PS.
Her er mer om dette:
Stikkord: Kongsvinger
-
På dette bryllupet, var det, som jeg var forlover, for Magne Winnem
PS.
I Sanngrund kafeteria der, så var det ikke lov, å drikke alkoholholdige drikker, (til bryllups-maten), husker jeg.
Magne Winnem, kalte seg ‘coca-coliker’, og etter at Elin, Magne og meg, hadde dukket opp, fra fotograferinga, (ved Kongsvinger vel, hvor jeg liksom var assistent), og til Sanngrund kafeteria, (i en bil, som vel antagelig var den pastellfargede Volvo bybilen, til Winnem, som vi hadde kjørt rundt i, i russetida), så ba Magne Winnem meg, om å gå bort til en bensinstasjon, (som lå like ved Sanngrund kafeteria der), og kjøpe et beger, med Coca Cola, til han.
Og da jeg så skulle inn, i Sanngrund kafeteria der, (og gi cola-begeret, til Winnem), så stod Magne Winnem sin mor, i døra, og nektet meg, å ta med cola-begeret, inn i lokalet.
Winnem sa også til meg det, (seinere på dagen, inne på kafeteriaen), at jeg aldri måtte spørre han, om å være forlover for meg, (som en gjentjeneste liksom).
Uten av Winnem forklarte grunnen, til at han ikke ville være forlover.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er fra fotograferinga, (som var like ved Kongsvinger, vel).
Hvor jeg måtte hjelpe til, og holde noen skjermer osv., (på grunn av lyset), når fotografen skulle ta enkelte av bryllupsbildene.
(Enda fotografen vel hadde en assistent der, (som jeg mener at var, en ung kvinne), fra før også, (hvis jeg ikke husker helt feil).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
-
Min Bok 4 – Kapittel 29: Rep-øvelse
Man skulle kanskje tro, at Forsvaret ville la meg hvile litt, etter den tøffe førstegangstjenesten, i infanteriet, som jo var det tøffeste, (ifølge Andre Willassen, fra Gjerdes VGS., ihvertfall).
Men neida, bare såvidt over et år etter at jeg var ferdig, i Geværkompaniet, så var det inn til rep-øvelse, i mob-hæren, i to-tre uker, (var det vel).
Det var vel til Jørstadmoen, at vi først skulle.
(Noe sånt).
Men jeg lurer på om jeg møtte opp på Lutvann, eller noe, og fikk utstyret der.
Men dette husker jeg ikke helt sikkert.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Eller nå kom jeg på det.
At jeg gikk vel alene inn på Jørstadmoen der vel.
Så jeg hadde nok tatt toget dit.
Og der møtte jeg Warming, fra Geværkompaniet.
Warming var en slags ansvarlig, på den her øvelsen, da.
Og Warming var faktisk en av de første, som jeg så, da jeg dukka opp på Jørstadmoen der, da.
Jeg var litt stressa, og lurte på om jeg skulle gå gjennom teltet, som de ansvarlige hadde satt opp der.
Men da forklarte Warming at det skulle jeg ikke, da.
Og en kvinnelig kollega av Warming lo av meg vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg kom på et lag, sammen med noen folk, som jeg ikke likte noe særlig, må jeg si.
Lagføreren var en kar, med skjegg, mener jeg å huske.
Og en av de andre på laget, han var fra Torshov, husker jeg.
For han fikk med seg fotballen min, (som jeg tok med iløpet av den første uka vel, for da fikk vi dra hjem igjen, om kveldene, de første dagene, da).
Så da måtte jeg dra oppom han karen, i hovedgata liksom, på Torshov der, for å få tilbake fotballen min, som han stakk av med da.
(For den lå i bilen hans, da).
Dessuten så var det en kar som jobba i Zurich forsikring, som dukka opp på laget vårt, i siste liten, husker jeg.
Og en kar fra Stabæk vel, (eller Bærum ihvertfall), som havna i bråk med en vestlending, på den her øvelsen, husker jeg, (og jeg måtte nesten prøve å hjelpe han da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg ble litt forfjamset, over å plutselig være i militæret igjen, (husker jeg).
Så jeg klarte å ringe faren min, og klage, husker jeg, fra en telefonkiosk, på Jørstadmoen der, da.
(Noe jeg hadde holdt meg for god til liksom, hele året, i Geværkompaniet).
Men faren min mente vel at når jeg klarte meg gjennom et år, i førstegangstjenesten, så burde jeg vel klare å komme meg gjennom noen uker, på rep-øvelse også.
Og det burde jeg vel.
Men jeg hadde vel kanskje ikke våkna helt opp, på den rep-øvelsen ennå da, da jeg ringte faren min.
Det er mulig.
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var som sagt sånn, at man fikk lov, til å dra tilbake til Oslo, om kveldene, på den her øvelsen.
Og da var det sånn at jeg pleide å få sitte på, med noen medsoldater, som var på øvelsen, da.
Og da hendte det, at jeg ga dem jeg fikk sitte på med, noen røykpakker, husker jeg.
Av de som Glenn Hesler pleide å kjøpe med for meg, i Sverige.
(Når han tømte automater, like ved svenskegrensa).
Som takk for skyssen da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen av de på laget, det var en kar, som jobba på Tollpost-Globe, eller hva det firma heter igjen, på Karihaugen der.
(Like ved Ellingsrudåsen der, da).
Og han gadd faktisk å hente meg, (til og med), ved Torgbua der, ihvertfall en morgen, (husker jeg).
(En morgen som jeg var litt treig også vel).
Så det var ikke dårlig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det gikk mye i grisehistorier, på det her laget, da.
Han lagføreren med skjegget, han fortalte det, at han hadde vært sammen med ei finsk dame, en gang.
Og hu hadde plutselig bare løfta på dyna og fisi, sa han.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Alle fortalte grisehistorier, unntatt han fra Tollpost-Globe og meg vel.
Men han fra Tollpost-Globe, han fortalte meg det, (da jeg hadde vakt, eller noe), at da han var i militæret, så var de i Amerika, (eller noe), som del av noe militære greier, da.
Og på en festival der, så hadde en soldat gått inn i et smug, for å pisse, og da hadde ei dame, (som også skulle pisse der), bare satt rumpa i været, og latt han pule henne der, da.
Og den historien gjenfortalte jeg da, til resten av laget, mens de fortalte grisehistoriene, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han fra Torshov, han fikk hele laget til å bli med på å spleise på et fenalår, som han gikk og spikka på, og delte ut biter fra, under øvelse Elg-delen, av den her rep-øvelsen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og mange av de på laget, var litt kua, til vanlig, tror jeg.
For når vi var på rep., så skulle de absolutt drikke så mye, da.
Inne i skauen og overalt da.
Noe jeg ikke helt skjønte poenget med da.
(For jeg syntes vel at det var artigere, å drikke på byen og sånn, da.
Istedet for i noen grøfter inne i skauen, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg kjøpte ikke noe alkohol, under selve Øvelse Elg 1994, som var den øvelsen, som vi var med på da.
(Og vi forflyttet oss, fra Jørstadmoen til HV-leieren på Terningmoen, hvis jeg husker det riktig, under den her øvelsen, da.
Når vi ikke var i skogen, i Kongsvinger-traktene, da).
Og den første dagen, (var det vel), under Øvelse Elg.
Så huska ingen på laget, (unntatt meg), hvordan man kneppet syvduker-telt.
Men de andre på laget, (han fra Torshov vel), de hadde fått en bensinstasjon-kar, i Kongsvinger-traktene, til å levere noen kasser med ølbokser, opp til der vi hadde teltplass, da.
Inne i skauen, da.
