johncons

Stikkord: Knut Lønø (Redaktør Norsk Hagetidend)

  • Jeg sendte en e-post til DHS

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    FOIA request
    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 24. april 2024 kl. 20:51
    Til: “LEPEAK, LANDON” <LANDON.E.LEPEAK@cbp.dhs.gov>
    Kopi: themorganconnection@forthepeople.com, jmorgan@forthepeople.com, tsa-contactcenter@j-c5kmh4vyerb38cgipsp5fowfa0cp3bw3vltx4qg993bsxpcrd.t-4x9leau.na21.case.salesforce.com, Brandi Holdaway <Brandi.Holdaway@wcaa.us>, foia@tsa.dhs.gov, mail.airfranceklmfinance@airfrance.fr, lufthansa@lufthansa.de, ““FOIA.Coordinator”” <FOIA@wcaa.us>, Ombudsman <Ombudsman@waynecounty.com>, EmploymentVerification <EmploymentVerification@wcaa.us>, DPDFOIA DPDFOIA <DPDFOIA@detroitmi.gov>, TRIP <TRIP@tsa.dhs.gov>, osloirc@state.gov, ““emb.london”” <emb.london@mfa.no>, emb.washington@mfa.no, post <post@mfa.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, firmapost@rgf.no, innsyn@arbeidstilsynet.no, post@canica.no, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, Security <security@wcaa.us>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, postmottak@sivilombudet.no, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, wasamb@um.dk, flac@detroitflac.com, dba@detroitlawyer.org, External Affairs <External.Affairs@wcaa.us>, NPIC@state.gov, epost@nito.no, frode-eika.sandnes@oslomet.no, cbpfoiapublicliaison@cbp.dhs.gov, post@hageselskapet.no
    Hi,

    this (that one didn’t need a visa to travel to America) was new back in 2005.

    The Norwegian newspapers wrote about this.

    But they didn’t mention the ‘small printing’.

    The Freedom of Information-stuff was to do with, that an airport-cop in Detroit took several photo-copies of my letters of recommendation (from employers) and transcripts (from my ‘home-universities’, in Norway).

    (I had to interrupt my studies at University of Sunderland (in the UK) in january 2005 (because that a hip-hop-professor-guy (Frode Eika Sandnes) that possibly is in the same Oslo-gang (Karihaugens Krigere) as my bonus-sister Kirsten Anconas ex Lars Jørgen Pettersen.

    Frode Eika Sandnes (a professor at my home-university Oslo University College) messed with application to University of Sunderland.

    And also his collegue (at the ‘main-faculty’) messed with my application to the Norwegian Study-Loan Bank Lånekassa.

    So I had to use a lot of time (in Sunderland) on economy-stuff (and not studies).

    And then I was going to catch up during the Christmas-holiday.

    But then my sister Pia, her friend Siv (and their young mulatto-sons Daniel and Dennis) visited me for the Christmas and New Year-holiday.

    So it was chaos in the end, so I tried to move to London instead, and find a job.

    But I hadn’t had a proper holiday for many years (I worked as a retail-manager in Norway) so after I had to quit living in London (long story) then I wanted a holiday, to get some sun, since I thought that would cheer me up a bit, and I thought I needed a break from Europe, so I bought a budget-ticket (for one of the last seats on the plane) to Detroit/USA, at the airport in Frankfurt, since I had ended up there, and the Germans canceled the flight for Spain/Mallorca, that I had bought a ticket for, some days earlier).

    And later, someone tried to murder me, at my uncles farm in Kvelde, in Norway.

    This was on July 25th 2005.

    And the Police didn’t want to investigate.

    And I didn’t trust the Norwegian police (Kvelde/Larvik is a small ‘southern’ town) that much.

    So I ran to the UK (Liverpool) again, and then I tried to get the Police to investigate the murder-attemt.

    And (to not get killed) I had to run from the farm, very quickly, so I had to leave my suit-case.

    So I didn’t get the mentioned letters of recommendation with me (they were in a folder, with the ‘home university-transcripts’ etc.) to the UK (the second time).

    As a Store Manager, I won a prestigious in-house/in-chain store running-competition (‘Rimi Gullårer’) as a Store Manager at Rimi Langhus.

    And I then got a letter from Rimi-owner (and Forbes-billionaire) Stein Erik Hagen, where he wrote that I was a very good manager, and that I was very hard-working.

    And I also had a letter of recommendation from Norsk Hagetidend (almost part of the Norweigan army/defence) editor Knut Lønø.

    And these files were photo-copied by the Detroit-airport-cop (a guy with brown hair, and upper-arms like Popeye) in February 2005.

    So I was wondering if I could get the case-work sent to me (by email) including my letters of recommendation.

    And I also think that I should get compensation for the trans-atlantic-tickets (the Detroit-airport-police forced me to buy an expensive return-ticket with Air France) that ended up being a waste of money.

    Erik Ribsskog

    ons. 24. apr. 2024 kl. 19:47 skrev LEPEAK, LANDON <LANDON.E.LEPEAK@cbp.dhs.gov>:
    I’m not sure what else you would like to know. Found on https://esta.cbp.dhs.gov/

    Does a travel authorization guarantee me admission to the United States?

    If your electronic travel authorization is approved, this approval establishes that you are eligible to travel to the United States under the Visa Waiver Program, but does not guarantee that you are admissible to the United States. Upon arrival in the United States you will be inspected by a Customs and Border Protection officer at a port of entry who may determine that you are inadmissible under the Visa Waiver Program or for any reason under United States law.

    Are there disadvantages to using the Visa Waiver Program?

    Before using the Visa Waiver Program, be aware of the following conditions that apply and carefully consider your options:

    If your admission is denied, you have no right to appeal a determination as to admissibility.
    What if a Visa Waiver Program applicant is found to be inadmissible?

    Travelers applying for admission to the United States under the Visa Waiver Program who are determined to be inadmissible to the United States will be denied admission and returned to their country of origin, or a third country from which the traveler holds a round-trip ticket, aboard the carrier on which the traveler arrived in the United States.

