Så er det sånn.
At når Øystein ikke er på ‘hytta’/slekts-støen Ulvika.
(På Sand, sør for Svelvik).
Så bor Øystein nå på Skjetten.
(Som hans (tidligere) kamerat/spilleautomat-firma-partner/kollega Glenn Hesler).
Og tidligere i år, så var det vel sånn, at en farget nordmann, ble drept (rundt der Øystein bor) på Skjetten.
Og jeg har lurt på om det kan ha vært Øystein.
Men ingen media har publisert noe navn på drapsofferet.
(Såvidt meg bekjent).
Og jeg har også kikka en del på dødsannonsene, i Romerikes Blad.
Men ingen av de dødsannonsene, har passet, på det nevnte drapsofferet (som vel var i 50-åra).
(Selv om jeg må ta litt forbehold.
Om at jeg kan ha oversett noe.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 7.
Her er mer om dette:
At Øystein har klart å spore opp sine biologiske foreldre, i Korea.
Og så har han fått en biologisk nevø (eller noe lignende) på besøk (fra Seoul, for eksempel).
Og så har nevøen kanskje klart å lage et hull, i en kontorstol (eller noe lignende).
Og så har Øystein da klikka.
Som han har for vane å noen ganger gjøre.
(For eksempel sommeren 1991.
Da jeg kom på ideen (inspirert av min yngre fetter Ove, som foreslo noe lignende, noen måneder/år tidligere) å dra på en kamerat-camping-tur til Gøteborg (i lag med Øystein, Glenn Hesler, Magne Winnem og Kjetil Holshagen).
(På grunn av at det var så mye vold/fotball-opptøyer, i Brighton (hvor Øystein og jeg pleide å dra på språkreiser/ferier) sommeren før.
For å si det sånn).
Og da klikka Øystein hele veien, mellom Oslo/Lørenskog og Gøteborg.
(Husker jeg).
Fordi at jeg ikke hadde bestilt campingplass på forhånd (en vane jeg hadde fra min far (og hans yngste bror Runar) som ikke pleide å gjøre det, når vi skulle på campingferie (på 80-tallet, i/ved Stavern)).
Og så har kanskje Øystein sin nevø sagt, at sånn klikker man ikke i Seoul.
(Noe sånt).
Og så har han klaska til Øystein.
Og så har Øystein falt og slått huet, i en dørkarm (eller noe lignende).
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Som jeg vel har skrevet om i Min Bok 5.
Så bytta Rimi fruktleverandør til Norgesfrukt, på den tida jeg jobba som butikksjef der (fra 1998 til 2002).
Og Norgesfrukt var (av en eller annen grunn) ekstremt negative mot meg (blant annet på et butikksjef-møte) da jeg jobba som butikksjef på Rimi Langhus (noe jeg jobba som fra 2001 til 2002).
(Må jeg si).
Og nå fant jeg ut, at Øystein sin Tekken-kompis Gisle, jobba i Norgesfrukt, på den tida.
(For å si det sånn).
Hm.
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer om dette:
Den var liksom en butikk, for basket-spillere.
(Må man vel nesten si).
For det var for lite salgsareal der.
Så man hadde (en tid før jeg begynte der) begynt å selge varer, fra topp/lager-hylla (etter å ha bytta ut den, med en slags hylle, som skrådde litt oppover muligens).
(Noe jeg vel har skrevet om i Min Bok 5).
Og det var bare forbokstaven.
De hadde også hivd inn Rimi sitt mellomsortiment der.
Selv om det var for lite plass, til grunnsortimentet.
(Må man vel si).
Og butikken var av samme grunn fritatt for aktiviteter.
For det var så trangt og jævlig der.
(For å si det sånn).
Så det var kanskje lurt, å legge opp frukta, sånn som assistent Sølvi Berget gjorde.
At hu la opp varerne, i full fart (uten å gjøre så mye flid) før butikken åpna.
For det var veldig trangt der.
Så når jeg ansatte Sølvi sin sønn Trond (som da var 16/17) til å rydde hyller (på fredager).
Så ble det etterhvert til, at han istedet satt seg, nede på spiserommet.
(Og så kom han opp i butikken, hvis flaskebordet ble fullt (eller hvis det var tipping).
For eksempel).
For det var kanskje sånn, at kundene ville ha syntes, at det var trangt/ekkelt, å handle der.
Hvis det hadde stått en tenåringsgutt der, og rydda/’shina’ hyller.
(Noe vel distriktsjefen vår (Anne Kathrine Skodvin) gikk inn for.
Men hu glemte vel da, at butikken var alt for liten.
Sånn at man kunne lure på, hva som hadde skjedd der.
Man kunne kanskje ha ønsket, å ha vært flue på veggen der, når de ble bestemt, at de skulle ha Rimi sitt nest største sortiment (mellomsortimentet) der.
Da jobba ikke jeg der.
Så jeg vet ikke akkurat hva som ble bestemt av hvem.
For å si det sånn.
Men for å forklare mer om dette tullet/surret.
Så kan man kanskje forklare om hvordan Lidl gjorde det, når de etablerte seg i Norge, noen år seinere.
De bygde mange helt like bygg, og heiv det samme sortimentet inn i alle byggene.
Men for å forklare Rimi Langhus.
Så ville det blitt som at Lidl bygde et bygg, som var mindre en halvparten så stort, som de andre.
Og at de likevel skulle ha like mange vare-slag der.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så er det sånn at Øystein (i tillegg til å drive mye med Tekken/Street Fighter-spilling/automater) også er en slags ond rollespill-gnom (eller noe lignende).
Etter en hendelse, sommeren 1993.
(Som jeg har blogget om mange ganger tidligere).
