.
Noe sånt).
Og tilbake på Sand, (etter å ha vært noen dager på sjøen).
Så ville min far gå bort til Oddbjørn Larsen sin kolonial, (som lå kanskje 500 meter unna min farmors hus, (hvor vel min far bodde, på den tida)).
Og vi møtte en lensmann/purk, på veien.
(Vi gikk langs riksveien).
Og jeg ble redd for, at min far, ville havne i fengsel, (siden at han hadde kidnappa Pia og meg).
Og jeg ville derfor tilbake igjen, til min mor, (som jeg også var litt bekymret for, for å si det sånn).
Og da sa min farfar Øivind, (seinere den dagen): ‘Se på guttungen da’, (om meg).
(Så jeg var tydeligvis preget, av situasjonen.
For å si det sånn).
Og så ble det bestemt, at jeg skulle dra, tilbake til min mor, (i Larvik), dagen etter.
(Noe sånt).
Og jeg trodde jo da selvfølgelig, at de også gjaldt min lillesøster Pia.
Men morgenen etter, så var det bare meg, som skulle dra.
(Viste det seg).
Så jeg fikk litt sjokk.
Og det fikk min mor også, (sånn som jeg husker det), når hu så, at det kun var meg, som min far returnerte.
Og min søster ble så returnert, noen uker seinere.
Og da ligna hu ikke helt på seg selv, (sånn som jeg husker det).
(Min mor sa at hu skulle ta seg av det, når Pia kom tilbake.
Så jeg så da bare Pia, på litt avstand.
Husker jeg).
Men det kan ha vært, på grunn av, at Pia har krøller.
Og at min mor, pleide å bruke hårspenner, på Pia, sånn at håret hennes, ble rettet ut.
Men det gjorde ikke min far, (tror jeg).
Så et slags ‘kruse-hue’ kom tilbake da, istedet for hu som ble kidnappa.
(For å si det sånn).
Så det var muligens derfor, at jeg ikke helt kjente igjen, min lillesøster, med en gang.
(Når hu returnerte, fra min far).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Her er mer om dette, (fra Aftenposten 9. september 1976):
PS 12.
Det kan jo også ha vært sånn.
At min far, (og hans telefondame-kusine Marit Olsen), ikke fikk solgt den cabin-cruiseren, høsten 1976.
Og at det derfor, muligens var sommeren 1977, som min far, dro med Pia og meg, på den nevnte båt-ferien, (nedover mot Tjøme).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Den cabin-cruiseren, til min far.
Det var forresten, en båt, som min far, hadde bygget, på/ved snekkerverkstedet, (Strømm Trevareindustri), til min farfar.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Pia ble forresten kalt ‘Pipa’, (i Larvik sentrum), etter at vi flytta fra Mellomhagen/Gloppe, (våren 1978).
Og Dag Furuheim, (var det vel), klagde over, at ‘vi’, (altså min farmor og farfar og deres etterkommere), fyrte så mye, om sommeren, borte på Sand.
(Noe sånt).
Der hadde dem, en kombinert ved/olje-sentralfyrings-ovn, i kjelleren.
(Som i PS 2, i den forrige bloggposten).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Her står det ikke noe om vin, (fra Sandefjords Blad 16. oktober 1972):
Min fars kusine Marit, må antagelig ha hatt en deltidsjobb, ved siden av å være telefondame, for min far og hans brødre, (fra Aftenposten 21. november 1972):
PS 18.
Her nevnes også de shampo-varene, som jeg fikk klistremerkene til, høsten 1979, (fra Aftenposten 13. desember 1972):
PS 19.
Den gamle høvelen, (til Strømm Trevareindustri), ble avertert for salg, etter at den dyre super-høvel-maskinen fra Sverige, (som jeg blogget om i en av de forrige bloggpostene), dukket opp:
PS 20.
Det er mulig, at min far og de, ikke fikk solgt, disse walkie talkiene, for da jeg flytta fra min mor til min far, høsten 1979, så hadde både min far og onkel Håkon, hver sin ‘hjemme-walkie talkie’, (noe de pleide å kjøpe i Svinesund), husker jeg, (fra Aftenposten 8. oktober 1975):
PS 21.
Da min far drev med såpekoking, så gikk det visst en del, i fem liters såpekanner, (fra Aftenposten 23. april 1975):
PS 22.
Som jeg har skrevet om, i memoarer/på blogg.
Så var det sånn, at etter at min mor flytta til Stenseth Terrasse.