    Regards,

    Landon Lepeak

    Supervisory CBP Officer

    U.S. Customs and Border Protection

    Work Cell: 313-650-8453

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Sent: Wednesday, April 24, 2024 1:01 PM
    To: LEPEAK, LANDON <LANDON.E.LEPEAK@cbp.dhs.gov>
    Cc: themorganconnection@forthepeople.com; jmorgan@forthepeople.com; tsa-contactcenter@j-c5kmh4vyerb38cgipsp5fowfa0cp3bw3vltx4qg993bsxpcrd.t-4x9leau.na21.case.salesforce.com; Brandi Holdaway <Brandi.Holdaway@wcaa.us>; FOIA <FOIA@tsa.dhs.gov>; mail.airfranceklmfinance@airfrance.fr; lufthansa@lufthansa.de; FOIA.Coordinator <FOIA@wcaa.us>; Ombudsman <Ombudsman@waynecounty.com>; EmploymentVerification <EmploymentVerification@wcaa.us>; DPDFOIA DPDFOIA <DPDFOIA@detroitmi.gov>; RedressFinal, TRIP <TRIP@tsa.dhs.gov>; osloirc@state.gov; emb.london <emb.london@mfa.no>; emb.washington@mfa.no; post <post@mfa.no>; amnestyis <amnestyis@amnesty.org>; HRW UK <hrwuk@hrw.org>; firmapost@rgf.no; innsyn@arbeidstilsynet.no; post@canica.no; Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>; Security <security@wcaa.us>; Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>; postmottak@sivilombudet.no; Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>; Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>; wasamb@um.dk; flac@detroitflac.com; dba@detroitlawyer.org; External Affairs <External.Affairs@wcaa.us>; NPIC@state.gov; epost@nito.no; frode-eika.sandnes@oslomet.no; CBP FOIA PUBLIC LIAISON <cbpfoiapublicliaison@cbp.dhs.gov>
    Subject: Re: FOIA request

    CAUTION: This email originated from outside of DHS. DO NOT click links or open attachments unless you recognize and/or trust the sender. If you feel this is a suspicious-looking email, please report by using the Report Phish button option.

    Hi,

    this is to do with an old FOIA/Freedom of Information-request.

    So I think you’ve gotten it wrong here.

    I want a second opinion, from a superior (like the Managing Director) about this.

    Erik Ribsskog

    ons. 24. apr. 2024 kl. 17:15 skrev LEPEAK, LANDON <LANDON.E.LEPEAK@cbp.dhs.gov>:

    Good morning,

    Thank you for contacting CBP. I received your request regarding FOIA but unfortunately it must go through the attached link.

    Freedom of Information Act requests (FOIA)- https://www.cbp.gov/site-policy-notices/foia/records

    Regards,

    Landon Lepeak

    Supervisory CBP Officer

    U.S. Customs and Border Protection

    Work Cell: 313-650-8453

  • Jeg sendte en e-post til Det Norske Hageselskap

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Svar: Attest/Fwd: LinkedIn
    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 9. august 2022 kl. 00:03
    Til: Hageselskapet Postkasse <postkasse@hageselskapet.no>
    Kopi: Bergljot Gundersen <bgndrsn@online.no>, presse@arbeidstilsynet.no, toril.berge@arbeidstilsynet.no, stig.inge.eikemo@arbeidstilsynet.no, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>
    Hei,
    han som skrev attesten (redaktør Knut Lønø) han er vel død nå?
    Så han kan kanskje ikke skrive en ny attest da.
    Hvis ikke Bergljot Gundersen klarer å skrive en attest, så kanskje hu svenska som jobba der (jeg tror hu het Bjerregård) husker meg.
    Kanskje hu kan skrive en attest.
    Hva het forresten Hageselskapet sin direktør, på den tida?
    Han sendte meg til Stortinget for å hente statsbudsjettet (som jeg fikk fra sekretæren til en SP-politiker, var det vel).
    Jeg jobba også en del sammen med en gubbe fra Fredrikstad, på Hageselskapet sitt lager, på Tøyen.
    Hva het han lagersjefen igjen?
    Han er kanskje død nå han og?
    (Han fortalte en historie om kona si, som kanskje ikke egner seg på trykk.
    For å si det sånn).
    Og jeg hjalp også en som minna litt om Koss, på Hageselskapet sin stand, på en landbruksmesse, på et sted som het Hellerudsletta.
    (Han dro meg med til Prior sin kantine, hvor vi åt subsidiert lunsj, som kosta kanskje en tikroning, eller noe i den duren.
    Noe sånt).
    Dette høres litt rart ut, synes jeg.
    Så jeg vil gjerne ha svar fra en overordnet om dette.
    Skjerpings!
    Erik Ribssko
    man. 8. aug. 2022 kl. 15:13 skrev Hageselskapet Postkasse <postkasse@hageselskapet.no>:
    Hei,
    Vi kan dessverre ikke hjelpe deg. Det er ikke arkivert noen kopier av utsendte attester så gamle som fra 1990-tallet.
     
    Med vennlig hilsen
    Det norske hageselskap
    Tlf. 940 09 301
    hageselskapet.no
     
