johncons

Stikkord: Knut Hamsun

  • Jeg visste ikke at min tidligere klassekamerat Magne Winnem, (som jeg var forlover for sommeren 1993), var en Dass

    magne winnem en dass

    https://www.nb.no/items/4056106d24eb231eda9dc19570402430?page=177&searchText=”magne%20winnem”

    PS.

    Det står forresten, at Magne Winnem sin kone Elin, er født, i 1981.

    Men det riktige skal være 1971, (vil jeg si).

    (For hu var eldre enn tolv år, i deres bryllup, sommeren 1993.

    Vil jeg si.

    Jeg lånte blant annet en Hamsun-bok av henne, (‘Pan’), mens Magne og Elin bodde sammen, i Oberst Rodes vei, (på Nordstrand), før de ble gift.

    For å si det sånn.

    Og Elin var også med, i Magne Winnem sin bursdag, (med etterfølgede pub til pub-runde), på Lambertseter, i januar 1992.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Hu Ragna Johanne Marie Dundas (Dass).

    Det var forresten moren til Magne sin farfar.

    (Får jeg det til å bli).

    Og Dundas/Dass var visst også etterkommere etter Falkener, (og også etter Harald Hårfagre da, siden at de visst er etterkommere etter Falkener sin svigerdatter Gunhild Sevaldsdatter Smør sin datter Margrethe Pedersdatter Falkener), som meg.

    (Noe sånt).
    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    dass wiki

    https://no.wikipedia.org/wiki/Dass

  • Min Bok 6 – Kapittel 4: Iwo

    Den andre eller tredje dagen, som jeg bodde, i studentleiligheten, i Sunderland.

    Så dukka Iwo opp der, husker jeg.

    Iwo var en ung mann, i begynnelsen av 20-årene.

    Han hadde mørkt hår, og var litt lavere enn meg, vel.

    Han hadde bodd i Tyskland, i mange år.

    Men han var egentlig fra Romania, (eller noe sånt), vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Første gang, som jeg prata, med Iwo.

    Det var på rommet hans, (en del meter lenger ned i gangen, i studentleiligheten, enn der rommet mitt var), husker jeg.

    Så jeg må vel antagelig ha banka på døra hans, for å si hei, (eller noe sånt), da.

    (Noe sånt).

    Og Iwo, han var som en intelektuell, (vil jeg si).

    Han studerte politikk, (tror jeg at det var).

    Og han begynte med en gang å prate om noen veldig intellektuelle greier, (som jeg ikke lenger husker hva var nå), da.

    Og da ble det til, (husker jeg).

    At jeg av en eller annen grunn begynte å prate om Hamsun.

    (For Iwo fortalte muligens om alle interessene sine, da.

    Og han var muligens også interessert i litteratur, da.

    Noe sånt).

    Og jeg lovte, at jeg skulle prøve, å få tak i en Hamsun-bok, (‘Mysterier’ muligens), på tysk eller engelsk, da.

    (For at han Iwo, liksom skulle skjønne, hvilken forfatter, som jeg mente, da).

    Men dette var ikke så lett, som jeg hadde trodd, merka jeg.

    For jeg fant ut, (da jeg fikk meg PC og internett der), at Hamsun ikke var like populær, i utlandet, som i Norge, da.

    Så dette, (å få tak i en Hamsun-bok, på engelsk), det gikk litt i glemmeboka da, (husker jeg)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Iwo hadde dratt til England, via Amsterdam.

    Og han viste meg en pose med marijuana, som han hadde kjøpt med seg, (fra Amsterdam da), husker jeg.

    Og denne marijuanaen, den røyka vi opp, (ihvertfall det meste av den vel), en av de første dagene, av semesteret, (husker jeg).

    (Det må vel ha vært i helgen, før den første uka, (den uka som blir kalt ‘Freshers Week’), at vi røyka den marijuanaen, (i og utafor the lounge), tror jeg.

    Det var Iwo, Federica Mauro fra Italia og meg, som røyka, den marijuanaen, (husker jeg).

    Og muligens også Dörte Gensow, fra Tyskland.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • 7 personer liker dette.

  • Vise 39 kommentarer til

  • Erik Ribsskog Lurer forresten på om det er villaen til Hamsun, som vi ser, i forkant av Rogstadgården der.

