Nå har jeg endelig blitt ferdig med Godtebutikken.net:
http://www.godtebutikken.net/index.php?language=no
Så nå kan jeg kanskje begynne å annonsere litt igjen, med Google Ads, for den butikken.
Vi får se.
Jeg driver også med prøvesalg, av brusbokser, (som man ikke har i land som f.eks. Norge), som Cherry Cola og Dr. Pepper, på Kongen av Danmark, (siden den webbutikken stod tom for øyeblikket, siden jeg selger godteriet på Godtebutikken.net).
Her er en link til Kongen av Danmark, (som nå selger brusbokser, (det kommer flere slag, jeg tenkte på Dr. Pepper og Irn-Bru, hvis jeg finner de boksene noe sted, og muligens flere).
Men den butikken må nok flytte over til Brusbutikken.net, eller noe, etterhvert.
Vi får se når jeg får kjøpt det domenet.
(Det blir nok om et par uker, når jeg får mer penger, tenker jeg.
Hvis jeg ikke har råd til det allerede denne uka.
Det må jeg nesten se an litt.
Vi får se).
Her er en link til Kongen av Danmark igjen:
http://kongenavdanmark.net/
Jeg har også planer om en snacksbutikk.
Og en (fotball)-magasin-butikk.
Og også litt for tull vel, en ‘Profeten Muhammeds kakebutikk’, siden jeg fant ut at jeg er direkte etterkommer etter Odin, profeten Muhammed og Kong David av Israel, osv.
Og også johncons-kiosken.
Men der tenker jeg, at jeg skal prøve å ha alle varene.
Men da må jeg finne emballasje og sånt, som kan passe først.
Så johncons-kiosken kommer nok til å drøye litt.
Hvis ikke så kan jeg kanskje lage en butikk, som er lik Godtebutikken.net, og bare skifte navn på den, til johncons-kiosken.
Jeg må tenke litt på det, og se an salget osv.
Jeg har jo egentlig lovt, at den butikken skal hete johncons-kiosken.
Så jeg får vel flytte Godtebutikken.net over til johncons-kiosken, tenker jeg.
Da blir vel det bra.
Det får kanskje bli det neste prosjektet det da.
Etter brusbutikken vel.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg tenker litt nå.
Kanskje brusbutikken kan hete Batsebas Brusbutikk?
(Siden jeg er etter Kong David av Israel og Batseba, mener jeg).
Det navnet har vel en ganske bra klang(?)
Vi får se hva jeg bestemmer meg for.
Vi får se.
PS 2.
Jeg tror nok at det er derfor, at PØF og dem, (distriktsjef Per Øivind Fjellhøy), i Rimi.
At han satt opp ‘Rimi-fella’, for meg, på Rimi Kalbakken.
(Nok sammen med andre ledere i Rimi, men det skal jeg ikke si sikkert, hvem Fjellhøy mente, når han sa ‘vi’.
Men jeg trodde da dette skjedde, at han mente regionsjefen osv.
Hva het han.
Jon Bekkevoll ja).
Så sånn var det.
Men PØF ga meg jo en slags jobb, som var en ‘Rimi-felle’, har jeg kalt det.
Rimi Kalbakken, var en felle for meg, vil jeg si.
Den var ikke som en vanlig Rimi.
For butikken skulle ha mye svinn, ifølge regionsjefen.
Siden den lå ved siden av en Meny-butikk, var det vel.
Men jeg fikk kjeft på møter med distriktsjefen, siden butikken hadde mye svinn.
Distriktsjef Neteland, hun brydde seg ikke om det regionsjef Bekkevoll sa.
Men assistenten min, Prestegarden, han sa at Bekkevoll hadde sagt det før jeg begynte der, at butikken skulle ha høyt svinn, og være pakket av ferskvarer da, for å ‘tyne’ Meny litt da.
Og vi skulle også gjøre andre ting, for å ‘presse’ Meny.
Som å ha tilbud på grillet kylling, til 29,90, en gang iblant.
Det sa assistenten min Prestegarden, og også ferskvareansvarlig Carolina, at Rimi Kalbakken hadde pleid å hatt.
