http://johncons.angelfire.com/
PS.
Her er mer om dette:
http://johncons.angelfire.com/arrestertogtvangsinnlagtidanmark.html
Stikkord: København
-
Min Bok 8 – Kapittel 42: Og enda mer fra Løvås
Det var også sånn.
(Mens jeg bodde, på Løvås).
At onkel Martin, en dag, plutselig fant fram, en leirdue-maskin, (som stod plassert, på låven, (ikke så langt unna, der hønene holdt til, mistenker jeg)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Onkel Martin, hadde nemlig også, en hagle.
(I sitt vapenskap, må det vel ha vært).
Og Martin ville ha meg med, på å skyte, etter leirduer da, (husker jeg).
Problemet var, at jeg aldri, hadde skutt, med hagle før.
Og jeg hadde heller aldri skutt, på leirduer, (eller flyvende fugler), før.
Så jeg fikk bare bom da, (husker jeg).
(Mens Martin traff, på bortimot halvparten, av sine leirduene, vel.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da vi skøyt, på disse leirduene.
Så stod ‘leirdue-maskinen’, like ved låven.
Og vi skøyt, i retning av Farris, (og Mille-Marie Treschow sin skog da), må man vel si.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at en gang, som Martin, Grete, og ungene til Grete, var i Nevlunghavn, for å besøke bestemor Ingeborg.
(I forbindelse med, at onkel Martin, fylte 50 år, var det kanskje).
Så fikk Martin og Grete, en gammel PC, av noen av Ingeborg sine venner, (var det vel muligens).
Og den PC-en, ble jeg satt til, å prøve å få til å virke, i ‘skuret’ mitt, da.
Og da var det sånn, at PC-en min, fra Sunderland.
Den lå noen deler av, i Sunderland, og noen deler lå, i København.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 7).
Men i Sunderland, så hadde jeg kjøpt meg, en Windows XP-CD, (i en databutikk), som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 6.
(Og den CD-en hadde jeg fortsatt, i kofferten min, på Løvås).
Så jeg ringte, til Microsoft sin produktaktivering, og hørte, om jeg hadde lov til, å bruke den Windows-versjonen, på den ‘skrot-PC-en’, som Grete og Martin, ville at jeg liksom skulle få til, å virke, da.
(Noe sånt).
Og det var vel også sånn, at Grete og Martin, hadde en annen PC der.
(Som de hadde hatt, før de fikk laptop-en.
Noe sånt).
Som de også ville, at jeg skulle fikse, da.
Så jeg ringte, til Microsoft sin produktaktivering, ihvertfall en gang, fra Løvås, (og ‘skuret’ mitt der), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg ringte, til Microsoft sin produktaktivering, (fra Løvås).
Så la jeg merke til det, at han jeg snakka med der, hadde samme navn, (nemlig Erik), som meg.
Og da jeg flytta, til Liverpool, seinere dette året, (i 2005).
Så fikk jeg meg, etterhvert jobb, på denne produktaktiveringen.
(Som jeg har tenkt til, å skrive mer om, i Min Bok 9/10).
Og Erik, det var en kar, i 20-åra, fra Trøndelag, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Det her, er en kiosk, som jeg har skrevet litt om, på bloggen
http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/12/fler-mobilbilder_16.html
PS.
Det var her, som mora mi kjøpte, en liten, (altså ikke en dobbel), Dajm-sjokolade hver, til lillesøstera Pia mi og meg, (på midten av 70-tallet, en gang).
Da vi skulle, møte Herman Christensen og mora, (ved Farris, (hvor vi så en øyenstikker), var det vel).
Og det ble krøll, for da vi møtte, Herman og mora.
Så sa mora mi, til min lillesøster og meg, at vi hver, skulle gi, halve sjokoladen vår, til Herman.
Og da ville jo han, ha fått to halve sjokolader, (altså en hel sjokolade).
Og selv, så ville Pia og jeg, da bare fått, en halv sjokolade, hver.