    Villa Havgløtt het den vel.

    (Selv om det seinere har blitt barnehage der, da).
    Vis mer

    lokalhistoriewiki.no

    Jegersborggate 10 (Villa Havgløtt) er en murbygning fra 1912 i nyklassistisk stiVis mer

    for ca. ett minutt siden · Liker · Fjern forhåndsvisning

    https://www.facebook.com/groups/410957598950304/
  • I 1885 så bodde det faktisk fjorten personer, i Jegersborggate 16, (i Larvik). Ikke dårlig

    1885 fjorten personer

    http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_by/gf01053272002236

    PS.

    Men femten år seinere, (i år 1900), så bodde det bare fem personer der:

    fem av disse personene i 1900

    http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&filnamn=f00707&gardpostnr=1136&bilete=true

    PS 2.

    Man kan se at det huset som ble bygget på 1980-tallet, (i PS-et ovenfor), er så og si likt med det huset, som ble bygget, på 1800-tallet, (som Pia, Axel, Arne Thomassen, mora mi, Pusi og meg bodde i, på slutten av 70-tallet):

    1800 tallet jegersborggate

    http://larvikinaerfortid.origo.no/-/bulletin/print/553255_minner-fra-steinane-og-jegersborg?ref=checkpoint

    PS 3.

    Hvis man sammenligner Jegersborggate 16, med det mystiske lager-huset, (til høyre for huset), på bildene ovenfor.

    Så kan man se det, at det huset, (fra 1800-tallet), som vi bodde i, var lavere, (enn det som står der nå).

    Og jeg kan også ta med om det, at vi hadde to utgangsdører.

    En dør ut mot Jegersborggate, (som er skjult bak den ungdommen, med slengbukser, i PS 2).

    Og en annen dør, (nemlig en kjøkkendør), som lå ut mot portrommet, (som vi delte med to andre hus, nemlig det litt høyere huset, som ligger ut mot Jegersborggate, men også et annet hus, (hvor ei jente som het Trine Gundersen vel bodde), som ligger ved siden av den store hagen, som Jegersborggate 16 har.

    Gundersen sitt hus ligger vel cirka i linje med Knut Hamsun sitt tidligere hus, som ligger like nedenfor kolonialbutikken til Hjørdis Landhjem, (som man kan se skiltet til, på det øverste bildet, i PS 2).

    Jeg husker også at den utgangsdøra, (i Jegersborggate 16), som var ut mot Jegersborggate, den var det postluke i, (mener jeg å huske), akkurat sånn som den utgangsdøra jeg har nå, (her i Keith Court, i Liverpool), faktisk også har.

    (Kom jeg på nå).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Facebook


    Roy Olsen
    Øvre Jegersborggate februar 1974.

    Øvre Jegersborggate februar 1974.

    Liker · · Ikke følg innlegget lenger · Del · for 23 timer siden

  • 41 personer liker dette.

  • Vise 7 kommentarer til

  • Anne Bi Mathiesen På ett av husa er det skilt med Kudrittgata på. Og de har en gammeldags vask som blomsterkasse på veggen. Stilig:)

    for 13 timer siden · Liker · 2
  • Erik Ribsskog Ja,

    den gata er nok bare kjent fordi at Arne Nordheim bodde der.

    Øvre Jegersborggate er jo mye kortere, enn Jegersborggate, (hvor vi bodde), så man kan vel kanskje ikke kalle det en gate engang.
    Vis mer

    for 11 timer siden · Liker
  • Bjørg Asker I Larvik sa vi Kudritt , nedre og øvre Jegersborggt helt bort til Byskogveien og Christian Fredriksvei er Rønningen

    for 4 timer siden via mobil · Liker · 2
  • Erik Ribsskog Ok,

    fant noe om det på Wikipedia og:

    http://no.wikipedia.org/wiki/Jegersborggate_(Larvik)

    Lagerdøra til ‘fru Landhjem’, i krysset Jegersborggate/Karlsrogata, (der hvor katta mi Pusi gikk for å få mat), den er visst nabo med et hus Knut Hamsun bodde i, (nåværende Jegersborg barnehage), hvor jeg husker at en kamerat av meg, Morten fra Byskogen lekte noen ganger.