    HS_logo_2014_hvit_mail
    Bedre livskvalitet med grønne opplevelser
     
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Dato: onsdag, 27. juli 2022 kl. 01:58
    Til: Hageselskapet Postkasse <postkasse@hageselskapet.no>
    Kopi: Bergljot Gundersen <bgndrsn@online.no>
    Emne: Attest/Fwd: LinkedIn
    Hei,
    jeg fikk en attest fra redaktør Knut Lønø etter at jeg hadde en praksisplass (gjennom Arbeidsformidlingen) i Norsk Hagetidend, høsten 1990.
    (Jeg hadde et friår fra studier på NHI.
    Og så gikk jeg til Arbeidsformidlingen for å få meg en jobb (i dette friåret) for NHI hadde dårlig studiefinansiering (man fikk ikke dekket mer enn cirka halvparten av skolepengene gjennom Lånekassa).
    Og så mente Arbeidsformidlingen at jeg måtte ha en praksisplass (for unge), og de ville ikke godkjenne datalinja i Drammen russe-året og det første året på NHI, så jeg fikk en jobb/praksisplass hvor jeg gjorde forefallende kontor/lager/bud-arbeid for Norsk Hagetidend/Det Norske Hageselskap, for cirka 4.000 i måneden, noe som var litt lite også på den tida, må jeg si).
    Men den attesten ligger på gården til min mors yngre bror Martin, i Kvelde.
    Og han/de vil ikke sende den.
    (Jeg ble satt til å passe på gården der, sommeren 2005, etter at jeg måtte avbryte noen studier i England.
    Og så var det noen som kom til gården for å skyte meg, og da rømte jeg tilbake til England uten min koffert med viktige papirer i, osv.
    Og politiet vil ikke etterforske det nevnte mordforsøket mot meg).
    Så jeg lurte på om dere kan sende en kopi av denne attesten.
    Det er jo mange år siden, men det er noe som heter at man skal ha orden i sysakene, osv.
    For å si det sånn).
    Mvh.
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: lør. 3. jan. 2009 kl. 19:17
    Subject: Re: LinkedIn
    To: Bergljot Gundersen <bgndrsn@online.no>
    Hei,
    nei jeg skjønner.
    Jeg får høre med Knut da, men han er vel pensjonist.
    Jeg tenkte at du hadde vel hørt det der, hvis det var noen problemer,
    siden det jo bare var tre
    folk som jobba der, du, Lønø og Bjerregaard vel.
    Men men, sånn er det.
    Lykke til videre med Hageselskapet og diverse og igjen takk for link
    på LinkedIn!
    Med vennlig hilsen
    Erik Ribsskog
    2009/1/3 Bergljot Gundersen <bgndrsn@online.no>:
    > Takk for svar. Dette høres komplisert ut. Forstår det kan bli vanskelig. Jeg
    > kan dessverre ikke være referanse, siden jeg husker svært lite av vårt
    > samarbeide i NH, og er faktisk litt usikker på dine arbeidsoppgaver der, det
    > syns jeg er en betingelse for å svare som referanse.
    >
    > Håper ellers du har et godt nytt år!
    >
    > Bergljot Gundersen
    >
    > —–Opprinnelig melding—–
    > Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    > Sendt: 2. januar 2009 23:19
    > Til: bgndrsn@online.no
    > Emne: LinkedIn
    >
    > Hei Bergljot,
    >
    > jeg så det dukket opp en sånn e-post angående linkedin.
    >
    > Du jobber i Norsk Hagetidend enda jeg, ikke værst.
    >
    > Knut han er vel kanskje pensjonert han nå.
    >
    > Og hun Bjerregård, eller hva hun het igjen, jobber hun der enda eller?
    >
    > Gikk ikke du på landbrukshøyskolen på Ås forresten?
    >
    > Er det greit jeg bruker deg som referanse, jeg driver og søker jobber
    > nå, men det er litt vanskelig.
    >
    > Jeg har jobbet for Bertelsmann/Microsoft i England, og har en
    > arbeidssak mot dem:
    >
    > http://www.scribd.com/groups/view/14830-arvato-services-ltd-s-microsoft-scan
    > dinavian-product-activation
    >
    > Jeg mistenker at noe amerikanske myndigheter, eller noe, tuller med
    > meg, fordi jeg startet en sak mot Microsoft, fordi at de brukte
    > som slaver der omtrent, og det virket som at norske damer ble misbrukt.
    >
    > Så jeg har litt problemer med å få meg jobb.
    >
    > Og jeg er litt skeptisk til de referansene jeg har fra Rimi i Norge,
    > hvor jeg jobbet som butikksjef, og fra
    > emballasjebransjen i England, så det hadde vært veldig bra å hatt en
    > ‘ordentlig’ referanse.
    >
    > Men men.
    >
    > Jeg så også har bakgrunn fra organisasjon fra BI osv., hvis du har tid
    > så se gjerne på den Microsoft-arbeidssaken,
    > og si hva du synes, for jeg har ikke fått noen jeg stoler på til å se over
    > det.
    >
    > Men men.
    >
    > Men takk for link på LinkedIn og fortsatt godt nytt år!
    >
    > Med vennlig hilsen
    >
    > Erik Ribsskog
    >
    >
    >
  • Jeg sendte en e-post til Det Norske Hageselskap

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Attest/Fwd: LinkedIn
    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 27. juli 2022 kl. 01:57
    Til: post@hageselskapet.no
    Kopi: Bergljot Gundersen <bgndrsn@online.no>
    Hei,
    jeg fikk en attest fra redaktør Knut Lønø etter at jeg hadde en praksisplass (gjennom Arbeidsformidlingen) i Norsk Hagetidend, høsten 1990.
    (Jeg hadde et friår fra studier på NHI.
    Og så gikk jeg til Arbeidsformidlingen for å få meg en jobb (i dette friåret) for NHI hadde dårlig studiefinansiering (man fikk ikke dekket mer enn cirka halvparten av skolepengene gjennom Lånekassa).
    Og så mente Arbeidsformidlingen at jeg måtte ha en praksisplass (for unge), og de ville ikke godkjenne datalinja i Drammen russe-året og det første året på NHI, så jeg fikk en jobb/praksisplass hvor jeg gjorde forefallende kontor/lager/bud-arbeid for Norsk Hagetidend/Det Norske Hageselskap, for cirka 4.000 i måneden, noe som var litt lite også på den tida, må jeg si).
    Men den attesten ligger på gården til min mors yngre bror Martin, i Kvelde.
    Og han/de vil ikke sende den.
    (Jeg ble satt til å passe på gården der, sommeren 2005, etter at jeg måtte avbryte noen studier i England.
    Og så var det noen som kom til gården for å skyte meg, og da rømte jeg tilbake til England uten min koffert med viktige papirer i, osv.
    Og politiet vil ikke etterforske det nevnte mordforsøket mot meg).
    Så jeg lurte på om dere kan sende en kopi av denne attesten.
    Det er jo mange år siden, men det er noe som heter at man skal ha orden i sysakene, osv.
    For å si det sånn).
    Mvh.
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: lør. 3. jan. 2009 kl. 19:17
    Subject: Re: LinkedIn
    To: Bergljot Gundersen <bgndrsn@online.no>
    Hei,
    nei jeg skjønner.
    Jeg får høre med Knut da, men han er vel pensjonist.
    Jeg tenkte at du hadde vel hørt det der, hvis det var noen problemer,
    siden det jo bare var tre
    folk som jobba der, du, Lønø og Bjerregaard vel.
    Men men, sånn er det.
    Lykke til videre med Hageselskapet og diverse og igjen takk for link
    på LinkedIn!
    Med vennlig hilsen
    Erik Ribsskog
    2009/1/3 Bergljot Gundersen <bgndrsn@online.no>:
    > Takk for svar. Dette høres komplisert ut. Forstår det kan bli vanskelig. Jeg
    > kan dessverre ikke være referanse, siden jeg husker svært lite av vårt
    > samarbeide i NH, og er faktisk litt usikker på dine arbeidsoppgaver der, det
    > syns jeg er en betingelse for å svare som referanse.
    >
    > Håper ellers du har et godt nytt år!
    >
    > Bergljot Gundersen
    >
    > —–Opprinnelig melding—–
    > Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    > Sendt: 2. januar 2009 23:19
    > Til: bgndrsn@online.no
    > Emne: LinkedIn
    >
    > Hei Bergljot,
    >
    > jeg så det dukket opp en sånn e-post angående linkedin.
    >
    > Du jobber i Norsk Hagetidend enda jeg, ikke værst.
    >
    > Knut han er vel kanskje pensjonert han nå.
    >
    > Og hun Bjerregård, eller hva hun het igjen, jobber hun der enda eller?
    >
    > Gikk ikke du på landbrukshøyskolen på Ås forresten?
    >
    > Er det greit jeg bruker deg som referanse, jeg driver og søker jobber
    > nå, men det er litt vanskelig.
    >
    > Jeg har jobbet for Bertelsmann/Microsoft i England, og har en
    > arbeidssak mot dem:
    >
    > http://www.scribd.com/groups/view/14830-arvato-services-ltd-s-microsoft-scan
    > dinavian-product-activation
    >
    > Jeg mistenker at noe amerikanske myndigheter, eller noe, tuller med
    > meg, fordi jeg startet en sak mot Microsoft, fordi at de brukte
    > som slaver der omtrent, og det virket som at norske damer ble misbrukt.
    >
    > Så jeg har litt problemer med å få meg jobb.
    >
    > Og jeg er litt skeptisk til de referansene jeg har fra Rimi i Norge,
    > hvor jeg jobbet som butikksjef, og fra
    > emballasjebransjen i England, så det hadde vært veldig bra å hatt en
    > ‘ordentlig’ referanse.
    >
    > Men men.
    >
    > Jeg så også har bakgrunn fra organisasjon fra BI osv., hvis du har tid
    > så se gjerne på den Microsoft-arbeidssaken,
    > og si hva du synes, for jeg har ikke fått noen jeg stoler på til å se over
    > det.
    >
    > Men men.
    >
    > Men takk for link på LinkedIn og fortsatt godt nytt år!
    >
    > Med vennlig hilsen
    >
    > Erik Ribsskog
    >
    >
    >
  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

