Stikkord: København

http://www.dagbladet.no/2009/05/14/nyheter/utenriks/helse/6219462/

PS.

Jeg skal lage en egen label, for det som virker å være Illuminati-symbolet ‘solstrålene’ nå, så blir det lettere å eventuelt se om det kan være noe sammenheng.

En venninne hadde blitt med vedkommende som døde og kamertene til legevakta, i København.

Kan venninna ha tulla med medisinen, i husbåten, f.eks?

Hvordan kunne den danske legevakta være stengt, på en natt til lørdag?

Legevakta i Oslo er vel aldri stengt?

Hvordan kunne en dansk sykepleier misforstå både ‘bløder’ og ‘hemofil’, det latinske navnet for bløder?

Jeg synes det lukter plott og New World Order og krig mot blonde/nordiske lang vei, av dette.

Det er sånn de opererer.

De finner en svakhet.

Han er bløder.

Så sitter de oppe hele natta, og lager en plan, for hvordan de kan utnytte den svakheten da.

Så setter de planen ut i livet.

Sånn mistenker jeg at dette fungere, med disse ‘mafian’ eller illuminati-plottene, eller hva det kan være.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Kan dette illuminati-symbolet være noe med en zodiac, for eksempel:

Farmora mi, Ågot, var så glad i stjernetegn.

Og også vri åtter og kabal.

Søstra mi også pleide å lese stjernetegn vel.

Hm.

Jaja, det er mye rart, vi får se.

Altså da mener jeg, i denne saken i København, er Rust noe man kan kalle et New Age-sted, hvor folk sitter og lager planer da?

Og stesøstra mi, eller dattera til Haldis, Christell og venninna hennes Gry Stenberg, var det vel, som også gikk i klassen min, og mulig Nina Monsen, de var så glad i spiritisme, heter det vel.

Sånn der oja-board, eller hva det heter.

Hvor man skrev bokstaver på et ark, så skulle man sitte rundt et bord, og flytte glasset da.

Men det virka ikke, når jeg og Christell og Gry og Tom-Ivar gjorde det.

Så ingen av oss var nok kabalister.

Nei, men hvem lærte Christell og Gry om dette?

Var det Christells storebror Jan Snoghøj, som er en New Age-kinesolog, må man vel kalle han, eller fotsone-terapaut.

Jeg tror det er lavest odds på Jan Snoghøj, at det var han som lærte Christell om spritisme og Ouja-board, eller hvordan det skrives.

Det er nok ikke umulig.

PS 2.

Morrissey har en sang om dette, Ouija Board:

Et band som heter Teenage Fanclub og, av alle rare navn:

PS 3.

Jeg begynte å tenke på noen runde bord og, som jeg husker noen av i huet.

Et i Mandeville St. vel, et på Bumper, utestedet i Liverpool, og et som jeg og Hege Rønjom fra Svelvik, satt og drakk ved, på en russekro, på et utested i Drammen, i 1988 vel.

Bare noe jeg har i bakhue nå.

Her er mer om runde bord:

One of the first parts of the Illuminati network that new researchers discover is the group of organizations which connect into the British-based secret society called The Round Table.

These include the Bilderberg Group, the Royal Institute of International Affairs, the Council on Foreign Relations, the Trilateral Commission, and the Club of Rome.

See illustration:

This network is not the most powerful expression of the Illuminati. There are many more elite groups within it’s web, but these “Round Table” organizations are a key part of its day to day manipulation of politics, banking, business, the military (especially NATO), “education”, and so on.

You can read about all this in great detail in my books, And The Truth Shall Set You Free and The Biggest Secret. But briefly, the network was created to advance through the 20th century and beyond the Illuminati agenda for the centralized control of Planet Earth.

The Round Table was created in London (the Illuminati’s operational centre) in the latter years of the 19th century. Its first official “leader” was Cecil Rhodes, the man who mercilessly manipulated Southern Africa and took those lands from the black peoples. Although, in theory, black people are back in political control of Africa, the real decisions are still made by the European and American elites via their black puppet presidents and leaders. “Independence” is an illusion.