    Og Jegersborg gård, (et sted jeg ikke har vært), ble visst brukt av nazistene, under krigen.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Jegersborggate (Larvik) – Wikipedia

    no.wikipedia.org

    Jegersborggate er ei gate i Larvik. Den strekker seg mellom Lilletorvet og kryss
    https://www.facebook.com/groups/410957598950304/
  • Min Bok 3 – Kapittel 60: Fler erindringer fra tiden i Geværkompaniet VIII

    Jeg var også på besøk hos min halvbror Axel, og dem, på Vestre Haugen, mens jeg var, i Geværkompaniet.

    Axel dro meg med, for å spille basket, (husker jeg), og jeg klarte å få en basketball i hue, mens jeg stod under kurven, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Axels hund Trixie, hadde også blitt større.

    Vi gikk tur med Trixie, husker jeg, som løp rundt omkring da, nede på Vestre Haugen der, da.

    Jeg husker ikke om det var denne gangen.

    Men en gang, så gikk ihvertfall Axel og jeg, tur, med Trixie, til kiosken, ved Haugenstua togstasjon der.

    Og da bandt Axel Trixie, til en stolpe, eller noe, mens vi var inne i kiosken og kjøpte godteri, da.

    Og mens vi var inne i kiosken, så bjeffa Trixie høyt, uten stopp, hele den tida, som vi var inne i kiosken, (som var drevet av en pakistaner vel), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når jeg var på Terningmoen, så hendte det at jeg drømte, om å spise en stor meny på McDonalds, husker jeg, med Big Mac, pommes frites, brus og milkshake, osv., da.

    Så den gangen, som troppsjef Frøshaug, straffet meg, (må man vel si), siden jeg hadde vært på diskotek, dagen før, på Alexis, (noe nesten alle pleide å dra på vel), sånn at jeg måtte stå på ski, bak en BV, istedet for det det egentlig var meninga at jeg skulle gjøre, den dagen.

    (Som kanskje var å være markør, under noe Miles-skyting, eller noe.

    Noe sånt).

    Så spurte jeg Haraldsen, som stod på ski, bak BV-en, sammen med meg.

    Om han ble med på McDonalds, når vi kom tilbake til Oslo, med ‘helgeperm-toget’ da, den dagen.

    (For jeg hadde så lyst på McDonalds mat da, etter en uke med den kanskje litt kjedelige maten, på Terningmoen).

    Men det gadd ikke Haraldsen da, husker jeg.

    (Av en eller annen grunn).

    Men da dro jeg nok sikkert bare på McDonalds aleine.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var en del folk, (blant annet Bekklund, Torp og Skjellum vel), som kalte meg for ‘Ribs’, når jeg var i Geværkompaniet, da.

    Men jeg var langt fra den eneste, som fikk et sånt klengenavn.

    Frydenlund ble kalt for ‘Fryden’, (husker jeg).

    Og Løvenskiold ble kalt for ‘Løven’.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg leste en del bøker, det året, som jeg var i Geværkompaniet, husker jeg.

    Jeg var på besøk hos Magne Winnem og Elin fra Skarnes en gang, (mens jeg var i Geværkompaniet, vel).

    (Den gangen som Winnem fortalte om at han pleide å kjøre til apoteket og kjøre sæddrepende krem, når kondomen sprakk, når han lå med Elin fra Skarnes, som han var forlova med, på den her tida, vel.

    For å så ta sånn sædrepende krem, på en kondom, som han tredde på tørkerullholderen, (fortalte han), som han så stappa langt oppi fitta på Elin, da.

    Sånn at hu ikke skulle bli gravid, da.

    For deres foreldre ville ikke ha tålt det, om de fikk barn før ekteskapet, da.

    For ihvertfall Magne Winnem sine foreldre var ganske så religiøse, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Winnem og Elin fra Skarnes hadde lagt noe Søppeldynga-godteri, (eller noe), i en skål, husker jeg.

    Og jeg pleier ofte å være godtesjuk, så jeg spiste mye av det godteriet, da.

    Mens Elin og Magne satt mest og så på vel.

    I stua dems, i General Ruges vei, på Nordstrand.