  • Knut Lønø, (som ansatte meg i en praksisplass hos Norsk Hagetidend høsten 1990, og som mente at jeg nok kom til å bli butikksjef, da jeg slutta for å begynne å jobbe på Matland/OBS Triaden, et par måneder seinere), er visst død. Kondolerer

    https://no.wikipedia.org/wiki/Knut_Lønø

    PS.

    Jeg husker at Knut Lønø ikke likte personnummer, (for det hadde han ikke skrevet, på attesten min).

    Han sa at hvis vi hadde hatt personnummer, under krigen, så ville tyskerne fått full kontroll.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg visste ikke at Knut Lønø hadde to sønner, (med imponerende CV-er):

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    PS 4.

    Enda mer om dette, (legg merke til at dødsannonsen til tante Ellen sin ‘eks-hippie-ektemann’ Diderik Beichmann stod i samme Aftenposten-avis, (28. mars 2019), nede til venstre):

    PS 5.

    Dauingen øverst til venstre, i PS-et ovenfor.

    Det er visst forresten faren til fotballspilleren Per Edmund Mordt.

    Som spilte på IFK Gøteborg, på 80-tallet, (og som en gang brant en viktig straffe, i en straffespark-konkurranse, sånn som jeg husker det).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Mer om Knut Lønø, (fra Akershus Amtstidende 27. mars 2019):

    PS 7.

    En gang, mens jeg jobba, for Norsk Hagetidend/Det Norske Hageselskap.

    (Jeg jobba der fra august til oktober, i 1990.

    Var det vel).

    Så ble jeg sendt, (av Knut Lønø), til Stortinget.

    For å hente statsbudsjettet.

    (Direktøren kjente en Senterparti-politiker, som da måtte stresse, ved kopimaskinen, (når jeg dukka opp på Stortinget), for at Hageselskapet skulle få vite, (uten for mye venting), hvor mye statsstøtte de fikk.

    For å si det sånn).

    Og da jeg kom med statsbudsjettet, (jeg tok t-banen), til Lønø, (i kontoret til Norsk Hagetidend, på Grønland).

    Så klikka han nesten.

    For det var direktøren, (i etasjen under), som skulle ha statsbudsjettet.

    Lønø turte ikke å se på statsbudsjettet engang.

    Statsbudsjettet skulle straks til direktøren, (forstod jeg).

    Og jeg ut i trappeoppgangen igjen.

    (For å si det sånn).

    Og den direktøren, som jeg da ga statsbudsjettet til.

    Det kan muligens ha vært han Dagfinn Tveito, (for å si det sånn).

    (Selv om de også hadde en slags ‘syvende far i huset-direktør’ der, (en pensjonert direktør, (som skulle hjelpe til litt som pensjonist), som vel også muligens kan ha vært han Tveito, må man vel si).

    Og han ‘syvende far i huset’ skulle få bruke kopimaskin-rommet, (eller om det var nabo-rommet), som et slags kombinert kontor/soverom, (med en Jensen-madrass, (noe som irriterte meg litt, siden at Jensen Møbler holdt til på mitt ‘gromgutt-territorium’, på Sand/Roksvollshøgda, og de terroriserte min farmor, med en fæl alarm, som de ofte hadde på, om kvelden/natta, for å si det sånn).

    Og den madrassen/senga, til han ‘syvende far i huset’.

    Den var nok betalt av staten/Det Norske Hageselskap, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Han Dagfinn Tveito var nok han ‘syvende far i huset-direktøren’, for han ble visst pensjonist, i mars 1990, (mens jeg fortsatt gikk det første året på NHI), ifølge Wikipedia, (som siterer Aftenposten):

    https://no.wikipedia.org/wiki/Dagfinn_Tveito

    PS 9.

    Her er mer om dette, (fra Aftenposten 31. mars 1990):

    PS 10.

    Det står i artikkelen ovenfor.

    At Andor Normann overtok som direktør, (i Hageselskapet), fra september 1990.

    (Det var cirka da jeg begynte der og.

    Det er mulig at jeg jobba der fra september til november cirka.

    For jeg flytta til Axel og de, rundt skolestart, (20. august), etter å ha bodd hos slekt og venner, (blant annet bestemor Ingeborg i Stavern), hele sommerferien, (for å spare utgifter til husleie).

    Så det var vel i slutten av august, at jeg dro til Arbeidsformidlingen, (på Schous Plass), for melde meg som arbeidsledig.

    Og de ville at jeg skulle ha en praksisplass.

    Og jeg trengte penger til husleie, (som kun var 1000 kroner i måneder, men likevel), og mat.

    Så jeg gikk med på det Arbeidsformidlingen ønsket.

    Selv om de ikke godkjent russeåret mitt, (pluss mine vekttall fra NHI), som kvalifikasjoner.

    For vitnemålet mitt fra Gjerdes videregående, (hvor jeg gikk på datalinja), var en kopi.

    (Og de gadd visst ikke å ringe noen drammensere, for å få bekreftet, at dette var snakk om et ekte vitnemål.

    Noe de vel kunne ha gjort, (hvis de hadde vært i tvil).

    For å si det sånn).

    Og jeg hadde kun en karakterutskrift fra NHI, (og ikke en kandidat-grad), siden at jeg kun hadde gått der i et år, (av to).

    For å si det sånn).

    Så det var antagelig Andor Normann som sendte meg, til Stortinget, for å hente statsbudsjettet, høsten 1990.

    (Eller Knut Lønø sendte meg vel dit.

    Men jeg skulle levere statsbudsjettet til Andor Normann.

    Som jeg vel ikke hadde hilst på ordentlig engang, (det var Lønø som ansatte meg).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 5 – Kapittel 227: Og enda mer om flyttinga til Sunderland

    Enkelte ting fikk jeg jo aldri med meg, inn til Oslo.