Så da ville Herman, ha fått, dobbelt så mye, som Pia og meg.
Og dette var jo egentlig, Pia og meg, sine sjokolader.
(Som vi fikk av mora vår, da hu kom ut, av kiosken.
Men som vi ikke fikk lov til, å åpne, før senere da, (sa vel mora vår).
Noe sånt).
Så jeg ga bare Herman, en tredel, av min sjokolade, (eller noe sånt).
(Men Pia ga han halve sin, vel.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
En annen gang, (seinere på 70-tallet, vel).
Som mora mi, dro meg med, til denne kiosken.
Så viste hu meg det, at de hadde en sjokolade der, som het: ‘Big Cat’, (som nå heter ‘Lion’), husker jeg.
Og da var det sånn, at mora mi sa: ‘Se her’, (eller noe i den duren).
(Noe sånt).
Og så viste hu meg, den sjokoladen, (som hadde bilde, av en løve, på seg), da.
Men hva det var, med denne sjokoladen, det forstod jeg ikke.
Men det var noe da, (virka det som, for meg, at mora mi mente).
Men etter at min mormor, Ingeborg Ribsskog, døde, (i 2009).
Så så jeg det, (i hennes testamente), at hu hadde arvet Adeler, (siden at hennes tante Magna ‘Meme’ Nyholm, var gift, med Holger baron Adeler).
Og etter det, så begynte jeg, å drive, med slektsforskning.
Og fant da ut det, at min mormors farmor, var Mary Eva Carla Nyholm f. Fog, (gift med min tippoldefar Anders Gjedde Nyholm).
(Jeg fant forresten disse to, (min mormors besteforeldre), sin grav.
Da jeg bodde, i København, tidligere i år.
På Garnisons kirkegård, (hvor jeg egentlig bare, gikk litt rundt, for å se, om jeg fant, for eksempel disse to, (eller Adeler), sin grav).
Og disse to, hadde et ganske stort gravmonument, (så det var ikke så utrolig vanskelig, å finne, må jeg si).
Selv om jeg vel også hadde, en god porsjon flaks, (må man vel si), siden jeg liksom gikk rett på, denne graven, da.
Noe sånt).
Og Carla Fog, var direkte etterkommer, av den adelige/kongelige Løvenbalk-slekten, (fra Danmark).
Så om det, at mora mi viste meg, denne ‘Big Cat’-sjokoladen, (uten å kjøpe den), i denne kiosken, (på bildet ovenfor).
Kan det ha vært noe, i forbindelse med det, at mora mi og meg, var/er etterkommere, etter Løvenbalk-slekten?
Det kan man ihvertfall lure på, (mener jeg).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer fra Norge
I dag, så hadde jeg ventet, å få sosial-pengene, for november-måned.
For jeg har jobbet, blant annet, i tolv år, i Rimi.
Og der, så fikk vi alltid pengene, (inn på konto), den siste, i hver måned.
Dette klarte Rimi, hver måned, i tolv år, (sånn som jeg husker det).
Men Nav klarer aldri dette, da.
Forrige måned, (eller om det var måneden før der).
Så dro jeg til Nav.
(For Nav har bekreftet, at de gjør dette, på ‘Rimi-måten’, i et brev, fra august, vel).
Og da sa ei ‘kone’ der, (ei Anita vel), at: ‘Kjøringa går i dag’.
Men dette var 1. september, (eller noe sånt).
Så Nav skriver en ting, og gjør noe annet, (for å si det sånn).
Og 1. november, er på søndag.
Og hvis den siste, (for eksempel 31. oktober), var på en lørdag eller søndag.
Så ville Rimi sende lønninga, sånn at vi fikk pengene inn på konto, fredagen før den 30./31.
Men dette gjør visst heller ikke Nav, (virker det som).
Så nå må jeg visst vente, til neste uke, før de pengene dukker opp.
Innen data, så er det noe som heter ‘default’.