Rhodes played tribe against tribe until they destroyed each other in war, so allowing Rhodes and the British to take over. The same is happening today in the continuing wars in Africa, details of which you will find on this site. Rhodes said the goal of the Round Table was to create World Government controlled by Britain (the Illuminati based in Britain).

When he died in 1902, he left money in his will to fund “Rhodes Scholarships” in which overseas students had their expenses paid to study at Oxford University – the centre of the Illuminati’s manipulation of “education”. The ratio of these “Rhodes Scholars” who go back to their countries to enter positions of political, economic, and media power is enormous compared with the general student population.

They act as Illuminati agents. The most famous Rhodes Scholar in the world today is Bill Clinton, the two-times President of the United States. But while Rhodes was the official front man for the Round Table, the real controllers and funders were, and are, the House of Rothschild, the banking dynasty which is at the heart of so much of the global conspiracy.

http://www.bibliotecapleyades.net/sociopolitica/esp_sociopol_roundtable_5.htm

Her ser vi at Cecil Rhodes, som landet Rhodesia i Afrika, var navngitt etter, han drev dette spillet.

Manipuler og sett folk opp mot hverandre, såkalte plott, så Illuminati er nok gode på plott.

Folk sitter nok et sted å lager sånne plott, og bruker tiden sin på dette, på forskjellige nivåer i samfunnet.

Da jeg bodde i Mandeville St., så bodde det ei jente som het Melissa der, Melissa M’Betsa, eller noe.

Og hun var fra Zimbabwe da, eller at familien hennes var derfra.

Så spurte jeg henne en gang, hvor hun var fra da.

Eller, hun nevnte det.

Og hun sa Zimbabwe.

Og jeg er så vant med, fra norske nyhetssendinger, fra 80-tallet, da Zimbabwe var i søkelyset.

Da sa de alltid ‘Zimbabwe Rhodesia’, på nyhetene på NRK.

Så da hun sa Zimbabwe, så sa jeg Rhodesia da.

Så sa hun ‘ja’, tror jeg.

Men jeg sa det på norsk da, jeg vet ikke hvordan den engelske uttalen er.

Så kanskje hun ble forbanna på meg pga. det, hvem vet.

Han Cecil Rhodes er vel ikke så populær i Zimbabwe antagelig.

Det er mulig.

Bare noe jeg kom på.

Men han er visst en viktig person i dette.

Jeg mener at i loungen, i Mandeville St., der jeg bodde i Walton, så stod det et sånt rundt bord, sølvfarget.

Hm, bare noe jeg kom på nå, jeg trodde Oiuja-board, var runde, men det var de jo ikke.

Jeg tenkte på et bord jeg så på Bumper, på lørdag, som var rundt, med noen hester, som løp rundt i sirkler da.

Det virka litt spesielt.

Det er i en av bloggpostene jeg skrev i går.

Jeg får se om det er mulig å finne ut mer om dette.

Vi får se.

PS 4.

Det er også et rundt bord vel, i huset til bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, som jeg måtte prøve å hjelpe henne å fikse, sa søstra mi, for bordplata hadde falt av, rundt årtusen-skifte en gang vel.

Hm.

PS 5.

Det var David Icke, en som er ganske kjent, sitt websted, som jeg siterte fra ovenfor der, i PS 3.

Han sier også dette om jødene og Rothschilds:

This is not an anti-Jewish remark because the Rothschilds claim to be Jewish. The Rothschilds have manipulated Jewish people more than any other!! See Was a Hitler a Rothschild.

http://www.bibliotecapleyades.net/sociopolitica/esp_sociopol_roundtable_5.htm

Så når jeg sier at jødene ønsker å uttryde de blonde.

At New World Order/jødene har dette som agenda, så burde jeg skrive New World Order/Rothschilds, og ikke jødene.

For vi vet jo det, at det også finnes f.eks. gammeldagse, ortodokse jøder, som er imot f.eks. sionisme.

Det har jeg lest om i Dagbladet f.eks.

Men disse blir ikke hørt.