    Sånn som den tinnsoldaten jeg en gang fikk i bursdaggave av bestefar Johannes, mens jeg bodde, hos mora mi, i Mellomhagen, (på Østre Halsen), på 70-tallet.

    Og sånn som den teddybjørnen, (som mora mi kalte ‘Bamse Brakar’), som jeg fikk i dåpsgave, av min mormors tante Meme, (også kjent som Magna Adeler f. Nyholm), var det vel.

    Dette var ting som ble borte for meg, mens min far, (Arne Mogan Olsen), solgte leiligheten jeg bodde i, (fra 1981 til 1989), i russetida mi, (våren 1989).

    Og da forsvant også noen norsk-stiler som jeg var litt stolt av, fra ungdomsskolen, (husker jeg).

    Og mange andre leker, som hadde ligget, i en stor trekasse med hjul på, under senga mi, på det første soverommet mitt, i Leirfaret 4B.

    (Et soverom som søstera mi Pia bodde på, de siste månedene, før faren min solgte den leiligheten).

    Disse tingene aner jeg ikke hvor ble av.

    Når jeg klagde til min far på at det var ting, fra Leirfaret 4B, som jeg ikke fant.

    (Men som liksom hadde sentimental verdi for meg, da).

    Så ba faren min meg om å lete etter de tingene, i et gammelt hus han hadde kjøpt, (for å rive det, og bygge nye hus der), i Sandsveien, på Sand, i Svelvik.

    Men der fant jeg ikke denne kassen med leker og de stilene osv., da.

    Så jeg lurer på om faren la dette på et lager han hadde, et eller annet sted, i Drammen, (eller noe sånt).

    (Eller om han kastet det).

    For faren min spurte meg om jeg skulle ha med de lekene inn til Oslo, (i studenthybelen min der), husker jeg.

    Og da svarte jeg ‘nei’, (husker jeg).

    (For  hvem vil vel ha masse leker liggende og flyte, i studentleiligheten sin).

    Men jeg trodde da at disse tingene ville bli lagt et sted, hvor de kunne bli gjenfunnet senere.

    På samme måte som for eksempel min fars Hardy-bøker, som jeg fant igjen, som barn, i huset til farmora mi, da.

    (Og som vel farmora mi hadde hatt litt kontrollen på).

    Men så ikke.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg hadde også noen ting liggende, hos farmora mi, på Sand.

    Som jeg aldri fikk med meg, inn til Oslo.

    Det var en safe, (som jeg hadde fått av faren min en gang, på begynnelsen av 80-tallet, var det vel).

    Og den safen, den var sånn, at den hadde to lokk, liksom.

    Det øverste lokket, det hadde en fjær.

    Sånn at safen var ‘umulig’ å få ut, av en skuff.

    For da hang det øverste ‘lokket’ seg fast, i en list, øverst i skuffen, da.

    (Noe sånt).

    Hvis man ikke kunne koden da, (som jeg stilte til å være ‘257’, (mener jeg å huske), som jo er min fødselsdag).

    (Altså 25. juli eller 25/7, da).

    Oppi denne safen, så hadde jeg lagt kvitteringa, for den 20 tommers Mitsubishi TV-en, som jeg kjøpte, (for et stipend, fra Lånekassa), på midten av 80-tallet, (mens jeg gikk på ungdomsskolen).

    (Mener jeg å huske, ihvertfall).

    En TV som jeg har skrevet om, i et av de forrige kapitlene, av jeg ikke hadde hatt hjerte til å kaste.

    For det var den første ‘ordentlige’ tingen, som jeg kjøpte, for mine egne penger liksom, da.

    (Noe sånt).

    Og farmora mi, hu flytta jo, til Svelvik sykehjem, på midten av 90-tallet, (husker jeg).

    Men hvor det ble av den safen, som jeg hadde, i en skuff, i stua hennes.

    Det veit jeg ikke.

    Og det er også mulig at jeg hadde andre ting der.

    Jeg mener at søstera mi Pia en gang, (på begynnelsen av 90-tallet vel), bladde i karakterboka mi, fra Svelvik ungdomsskole, der.

    (Men hvor hu hadde funnet den karakterboka, det veit jeg ikke).

    Og det er også en mulighet for at fotoalbumet mitt, (som jeg skrev om i det forrige kapittelet), lå i huset til bestemor Ågot.

    (Og at jeg aldri fikk det med meg, inn til Oslo).

    Men det husker jeg ikke helt sikkert.

    Det er vel mulig at det fotoalbumet lå i en del år, (etter at faren min solgte leiligheten på Bergeråsen), i huset til farmora mi, da.

    Og at jeg etterhvert klarte å få tatt det med meg, inn til Oslo, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde også fått en Rimi-slipsnål, av butikksjef Elisabeth Falkenberg, da jeg jobba som hennes assistent, på Rimi Lambertseter, fra 1994 til 1996, (husker jeg).

    Og det var ikke vanlig, at Rimi-folk, brukte en sånn slipsnål.

    Så jeg brukte ikke den så ofte, da.

    Og hvor Elisabeth Falkenberg hadde fått den slipsnålen fra.

    Det veit jeg ikke.

    (Men hu hadde vel enda en sånn slipsnål og, til seg selv, vel.

    Selv om hu ikke pleide å bruke Rimi-slips, (til Rimi-uniformen), vel.

    Av en eller annen grunn).

    Men den Rimi-slipsnålen, den havnet nok sammen med de andre tingene mine, i den nevnte boden, hos City Self-Storage, da.

    Og jeg hadde jo også fått en Rimi-penn, (i metall), av Rimi-Hagen, da jeg vant den Rimi Gullårer-konkurransen, (som butikksjef, på Rimi Langhus), i 2001.

    Og den pennen, den havnet nok sammen med de andre tingene mine, i den boden, hos City Self-Storage da, (mener jeg å huske).

    Selv om jeg tok med meg gratulasjonsbrevet, (fra Rimi-Hagen), til England, (husker jeg).

    For jeg hadde en perm, med masse plastlommer i.

    Og i den permen, så hadde jeg dokumenter som karakterutskrifter, vitnemål, attester og diplomer fra militæret, (fra når jeg klarte skiskytter-merket osv.), da.

    Så jeg syntes at det ‘skryte-brevet’, fra Rimi-Hagen, passa å ha, i den nevnte permen, da.

    Hvor jeg blant annet også hadde et annet skryte-brev, (må man vel kalle det), fra redaktør Knut Lønø, i Norsk Hagetidend, (hvor jeg jo hadde jobbet, som praktikant, (utplassert fra arbeidsformidlingen), i et par måneder, (før jeg fikk meg fast jobb, på Matland/OBS Triaden), høsten 1990).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når det gjaldt PC-en min.

    Så ville jeg ikke ta med en svær og klumpete monitor, til England.

    (For den ville tatt for mye av plassen, i koffertene mine).