(Uten at skjønte hvordan de klarte det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det var liksom min tur, til å også gå og kjøpe meg noen aviser og potetgull og sånn da, på bensinstasjonen der, da.
Så da, så bare tegna jeg en tegning, av hvordan man knepte et sånt sjuduker-telt, da.
(For jeg huska det i huet da, fra Geværkompaniet).
Og så stakk jeg bare ned på bensinstasjonen, og lot de andre kara kneppe teltet, da.
Og da jeg skulle gå tilbake igjen fra bensinstasjonen, så stoppa han lederen for hele rep.-øvelsen meg, og ba om å få kikke oppi bæreposen min, da.
(For han så kanskje etter øl, eller noe sånt, da).
Noe jeg klagde over, (da jeg kom tilbake til laget), for jeg var ikke sikker på om han høye offiseren hadde lov til å liksom nesten ransake meg, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
10 Torp var forresten også på Jørstadmoen, husker jeg, på den her øvelsen.
Han gikk rundt aleine på Jørstadmoen der, en gang, mens jeg gikk rundt med noen fra det her laget, da.
Og 10 Torp, (fra Geværkompaniet, han verneombudet, som fikk sparken som verneombud der), han kalte meg ‘Ribs’, (som var klengenavnet mitt, på Terningmoen), og sa hei da.
Og jeg rakk vel bare såvidt å si fra, til 10 Torp, om at jeg også hadde møtt Warming der.
Før jeg måtte stikke, da.
For de her folka, på laget mitt, de venta vel ikke på meg akkurat, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den første natta, som vi sov i telt der, så hadde visst jeg den uvanen fortsatt, som jeg vel også fikk tyn for, (eller ihvertfall ble baksnakket på grunn av), av Bø, i Geværkompaniet.
At jeg liksom, (som min fars kamerat Atle, fra Oslo, hadde gjort, husker jeg, på 70-tallet, i Leirfaret 4B, som jeg vel har skrevet om, i Min Bok), nemlig laget ‘koselyder’, når jeg skulle sove.
Og det reagerte de her på laget mitt skikkelig sterkt på da, (husker jeg).
Så det er kanskje ikke sånn, som min fars kamerat Atle, fra Oslo, fortalte meg, da jeg var barn, nemlig at ‘alle har koselyder’.
(Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg gjorde det ikke så bra på skytinga, på Jørstadmoen der, husker jeg.
Jeg hadde jo klart å få sju merker, da jeg var i Geværkompaniet.
Så jeg ble litt sur, når jeg skøyt så dårlig, på den her rep-øvelsen da.
Men det var kanskje fordi at min ‘øvelse-AG’ var ekstra skranglete.
Eller at siktet var dårlig stilt inn.
Eller at jeg var stressa da.
(Noe sånt).
Det er mulig.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på bussen, etter skytinga, så var det en på laget, som tilbydde meg en slurk med tyrker-shot, (som han hadde laget selv vel), på en lommelerke da, var det vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg har jo aldri vært noe glad i melk.
Så på den her øvelsen, så prøvde jeg det, å unngå å drikke melk, da.
Og når noen spurte meg mer om det.
Så måtte jeg svare noe, syntes jeg.
Og da sa jeg at ‘melk er for kalver’, da.
Men de ordene måtte jeg nesten spise opp, husker jeg.
For jeg husker at jeg ble sliten, på slutten av den her øvelsen.
Så jeg drakk melk likevel, en av de siste dagene der da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker ikke alt fra den her rep-øvelsen så veldig bra.
Men det var sånn, at vi først var på Jørstadmoen da, i noen dager, (og bodde i lagstelt vel, som er sånne ganske store telt, med vedovner i, da).
Og så var vi noen dager, på Terningmoen, (i HV-leiren vel, som også består av sånne lagstelt, da).
Og så var vi en del dager på Øvelse Elg, da.
(En uke kanskje, i knappetelt, da).
Og på Terningmoen, så fikk vi også fri, om kveldene.
Og jeg var så vant, til å dra på diskoteket Alexis, på torsdagskveldene, fra da jeg avtjente førstegangstjenesten, i Elverum, et drøyt år, før det her, da.
Så jeg dro jo da selvfølgelig med meg hele det her laget, til Alexis da, på torsdagskvelden.
I feltuniform og sånn, da.
Noe som vel ikke var så vanlig, på Alexis.
Og jeg tenkte jo heller ikke på det, at vi jo var rep-soldater, og ikke unge førstegangstjeneste-soldater, (sånn som jeg hadde vært, da jeg var i Geværkompaniet, et drøyt år, før det her), da.
Så vi passa vel kanskje ikke så utrolig bra inn, på Alexis, for å si det sånn.
Men vaktene slapp oss inn, da.
Så de kjente meg kanskje igjen fra tiden i Geværkompaniet?
(Eller de syntes kanskje at det var greit, med rep-soldater der?).
Hva vet jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi skjønte vel det, at vi ikke passa så bra inn, på Alexis.
Så vi dro heller videre, til noen andre steder, i Elverum, da.
Blant annet til et sted, hvor folk tok av til trekkspill-musikk, (fra noen plater, vel), husker jeg.
Og der gikk en høy, kraftig kar, (med mørkt hår), på laget, (fra Stovner vel), på henda, på dansegulvet, husker jeg.
Noe jeg ble rimelig flau for, husker jeg.
Siden jeg liksom var i lag med han ‘harry’ karen som gikk på henda, på dansegulvet der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han på laget, fra Bærum, han gikk rundt og lukta skyllemiddel, på enten Jørstadmoen eller Terningmoen.
For dama/kona hans, hadde vaska feltjakka hans, og brukt skyllemiddel da.
(En av de kveldene, som vi hadde fått lov, til å dra hjem).
Men det var en på laget, som sa til han, (og det hadde vi vel også lært, i Geværkompaniet, mener jeg å huske), at man skulle ikke bruke skyllemiddel, på de feltjakkene.
For da ble impregneringa, på de feltjakkene, ødelagt da, (mener jeg å huske, at ble sagt, ihvertfall).
Og han fra Bærum, han kom også med noen grisehistorier da, husker jeg.
Han fortalte det, at kona hans pleide å suge han, når hu var gravid, (istedet for å la han knulle henne, da).
Jeg regner med at det var det han mente, ihvertfall, for han sa vel noe sånt, som at det var andre ting, som det gikk an, å gjøre og.
(Enn å ha samleie da, var det vel, som han ‘babla’ om, da).
Og en gang, (fortalte han også), som han og noen venner av han, hadde dratt til Sørlandet, (eller noe), i bil, (på hyttetur, eller noe), da.
Så hadde dama hans plutselig bare begynt å suge han, i baksetet, på bilen, mens folka, i de andre bilene, som også stod i kø der, kunne se alt som foregikk da, gjennom sidevinduene, i bilene sine da, (fortalte han).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da vi kom på Øvelse Elg, så var det plutselig en vestlending, som stod og ‘gaula’, på vestlandsk dialekt, langt ute i skauen, ved Kongsvinger der, da.
Og da ble vi fra Østlandet ganske sure, da.
For å høre en som skriker på vestlandsk, (eller om det var bergensk), i skogene på Østlandet.
Nei, det var noe som skurra ved det, liksom, (syntes jeg da).
Så han fra Bærum, han gikk bort til han vestlendingen, som var så forbanna, da.
Og jeg gikk også bort til dem, da.
(Mens resten av laget så på, da).
For jeg tenkte vel det, at jeg måtte hjelpe han, på laget, (fra Bærum).
For han var kanskje litt utafor, siden han dreiv og fortalte sånne private sex-historier, om hva kona gjorde, mens hu var gravid, og sånn, tenkte vel kanskje jeg, da.