Antagelig fordi de ikke har et bankdynasti og noen slike ‘runde bord’-organisasjoner i ryggen da.

Folk sitter sikkert rundt sånne runde bord, tenker jeg nå, og lager planer og plott da.

Så kun de som sitter rundt runde bord, blir hørt og respektert i samfunnet.

Du må være med i runde bord-klubben, for å få rettighetene dine, tenker jeg nå.

Noe sånt.

PS 6.

Da jeg vokste opp, (aleine, faren min bodde nede hos Haldis), på Bergeråsen, så hadde faren mitt et sånt flott og sikkert dyrt salongbord, med metalltrykk av verden på.

Noe sånt.

Jeg skal prøve å tegne det, selv om jeg nok ikke klarer å tegne det så fint.

Her:

Sånn så stua i Leirfaret 4B, hvor jeg vokste opp, på Bergeråsen, ut.

Som man ser, så var det masse fine møbler der og sånn.

Eller ihvertfall ganske fine.

Men da jeg flytta til Oslo for å studere, så fikk jeg ikke noen av de møblene, eller noe.

Neida, det som skjedde, var at faren min solgte huset, et par måneder før jeg flytta til Oslo.

Så jeg bodde hos farmora mi, på Sand, sommeren 1989, før jeg flytta inn til Oslo.

Og det som skjedde, var at faren min, og en Berger-gutt, fra Island egentlig, som het Erik Thorhaldsson.

De tømte leiligheten for mine og faren min sine ting.

Og jeg fikk nesten ikke redda noe særlig av mine ting.

Så det var litt ekkelt, husker jeg at jeg syntes, at faren min bare dro og tok med alle tinga mine, og plasserte dem gudene vet hvor.

Jeg fant ikke plakatene jeg hadde på veggen igjen.

Nei, faren min var gjerrig med å la meg få med noen av hans ting til Oslo.

Jeg fikk ikke med noe annet fra Leirfaret, enn ting jeg hadde kjøpt selv, som stereoanlegg og tv.

Jeg hadde hatt et amerikansk flagg, hengende på veggen på rommet mitt, (må jeg si det var for faren min var aldri der), på hele 80-tallet, så og si, men det tok faren min.

Enda man må vel si at det rommet var mitt, og at tingene der også var mine.

Et treskrin, som faren min hadde lagd, men som jeg brukte, til å ha penger i osv., det tok også faren min.

Enda jeg hadde brukt det i nærmere ti år vel.

Og jeg fikk ingen bilder f.eks.

Nei, men jeg ville ikke ha med for mye ‘skrot’ til Oslo, det er sant.

Jeg ville liksom starte et nytt liv.

Så det var ganske tomhendt, som jeg reiste til Oslo, for å studere, i 1989.

Og jeg var litt uansvarlig og brukte studielånet for raskt.

Men jeg gikk på privat høyskole, hvor det var dyrt å gå.

Og jeg fikk ikke lov å lage pizza der jeg leide, for kona i huset var var for matlukt.

Så jeg måtte spise masse burgere.

Så istedet for å kjøpe en frossenpizza til 25, så måtte jeg kjøpe en pizzabussen-pizza til 60 kroner, eller to burger-menyer til 100 kroner omtrent.

Så pengene fløy.

Det var så rart at vi ikke fikk lov å koke mat der da.

Det er det rareste jeg har hørt.

Det var i Enebakkveien 239 B, tror jeg, hos Berit og Gunnar Hansen.

Noe sånt.

Så møte med Oslo ble ikke så veldig artig.

Jeg ble lurt i en felle, (faren min sa at Abildsø var nærme skolen, noe stedet ikke var), i Enebakkveien på Abildsø, vil jeg si.

Kanskje faren min skulle tulle det til at jeg var dansk, og ville at jeg skulle bo rundt Abildsø, siden det høres dansk ut?

Abildsøy, er jo norsk.

Mens Abildsø, høres jo dansk ut.

Hm.

Her er det noke russisk mafian-tullings tror jeg.

Så sånn er nok det.

At halvparten av familien min kanskje er russisk mafian, (Arne Thormod Thomassen, Haldis Humblen).