Så har jeg ikke ønsket å ha noe mer med Øystein å gjøre.
For han dukket plutselig opp på døra mi/vår, på Ungbo Skansen Terrasse.
Og så oppførte han seg (på ‘drama-queen-vis’) som om jeg hadde drept noen (selv om jeg selvfølgelig ikke hadde gjort noe sånt) foran min lillesøster Pia (som nettopp hadde flytta inn hos meg, noe jeg lot henne gjøre, siden at hu var hjemløs (på den tida) og ellers ville risikert å ende opp på Plata, eller noe lignende).
Før Øystein stakk derfra igjen, like raskt som han hadde dukket opp.
Og Øystein og jeg hadde jo pleid å dra på språkreiser/ferier sammen, osv., (etter at jeg (uten at jeg hadde så mye valg, må jeg si) ble kjent med han (gjennom Kjetil Holshagn og min far) høsten 1986).
Så jeg ble litt satt ut av det Øystein sa (at han ikke ville ha noe mer med meg å gjøre mer).
Så jeg fikk ikke fram så mye (etter at Øystein stakk).
Men min lillesøster Pia var vel ikke noe særlig knyttet til Øystein (Pia bodde jo nede hos ‘Haldis-flokken’, mens jeg ble tvunget til å bo for meg selv (av min far) fra 1980).
Men Pia sa heller ikke noe.
Men hu ble kalt: ‘Hønsehjerne’ av min yngre fetter Ove, på første halvdel av 80-tallet (en gang) husker jeg.
Og hu er kanskje litt sånn åndssvak, sinnsvak eller følelses-styrt.
Så Pia har kanskje blitt programet av Øystein, til å tro, at jeg har drept noen, liksom.
Og så har hu kanskje begynt å tiske.
(Noe hu alltid gjør, må jeg si.
Hu har tisket om Haldis sin sønn Viggo til meg, om sin samboer Negib, om Haldis sin datter Christell, vår far, min fars yngre bror Håkon, om Øystein og om Øystein sin bekjente ‘Psycho’.
Det finnes vel knapt noen, som min lillesøster Pia ikke har tiska om.
Så hu har nok tiska om meg og.
Hvis jeg skulle tippe).
Så Pia har kanskje blitt programert av Øystein, til å ødelegge livet mitt, siden at Øystein (ved å ta det via rollespill først) har fått henne til å tror, at jeg er slem/skummel/farlig.
(Noe sånt).
Noe lignende så jeg i TV-programmet: ‘Big Bang Theory’ her om dagen.
Noen nerder testet ut/spilte et ‘be ut-scenario’ per rollespill, før de ba ut ei pen blondine (Penny).
(For å si det sånn).
Og vi har muligens djeveldyrkere i slekta.
(Min farmor nevnte en gang svarteboka.
Noe jeg har kontakta prinsesse Märtha sin Engleskole om (da jeg bodde i Liverpool sentrum, hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Om hu/de kunne høre med bestemor Ågot (som døde i 2001) om hvorfor hu nevnte svarteboka.
Min farmor stammet visst (blant annet) fra ei ‘Spellemans-Ingeborg’, fra Spellemanshaugen, i Flesberg.
Og de kan kanskje ha vært tatere/djeveldyrkere.
Og Ingeborg, det navnet hadde Ågot sin lillesøster.
Og hu var mora til Reidun, som i sin tid adopterte Øystein fra Korea.
Så det er mulig at Ågot var den kristne.
Og så var Ingeborg (og de etter henne) sånne ‘svartebok-folk’/djeveldyrkere (etter ‘Spellemanns-Ingeborg’ og dem) da.
Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Det var vel på andre halvdel av 80-tallet.
At Øystein en gang nevnte.
(Hjemme hos sine adoptiv-foreldre i Lørenskog).
At han syntes at det hadde vært kult (eller ‘sjeft’ som Øystein sin kamerat Glenn Hesler retta det til, hvis noen sa ‘kult’).
Å drive med rollespill, litt.
(Og ikke bare spille Trivial Pursuit/sjakk/Axis and Allies eller ‘Svarte Jonas’ (som Øystein sa istedet for ‘Black Jack’).
Og så forklarte Øystein.
At når man spilte rollespill.
Så var det sånn, at en gjeng (les: Pubertets-gutter) satt rundt et bord, i manger timer (eller muligens dager) med kun en uspisset blyant-stump, liksom.
Og det syntes jeg, at hørtes ut, som noe, som ikke var så veldig kult/vestlig/80-talls/’jappe-aktig’.
Så jeg meldte pass til dette rollespill-greiene.
(Må jeg innrømme).
For jeg syntes at dette hørtes litt klamt/tørt/svett/kjedelig/’ikke-vestlig’ ut, da.
(For å si det sånn).
Og Øystein kan muligens ha begynt å bære nag til meg, etter dette.
(Siden at jeg ikke syntes at rollespill hørtes noe morsomt ut).
Og så har han kanskje (i lag med andre) brukt ‘rollespill-scenarioer’, for å lage helvete for meg (i de etterfølgende årene) da.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Øystein og Gisle er/var visst i samme Tekken-klubb (Øystein har for anledningen byttet ut ‘Michael Jackson-klærne’ med dress):
Litt rart at det skjer ‘kjempe-surrealistiske/teatralske’ ting, der hvor Gisle har jobba (det vil si på Prix Postgirobygget og hos Norgesfrukt):
PS 18.
Her kan man se at jeg er eldst, av alle søskenbarna, på farssiden (fra Drammens Tidende 14. februar 2001):
PS 20.
Anne Kristoffersdatter (som jeg nevner i ‘Min Bok’) var datter av Spellemanns-Ingeborg (fra ‘Min Bok’):