Og når det gjelder sånne utbetalinger, så er det vel default, å gjøre det, på Rimi-måten.
Så Nav gjør dette, på ‘Molbo-måten’, (må man vel si).
Jeg vet ikke om Nav, er molboer, mot alle sine klienter, liksom.
Eller om det er sånn, at de bare tuller, med meg.
Det veit jeg ikke.
For jeg kjenner ikke, så mange, sosialklienter, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Den bussen jeg tar, inn til byen, (her fra Høvik), nemlig 151-bussen.
Den går, til Galleri Oslo.
Og i dag, så lukket buss-sjåføren igjen døra, før jeg fikk gått av.
Og han kjørte til ‘baksida’ liksom, av Galleri Oslo.
Og for å gå, fra Galleri Oslo, og til Oslo City, (hvor jeg posta, all ‘tulle-posten’, sånn at denne posten, ble returnert).
Så må man gå, på et rullebånd, inne på Galleri Oslo.
Og ‘hver gang’, som jeg går der, så kommer det noen løpende bak meg, (må jeg si).
Og det er ganske trange rullebånd.
Så man må nesten begynne å ‘løpe’ selv og.
Og jeg har dårlige føtter, siden København-oppholdet, hvor jeg ble sveket, av norske myndigheter, danske myndigeter og slekt.
Så den ‘oppfinnelsen’, (å ha det rullebåndet, inne på Galleri Oslo), det veit jeg ikke, om er så særlig smart.
For folk klarer ikke, å bare stå vanlig, på dette rullebåndet, (virker det som).
De må liksom løpe, som ‘gærninger’, på det, (må jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Og på Kiwi Byporten, så hadde de ikke billig kneip-brød.
Og jeg har jobba, som leder, i Rimi, fra 1994 til 2004.
(Altså i ti år).
Og i de fleste, av disse åra, så hadde jeg en distriktsjef, som het Anne-Katrine Skodvin.
Og hu sa det, at vi ‘alltid’ skulle ha igjen, billig kneip.
(For dette var en vare, som Rimi pleide å skryte av, (i annonser osv.), at de solgte billig, da.
Noe sånt).
Kiwi Byporten, hadde et brød liggende, som var ‘kunde-oppskåret’, og som lå, i en gjennomsiktig plast-pose.
Men det brødet ble jeg bare kvalm av, (må jeg si).
Det hadde ikke jeg latt ligge, i brød-avdelinga, som butikk-leder.
(Selv om vi ikke hadde disse ‘brød-skive-maskinene’, på den tida.).
For det kan jo ha vært, at det var noen uhygeniske folk, som hadde ‘tulla’, med det brødet, for alt hva jeg vet.
Jeg husker at min onkel Håkon, en gang sa det, på 80-tallet.
At han alltid la tre lag, med dopapir, på toalett-setet, hvis han brukte et offentlig toalett.
Så at jeg skulle kjøpe et brød, som en ‘ekkel’ kunde, hadde skåret opp, (og tatt på).
Nei, det er nok ikke noe særlig aktuelt, for å si det sånn.
Og på Kiwi, på St. Hanshaugen, (i Waldemar Thranes gate).
Så var de også utsolgt, for billig kneip, forresten.
(For da dro jeg heller dit for å handle.
Men de var også utsolgt, da.).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 7 – Kapittel 32: Mer fra Paris
Mens jeg bodde, (på hotell), i Paris.
Så pleide jeg å gå, en del ganger, til en avis-kiosk, som lå, inne på jernbanestasjonen Gare du Nord, (husker jeg).
Der hadde de engelskspråklige aviser, (som Daily Mail, vel).
Og ei ung fransøse, (som jeg har glemt, hvordan ser ut nå, selv om jeg mener å huske, at hu var, ganske pen), pleide å jobbe der, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var på denne tida, at boken: ‘Da Vinci-koden’, var så populær, (husker jeg).