    Men jeg søkte etter PC-butikker, i Sunderland, (på Google).

    Og så skrev jeg opp adressen, til en butikk, (like ved Stadium of Light), som solgte PC-deler, da.

    Og jeg tok heller ikke med kabinettet, til PC-en min, til England.

    Men jeg tok med hovedkortet og prosessoren og et TV-kort osv., vel.

    Og harddisken min, den turte jeg ikke å ta med, til England, (husker jeg).

    For jeg hadde vel hatt en Windows-versjon, som jeg hadde fått av Magne Winnem, på den PC-en, tror jeg.

    (Og det var vel snakk om en ulovlig kopi, tror jeg).

    Og jeg hadde også lasta ned mye filmer, musikk og porno osv. også, vel.

    Så jeg tenkte det var best å kjøpe en ny harddisk, i England, da.

    I tilfelle noen tollere, (eller noe), ville snuse, på den harddisken, hvis jeg hadde den, i en av koffertene mine, (under flyreisen), da.

    Så den harddisken, den kasta jeg, i en søppelkasse, på utsida av Gardermoen flyplass, (mener jeg å huske).

    Etter at jeg gikk ut, av en taxi, som jeg hadde tatt dit, da.

    For etter at jeg hadde flytta alle tinga mine, til den nevnte lagerboden, hos City Self-Storage.

    Så vasket jeg Rimi-leiligheten min, hele natta, da.

    Og morgenen etter, så dro jeg, til Sunderland, da.

    Og da hadde jeg glemt, å legge en pakke, (som alle HV-folk har), med 200 AG3-skudd, i lagerboden, da.

    Så jeg måtte be drosjesjåføren, om å kjøre innom City Self-Storage, på Majorstua.

    Før drosjen kjørte meg videre, til Gardermoen, da.

    Sånn at jeg fikk lagt fra meg den nevnte esken, med AG3-skudd, i den lagerboden, (sammen med de andre HV-tingene mine osv.), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg lot gardinene henge igjen etter meg, i Rimi-leiligheten min, (husker jeg).

    Og det var fordi, at de gardinene, de var spesialtilpasset, til vinduene, i den leiligheten, da.

    Så jeg tenkte at jeg fikk jo ikke bruk for de gardinene seinere, antagelig.

    Så jeg tenkte at de gardinene, de kunne jeg jo like gjerne, la bli hengende der, da.

    I tilfelle den nesten leieboeren, (som skulle bo i den leiligheten), ikke hadde gardiner selv, da.

    Og det samme med parabolantennen min.

    Den hang på veggen, i enden av terrassen, (utafor leiligheten min).

    Den lot jeg også henge igjen, da.

    I tilfelle den neste leieboeren, kunne bruke den, da.

    For parabolantenner, det er sånn man får gratis, (innbilte jeg meg ihvertfall), når begynte å abonnere, på Canal Plus osv., da.

    Så jeg tenkte nesten på den parabolantennen, som noe skrot, da.

    Men den parabolantennen, den var ferdig stilt inn osv., så jeg lot den henge der, da.

    (Og dekoderen, til den parabolantennen.

    Den hadde Magne Winnem enten fått eller kjøpt av meg.

    Et par år, før jeg flytta, til England, vel.

    For Magne Winnem, han visste hva han skulle skrive, til Canal Plus, (eller hvem det var igjen), sånn at  han kunne overta min gamle dekoder, (ganske billig), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg lot også en gulvlampe, stå igjen etter meg, i den leiligheten, (husker jeg).

    (Bare for å være grei egentlig, må jeg vel si.

    For vasken på badet, hadde det blitt et lite hull i, da en after-shave-flaske, som jeg fikk i julegave en gang, fra Pia sin samboer Negib, falt ned, fra en lampe, og ned i vasken, da.

    Så det hullet, i den vasken, (på badet).

    Det hadde jeg bare limt, med superlim, (må jeg innrømme).

    Så jeg lot det stå igjen noen ting, i leiligheten, etter at jeg flytta ut derfra, da.

    I tillegg til de to stue-reolene, (i lakkert gran eller furu, var det vel antagelig), som stod der, da jeg flytta inn, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg var nok litt trøtt, da jeg gikk inn i terminalbygget, på Gardermoen der, da.

    (Siden jeg hadde flytta, rydda og vaska.

    Kvelden og natta før.

    Og ikke fått meg noe søvn, liksom).

    For å ta et fly, til London, da.

    Men jeg kom meg greit med det flyet, da.

    (Selv om jeg ikke husker så mye, av den flyturen nå, må jeg innrømme).

    Og når jeg kom til Heathrow, så måtte jeg bytte, til en annet fly, som gikk til Newcastle, da.

    (Husker jeg).

    Men det som skjedde, etter at jeg flytta, fra Norge.

    Det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Det var fortsatt en del mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og disse tingene, de har jeg skrevet opp, som stikkord, på noen ark, som jeg har liggende, her i leiligheten min, (i Walton), da.

    Så det blir en del ekstra-kapitler, for denne boken, (Min Bok 5), også.

    (Som det jo også har blitt, for de foregående bøkene, i Min Bok-serien).

    Men dette er ihvertfall det siste ‘vanlige’ kapittelet, i Min Bok 5, da.

    Så nå er det bare cirka 20 ekstra-kapitler, (eller noe sånt), igjen.

    (Noe sånt).

    Så jeg regner med å bli ferdig, med Min Bok 5, iløpet av høsten, (2013), da.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 3 – Kapittel 41: Mer fra Terningmoen

    På Terningmoen, så var det også noen kurs, som vi soldatene kunne følge, på fritiden.

    Blant annet så tilbydde de ex-phil-kurs der.

    (For de som ville begynne på universitetet da).

    Nå hadde jo jeg studert to år på NHI, før jeg avtjente førstegangstjenesten.

    Og jeg hadde jo også lest til ex-phil, som privatist, ved UIO, våren 1991, (altså et par år før det her da).

    Så da jeg hørte at jeg kunne ta ex-phil, også i militæret, så ble jeg med på det da.

    Mest for å få litt avveksling, fra tjenesten, som geværmann, som jeg syntes at var ensformig og slitsom, og jeg var også ganske selvstendig, så jeg trivdes bedre, i et klasserom, enn med masse befal rundt meg, hele tida, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg er ikke hundre prosent sikker, på hvem det var, som arrangerte dette ex-phil-kurset, (som var i skolebygningen, på Terningmoen).

    Jeg har skrevet at det var Høgskolen i Hedmark, på CV-en min.

    Men det kan for alt jeg vet også ha vært UIO, eller noen andre.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu som foreleste, på det ex-phil-kurset, det var ei eldre dame, som jeg ikke syntes, at var så flink, til å forklare.