Og det hadde ingen andre Rimi-butikker, som jeg veit om.
Og Rimi Kalbakken hadde vært ICA Kalbakken, i mange år vel, og var ikke som en vanlig Rimi.
Og jeg hadde bare erfaring, i å drive en vanlig Rimi, (Rimi Nylænde, på Lambertseter).
Så jeg sleit litt på Kalbakken.
Og Anne Neteland, hadde ikke møte med meg, før jeg begynte der.
Så det startet veldig dårlig, mellom meg og distriktsjef Neteland.
Og, jeg hadde hørt av tidligere kollega, i Rimi, David Hjort, at butikksjef Kenneth, (jeg husker ikke etternavnet hans nå, men han var også butikksjef på Rimi Ljabru vel, og hadde også jobbet på Rimi Bogerud, tror jeg).
Han hadde 300.000 i lønn, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.
Og han var yngre enn meg, og hadde jobbet færre år i Rimi.
Mens jeg hadde 260.000 i lønn, som butikksjef, på Rimi Nylænde.
Men jeg hadde gått gradene sakte, i Rimi.
Så når jeg ble forfremmet, fra assisterende butikksjef, i en liten butikk, (Rimi Nylænde).
Til assisterende butikksjef, i en stor butikk, (Rimi Bjørndal).
Så gikk jeg opp 10.000 i lønn.
Og det sa min daværende distriktsjef, Anne Katrine Skodvin, at det var vanlig, at når jeg ble forfremmet, på den måten at jeg hadde samme yrkestittel, men gikk over til en større butikk, så var det vanlig å gå opp i lønn.
Så når jeg visste det, at Kenneth hadde 300.000 i årslønn, på Rimi Kalbakken.
Og jeg ble spurt av PØF, om jeg ville overta den butikken.
(Jeg kjeda meg litt på Rimi Nylænde, for jeg hadde rydda og fått hele butikken strukturert og enkel å drive.
Og jobba med å få gode rutiner, og svinnreduseringsprogram, osv).
Så høsten år 2000, så gikk alt på skinner, vil jeg si, på Rimi Nylænde.
Så jeg begynte å kjede meg litt der.
For jeg var vant til at det var mye å gjøre, av prosjekter der.
Vi flytta fruktdisken til inngangen.
Vi startet med tipping/lotto.
Vi byttet frysediskene.
Vi hadde svinnreduseringsprogram.
Sånne ting.
Og jeg var også vant til at det var mange ran der.
(Det var en ransbølge i Oslo og på Lambertseter, i 1999).
Og jeg begynte å bli varm i trøya, som butikksjef.
Og jeg sa nei, til distriktsjef Jan Grårud, da han ville at jeg skulle bli butikksjef, på en veldig stor Rimi, som heter Rimi Manglerud, allerede våren 1999, var det vel, etter at jeg bare hadde jobbet som butikksjef, i ca. et halvt år vel.
For jeg hadde lyst til å gjøre meg ferdig, på Rimi Nylænde først.
Og jeg hadde ikke noe mål, om å jobbe resten av livet i Rimi.
Rimi var ikke plan A for meg, som yrkesvalg.
Data var plan A.
Kontor var plan B.
Butikk var plan C.
Så mitt mål, på 90-tallet i Rimi, var å bli butikksjef.
Og så bytte beite, til f.eks. data, når tiden var riktig for det.
Men jeg ville gjerne klare å først bli butikksjef, siden det var lærerikt, og så imponerende ut på CV-en, fortalte min kamerat, fra Gjerdes VGS., (russe-året), i Drammen, Magne Winnem, meg.
Så sånn var det.
Så derfor var ikke jeg så lysten til å jobbe tett under Jan Grårud, som ‘læregutt-butikksjef, i en stor Rimi’, i 1999.
Nei, jeg syntes ikke jeg hadde fått det sånn jeg ville, på Rimi Nylænde.
Rimi Nylænde gikk ikke akkurat på skinner, våren 1999.