Men fra den tida, som jeg jobba, som butikksjef, (noe jeg jobba som, fra 1998 til 2002), så pleide jeg vel å være, litt ‘kul’ liksom, da.
(Eller hvordan jeg skal forklare det).
Så jeg syntes liksom ikke, at det hørtes så kult ut, å lese, den samme boken, (‘Da Vinci-koden’), som ‘alle andre’, liksom.
Så derfor, så kjøpte jeg heller en annen bok, (på engelsk), av den samme forfatteren, (Dan Brown, var det vel), i den aviskiosken, (på Gare du Nord), da.
Og det var en bok, som het noe lignende, av: ‘Angels and Demons’, (eller noe i den duren), husker jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det ble ikke til, at jeg fikk lest noe særlig, av denne boken, (i Paris), husker jeg.
(For jeg hadde også en Kafka-bok, (på dansk), som jeg hadde kjøpt, i København, en uke eller to, før jeg havnet, i Paris, vel).
Men etter at jeg hadde vært, i Paris, i cirka en måned, (må det vel ha vært), så havna jeg, på gården, til onkel Martin og dem, i Kvelde, da.
Og der, så var jeg, for det meste, på gården.
(Siden at jeg hadde overhørt, på Rimi Bjørndal, (i 2003), at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).
Så når bestemor Ingeborg, hadde bursdag, i juni, i 2005.
Så hadde jeg ikke noe særlig mulighet, til å få kjøpt, noen gave.
(Siden at jeg for det meste, var på gården Løvås, da.
Og der var det ingen butikker, for å si det sånn).
Så derfor, så ga jeg bare bestemor Ingeborg, den Dan Brown-boken, (fra Paris), i bursdaggave, da.
(Selv om det egentlig var sånn, at dette var en bok, som jeg hadde kjøpt, for å ha noe lesestoff liggende liksom, (for å si det sånn), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Etter at jeg bodde, på Løvås, (i Kvelde), så flytta jeg tilbake, til England.
Og mens jeg bodde der, (i Liverpool), så sendte bestemor Ingeborg brev, om den boken, som jeg hadde kjøpt i Paris, og gitt til henne, i Kvelde.
(Selv om bestemor Ingeborg, her skriver, den norske tittelen, på boken.
Men den boken, var altså kjøpt i Paris, (sånn som jeg husker det), og var nok derfor, på engelsk da, (for å si det sånn)).
PS 2.
Her er mer om dette:
-
Min Bok 7 – Kapittel 17: Mer fra København
Da jeg bodde, på det hotellet, i Vesterbrogade.
(Det var vel Scandic, hvis jeg ikke tar helt feil).
Så var det sånn, at de hadde en slags liten internett-kafe, like ved lobby-en, (husker jeg).
Og jeg husker det, at jeg sjekka saldoen, på min Norda-konto, på nettbanken, (må det vel ha vært).
(Selv om den nettbanken, vel muligens var litt annerledes, i 2005, enn den er nå, i 2015.
Jeg kan ikke huske, at jeg hadde en sånn ‘kalkulator-dings’, til nettbanken, ihvertfall.
Men det kan jo tenkes, at jeg husker feil og).
Og da var saldoen på kontoen min cirka 80.000 eller 90.000 norske, (eller noe sånt vel), mener jeg å huske.
(Noe sånt).
Og jeg hadde vel også muligens, en del penger, i kontanter, også.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var ikke så kjent, i København.
Så jeg gikk mest rundt, i Vesterbrogade, og kikket, (husker jeg).
Jeg husker det, at jeg kjøpte kebab, (var det vel), i et lite gatekjøkken, i Vesterbrogade, da.
(Og da, så glemte jeg det, at jeg var i Danmark, husker jeg.
Og prøvde å betale, for maten, med en euro-seddel, (eller noe sånt), var det vel.
Siden at jeg ganske nylig, hadde vært, i Nederland og Tyskland, da).
