johncons

Stikkord: Konnerudgata

  • Som jeg har blogget om tidligere, så har både min stesøster Christell og filletante Tone bodd i Konnerudgata (i Drammen). Og ikke nok med det. Begge er født på samme dag (13. november). Så de er nesten som noen slags tvillinger (må man vel si). Noe sånt




    PS.

    Det er også sånn, at begge er født i Drammen, forresten.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.
    Begge har også bodd i Havnehagen (på Bergeråsen).
    (For å si det sånn).
    Så sånn er det.
    Bare noe jeg tenkte på.
    Men men.
  • Jeg lurer på om min stesøster Christell, bodde i Konnerudgata, da det gikk av en bombe der, i 1997. Hu bodde der ihvertfall, jula 1994, (i et slags bofelleskap sammen med Hege Snoghøj f. Lund vel), mener jeg å huske

    https://www.dt.no/nyheter/mot-2011/nyheter/bomben-som-rystet-hele-landet/s/2-2.1748-1.5685666

    PS.

    Christell bodde også i Drammen, sommeren 1998, (husker jeg).

    For jeg pleide å ringe, til Ving, og bestille uspesifisert syden-ferie, (i 1997 og 1998), husker jeg.

    (Etter råd fra min tidligere klassekamerat Magne Winnem.

    Var det vel).

    Så jeg ringte nesten på rutine-vis, sommeren 1998, (og bestilte restplass).

    Og da glemte jeg, å sjekke, (på forhånd), når jeg fikk feriepenger.

    Og det viste seg, at feriepengene mine ikke dukka opp, før 30. juni, (selv om ferien min vel starta, rundt 20. juni).

    (Noe sånt).

    Og det prata jeg tilfeldigvis med min lillesøster Pia om.

    (En gang jeg besøkte henne, i Tromsøgata).

    Og hu mente da, at jeg kunne låne 3.000 av Christell, til jeg fikk feriepengene.

    (For Christell hadde en far, (i Ålesund), som hadde vært kaptein, i Amerikalinjen, blant annet.

    Så Christell har ‘alltid’ hatt diverse kontoer fulle av sparepenger, (ifølge min søster Pia).

    Noe sånt).

    Og da dro jeg til Drammen, og møtte Christell, på jernbanestasjonen der, (husker jeg).

    Og så fikk jeg låne noen penger, (det var vel cirka 3.000), til sydenturen, (til Ayia Napa), da.

    (Som hu fikk tilbake, noen uker seinere, (da jeg fikk feriepengene), via min søster Pia.

    Pluss at Christell også fikk en halvliter blå Vikingfjord-vodka, som takk for lånet.

    Var det vel).

    Så Christell bodde antagelig, i Konnerudgata, også sommeren 1998, (hvis jeg skulle tippe).

    (Siden at vi ble enige om å møtes på togstasjonen.

    Som lå bare et steinkast unna Christell sitt bofelleskap, (eller om det bare var hu som bodde der), i Konnerudgata.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Nå husker jeg ikke akkurat hvor i Konnerudgata, som Christell bodde.

    Vi feira jul i vannsengbutikk-bygget, (til hennes mor og min far), i Tordenskioldsgate.

    (Jula 1994).

    Og så tok vi drosje, (var det vel), Pia, Christell og jeg, (og vel også Christell sin halvbror Jan, som er cirka ti år eldre enn henne).

    Til Konnerudgata.

    Så jeg bare huska, hvordan det bygget så ut, (noe jeg har glemt nå).

    (Jeg tror ikke at jeg skreiv ned gatenummeret.

    For å si det sånn).

    Da jeg gikk dit, etter å ha vært ute på byen, i Drammen, (sammen med Pia blant annet), andre juledag.

    Men jeg søkte på nettet, og Drammens Is holdt visst til, i Konnerudgata 23.

    Og den adressen søkte jeg opp, på Google Maps.

    Og Christell bodde, innenfor en radius, av cirka 100 meter, fra Drammens Is, (i 1994 osv.).

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så det er mulig, at hu fikk seg en skikkelig støkk, da den bomba gikk av.

    (Hvis hu fortsatt bodde i Konnerudgata, i 1997.

    For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 7 – Kapittel 39: Løvås

    På flyplassen i Frankfurt.