(Noe sånt).
Så jeg bare holdt AG-en foran meg, da.
Klar til å kline til han vestlendingen, med kolben, på AG-en, hvis han begynte å slåss med han fra Bærum, eller meg, da.
Og da bare gikk han vestlendingen bort, etterhvert.
Men jeg ble ganske skjelven, av det her, da.
(Men jeg tenkte vel det, at jeg måtte hjelpe han på laget, da.
Spesielt etter det som hendte, med at jeg ikke hadde hjulpet fetteren min Ove.
Da han ble banka opp, bak Stortinget der, mens vi venta på nattbussen, noen måneder før det her da, (sommeren 1994).
Da hu døve kusina vår Lene også var der, blant annet.
Så jeg syntes at det var tåpelig, av Ove, å starte å bråke da, med en svær brande der, mens vi venta på nattbussen, da.
Og jeg mente vel det, at det var mer min jobb, å prøve å beskytte Lene, som var døv, enn å prøve å beskytte Ove, som liksom var en ‘idiot’ da, og som begynte å bråke, på byen, i Oslo, selv om vi var i lag, med den døve kusina vår, og søstera mi, osv., der).
Men det ordna seg ihvertfall, uten at det ble noe slåsskamp og skader, eller noe sånn, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Øvelse Elg, så ble ‘alle’ plutselig helt dritings, mens vi lå i knappetelt, inne i en skau, da.
Jeg også ble full, husker jeg.
Han fra Torshov tulla, og spurte om jeg skulle ha litt sprit oppi noe frukt-cocktail, som jeg dreiv og spiste av, da.
(Fordi ingen andre ville ha den boksen vel).
Og jeg sa at det var greit.
For det er mulig at jeg var med og spleisa på den spriten og.
Ihvertfall så var jeg med og spleisa på det fenalåret da, mener jeg å huske.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og vi på laget, vi hadde vel en vakt, som lå en del meter unna teltet, ved et jorde, eller noe.
Og han var det noen som skulle prate med, da.
(Muligens lagføreren vel).
Men det var vanskelig å finne han da, for mellom vakta og teltet, så lå det fler andre telt og.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Og det var mørkt, og alle var fulle da.
Men jeg mener at jeg fant han vakta ‘borti der’ et sted, da, (i fylla).
Og fikk ‘babla’ noe greier til han, da.
(Jeg mener at han vakta kan ha vært han fra Stovner, som gikk på henda, inne på det utestedet, i Elverum, torsdagen før det her.
Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at vi traska rundt, i Kongsvinger-skogene der.
Og en gang, mens vi stod ute i regnet, under en nattmarsj, da.
(Var det vel).
Så kom Warming, fra Geværkompaniet, bort til meg, husker jeg.
Også sa han bare ‘hater du nå, Ribsskog?’.
Også gikk han bort igjen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde blitt litt sterkere, på det drøye året, som hadde gått siden førstegangstjenesten.
Og jeg hadde holdt meg i form, for jeg hadde trent mye fotball, tennis og badminton, da.
Så jeg prøvde meg faktisk på å bære MG-en, noen få kilometer, ihvertfall.
Ute i skogen, på en marsj, på den her øvelsen, da.
Og det klarte jeg ganske greit, vel.
Så jeg hadde nok blitt litt sterkere, av å ha ansvaret for å stable kjølevarene, i Rimi.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På et lag, så var det ei dame, som var med, (mener jeg å huske).
Og ifølge lagføreren vår, så hadde visst hu liggi, mer eller mindre, ‘kuk i ræv’, (som de kalte det, i militæret), med to mannfolk, (med arma dems oppå seg, og sånn, vel), i teltet, da.
(Enda hu hadde type vel, mener jeg at noen sa).
Altså at de nesten hadde hatt sex, med klærne på, mens de lå der, tett i tett, i knappeteltet sitt, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var vel også muligens på den her øvelsen, at jeg begynte å bable om noe som Magne Winnem hadde fortalt meg, den gangen som han dro meg med, på møte i Unge Høyre, i Stortingsgata, sommeren 1991.
Nemlig at Anniken Huitfeldt, i Arbeiderpartiet, hadde ei søster, (Cathrine Huitfeldt), i Høyre, (siden noen nevnte Anniken Huitfeldt vel, på den øvelsen da, antagelig).
(Selv om jeg seinere har funnet ut, at Winnem tok feil vel, og at de to egentlig er kusiner).
Men da var det noen som så stygt på meg vel, når jeg begynte å prate om de her Huitfeldt-politiker-damene, da.
Så det var det visst ikke lov å prate om, da.
(Så etter det her, som var på begynnelsen av øvelsen vel, så holdt jeg vel mest kjeft, vel.
Hvis det ikke var på en HV-rep, at jeg begynte å prate om det her, da.
Bare for å ha noe å prate om vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den siste dagen, på øvelsen, så gikk vi enda mer, inni skogene, på Kongsvinger, da.
Jeg husker at de fleste vel var rimelig lei all den her gåinga, på den her øvelsen.
Han troppsjefen, (eller hva han var), gikk rundt med en stor radio der da.
(Hvis det ikke var noen andre som hadde radioen).
Og jeg tulla litt da, og sa at de kunne hatt en sånn ‘Motorola’.
For Motorola hadde begynt å selge GSM-mobiler, (var det vel), på den her tida, da.
Og en gang, mot slutten av Øvelse Elg 94 vel, forresten.
Så spurte noen på laget vårt, (var det vel), han troppsjefen, om hva som skjedde.
Og da, så svarte ikke troppsjefen.
Men han begynte bare å synge på en sang, av ei svensk dame, (som var populær, på den her tiden), og som gikk sånn her, ‘vem vet, inte du, vem vet, inte jag’.
(Så det var nesten som at han var med i en musikal, eller noe, kan man kanskje si.
For å overdrive litt kanskje, men likevel.
Det var ikke langt unna, liksom).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg husker det, at jeg spiste tortilla-chips og salsa-dressing, fra Maarud vel, mens vi venta på et tog, eller noe.
Tilbake til Jørstadmoen, kanskje.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da vi dro fra Jørstadmoen.
Så stakk han fra Torshov som sagt av, med fotballen min.
For med en gang vi fikk lov til å dra.
Så bare stakk han, fort som faen da.
Men jeg fikk telefonnummeret, til han fra Torshov, av noen på Jørstadmoen, da.
Så jeg ringte han da, og fikk adressen hans.
Og han stod i et vindu, i andre eller tredje etasje, ut mot ‘hovedgata’, (som lå i en bakke, må man vel si, hvor trikken kjørte vel, liksom oppover forbi Ringnes/Frydenlund bryggeri der, osv., overfor Birkelunden), på Torshov der, da.
Og han gjenkjente meg, da jeg kom traskende oppover den gata, etter å ha tatt trikken, (eller noe), et stykke, vel.
Også fikk jeg fotballen min da, og stakk tilbake Ungbo, på Ellingsrudåsen.
(Han var forresten rørlegger, eller noe, han fra Torshov, vel.
Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På veien tilbake, fra Jørstadmoen, til Oslo.
Så fikk jeg forresten haik, med en kar, i en svær, (og muligens gammel, men oppusset), amerikaner, (som til og med var en cabriolet, vel).
(Et ‘glis’, som man vel kaller det).
Han fikk jeg haik med til Eidsvoll, (eller hva det stedet i nærheten av Jørstadmoen, heter igjen).
Jeg huska det, at det hadde vært et mord, på ei tenåringsjente, ved Jørstadmoen, like før den her øvelsen.