    Jeg lurer på om det var, på dette besøket, at jeg fikk låne, en bok, av Elin Winnem, som var en kjent Hamsun-bok, nemlig ‘Pan’.

    Det er mulig.

    Ihvertfall så leste jeg en del bøker, (både Hamsun-bøker og andre bøker), mens jeg var i militæret, da.

    En gang, når jeg kanskje begynte å gå tom, for bøker, å lese på.

    Så så jeg i kantina, på Terningmoen, at det hadde fått inn noen nye pocketbøker der.

    Og en bok så litt spennende ut.

    Det var en bok, som het ‘Opus Pistorum’, av Henry Miller.

    Og det var jo den værste pornoboka, fant jeg ut.

    Jeg turte nesten ikke å lese den offentlig.

    Selv om jeg husker det, at Løvenskiold, i troppen, også hadde kjøpt den boka.

    Han satt ihvertfall å leste den, på bussen, på vei til den øvelsen, som vi var på, på Fosen, på seinhøsten 1992, (mener jeg å huske).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Løvenskiold, han var også opptatt av pornoblader, husker jeg.

    En gang, som jeg trålte rommene, på brakka vår, etter noe nytt, å lese på, (må det vel ha vært).

    Så husker jeg det, at Løvenskiold, han så på et bilde, av to strøkne blonde damer, (var det vel), i et pornoblad.

    Også spurte han meg, ‘hvordan damer er det her da?’, (husker jeg).

    Men da kunne jeg ikke svare så mye, husker jeg.

    Men jeg mener at jeg skjønte hva Løvenskiold tenkte på.

    Og det var vel det, at hvordan kunne det ha seg, at to damer, som var så strøkne, kunne nedverdige seg, til å være med, i pornoblad, da.

    (At Løvenskiold undret seg over det her, da.

    Noe sånt vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På lag 3, så hadde dem også en geværmann 1, (eller noe vel), som het Andersen, og som muligens var fra Hedmark, tror jeg.

    Han hendte det, at noen ganger kom med noen slags utbrudd, mot meg.

    Ihvertfall en gang.

    Han spurte meg, om hvorfor jeg var i Geværkompaniet.

    Akkurat som om det var frivillig.

    Jeg svarte vel det, at jeg ikke ville ha siviltjeneste, for det var 15 måneder, istedet for 12 måneder, som den vanlige førstegangstjenesten varte.

    Så han Andersen, han skjønte vel det, at jeg ikke var så motivert, kanskje.

    Militæret for meg, det var bare noe jeg ønsket å bli ferdig med, sånn at jeg kunne fortsette på livet mitt, og få meg en karriære, osv., da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen gang, så husker jeg at han Andersen, han babla om det, at når han spiste pizza, så ble det liggende som en klump, i magen hans, i flere dager.

    Det hadde jeg ikke tenkt over før.

    Men det er mulig at han hadde litt rett i det.

    At det er sånn med pizza.

    Hva vet jeg.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Lag 3, de fikk seg også etterhvert TV på rommet, (husker jeg).

    Og en gang, som jeg satt å så på TV der.

    Så var det noe turn, som jeg så på, (husker jeg).

    Og da mener jeg at Andersen så litt stygt på meg, (hvis jeg tolka han riktig).

    Og da lurte jeg litt.

    For jeg hadde jo pleid å se på all mulig sport, på TV, siden jeg var 6-7 år gammel vel.

    Og bestemor Ågot pleide å få meg til å se på rytmisk sportsgymnastikk, osv.

    Og så var det visst sånn da, (skjønte jeg på Andersen), at når jeg hadde kommet opp i begynnelsen av 20-åra.

    Da fikk jeg ikke lov å se på dameturn lenger.

    Er det noen regler som sier det, lurte kanskje jeg på da, når jeg syntes at han Andersen så stygt på meg da.

    (På lag 3 sitt rom der).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt en del mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i løpet av de neste dagene.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 3 – Kapittel 40: Bergeråsen

    En av de siste månedene, som jeg var, i Geværkompaniet.

    Så fikk jeg plutselig en studielån-regning, på fem-seks tusen vel.

    (Noe sånt).

    Fra Lånekassa da.

    Som soldat, så fikk jeg jo 800-900 kroner utbetalt, hver fjortende dag.