    Så sjekka jeg, hvor mye det kosta, å reise, til Australia, (husker jeg).

    (Jeg hadde vel kanskje igjen, noe sånt som 60-70.000 norske.

    Av studielånet, som jeg fikk, i Sunderland, et par-tre måneder tidligere.

    Noe sånt).

    Men det var vel for dyrt, å reise, til Australia, (mener jeg å huske).

    Jeg tenkte vel sånn, at hva hvis det samme skjer, i Australia, som i USA.

    (Nemlig at jeg ikke fikk lov, til å komme inn, i landet.

    Men istedet ble sendt tilbake igjen, til Europa).

    For i passet mitt, så hadde nemlig amerikanerne, stemplet noe greier, på en av de bakerste sidene.

    Og å dra helt til Australia, for så å bli sendt tilbake igjen, til Europa.

    Nei, det hadde jeg ikke noe lyst til, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg kjøpte heller en billett, til Gardermoen, med SAS, (må det vel ha vært).

    Og da jeg kom til Gardermoen, så tok jeg flytoget, (var det vel antagelig), til Asker, (som var endestasjonen), husker jeg.

    Og da var det noen ‘tog-arbeidere’, som prata om meg, (hvis jeg skjønte det riktig), og gjorde narr, siden at jeg hadde tatt toget, til endestasjonen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Fra Asker, så tok jeg et nytt tog, til Drammen.

    Og der, så var det noen folk, (som også gikk av toget, i Drammen), som sa, (om meg, sånn som jeg skjønte det), noe sånt som, at: ‘Er ikke det sønnen til Arne, da?’.

    (Noe sånt).

    Og de lurte på, hvorfor jeg gikk sånn og sånn kledd, da.

    (Jeg hadde på meg, den grå skinnjakka, som jeg hadde kjøpt, i Amsterdam, en drøy måned tidligere.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    ‘Vannsengbutikk-bygget’, til faren min og Haldis, (hvor de fortsatt bor, selv om vannsengbutikken vel er nedlagt), ligger bare et par steinkast, fra jernbanestasjonen, i Drammen.

    Men jeg har ikke hatt, så mye, med faren min å gjøre.

    Etter at jeg flytta, til Oslo, (for å studere), i 1989.

    Så jeg gadd ikke, å dra innom vannsengbutikken, (i Tordenskioldsgate), for å si det sånn.

    Men jeg gikk innom den bensinstasjonen, som ligger, i enden av Tordenskioldsgate, vel.

    (Den bensinstasjonen, hvor jeg hadde kjøpt pølse i brød.

    På første juledag.

    Den jula, (det var vel jula 1994), som jeg lå over, (på sofaen, i stua), hos Christell, i Konnerudgata, (eller hva det het igjen, der hu bodde, på den tida).

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4).

    Og der, så kjøpte jeg, et par kontantkort, (til den ‘reserve-mobilen’ min, fra Rimi Langhus, da).

    (Noe sånt).

    Og så tok jeg et nytt tog, til Larvik.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På veien, til Larvik, så sendte jeg en del tekstmeldinger, til min søster Pia, (husker jeg).

    Og jeg fikk henne, til å få min onkel Martin, til å møte meg, på Larvik jernbanestasjon, (husker jeg).

    Det drøyde litt, før Martin dukka opp, i en slags pickup eller SUV-bil, (må man vel kanskje kalle det).

    Martin håndhilste på meg, (av en eller annen grunn), og vi kjørte, til Løvås.

    (For jeg hadde fått Pia, til å avtale med Martin, at jeg skulle bo hos dem, i noen dager, (eller noe i den duren), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Fra Løvås, så ringte jeg, til Pia og Axel.

    (Som begge bodde, i Oslo, på den tida.

    Som de vel fortsatt gjør).

    Og jeg fikk de, til å ta et tog, ned til Larvik, seinere samme dag, (eller om det var dagen etter).

    Og så hadde vi et slags slektsråd der, (på Løvås), da.

    (Noe som jeg, har tenkt til, å skrive mer om, i Min Bok 8.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt en del mer, som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Men dette var det siste ‘vanlige’ kapittelet, i Min Bok 7.

    Men det blir også, et eller to ‘ekstra-kapitler’, i denne boken.

    (Som det også har vært, en del av, i de foregående Min Bok-bøkene).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.