    Jeg skjønte ihvertfall ikke noe, av hule-lignelsen, til Platon, som hu prøvde å forklare oss om da.

    Så etter dette, så mista jeg litt av interessen, for dette kurset, da.

    Spesielt siden jeg jo egentlig var ferdig å studere og.

    Så dette kurset, det var bare noe begynte på, for å få litt avveksling liksom, fra militæret da.

    (Så dette var bare et kurs jeg begynte på, men ikke fullførte da.

    Det var ikke sånn at jeg prøvde meg på å ta noen ex-phil-eksamen igjen, våren 1993.

    Så langt kom jeg ikke.

    Jeg var vel bare med på en forelesning, (eller noe), etter at jeg falt av litt, når vi kom til det her med hulelignelsen til Platon, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også et slag bibliotek, eller noe, i en brakke, ikke så langt fra kantina vel, på Terningmoen.

    Og der stod det noen PC-er, som man kunne få bruke.

    Så en gang, våren 1993, så fikk jeg låne en av de PC-ene, og jeg skrev så et brev, til OBS Triaden, (og butikksjef John Ellingsen der), hvor jeg spurte om jeg kunne få en attest, for den tiden jeg hadde jobbet, på Matland og OBS Triaden, da.

    Men det jeg fikk i posten, det var bare et skjema, hvor det stod hvor mange timer jeg hadde jobba, osv.

    Men så arrangerte militæret et jobbsøker-kurs, som jeg var med på, en av de siste ukene, av førstegangstjenesten.

    Og der, så fikk jeg lov til å skrive et nytt brev, til OBS Triaden, (og John Ellingsen da), sånn som jeg husker det, ihvertfall.

    Men jeg fikk fortsatt ikke noe ‘ordentlig’ attest liksom, fra OBS Triaden da.

    Jeg fikk bare et sånt skjema, og ikke noe lignende av den bra attesten, som jeg hadde fått, av redaktør Knut Lønø, i Norsk Hagetidend, et par-tre år før det her da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den skolebygningen, den var vi også noen ganger i, når vi fikk undervisning om russiske fly, og sånt, fra militæret.

    Og jeg husker at troppsass. Øverland, han satt og delte ut koffeinpiller, like ved der jeg satt, under noe undervisning der, en gang da.

    For det var lett å sovne, når man hadde sånn her undervisning, etter en lang dag utendørs kanskje, med mye fysisk trening osv., ofte da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Eller så kan jeg jo ta med om det.

    At i 1992/93, da jeg var i militæret.

    Så var jo dette like etter at muren hadde falt og Sovjetunionen hadde gått i oppløsning.

    Så det var ikke så veldig lett å motivere seg for, å åle seg rundt i gjørma, i et år, på den her tida.

    Hvor det ikke virka som at det var så veldig høy fare, for at det skulle bli krig, akkurat.

    Dette var jo like etter at det hadde blitt fred.

    Terrorbalansen hadde jo ligget som noe forferdelig, (må man vel si), over livet mitt, helt fra jeg første gang hadde hørt om atombomber.

    Så når muren falt og Warszawa-pakten gikk ned.

    Så var jo dette som noe veldig bra, husker jeg, at jeg syntes.

    For da forsvant jo dette som hadde hengt over folk, i Norge, under hele mitt liv, (må man vel si).

    Nemlig at det når som helst, kunne bli en atomkrig, som kunne ødelegge hele verden, (og ihvertfall Europa, som lå midt mellom USA og Sovjet, da).

    Så jeg syntes ikke at det var lett, å motivere meg, for å være i militæret, på den her tida, da.

    Det var sånn at man måtte ta seg skikkelig sammen, for å klare å komme seg igjennom det, syntes jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også mye mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 2 – Kapittel 46: Enda mer fra det andre året jeg bodde i Oslo

    En av de siste dagene, som jeg jobba hos Hageselskapet.

    Og etter at det var klart, at jeg skulle begynne å jobbe, hos OBS Triaden.

    (I et seks måneders vikariat da).

    Så sa Redaktør Lønø, til meg, husker jeg.

    At, ‘du blir sikkert butikksjef du’.

    (Siden jeg skulle begynne å jobbe i butikk da).

    Så Lønø skjønte kanskje ikke helt situasjonen min.

    Jeg hadde jo bare et friår, fra Informasjonsbehandlings-studier, ved NHI.

    Så egentlig, så var jo dette friåret bare for å tjene opp penger, til videre studier.

    Men det er mulig at dette ikke hadde nådd helt fram da, til Redaktør Lønø og resten av Norsk Hagetidend/Det Norske Hageselskap.

    Det er mulig.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Cirka en gang i måneden, da jeg jobba hos Norsk Hagetidend.

    Så pleide trykkeriet å dukke opp der, for å hente alle sidene, til Norsk Hagetidend da.

    Men så var det noe galt med printeren en gang.

    Så den virket ikke.

    Så trykkerifolka gikk igjen da.

    Men da kom jeg plutselig på det, at jeg kunne jo prøve å skru av strømmen på printeren.

    Og så skru strømmen på igjen.

    Og da virka plutselig printeren.

    Så da løp jeg ut etter de trykkeri-folka da, med de papirene, når de arkene endelig dukka opp, inne på printerrommet der da, husker jeg.

    Men det er mulig at Redaktør Lønø ble seende litt dum ut da.

    (Ovenfor de trykkeri-folka da).

    Og at han kanskje skyldte dette på meg, eller noe.

    (Siden jeg hadde gått et år på NHI da, muligens).

    Hvem vet.

    Redaktør Lønø spurte meg ihvertfall hva jeg hadde gjort, siden jeg fikk printeren til å virke igjen, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg holdt på å fikse den oppringingsmaskinen, for Bjerregaard, hos Norsk Hagetidend.

    Så tok dette litt tid, for jeg var ikke vant med sånne maskiner.

    Som var mest brukt på kontorer, på 70- og 80-tallet, hvis jeg skulle tippe.

    Så da sa Redaktør Lønø, husker jeg, en dag.

    At jeg må ha resultatene av den og den leserundersøkelsen, på mitt skrivebord, i morgen tidlig.

    Og da, så jobba jeg helt til jeg ble ferdig med den leserundersøkelsen da.

    Og da lå den på skrivebordet til han Redaktør Lønø, dagen etter da.

    Så det kunne også være sånn der, at noe hastet da.

    Og spesielt de siste dagene, før Norsk Hagetidend, skulle i trykken.

    Så kunne det være litt hektisk der da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men jeg må si det nå, når jeg tenker tilbake.

    At dette rundt denne praksisplass-jobben min, var mest som noe surr, fra både Arbeidsformidlingen og Norsk Hagetidend.

    For jeg var jo utdannet Data og Informasjonsbehandling/Markedsførings-økonom, fra Handel og Kontor.

    Så at jeg skulle ha en praksisplass, som kontormedarbeider.