    (Noe sånt).

    Og Rimi-lønna, den gikk jo også med i det store sluket da, (for å si det sånn).

    Det gikk for eksempel med en god del penger til øvelser, for da pleide jeg å kjøpe inn mye røyk, sjokolade og varmeposer da, med mere.

    Så jeg hadde jo ingen mulighet, til å betale denne Lånekasse-regninga.

    For jeg avtjente jo førstegangstjenesten.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde jo lært det, at inkasso, det var fy og skam.

    Og jeg hadde kanskje litt hjemlengsel, til Bergeråsen.

    (Jeg leste noen av bøkene i August-triologien, til Hamsun, på den her tida, og det er bøker som får en til å føle seg rotløs og til å få hjemlengsel, har jeg lest i et intervju, med en utenlandsk Hamsun-fan, i Aftenposten en gang, seinere på 90-tallet, (mener jeg å huske)).

    Så jeg kunne nok antagelig bare ha sendt et brev, til Lånekassa, om at jeg måtte få utsettelse.

    Men jeg var litt stolt også kanskje over å ha klart meg gjennom vinteren, i Geværkompaniet, og siden jeg hadde fått mange ferdighetsmerker, til å ha på permuniformen min, (som også hadde et birkebeinermerke, på skulderen).

    Så jeg ringte faren min da, og spurte han, om jeg kunne få låne penger, til å betale den her regninga da.

    Så en lørdag, (må det vel ha vært), våren 1993.

    Så tok jeg tog til Drammen og buss videre til Bergeråsen, i permuniform, (for da betalte man bare 10 prosent, av vanlig billettpris, på toget, da).

    Og så gikk jeg fra bussholdeplassen, ved Gamlehjemmet, og ned til ‘Haldis-huset’, nesten nederst i Havnehagen der.

    Jeg gikk i perm-uniform, men jeg gadd ikke å ta på meg bereten, husker jeg.

    Siden jeg følte meg så hjemme, på Bergeråsen, da.

    Og også siden det ikke var noe politi der, (nærmeste lensmann holdt til i Svelvik, en snau mil lenger nord), og langt mindre noe militærpoliti.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at jeg satt ganske stivt, i permuniformen min, i stua til Haldis der, og prata med faren min og Haldis, som også satt i stua der da.

    De lånte meg noen tusenlapper, til å betale studielån-regninga med da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Haldis fortalte meg også det, at Christell hadde blitt så vanskelig å ha med å gjøre, i det siste, så hu lurte på om jeg ville ‘ha’ henne, da.

    Jeg fikk jo helt sjokk, og tenkte vel noe sånt, som at vi var vel i Norge og ikke i et land i den tredje verden.

    Så Christell bestemte vel selv, hvilken mann hun ville ha, (tenkte jeg da).

    Og jeg var ikke sikker på om Haldis tulla, eller ikke, heller, (skal jeg være ærlig).

    For så godt kjente jeg ikke Haldis.

    Og dessuten, så bodde jeg jo på Ungbo, og var i Geværkompaniet, og Christell ville vel ikke vært fornøyd med å bo på Ungbo, hvis jeg skulle tippe, heller.

    Så jeg ble bare sittende der helt stum, og svarte ikke, når Haldis spurte om jeg ville ha Christell, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt en god del mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Noe litt rart med han Ola Øyvin Ribsskog?

    Nå har jeg vært i butikken her, og tenkt litt.

    Jeg lurer på om det var noe litt rart med han Ola Øyvin Ribsskog.

    Faren hans var kjent lensmann i Aurskog, som fanga både finske morder-rømlinger og nazister på rømmen, (som jeg har skrevet om på bloggen tidligere).

    Og da sa han, at ‘det måtte en vel ta med en klype salt’.

    Men jeg har jo lest om det selv, (I VG’s og Aftenposten sine tekstarkiver, på nettet), og det var på førstesida av VG og/eller Aftenposten, begge gangene, sånn som jeg husker det.

    Mer da.

    Jo, så sa han, at Johannes og andre i slekta, kunne være vriene.

    Men så ba jeg han om å gi eksempler, men da ble han taus, (som Hamsun pleide å skrive, hvis noen ikke ville/kunne fortelle om noe).

    Men men.