(Noe jeg hadde lest om i VG og Dagbladet, vel).
Men jeg måtte nesten spørre han i amerikaneren, for å være sikker, da.
Og han kunne bekrefte det, at det var sånn, at ei tenåringsjente hadde blitt funnet myrdet der, (like ved der jeg stod og haika vel), et par uker tidligere, da.
Og etter det her, så ble han litt rar, han som kjørte den amerikaneren, vel.
(Ihvertfall så ble det ikke sagt så mye mer, etter det her, vel).
Og jeg gikk ut av bilen hans, midt i et kryss, i Eidsvoll der, (var det vel).
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Men det var jo kult gjort, å la meg få sitte på, inn til der toget gikk fra da, må man jo si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens jeg var på den her øvelsen, så leste jeg forresten om det, i avisene.
At det hadde vært ran, på en Rimi, på Lambertseter.
Og jeg lurte på om det var på Rimi Nylænde da, husker jeg.
(For det lå jo tre Rimi-butikker, på/ved Lambertseter, på den her tida, da.
Nemlig Rimi Nylænde, Rimi Munkelia og Rimi Karlsrud, da).
Og det var det visst, da.
Og det var Morgan Lunde, (en kjent håndballspiller og rocke-vokalist, i bandet Svidd Grevling, som kjente Sanne-brødrene, Thomas og Henning, som jobba på Rimi Nylænde, og derfor fikk ekstrajobb, i butikken, mens han studerte på BI, og spilte håndball, sammen med Sanne-brødrene, på Bækkelaget, vel), som hadde sitti i kassa, under ranet, (husker jeg at jeg fikk vite, da jeg kom tilbake på jobb igjen).
Raneren hadde visst tatt tak i Rimi-skjorta til Morgan, og trua han med kniv, da.
Og Morgan hadde da bare rygga tilbake, (så hardt han kunne vel), på kontorstolen sin, i kasse 2 der, da.
Og så hadde raneren tatt noen penger, i kassaskrinet der, da.
(Men man må vel si at han Morgan gjorde det riktige.
For vi lærte jo på ranskurs, i Rimi, at man ikke skulle ofre liv og helse, for å stoppe ranere, da.
Rimi ville heller miste noen penger, enn å miste sine medarbeidere, liksom.
Ble det sagt ihvertfall, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i den neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Jeg sjekka det på nettet nå.
Og det var ikke Jørstadmoen, som vi først var på, på den her rep-øvelsen.
Men det var Sessvollmoen, vil jeg si, at det virker som, når jeg søkte om navn på militærleire, osv., på nettet nå.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
På den her rep-øvelsen, så var det forresten en på laget vårt, som var web-designer, husker jeg.
Men han slapp unna øvelsen da, pga. jobb, eller noe, vel.
Og det var litt flaut for meg, husker jeg, som hadde gått på NHI og datalinja, på handel og kontor, og sånn.
Og som jobba på Rimi.
At det var en vellykket web-designer, på laget, som slapp unna øvelsen, da.
Så da ble jeg ikke akkurat mer fornøyd vel, på den her øvelsen, etter denne episoden.
Det var nesten som å få meg et slag på trynet, (eller noe), må jeg vel nesten si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Han fra Torshov, (som ‘rappa’ fotballen min, den siste dagen, av den her øvelsen).
Han sa ikke pils eller øl, om pils, da.
Men han brukte ordet ‘bayer’, husker jeg.
Og det var et ord, som jeg ikke hadde hørt før, (mener jeg å huske, ihvertfall), brukt om pils, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det var også sånn, på denne øvelsen, (må det vel ha vært), da vi var på Terningmoen, de dagene.
At vi skulle ha en økt, (var det vel), i skytebane-området der.
(Ikke så langt unna gassbua vel, på Terningmoen, da).
Og laget vårt, vi ble kjørt, i en Volvo Jeep, (var det vel), av en eller annen grunn.
Og han fra Torshov, (var det vel), og de andre på laget da, de visste vel det, at jeg nettopp hadde vært et år, i Geværkompaniet, da.
(For det hadde jeg vel sagt, når vi fikk vite at vi skulle være, på Terningmoen der, i noen dager, da).
Så de spurte meg, når det var en bil som stod i veien vel, på skytebaneveien.
Om jeg visste en annen vei, til det området, som vi skulle til, da.
Og da kunne jeg fortelle det da, at skytebaneveien, den gikk liksom i sirkel, da.
Så da kjørte han sjåføren ned igjen til ved skytebane 1 og 2 der, (hvor jeg hadde vært med i garnisjonsmesterskapet, i skyting, på Terningmoen, et par år før det her, da).
Og der så surra jeg litt, så vi tok av til nettopp de skytebanene da, husker jeg.
Men så klarte jeg å forklare den riktige veien, da.
Og så kjørte han Volvo Jeep-sjåføren opp der, hvor vi hadde gått på marsj, opp noen seige bakker, mens det fortsatt var sommer, (må man vel si), sommeren/høsten 1992, under rekrutten, i Geværkompaniet, da.
Noe jeg sa fra om til de andre i bilen og vel.
At her gikk vi ofte marsj, og sånn, da.
Da vi kjørte opp de fæle bakkene, da.
(På skytebaneveien).
Men vi kom fram dit vi skulle til slutt, da.
Ved å kjøre den omveien som jeg visste om, da.
Hvis ikke dette var på en seinere HV-rep, da.
For mob-hæren ble veldig redusert, noen år etter den kalde krigens slutt, så jeg ble etterhvert overført til Heimevernet, (til en slags elite/spesial-avdeling der, som het 2018 støtteområde, i HV02), seinere på 90-tallet, (et par år etter denne rep-øvelsen, med mob-hæren, i 1994, da).
For også på noen av HV-rep-ene, så hendte det at vi havna på min gamle ‘hjem-leir’, Terningmoen, da.
Så det er mulig at jeg blander litt mellom den ene mob-hæren rep-en, som jeg var på, høsten 1994, og noen av de første HV rep-ene, som jeg var på, fra 1996 da, (var det vel).
For på de første HV rep-ene, så var vi som nevnt også noen ganger på Terningmoen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Jeg sjekka tjenestebeviset mitt nå, (som jeg har lagt ut på nettstedet mitt), og der står det, at denne rep-øvelsen, var fra 5. til 19. september, i 1994.
Og jeg dimma jo fra førstegangstjenesten, i slutten av juni, i 1993.
Så denne rep-øvelsen, den var jo bare et år og et par måneder, etter at jeg var ferdig, i Geværkompaniet.
Så det var jo nesten mer som at jeg hadde hatt en lang ferie fra Geværkompaniet, nesten.
Enn at jeg skulle inn på rep, da.
(Hvis man overdriver litt, men likevel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 3 – Kapittel 9: Enda mer fra Geværkompaniet
Fra de første ukene, av førstegangstjenesten, så husker jeg det, at vi gikk noen slags marsjer, langs skytterbaneveien, (som var cirka en mil lang vel, og med noen fæle oppoverbakker), i sola da, siden det fortsatt var litt igjen av sommeren, i 1992.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også det, at vi hadde en konkurranse, om å klare å få infanterimerket.
Og det var mye venting, til vanlig, på Terningmoen.
Men konkurransene, de vekket meg opp da, og jeg klarte faktisk å få infanterimerket, på Terningmoen, noe som vel kanskje var en bra prestasjon, siden jeg vel fortsatt var rekrutt og siden Terningmoen var en militærbase, for infanterister da, så konkurransen var hard liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var jo ganske pinglete, så jeg sleit litt, i infanteriet.
Men på infanterimerke-konkurransen, så skulle vi bare bære på AG3-en.