    Det var noe ganske tøysete, må jeg nok si.

    For det var jo ikke dette som var mitt hovedfelt, for å si det sånn.

    (Det var jo Data og Informasjonsbehandling som var mitt hovedfelt.

    Og Markedsføring var mitt felt nummer to da, på den her tiden, må man vel si).

    Og hos Hageselskapet, så måtte jeg jo jobbe på lageret og på messer og som bud, og som alt mulig forskjellig da.

    Så dette var vel ikke noen kontormedarbeider-jobb, akkurat.

    Dette var vel mer en alt mulig-mann jobb.

    Så både Arbeidsformidlingen og Hageselskapet surra fælt, når det gjaldt denne praksisplass-jobben min hos Norsk Hagetidend, synes jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hos Arne og Mette.

    Så fant jeg en dag, (på rundt den her tida vel).

    Min yngre halvbror Axel, (som var 11-12 år, på den her tida), inne på kjøkkenet, mens han babla noe om at, ‘dansker er Nordens jøder’.

    Så det var mye sprøtt som skjedde, hos Mette og Arne og.

    Men hvorfor Axel sa det her, det veit jeg ikke.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Men nå har jeg ikke fler notater her, fra tida, som jeg jobba, hos Det Norske Hageselskap.

    Så i de neste kapitlene, så blir det mer fra tida, da jeg leide et rom, hos Arne og Mette og dem.

    Og fra den nye jobben jeg fikk, på OBS Triaden.

    Så vi får se når jeg klarer å få skrevet mer om dette.

    Vi får se.

    PS.

    Jeg fikk ikke sove nå, så jeg tenkte at jeg kan skrive noe mer, på det her kapittelet.

    Axel hadde en del kamerater, i Høybråtenveien, på Furuset.

    De han hatet mest, det var Obi og Orji, (Okoroafor, så jeg at de heter, til etternavn, på Wikipedia nå) fra Kenya vel, (som bodde noen oppganger bortover i retning av Høybråten Kirke der vel, i Høybråtenveien), og som har vært med i Idol, (var det vel), for noen år siden.

    Disse afrikanske gutta, de var veldig kraftige, for alderen, (mener jeg å huske), og Axel var litt redd for dem, og prata en del om dem, i begynnelsen, det året jeg bodde hos han og Arne og Mette, på Furuset da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Samtidig, så beundret Axel utlendinger.

    En gang, som Axel og jeg, gikk fra Furuset-senteret, og bort til leiligheten, til Arne og Mette.

    (En gåtur på cirka fem minutter vel).

    Så forklarte Axel det, at han beundret utlendinger, siden de var mye tøffere enn nordmenn da, som han sa.

    Jeg svarte ikke noe.

    Mine søsken og jeg, vi er jo som en sånn ‘Tore på Sporet’-familie, mer eller mindre.

    Både Pia, Axel og jeg har jo vokst opp fra hverandre.

    Så vi kjenner hverandre ikke så bra.

    Og vi er kanskje litt mistenksomme, mot hverandre.

    Og jeg skjønner vel nå, at jeg kanskje aldri har vært helt på bølgelengde, med hverken Axel eller Pia.

    Det er kanskje best, for oss tre søsknene, å bo langt fra hverandre.

    Det blir som når noen er adoptert bort, som barn.

    Også møter de sin ekte far eller mor, som voksen.

    (Det blir nesten som noe sånt her, med Pia og Axel og jeg, må jeg vel si, etter å ha tenkt litt mer på det her nå).

    Og da, så blir det kanskje vanskelig, og det er kanskje ikke alltid, at ting klaffer, og at folk passer sammen, etter å ha hatt en sånn ‘Tore på Sporet’-aktig oppvekst da.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Og det som også skjedde, iløpet av den tiden, som jeg bodde, hos Axel og dem.

    Det var at Axel og dem fikk seg en hund, som ble kalt for Trixie, (mener jeg å huske).

    Og Axel hadde med den hunden, på en hundeutstilling, og den vant prisen, for ‘Groruddalens fineste hund’, husker jeg.

    (Den fikk en sløyfe, som det stod det på, ihvertfall).

    Men hverken Axel eller Arne Thomassen, eller Mette Holter, dresserte Trixie noe særlig.

    Men jeg pleide å gå opp, til Furuset-senteret, om kvelden.

    For å kjøpte meg noe godteri, å spise, mens jeg så på Filmnet, om kvelden da.

    Og etter at dem fikk bikkje, så pleide jeg å ta med den noen ganger, og gå tur, til Furuset-senteret da.

    (Når jeg skulle dit likevel).

    Og en av de første gangene, som jeg gikk tur, med Trixie da.

    Så møtte jeg Obi eller Orji, (eller om det var storebroren deres, vil jeg vel kanskje tippe på. Jeg tror at de gutta også hadde en litt eldre storebror nemlig, muligens, hvis jeg husker det riktig).

    Og han lo av meg da, på den sletta der, som jeg som er like ved blokkene, der Arne og Mette bodde.

    For jeg måtte liksom slepe på Trixie da, som ikke ville høre på meg.

    Så da ble jeg så flau, siden han afrikanske gutten, lo av meg.

    Og så irritert, på Trixie.

    Så jeg tenkte det, når jeg kom hjem, til Arne og Mette der.

    At jeg måtte vise den bikkja, hvem som var sjefen.

    Så jeg satt bikkja ut på den terrassen, som var ved kjøkkenet der.

    (For de hadde terrasse på to sider av leiligheten da).

    Også lot jeg bikkja være aleine der, i to-tre timer kanskje.

    Om kvelden.

    (Det var ganske mørkt, husker jeg, så dette var kanskje høsten 1990, eller noe.

    Eller våren 1991, var det kanskje.

    Noe sånt).

    Og så lot jeg bikkja slippe inn i leiligheten igjen.

    Etter å ha latt den være aleine, i noen timer, på terrassen der da.

    Og etter det, så var den bikkja helt fin.

    Og hørte alltid på en, når man gikk tur med den, osv.

    Så da ble den bikkja litt mindre overlegen da.

    For å si det sånn.

    Og etter det, så var jeg alltid snill mot den bikkja da.

    Men det var så ille at det ikke gikk an å gå tur med den liksom.

    Så da måtte jeg nesten gjøre noe, for å liksom få dressert den bikkja litt da, (syntes jeg).

    Den bikkja var forresten en blandingshund.

    Og Mette Holter sa at den var en ‘ren amerikaner’.

    (Noe vel også Arne Thomassen var med på å si, noen ganger og, mener jeg å huske).

    Men det var nok bare tull, (tror jeg ihvertfall), siden amerikanere er mye en blanding av forskjellige folkeslag da.

    Så når Mette Holter sa det at Trixie var ren amerikaner, så mente hu vel det, at den bikkja var en blandingshund da.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.