Mens den andre halvparten er Illuminati da antagelig (min mormor Ingeborg Ribsskog, søstra mi Pia Ribsskog?).

Og jeg er den eneste som er vanlig norsk?

Hm.

Hvem vet.

PS 7.

Nå prøvde jeg å finne den stolen til faren min.

Som ble kalt ‘JR-stolen’ eller ‘konge-stolen’.

Den ble nesten aldri brukt, for faren min var aldri der.

Det eneste han gjorde, var å barbere seg i leiligheten, om morgenen.

Han dro opp fra Haldis, og barberte seg, og dro på jobb.

That’s it.

Noen ganger var han innom om kvelden.

Etterhvert så barberte han seg nok hos Haldis og, vil jeg tippe.

For de siste årene jeg bodde der, så var nesten aldri faren min oppom.

Den kongestolen, den flytta jeg bort til barbermaskinen, ved inngangen til kjøkkenet, som var en sånn åpen løsning, uten dør mellom stue og kjøkken.

Det kunne ha vært spisestuebord der og, men den plassen ble ikke brukt, så det var nesten som dansegulv, eller en liten inne-fotball-bane, i den leiligheten, hvor jeg spilte fotball med VIC-20 datamaskinen min, for v-tasten virka ikke, og Kjetil Holshagen hadde kortslutta kassettspilleren, så det var ikke så mye å samle på, den VIC-20-en for jeg hadde en ny Sharp maskin, og den VIC-20 maskinen var flere år gammel.

Så sånn var det.

Så satt jeg tilbake en blå stol, som stod ved barbermaskinen til faren min.

Og satt den ved peisen, ved salongbordet, så ble den sofa-gruppen stående rundt salong-bordet da.

Men, den sofa-gruppen bestod av en tre-seter og tre(!) en-setere.

Men i leiligheten min, så var det bare to en-setere.

Hvorfor det?

Jo, fordi faren min smugla en inn i Danmark, en juleferie på begynnelsen av 80-tallet, da jeg og søstra mi var med.

Og leverte den til en kar, med møbelverksted, på Midt-Jylland et sted, tror jeg.

En danske som faren min hadde truffet, på en møbelmesse på Sjølyst eller Info-rama, eller noe, tror jeg.

Så spurte de sønnene til han dansken, om jeg kunne spille ‘chess’ da, som de sa, for de hadde fått sjakk til jul.

Noe sånt.

Søstra mi, Pia, var også med.

Og vi så på møbelverkstedet deres, hvor man kunne gå inn dit, fra huset, uten å gå ut.

(Det kunne vi ikke på vårt møbelverksted på Sand, som bestefar Øivind bygde, så da ble vi imponerte, jeg og Pia).

De danske guttene skrøyt også av faren deres, for han hadde strømlinjeformet verkstedet.

Istedet for å ha de som hos Strømm Trevare, på Sand, med at maskinene stod hulter til bulter, inne på verkstedet, så hadde deres far, gjort det slik, at trematerialene, de kom inn på en side av verkstedet, og de ferdige møblene, de gikk ut på den andre siden av verkstedet.

Veldig fornuftig, hørtes det ut som for meg, og jeg ble imponert, av den tunnellen, eller hva det var, som gikk mellom huset og verkstedet, på Jylland, den var litt morsom, men mest imponert ble jeg vel av at de hadde liksom systematisert verkstedet da, sånn at materiallene kom inn på den ene siden, og de ferdige møblene gikk ut på den andre siden.

Men han dansken, han var nok en sleiping.

Han syntes nok at faren min så litt luguber ut, med ringer under øya, og olabukse, og kanskje litt ølånde.

Så han tilbydde faren min en avtale han ikke kunne motstå.

‘Hei du der, du nordmann, om du kører den sofa-stol til DK, så skal du få den sofa 3-seter og de to andre stoler om du køber den av våres konkurrent, så vi kan kopiere den stol, på Jylland’.

Det sa han dansken til faren min.

‘Ja, så ovenpåikøpet, så skal vi jammen også legge på en slig JR/Konge-stol’.