Og da henta jeg et håndkle, som jeg festa rundt geværet, sånn at den ikke skulle gjøre så vondt, når den slo mot kroppen, mens jeg løp.
Så derfor fikk jeg kanskje en fordel da, under denne konkurransen, og klarte infanterimerket da, (på første forsøk).
Og jeg husker det, at troppsjef Frøshaug og jeg, vi havna ganske likt vel, på resultatlistene.
Og jeg la merke til det, at jeg hadde fått bedre resultat enn han, på en del-konkurranse, hvor vi skulle krysse av forskjellige poster, på et kart da.
Fordelt ut over et område på bare 10-20 meter, eller noe, vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg fikk infanterimerket, så husker jeg at sersjant Johansen, (fra Vestlandet), kommenterte det merket, og kalte det for ‘1940-mannen’.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde jo skutt mye med luftgevær, da jeg bodde på Bergeråsen.
Og AG3-skytinga, gikk bra.
Så bra faktisk, at jeg kom med blant de fem beste skytterne i troppen, som fikk være med, i garnisjonsmesterskapet, i skyting, på Terningmoen, høsten 1992.
Dette var uka etter, at vi hadde vært statister under innspillingen av Sekondløitnanten, (mener jeg).
Og jeg hadde forsatt vondt i armen, (husker jeg).
Vi var bare fem folk, fra troppen, igjen i leieren, i slutten av denne uka.
De andre måtte være ‘forsøkskaniner’ for Ski- og Vinterskolen, og teste nye gassmasker.
De andre i troppen hadde visst hatt et helvete, denne uka.
De måtte gå med gassmaske på seg, i flere dager i strekk, for å teste forskjellige nye slag av gassmasker, som Forsvaret kanskje skulle begynne med da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg levde jo litt i mitt eget helvete selv og.
Smertene i armen min var så store, at jeg bare lå bak i en bil og vrei meg, (i ti minutter, eller noe, vel), når jeg ble med noen folk i troppen, til en plateforretning, i Elverum.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg blei med ut, på torsdagskvelden, for da pleide alle soldatene å feste da.
Men vi var på en pub, hvor dem også solgte is da.
Så jeg dreit meg ut da, for jeg hadde visst plutselig kjøpt meg en tallerken med iskrem og, innimellom alle halvliterne.
(Sa Berget, på lag 3 vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker ikke hvem alle de fem i troppen var, som fikk være med, på garnisjonsmesterskapet, i skyting.
Men jeg husker at Berget og Frisell var med.
Og meg selv da.
Men hvem de to siste var, det husker jeg ikke.
Selve mesterskapet, det gikk dårlig, for mitt vedkommende.
Til vanlig, så fikk vi bruke støtte, når vi skøyt.
Men så ikke på garnisjonsmesterskapet.
Der, så måtte vi bruke overarmene, som støtte.
Og jeg har ganske lange armer, så jeg syntes at det var ganske vanskelig, å holde geværet støtt sånn da.
Så jeg gikk ikke noe særlig bra poengsum da.
Frisell, (fra Drøbak), derimot, som lå ved siden av meg, på den elektroniske skytebanen der.
(Og som var bygget som en bryggesjauer cirka, må man vel si).
Han prikka inn 9-ere, og sånn da, hele tida.
Noe han viste meg, på skjermen sin der, mens vi skøyt da, (husker jeg).
Jeg kjeda meg litt der, for å være ærlig.
(Jeg hadde jo også gått på smertestillende, osv).
For skytinga var rimelig omstendelig da, og jeg skøyt ikke så bra uten støtte.
Så på skytinga av et skudd, så glemte jeg det, å ta på meg hørselvernet da.
Og det som skjedde da, det var at jeg hørte en veldig rar lyd, som jeg aldri har hørt hverken før eller siden.
For det smalt så høyt, på skytebanen, så jeg hørte en slags veldig spesiell klirre-lyd da, (eller hva man skal kalle det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ellers, så tok fenrik Brødreskift oss med, for å prøve å ta skyttermerket, etter noen få måneder der.
Jeg klarte faktisk bronsjemerket, på den første gjennomføringen, og sølvmerket, på den andre gjennomføringen der, husker jeg.
Selv om Brødreskift lot resultatlistene ligge og vi ikke fikk merkene, før sersjant Dybvig fant igjen Brødreskifts papirer, etter jul engang vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øvelse Elg, i 1992, den var vi vel på, før rekrutt-tida, var ferdig.
Jeg husker det, at jeg fikk i jobb, å lage en stilling, eller noe, av lagfører Bricen vel.
Men at jeg ikke helt skjønte hva jeg skulle gjøre da.
Så jeg fant et tre, (som lå på bakken), som jeg flytta litt på, for å prøve å lage en stilling da.
Men det ble ikke så veldig bra vel.
Og troppsjef Frøshaug kom og så på det treet og vel.
Også måtte vi flytte teltet mange ganger, midt på natta da.
Fordi det ble alarm og sånn da.
Og vi kjøpte med mye sjokolade, og sånn, fordi man ble så sultne og slitne, på disse øvelsene da.
Og den øvelse Elg, den varte vel i en uke, tror jeg.
Hvor vi flytta rundt i knappeteltene våre, og lekte krig da, i skogene ved Kongsvinger, (var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde egentlig ikke lyst til å være geværsoldat, under førstegangstjenesten.
Så da Paulsen, (fra Kløfta), sa til meg noe om ledige EDB-jobber, så søkte jeg på dem da.
To data-offiserer, de hadde jobbintervju med meg da.
Men jeg var sliten, for dette var midt i rekrutt-tida da.
Disse IT-offiserene, de så ut som hippier omtrent, med langt skjegg, osv., da.
De stussa på at jeg hadde slutta hos Norsk Hagetidend, for å jobbe hos Matland/OBS Triaden, i det friåret mitt, fra NHI da.
(Noe som var fordi at jobben hos Norsk Hagetidend kun var en praksisplass da, som var lavt betalt).
Men NHI spurte de vel ikke så mye om vel.
De spurte også om hvorfor jeg kun hadde en kopi, av vitnemålet mitt, fra Gjerdes Videregående, (som jeg hadde tulla med da, som jeg skrev om, i Min Bok).
Og jeg måtte finne på noe ‘lurt’ svar på det da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fikk ikke en vanlig datajobb, men jeg ble tilbudt en tremånedersjobb, som assistent på et datakurs, for høyere offiserer, hos Ski- og Vinterskolen, (må det vel ha vært).
Og den jobben fikk jeg bare ha, i en dag da, husker jeg.
Så fikk jeg beskjed om det, at jeg var stridsdyktig, så meg ville de heller ha, som geværsoldat.
Også fikk en annen kar i troppen, (en ganske lav kar, med mørkt hår, fra Hedmark vel), han fikk jobben, som kursassistent da, (istedet for meg da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da ble jeg så sur, husker jeg.
At jeg gikk inn i det lagsteltet, som vi bodde i da, i HV-leieren, på Terningmoen.
(For noen reserveoffiserer, (eller noe), bodde på brakkene våre, på den her tiden, mens de var på en rep.).
Også sang jeg masse anti-krigs-sanger da, som ‘War’, med Frankie goes to Hollywood og ‘I Don’t Want to be a Hero’, med Johnny Hates Jazz, osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, dette året, som jeg var, i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Det her er John Ellingsen, som var butikksjef, da jeg jobbet på OBS Triaden. De hadde også en disponent, men han måtte slutte, da det ble ny eier
http://www.byen-var.no/filarkiv/kongsvingerguiden-desember-2010-web.pdf
PS.