(Noe som vel var høsten 1979.
Noen måneder etter at jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger.
Noe sånt).
Og etter en mislykket jul der, (jeg ville heller være på Sand/Berger), så var det vel sånn, at jeg en dag.
(Dette kan kanskje ha vært våren/sommeren 1980).
Spurte min far, om vi ikke skulle besøke min yngre søster Pia, (på Stenseth Terrasse), snart.
(Jeg likte å bo hos min far på Sand/Berger, (det var drømmen min, på hele midten/slutten av 70-tallet).
Men kronen på verket, (eller toppen av kransekaka), var liksom, å også besøke min søster Pia Charlotte litt, (i Krokstadelva), da.
(For å si det sånn).
Og da var det sånn, at onkel Runar var der, (på Roksvollshøgda), da jeg kom med denne forespørselen.
Og det var vel sånn at det ble begravelses-stemning, (må jeg si).
Og så dro min far, onkel Runar, min yngre fetter Ove og min enda yngre fetter Tommy og meg, til Hokksund, (kan det vel kanskje ha vært).
Og vi stoppa, (etter å ha kjørt hardt, (muligens i Runar sin Gelendewagen), på en svingete vei), utafor en landhandel.
(Dette kan også ha vært i Kongsberg, (eller videre opp i Numedalen, hvor min farmor var fra), for eksempel.
For veien dit, (fra Svelvik/Sand/Drammen), går vel også forbi Krokstadelva.
For å si det sånn).
Og da viste min far meg, at det var noen plastkanner med såpe der, (til å vaske gulv med vel), som han hadde kokt, (av merket Charlotte Kosmetikk, (eller om han skrev det på engelsk liksom, (‘Charlotte Cosmetic’), også på varene)).
(Disse plastkannene var hvite, (med et litt kjedelig klistremerke på).
Sånn som jeg husker det).
Og så gikk min far ut i bilen.
Og jeg ble stående der, (i butikken), og glane litt på kannene aleine.
(For det ville min far at jeg skulle gjøre.
Virka det som).
Og så kjørte vi vel tilbake igjen, (uten å kjøpe noe muligens).
(Jeg husker en middelaldrende butikkmann bak disken.
Noe sånt.
Men han butikkmannen sa ikke noe, (da jeg så over hyllene, (noe min far ville at jeg skulle gjøre)).
Sånn som jeg husker det).
Og vi stoppa så, hos min mor, i Merkurveien, på Stenseth Terrasse.
(På tilbakeveien).
Og jeg var bilsjuk, (for Runar kjørte hardt, på noen svingete veier), og spøy, i badekaret, (var det vel), hos min mor.
Det tålte min mor såvidt, vel.
Jeg burde kanskje ha spydd i doen.
Men jeg var så bilsjuk.
Og min mor var vel ikke så nøye på sånt.
(Hu kunne tørke seg bak, med et håndkle, (mens vi bodde i Jegersborggate, hvor jeg bodde, fra våren 1978 til høsten 1979).
Hvis vi gikk tom for dopapir, for eksempel.
Og da vi bodde i Brunlanes, (fra sommeren 1975), så gikk vi på do, i skogen, utafor hytta, (som vår stefar Arne Thomassen hadde bygget), og tørket oss bak, med noe løv osv., husker jeg.
For det var ikke do i hytta.
Men vi fikk noen uker seinere, et forbrenningstoalett, (heter det kanskje).
Og det var lite vanntrykk der, (vi bodde der i et snaut år).
Og ikke noe bad/dusj vel, (min lillesøster Pia og jeg, bada noen ganger, (på søndagene), hos min mors foreldre, i Nevlunghavn, cirka et kvarters kjøretur unna).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 23.
Min farfar Øivind, fortalte forresten, på cirka den samme tida.
(Dette var vel noe han leste, enten i DT/BB eller i Aftenposten.
Eller om det var i et av min farmors ukeblader.
Eller i Det Beste, (som min farmor vel lånte, av en venninne).
Noe sånt).
At noen jøder, hadde gått inn, i en matbutikk, (på 70/80-tallet).
Og så hadde dem solgt såpe fra nazistene sine konsentrasjonsleire der.
(Såpe som var laget, av likene, til jødiske gasskammer-ofre, da.
For å si det sånn).
Og disse som fant denne såpa, hadde slektninger, som hadde dødd, i de samme konsentrasjonsleirene, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 24.
Det kan virke som, at min far og de, (på Strømm Trevareindustri), også lagde hytte og peisestue-møbler, (men det var kanskje før de fikk den nye høvelen):
PS 25.