    Og en ting til.

    Faren hans var kjent lensmann i Aurskog, men han var rektor, (pensjonert), i Bærum.

    Det var kanskje litt ‘raritet’.

    Det går liksom et skille der, sånn som jeg har skjønt det, som heter Oslo, eller ihvertfall Akerselva.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, han ville at jeg skulle ‘melde tilbake’, etter at jeg hadde prata med hun fadderen min i Sverige.

    Så det virka som at han ville ha kontrollen.

    Men hvorfor det.

    Hvem vet.

    Hvorfor ville en pensjonert rektor ha kontrollen på min business?

    Kanskje fordi faren var lensmann?

    Hvem vet.

    Bare noen ting jeg tenkte på mens jeg var i butikken.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg synes også at han ble litt sinna, når jeg fortalte at jeg hadde ringt hu kusina hans, i Nesttun, ved Bergen, Jorunn Ribsskog Nagelsett.

    Faren hans skrev jo boka ‘røverspråk, taterspråk og tivolifolkenes språk osv.’.

    Jeg lurer på, er han Ola Øyvin Ribsskog fascist tro?

    Nei, det skal jeg ikke si sikkert men.

    Men et lite varsko for han, siden han sa at jeg skulle ‘melde tilbake’.

    Det er nok militærspråk.

    Og hvis sivile sier sånn, så er dem nok fascister, vil jeg si.

    Hvis jeg ikke tar helt feil da.

    Vi får se.

    Bare noe jeg tenkte på.

  • Noen på StatCounter lurte på om jeg kunne poste min mormors håndskrift. Og jeg fant dette brevet fra ifjor, selv om hun oftest skrev på maskin

    img145

    img146

    PS.

    Her er mer om dette:




    VISITOR ANALYSIS

    Referring Link

    http://verden.abcsok.no/index.html?q=GRY%20STENBERG%20WESSEL&cs=latin1

    Host Name

    149-214-55.oke2-bras3.adsl.tele2.no

    IP Address

    90.149.214.55 [Label IP Address]

    Country

    Norway

    Region

    Nordland

    City

    Stokmarknes

    ISP

    No-nextgentel

    Returning Visits

    1

    Visit Length

    30 mins 20 secs

    VISITOR SYSTEM SPECS

    Browser

    MSIE 7.0

    Operating System

    Windows Vista

    Resolution

    1280×1024

    Javascript

    Enabled

    Navigation Path


    Date

    Time

    WebPage

    23rd November 2009

    22:02:40

    verden.abcsok.no/index.html?q=GRY%20STENBERG%20WESSEL&cs=latin1

    johncons-mirror.blogspot.com/2008/02/facebook-conversation-with-erland.html


    23rd November 2009

    22:06:38

    verden.abcsok.no/index.html?q=GRY%20STENBERG%20WESSEL&cs=latin1

    johncons-mirror.blogspot.com/2009/10/stefan-og-daniell-pa-dra-igjen.html


    23rd November 2009

    22:07:21

    johncons-mirror.blogspot.com/2009/10/stefan-og-daniell-pa-dra-igjen.html

    johncons-mirror.blogspot.com/search?updated-min=2009-11-01T00%3A00%3A00Z&updated-max=2009-12-01T00%3A00%3A00Z&max-results=50


    23rd November 2009

    22:27:05

    verden.abcsok.no/index.html?q=GRY%20STENBERG%20WESSEL&cs=latin1

    johncons-mirror.blogspot.com/2009/10/stefan-og-daniell-pa-dra-igjen.html


    23rd November 2009

    22:33:00

    www.google.com/search?hl=en&source=hp&q=Erik Ribsskog. Hvordan s%C3%A5 h%C3%A5nd skriften til din mormor ut%3F&btnG=Google Search&aq=f&oq=&aqi=

    johncons-mirror.blogspot.com/2009_05_26_archive.html

    Display Page URL not Title








    PS 2.

    Jeg vet ikke hvorfor de søker på Gry Stenberg, fra Bergeråsen, i Nord-Norge, (Stokmarknes), men det er kanskje en grunn.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Sist gang jeg så Gry, var vel skoleåret 1988/89.

    Da kjøpte hun honnørbillett på bussen, enda vi var like gamle da, (18 år), og hadde gått i samme klasse.