Han John Ellingsen, han var det noe krøll med, da jeg jobba på OBS Triaden.
Jeg fikk jo et halvt års vikariat der, det året jeg hadde et friår fra studier, ved NHI, siden jeg prøvde å spare opp, til 2. året, på NHI, siden det var en privat høgskole, hvor det kostet 15.000 mer i halvåret, å studere, enn f.eks. på universitetet.
Så sånn var det.
Så var det et julebord.
Det må vel ha vært det julebordet, som var jula 1991, tenker jeg.
Så sa hu Brit, fra Trøndelag, (ei med mørkt, vel nesten helt svart hår), som også hadde vært kollega av meg, den tida jeg jobba heltid der, sammen med sin storesøster Elin, (som også var litt ‘på’ meg, vil jeg vel si, og som ville kalle opp sønnen sin etter meg, husker jeg at hu sa, en eller to ganger. Det syntes jeg at ble litt vel mye, selv om vi vel hadde en ganske god/hyggelig tone, på jobben. Men men).
(Alle oss tre, (Brit, Elin og meg), jobba som heltidsmedarbeidere i kassa.
Jeg fikk jobben på OBS Triaden, siden jeg hadde jobbet som kassamedarbeider, på CC Storkjøp, i Drammen, det året jeg var russ, på Gjerdes VGS).
Hu Brit sa, til meg, mens også noen av dem som jobba på gølvet i den butikken, OBS Triaden, (som fortsatt het Matland, de første månedene jeg jobba der, når butikken var eiet av en som het Paulsen, som jeg vel aldri prata med, men som ofte ble nevnt, og som seinere startet Rema Furuset).
Hu Brit sa det, (mens hu satt og hadde spisepause, en av dagene før julebordet), at på det julebordet, så skulle jeg og henne bare sitte i et hjørne av festlokalet og kline.
(For på julebordet, året før, så hadde jeg nemlig klint ganske mye, med ei som het Beate, fra Rasta, som var borddama mi, på det julebordet.
Så kanskje det var derfor det var, at hu Brit ble så ‘kaut’, (eller hva man skal kalle det), og skulle kline hu og, på julebordet året etter.
Hvem vet).
Jeg svarte ikke noe, for jeg syntes kanskje det ble litt spesielt, siden vi var ganske kjente kolleger.
(Hu Beate, hu visste jeg ikke hvem var engang, når jeg klinte med hu i fylla, på julebordet året før.
For det var en stor butikk, med veldig mange ansatte, og hu Beate, fra Rasta, jobba bare deltid i kassa der, og hverken hu eller jeg, hadde jobba mer enn en måned eller to, på Matland, (som det fortsatt het da), når den klininga her skjedde, sånn som jeg husker det).
Men, kanskje, kanskje, hvis jeg hadde vært veldig drita.
Hvem vet.
Men etter det julebordet, så fikk jeg høre, fra Knut Hauge, fra Haugesund, (mannen bak serien Mille i Pondus), og Lene fra Rælingen vel, (som var et par, som også jobba i kassa, sånn som meg og Brit og Elin og vel Fanney og en som het Kenneth fra Høybråten vel, som seinere fikk sparken, for å ha tulla med pengeposene, og stjålet penger da, sånn som jeg husker det).
Etter det julebordet, så fikk jeg høre det, av Knut og Lene, at Brit og butikksjef John Ellingsen hadde knulla.
Så hu Brit, hu gikk bort fra det hu sa, på spiserommet, noen dager tidligere, om at hu skulle råkline med meg, i et hjørne, på julebordet.
Istedet så hadde hu visst liggi med butikksjef John Ellingsen.
Så det syntes ikke jeg var så gildt, husker jeg.
Og de ble vel som et par, etter dette, sånn som jeg husker det.
Og Brit ble senere kassaleder der, mens John Ellingsen fremdeles var butikksjef der, noen år senere, husker jeg, for jeg var tilfeldigvis innom der, mens jeg jobba på Rimi, og så at hu Brit stod ved kassene der, og da nevnte jeg tilfeldigvis det at jeg ikke fikk noen ‘ordentlig’ attest, fra John Ellingsen. Og da svarte hu Brit, at han John var på kontoret, hvis jeg ville “ta’n”. Men da ville ikke jeg gå mellom han John Ellingsen og hu Brit liksom. Det ble nesten litt ‘klamt’, syntes jeg, så da gikk jeg bare videre ut av butikken, OBS Triaden, husker jeg, uten å vel si noe særlig mer. Men men.
Og noe annet som skjedde der, på omtrent samme tiden.
Det var at han disponenten, Skjalg, som var kanskje i begynnelsen av 40-åra da.
Han ble sammen med ei slank og sexy lyshåra dame, som satt i kassa der, var det vel, som var på min alder, (altså rundt 20 år vel).
Så både disponenten og butikksjefen der, var sammen med damer som var halvparten så gamle som dem cirka, og som de også var sjefer for.
Så det ble litt spesielt og ‘klamt’ å jobbe der på slutten, (på vareopptellinger osv.), husker jeg, på OBS Triaden.
Så det kan man kanskje si at var en medvirkende årsak, til at jeg slutta der.
Men men.
Hu Elin, (Brits storesøster), kom også bort til meg en gang, og spurte meg: ‘Jobber du her enda’.
Uten at jeg skjønte akkurat hvorfor hu sa det.
Men jeg må si at hu Elin fryste meg ut da.
Og det var den helomvendingen, fra at hu noen måneder tidligere, sa at hu skulle kalle opp sønnen sin etter meg, osv.
Så de trønderdamene der, Brit og Elin, og de sjefene der, Skjalg og John Ellingsen, de var veldig useriøse, syntes jeg.
De var ikke sånn, at de ikke blandet ‘business and pleasure’.
De blandet og tullet og stod i, alle de fire.
Så det gikk nok litt ut over arbeidsmiljøet for oss andre der.
Det var greit at jeg klinte med hu Beate, fra Rasta, på julebordet, i 1990.
Men det var noe som bare skjedde.
Og jeg bare lot henne være ifred, etter dette.
For hu hadde visst spydd på dassen der og sånn, og det ble visst noe dramatikk der, siden vi hadde klina.
Jeg ble dratt med i en bil, av Knut Hauge, og noen andre, og jeg måtte be han som kjørte, om å stoppe bilen, for jeg var ganske drita, og måtte spy på et jorde da, av den bilkjøringa.
Så hvorfor jeg ble dratt med i en bil av Knut Hauge, det kan man lure på.
Jeg var så full da, så jeg tenkte ikke så mye på det.
Men nå lurer jeg ihvertfall.
Det julebordet i 1990, det var skikkelig bra.
Det var gratis drinker og sigaretter, til og med.
De fra ferskvaren, de hadde kanskje sitt eget julebord, vil jeg tippe på.
Så de jobba som bartendere, og så videre, på vårt julebord.
Så vi kunne bare gå i en bar de hadde lagd der, og bestille ‘Tom Collins’-drinker, og sånn, som han Kenneth og/eller hu Beate, likte vel.
Men vi var jo unge, og skulle egentlig studere og sånn, så det ble ikke det samme, som at to høye butikkleder fant seg så unge butikkdamer, som de råflørta med på jobben osv.
Skjalg og hu unge blonde, hadde visst blitt tatt på fersken, mens han tok henne på rumpa, på spiserommet, og han hadde visst sagt noen erotiske, eller opphissede/desperate ord, eller noe, samtidig, sa ei i ferskvaren vel.
Så det var ikke bare jobb som folk tenkte på, når dem jobba i den butikken der, OBS Triaden, det er helt sikkert.