Og at jeg kjøpte også en Kafka-bok, (‘Metamorfosen’ vel), i et antikvariat, som vel lå, (nede i en kjeller, var det vel), ikke så langt unna, hotellet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg en dag, gikk helt til hovedjernbanestasjonen, (husker jeg).
Og der, så var det en danske, (med lyst hår), i 20-30 åra, som tagg, (i vindfanget vel, i selve hovedinngangen), husker jeg.
Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg), og gikk ut derfra igjen, (uten å se mer, på hva de hadde, av butikker og sånn, der inne, da).
(For da lurte jeg litt på, hvordan ‘ståa’ var liksom, i Danmark, da.
Siden at danskene liksom stod og tagg, på den måten, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg fant, en Rema-butikk, i området, mellom hotellet og hoved-jernbanestasjonen, (husker jeg).
Og det, (en Rema-butikk, i utlandet), hadde jeg aldri sett før, (husker jeg).
Så da, gikk jeg rundt, og så litt, (og kjøpte kanskje også noe), i den butikken, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg prøvde også, å finne, noen litt mer danske spisesteder, (enn den kebab-sjappa), husker jeg.
Så jeg spiste også lunsj, (var det vel), en eller to ganger, på et tradisjonelt dansk vertshus, (i eller ved Vesterbrogade), da.
(Et vertshus, som lå, ikke så langt unna Føtex, i Vesterbrogade, mener jeg å huske).
Men det var aldri sånn, at jeg gikk, til for eksempel Rådhusplassen eller Frederiksberg Have, (husker jeg).
For jeg var ikke kjent, i København, og visste liksom ikke, hvordan jeg skulle komme meg ‘ut’, av Vesterbro/Vesterport, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at da jeg var på det antikvariatet, (og kjøpte, den Kafka-boka), så var det sånn, at det var ei kundedame der, (sammen med en mann vel), som sa noe sånt, (til antikvariat-eieren muligens), at jeg ‘bare gikk rundt’, (eller noe sånt).
(Hvis jeg forstod det riktig).
Og det var også sånn, at en gang, som jeg gikk inn, på supermarkedet Føtex.
(Som jeg ikke hadde vært på før.
Men jeg husker, at jeg kjøpte, noen t-skjorter og sånn der.
Siden at jeg ikke fikk vasket klærna mine, på hotellet.
(Det er mulig, at hotellet hadde en slags klesvask-service.
Men jeg var litt for stressa, (og flau på grunn at trynet mitt så rart/femi ut vel, etter at jeg fikk skada trynet, på en hudpleie-salong, på St. Hanshaugen, i 2003).
Så jeg kom aldri så langt, som til å spørre hotellene, om de ordnet med å få vasket klær, (husker jeg).
Jeg var vel stadig på utikk, etter en ny jakke, osv.
Og når det gjaldt hotellene, så var det sånn, at jeg først booket, for noen få dager.
Og så ble det ofte til, at jeg måtte spørre, om jeg kunne få booke rommet, noen dager til.
(Når jeg hadde vært der, noen dager).
Så når det gjaldt hotellene, så ble det kanskje nok, å snakke med de, om hvor mange dager, som jeg skulle bo der.
(For jeg hadde jo ikke noen leilighet, på den her tida).
Så det var kanskje derfor, at det ikke ble til, at jeg snakket med hotellene, om klesvask.
Så jeg bare kjøpte nye t-skjorter, sokker og underbukser, da.
Og kasta de gamle.
Noe sånt)).
På Føtex der, (i Vesterbrogade), så syntes jeg, at det virka som, at noen innvandrere osv., som jobba der, dreiv og snakka om meg, mens jeg handla der.
Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).
Så da pakket jeg kofferten min.
(Men jeg lot en moderne monitor, som jeg kjøpte, i Sunderland, høsten 2004.
Bli liggende igjen, på hotellrommet.
Sammen med noen andre ‘data-ting’ og sånn, vel.
For jeg syntes vel, at jeg hadde mye å bære på.