    Søstra mi var også med på den bussturen, til Drammen vel.

    Søstra mi hadde nettopp flytta inn til meg, tror jeg, hvis jeg husker riktig, og søstra mi satt i mellom oss, så jeg sa ikke så mye til Gry.

    Og jeg synes det var så flaut at hu hadde kjøpt honnørbillett, på bussen, det var akkurat som om hu var pensjonist, eller ufør, når hu var 18 år.

    Så det syntes jeg var rart, for i den alderen, (og på 80-tallet), så skulle man vel helst være ‘normal’, mente jeg.

    Og det syntes jeg ikke Gry var da, når hu kjøpte honnørbillett på bussen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 4.

    Jeg kan skrive hva det står i brevet fra bestemor, hvis ingen skjønner det:

    Kjære Erik.

    Hvor glad jeg dog ble for ditt brev – at du lever bra, har en god selvstendig stilling (job).

    Fortalte strax om ditt gode brev til Pia, Martin og Ellen.

    Av nytt dette: for 3 dager siden har Ellens venn & mann Diderik Beichmann kjøpt et hus, Larviksvei 131, på Agnes nær Stavern. 3 bad, 4 soverum, båthavn, 2 uthus, de kan flytte inn til mars måned, alt er i orden.

    Ellen & Diderik og hans søn Joakim(?) har jo bodd hos Martin i 7 måneder, like fra min fine fest, hvor de ga hverandre gullringer og betraktet seg som rette ektefolk å være.

    Martin er oppe kl. 5.30 hver morgen, og har over 1 år vært vaktmester på F…heimen i Larvik. Diderik gjør intet, utover å vaske opp.

    Ellen kan ikke arbeide før hun får sine papirer i orden som norsk statsborger.

    Situasjonen har ikke vært lett, hverken for Martin, Ellen & Diderik. 7 måneder er lenge, lenge.

    Men nå er vi alle glade.

    Rahel Maria fødte en søn på 4 kilo efter jul. Ellen & Rahel & Rahels gode argentinske mann er så glade.

    Gleder meg til å høre mer fra deg.

    Har slått mitt ene kne og hatt betendelse men i dag er jeg bra, desverre har min høye alder medført at jeg har forkalkning på høyre øye(?)

    Takk for ditt brev kjære Erik.

    Bestemor

    PS 5.

    Det var jo et hyggelig brev, egentlig.

    Vanligvis var det veldig mye som er feil, når man fikk brev fra bestemor Ingeborg.

    Men der var det ikke noe klaging, som jeg kunne se ihvertfall.

    Så det var jo hyggelig.

    Ikke dårlig.

    Så sånn var det.

    Vi får se.

    PS 6.

    Jeg skrev en gang min morfar Johannes sin bok, ‘Mannen i skogen’, inn på maskin, fra håndskrevne notater.

    Så jeg klarer å tyde skrifta til de fleste tror jeg.

    Men Knut Hamsun sin skrift skjønte jeg ikke noe av, sommeren 1979, (da jeg var ni år, den siste sommeren jeg bodde hos mora mi i Larvik), da vi var på ferie, på Sørlandet, og kjørte innom der han bodde, og så i dikterstuen hans, jeg og søstra mi og mora mi og Arne Thormod Thomassen, vår tidligere stefar.

    Men men.

    Og han som var dommer i Egypt, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, han skjønte jeg heller ikke skriften til, husker jeg.

    (Selv om jeg sikkert hadde klart å tyde skriften, med litt trening).

    Men mora mi sin skrift, skjønte jeg også, for jeg skriv inn en bok, på maskin, som hun hadde skrevet.

    Så sånn var det.

    Og hun fikk ganske bra tilbakemelding fra et forlag, i et brev jeg leste, selv om hun ble refusert, for de historiske detaljene, (dette var om en norsk vikingedronning, som dro til Spania, på pilgrimsferd, eller noe), var det visst mye feil med.

    Johannes sin bok, ble også refusert, for han skrev om afrikanere, og brukte utrykket ‘Sorte Mand’, og det likte ikke forlaget, husker jeg, så den boken, ‘Mannen i Skogen’, ble ikke trykket.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Vi får se hva som skjer.