Men jeg har vel kanskje prøvd å lære litt fra det som skjedde der, når jeg selv jobba som butikksjef i Rimi, seinere, og har prøvd å holde meg unna de unge damene, som jeg har jobba i samme butikk som.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og han John Ellingsen, han har ikke akkurat gått oppover i gradene.
Fordi, at OBS Triaden, er en større butikk og kjede, enn Mega på Kongsvinger, vil jeg si.
Så han har heller gått nedover, karriæremessing, (kan det virke som for meg), enn oppover, i Forbrukersamvirket, siden jeg jobba på OBS Triaden, på begynnelsen av 90-tallet, (altså for snart 20 år siden).
Enda OBS Triaden, hadde veldig bra rykte, for å være en veldig profesjonelt drevet butikk.
De var en veldig bra arbeidsmoral der, vil jeg si.
Og det var bra sosialt der, vil jeg si.
Det var nesten sånn at de som jobba der, hadde det som livsstil, ihvertfall de som jobba på gølvet.
Det var nesten bare unge folk som jobba der.
Men det var nok noen uærlige sjeler der, som henta røyk i kassa, (noen fra ferskvaren), og skulle betale seinere, men glemte det.
Men det var så hektisk der, så dem kunne komme seg unna med det, noen ganger.
Før jeg ble litt brysk mot dem, (og ropte ut når jeg så dem på spiserommet da. Et spiserom, hvor det kunne være opp til kanskje ti ansatte, som spiste samtidig, siden det var mange ansatte som jobba der, opp til 15 folk bare i kassene vel, noen ganger, på de travleste dagene).
Jeg var jo bare 20 år, da jeg jobba der og, og kunne ikke alle triksene i boka, når det gjaldt å gjennomskue uærlige medarbeidere heller.
Men men.
Og det var høy omsetning der.
Det var ikke sjelden av jeg hadde over 100.000 i kassa der.
Det skjedde kanskje en 5-6 ganger, eller noe.
Den butikken var vel inne på lista over Norges 10-20 største matbutikker, vil jeg tro, ihvertfall på begynnelsen av 90-tallet, da jeg jobba der.
Så sånn var vel det.
Så John Ellingsen har vel ikke akkurat gått oppover i gradene, siden han var min butikksjef, på begynnelsen av 90-tallet.
Hvis han ikke har blitt franchise-tager nå da, det er kanskje mulig.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Og annet lureri, som skjedde der, som jeg også har skrevet om før.
Det var Jon Ole, het han vel, som stod på flaskerommet.
Han kom ganske ofte i kassa, med pantelapper, som var skrevet på OBS Triaden, manuelt.
Det var litt på kanten, husker jeg.
Så det nevnte jeg høyt en gang, husker jeg.
Men det var ikke så lett for meg, som var fra Berger.
For alle de andre folka var fra Lørenskog.
Men jeg kjente jo tremenningen min da, Øystein Andersen, som jeg hang mye med, på Biljardhallen, til Bengt Rune og dem, rett ovenfor Triaden-senteret, etter jobben.
Så jeg følte meg ganske hjemme der da, på Skårer, men men.
Og de i ferskvareavdelingen, de kunne komme, rundt stengetid, (en som trente mye, og spiste mye Cottage Cheese), og kjøpe en grillpose med lever, eller hva det stod.
Men jeg tipper det nok heller var indrefilet og sånn, i de posene.
Men men.
De hadde visst gjort det samme trikset, og fått sparken for det, på kjøpesenteret Metro, var det vel.
Hvis det ikke var Maxi.
Var det ei som jobba på OBS Triaden der som sa.
Men jeg husker ikke alle navna, for det her begynner å bli 20 år sida nå vel.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 4.
Nei, nå så jeg det, at han John Ellingsen, har gått ut av Forbrukersamvirket, og nå jobber i Meny.
Meny er vel i Norgesgruppen.
En kjede som jeg aldri har jobbet i, så den kjenner jeg ikke så bra.
Men vi hadde en Meny nesten vegg i vegg, da jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Kalbakken, i fra høsten 2000 til våren 2001.
Så det er mulig at John Ellingsen ikke har gått ned i gradene da.
For Meny, de har vel ganske bra rykte.
Det er vel noen av de beste butikkene i Norge, når det gjelder å presentere varene og ha fine ferskvaredisker osv.
Men jeg syntes det stod Mega, på den jakka til John Ellingsen, på bildet ovenfor, med en gang.
Men Meny, de har nok en mye høyere kvalitetsprofil, (heter det kanskje), enn Mega.
Så John Ellingsen har altså gått over fra Forbrukersamvirket, til Norgesgruppen, kan det virke som.
Så beklager at jeg skrev feil om det, i PS-et ovenfor.
Og hvis Meny Kongsvinger er den beste butikken i Kongsvinger, så er det kanskje ikke sånn, at han har gått ned i gradene likevel.
Kongsvinger er jo også nærme Sverige, så da må de vel ha dyktige butikksjefer der, for å klare å konkurrere mot svenske butikker, like ved, som har mye lavere priser.
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Men jeg ble også satt til å jobbe en del, i ferskvaren, på lørdager, og så videre, på OBS Triaden.
Og da husker jeg det, at han som trente mye, han sa til en annen der, med mørkt hår.
Han snitta opp et snitt, i noe kjøtt.
Også sa han det, at det blei som ei fitte.
(Så spurte jeg hva dem drei med.
Så bare gliste han med mørkt hår, og sa at jeg ikke måtte blande meg opp i det her.
Jeg var ny i ferskvaren, og jobba vanligvis i kassa, så jeg var ikke helt hjemme i ferskvaren.
Men men).
Så det kan også ha vært sånn, han med de grillposene, rundt stengetid.
At det kan godt å ha vært noe lever.
Som han dreiv og snitta i, når han kom hjem, (sånn som han viste, til han kollegaen min, i ferskvaren der).
Og som han da brukte som noe sånn kopi av fitte, eller noe, som noe slags sex-leketøy da, tenkte jeg på nå.
Så sånn kan det også ha vært.
For jeg bare slo inn de grillposene, og tenkte ikke noe mer på det, akkurat da, for det var på slutten av en hektisk dag, når jeg var sliten.
Men hu kassaleder Helene, hu husker jeg, at lurte på noe rundt det der.
(Ei fra Finland som snakka svensk vel).
Men jeg skjønte ikke helt hvor hu ville hen.
Og jeg syntes ikke han virka nervøs han som kjøpte de grillposene med lever heller.
Så det kan også ha vært sånn, at han bare skulle kjøpe noe lever for å ha rundt pikken når han kom hjem fra jobben, det er mulig.
Og at det ikke var sånn, at det var indrefilet, som han ville rappe, i de lever-, eller ‘lever’-, grillposene.
Det er mulig.
Det skal ikke jeg si noe helt sikkert om.
Men det var vel kanskje sånn at han ikke stjal da.
For det virka ikke som om han var nervøs.
Men men.
Selv om hu Helene, kassalederen, lurte fælt på hva som skjedde, husker jeg.
Hu begynte forresten ikke lenge etterpå, på Rema Furuset, for å jobbe for han Paulsen, som tidligere hadde drevet/eiet Matland da.
Og hu ble sur på meg, en gang hu satt i kassa der.
For jeg hadde jo ikke så bra råd, etter militæret, osv.
Så jeg handla mye på Rema og Rimi osv.
Men Helene ble sur, fordi jeg bare kjøpte grandisa og cola og tortilla-chips hver dag.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Ja, jeg så nå på Google, at han John Ellingsen, han er visst 50 år.
Så han er ti år eldre enn meg og også cirka ti år eldre enn hu Brit da, fra Trøndelag, som jobba på OBS Triaden.