Det var gnisninger mellom meg og assistent Wenche Berntsen, for eksempel.
Og lageret så vel ofte bomba ut osv.
Og svinnet var vel høyt.
(Jeg hadde ikke lært butikkøkonomi ordentlig, for i min forrige stilling, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, så lærte butikksjef Kristian Kvehaugen der, mest sånne ting til Irene Ottesen, den andre assistenten der).
Så distriktsjef Jan Grårud, var oppgitt over meg, husker jeg, på starten av 1999, (han tok over etter Anne Kathrine Skodvin, som distriktsjef, for det distriktet, i 1999, og så tok PØF over det distriktet igjen, i år 2000, så jeg hadde tre distriktsjefer, fra desember 1998 til januar år 2000 da, på et år og en måned. Så det var hektisk og mye som skjedde, da jeg begynte som butikksjef i Rimi, fra 1998).
Rimi kuttet også ut leverandør-hjelp i butikkene, så det ble mer varer å stable og.
Så det var jo masse utfordringer for meg, som butikksjef, på Rimi Nylænde.
Og jeg likte å jobbe uavhengig.
Så jeg ringte sjelden distriktsjefene og maste.
Det var sånn at de ringte meg.
Og da hadde jeg en huskeliste med spørsmål klar til dem da.
Og jeg fikk vel aldri ambulerende, til å jobbe i min butikk.
For ambulerende butikksjef, han/hun, var oftest i ‘problem-butikkene’.
Men jeg hadde jo jobbet som leder i Rimi, siden 1994, så jeg var jo ganske erfaren som butikkleder, i 1998, så jeg hadde stort sett god kontroll.
Jeg fikk ihverfall aldri ha ambulerende butikksjef, til å jobbe, i min butikk.
Selv om jeg betalte en del av lønna, til ambulerende, hver måned, på min butikk sitt regnskap.
Så derfor brukte jeg heller litt mer på lønn til medarbeiderne, sånn at jeg ansatte kanskje en ryddehjelp, på en vakt, til å rydde hyllene, selv om jeg ikke hadde rom for det, på lønnsbudsjettet.
Som en slags protest, på at jeg aldri fikk ambulerende til å jobbe for min butikk.
Enda jeg betalte kanskje 10% av lønnen til ambulerende hver måned.
Så jeg lå høyt på lønnsbudsjettet, (litt over), men hadde kontrollen.
Men jeg ble jo da snytt for bonus.
For året 2000, så var alle tallene på Rimi Nylænde bra.
(Untatt lønna, som var litt over).
Men jeg fikk ikke bonus.
Så sånn var det.
Men jeg var ikke noe sånn Rimi-hele livet-kar.
Jeg merka det, f.eks. hvis jeg sjekka damer på byen, og sa jeg jobba på Rimi, så ble de sjelden særlig imponert.
Og jeg trodde også at jeg kunne bruke mine evner, (jeg var ofte den beste eleven i klassen, (eller ihvertfall en av de beste), under oppveksten), bedre, i andre yrker, som f.eks. data, eller annet.
Så jeg slo ikke til på det, å begynne som butikksjef, tett under Jan Grårud, tidlig i 1999.
Det ble litt for ‘svett’ for meg, syntes jeg.
For Jan Grårud, han er kanskje litt sånn ‘fascist-aktig’.
Han spionerte på meg, mellom potetgull-eskene, i snackshylla, på det første butikkbesøket han hadde, etter at han ble min distriktsjef, i 1999, husker jeg.
Og seinere, da jeg var butikksjef på Rimi Langhus, i år 2001, var det vel.
Så tok han Jan Grårud, en sånn ‘takling’ på meg, på et møte for butikksjefer, på Rimi’s hovedkontor, på Sinsen.
Et møte om markedføring vel, av ei som sa hu kjørte Skoda, husker jeg.
Jeg skulle vel legge fra meg noe kursmateriell.
Også bare stramma Grårud brystkassa, og liksom dytta til meg, brystkasse mot brystkasse da.
Så han Jan Grårud, han vil jeg si at jeg mistenker er en litt usivilisert/militant person.