Jeg husker da jeg flytta, fra min mor, (i Larvik), til min far, (på Berger), høsten 1979.
Da hadde min far, en svær sofa, (en slags vinkel-sofa, som var kanskje en sju-seter, eller noe).
Denne sofaen hadde grønne puter, som Petter Grønli, Christian Grønli og jeg, ikke klarte å ødelegge/løsne, uansett hvor vilt vi lekte, i denne leiligheten.
Bunnen var i sponplater, med mørk ‘mahogni-teip/film’ på.
(Noe sånt).
Og våre dagers Ikea-sofaer, osv.
De blir jo som tortur-instrumenter, i forhold.
(For å si det sånn).
Den sofaen, (som min far lagde selv), hadde ingen armlener, på endene.
(Sånn som jeg husker det).
Så man kunne strekke seg ut skikkelig, (og slappe av), i den, da.
Og man kunne også legge seg til å sove, på den sofaen.
(For å si det sånn).
Og de skinn-sofaene, som Neptun Trading/Neptun Vannsenger, (på Billingstadsletta), solgte, (som min far bare tok med seg et par av, (antagelig demonstrasjonsmodeller), for å få erstattet sin aksjekapital, (eller om det var snakk om å få dekket en vannseng-faktura), like før de gikk konkurs, og han kjøpte opp konkursboet vel).
De var også mye mer komfortable, enn våre dager sofaer, (fra Ikea osv.), vil jeg si.
De skinn-sofaene, (som ble plassert, nede hos min fars samboer Haldis Humblen), hadde avrundede hjørner, (og ingen spise/harde kanter).
Så man kunne slappe av skikkelig i de, (mens man så på TV osv.), da.
(For å si det sånn).
Og det samme med en blå sofa-gruppe, som min far kjøpte, da jeg bodde, i Leirfaret, (til ‘min’ leilighet).
(Min far hadde truffet en dansk fabrikkeier på en møbel-messe, på Info-Rama, på første halvdel av 80-tallet.
Og min far kjøpte en tre-seter, og tre en-setere, (i samme stil).
(Noe sånt).
Og så tok han med en stol, til Danmark, (dette kan muligens ha vært i romjula 1982, hvis jeg skulle tippe).
(Pia og jeg ble dratt med.
Dette var en møbelfabrikk, beliggende cirka midt på Jylland.
Noe sånt).
For danskene skulle kopiere denne sofaen, (som noen nordmenn eller svensker, antagelig hadde laget da)).
Og den sofaen, var også veldig komfortabel, (uten noen harde/spisse kanter), husker jeg.
Selv om den grønne sofaen, (fra Hellinga), var den mest komfortable.
(For den kunne man strekke seg ut ordentlig på).
Men den sofaen, kjøpte onkel Runar, for noen få hundrelapper, (til å ha i ungene sin kjellerstue, i Son), da min far skaffet den lyseblå sofaen.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 26.
Her kan man se, at min far og Haldis Humblen, hadde to vannseng-butikker samtidig, etter at de kjøpte opp Neptun Trading sitt konkursbo, (fra Aftenposten 25. februar 1987):
PS 27.
Skumplast-Senteret, (som har annonsen under Norske Vannsenger sin annonse).
De var forresten, en kunde, av Strømm Trevareindustri/Strømm Trevare, (husker jeg).
De kjøpte ‘våre’ køyesenger, (på 70/80-tallet).
Og jeg var med dit, kanskje 10-20 ganger, på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet, for å levere køyesenger.
Og det var så trangt, i den butikken, at jeg ofte lekte utafor, (jeg balanserte på et lavt gjerde, etter en litt lang biltur), eller satt i bilen.
(Jeg fant aldri noe kiosk, å gå til, i nærheten av den skumplast/senge-butikken.
Ellers hadde jeg kanskje gått og kjøpt noe cola, eller lignende.
(For å si det sånn).
Men jeg var ikke så kjent der, (ved Carl Berner).
Og det hendte at jeg kikket innom skumplast/senge-butikken, hvis jeg syntes, at min far, brukte lang tid.
Sønnen til Skumplast-Senteret-eieren, hadde forresten, en fæl brannskade, i ansiktet, husker jeg.
Og jeg hørte at min far spurte eieren, hva som hadde skjedd.
Og sønnen hadde vært inne, i en sju-duker, som hadde begynt å brenne, under førstegangstjenesten, (svarte butikk-eieren).