Så det var ikke sånn, at han var dobbelt så gammel som hu Brit, fra Trøndelag, (som jeg skreiv ovenfor), men han var visst 10-12 år eldre da.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 6.
Her er mer om dette:
PS 7.
Jeg sendte en tilbakemelding til Meny:
-
Jeg var også med på Osloløpet, (som var på Ekeberg), i 1993
Gmail – Osloløpet og Manpowerstafetten i 1993
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Osloløpet og Manpowerstafetten i 1993
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Wed, May 5, 2010 at 7:56 PM
To:
ejoggen@ejoggen.no
Hei,jeg var med på Osloløpet og Manpowerstafetten, i 1993, med Rimi Munkelia, (etter litt mas og pådriv fra ildsjel og butikksjef og kamerat fra videregående i Drammen, 3. året handelsgym., Magne Winnem, som jeg også var forlover til, samme år, da han giftet seg med sin Elin, fra like ved Kongsvinger).Jeg lurte på om dere visste noe om hvordan jeg kan finne ut hvor fort jeg løp, (jeg var jo i infanteriet, i 1992/93, så jeg tror formen var ok, selv om jeg må innrømme at jeg røyka mellom 10 og 20 sigaretter om dagen, på den tida).Mvh.Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om Osloløpet:
-
Problemer i forsvaret. (In Norwegian)
Hva er dette?
Er dette noe norsk svar på Illuminati-symbolikk?
Neida, det er bare en forklaring på en måte å kneppe syvduker-telt, i militæret, sånn som jeg lærte, da jeg var der, i skoleåret 1992/93.
Nå som har dem vel sikkert noe Nato-telt, kan jeg tenke meg, dem som drar til Afganistan osv(?)
Det er vel ikke så mange andre igjen, er det det da?
Ikke spør meg.
Men, det var sånn da, at alle soldatene, de hadde sin telt-duk, i sekken sin.
Så kom vi fram, så kunne man kneppe disse dukene sammen, og da kunne man sette på primus, og så ble det varmt i teltet da.
Noe som kunne være en fordel, i Norge, siden det ofte er kaldt.
Også om sommeren, om natta, er det ofte kaldt, så man bruker primus om sommeren også, ihvertfall ofte.
Så sånn er det.
Men, etterhvert så bare beholdt vi teltet kneppet sammen, så slapp vi å kneppe det hver gang.
Så hadde en kar ansvaret for å bære teltet da.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, grunnen til at jeg kom på det her.
Det var at jeg var på rep en gang, med noen folk jeg ikke kjente.
Det tror jeg var den rep-en jeg var på med hæren, før jeg ble overført til HV.
Det var vel en rep som varte 10-14 dager vel.
Noe sånt.
Og da var det ingen av de som var på laget mitt.
(En 7-8 personer).
Ingen av de, klarte å kneppe knappetelt.
Så man kan lure på hva de dreiv med under førstegangstjenesten.
Jeg hadde gjort noe arbeidsoppgave, og hadde ikke fått kjøpt noe på bensinstasjonen.
(Dette var vel under øvelse Elg, tror jeg, i Kongsvinger-skogene, høsten 1995 kanskje).
Noe sånt.
Jeg ble ihvertfall overført til HV like etterpå.
Så da måtte jeg på rep omtrent hvert år.
I teorien ihvertfall.
Så sånn var det.
Jeg hadde jo et dårlig kne, siden jeg fikk avrevet korsbåndet, da jeg spilte fotball i Frognerparken, sommeren 1995 vel.
En skade som aldri har blitt helt bra, på tross av at en dansk lege, Dr. Bjerre, opererte kneet, på Aker sykehus i Oslo, i 1996.
Så sånn var det.
Jeg husker da jeg måtte på rep., som butikksjef, i 1998 vel.
Da ringte jeg Bjerre, på Aker Sykehus, og forklarte at kneet ikke var helt bra.
Skulle jeg da dra på rep-øvelse, med gåing i skog og mark, om natta osv., med tung pakning?
Jo, det var visst ingen fare, sa Bjerre.
Men det kneet fikk også mange smeller etter operasjonen.
Når jeg har spilt fotball osv., så det kneet har nå igjen avrevet korsbånd, eller delvis avrevet korsbånd, fant jeg ut, i 2002, var det vel, da jeg tok MR-røntgen, eller hva det heter.
Så sånn var det.
Men men.
Men tilbake til 1995.
Ingen på laget, kunne kneppe knappe-telt.
Så da måtte jeg tegne en sånn tegning da, som står ovenfor.
Men jeg hadde tegna noen piler og, for hvilken vei dem skulle være.
Men det hadde jeg visst tegna feil.
Altså hvilken vei åpningen i midten av dukene, skulle være, sånn at regn ikke regnet inn i teltet.
Så jeg hadde tegnet litt feil.
Men hovedprinsippet huska jeg, og det var det som var ovenfor der da.
Så jeg fulgte med litt i militæret, selv om jeg ble sløv av å bli kommandert hele tida, for jeg vant til å bo aleine, fra jeg var ni år, så jeg var vant til å bestemme mye selv da.
Så, i infanteriet, med befal og lagførere, og nestlagførere, som ‘hersja’ med deg døgnet rundt, omtrent, da ble jeg litt sløv.
Men jeg huska det med knappetelt da, i 1995.
Det var jo bare et par-tre seinere, så det skulle kanskje bare mangle.
Det er mulig.
Så sånn er det.
Men problemet jeg tenkte på, i forsvaret.
For jeg husker jo den tegninga, for hvordan man skulle kneppe knappetelt, den husker jeg jo enda.
Men hva med alle de andre som var på rep-øvelse da.
Hva kan det ha kommet av at ingen av dem visste hvordan man skulle kneppe teltet.
Det syntes jeg var rart.
Så jeg hadde min tur, til å gå til bensinstasjonen.
(Vanligvis så var dem over meg hele tida, med arbeidsoppgaver).
Men da fikk jeg også gått til bensinstasjonen og brukt noen penger da.
(De her på laget mitt fikk han som dreiv bensinstasjonen, til å smugle noe øl inn i leieren, via en skogsvei, hvor de møtte han karen da.
Masse boksøl osv., var det vel.
Det var muligens bensinstasjon og butikk.
Det er mulig).
Og da stoppa han sjefen for øvelsen meg, og skulle kikke oppi bæreposene, for jeg hadde kjøpt potetgull og aviser og sånn da, på bensinstasjonen.
Så da klagde jeg på han, da jeg kom tilbake til teltet.
Og da hadde dem satt opp teltet etter tegninga mi da, så det funka det.
Men det ble ikke helt perfekt da, for jeg hadde ikke forklart riktig, hvilken vei de åpningene i teltduken skulle være, så det regna litt inn i teltet da, på den ene sia.
Men vi fikk satt opp teltet ihvertfall.
Jeg lurer på hva de skulle ha gjort, hvis ikke jeg hadde vært på laget dems, på den øvelsen.
For ikke lagfører og heller ingen av de andre, visste noe om hvordan man skulle kneppe knappetelt.
Så jeg måtte skrive tegning da.
Så sånn var det.
Men det var grunnen til at jeg ble litt bekymra her da, for tilstanden i forsvaret, når du sender et lag med infanteri rep-soldater ut på øvelse, og bare en av åtte mann klarer å kneppe knappetelt.
Hva drev de syv andre med under førstegangstjenesten da liksom?
Det kan man lure på.
Så det var det jeg tenkte på da, hva som foregår i forsvaret.
Så da tenkte jeg at jeg kunne skrive om det her på bloggen.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