Antagelig fascist, vil jeg gjette på.
Grårud-navnet er vel også litt synonymt med nazister fra 2. verdenskrig, i Nasjonal Samling osv., mener jeg å ha lest på internett, ihvertfall.
Jeg skal se om jeg finner mer om dette.
Ihvertfall, så syntes jeg ikke, at jeg kunne nekte da, å begynne på Rimi Kalbakken, i år 2000, da PØF spurte om jeg ville det.
Jeg visste jo at butikksjef Kenneth, hadde 300.000 i året.
Så jeg regnet med som garantert, at den lønnen fulgte den butikken.
At butikken var spesiell.
Men det var noe regionsjef Bekkevoll hadde bestemt, sa distriksjef Neteland til meg, seinere.
Så Rimi Kalbakken, den butikken var egentlig veldig dumt organisert.
For den butikken, (Rimi Kalbakken), den var både direkte under regionsjef Bekkevoll, og også direkte under distriktsjef Neteland, (ihverfall mer eller mindre), vil jeg si.
Det må man vel nesten si.
Og Rimi Kalbakken lå også i Groruddalen, med mye muslimer osv.
Som kanskje ville ta over kontrollen, i de ‘norske’ butikkene(?)
(Kanskje Anne Neteland var/er litt som en muslim, tenker jeg f.eks. litt for meg selv nå).
Men men.
Hvem vet.
Så den jobben jeg fikk på Rimi Kalbakken, som PØF spurte om jeg ville ta, i år 2000.
Som ‘vi’ ville jeg skulle ta, som han sa, (uten å forklare nøyaktig hvem ‘vi’ var. Men jeg kjente ikke PØF så bra, for han hadde bare vært min distriktsjef i et drøyt halvt år, og han var mye på Rimi Oppsal f.eks., og hjalp hun som var sjef der. Noe sånt).
Så jeg spurte ikke PØF om så mye, for jeg visste ikke helt hvor jeg hadde han heller, for å være helt ærlig.
Jeg hadde aldri sett PØF før, før han plutselig ble min distriktsjef i Rimi.
Eller like før han ble distriktsjef, for mitt distrikt.
Noe sånt.
Så jeg fikk vel egentlig en ‘Uria-post’ av PØF, og hvem nå han mente med ‘vi’?
Det kan man vel kunne si, synes jeg nok, at den Rimi Kalbakken-stillingen, som jeg har kalt ‘Rimi-fella’.
At det kanskje var en ‘Urias-post’.
Og da kan vi gå tilbake til Kong David av Israel og Batseba, (som er mine direkte forferdre, over 100 generasjoner tilbake vel).
For Kong David ga Uria en Urias-post, (sånn at han ble drept).
For å få Batseba.
Så jeg har nok blitt gitt, (av norske folk?, som ikke liker at jeg stammer fra Kong David av Israel, som jeg ikke har visst om, men som jeg fant om på nettet, for en uke eller to siden vel).
At norske folk har gitt meg en Urias-post, på Rimi Kalbakken.
Og også gjort min jobb på Arvato’s Microsoft-aktivering kanskje.
Også til en Urias-post?
For å tulle med jødene?
(Altså nordmenn som er i undergrunnen da, og har snappet opp dette, som jeg selv ikke visste, at jeg var etter Kong David av Israel og Odin og Profeten Muhammed og Karl den Store og Gange-Rolf, osv).
Men jeg er altså bare en vanlig nordmann.
Jeg er egentlig mest stolt av at jeg er etter Odin, skal jeg være ærlig.
Og jeg har lyst til å dra til vikingfestivalen i Chester, (som pågår nå), som er om norske vikinger mye, som bodde i dette området, i Nord-Vest England, hvor jeg bor nå).
Så her har norsk undergrunn tulla med meg, siden jeg er etter Kong David av Israel og Batseba, mener jeg.
Eller om det er russisk mafia, eller hva det er.
PØF, (Per Øivind Fjellhøy), er nok ihvertfall direkte involvert.
Det er jeg nok ganske så sikker på.
Og Norge tuller og tuller med meg.