Siden at jeg flytta rundt, så mye.
Noe sånt).
Og så tok jeg en drosje, til flyplassen, (altså til Kastrup, da).
Og jeg husker det, at ei dame, som kjørte ved siden av drosjen, på motorveien.
Hun rulla ned vinduet, og spurte drosjesjaføren, om veien til Amager, (husker jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn forresten.
At jeg hadde sett på porno-TV, på hotellet, i København.
(Noe jeg også hadde gjort, i Frankfurt, mener jeg å huske).
Så før jeg sjekket ut, (av Scandic hotell), så diskuterte jeg litt, med hu ene resepsjonsdama, om jeg skulle betale, for å ha sett på Pay-TV, (eller ikke), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette var om kvelden.
Og på flyplassen, så var det sånn, at det kun gikk et fly, til Helsinki, (den dagen), som jeg kunne rekke, (husker jeg).
Så jeg kjøpte meg, en billett, til Helsinki, (med SAS vel), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i det neste kapitlene, av Min Bok 7.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 7 – Kapittel 16: København
Det jeg husker, fra hotellet, på Gardermoen.
Var at jeg så, en Everton-kamp, på TV, (på hotell-rommet), like etter, at jeg dukket opp der, (hvis jeg husker riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ellers, så husker jeg det.
At det stod en bil, utafor hotell-vinduet.
Og den bilen, stod på tomgang, (ganske lenge vel, om kvelden/natta), mener jeg å huske.
(Så jeg lurte litt på, hvem som satt, i den bilen, husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dagen etter, så fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).
For det stod en lang, lang rekke, med ‘politi-van-er’, mellom hotellet og flyplassen, (husker jeg).
Og jeg fikk litt sjokk, (husker jeg), for jeg hadde jo overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, (på Rimi Bjørndal), i 2003.
Så jeg lurte litt på, hvordan ‘ståa’ var, i Norge da, (for å si det sånn).
(Og jeg hadde egentlig ikke planlagt, å dra tilbake igjen, til Norge, så raskt, husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg hadde gått forbi, kanskje 10-20 ‘politi-varebiler’.
(På vei mot flyplassen).
Så stod det en vanlig politibil der og, med to damer i, (mener jeg å huske).
Og da lurte jeg vel enda mer på, hva som foregikk, (tror jeg).
(Noe sånt).
Så jeg da gikk jeg tilbake igjen, til hotellet, (mener jeg å huske).
(For dette, med alle de politibilene, (på rad og rekke), var så rart, da).
Og så tok jeg en drosje derfra.
Og jeg hadde vel egentlig tenkt, å ta den drosjen, ned til Oslo sentrum.
(Og be drosjen vente, mens jeg hentet kofferten, (som var et døgn forsinket), på flyplassen).
Men noe fikk meg, til å forrandre mening.
Så jeg bare betalte drosjesjåføren, noen penger, (for den rimelig korte kjøreturen, mellom hotellet og flyplassen).
Og så kjøpte jeg en billett, til København, (med SAS, var det vel), etter at jeg hadde hentet kofferten min, (husker jeg).
(Men da sjekket jeg først, med flyselskapet Sterling, (mener jeg å huske).
Om de hadde noen billetter, til København.
Men jeg lurer på om det var sånn, at de ikke hadde noen avganger, den dagen, (eller noe i den duren).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og i København, så tok jeg en drosje, fra flyplassen og ned til hoved-jernbanestasjonen, (husker jeg).
Og da jeg kom dit, så bare fulgte jeg etter, noen turister, husker jeg.
Og booket så et hotellrom, på et hotell, som vel het Scandic Webers, (i Vesterbrogade), mener jeg å huske, (etter å ha vært i København, noen måneder, tidligere i det samme året, som jeg skriver dette, nemlig i 2015).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, i tida, etter at jeg flytta, fra the Forge.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.
Så vi får se om jeg klarer å få til dette.
Vi får se.
PS.