‘Ja, det skal du ha da, siden du kører den stol til DK.’.

Også måtte jeg spille ‘chess’ med de danske guttene i 2. etasje, mens faren min og han dansken prata i 1. etasje da.

Jeg syntes ‘chess’ var litt kjedelig, for jeg hadde spilt det som barn.

Morfaren min lærte meg og søstra mi sjakk, da vi var på besøk i Nevlunghavn.

Først kinasjakk og så sjakk.

Men han skar litt grimase da jeg spilte.

Jeg syntes det var litt kjedelig, å sitte der og flytte hester og alt mulig rart.

Jeg syntes bøndene var fine jeg, de var så enkle å flytte, bare et steg fremover.

That’s it.

Men men.

Hestene var ikke så fine, for de skulle gå tre steg til siden og et frem, eller omvendt.

Men men.

Han dansken begikk altså industrispionasje, ved hjelp av faren min da, som ‘spion-kunde’ av sofa, og sofa-smugler, må man vel nesten si.

Så ‘kongestolen’ til faren min, den så sånn her ut, bare i mer JR Ewing eller amerikansk dollar-stil da:

Sånn her ca., men enda mer lukseriøs, vil jeg si, så den kongestolen ut:

PS 8.

I stua på tegningen der forresten, så var det Øystein Andersen, satt og sa, på 80-tallet, at kronprins Haakon Magnus var visst ‘ram på å stjele vinflasker fra kjelleren til faren sin’, forresten.

På midten av 80-tallet en gang.

(Mens vi spiste Grandiosa og drakk cola da, sammen med en kamerat av oss, Kjetil Holshagen.

Øystein hadde også med masse kule filmer, som Mad Max og Rocky osv., lenge før de kom i videobutikkene i Svelvik og Drammen.

Pirat-kopier da.

Det samme med spill, han hadde også alltid med mange pirat-kopier av C64-spill, da han dukka opp på Bergeråsen i helgene, fra Lørenskog, hvor dem egentlig bodde.

Men jeg og Kjetil og Øystein, vi gadd ikke å henge nede hos Øystein og dem, for der var foreldra hans, og ikke hos Kjetil, for der styrte foreldra hans det meste, men jeg bodde jo aleine, så derfor var vi hos meg da.

Espen Melheim var også noen ganger på besøk der, og søstra mi da Pia, hun var også noen ganger på besøk, og hun bodde der også i et halvt år, før faren min solgte huset, i 1989.

Christell var nesten aldri der, untatt når jeg skulle føre inn særoppgaven hennes om Australia, på skrivemaskin, det siste året hun gikk på ungdomsskolen vel.

Christell var så pen og sossete, så hun var liksom for fin til å være oppe hos meg, tror jeg.

Noe sånt.

Christell var nesten som en sånn amerikansk ‘Pretty in pink’, 80-talls jente.

Noe sånt.

Så hun var populær og hadde fine klær og sånn da.

Mens jeg var en vanlig fyr.

Og søstra mi var vel også vanlig, iforhold til Christell.

Christell hadde kanskje to-tre ganger så mange klær, som søstra mi.

Noe sånt.

Bare noe jeg kom på nå.

PS 9.

Og i 1988, så satt jeg med Nina Monsen på fanget i den stua, der hvor ‘kongestolen’, eller ‘JR-stolen’, stod på tegningen.

Men den kongestolen var da bytta ut med en vanlig en-seter sofagruppe-stol.

Og bikkja hennes, en schafer, var vel også inne på tegningen der, ved sofaen, på gulvet, eller noe.

Og da var det vel en Mitsubishi-tv, som stod i stua, som jeg hadde flytta fra rommet mitt, hvis ikke det var senere at jeg flytta inn den.

Det er mulig.

Så så hun Nina Monsen på Sandra – Everlasting Love, igjen og igjen, på Grundig eller Mitsubishi-tv en.

Med min videospiller, som jeg hadde kjøpt i Oslo da.

Så hadde vi Super Channel, på den tida, så jeg hadde tatt opp musikkvideoer derfra da.

Så sånn var det.