Som kun er en vanlig nordmann, og ikke noe mer eller mindre enn det.
Ihvertfall har ingen fortalt meg noe særlig om mine fine stamfedre, annet enn at min tippoldefar var dansk general osv.
Så jeg synes ikke det er noe artig, å få livet mitt ødelagt, på denne måten.
Av folk som terroriserer meg, og prøver å få meg drept, i en Urias-post, bak ryggen min, (som Kong David gjorde med Uria, for mange tusen år siden), på den her måten.
Så sånn er det.
Så nå er dere avslørt, dere terrorister og drapsfolk i Norge.
Så nå kan dere starte en landssvikersak og dra på landssviker-stevne osv.
Jeg er også veteran fra Geværkompaniet/Oppland Regiment, mob-hæren og Støtteområdet i Oslo HV, som var forløperen til innsatsstyrken Derby, (hvis jeg har skjønt det riktig).
Og jeg har vært butikksjef og har en grad i IT, osv.
Så jeg har lyst til å ha et vanlig liv, uten å bli tullet med hele tiden.
Som alle andre.
Så det her synes jeg ikke er noe artig, å bli sviktet sånn, av folk i mitt eget hjemland.
Som nok har prøvd å få muslimene til å kverke meg, f.eks.
Noe sånt.
Så det her får dere stoppe med nå, synes jeg veldig sterkt.
Også får dere ha en ny sånn landssviker-prosess, (synes jeg), som min morfar, Johannes Ribsskog, blant annet, var med på å arrangere, etter 2. verdenskrig.
Så får vi i våre dager også muligheten til å oppleve dette litt kanskje artige vel, som min besteforeldre-generasjon, ofte har nevnt og ofte kan prate om da, sånn at de har sluppet å kjede seg.
Så kan de ‘tullebukkene’ som kanskje kjeder seg litt, og derfor tuller med meg, kanskje heller følge med på, (eller være med på), en sånn landssviker-prosess, f.eks., og dermed unngå å kjede seg så mye.
Det hadde vel kanskje vært noe?
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Her kan man se at Graarud, (som jeg skrev om i PS-et ovenfor), ikke bare er kjent som et Rimi-leder navn, men også som et NS-navn, (og også fra Holmestrand, som bare er noen kilometer med båt, fra Berger hvor jeg vokste opp. Og Graarud er også et opera-navn, ser jeg, og min morfars fetter, Arne Dørumsgaard, var jo kjent komponist, og kjent samler av opera da bl.a., bare for å også relatere dette til ting jeg har skrevet om på johncons-blogg tidligere):
http://mediabase1.uib.no/krigslex/g/g3.html
PS 4.
Men selv om Jan Graarud, har vært distriksjefen min, i Rimi, i et år, nemlig i 1999, (da jeg var butikksjef på Rimi Nylænde).
Så kan jeg ikke si noe om, om Jan Graarud er fra Holmestrand.
For vi prata nesten aldri.
Det eneste av personlige ting, som jeg kan huske, at han spurte om.
Det var om mora mi, Karen Ribsskog, som døde, (av brystkreft), samme året, (høsten 1999).
Jan Graarud spurte, (under et butikk-besøk, på Rimi Nylænde, på slutten av 1999 vel).
Han sa det, at mora hans hadde fått brystkreft.
Og spurte meg om det var fælt.
Siden han visste at mora mi hadde dødd av brystkreft.
Men da syntes jeg synd på Graarud, husker jeg.
For jeg husker at mora mi så så fæl ut, da jeg og søstera mi dro til Moss Sykehus, for å se på den døde, dagen etter at hun døde, i 1999.
Så sånn var det.
Var det nazistene som drepte mora mi, Karen Ribsskog, ved å tulle med cellegiften, lurer jeg på nå.
Siden jeg har funnet ut at mora mi var etter Kong Salomon, og Kong David osv.
Og siden mora mi ikke mista håret, av cellegiften, fra Radiumhospitalet.
(Som jeg har skrevet om på bloggen før).
Men bare fikk grått hår.
Hvem vet.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