Jeg tror at det må ha vært den her kampen, som jeg så på, (på hotellet, ved Gardermoen flyplass), etter at jeg kom tilbake, til Europa, (fra USA), i februar, i 2005:
https://en.wikipedia.org/wiki/2004%E2%80%9305_Everton_F.C._season#FA_Cup
-
Språk og kundeservice
Jeg har jo, ført opp ‘Varehandel’, som en, av mine nøkkel-ferdigheter, (på min CV).
(Nøkkel-ferdigheter, (eller ‘key skills’), er noe jeg har lært om, i England.
Hvor jeg bodde, fra 2004 til 2014).
Og jeg kunne kanskje ha ført opp ‘Kundeservice’, som en annen, av mine nøkkelferdigheter.
Og det samme, med ‘Språk’.
Så noe av det, som jeg har hatt i bakhodet, i det siste, har vært dette med språk og kundeservice.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Når man går inn, på en McDonalds-restaurant, (for å ta et eksempel), i England, så snakker de som jobber der, alltid engelsk, (vil jeg si).
Mens når man går inn, på en McDonalds-restaurant, i Oslo.
Så kan det hende, at den som betjener deg der, snakker for eksempel svensk eller engelsk, (istedet for norsk).
(Jeg har opplevd begge deler, (både svensk og engelsk, som ‘McDonalds-kundeservice-språk’), i Oslo).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Men så er det dette, med kundeservice.
Jeg lærte, på handel og kontor, (hvor jeg gikk, fra 1986 til 1989), at: ‘Kunden har alltid rett’.
Og det lærte jeg vel også, da jeg jobba, som butikkmedarbeider, på Matland/OBS Triaden, (hvor de satt kundeservice høyt, sånn som jeg husker det), fra 1990 til 1992.
(Og jeg har også lært mer om dette, på NHI og på CC Storkjøp og i Rimi, osv.).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Da jeg bodde i København, (hvor jeg bodde, fra mars til juli, i år).
Så var jeg ganske ofte innom, på McDonalds, på Nørreport Torv, (het det vel).
Og der jobbet det en nordmann, (husker jeg).
Og han prøvde å prate dansk, (sånn som jeg husker det).
(Men jeg klarte likevel, å høre, at han var norsk, husker jeg.
Kanskje han forstod det, at jeg selv var norsk.
Og derfor pratet norsk, (når han ekspederte meg).
Det kan jo ha vært sånn.
Hvem vet).
Mens da jeg var på McDonalds, i Nedre Slottsgate, (blir det vel), tidligere denne uken.
Så var det en svenske der, som pratet ‘veldig svensk’, (vil jeg si).
(Han sa: ‘Blir det bra då’, (eller noe lignende, som jeg ikke er vant til, å høre, i Norge)).
Så hvordan passer dette, med svensk og engelsk, som butikk-språk, i Norge?
Kræsjer ikke dette litt, med kundeservicen?
Dette må vel da i såfall, bare være en nødløsning, at man har svensk eller engelsk-språklige, i kassa, (for eksempel).
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Nå har jo jeg også, jobbet i Rimi, fra 1992 til 2004.
Og rundt årtusenskiftet, så var Rimi Norges største matvarekjede, (mener jeg å huske).
Men nå er Rimi en av de minste kjedene, (må man vel si).
(For de er nå klart slått, av både Kiwi, Rema og vel også Prix og muligens også Bunnpris.
Noe sånt).
Kan nedturen til Rimi skyldes.
At de ‘plutselig’, (da Ica ble medeier), begynte å ‘fylle opp’ butikkene, med svensk-språklige ansatte?
(Dette var bare noe, som jeg begynte å tenke på nå, mens jeg skriver denne bloggposten).
Kan de norskspråkelige Rimi-kundene, ha begynt, å sky Rimi litt, ettersom at mange av de ansatte der, etterhvert ikke snakket norsk, (men istedet svensk).
Hva vet jeg.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
